Page 1

Hvert årstrinn har følgende komponenter:

Språkbok A

• Språkbok A og B • Tekstbok • Cd • Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no

Ord for alt 7

Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff i Lærerens bok og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.

Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen

Ord for alt 5 – 7

Bokmål

ISBN 978-82-02-25142-0

www.cappelendamm.no

BOKMÅL

Ord for alt 7

Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen Språkbok A


Torunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen

Ord for alt Språkbok A Bokmål

OrdForAlt7A-kap1.indd 1

Ny utgave

7 11.01.2008 10:54:14


© Cappelen Damm AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Ord for alt 7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen Omslagsdesign: Tank Design Omslagsfoto: Tank Design Grafisk formgiving: Capella Media AS, Øyvind Grøtting Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Redaktører: Lene E. Kongsvik Hernæs / Tone Planting Fløisand / Unni Wiel Trykk/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-25142-0 www.cappelen.no http://ordforalt.cappelen.no

OrdForAlt7A-kap1.indd 2

11.01.2008 10:54:14


Velkommen til Ord for alt 7 Ord er så mektige Ord er fantastiske har du tenkt på det – man kan kjærtegne med ord mykere enn med hånden man kan slå med ord hardere enn med hånden ord er så fantastiske de kan lindre sorgen og forsterke gleden ord kan være så flyktige men likevel varige – i et hjerte ord er så mektige de kan starte krig og slutte fred ord kan tilgi men også så hat og bitterhet – derfor ber jeg deg bruk ordene godt bruk ordene rett men framfor alt – bruk ordene den som eier ordene kan aldri bli fattig Birger Franzén

OrdForAlt7A-kap1.indd 3

11.01.2008 10:54:17


Ord for alt bestür av tre bøker og en cd til hvert trinn: Sprükbok A, Sprükbok B og Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn, Prøv om du kan! A, B, C. BOKMÅL

Tørjesen Torunn Eide Torill Wiiger

Sprükbøkene

ter: nde komponen

har følge

Ord fo

Torunn Eide

nenter

:

RDFORALT

CAPP

Ord fo

s,Â?R ERE s.ETT NSBOK STED HTTP O

ELENN

O

Ă…L

r alt 7

Torill W iiger

Tørjese n Sprü kb

ok B

r alt 7

SprĂĽkbok A

s3PRĂ?KBOK!OG" s4EKSTBOK s#D s,Â?RERENSBOK DFORALTCAPPELENNO s.ETTSTEDHTTPOR

BO KM

r Tørjesen

Hvert ĂĽrstrinn

5–7

Ord for alt 7

I SprĂĽkbok A og SprĂĽkbok B finner du lĂŚrestoffet. Foran hvert kapittel stĂĽr mĂĽlene for hva du skal lĂŚre. Etter hvert kapittel skal du vurdere deg selv og finne ut om du har lĂŚrt det som stĂĽr i mĂĽlene for kapitlet.

kbok A Wiiger Tørjesen Sprü n Eide Torill lt

Torill Wi ige

n. Verket har 5. til 7. ürstrin norskverk for elevene til ü er Cappelens som inviterer Ord for alt 5–7 ver og tekster smül og utfordrende oppga es med lÌring morsomme og kapittel innled elevenes med faget. Hvert ü følge med pü arbeide aktivt Det gjør det enkelt g. Tilleggsstoff urderin isning. egenv en variert underv avsluttes med tilrettelegger for dette. til Verket ogsü g. bidrar faglige utviklin eget nettsted og pü verkets i LÌrerens bok

for alt 7 OOrdrd for a

Torun Ord for morso alt 5–7 er mme og utf Cappele arbeid ns ord e ak tivt me rende op norskverk avslu tte pg for d fag et. Hv aver og tek 5. til 7. faglig s med eg envurd e utvikli ürstrin ert ka ster so ering n. Ve i LÌrer ng pittel m inv . De rket ens bo . Verket tilr innled ite har es me rer eleve ettele t gjør det k og ne til enkelt gger pü ve d lÌ for en ü rkets rings eget variert ü følge me mül Hver netts og d pü unde t ürst ted eleve rvi bidrar sning rinn ha s3PR nes . Tilleg ogsü �KBO r følg gssto til de s4EKSTB K!OG" ende tte. ff kompo OK s#D

Torunn Eid e

Ord for alt 5 – 7

SprĂĽkb ok B

BokmĂĽl

BokmĂĽl

-25142-0

ISBN 978-82-02

.no

www.cappelendamm

ISBN

978-82

-02-25

144-4

Bakerst i sprükbøkene finner du Gule sider som inneholder regler og oppgaver i rettskriving og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse sidene jevnlig i løpet av skoleüret. www.ca

ppelend

amm

–7

Torunn Eide Toril l Wiiger Tørje

Ord for alt 5

.no

Ord for alt 5–7 er Cap pelens nors elevene lÌre kverk for 5. stoffet pü fors til 7. ürstrinn. kjellige müte lesing og I verket møt r for ü vekke skaping av er nysgjerrighet tekst. Teks bøkene. Gjen tboka har rundt sprük, nom arbeid samme innd med tekstbok og tekstska eling som a utvikler elev pende ferd sprükigheter. ene gode lese strategier

n bes

Tekstbok

Ord for alt 7

tĂĽr av følgend s4EKSTBOK e kompon enter: s3PRĂ?KBOK! OG" s#DMEDSAN GEROGFORTE LLINGER s,Â?RERENSB OK s.ETTSTEDH TTPORDFORA LTCAPPELENN O

Tekstbok

Ord for alt 7

Torunn Eide Torill Wiiger Tørj esen

sen

Hvert ĂĽrstrin

BOKMĂ…L

Tekstbok BokmĂĽl

I Tekstbok finner du büde skjønnlitterÌre og faglitterÌre tekster med oppgaver til. Tekstboka er delt inn i de samme kapitlene som du finner i sprükbøkene. ISBN-1 ISBN 0: 82-02 978-8 2-02-2 -2514 5-11 5145-

www.cappele

ndamm.no

17506 ProvOmDu Kan

C OMS

08-01-08

13:09

Side 1

Prøv om du kan! Ny utgave Torunn Eide Torill Wiiger Tørj esen

Prøv om du kan! Ny utgave er tre hefter der du kan fü mer øving i rettskriving og grammatikk.

c

Prøv om du kan!

Prøv om du kan!

Ny utgave Norsk rettskriving og grammatikk I Prøv om du kan! für elevene, gjenno m varierte og morsomme oppgav er, formaltrening innenfor viktige omrüder i norskfaget. Oppga vene har økende vanskelighets grad. Heftene er selvinstruerende, og hjemmelekser, ekstrao de egner seg godt til De kan brukes uavhenppgaver og repetisjon. gig av det norskv erket klassen bruker til daglig.

Ny utgave Norsk rettskrivi ng og grammati kk

I Orientering til lÌrer. Fasit für lÌreren noen rüd om hvordan elevene kan arbeide heftene. Fasiten med gjør at elevene kan arbeide i eget tempo og rette sine egne oppgav er etter hvert som de er ferdige.

Prøv om du kan Ny utgave følger tilrüdingen fra Sprükrüdet og Utdann ingsdirektoratet av om bruk av gramm 2005 atiske termer i nye lÌreverk for skolen.

LĂŚreverket bestĂĽr av: Hefte

a

Hefte b Hefte c Orientering til lĂŚrer. Fasit

ISBN 978-82-02-28101

-4

www.cappelendamm

.no

OrdForAlt7A-kap1.indd 4

11.01.2008 10:54:24


Hei! Jeg heter Pegasus, og det er jeg som skal hjelpe deg med å finne Ord for alt.

> CF>

Loggbok

Filosofisk hjørne

Her skal du skrive refleksjonstekster og egenvurdering.

Her skal dere ha filosofiske samtaler.

Skrivemappe I skrivemappa samler du tekster.

Ordsmie

> ?

d

8 Y

Dette er en større oppgave der dere skal bruke det dere har lært i kapitlet.

Test deg selv-oppgave Fakta Her finner du faktastoff.

Cd-symbol Dette symbolet viser at det fins lydstoff på egen cd.

OrdForAlt7A-kap1.indd 5

I disse oppgavene skal du finne ut hva du har lært.

Lœr ordene Dette er ord du bør lære deg etter hvert underkapittel i Gule sider.

11.01.2008 10:54:26


Innhold Velkommen til Ord for alt 7 Les og lær! ....................................................................... 7 Ulike måter å lese på ...................................................................... 8 Å lære ved hjelp av nøkkelord ..................................................... 19 Å lære ved hjelp av tankekart ...................................................... 23 Å lære ved hjelp av tidslinje......................................................... 25 Å lære ved hjelp av å tegne bilder .............................................. 28

Reklame ............................................................................37 Hvem henvender reklamen seg til? ............................................. 38 Språk som virkemiddel ................................................................. 51 Humor som virkemiddel i reklame .............................................. 53 Kjendiser som virkemiddel i reklame .......................................... 56

Lyrikk ................................................................................61 Rim og rytme ................................................................................. 69 Gjentaking...................................................................................... 75 Språklige bilder.............................................................................. 78 Fortellende dikt ............................................................................. 84

Kunsten å fortelle ............................................................. 91 Gi liv til bildene du har inni deg! .................................................. 92 Kunsten å lytte ............................................................................ 101 Du forteller! ................................................................................. 104

Si hva du mener ................................................................117 Fakta eller påstand? .................................................................... 118 Gode begrunnelser påvirker! ...................................................... 125

Filosofisk samtale ........................................................... 133 Gule sider ................................................................................ 151 Tekstkilder.................................................................................... 234

OrdForAlt7A-kap1.indd 6

11.01.2008 10:54:26


Les og lĂŚr! 

> CF>

OrdForAlt7A-kap1.indd 7

Hva kan du bruke kunnskap til?

11.01.2008 10:54:35


Les og lær!

Mål I kapitlet «Les og lær!» skal du lære: • å skumlese en tekst • å punktlese en tekst • å nærlese en tekst • å lære innholdet i en tekst ved hjelp av nøkkel­ ord, tankekart, tidslinje og tegninger • å bli kritisk til kilder

Ulike måter å lese på

8

OrdForAlt7A-kap1.indd 8

11.01.2008 10:54:42


Les og lær!

Muntlig 1 a Hvorfor er det viktig å kunne lese? b Er det forskjell på hvordan du leser en fagtekst, en

roman, en sms og underteksten på en film? Forklar.

c

Hva slags tekster leser du på skjerm?

Skriftlig 2 a Lag en liste over alt du har lest i dag. Begynn fra du sto opp.

b

Hvor mange av disse tekstene var på skjerm, hvor mange av dem var på papir, og hvor mange fant du skrevet andre steder?

c

Plukk ut de tekstene på lista di som du mener er sammensatte tekster, det vil si tekster der tekst, bilde og/eller lyd er satt sammen.

9

OrdForAlt7A-kap1.indd 9

11.01.2008 10:54:44


Les og lær!

Muntlig 3 a Når du leser raskt gjennom en tekst for å finne ut hva den handler om, kaller vi det å skumlese. Når skumleser du tekster? Gi eksempler.

b

Hvorfor er det viktig å kunne skumlese tekster?

Skriftlig 4 a Skumles avisartikkelen på side 11 «I skyggen av Knut».

b c

Skriv en setning om hva artikkelen handler om. Hva kan du bruke informasjonen til?

10

OrdForAlt7A-kap1.indd 10

11.01.2008 10:54:44


Les og lær!

I skyggen av Knut Solbjørnbarnet Ernst blir helt oversett, mens alle vil se isbjørngutten Knut. BERLIN (VG) Møt den triste bjørnen Ernst. Han er fire måneder gammel – akkurat som isbjørnungen Knut – og bor bare få meter unna hele Europas nye kjæledegge. Hans Chr. Hansson i Tyskland

Men mens Knut hopper, spretter og smiler, og har en hel skare av begeistrede fans stående utenfor innhegningen, titter Ernst humørløst ut i luften i dyrehagen i Berlin. Kanskje ikke så rart at han er blitt kalt nettopp Ernst, som betyr alvorlig på tysk. Den vesle tassen må pent finne seg i å leve i skyggen av superstjernen i buret like ved. For mens køene hoper seg opp utenfor Knut, rusler de aller fleste rett forbi Ernst. De er født omtrent samtidig, men mens

Knut spretter lystig rundt omkring og stjeler alles oppmerksomhet, sitter Ernst som regel stille for seg selv og grubler. At han egentlig er en liten solbjørn, skulle man ikke tro så tungsindig som han sitter i sitt eget hjørne. I bakgrunnen hører vi Reimon Opitz snakke høyt i mikrofonen om

hva Knut har fått til middag i dag, og hvor mange gram han har lagt på seg siden i går. Ernst trenger imidlertid ingen dyrepasser sammen med seg i buret. For mens Knut ble avvist av mamma og måtte flaskes opp av Thomas Dörflein, blir den fjerne slektningen i naboinnhegningen

fortsatt tatt vare på av sin omsorgsfulle mor. Den vesle solbjørnen kommer aldri til å bli så stor som Knut. Malaybjørner, som rasen også kalles, blir maksimalt 140 cm lange og 65 kilo tunge. Opprinnelig hører de hjemme i asiatiske skoger, der de klynger seg til trærne og knasker insekter og frukt.

11

OrdForAlt7A-kap1.indd 11

11.01.2008 10:54:49


Les og lær!

Muntlig

5

Når du leter etter spesiell informasjon i en tekst, behøver du ikke lese hele teksten. Denne måten å lese på kaller vi punktlesing. Studer tabellen over, og snakk sammen om hva slags informasjon den gir.

12

OrdForAlt7A-kap1.indd 12

11.01.2008 10:54:51


Les og lær!

Skriftlig

6

Punktles oversikten over skisteder i nærheten av Bergen og Stavanger, og finn ut: – Kan du overnatte i Eikedalen? – Hvor mange heiser fins det i Røldal? – Hvor mange meter over havet ligger Sirdal? – På hvilke skisentre utenfor Bergen kan du leie hytter? – På hvilke skisentre utenfor Bergen er det varmestuer i bakken? – På hvilket skisenter fins det en gondol?

Skriftlig

7

Punktles kinoannonsen og finn ut: – Hvilke kinotilbud fins det for barn? – På hvilket tidspunkt vises Svein og rotta? – Hva koster billettene i Luksussalen? – Hvilken film vises i Luksussalen?

13

OrdForAlt7A-kap1.indd 13

11.01.2008 10:54:53


Les og lær!

Sjokolademousse Til 4 personer: 200 gram kokesjokolade 1 spiseskje sukker 2–3 eggehviter 4 desiliter kremfløte 1 spiseskje revet appelsinskall Riv omtrent halvparten av skallet på en appelsin. Visp eggehvitene i en bolle til de er helt stive og luftige. Del sjokoladen i små biter, og smelt den i en gryte på kokeplatas aller svakeste innstilling (er sjokoladen treg med å smelte, kan du ha i en spiseskje melk eller vann). Rør den smeltede sjokoladen inn i eggehviten sammen med sukkeret og appelsinskallet. Visp kremfløte til den er så stiv som den bare kan, uten å bli gul eller smøraktig. Vend kremen forsiktig inn i sjokoladerøren med en slikkepott. Rører du for mye, faller den lett sammen. Dessuten er det bare fint hvis moussen ikke har en helt jevn farge. Fordel moussen i porsjonsglass, ett ekstra til den mest dessertglade. Avkjøl i kjøleskapet et par timer før du spiser. Tid: 30 minutter + 2 timer til kjøling

Skriftlig 8 a Punktles oppskriften på sjokolademousse, og finn

ut hvilke ingredienser du må kjøpe for å lage denne desserten. Lag en handleliste.

b c d

Hva skal du gjøre med sjokoladen? Hvor mange personer er retten beregnet til? Hvor lang tid tar det å lage retten?

Skriftlig

9

Punktles siden fra ordboka på side 15. – Hva betyr ordet «magma»? – Hvilket kjønn har ordet «mafia»?

14

OrdForAlt7A-kap1.indd 14

– Hvilken ordklasse tilhører ordet «magisk»? – Hva er en «machete»?

11.01.2008 10:54:57


Les og lĂŚr!

15

OrdForAlt7A-kap1.indd 15

11.01.2008 10:55:02


Les og lær!

Muntlig

10 Når du skal lære om et emne, leser du teksten grundig.

Det kaller vi å nærlese. Gi eksempler på når du nærleser tekster.

Oppfinnelser i Sumer

hjul

plog

båter

Sumererne var flinke oppfinnere. En viktig oppfinnelse var hjulet. Sumeriske pottemakere brukte hjul når de lagde krukker og fat. En dag fant noen på å sette hjulet på høykant og bruke det på vogner. De rikeste bøndene lagde ploger. Det vanlige var at bondefamiliene gravde opp jorda med gravestokker av tre før de sådde korn. Det var hardt arbeid. Derfor var plogen en stor forbedring. Okser kunne trekke den etter seg, og den skar dypere ned i jorda enn det gravestokkene greide. Derfor fikk bøndene større avlinger når de brukte plog. Noen bønder hadde råd til å forsterke plogen med bronse. Da pløyde den enda bedre. Sumererne satte seil og kjøl på båtene. Seilet gjorde at de slapp å ro hele tiden, og kjølen gjorde at båtene ikke veltet så lett.

Mellom Eufrat og Tigris ligger Mesopotamia, som betyr «landet mellom elvene». Der lå landet Sumer (fra ca. 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.) med mange byer, og rundt byene bodde bondefamiliene.

16

OrdForAlt7A-kap1.indd 16

11.01.2008 10:55:03


Les og lær! skrift

matematikk

Det var sumererne som fant opp skriften. Først ristet de inn tegninger på leirtavler. Disse tegningene ble etter hvert til skrift som ble kalt kileskrift. Matematikken og geometrien var også sumerernes oppfinnelse. De lagde et tallsystem med 60 som grunntall, og vi har rester av det systemet i dag. For eksempel er en time delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. En sirkel deler vi inn i 360 grader.

Sumererne fant opp skriften og matematikken.

Skriftlig 11 a Skumles teksten «Oppfinnelser i Sumer» og studer

illustrasjonene og bildetekstene. Skriv en setning om hva teksten handler om.

b c

Nærles teksten, og studer nøkkelordene. Bruk nøkkelordene og gjenfortell innholdet for deg selv eller en annen.

d

Les teksten en gang til, og sjekk om du har lært inn­ holdet.

e

Skriv et sammendrag av teksten.

17

OrdForAlt7A-kap1.indd 17

11.01.2008 10:55:17


Les og lær!

Skriftlig

12 Når du leser for å kose deg og oppleve noe, kaller vi det opplevelseslesing.

– Lag en liste over minst fem skjønnlitterære bøker du har lest for opplevelsens skyld. – Lag en liste over minst fem faglitterære bøker som du syns er interessante. – Lag en liste over noen tegneserier du liker å lese.

Fakta • Det fins ulike måter å lese på: – Skumlesing bruker du når du raskt skal få med deg hovedinnholdet i en tekst. – Punktlesing bruker du når du skal søke etter en bestemt opplysning. – Nærlesing bruker du når du skal lære, forstå og huske en tekst. – Opplevelseslesing bruker du når du leser for å oppleve. • Når du skal lese en tekst, er det viktig å tenke over hva du skal bruke teksten til.

18

OrdForAlt7A-kap1.indd 18

11.01.2008 10:55:29


Les og lær!

Å lære ved hjelp av nøkkelord >

CF>

Skriftlig 13 a Hvordan lærer du deg

nytt fagstoff best? Hvilke arbeidsmåter passer best for deg?

b

Hva er et godt læringsmiljø for deg?

c

Hva betyr det å konsen­ trere seg?

Muntlig 14 a Hvorfor tror du det er vik­ tig å finne ut hva du kan om et emne, før du skal lære mer om det?

b

Hvorfor er det viktig å tenke over hva du har lyst til å lære mer om når du skal sette deg inn i et nytt emne?

c

Hvorfor er det viktig å tenke over hva du kan bruke ny kunnskap til?

d

På hvilke måter kan du presentere det du har lært?

19

OrdForAlt7A-kap1.indd 19

11.01.2008 10:55:36


Les og lær!

Skriftlig

15

Du skal lære innholdet i teksten «Språkfamilier». – Skriv noen faktasetninger om hva du vet om språk­ familier fra før. – Skriv hva mer du ønsker å vite om språkfamilier. – Skumles teksten og studer illustrasjonen slik at du får vite hva den handler om. – Nærles teksten, skriv nøkkelord eller nøkkel­ setninger underveis. – Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten på nytt og studerer illustrasjonen til du kan innholdet.

Språkfamilier

Det at forskjellige språk tilhører samme språkfamilie, betyr at de har et felles opphav. Vi kan sammenlikne det å høre til en språkfamilie med det å høre til en familie med mor, far og barn. De fleste språkene i Europa stammer fra et urspråk som vi kaller indoeuropeisk. Mange mener dette språket stammer fra områder ved Svartehavet. Mennesker som brukte indoeuropeisk språk, flyttet til nye områder i Europa og Asia. På den måten utviklet språket seg forskjellig i de ulike områdene. Likevel sier vi at disse språkene er i familie med hverandre. I Europa er det tre store språkfamilier som stammer fra indoeuropeisk: 1 germansk språkfamilie 2 romansk språkfamilie 3 slavisk språkfamilie Til den germanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: nordiske språk, engelsk og tysk. Til den romanske språkfamilien hører blant annet disse språkene: fransk, spansk og italiensk.

20

OrdForAlt7A-kap1.indd 20

11.01.2008 10:55:38


Les og lær! Til den slaviske språkfamilien hører blant annet disse språkene: russisk og polsk. Det fins mange språk som har utviklet seg fra andre grunnspråk enn indoeuropeisk, som for eksempel samisk, finsk, ungarsk og de afrikanske språkene.

21

OrdForAlt7A-kap1.indd 21

11.01.2008 10:55:38


Les og lær!

Skriftlig 16 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språkfamilier». b Still spørsmålene i gruppa di. Muntlig

17 Lag en kort presentasjon av hva du har lært i teksten «Språkfamilier»:

– Bruk nøkkelordene du skrev i oppgave 15. – Presenter emnet på en interessant og spennende måte. – Hvilke hjelpemidler vil du bruke for å få fram bud­ skapet ditt?

Fakta

22

OrdForAlt7A-kap1.indd 22

• Når du skal lære nytt fagstoff, begynn med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Tenk deretter over hva mer du ønsker å lære om emnet. • Skumles teksten for å finne ut hva den handler om. • Nærles teksten og noter nøkkelord. • Gjenfortell innholdet ved hjelp av nøkkelordene. • Les teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.

11.01.2008 10:55:43


Les og lær!

Å lære ved hjelp av tankekart Muntlig 18 a Hva er et tankekart? b Hvilken hjelp kan du ha av å bruke tankekart når du skal lære noe nytt?

c

Når bruker du tankekart?

Skriftlig

19

Du skal lære innholdet i teksten «Språket før viking­ tiden». – Skumles teksten «Språket før vikingtiden» slik at du vet hva teksten handler om. – Nærles teksten, og skriv nøkkelord inn i et tankekart slik du ser under her. – Gjenfortell innholdet ved hjelp av tankekartet. Fikk du med det viktigste av innholdet? Hvis ikke, leser du teksten til du kan innholdet.

Språket før vikingtiden runer

urnordisk

23

OrdForAlt7A-kap1.indd 23

11.01.2008 10:55:44


Les og lær!

Språket før vikingtiden

Før vikingtiden hadde menneskene i Norden samme språk. Dette språket kaller vi urnordisk. Skrifttegnene som ble brukt på denne tiden, kalles runer. Runer ble skåret eller ristet inn på steiner eller trestykker. Runealfabetet blir kalt futhark etter navnene på de seks første runene. Runene ble sett på som magiske trolldomstegn. Han som kunne riste runer, ble kalt eliar, og folk mente at en runemester, eller en eliar, hadde magiske krefter fordi han kunne kunsten å riste runer. På denne tiden skjedde det store forandringer i språket. Ordene i det urnordiske språket var lange og hadde mange vokaler. Én av de viktigste forandringene var at mange vokaler ble borte. På den måten ble ordene kortere.

Skriftlig 20 a Lag minst sju spørsmål til teksten «Språket før vikingtiden».

b

Still spørsmålene i gruppa di.

Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tankekart, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og noterer nøkkelord i et tankekart. • Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tankekartet. • Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.

24

OrdForAlt7A-kap1.indd 24

11.01.2008 10:55:48


Les og lær!

Å lære ved hjelp av tidslinje år 750 Vikingtiden begynner

år 1000

år 1200

Muntlig 21 a Hva er en tidslinje? b Hvordan kan en tidslinje hjelpe deg til å huske nytt fagstoff?

c

Når kan du bruke en tidslinje?

Skriftlig 22 a Hva vet du om språket i vikingtiden? b Hva ønsker du å vite om språket i vikingtiden? c Skumles teksten «Språket i vikingtiden» på side 27 slik at du vet hva den handler om.

d

Lag en tidslinje i skriveboka di. La tidslinja begynne med år 750 da vikingtiden begynte.

e

Les teksten på nytt, og sett inn viktige fakta på riktig plass på tidslinja. Marker årstall på tidslinja.

f

Les årstallene og faktaene på tidslinja di, og gjen­ fortell utviklingen av språket i vikingtiden.

25

OrdForAlt7A-kap1.indd 25

11.01.2008 10:55:51


Les og lær!

Språket i vikingtiden

Vi regner med at vikingtiden varte fra cirka år 750 til 1200. Før vikingtiden hadde vi et felles språk i Norden. Dette språket kaller vi urnordisk språk. Dette felles språket gjennomgikk store forandringer, og resultatet av disse forandringene ble at Norge, Sverige og Danmark fikk hvert sitt språk. Språket vi fikk i Norge, spredte seg til Island, Færøyene og andre øyer i vest. Det var fordi norske vikinger reiste vestover. Språket som ble brukt i disse områdene, kaller vi norrønt språk. Fram til 1000-tallet brukte nordmenn runer som skrifttegn. På 1000-tallet kom det latinske alfabetet til Norge. Dette alfabetet hadde vikingene lært i Sør-Europa og tatt med seg tilbake. Det latinske alfabetet er det samme alfabetet som vi bruker i dag. På Island ble det i denne tiden lagd dikt og spennende fortellinger om guder, helter og norske konger. Denne diktningen var muntlig og ble gjenfortalt gjennom generasjoner. Først på 1200-tallet ble denne diktningen skrevet ned på det norrøne språket. Alt som ble skrevet ned på denne tiden, ble skrevet på pergament. Pergament er dyreskinn som er strukket og tørket. Det kunne gå med opptil 100 kalver for å skrive en bok.

26

Kopi av vikingskip som ble lagd i 1992.

OrdForAlt7A-kap1.indd 26

11.01.2008 10:55:58


Les og lær! Det er ikke lett for oss nordmenn å forstå det norrøne språket i dag selv om mange av ordene likner. Det norske språket har utviklet seg på grunn av påvirkning fra dansk, svensk og tysk, mens det islandske språket til dels har unngått denne påvirkningen. Reiser vi til Island i dag, vil vi oppdage at det språket de bruker der, er veldig likt det norrøne språket vi en gang hadde felles med dem.

Skriftlig

23 Lag en prøve til gruppa di om «Språket i vikingtiden». Prøven skal bestå av en tidslinje der du setter inn noen viktige årstall. La de andre elevene fylle inn faktastoff under hvert årstall.

Muntlig

24 Lag en muntlig presentasjon av «Språket i vikingtiden». – Gjør presentasjonen så enkel og tydelig som mulig. Bruk tidslinje og snakk ut fra den.

Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av tidslinje, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og setter viktige opplysninger inn på en tidslinje. • Så gjenforteller du innholdet ved hjelp av tidslinja. • Til slutt leser du teksten på nytt slik at du er sikker på at du har lært deg innholdet.

27

OrdForAlt7A-kap1.indd 27

11.01.2008 10:55:59


Les og lær!

Å lære ved hjelp av å tegne bilder Skriftlig 25 a Skumles tekstutdraget under fra boka Sigurd Drakedreperen av Torill Thorstad Hauger.

b

Nærles teksten, og lag dine egne tegninger til de viktigste scenene i tekstutdraget. Begynn med å tegne hva som skjer når båtene er kommet inn og trukket på land. Les videre og tegn neste scene. Slik fortsetter du til du har fått med de viktigste scenene eller hen­ delsene i teksten.

c

Bruk tegningene som utgangspunkt, og gjenfortell innholdet i teksten.

Sigurd Drakedreperen

Nede i vika lå skipene. Seks store langskip var det. De var trukket opp på stranda og liknet en flokk svarte sjøfugler der de lå med halen duppende i vannkanten. Det yrte av folk der nede. Gamle folk og mange kvinner, og barn som virret mellom beina på de voksne! Høye rop blandet seg med lyden av måkeskrik og hester som vrinsket. På skipene var travle hender i arbeid. Masta skulle låres, årene trekkes inn og årehullene dekkes. Skipstau og reip skulle kveiles opp og ordnes før mennene forlot skipene. I utkanten av folkemengden sto en mørkkledd skikkelse. Alle visste hvorfor hun var der. Hun ventet på de sårede hærfolkene. Ingen kunne som Ravnejenta lege sår og sykdom med urter og sterkt trollkok. Det største skipet var en mektig drake med gyllen fløy i mastetoppen. Ned landgangen på dette skipet kom en høyreist og bredrygget kar. Han var svart i hår og skjegg, og fra tinningen ned mot venstre kinn lyste et hissig rødt merke etter sverdhogg. Under ene armen holdt han en blinkende hjelm av stål.

28

OrdForAlt7A-kap1.indd 28

11.01.2008 10:56:02


Les og lær!

Etter vikingen fulgte to halvvoksne gutter. Høyreiste og kraftige de også, med vide kapper og gylne sverd i beltet. Skjegget hadde ikke helt vokst ut på dem ennå, men ansiktene var barske og brunbarket etter mange dagers seilas i sterk sjø og sol. Jarlen og de eldste sønnene hans! Det gikk som en mumling gjennom folkene på stranda, og de vek til side da det mektige følget nærmet seg. En småbonde hvisket: – Bedre hadde det vært om jarlen holdt seg der ute med ravnungene sine. Ufredstider og kamp blir det alltid når vikingflokkene vender hjem. De er ikke vant til å la våpnene ligge. Men de fleste lyttet ikke til slikt snakk en dag som denne. De kikket etter kjente på skipet og var nysgjerrige på hva som kunne finnes i de gilde kistene som ble båret ned landgangen etter at jarlen var gått i land. Ikke så rart at mange unggutter lot seg lokke med på slike ferder når de kunne hente seg gull og rike skatter istedenfor å grave i søle og møkk på garden heime. Så var det en som ropte: – Se der kommer trellene! Ned landgangsplanken toget en flokk mennesker med samme reip rundt håndleddene. Mange av dem gikk barbeint og i fillete klær. Men det var flere sterke og kraftige blant dem denne

29

OrdForAlt7A-kap1.indd 29

11.01.2008 10:56:11


Les og lær! gangen, og bøndene nikket anerkjennende. Her ville jarlen få mye god arbeidskraft til de mange gardene sine. Alt godset ble lesset på hestene, og så kunne hele følget sette seg i bevegelse. Jarlen steg opp på den svarte hesten sin, Ravnsote, og like etter red de to sønnene på hver sin hvite hest. Deretter kom hele rekken av hærkledde krigere på gilde hester med bissel og ringlende seletøy, og helt til slutt arbeidshestene og trellene, tungt lastet med sekker og kister. Oppover de steile bakkene gikk det. Opp til jarlesetet med sine mange hus og uthus, som lå der som et ørnerede helt øverst i bygda. Og sola steg på himmelen. En gyllen kule over svarte fjell. Det støkk litt i Sigurd med det samme han fikk se faren. Han husket ikke at han så så skremmende ut. Bred og veldig i den svarte kappen, og med et gapende rødt sår i ansiktet. Omtrent slik måtte krigerguden selv se ut, tenkte han. Jarlefrua hadde møtt fram på tunet for å hilse det staselige følget velkommen hjem fra tokt. Hun sto der rank og stolt, og vinden lekte i det snøhvite hodelinet hennes. – Vær hilset, sa hun, og ga fra seg et blekt smil. – Velkommen tilbake, kjære sønner! Men hånden skalv da hun rakte fram hornet med velkomstdrikken: – Du er såret, husbond … Jarlen lo og hoppet av hesten. – Skulle det ikke synes på en mann at han har vært ute i kamp! Han tømte hornet i et eneste drag. – Den som er tilbake fra tokt, kjære husfrue, får være glad at han får hodet med seg hjem, og ikke i et knytte under armen! Krigerne rundt dem lo barskt, og det ble mye ståk og styr av våpen og seletøy da alle skulle sele av hestene og føre dem bort til stallen. Der borte sto jarlens fremste trell, den svære kjempen Digralde. Det var han som tok seg av jarlens hester. – Som dere har vokst, sønner, sa jarlefrua og så på ungguttene med øyne som lyste av stolthet. – Ja, sveklinger kan vi neppe kalle dem, smilte jarlen. Gode høvdingemner er de begge. Sigurd hadde stått halvt gjemt bak farens hest. Nå kom han fram og stilte seg foran jarlen. Skyggen fra den høye mannen falt over ansiktet hans. – Her er jeg, far! Ropet ble høyere enn han hadde regnet med. Det var brødrene som fikk øye på ham først. De kom bort og ga han et slag på skulderen. – Nå, bror, har du vært hjemme og holdt garnnøstene for mor

30

OrdForAlt7A-kap1.indd 30

11.01.2008 10:56:11


Les og lær! i sommer, lo den ene og vrengte ansiktet i et geip. Og den andre hermet med pipende jentestemme: – Og hjulpet Edda med å holde kurumpa kanskje, mens hun melket? – La nå Sigurd være, sa jarlefrua. Men hun lo av påfunnene deres. Nå så også jarlen ned på den yngste sønnen sin: – Vær hilset, Sigurd! Sola har gitt deg farge over neserota, ser jeg. Men det står visst heller dårlig til med veksten. – Gutten liker ikke flesk, sa jarlefrua og ristet oppgitt på hodet. – Og ikke blodmat heller. – Snart må jeg la Edda straffes om hun ikke får i ham noe mat. – Jeg spiser mye brød og honning, sa Sigurd. – Og så drikker jeg geitemelk. Han ble så ivrig at han stotret i ordene. – Dessuten vet jeg at jeg har vokst, far. Jeg kan kjenne det på meg. Det kiler så rart i beina hver kveld jeg legger meg. Nå lo brødrene igjen, og jarlefrua trakk også på smilebåndet. Trellen Digralde kom bort til jarlen. Han tok Ravnsote i bisselet og ville leie hesten bort til stallen. Sigurd løp ved siden av faren. – Jeg har trent på å skyte med pil og bue hele tiden mens du var borte. Slik du bad meg om, far. Sigurd peste og snakket. – Jeg svømmer godt, far. Nesten som en fisk. Og mor sier jeg løper nesten like fort som en hjort. Bare vent skal du få se! Jarlen klappet sønnen på hodet. – Løp bort og finn noen å leke med, du, Sigurd. Jeg har andre ting å tenke på akkurat nå.

Torill Thorstad Hauger

Fakta • Når du skal lære noe nytt ved hjelp av å tegne bilder, er det lurt å begynne med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Deretter tenker du over hva du ønsker å lære mer om emnet. • Så skumleser du teksten for å finne ut hva den handler om. • Deretter nærleser du teksten og tegner viktige scener. • Til slutt gjenforteller du innholdet ved hjelp av tegningene.

31

OrdForAlt7A-kap1.indd 31

11.01.2008 10:56:11


Les og lær!

Kritisk til kildene

Internett er fullt av bløff, oppspinn, reinspikka ljug, misforståelser og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon, interessante synspunkter, viktige opplysninger og god argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva? Det å vurdere troverdigheten til informasjonen du får, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du kan hente noe, som vannkilder, pengekilder eller, i dette tilfellet, informasjonskilder. De fleste av oss får ny informasjon hele tiden, og derfor er det viktig å kunne noe om kildekritikk – for eksempel når du gjør skoleoppgaver. Trygt og utrygt Undersøkelser viser at det er vanlig å stole mer på informasjon som står på trykk, særlig i bøker, enn på informasjon en kan finne på internett. Når folk blir spurt om hva de liker best ved internett, svarer mange at internett er praktisk fordi så mye informasjon er samlet på ett sted. Men internett er ikke ett sted, det er et nettverk som knytter sammen maskiner og frakter informasjon fra og til mennesker verden over. Informasjonen du finner på nettet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole på dem. Det gjelder ikke bare for informasjon på internett, men på nettet kan det ofte være vanskeligere å finne ut hvem som er ansvarlig for informasjonen. Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart, siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som «Dagbladet beklager» eller «Aftenposten korrigerer» dagen etter

32

OrdForAlt7A-kap1.indd 32

11.01.2008 10:56:15


Les og lær! at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette opp en feil på er å si at man «presiserer», for da høres det ut som det du sa, bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil. Hvem stoler du på? Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om noen medier har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet? Når du skal vurdere om informasjonen du har funnet, er riktig eller pålitelig, er det også verdt å huske på at veldig få spørsmål har bare ett helt riktig svar. Hvor mye to og to er, og hvilket år Knut Hamsun ble født, er eksempler på greie spørsmål med enkle svar. Hva det vil si for et land å ha fire offisielle språk i stedet for to, eller hvor viktig det er å vite når Hamsun var født for å forstå litteraturen hans, er eksempler på den typen spørsmål som det fins flest av – de som ikke har helt klare fasitsvar. Jo mindre sikker du er på at det fins ett klart svar på spørsmålet ditt, desto vanskeligere er det å vurdere kildene som gir svar på spørsmålet.

Fem råd om kildekritikk

1. Vær skeptisk! Sjekk alltid med mer enn én kilde. Selv kilder som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i detaljopplysninger. Ikke bruk bare én nettside eller ett oppslagsverk hvis du kan bruke to. Hvis de to ikke sier det samme, sjekk med flere kilder. 2. Hvis du ikke kjenner til den som står bak informa­ sjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kil­ de, bør du søke på navnet på den som har skrevet det, og/eller navnet på nettstedet. Lær deg å bruke søkemotorer ordentlig – de fleste søkemotorer har en egen side med informasjon om hvordan du søker mer presist. For eksempel er det lurt å bruke anførselstegn rundt navn du søker på, slik: «Anja Andersen» – ellers får du treff på alle sider som handler om en Anja eller en Andersen.

33

OrdForAlt7A-kap1.indd 33

11.01.2008 10:56:15


Les og lær! 3. Bruk nettverket ditt! Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til nettstedet eller personen som står bak informasjo­ nen, eller som kan hjelpe deg med å vurdere om det som står der, ser riktig ut. 4. Sjekk at kilden er det som det gir seg ut for å være! Les det som står med liten skrift i kilden, og prøv å finne kontaktinformasjonen til dem som har lagd nettstedet. Lite eller uklar informasjon om hvem som står bak, kan gi god grunn til å være skeptisk til et nettsted. 5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden sist ble oppdatert! Det er ikke alltid dette er avgjørende for hvor rik­ tig eller god informasjonen er, men mye kan endre seg på kort tid, både faktaopplysninger og hva som regnes for å være kvalifiserte synspunkter. Er kilden gammel, prøv å finne en nyere kilde som du kan sammenlikne med.

Jorunn Danielsen Newth

Skriftlig

26 Les teksten «Kritisk til kildene» av Jorunn Danielsen Newth:

– Hva menes med informasjonskilder? – Hva er kildekritikk? – Hvilke fordeler har internett som informasjonskilde? – Hva kan være grunnen til at bøker kan bli trukket tilbake?

Muntlig 27 a Les de fem rådene om kildekritikk. b Snakk sammen om hva hvert av rådene betyr. 34

OrdForAlt7A-kap1.indd 34

11.01.2008 10:56:15


Les og lær!

Skriftlig

28 Studer to ulike nettsider om Astrid Lindgren, og sammenlikn dem. Svar på spørsmålene under: – Hvem har laget nettsiden? – Hvem tror du er mottakere av nettsidene? – Er informasjonen du får saklig? – Gir nettsiden deg nyttig informasjon om emnet? – Kan du stole på at senderen har nok kunnskap om emnet?

Fakta • Det er viktig å være kritisk til alle kilder fordi nettsider, aviser, blader og bøker kan gi deg feil informasjon. • Når du skal finne informasjon på nettet, er det særlig viktig å finne ut hvem som står bak informasjonen, og om man kan stole på det som står der.

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 8. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne Er det viktig for mennesker å lære nye ting?

35

OrdForAlt7A-kap1.indd 35

11.01.2008 10:56:16


Les og lær!

Ordsmie

>

?

d

8 Y

Hva leser folk? Lag en undersøkelse om hva barn, ungdom og voksne leser. Del dere i seks grupper: 1 En gruppe undersøker hva jenter mellom 15 og 20 år leser. 2 En gruppe undersøker hva gutter mellom 15 og 20 år leser. 3 En gruppe undersøker hva voksne kvinner mellom 30 og 60 år leser. 4 En gruppe undersøker hva voksne menn mellom 30 og 60 år leser. 5 En gruppe undersøker hva jenter på din alder leser. 6 En gruppe undersøker hva gutter på din alder leser. • Hver gruppe intervjuer 20 personer. • Lag et skjema som vist under, og be intervjuobjektene svare på hva slags tekster de har lest den siste uka. • Sett et kryss for hvert svar du får, slik eksemplet under viser. • Hver gruppe lager en statistikk som viser resultatet av undersøkelsen. Gruppene må bli enige om å ha den samme utformingen på statistikken. • Sammenlikn resultatene. Bildebøker 1

Romaner X

Diktbøker

Faktabøker X

Tegneserier

Aviser

Ukeblader

X

X

Fagblader

Nettsider

Kokebøker

X

X

2 3 4 5 6

36

OrdForAlt7A-kap1.indd 36

11.01.2008 10:56:16


Reklame >

CF>

OrdForAlt7A-kap2.indd 37

Hvorfor har vi reklame?

11.01.2008 10:23:11


Reklame

Mål I kapitlet «Reklame» skal du lære: • hva som kjennetegner reklame • om virkemidler som blir brukt i reklame • å analysere bilder • å lage reklame • kommunikasjonsmodellen

Hvem henvender reklamen seg til?

Ordet «reklame» betyr å rope noe ut eller rope noe om igjen.

Muntlig 29 a Hva er reklame? b Hvor finner du reklame? c I hvilke medier tror du reklamen har størst påvirkningskraft?

d

Hva mener vi med at reklamen – ønsker å fange oppmerksomheten vår – gir infor masjon – ønsker å påvirke oss – ønsker å overtale oss

e

Har reklame fått deg til å kjøpe en bestemt vare noen gang? Fortell! – I hvilket medium var denne reklamen? – Hva var det ved den reklamen som gjorde at du kjøpte varen?

38

OrdForAlt7A-kap2.indd 38

11.01.2008 10:23:18


Reklame

>

CF>

f

Hva mener vi med at reklame er en sammensatt tekst? Hva kan reklame bestå av, foruten ord?

g h

Hvilket budskap har all reklame? Hva slags produkter er det ikke lov å reklamere for i Norge? Hva tror du er årsaken til det?

Skriftlig 30 a Gi et eksempel på en reklame du syns er god, og en reklame du syns er dårlig. Begrunn meningene dine.

b c

Les opp valgene dine med begrunnelse. Skriv ned hva du mener kjennetegner god reklame, og hva som kjennetegner dårlig reklame.

39

OrdForAlt7A-kap2.indd 39

11.01.2008 10:23:20


Reklame

Muntlig

31

Studer reklameannonsen over og forklar: – Hva er budskapet? – Hvem sender budskapet? – Hvem er mottakere av et budskapet?

Muntlig

32 Studer reklameannonsene på side 41 og snakk sammen om: – Hvem er sendere i hver av reklameannonsene? – Hvilket budskap finner du i hver av reklamene? – Hvem er mottakerne?

Skriftlig 33 a Velg én av reklameannonsene på side 41. – Beskriv r eklamen. – Hvilket produkt blir det reklamert for? – Hvem er sender?

40

OrdForAlt7A-kap2.indd 40

– Hvem er mottakere?

11.01.2008 10:23:21


Reklame

41

OrdForAlt7A-kap2.indd 41

11.01.2008 10:23:23


Reklame – Beskriv layouten, og fortell hvordan tekst og bilde er plassert i den sammensatte teksten. – Hva er det første du legger merke til i reklamen? Hva er blikkfanget? – Hva sier reklamen om produktet? – Forklar hva du syns om denne reklameannonsen og gi en begrunnelse.

Ein dag i ein reklameslaves liv

Ho vakna etter ei god natts søvn, forårsaka av at ho hadde kjøpt ein Svane-madrass kvelden før. Ho tok på seg buksa til berre 298 kroner og den utruleg tøffe bomullsgenseren til same pris. Ho laga ein herleg frukost med solmodne maiskorn, betre kjent som Corn Flakes, medan ho høyrde på den nye cd-en sin, Lovesongs. Etterpå funderte ho på om ho skulle ta Kilimanjaro-sykkelen, eller om ho berre skulle ta Opel Corsaen. Det blei bilen. Ho kunne jo berre kjøpe den nye trimvideoen til Kari Jaquesson etterpå. Den passa jo for folk i alle aldrar og vektklasser. Dessutan var han så billeg.

42

OrdForAlt7A-kap2.indd 42

11.01.2008 10:23:35


Reklame Ho stakk innom Statoil-stasjonen for å kjøpe Møllers tran, Ricola halspastillar og spylarvæske med sitronlukt. Endeleg var ho framme på jobben sin i Telenor. Arbeidsdagen var ikkje særleg spennande, berre redda av VG. Dagen er jo trass alt ikkje den same utan. Så sette ho seg i bilen, slo på Nokiaen og sette nøkkelen i. Men så oppdaga ho at ein fugleflokk hadde gjort sitt fornødne på bilen. Men pytt, kva gjorde vel det? Ho gjekk berre til Shell-stasjonen og sende bilen til bilvask. Ho brukte berre Trumf-kortet sitt. Etterpå gjekk ho lykkeleg til sengs. God natt!

Signe

Skriftlig 34 a Hvilke varemerker er nevnt i teksten «Ein dag i ein reklameslaves liv»?

b

Skriv en liknende tekst om en vanlig dag i livet ditt. Få med så mange varemerker som mulig. Begynn gjerne slik: Jeg ble vekket av en behagelig lyd fra den elektroniske Philips-klokka på Ikea-nattbordet …

Skriftlig 35 a Kom med forslag til hvem som kan være mottakere av reklamen for hvert av disse produktene:

b

– melk

– hårsjampo

– rynkekrem

– snøbrett

– mobiltelefon

– vaskepulver

– is

– dataspill

– saft

– feriereiser

– bil

– joggesko

Hvem kan være sender av reklamen for produktene over? Eksempel: Melk – Tine

43

OrdForAlt7A-kap2.indd 43

11.01.2008 10:23:36


Reklame

Skriftlig 36 a Klipp ut mange reklameannonser fra blader, aviser og brosjyrer. Lim reklameannonsene på seks ark etter hvem som er mottakere: – ungdom

– sportsinteresserte

– kvinner

– småbarnsforeldre

– menn

– matinteresserte

Skriftlig 37 a Lag en reklameannonse for en ny sjokolade. Annonsen skal vekke interesse og påvirke mottakeren slik at hun eller han får lyst til å kjøpe sjokoladen. Bestem deg for én av mottakergruppene under: – ungdom på din egen alder – foreldre – idrettsutøvere

b

Presenter reklameannonsen din for gruppa. Fortell hva du måtte ta hensyn til for å påvirke mottakergruppa du hadde valgt.

Fakta • Når vi lager reklame, må vi bestemme oss for hvem mottakerne skal være. Vi må tilpasse språk, bilde og lyd etter mottakergruppa. • Reklamens mål er å få oss til å kjøpe en bestemt vare. Reklamen ønsker å: – fange oppmerksomheten vår – gi informasjon om varen – påvirke oss – skape behov for varen – overtale oss til å kjøpe produktet

44

OrdForAlt7A-kap2.indd 44

11.01.2008 10:23:41


Reklame

Bilde og lyd som virkemidler i reklame

Muntlig 38 a Hvordan kan reklamebilder være med på å selge en vare?

b

Hva mener vi med at reklamen prøver å fange blikket vårt?

c

Studer reklamebildet over, og beskriv det. Hvorfor tror du dette bildet er valgt i reklame for klær?

45

OrdForAlt7A-kap2.indd 45

11.01.2008 10:23:42


Reklame

Hva forteller bildet? • Hva er motivet? • Hva er blikkfanget? • Beskriv alt du ser på bildet. Tøm bildet! • Hvilket budskap formidler bildet? • Hvilke virkemidler er brukt for å få fram

• •

budskapet? Ta for deg: – farger – lys og skygge – følelser – stemning – dramatikk Hvem er mottakere av reklamen? Kommer budskapet godt nok fram? Begrunn svaret.

Skriftlig 39 a Beskriv bildene på side 47. Følg punktene fra plakaten på denne siden.

b

Kom med forslag til hva slags produkt hvert bilde kan være reklame for. Begrunn valgene dine.

46

OrdForAlt7A-kap2.indd 46

11.01.2008 10:23:43


Reklame

47

OrdForAlt7A-kap2.indd 47

11.01.2008 10:23:43


Reklame

Muntlig 40 a Studer en tv-reklame, og svar på spørsmålene under: – Hvilket produkt blir det reklamert for? – Hvem tror du er mottakere av reklamen? – Hvem er senderen? – Fortell hva som skjer. – Legg merke til hvilke lydkulisser som er brukt, som for eksempel musikk. Hvilken betydning har lydkulissene for budskapet i reklamen? – Hva blir sagt i reklamen? Er det ord og fraser som blir gjentatt, som for eksempel navnet på produktet?

b

Hvordan syns du bilde, tale og lyd passer sammen i reklamen? Begrunn svaret.

c

Hvilke virkemidler kan tv-reklame ta i bruk? Sammenlikn med reklame i aviser og blader.

48

OrdForAlt7A-kap2.indd 48

11.01.2008 10:24:13


Reklame

Muntlig

41 Når vi lager reklame, må vi følge de fire punktene på side 48 som blir AIDA etter forbokstaven i hvert av de engelske ordene. Snakk sammen om hva hvert av disse punktene betyr i praksis for en som skal lage reklame.

Muntlig 42 a Snakk sammen om spørsmålene under: – Er jenters og gutters drømmeverden forskjellig? – Hvilke dagdrømmer gir reklamen til jenter og gutter? – Hva mener vi med at reklamen ofte spiller på drømmene og lengslene våre?

b

Hva mener vi med at reklame kan være kjønnsdiskriminerende?

Skriftlig 43 a Lag en kollasj av gutters og jenters drømmeverden. Gruppa deler seg i jentegrupper og guttegrupper. Hver gruppe lager en flott og fargerik kollasj av reklamebilder som gir uttrykk for sitt kjønns drømmeverden.

b

Gruppene presenterer kollasjene sine og forteller hvordan en drømmeverden kan bli framstilt i reklamen.

49

OrdForAlt7A-kap2.indd 49

11.01.2008 10:24:13


Reklame

Muntlig 44 a Ta opp musikkinnslag fra fire ulike reklamefilmer, og spill dem for gruppa. – La de andre lytte til musikken uten å se reklamefilmene. – La de andre gjette hvilken reklamefilm som er knyttet til hvert av musikkinnslagene.

b

Vis reklamefilmene, og snakk sammen om hva musikk og andre lydkulisser har å si for budskapet i hver reklamefilm.

Fakta

50

OrdForAlt7A-kap2.indd 50

• Reklamen skal få oss til å kjøpe en vare. Husk AIDA. • I all reklame er bildet det sterkeste virkemidlet. Reklamen bruker uttrykksfulle bilder for å fange oppmerksomheten vår. • Det du først legger merke til ved en reklameannonse, kaller vi blikkfang. • I reklamefilm er lydkulisser med på å understreke budskapet. • Menneskene i reklamene er ofte vakre, unge, tøffe, aktive og vellykkede. De er plassert i miljøer som er preget av lykke, sunnhet eller suksess – altså i en drømmeverden.

11.01.2008 10:24:14


Reklame

Språk som virkemiddel

t s e t i Best

Jordan vet hvordan You o n

ly liv

e onc

e Muntlig 45 a Studer tekstene over, som er hentet fra forskjellige reklamer. Let etter flere reklamer i blader og aviser. Finn språklige virkemidler som:

b

– enderim

– språklige bilder

– bokstavrim

– slagord

– gjentaking

– bruk av dialekt

– bruk av engelsk språk

– kontrast

Hvorfor tror du at disse språklige virkemidlene ofte blir brukt i reklame?

51

OrdForAlt7A-kap2.indd 51

11.01.2008 10:24:16


Reklame

Skriftlig 46 a Lag slagord til reklame for sju ulike produkter. Bruk de virkemidlene som er nevnt i oppgave 45 a.

b

Velg ett av slagordene som du skrev i oppgave a, og lag en spennende reklame for produktet. Bruk pc og sett inn bilder. Bruk ulike skrifttyper. – Bestem deg for hvem som skal være mottakere av produktet. – Gi informasjon om produktet. – Skap oppmerksomhet og interesse for produktet slik at mottakeren blir interessert og får lyst til å «løpe og kjøpe». Se AIDA side 48.

c

Gi hverandre respons på reklamene. Responsen skal gå ut på om dere tror reklamen vil greie å få mottakeren til å kjøpe.

Skriftlig 47 a Let i blader og aviser, og klipp ut flere eksempler på reklame der det er brukt engelske ord og fraser. Presenter utklippene dine i gruppa.

b

Lag en reklame for en oppfinnelse. Det kan for eksempel være en robot eller en elektrisk hund. Bruk engelsk språk som ett av virkemidlene i reklamen.

Fakta • Reklame bruker ofte språklige virkemidler for å få fram budskapet. Det kan for eksempel være rim, gjentaking, språklige bilder, engelske ord og fraser, slagord og sitater. • Varenavnet og varesymbolet blir ofte gjentatt flere ganger i reklamen fordi vi skal bli kjent med varen, huske den og kjøpe den.

52

OrdForAlt7A-kap2.indd 52

11.01.2008 10:24:17


Reklame

Humor som virkemiddel i reklame

yr, og skalld med fisk skegryte

4 pors)

sk fi

an up (Sydfr some so h tc a c 4: Let’s ppskrift

O

ed merket m r e t f i r k å pps Sunne o ullet finner du p Nøkkelh

A.no

www.IC

53

OrdForAlt7A-kap2.indd 53

11.01.2008 10:24:18


Reklame

Muntlig

48 Gi eksempler på reklamefilmer som har vært morsomme. – Hva er det ved disse reklamene som gjør at du ler av dem? Forklar. – Hvorfor tror du humor brukes som virkemiddel i mange reklamer?

Skriftlig

49 Studer en humoristisk reklameannonse, og finn ut hva det er som gjør den morsom.

Skriftlig 50 a Studer reklamen på side 53, og svar på spørsmålene: – Hvem er sender av reklameneannonsen? – Hvem tror du er mottakere av hver reklamen? – Hvilke produkter blir det reklamert for? – Hva er budskapet?

b

Studer reklamebildet. Hva er det som gjør bildet humoristisk?

Skriftlig

51

Studer reklamen for «Rug Fras» på side 55, og finn så mange eksempler som mulig på at humor er brukt som virkemiddel. Ta for deg både bilde og tekst.

54

OrdForAlt7A-kap2.indd 54

11.01.2008 10:24:19


Reklame

Fakta • Vi møter ofte humor i reklame, særlig i reklamefilmer. • Det kan være humor både i bilde og tekst. • Reklame som bruker humor, husker vi gjerne bedre enn annen reklame, og vi blir da også lettere oppmerksomme på produktet.

OrdForAlt7A-kap2.indd 55

55

11.01.2008 10:24:19


Reklame

Kjendiser som virkemiddel i reklame Muntlig 52 a Hvilke kjente personer husker du fra reklameannonser eller reklamefilmer?

b

Hva slags produkter har disse personene reklamert for?

c

Hvorfor tror du kjente personer blir brukt i reklame?

d

Hva syns du om bruk av kjendiser i reklame? Begrunn meningen din.

Skriftlig 53 a G책 p책 jakt etter reklame i aviser, brosjyrer, blader og p책 tv der kjendiser reklamerer for et produkt. Noter navnet p책 kjendisen og produktet han eller hun reklamerer for.

b c

Hvilken reklame likte du best? Hvorfor? Presenter reklamen i gruppa di.

56

OrdForAlt7A-kap2.indd 56

11.01.2008 10:24:21


Reklame

Skriftlig

54 Lag en reklame der du bruker en kjendis som ett av virkemidlene: – Klipp ut et bilde av en kjent person fra en avis eller et blad, og lim bildet på et ark. – Velg et produkt som kjendisen skal reklamere for. – Bruk de virkemidlene du har lært om, og lag en fengende reklame som virkelig skaper kjøpelyst hos mottakerne. Jeg er kjendis, Bruk AIDA på side 48. gjør som meg!

Fakta • Kjente personer blir ofte brukt i reklame. Hvis en kjent fotballspiller reklamerer for en spesiell brus, er budskapet i reklamen at du skal velge samme produktet. Reklamen spiller på at mange vil etterlikne forbildene sine.

Filosofisk hjørne Trenger vi reklame?

57

OrdForAlt7A-kap2.indd 57

11.01.2008 10:24:22


Reklame

Ordsmie

> d

?

8 Y

Hvem blir vinner av Gullpennen? • Del dere i grupper, og lag en reklamefilm. Bestem dere for et produkt som dere vil reklamere for. Her er noen forslag: – idrettsklubben – skolen – is – bok – brus – klesplagg – sminke – sportsutstyr – cd • Begynn med et tankekart, og skriv alle ideene som kommer fram. • Før dere begynner å skrive manus, snakk sammen om punktene under: – Hvem skal være mottakere? – Hva skal budskapet være? Ønsker dere å selge noe, informere om noe, eller ønsker dere å få mottakerne til å mene noe spesielt? – Hvem skal være med på opptaket? – Hva slags miljø ønsker dere å skape rundt produktet? – Hvilke lydkulisser vil dere bruke? • Snakk sammen om hvilke virkemidler dere vil ta i bruk. • Skriv førsteutkast til et manus sammen. Tegn enkle skisser som viser hvordan scenene skal være.

58

OrdForAlt7A-kap2.indd 58

11.01.2008 10:24:23


Reklame

• Fordel ansvarsområder: – Hvem skal stå foran kamera, og hvem skal stå bak kameraet? – Hvem skal videreutvikle førsteutkastet til manus? – Hvem skal finne musikk eller andre lydkulisser? – Hvem skal skaffe rekvisitter? – Hvem skal gjøre avtaler med andre personer? • Kjør kamera! – Gjør flere opptak hvis dere ikke er fornøyde med det første. – Ta opp musikk og lydkulisser på en egen lydfil, og spill det av samtidig som dere viser videoen.

59

OrdForAlt7A-kap2.indd 59

11.01.2008 10:24:25


Reklame • Vurdering Vis reklamefilmene, og gi hverandre respons: – Kom budskapet godt nok fram? – Var tekst, bilde og lyd tilpasset mottakerne? – Hvordan fungerte virkemidlene? – Hva var bra, og hva kunne dere ha gjort bedre? • Hvilken reklamefilm fortjener Gullpennen?

60

OrdForAlt7A-kap2.indd 60

11.01.2008 10:24:29


«Le Blanc-Seing» av René Magritte

Lyrikk 

> CF>

OrdForAlt7A-kap3.indd 61

Hva kjennetegner et dikt?

11.01.2008 10:26:52


Lyrikk

Mål

Å skrive dikt Nei da – det er ikke vanskelig å skrive dikt, det er umulig. Tror du ellers jeg hadde holdt på med det i over 40 år? Prøv bare, prøv å sette vinger på en stein, prøv å følge sporet etter en fugl i lufta. Hans Børli

Månen Månen ber meg skrive eit dikt om han, men eg seier at det gidd eg verkeleg ikkje, og han kan først ta og lese alle dei andre dikta som er skrivne om månen så tenkjer eg han skal få nok å gjere denne natta iallfall.

62

OrdForAlt7A-kap3.indd 62

I kapitlet «Lyrikk» skal du lære: • hva som kjennetegner et dikt • å lese dikt på forskjellige måter • å tolke dikt • å bruke virkemidler som: – rim og rytme – gjentaking – språklige bilder

Hunden Jeg aldri hunden mer vil slå, men klappe vennlig den, dens hale til å logre få; den bliver da min venn. Det vennskap ei foraktes bør; ti han så trofast er. Han glemmer ei hva godt jeg gjør, hans blikk mitt hjerte ser. Kom da, min kjære kamerat! Jeg dele vil mitt brød. Min hånd skal tjene deg til fat, min venn i liv og død. Henrik Wergeland

Ragnar Hovland

11.01.2008 10:26:53


Lyrikk

Kjær’sten min Kjær’sten min er blank og fin Hun er ganske rund og har lilla munn Og har fisketenner og froskehender Og griseføtter og smil i bøtter Og grønt hår hver vår Men jammen er hun søt! Halvor Roll

Hyllediktet Det er hyller for alt hyller for bøker og hyller for krimskrams hyller for fotos i ramme eller uten hyller for vaser med blomster eller uten hyller for sukker og sagomel og gryn mindre hyller for ingefær karry kardemomme kanel hyller for kjærlighet ensomhet håpløshet hat hyller for deg og for meg Jan Erik Vold

Ostehøveldikt Det finst dikt om kua dikt om reven dikt om marihøna dikt om snigelen dikt om blomane dikt om sola dikt om graset dikt om deg Men ingen skriv dikt om ostehøvelen Han ligg der nedi skuffa og suttar på drøvelen Har du aldri prøvd å snakke med ostehøvelen? Han ligg der og ventar med den breie kjeften og den tynne kroppen han et men blir ikkje feitare han

Mors gode råd Og ikkje putt erter i nasen mens eg er borte! sa mor vår og gjekk. Det hadde vi aldri tenkt på før, så det gjorde vi. Marit Tusvik

Hans Sande

63

OrdForAlt7A-kap3.indd 63

11.01.2008 10:26:54


Lyrikk

Muntlig 55 a Les diktene på side 62 og 63. b Hva handler hvert av diktene om? c Velg ett av diktene, og øv deg på å lese det høyt. d Framfør diktene dere valgte, i en lesestafett.

Muntlig 56 a Studer diktet «Hunden» av Henrik Wergeland. – Hvor mange strofer består diktet av? – Hvor mange verselinjer er det i hver strofe? – Finn enderimene i diktet. – Les diktet i talekor, og klapp rytmen mens dere leser.

b

Studer formen på de andre diktene på side 62 og 63, og finn ut: – Hvor mange strofer består hvert dikt av? – Hvor mange verselinjer har hver strofe? – Hvilke dikt har enderim? – Hvilket dikt er et figurdikt? Hva likner formen på?

Skriftlig 57 a Velg det diktet som du likte best, og skriv det pent for hånd.

b

Skriv en tekst og fortell hvorfor du valgte akkurat det diktet? Hva fikk diktet deg til å tenke på?

64

OrdForAlt7A-kap3.indd 64

11.01.2008 10:26:54


Lyrikk

Jeg ser Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol.

1. strofe

Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem.

2. strofe

En regndråpe!

3. strofe

Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusener vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn.

4. strofe

Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.

5. strofe

De gråblå skyer samler seg. Solen blir borte.

6. strofe

Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende heste.

7. strofe

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

8. strofe

Jeg ser, jeg ser … Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig …

9. strofe

Sigbjørn Obstfelder

65

OrdForAlt7A-kap3.indd 65

11.01.2008 10:26:55


Lyrikk

«Natt på Karl Johan» av Edvard Munch

Skriftlig 58 a Les diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder på side 65, og skriv kort hva diktet handler om.

b

Hvorfor tror du forfatteren har valgt tittelen «Jeg ser»?

c

Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen ser. Hva ser jeg-personen?

d

Hvilke tre strofer handler om været? Hvordan er været?

e

Finn de tre strofene som forteller hva jeg-personen føler og tenker om kloden vår. Hvilke følelser uttrykker personen?

f

Hva tror du forfatteren har ment med den siste strofen: Jeg ser, jeg ser … Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig …

g

Hva tror du forfatteren vil si oss med dette diktet? Kom med forslag til hva budskapet kan være.

66

OrdForAlt7A-kap3.indd 66

11.01.2008 10:26:57


Lyrikk

Skriftlig 59 a Studer formen på diktet «Jeg ser», og finn ut hvordan diktet er bygd opp: – Hvor mange strofer består diktet av? – Hvor mange verselinjer er det i hver strofe? Finner du et mønster her? – Hvor mange verselinjer består første, andre og tredje strofe av? – Gjentar dette mønsteret seg gjennom hele diktet? – Hvorfor tror du den siste strofen er bygd opp annerledes?

Muntlig 60 a Øv deg på å framføre diktet «Jeg ser». Måten du velger å framføre diktet på, må passe til innholdet: – Varier tempoet – Varier stemmen – Legg inn pauser – Få fram rytmen i diktet

b

Les diktet som talekor eller lesestafett i gruppa. Legg gjerne inn solostemmer der dere syns det passer.

Skriftlig

61

Lag en kollasj av bilder og diktet «Jeg ser»: – Skriv av diktet «Jeg ser» på et eget ark for hånd eller på pc. – Klipp eller riv ut bilder fra aviser eller blader som illustrerer himmel, sol, skyer, regndråper, hus, kirketårn, mennesker og hester. – Sett bildene sammen til en fin kollasj på et stort ark. – Plasser diktet du skrev, i kollasjen. – Lag en utstilling av kollasjene deres.

67

OrdForAlt7A-kap3.indd 67

11.01.2008 10:27:00


Lyrikk

Fakta • Et dikt er en kort tekst som sier mye med få ord. • Et dikt kan handle om hva som helst. • Et dikt er bygd opp av én eller flere strofer. En strofe er det samme som et vers i en sang. • Hver strofe består av verselinjer. Verselinjene er som oftest korte. • Det er ikke noe fast mønster for hvordan vi skriver dikt. Vi kan fabulere med form og innhold. • Når du arbeider med dikt, må du først finne ut hva diktet handler om. Deretter finner du ut hvordan diktet er bygd opp og hvilke virkemidler som er brukt for å få fram innholdet i diktet. • Når du tolker et dikt, betyr det at du forteller med egne ord hva diktet handler om, og hva du tror forfatteren ønsker å si med diktet sitt. • Rytmen i dikt og klangen i ordene får fram stemninger og følelser.

Lyrikk blir også kalt poesi eller dikt. Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyre, som er et strengeinstrument. En forfatter som skriver dikt, kaller vi en lyriker.

68

OrdForAlt7A-kap3.indd 68

11.01.2008 10:27:00


Lyrikk

Rim og rytme

Rimesangen Rimesangen rimer på blanke fiskestimer – men rimesangen rimer mer på alle onklene til Per.

a a b b

Rimesangen rimer på klokkene som kimer og hundre medisiner og tusen blå gardiner – men rimesangen rimer mer på alle tantene til Per.

a a b b c c

Parrim

Parrim

[…] Rimesangen rimer på alle ord som rimer – nå rimer ikke sangen mer adjø, adjø, du lille Per. Arild Nyquist

OrdForAlt7A-kap3.indd 69

69

11.01.2008 10:27:07


Lyrikk

Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt Marama higo famas Sepungo dilma fei, Lakama resolamas E girgo savakei.

a b Kryssrim a b

Le pumo idan sovi Gerigo savaldom? Ritale sibur dovi Kapunga dilma gom. Ragnar Hovland

Tre rare katter Tre rare katter har vi fått. Den ene heter Knoll. Så må den andre hete Tott. Den tredje har vi ganske flott gitt navnet Tordenskiold.

a b a a b

Men disse tre er noen troll, for når vi roper: «Tott!» så kommer ikke Tott, men Knoll, og når vi syns vi like godt kan rope både «Knoll!» og «Tott!» da kommer Tordenskiold.

Jetflyet Større enn ein bil, nett som ei pil mil etter mil, landar med stil lett som eit smil

a a a a a

Per Olav Kaldestad

Så du forstår at vi er gått helt surr i det med Tott og Knoll og Tordenskiold. For hvem er Tott? Og hvem av dem er Tordenskiold? Og hvem er Skjott? Og hvem er Toll? Og hvem er Tordenknott?

70

OrdForAlt7A-kap3.indd 70

André Bjerke

11.01.2008 10:27:09


Lyrikk

Så rart! Så rart å være flaggermus og flakse rundt fra hus til hus og gå til sengs i trærne. Men er det noen som forstår hvordan den kan få sove når den henger etter tærne? Så rart å være edderkopp med nøste i sin egen kropp og spinne alle dage. Men hvordan kan den gjemme på så mange kilometer tråd i slik en liten mage? Inger Hagerup

Midt i blinken Med pil og bue er eg rå, Det har eg vist for alle nå. Jeg treffer bare blink på blink, Men du kan lett bli like flink Du skyter pilen først, og så… Kan blinken tegnes etterpå.

a a b b c c

Parrim

Kjærastsong Eg møter henne på vegen. Då brenn det i begge kinn, og alle tankane ropar: Sjå, der er kjærasten min!

0 a 0 a

Ho smiler med solskin i augo, i håret ruskar ein vind, eg lurer på om ho tenkjer: Sjå, der er kjærasten min! Eg tar henne mjukt i neven, ho svarar med neven sin. Då syng det imellom trea: Kjærasten, kjærasten min! Per Olav Kaldestad

OrdForAlt7A-kap3.indd 71

71

11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Muntlig 62 a Diktene på side 69, 70 og 71 har enderim og fast rytme. Les diktene høyt i talekor og klapp rytmen.

b c d

Snakk sammen om hva hvert dikt handler om. Finn rimordene i hvert dikt. Hva betyr det at et dikt har parrim, og hvordan kan vi markere det?

e

Hva betyr det at et dikt har kryssrim, og hvordan kan vi markere det?

f

Hvilket tegn skriver vi utenfor en verselinje som ikke rimer med noen av de andre?

Muntlig 63 a Studer diktet «Rimesangen» av Arild Nyquist på side 69: – Finn rimordene i diktet. – Hvilke verselinjer rimer? – Har alle strofene parrim? Begrunn svaret ditt.

b

Hva er det som skaper fast rytme i diktet?

Muntlig 64 a Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet «Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt» av Ragnar Hovland, og finn ut om den andre strofen har det samme rimmønsteret som den første.

b

Studer rimmønstrene i de to første strofene i diktet «Tre rare katter» av André Bjerke. Finn rimmønsteret i den andre og tredje strofen.

c

Studer rimmønsteret i den første strofen i diktet «Kjærastsong» av Per Olav Kaldestad, og finn rimmønsteret i den andre og tredje strofen.

72

OrdForAlt7A-kap3.indd 72

11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Skriftlig 65 a La deg inspirere av diktet «Tre rare katter», og skriv et dikt om tre rare hunder. Bruk enten parrim eller kryssrim.

b

Bytt dikt med hverandre, og finn rimmønsteret.

Skriftlig

66 Skriv en ekstra strofe til diktet «Eg lagar meg eit nytt språk og skriv eit dikt» av Ragnar Hovland. Lag tøyseord, og bruk samme rimmønster som forfatteren.

Skriftlig 67 a Finn så mange rimord som mulig til ordet «bille». b Skriv et dikt med samme rimmønster som i diktet «Jetfly» av Per Olav Kaldestad. Bruk noen av rimordene som du skrev.

Skriftlig

68 Skriv diktet «Så rart» av Inger Hagerup. – Finn rimordene i diktet. – Hvilke verselinjer rimer? Sett samme bokstav utenfor de verselinjene som rimer på hverandre. r 50 å r e l l y .... en f e tida s m n r Ba den – fo ent på r omt

Når du skriver dikt, så er det lurt å dikte til en melodi.

73

OrdForAlt7A-kap3.indd 73

11.01.2008 10:27:10


Lyrikk

Skriftlig 69 a Skriv ett eller flere korte dikt der du bruker enderim. Bestem deg for hvilket rimmønster du vil bruke. Velg én av titlene under: – Skoleklokka – Pc-en m in – Speilet – Du og jeg

b

Be om respons på: – rimord og rimmønster – rytmen i diktet

Fakta • Når du skriver dikt, kan du bruke virkemidlet enderim. Enderim gir ofte diktet fast rytme. Rytmiske dikt er gjerne lettere å lære, og det er ofte skrevet melodi til dem. • Når det siste ordet i flere verselinjer rimer, sier vi at diktet har enderim. Noen ganger er rimmønsteret slik at første og andre verselinje rimer. Andre ganger kan første og tredje linje ha enderim, men rimmønsteret kan også være bygd opp på andre måter. • I vår tid har mange lyrikere gått bort fra enderim og fast rytme.

74

OrdForAlt7A-kap3.indd 74

11.01.2008 10:27:11


Lyrikk

Gjentaking Det er skuledag

Jeg elsker bøker

Det er skuledag i dag. Klokka ringjer.

Jeg elsker bøker de tar meg med på reiser de gir meg nye venner. Jeg elsker bøker.

Kven ringjer ho for? Ringjer ho for deg? Ringjer ho for meg? Det er skuledag i dag. Klokka ringjer. Ringjer ho for deg? Ringjer ho for meg? Oskar Stein Bjørlykke

Jeg elsker bøker de får meg til å grøsse de får meg til å gråte. Jeg elsker bøker. Jeg elsker bøker de får meg til å glemme de hjelper meg til å forstå. Jeg elsker bøker. Tove, 13

Monster Det finst ingen monster. Men kom det eit hit, så måtte ein beinfly rundt svingen. Det finst ingen monster nei, ta no til vit. Og under mi seng finst det ingen. Det finst ingen monster. Ligg ingen på lur. Slik er det, det seier dei fleste. Det finst ingen monster. Men finst dei, så bur dei under mi seng for det meste. Lotta Olsson Andersberg

75

OrdForAlt7A-kap3.indd 75

11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

Muntlig 70 a Les diktene på side 75, og snakk sammen om hva hvert dikt handler om.

b

Hvilket ord blir gjentatt i diktet «Det er skuledag»? – Hvor mange ganger blir dette ordet gjentatt i diktet? – Hvorfor tror du akkurat dette ordet blir gjentatt? Hva har det å si for innholdet i diktet?

c

Les diktet til Tove. – Hvilken setning blir gjentatt i diktet? – Hva har gjentakingen å si for innholdet i diktet?

d

Hvilken setning blir gjentatt i diktet «Monster»? – Hvorfor tror du denne setningen blir gjentatt?

e

Forklar hvorfor virkemidlet gjentaking skaper rytme i dikt.

Skriftlig

71

Skriv diktet «Monster» pent for hånd eller på pc-en. Illustrer diktet. Tegn gjerne et monster slik du ser det for deg.

Skriftlig 72 a Skriv ett eller flere dikt der du bruker virkemidlet gjentaking. Du kan for eksempel gjenta enkelte ord eller setninger. Velg én av titlene under: – Ferie – Søppelhaugen – Fotball – Hester

76

OrdForAlt7A-kap3.indd 76

11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

b

Les diktet ditt for noen, og be om respons på dette: – Skapte gjentakingen rytme i diktet ditt? – Gjentok du ord eller setninger som var viktige for å få fram meningen i diktet?

c

Legg gjerne diktene deres på skolens nettside slik at andre kan lese dem. Kanskje kan dere utveksle dikt med andre klasser via internett?

Fakta • Vi bruker virkemidlet gjentaking for å understreke viktige ord og setninger i et dikt. • Gjentaking skaper rytme i diktet.

77

OrdForAlt7A-kap3.indd 77

11.01.2008 10:27:13


Lyrikk

Språklige bilder Nesten alt Eg vil vere regn og trille over panna di

Vers på frifot Vers – ville som sardiner i tomatsaus Vers – mjuke som joggesko Vers – lange som siste time Vers – lette som unnabakkar Vers – snille som elefantar Vers – korte som karamellar Vers – rolege som brunost Vers – rampete som hakkespettar Vers – tolmodige som kompass Vers – raske som dørlåsar Vers – frekke som tankar Vers – gode som nys Einar Økland

vil vere vind og blåse over kinnet ditt vil vere vott og varme handa di men ikkje sokk med den tåfisen din Marit Tusvik

Kjærleik Kjærleik er ei kjensle som kan prikke som brus … eller flagre som sommarfuglar … eller vere som bomull i heile magen. Kjærleik kan også vere som ei bøtte raudmaling over hovudet. Det er ikkje så moro alltid. Pernilla Stalfelt

78

OrdForAlt7A-kap3.indd 78

11.01.2008 10:27:16


Lyrikk

De små ordene De store ordene, svære som boreplattformer og måneraketter, vil jeg ikke ha. Men de små ordene, som grankongler og frøene i dem – og som blåveisknoppen under snøen. Jacob Lishaugen

Vårt liv Vårt liv er som et skispor over den hvite vidda Vinden visker det ut før det gryr av dag Paulus Utsi

Muntlig 73 a Les diktene, og snakk sammen om hva hvert dikt handler om.

b

I diktet «Vers på frifot» har forfatteren, Einar Økland, brukt virkemidlet sammenlikning. Hva blir ordet «vers» sammenliknet med i hver verselinje?

c

Hva blir livet vårt sammenliknet med i diktet til Paulus Utsi?

d

I diktet «De små ordene» finner du flere sammenlikninger. Hvilke?

e

Hvilket ord bruker vi når vi sammenlikner noe med noe annet?

f

Virkemidlet sammenlikning er et språklig bilde. Hva mener vi med det?

g

Hvordan kan vi si at språklige bilder kan fortelle mer enn mange ord?

79

OrdForAlt7A-kap3.indd 79

11.01.2008 10:27:17


Lyrikk

Skriftlig 74 a Skriv et liknende dikt som «Vers på frifot» der du bytter ut ordet «vers» med et annet substantiv. Det kan for eksempel være jenter, gutter, læreren, foreldre, dyr…

b

Bruk de samme adjektivene som Einar Økland har brukt i diktet sitt, men sammenlikn med noe som passer til det substantivet du har valgt. Eksempel: Jenter – ville som … Jenter – myke som …

c

Les diktet ditt for noen.

Skriftlig

75 Skriv fire dikt der du kan bruke virkemidlet sammenlikning; ett dikt om boka, ett om matpakka, ett om senga og ett om joggesko. – Hvert dikt skal bestå av en strofe som inneholder fire verselinjer. – I den første verselinjen skal du sammenlikne gjenstanden med noe i naturen, i den andre verselinjen skal du sammenlikne gjenstanden med en teknisk ting, og i den tredje verselinjen skal du sammenlikne gjenstanden med et dyr. – I den siste verselinjen skal du fortelle hva du syns om gjenstanden. Boka er som … (noe i naturen) Boka er som … (en teknisk ting) Boka er som … (et dyr) Jeg syns boka er …

Lur som en rev Flittig som en maur

Klok som en ugle

Sleip som en ål

80

OrdForAlt7A-kap3.indd 80

Snill som et lam

Stolt som en hane Sterk som en bjørn

11.01.2008 10:27:17


Lyrikk

Bussjåføren Bussjåføren er en rev. Han lurer passasjerene og kjører altfor fort. Bussjåføren er en ål. Han sniker i trafikken og parkerer der han vil. Bussjåføren er en hane. Han er stolt når han kjører forbi de store trailerne. Mathias, 12

Skriftlig 76 a Lag en setning med hver frase nederst på side 80. Eksempel: Bussjåføren er lur som en rev. Mia er snill som et lam.

b

Skriv de samme setningene en gang til, men denne ganger fjerner du sammenlikningsordet «som». Eksempel: Bussjåføren er en rev. Mia er et lam.

c

Velg en av setningene du skrev i oppgave b, og skriv et dikt slik som Mathias har gjort. Bruk så mange språklige bilder som mulig.

Sång til friheten Du är det finaste jag vet. Du är det dyraste i världen. Du är som stjärnorna, som vindarna, som vågorna, som fåglarna, som blommorna på marken. Björn Afzelius (utdrag)

81

OrdForAlt7A-kap3.indd 81

11.01.2008 10:27:18


Lyrikk

Skriftlig 77 a Les utdraget fra «Sång til friheten», og finn ut hva «du» blir sammenliknet med.

b

Skriv et liknende dikt til en venn, og bruk mange sammenlikninger slik som i diktet av Bjørn Afzelius.

Skriftlig 78 a Skriv et dikt og bruk virkemidlet sammenlikning. Du kan velge om du vil bruke sammenlikningsordet som eller lik eller liksom. Her får du noen titler du kan velge mellom: – Såpeboblen – Tannbørsten – Mobilen – Pc-en m in – Joik

b

Skriv diktet ditt på nytt, men denne gangen fjerner du sammenlikningsordet «som», «lik» eller «liksom».

c

Hvilket av de to diktene dine likte du best? Begrunn svaret ditt.

82

OrdForAlt7A-kap3.indd 82

11.01.2008 10:27:21


Lyrikk

Hundre røde eplebarn Min tante er et epletre, og onkel skjønte sikkert det, for snart var han en sønnavind som sto mot hennes blomsterkinn. Nå strikker hun av sine bladers grønne garn små busker til ett hundre røde eplebarn. Harald Sverdrup

Skriftlig 79 a Les diktet «Hundre røde eplebarn» av Harald Sverdrup, og finn eksempler på språklige bilder i diktet.

b

Hvilke andre virkemidler har lyrikeren brukt i dette diktet?

c

Skriv et dikt om årstidene, og bruk språklige bilder. La hver årstid få sin egen strofe. Velg om du vil bruke sammenlikningsord eller ikke.

d

Mal de fire årstidene. Skriv diktet ditt pent for hånd, og monter hver strofe i det tilhørende bildet. Heng diktet på et synlig sted der andre kan ha glede av å lese det.

Fakta • Når vi skriver dikt, kan vi bruke virkemidlet språklige bilder. • Vi kan skape språklige bilder ved sammenlikning. Da bruker vi sammenlikningsordene som, lik eller lik som. Vi kan også fjerne sammenlikningsordet. • Et språklig bilde kan ofte si mer enn mange ord.

83

OrdForAlt7A-kap3.indd 83

11.01.2008 10:27:35


Lyrikk

Fortellende dikt Råd for uråd Gudmund Thorsen Storebingen han var gjæv i ett og alt, smal om livet, bred om bringen, fast på tå, hvor andre falt, glad og lett, men arm på gods, derfor var han flink til fots, flink, med skreppen på sin nakke både opp og ned ad bakke.

Det gikk hen til ut på høsten, seterhytten stod forlatt; da ble Gudmund reiselysten, og så tog han skreppen fatt. Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp. Knut Labeit, hvis fart var liten, passet desto bedre tiden.

Knut Labeit i Viumåsen var en tverr og uglad mann; men han hadde fe i båsen, sølv i skap og fulle spann. Knut var både grim og gram, skakk i vekst og hoftelam: derfor drog den rike styggen helst i vei på hesteryggen.

Så kom Gudmund hjem for silde; ti hans hjertenskjær var brud, tvungen, skjønt hun bar sig ille, solgt for sølv til rike Knut. Gudmund sa’e: «Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd, råd for uråd, om ei førenn du skal inn av kirkedøren.»

Ingeborg i Fagerlien, bedre terne så du ei. Gikk hun først på seterstien, ble den snart en allfarvei. Bygdens unge karleflokk drog til seters flittig nok: men hun så, hun enset ingen uten Gudmund Storebingen.

Det blev vår i alle dale: elven steg, og løvet sprang. Da begynte Knut å prale med den fest han fikk i gang. Der ble brygget, der blev bakt, der var nok av stas og prakt, vidt omkring drog etter gjester spillemann og kjøkemester.

84

OrdForAlt7A-kap3.indd 84

11.01.2008 10:27:37


Lyrikk

Mellom Fagerliens birke og det stride elvedrag red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag. Foran spillemannen drog, så kom bruden med sitt tog; først bag den som slo på tromme så man Knut med følge komme.

Og i tummelen og larmen frem til bruden trengte han, løftet henne høyt på armen, sprang så i det stride vand. Elven om hans hofte stod, men han stemte seg imot, og man så ham opprett skride over til den annen side.

Men i skjul av grønne grene, ved den samme kirkesti, Gudmund Thorsen gikk alene just da ferden kom forbi. Snilt han passet sine skritt, så han fulgte brudens ritt, og da var der intet uten krattet mellom ham og bruden.

Da han stod på kirkevollen, jublet store der og små. I hans arm satt hel og holden bruden med sin krone på. Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei. Ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller.

Sådan gikk det frem til nesset, der, hvor elven bøyde av; her sto flommen over gresset op til sti og gjerdestav. Kirken lå så nær derved over på den anden bredd; men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet.

Folk på dette kirkestevne lovet, og besvoret det, at hver mann med all sin evne skulle stå på Gudmunds rett. Prest og klokker likedan lovet ham å holde stand; Knut ble snart så spak til mote, at han ga seg med det gode.

«Tør der noen vade over?» ropte i sin vånde Knut. «Den som prøver det, jeg lover Viumåsens beste stut!» Men de svarte ham med spot: «Rike Knut, du lover godt – vade over, det kan ingen!» «Jo, jeg kan,» sa Storebingen.

Og man har i disse egne fra den tid et munnhell hatt, som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft. Er et arbeid tung og slemt, har man straks den faste skjemt, når man just får bukt med tingen: «Jo, jeg kan,» sa Storebingen. Johan Sebastian Welhaven

OrdForAlt7A-kap3.indd 85

85

11.01.2008 10:27:39


Lyrikk

Muntlig 80 a Les diktet «Råd for uråd» av Johan Sebastian Welhaven. Ta for dere én strofe om gangen, og snakk sammen om innholdet.

b c d e

Hvordan kan vi si at dette er et fortellende dikt? Hvor mange strofer består diktet av? Hvor mange verselinjer er det i hver strofe? Finn eksempler på enderim i diktet. Skriv rimmønsteret.

Muntlig

81

Dramatiser diktet «Råd for uråd».

Skriftlig

82 Velg én av oppgavene: a b

Skriv diktet «Råd for uråd» om til en fortelling. Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhetsartikkel om hendelsen i diktet «Råd for uråd». Bruk pc og sett inn bilder som passer til artikkelen. Skriv en bildetekst og lag en spennende overskrift.

c

Tenk deg at du kjenner Ingeborg godt. Du ringer henne og får høre om hva som har skjedd. Skriv dialogen mellom dere.

d

Lag en tegneserie av diktet «Råd for uråd».

86

OrdForAlt7A-kap3.indd 86

11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

Frøken Franzen Frøken Franzen, frøken Franzen, eg er ikkje den du trur, eg vil gjerne vera brudgom dersom du vil vera brur. Frøken Franzen, eg er heime om du bankar på mi dør kjem eg gjerne med min limousin, er gjerne din sjåfør. Frøken Franzen, denne songen syng eg aller mest for deg. Eg har sett deg mange gonger, men du kjenner ikkje meg. Frøken Franzen, du er med i tusen TV-program der dei talar kjapt og trygt og lett og stikk seg fram. Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen Frøken Franzen, d’er `kje alltid like lett å vera her. Når eg drøymer om eit anna land, sit du som dronning der. Eg har blitt fortruleg ven med ein einsam banditt som seier han skal ta meg dit om eg betalar litt. Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen Frøken Franzen, frøken Franzen, her har du mitt liv. Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv. Eg spør deg no høgtideleg om du vil bli min viv. Når du ikkje er på TV, treng du vel litt tidsfordriv Gjev meg sjansen Snille Frøken Franzen Stein Versto

87

OrdForAlt7A-kap3.indd 87

11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

Skriftlig 83 a Les og lytt til sangen «Frøken Franzen». b Hvor mange strofer består diktet av? c Finn enderimene i hver av strofene. d Sammenlikn innholdet i teksten med «Råd for uråd». Hva er likt, og hva er forskjellig?

Fakta • Dikt som forteller en historie, kaller vi fortellende dikt. • I dag blir mye av den populære lyrikken framført til musikk som viser og poplåter.

Egenvurdering >>

CF

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 62. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne Kan vi lære noe av dikt?

88

OrdForAlt7A-kap3.indd 88

11.01.2008 10:27:40


Lyrikk

Ordsmie

> d

?

8 Y

Framføring av dikt • Les diktet «Vårherres klinkekule» av Erik Bye på side 90, og snakk sammen om hva hver strofe handler om. – Hva handler diktet egentlig om? Finn temaet. – Hva tror dere forfatteren ønsker å fortelle med denne visa? • Gå sammen i grupper, og finn en spennende måte å framføre diktet på: – korlesing – stafettlesing av strofene – solostemmer – dramatisering – dans – lydkulisser – musikk – lysbilder • Gruppene framfører diktet for hverandre. Fikk dere lyst til å invitere andre? Gjør det.

89

OrdForAlt7A-kap3.indd 89

11.01.2008 10:27:41


Lyrikk

Vårherres klinkekule Jeg drømte at Vårherre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg. Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg. Han klinket, han var glad, og det var sommer og solen tente lyn i farget glass. Og tusen kloder rislet fra hans lommer for i Vårherres lommer er det plass. Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn. Så ble han distrahert, og glemte spillet. En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn! Å, for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt. På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt. Omsider kom han, trett som alle poder når det er kveld og leken har vært sen. Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet én. «Den lille blå! Den minste av dem alle!» Han lette under gress og sten og hekk. «Og den som var så blank i solefallet!» Men mørket kom, og kulen – den var vekk. Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt. Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke minnes om han gråt. Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller, uten den, får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at han finner oss igjen. Erik Bye

90

OrdForAlt7A-kap3.indd 90

11.01.2008 10:27:47


Kunsten 책 fortelle 

> CF>

OrdForAlt7A-kap4.indd 91

Hva er en god fortelling?

11.01.2008 10:28:35


Kunsten å fortelle

Mål I kapitlet «Kunsten å fortelle» skal du lære: • å fortelle en historie med innlevelse • å skille muntlig fortelling fra andre muntlige sjangrer • å finne handlingsskjelettet i en historie • å bygge ut et handlingsskjelett • å bli en god lytter

Gi liv til bildene du har inni deg! Tusen og en natt Tusen og en natt er en gammel arabisk eventyrsamling. Den første historien forteller hvordan boka ble til. For lenge, lenge siden levde en sultan som var så klok og rettferdig at han var elsket av alle mennesker. Hans navn var Shahryar, og han hadde en kone som han var svært glad i. En gang ble sultanen sviktet av sin hustru, og det gjorde ham svært bitter og ond. Han befalte storvesiren å slå hustruen i hjel. Sultanen bestemte seg for å hevne seg på hele verden ved å gifte seg med en ny, ung kvinne hver dag, for så å la henne drepe. Storvesiren hadde selv to døtre som han var redd for at kongen skulle drepe. Den eldste het Sheherazade, og hun var både klok og vakker. Hun giftet seg med den onde sultanen for å prøve å få han frisk på sinnet og på den måten befri de unge kvinnene fra en grusom død. Hver natt fortalte hun en del av et eventyr eller en historie, og sultanen lot henne få leve til neste natt fordi han gjerne ville høre fortsettelsen. På den måten berget Sheherazade livet med sin fortellerkunst. Siden fikk sultanen skrevet ned alle historiene.

92

OrdForAlt7A-kap4.indd 92

” 11.01.2008 10:28:38


Kunsten å fortelle

Muntlig 84 a Husker du noen fortellinger som ble fortalt for deg b c d e f g

da du var liten? Hvem fortalte for deg? Prøv om du kan beskrive stemningen du opplevde i fortellingsstunden. Hvorfor forteller vi hverandre historier? Hva er forskjellen på å bli fortalt for og bli lest for? Hva kjennetegner en god forteller? Tror du bøker og filmer har tatt over rollen som en muntlig forteller?

93

OrdForAlt7A-kap4.indd 93

11.01.2008 10:28:39


Kunsten å fortelle

Muntlig 85 a Hva mener vi med å skape indre b

bilder? Hvilke indre bilder dukker opp i deg når du hører ordene: – høst – veps – pepperkaker – påske – vann Fortell om de indre bildene dine på en levende og engasjerende måte!

Muntlig

86 Du har mange indre bilder av personer, steder og opplevelser. Gå sammen to og to, og fortell hverandre om en person, et sted og en spesiell opplevelse. Få fram de indre bildene dine.

Muntlig

87 Gruppa setter seg sammen i en ring. Fortell om en opplevelse du har hatt. – Den gangen var jeg redd – Min største tabbe – Den beste presangen jeg har fått Få de andre til å se for seg dine indre bilder. Du husker kanskje lyder, lukter, farger og følelser.

94

OrdForAlt7A-kap4.indd 94

11.01.2008 10:28:39


Kunsten å fortelle

Muntlig 88 a Da du gikk i første klasse, hadde du kanskje med deg ting hjemmefra som du fortalte om på skolen. Nå skal du også ta med deg en gjenstand hjemmefra som du skal dikte en historie om. Det kan for eksempel være en gammel ting, et skrin, et kosedyr, en dåpslue eller noe annet.

b

Gå sammen i små grupper, vis fram gjenstanden din og fortell den oppdiktede historien på en levende og spennende måte. Ha øyekontakt med tilhørerne, og vær en god forteller!

95

OrdForAlt7A-kap4.indd 95

11.01.2008 10:28:45


Kunsten å fortelle

Muntlig

89 Gå sammen i små grupper, og lag en fortelling sammen. Dere får bare lov til å si en setning hver. Hver setning skal begynne med det siste ordet i setningen som ble sagt før det ble din tur. Eksempel: Første elev: «Da jeg gikk forbi huset til fru Olsen, hørte jeg et skrik.» Neste elev: «Skriket kom fra det halvåpne vinduet i kjelleren.» Neste elev: «Kjelleren til fru Olsen …»

96

OrdForAlt7A-kap4.indd 96

11.01.2008 10:28:49


Kunsten å fortelle

Muntlig

90 Lag en fortellingsstafett. Bruk stikkord som utgangspunkt for å lage en fortelling. Del dere i grupper, og sett dere så i ring. En i gruppa begynner med å gi et stikkord. Personen som sitter ved siden av, griper fatt i stikkordet og begynner fortellingen. Neste person gir et nytt stikkord som han sender videre. Den som mottar det nye stikkordet, fortsetter fortellingen. Eksempel: – Første elev: Såpeboble Neste elev: Det var en gang en liten gutt som satt på en stein og blåste såpebobler. – Neste elev: Båt – Neste elev: I det fjerne kunne gutten se en stor lastebåt som kom nærmere og nærmere. Han glemte helt å blåse såpebobler og sprang inn til faren sin og ba ham komme ut og se på den store båten som kom inn fjorden. – Neste elev: Hoggorm – Neste elev: Bak steinen som gutten hadde sittet på, lå en stor, feit hoggorm og solte seg …

97

OrdForAlt7A-kap4.indd 97

11.01.2008 10:28:50


Kunsten å fortelle

Muntlig 91 a I tekstene her får dere presentert tre miljøer. Velg ett av stedene. Bruk noen minutter hver og skap indre bilder av miljøet. Del de indre bildene med hverandre.

b

Hva kan skje på dette stedet? Gå sammen i grupper, og lag en spennende historie sammen. En av dere begynner å fortelle, nestemann fortsetter og så videre.

– Det er mørkt og kaldt ute. Vinden uler, og snøen samler seg i høye fonner foran inngangen til snøhulen. Det er trangt og kaldt der inne...

98

OrdForAlt7A-kap4.indd 98

11.01.2008 10:28:54


Kunsten å fortelle

– Palmene svaier i vinden. Hundrevis av palmer omkranser den lille sydhavsøya. Det turkise havet lokker mange til å bade...

– Kjelleren er mørk og fuktig. Lukten av gamle poteter og epler stikker i nesen. En svak lysstripe fra et lite kjellervindu gjør det mulig å se trappen. De grå, ruglete murveggene er kalde...

99

OrdForAlt7A-kap4.indd 99

11.01.2008 10:28:55


Kunsten å fortelle

1

2

3

Muntlig 92 a Du skal lage en fortelling med utgangspunkt i tre lapper. På lapp nummer én skriver du forslag til en hovedperson i en fortelling. På lapp nummer to skriver du hvor handlingen i fortellingen skal foregå. På lapp nummer tre skriver du forslag til en konflikt som skal være med i fortellingen. Alle legger lappene i tre esker. I den ene esken legger dere forslagene til hovedperson, i den andre forslagene til miljø og i den tredje forslagene til konflikt.

b

Hver og en trekker en lapp fra hver eske. Nå har du fått en hovedperson, et miljø og en konflikt som skal være med i en fortelling. Bruk noen minutter på å se for deg hovedpersonen og stedet der handlingen skal foregå. Skap en spennende, morsom eller trist historie. Fortell historien din.

Fakta

100

OrdForAlt7A-kap4.indd 100

• Muntlig fortelling er den eldste sjangeren vi har. • Når vi hører en fortelling, skaper vi indre bilder av personer og miljø. Disse bildene kan være forskjellige fra menneske til menneske. • For å bli en god forteller, må du fortelle om de indre bildene dine så levende som mulig. • En god forteller må være engasjert og kunne skape spenning og stemning.

11.01.2008 10:28:56


Kunsten å fortelle

Kunsten å lytte Si meg – hva bruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret. Nåh – DET DØVE ØRET, det bruker han til å høre med. Jan Erik Vold

Momo

Det lille Momo kunne bedre enn noen annen, det var å lytte. Men hva er det som er spesielt med det, vil kanskje mange lesere si, lytte – det kan alle! Men det er feil: Bare få mennesker kan virkelig kunsten å lytte. Og når det gjaldt Momo, var evnen til å lytte noe helt utenom det vanlige. Hun kunne lytte slik at dumme mennesker plutselig utviklet de skarpsindigste tanker. Ikke fordi hun så eller spurte om noe spesielt som kunne pense andre inn i bestemte tankebaner. Nei, hun bare satt der og lyttet, oppmerksomt og med all sin evne til å leve seg inn i det som ble sagt. Samtidig så hun på den andre med de store, mørke øynene sine, og den som snakket, merket med ett hvordan det dukket frem tanker i han eller henne som en aldri ville ha trodd seg i stand til å tenke. Hun kunne lytte slik at mennesker som var usikre eller ikke særlig rådsnare, plutselig visste på en prikk hva de ville. Eller slik at de forknytte med ett følte seg frie og modige. Eller slik at ulykkelige og nedtrykte ble glade og fulle av håp. Og dersom

101

OrdForAlt7A-kap4.indd 101

11.01.2008 10:28:57


Kunsten å fortelle en eller annen mente at livet hans var bortkastet og nytteløst, at han bare var en blant millioner, en som ikke spilte noen rolle i den store sammenhengen og som kunne erstattes like lett og smertefritt som en rusten skrue i en maskin – og han gikk og fortalte lille Momo alt dette – da ble det på en forunderlig måte klart for han allerede mens han snakket, at han tok grundig feil, og at han med alle sine feil og lyter likevel var et enestående individ, og derfor også var viktig her i verden på sin egen spesielle måte. Slik kunne Momo lytte!

Michael Ende

Skriftlig 93 a Les tekstutdraget fra Momo av Michael Ende. b På hvilken måte er Momo en god lytter? c Hva kjennetegner en god lytter? Skriv minst tre forslag.

Muntlig 94 a Gå sammen to og to. En av dere forteller om en film, en bok eller en spesiell opplevelse. Den andre skal lytte til fortellingen på forskjellige måter: Du skal først vise at du er uinteressert i det som blir fortalt ved å: – skrive eller tegne – se et annet sted – avbryte og spørre om andre ting

102

OrdForAlt7A-kap4.indd 102

11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle Så skal du vise at du er interessert ved å: – ha øye kontakt – nikke og smile – kommentere og stille spørsmål til det som blir fortalt

b c

Bytt roller. Snakk sammen om hvordan dere opplevde de to forskjellige situasjonene.

Skriftlig

95 Skriv minst to begrunnelser som støtter påstanden: «En god lytter er med på å skape fortellingen.»

Fakta • Når du lytter til hva andre forteller, må du konsentrere deg og ikke tenke på andre ting. • Å være en god lytter kan du vise ved å gi positiv respons på det som blir fortalt gjennom: – øyekontakt – kroppsspråk – kommentarer og spørsmål

103

OrdForAlt7A-kap4.indd 103

11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle

Du forteller! Fortellingen om Urashima Taro For lenge, lenge siden, i en liten landsby ved havet, bodde det en ung fisker som het Urashima Taro. Hver dag dro han ut på fiske, om det var godt eller dårlig vær, for han holdt liv i sine gamle foreldre ved å selge fisken han fikk. En dag satte Taro til havs i den lille båten sin som vanlig. Det var en stormfull dag. Den sterke nordavinden blåste, og sjøen gikk høyt. Selv om han arbeidet hardt, fikk han nesten ingenting. Likevel ble Taro ute i båten sin til kvelden. Men alt han hadde i kurven sin da dagen var over, var tre små fisk. Mismodig trakk Taro båten opp på stranden og begynte å gå hjemover. På veien så han mange landsbybarn som hadde samlet seg rundt noe på stranden. De ropte og støyet og pirket borti noe med pinner. Taro lurte på hva de lekte med, og gikk bort for å se. Det var en nydelig liten skilpadde med et skall som skinte i fem forskjellige farger. Barna plaget den. Noen dunket på skallet, og andre prøvde å velte den. «Ikke gjør det,» sa Taro. «La den være.» Men barna brydde seg ikke om hva han sa. De begynte å slå det stakkars dyret enda hardere. Men da Taro ville gi dem de tre fiskene i bytte for skilpadden, gikk barna med på å la den være.

104

OrdForAlt7A-kap4.indd 104

11.01.2008 10:28:58


Kunsten å fortelle Taro satte skilpadden forsiktig ned ved vannkanten. «Gå nå pent hjem. Ikke kom tilbake hit, for de slemme barna kan få tak i deg igjen,» sa Taro. Skilpadden svømte ut i vannet og kikket tilbake på Taro igjen og igjen, som om den ville takke ham. Til slutt forsvant den under bølgene. Taro dro hjem med tom kurv. Neste dag var det storm på havet igjen. Men Taro dro ut for å fiske, fast bestemt på å fylle kurven sin. Ved middagstid var kurven tom. Og om kvelden var den fremdeles tom. Han hadde ikke klart å ta en eneste fisk hele dagen. Før han endelig ga opp, kastet han ut lina enda en gang, mens han tenkte at dette var siste forsøk for i dag. Plutselig rykket det hardt i lina hans, og stangen bøyde seg nesten dobbelt. Taro dro i lina av all sin kraft. Mens han dro, så han noe som skinte for enden av lina. Det ble mer og mer strålende, og til slutt dukket det opp en nydelig ung jente fra bølgene, fulgt av en kjempestor skilpadde. Den unge jenta snakket vennlig til Taro, som var målløs av overraskelse. «Jeg er den lille skilpadden som du reddet i går. I virkeligheten er jeg datter av Havets konge. I dag er jeg kommet for å takke

105

OrdForAlt7A-kap4.indd 105

11.01.2008 10:29:03


Kunsten å fortelle

for din godhet og invitere deg til min fars slott under havet. Min far, kongen, ønsker å hilse på deg. Vær så snill å bli med meg.» […] «Lukk øynene og hold deg fast,» sa prinsessen til Taro. Taro tok et fast grep på ryggen til skilpadden og lukket øynene sånn som prinsessen hadde sagt. Det virket som om de reiste gjennom en jungel av tang og tare. Taro kjente den vaiende tangen rundt seg. Endelig sa prinsessen: «Nå kan du åpne øynene.» Da Taro åpnet øynene, var det ikke lenger mørkt, og der, foran ham, sto et staselig slott og strålte med et merkelig lys. Da prinsessen og Taro kom opp til porten, åpnet dørene seg, og en mengde fisk i forskjellige former og farger kom svømmende ut. Prinsessen førte Taro gjennom porten. Havets konge tok varmt imot Taro og takket ham for at han hadde reddet datteren hans. Snart dekket de på til en herlig fest for å ønske Taro velkommen. Havets konge sa til Taro: «Nå som du har kommet til verden under havet, tilhører du ikke lenger

106

OrdForAlt7A-kap4.indd 106

11.01.2008 10:29:08


Kunsten å fortelle menneskenes verden. Du tilhører vår verden. Gift deg med min datter og bli her, og du skal leve lykkelig alle dine dager.» Taro var fjetret av den vidunderlige verden under havet. Han glemte alt om foreldrene sine, fisket og livet over havet, og gikk med på å bli. Nå ble banketten til en bryllupsfest. Flere retter ble brakt inn. Musikken og dansen ble lystigere, og festen fortsatte lenge. Slik gikk det tre lykkelige år for Taro i kongeriket under havet. Alt var som en skjønn drøm. Men en dag tok prinsessen Taro med inn i et rom som han aldri hadde sett før. Rommet hadde fire vinduer, ett på hver side. Da Taro åpnet vinduet på østsiden, var det vår ute. Kirsebærtrærne var i full blomst, og fuglene sang muntert. Da han åpnet vinduet mot sør, var det sommer. Alle slags blomster hadde sprunget ut, og sikadene sang. Utenfor vestvinduet var det høst. Bladene skiftet farge, og de hørte hjortenes stemmer. Nordvinduet viste Taro fødelandsbyen hans om vinteren. Der var det gamle huset hans og havet hvor han pleide å fiske.

107

OrdForAlt7A-kap4.indd 107

11.01.2008 10:29:12


Kunsten å fortelle Det snødde kraftig, og nordavinden blåste. Plutselig husket Taro sine gamle foreldre og livet over havet. Han ble grepet av hjemlengsel. Taro ville tilbake. «Jeg har vært meget lykkelig her,» sa han til prinsessen, «men jeg vil gjerne hjem nå.» Først prøvde prinsessen å få ham fra det. Men da hun så at Taro hadde bestemt seg, ga hun ham et nydelig skrin og sa: «Ta dette skrinet med deg. Dette er et magisk skrin. Så lenge du beholder det, får vi kanskje se hverandre igjen. Men husk at du aldri, aldri må åpne skrinet.» Taro tok imot skrinet. Den kjempestore skilpadden som hadde brakt ham til slottet, sto ved porten, klar til å bringe ham tilbake til den gamle landsbyen hans. Stranden var den samme som alltid. Men husene virket annerledes. Det gjorde menneskene også. Taro følte seg ille til mote. Han skyndte seg til det stedet hvor huset hans hadde stått. Til sin store forskrekkelse oppdaget han at huset ikke var der lenger. Han gikk bortover til han traff en gammel mann som han ikke kjente igjen. «Vet du hva som skjedde med huset til Urashima Taro som sto der borte før?» spurte han. «Urashima Taro?» gjentok den gamle mannen. «Å ja,» sa han etter en lang stund, «ja, jeg har hørt om ham. For tre hundre år siden var det en ung mann med det navnet som bodde her i landsbyen. Men en dag dro han ut på havet og kom aldri tilbake. Folk sier at han må ha dratt til kongeriket under havet.» For tre hundre år siden! Taro ble rystet over å høre dette. Forvirret begynte han å gå nedover mot stranden. Der satte han seg ned i sanden helt alene og

108

OrdForAlt7A-kap4.indd 108

11.01.2008 10:29:17


Kunsten å fortelle falt i dype tanker. Hvordan kunne han ha vært så lenge borte? Han hadde vært i kongeriket under havet bare tre år. Han kunne ikke forstå det. Ikke visste han hva han skulle gjøre heller. Øynene hans falt på skrinet som prinsessen hadde gitt ham. Taro glemte hva hun hadde sagt og åpnet skrinet. Tre tynne røyksøyler kom flytende opp fra skrinet. Og i neste øyeblikk var ikke Taro lenger en ung fisker. Han var blitt til en gammel, gammel mann med rynket hud og langt, hvitt skjegg. Shiro Tokita

109

OrdForAlt7A-kap4.indd 109

11.01.2008 10:29:22


Kunsten å fortelle

fisker

skilpadde

bryllup

fire rom

skrin

gammel mann

Muntlig 96 a Gå sammen to og to, og les det japanske eventyret «Fortellingen om Urashima Taro».

b

På tidslinjen over har vi satt opp noen stikkord fra eventyret. Disse stikkordene utgjør handlingsskjelettet i historien. Nå skal hver av dere bruke ett minutt på å gjenfortelle historien med egne ord. Ta utgangspunkt i handlingsskjelettet.

c d

Snakk sammen om hva dere måtte utelate i historien. En av dere skal stille spørsmål for å få mest mulig informasjon om Taro, prinsessen og Havets konge. Den av dere som svarer, må beskrive personen slik du tror han eller hun ser ut. Bytt på å være intervjuer og intervjuobjekt. Her er forslag til spørsmål: – Hvordan ser personen ut? – Hvor gammel er personen? – Hva slags klær har personen på seg? – Har personen familie?

e

Lag et intervju og spør hvorfor personene handlet som de gjorde. Her er forslag til spørsmål: – Hvorfor lokket prinsessen Taro? – Hvorfor ble Taro med prinsessen til havets slott? – Hvorfor ønsket Havets konge at Taro skulle gifte seg med datteren hans?

110

OrdForAlt7A-kap4.indd 110

11.01.2008 10:29:27


Kunsten å fortelle

Skriftlig

97 Tegn en enkel skisse eller et kart som illustrerer de forskjellige miljøene i eventyret: – landsbyen – stranden – havets bunn

Skriftlig

98 Velg én av oppgavene under: – Tenk deg at du er Taro. Skriv historien slik du opplever den, og bruk jeg-form. – Tenk deg at du er journalist. Skriv en nyhetsreportasje om hendelsen i det japanske eventyret. – Skriv eventyret om til et skuespill. Lag replikker og sceneanvisninger.

Muntlig

99 Dramatiser eventyret om Taro.

Havfruen

For veldig lenge siden bodde det en gang to samer på Sjalimeøya (i munningen av Pazretskij/Pasvikelva). Begge samene var dyktige jegere og erfarne fiskere. En dag de skulle dra ut for å jakte, gikk de langs stranda og småpratet. Plutselig fikk de øye på en kvinne som satt på en stein ute i vannet og gredde det lange håret sitt. Den ene samen ble så forskrekket at han ville skyte henne. Den andre stoppet han og utbrøt: «Ikke skyt! Det er en havfrue.» Den første samen brydde seg ikke om hva kameraten sa og ville absolutt skyte havfruen. Da ropte den andre: «Kvinne, pass deg, ellers blir du skutt!» Havfruen hørte advarselen og hoppet fra

111

OrdForAlt7A-kap4.indd 111

11.01.2008 10:29:28


Kunsten å fortelle

steinen og ned i vannet. Før hun forsvant ned i dypet, ropte hun tilbake: «Du, snille mann som advarte meg, kom hit i morgen til samme tid. Du, slemme mann som ville drepe meg, skal komme til å drukne på stedet der du drikker vann!» Samen som ville skyte henne, hørte hva hun sa og tenkte for seg selv: «Å nei, du havfrue, så dum skal jeg ikke være at jeg vil drikke vann fra noen elv eller innsjø.» De to samene snakket litt sammen før de ble enige om å skille lag for å jakte hver for seg. Etter en tid ble samen som ville skyte, tørst og bøyde seg for å drikke vann fra en liten bekk. Ett eller annet skjedde, og han ramlet ned i bekken med ansiktet under vann, og der druknet han. Da han neste dag ikke var kommet til avtalt sted hvor de skulle møtes, begynte kameraten å bli redd at noe var hendt og begynte å lete etter ham. Om litt fant han samen druknet i bekken. Han gikk for å samle never som han pakket rundt den døde kameraten og begravde han i myra. Plutselig kom han til å tenke på hva havfruen hadde sagt. Han gikk mot stranda, men på stien møtte han en svart rev som han drepte, flådde, og så tok han skinnet med seg. Snart kom han til stranda, speidet ut over vannet, men så ingen ting. Han ventet

112

OrdForAlt7A-kap4.indd 112

11.01.2008 10:29:29


Kunsten å fortelle både lenge og vel før han hørte en stemme som ropte fra et sted ute på vannet: «Er du kommet, du som jeg venter på?» Samen skjønte det var ham hun mente og svarte:« Ja, jeg er kommet!» Det var havfruen som ropte, og så ba hun ham å komme helt ned til vannkanten. Samen gjorde som hun sa, og nå fikk han så mye sølv og gull at han kunne leve herrens glade dager resten av livet. Kanskje startet han med egen kjøpmannsvirksomhet på Sjalimeøya også.

Samisk sagn

Dronning Mayas drøm

En gang for lenge siden var det en konge og en dronning som ikke hadde noen barn. Kong Shuddhodana regjerte over shakya-folket i et lite land i India, og de hadde alt de bare kunne ønske seg ellers – men barn hadde de ikke. «Hadde jeg bare hatt en sønn som kunne overta riket etter meg når jeg blir gammel,» tenkte kongen. Så var det ei natt at dronning Maya hadde en underlig drøm. Hun syntes at fire engler kom og løftet henne opp og fløy bort med henne. De satte henne varsomt ned oppe på et fjell, der alt var så vidunderlig vakkert. Hun sto ute på ei eng fylt av de skjønneste blomster. Lufta var søt som honning av all blomsterduften, og enga var omgitt av trær der fuglene kvitret og sang. Plutselig knaket det i buskene, og der kom en kjempestor hvit elefant ut på enga. Maya ble forskrekket, men elefanten var så rolig og hadde så snille øyne at hun skjønte at den ikke ville gjøre henne noe vondt. Langsomt kom den praktfulle elefanten bort mot henne, bøyde seg for henne og hilste så vakkert at hun ikke var det minste redd lenger. Så ble den med ett mindre og mindre, og som ved et trylleslag forsvant den – rett inn i magen til Maya! Da Maya våknet, fortalte hun drømmen sin til kongen. «Det var en rar drøm,» sa han. «Kanskje vi skulle spørre vismennene hva de mener om den?» Og så ble alle vismennene i riket bedt om å komme til slottet, og dronningen fortalte dem hva hun hadde drømt. Vismennene stakk hodene sammen og mumlet. Så gikk den eldste av dem fram for kongen og dronningen, bøyde seg og sa:

113

OrdForAlt7A-kap4.indd 113

11.01.2008 10:29:30


Kunsten å fortelle «Denne drømmen er et godt varsel. Den varsler at dronningen kommer til å få en sønn!» Kongen og dronningen så på hverandre og smilte. Skulle de endelig få et barn, det som de ønsket seg mest av alt her i verden? «Men det følger en spådom med denne drømmen,» fortsatte vismannen. «Hvis prinsen blir boende på slottet, kommer han til å bli en mektig konge som skal herske over et veldig rike. Men hvis han drar ut i verden og får se at mennesker blir syke, at de blir gamle og dør, kommer han til å bli en stor vismann, en våken mester, som skal hjelpe alle mennesker!»

Kåre A. Lie

Muntlig 100 a Les de to fortellingene på side 111 og 114.

b Finn handlingsskjelettet i hver av fortellingene, og skriv hendelsene inn på en tidslinje.

c Skap indre bilder av personer, dyr, steder og hendelser. Bruk handlingsskjelettet og fortell historiene på din egen måte. Del de indre bildene dine med tilhørerne når du forteller.

114

OrdForAlt7A-kap4.indd 114

11.01.2008 10:29:30


Kunsten å fortelle

d Les inn fortellingen din på en lydfil, og vurder deg selv: – Fortalte du historien på en levende og spennende måte? – Varierte du stemmen din? – Hadde du lagt inn pauser? – Greide du å leve deg inn i handlingen? – Fikk du med poenget?

Fakta • Muntlige fortellinger har gjerne et poeng. Poenget kan være noe uvanlig, overraskende, merkelig, skremmende eller morsomt. • Muntlige fortellinger er som oftest bygd opp kronologisk. Det betyr at handlingen blir fortalt i den rekkefølgen den har skjedd. • Når du skal gjenfortelle en historie, er det viktig at du først finner handlingsskjelettet. Deretter må du skape dine egne indre bilder av personene og miljøet og bygge ut fortellingen.

Egenvurdering >>

CF

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 92. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne Hvorfor forteller vi hverandre historier?

115

OrdForAlt7A-kap4.indd 115

11.01.2008 10:29:32


Kunsten å fortelle

Ordsmie

> d

?

8 Y

Fortellingsstund for de yngste elevene på skolen • Velg et eventyr, en myte, en fabel eller et sagn som du har lyst til å fortelle for de små. • Bruk det du har lært om fortellerkunst, og øv deg på å fortelle historien på en engasjerende og spennende måte. • Skap stemning i fortellerrommet. Her får dere noen forslag: – Fortelleren sitter i en «fortellerstol». – Tilhørerne sitter i ring på gulvet. – Begynn og avslutt fortellerstunden med musikkinnslag. • Lag en fin invitasjon.

116

OrdForAlt7A-kap4.indd 116

11.01.2008 10:29:33


Si hva du mener! 

> CF>

OrdForAlt7A-kap5.indd 117

Hvordan kan vi p책virke andre?

11.01.2008 10:31:06


Si hva du mener!

Mål I kapitlet «Si hva du mener!» skal du lære: • å forstå forskjellen mellom fakta og påstand • å begrunne påstandene eller meningene dine

Fakta eller påstand?

Muntlig 101 a Hva mener vi med en påstand? b Hva er forskjellen mellom fakta og påstand? c Lag fem faktasetninger om hjemstedet deres. d Lag fem påstander om hjemstedet deres. 118

OrdForAlt7A-kap5.indd 118

11.01.2008 10:31:14


Si hva du mener!

Muntlig

102

Gå sammen to og to, og snakk sammen om hvilke av setningene under som er påstander, og hvilke som er faktasetninger: – Lottomillionærer er ikke som andre millionærer. – Det er viktig å sortere spesialavfall. – Jostein Gaarder har skrevet Sofies verden. – Hunder er snille. – Det er ikke bra å se for mye på tv. – Tv gir oss nyttig informasjon. – Glomma er Norges lengste elv. – Reykjavik er hovedstaden på Island. – Det er ikke sunt å spise godteri hver dag.

Skriftlig

103

Skriv tre faktaopplysninger og tre påstander om hvert emne under: – familien din – landet ditt – skolen – deg selv – statsministeren Jeg påstår at Hellas er det beste landet å bo i. Det er et faktum at Aten er hovedstaden i Hellas.

119

OrdForAlt7A-kap5.indd 119

11.01.2008 10:31:16


Si hva du mener! Barn chatter på nettet for å bli populære.

Biler forurenser miljøet.

Pizza er godt.

Barn vet selv best når de skal legge seg.

Tokyo er hovedstaden i Japan.

Vi får melk fra kuer.

Skriftlig 104 a Skriv de replikkene over som du mener er påstander. b Skriv de replikkene over som du mener er fakta.

Skriftlig 105 a Skriv fem faktasetninger ninger om frosker. Tenk deg at teksten din skal ståå i et leksikon. Eksempel: Rompetroll troll utvikles i befruktede de froskeegg.

b Skriv fem setninger er om samme emnet, men denne gangen n kommer du med påstander om frosker. Eksempel: Frosker er ekle.

120

OrdForAlt7A-kap5.indd 120

11.01.2008 10:31:17


Si hva du mener! HE>A7:G;did/E€aG³YV]a

Europas mest populære

<dYe€h`Z Foto: Scanpix

:`iZ![g^h`d\cVijga^\

Endelig en ost som både du og hjertet ditt elsker!

Piel de Sapo Dette er en spesiell melon som er søt, aromatisk og veldig saftig – alene, til spekeskinke og i fruktsalat. Oppbevares i romtemperatur. Vi henter Piel de Sapo fra Spania på sommeren og Brasil når det er vinter her. Inneholder veldig lite kalorier selvom den er kjempesøt!

Med Sa

msungs

dvd-kam era kan igere og filmen d b renne irekte i kamera et . du spille

inn, red

Rolex Yacht-Master er utstyrt med en urskive

som kan dreies i begge retninger.

Vi henter Piel de Sapo fra Spania på sommeren og fra Brasil når det er vinter her.

sk og n Ekte, fri Sykkelsko og SPD-pedaler gir deg optimal kraft i hvert tråkk.

OrdForAlt7A-kap5.indd 121

aturlig!

121

11.01.2008 10:31:22


Si hva du mener!

Skriftlig 106 a Les utdragene på side 121 som er hentet fra ulike reklameannonser. Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du faktaopplysningene. I den andre kolonnen skriver du påstandene.

b Lag flere påstander til hvert av produktene.

Min beste ferie

Før denne påsken begynte, var jeg kjempeskuffet fordi familien min ikke skulle på en «fancy» utenlandsreise eller på en koselig hytte på fjellet. Men påsken ble minnerik og annerledes. Det viste seg å bli den aller beste påsken jeg noen gang har opplevd, enda jeg bare har vært hjemme. Den beste fordi jeg har lært noe om andre mennesker og fordi jeg har brydd meg. I løpet av påskeuken har jeg fått gode venner i Zambia. Organisasjonen jeg er med i, Edusport, inviterte nemlig et zambisk guttelag fra Lusaka i ti dager for å spille fotballturnering. Vi samlet inn penger på forhånd ved å selge lodd, så disse fattige guttene kunne få komme og oppleve noe annet. I løpet av uken var jeg og venninnen min med dem hele tiden. Det var utrolig gøy. Zambia er et fattig afrikansk land. Gjennomsnittlig levealder er 42 år, og de aller fleste av ungdommene under 18 år har mistet en eller begge foreldrene av aids. Da mine nye venner først ankom Norge, ble de nok veldig sjokkert over hvordan vi har det her. Vi får alt vi vil ha av foreldrene våre, og de aller fleste av oss har mer enn nok av alt. Vi får gratis utdannelse, mat hver dag, strøm, klær og selvfølgelig kjærlighet fra mennesker som bryr seg om oss. Tenk deg at du ikke har særlig mye av dette. Du har kjærlighet og håp, men ikke stort mer. Du er kanskje så heldig at du får gå litt på skole, men sjansen for dette er ikke særlig stor. For rundt 900 norske kroner hvert år får en zambisk gutt eller jente et helt års skolegang, dvs. 75 kroner i måneden, 2,50 kroner dagen. Men skolegang er en «luksus» mange i Zambia rett og slett ikke har råd til! Da jeg fortalte dem at mange ungdommer i Norge skulker skolen, sjelden gjør lekser og kommer uforberedt til timene,

122

OrdForAlt7A-kap5.indd 122

11.01.2008 10:31:27


Si hva du mener!

trodde de nesten ikke på meg. For disse er nemlig skolen det viktigste i livet og en sjanse til å unnslippe et liv i ekstrem fattigdom. De studerer hardt og flittig. Ofte har de yngre søsken å passe på etter skolen og lang skolevei, men de gir ikke opp. Alle har nemlig håp. De har håp om en bedre framtid. Håp om at livet skal bli bedre. Mens ungdommene i Zambia håper å få gå på skolen og håper at de kanskje skal klare å få en utdannelse, håper vi i Norge på at vi får tilbringe tre uker i Spania i sommerferien, eller at vi får en bil til 18-årsdagen. Hvis vi alle bare kunne bry oss litt mer, ville verden blitt så mye bedre. Vi må våkne opp og hjelpe andre på vår egen alder. Først da kan verden bli et bedre sted å leve. Det har jeg lært i ferien …

Kamilla A. Willix (15)

123

OrdForAlt7A-kap5.indd 123

11.01.2008 10:31:28


Si hva du mener!

Skriftlig 107 a Les leserbrevet «Min beste ferie». b Skriv faktaopplysningene du finner i teksten. c Skriv påstandene du finner i teksten. d Hva kjennetegner en påstand? e Hva kjennetegner fakta? Skriftlig 108 a Skriv et svar på leserbrevet til Kamilla. b Sett en rød strek under faktaopplysningene i leserbrevet ditt og en blå strek under påstandene dine.

Fakta 124

OrdForAlt7A-kap5.indd 124

• Fakta er korrekte opplysninger som vi kan kontrollere. • Påstander er meninger om en sak og behøver ikke være korrekte eller sanne.

11.01.2008 10:31:30


Si hva du mener!

Gode begrunnelser påvirker! Å seie det ein vil Ein skulle tru at ein kan seie det ein vil. Men stundom er tunga lamen og rar og orda vil ikkje sleppe tunga men tar med seg tunga og går og så sit ein der og er så sår der tunga var. Erling Indreeide

Muntlig 109 a Les diktet «Å seie det ein vil» av Erling Indreeide, og snakk sammen om hva diktet handler om.

b Hvorfor kan det av og til være vanskelig å ta ordet i en gruppe?

c Hvorfor lar vi oss ofte imponere av dem som alltid tar ordet? Har ikke alle like mye fornuftig å si i en diskusjon?

d Hvorfor er det viktig å skaffe seg kunnskap om et emne før vi går inn i en diskusjon?

e Hvordan skaffer vi oss kunnskap? 125

OrdForAlt7A-kap5.indd 125

11.01.2008 10:31:34


Si hva du mener!

Påstand: «Ahmed er en god venn» Begrunnelser som støtter påstanden over: – Ahmed er en god venn fordi han er ærlig. – Ahmed er en god venn fordi han forsvarer meg når noen erter meg. – Ahmed er en god venn fordi han hjelper meg med lekser.

Skriftlig 110 a Les begrunnelsene over. Hvilket nøkkelord går igjen i hver begrunnelse?

b Lag flere begrunnelser som støtter påstanden om at Ahmed er en god venn.

c Les begrunnelsene for hverandre, og snakk sammen om hvilke begrunnelser dere mener er best. Begrunn meningene deres.

Skriftlig 111 a Skriv flere begrunnelser du kommer på som støtter påstanden: «Elever bør gjøre lekser på skolen». Eksempel: Elevene bør gjøre lekser på skolen fordi da får de god hjelp.

b Skriv tre begrunnelser som viser at du uenig i påstanden over.

c Hvilken av begrunnelsene dine i oppgave a og b syns du er den beste? Begrunn svaret ditt.

126

OrdForAlt7A-kap5.indd 126

11.01.2008 10:31:34


Si hva du mener!

Skriftlig 112 a Skriv minst tre begrunnelser der du prøver å overbevise mottakeren om påstanden: «Lærere må bli strengere».

b Skriv tre begrunnelser som viser at du er uenig i påstanden.

Skriftlig 113 a Skriv en tekst som begynner med påstanden: «Det er bortkastede penger å kjøpe merkeklær!» – Begynn med tre begrunnelser som støtter påstanden over. – Ta for deg hver begrunnelse og utdyp nærmere. Kom gjerne med eksempler fra egne opplevelser.

La barn være barn Enkelte fotballtrenere og foreldre burde fått rødt kort for tvilsomme holdninger, sier førsteamanuensis Olav Garsjø ved Barnevernspedagogstudiet i Oslo. Kjersti T. Morstøl

Ved starten på Norway Cup vil Garsjø ha en debatt om barnefotballen og holdningene til det å vinne. Han tenker ikke på barnas holdninger, men på lagledernes, trenernes og foreldrenes holdninger. – Dessverre har vi enkelte overambisiøse trenere i 40-årsalderen som går rundt med en Drillo i magen. De gjør barnefotballen til voksenfotball, sier Garsjø. Han er opptatt av at hans kritikk ikke skal ramme Norway Cup-arrangørene eller Fotballforbundet, men han mener det er nødvendig å følge med de voksne også under et så stort arrangement.

127

OrdForAlt7A-kap5.indd 127

11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener! – Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for alvorlig i de yngste aldersgruppene, sier Garsjø. – Men unger har vel godt av å oppleve motgang, å lære å tape? – Det er jeg enig i. Det er greit at barna lærer at verden er brutal gjennom fotballen. Men ambisiøse trenere trenger ikke å framskynde dette. La barna få være barn så lenge som mulig, sier Garsjø. Han mener at trenerne må være ærlige overfor ungene. De kan ikke si at det er viktigere å delta enn å vinne, dersom de samtidig bare bruker de beste spillerne på laget. – Intensjonen om spilleglede må tas på alvor. Topping av lag, det vil si å alltid bruke de beste, er en uting på de yngste lagene. Fokus må ligge på aktivitet og ikke på resultatet, sier Garsjø. – Men når det står uavgjort i en kamp, er det jo naturlig å satse på de beste? – Rettferdighetssansen hos barn er stor. De vil godta at alle skal spille like mye, selv om de risikerer å tape. Det er dette som er skillet mellom barneidretten og toppidretten. All ære til de trenerne som lar «tjukken» få spille like mye som den beste spilleren, uten at det her er snakk om millimeterrettferdighet, sier Garsjø. Han mener de største heltene i Norway Cup er de som står på sidelinjen. Guttene og jentene som ikke får spille kamper, men som fortsetter å spille fotball. – Mange av disse oppdager i 14–15-årsalderen at de ikke er gode nok. Men da oppdager de det selv. Dette skal ikke trenerne, laglederne og foreldrene fortelle dem på et arrangement som Norway Cup, sier Garsjø.

Skriftlig 114 a Les artikkelen «La barn være barn» og finn påstandene i teksten.

b Hvilke argumenter eller begrunnelser bruker artikkelforfatteren?

128

OrdForAlt7A-kap5.indd 128

11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener!

Skriftlig 115 a Er du enig med påstandene til forfatteren av artikkelen «La barn være barn»? Skriv en tekst der du gir uttrykk for din mening. Bruk gjerne eksempler som du har opplevd eller hørt om. Som avslutning på teksten din kan du komme med forslag til hvordan du syns barneidrett skal drives.

b Lag en fengende tittel. Les teksten din for noen, eller send den til det lokale idrettslagets klubbavis!

Muntlig

116

Diskuter en eller flere av påstandene under: – «Mange overambisiøse trenere gjør barnefotball til voksenfotball.» – «Mange unger opplever å få knust selvbildet og lagt fotballdrømmene i grus fordi trenerne tar spillet for alvorlig i de yngste aldersgruppene.» – «Topping av lag, det vil si å bruke de beste, er en uting på de yngste lagene.»

Muntlig

117

Gå sammen i grupper og diskuter påstanden: Elever fra og med 5. trinn bør få karakterer.

129

OrdForAlt7A-kap5.indd 129

11.01.2008 10:31:39


Si hva du mener!

Skriftlig

118 Skriv en sakprosatekst om påstanden «Elever fra og med 5. trinn bør få karakterer». – La påstanden være tittelen på oppgaven din. – Begynn teksten med en innledning der du forteller hva du skal skrive om. – I hoveddelen tar du for deg begrunnelsene som kom fram under diskusjonen, både de som var for, og de som var mot påstanden. Din mening skal ikke komme fram i hoveddelen. – I avslutningen oppsummerer du diskusjonen og kommer med dine egne meninger.

130

OrdForAlt7A-kap5.indd 130

11.01.2008 10:31:41


Si hva du mener!

Skriftlig

119

Skriv en artikkel om hvordan det er å vokse opp for barn på hjemstedet ditt. Tenk deg at artikkelen skal stå i lokalavisen. Få med både positive og negative sider ved oppvekstmiljøet. Bruk eksempler som viser det du mener. Kom gjerne med forslag til tiltak eller forandringer i avslutningen din. Skriv en innledning der du enten kommer med en påstand, et sitat eller et eksempel fra hverdagslivet som passer til innholdet i artikkelen. Lag en fengende tittel på artikkelen din.

131

OrdForAlt7A-kap5.indd 131

11.01.2008 10:31:51


Si hva du mener!

Fakta • Når vi diskuterer en sak, må vi først finne ut hva vi mener om saken. Deretter må vi si hvorfor vi mener som vi gjør. Da begrunner vi meningene våre. • Slike begrunnelser kaller vi også argumenter. Når vi kommer med gode begrunnelser som støtter påstanden vår, kan vi overbevise andre om at vi har rett.

Egenvurdering  F>>

C

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 118. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

132

OrdForAlt7A-kap5.indd 132

11.01.2008 10:31:54


«Erindringens bestandighet» av Salvador Dali

Filosofisk samtale 

> CF>

OrdForAlt7A-kap6.indd 133

Hvorfor kan det være morsomt å filosofere?

11.01.2008 10:35:48


Filosofisk samtale

Mål I kapitlet «Filosofisk samtale» skal du lære: – å ta ordet – å lytte til andre – å begrunne meningene dine – å bruke filosofiske verktøy – å være kritisk til egne og andres meninger Hvem er jeg? Hovedstaden i Irak heter Bagdad.

Vet en mygg at den er en mygg?

Gir penger lykke?

Hva er godt? Alle mennesker er snille.

Pakistan er et land i Asia. Det er lov å slå.

Hva skjer etter døden? Er alt jeg ser virkelighet?

Muntlig 120 a b c d e f

Hva er et filosofisk spørsmål? Hvilke av spørsmålene og påstandene over er filosofiske? Hva mener vi med et standpunkt? Hva er en begrunnelse? Kan en begrunnelse være god eller dårlig? Begrunn svaret. Hva kan du lære av en filosofisk samtale?

134

OrdForAlt7A-kap6.indd 134

11.01.2008 10:35:51


Filosofisk samtale

Jeg vet at ordet filosofi kommer av to greske ord, filos som betyr venn og sofia som betyr visdom. Da må jo filosofi bety venn til visdom eller kjærlighet til visdom

Tussi, det gamle, grå eselet stod helt alene i et tistlete hjørne av Hundremeterskogen – med forbena langt fra hverandre, og hodet på skakke. Han stod og tenkte over tingene. Av og til tenkte han trist for seg selv: Hvorfor? – og noen ganger tenkte han: Hvorledes? – og andre ganger tenkte han: Hvordan? – og noen ganger visste han ikke riktig hva det var han tenkte på. Ole Brumm sitatbok

Skriftlig 121 a Les sitatet fra Ole Brumms sitatbok over. Skriv tre forslag til filosofiske spørsmål som du tror Tussi tenkte på.

b Vet Tussi at det er et esel? Skriv meningen din og begrunn svaret ditt.

c Er Ole Brumm lykkelig når han får honning? Skriv meningen din og begrunn svaret ditt.

d Les meningene og begrunnelsene dine i oppgave b og c for andre. Bli enige om den beste begrunnelsen.

135

OrdForAlt7A-kap6.indd 135

11.01.2008 10:35:53


Filosofisk samtale

Muntlig 

> CF>

122 Gå sammen i små grupper og øv dere på å bruke de filosofiske verktøyene spørsmål, begrunnelse, valg, sammenlikning og kopling.

Verktøy 1

Spørsmål Skriv et filosofisk spørsmål som du gjerne vil ha svar på. – Les opp spørsmålene for hverandre. – Hvilket filosofisk spørsmål var mest interessant? Skriv spørsmålet. – Svar på spørsmålet og begrunn svaret ditt. – Les opp svarene og begrunnelsene. – Hvilke svar og begrunnelser syns du var best? Begrunn svaret ditt.

Verktøy 2

Begrunnelse Standpunkt: Håkon er en god venn. Under ser du sju ulike begrunnelser for standpunktet over. – Hvilken begrunnelse syns du er best? Hvilken syns du er dårligst? Begrunn svaret ditt. – Snakk sammen i gruppa om valgene dere har tatt. Husk å begrunne standpunktene dine. Håkon er en god venn fordi … 1 …han sladrer aldri. 2 …jeg syns det. 3 …han er ærlig. 4 …han deler med andre. 5 …han er en god fotballspiller. 6 …han er pen. 7 …han tenker godt om andre.

136

OrdForAlt7A-kap6.indd 136

11.01.2008 10:35:53


Filosofisk samtale Verktøy 3

Valg

Å ta valg gjør deg klar over hva du mener – hva som er det beste svaret. Ta stilling til påstandene under. – Lag to kolonner i loggboka di. I den ene kolonnen noterer du de påstandene som du er enig i, og i den andre kolonnen noterer du de påstandene som du er uenig i. 1 Hunder er snille. 6 Alle mennesker er like mye verdt. 2 Det er lov å lyve. 7 Busser er blå. 3 Kuer er pattedyr. 8 Slanger er farlige. 4 Det er galt å slå. 9 Det er lov å stjele noen ganger. 5 Livet er godt. 10 Drømmer er virkelige. – Hvilke påstander var lett å velge? Begrunn svaret ditt. – Hvilke påstander var vanskelige å velge? Begrunn svaret ditt.

Sammenlikning Når vi sammenlikner, sorterer vi ting rundt oss i grupper. Det som er likt, er i samme gruppe. Dette gir oss oversikt og hjelper oss med å rydde tankene våre.

Verktøy 4 – Snakk sammen i gruppa om dere tok samme valg. – Hvilket valg syns du var best? Begrunn svaret ditt. Legg tre ting på bordet. Det kan være noe du har i sekken, i lomma eller finner ute i naturen. – Gå sammen i par og velg bort en ting som ikke passer sammen med de andre. – Fins det andre muligheter? Kan en av de andre tingene velges bort? Tenk over hva som kan være likt: farge, utseende, form, størrelse, funksjon, laget av mennesker, kommer fra naturen m.m.

En skal bort! Studer bildene over. Et av dem passer ikke sammen med de andre og skal derfor ut. – Hvilke mener du skal bort? Begrunn svaret ditt.

– Hvert par begrunner valget sitt. – Hvilket kriterium brukte dere når dere valgte bort en av tingene? – Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn svaret.

137

OrdForAlt7A-kap6.indd 137

11.01.2008 10:35:54


Filosofisk samtale Verktøy 5

Kopling Å kople betyr å knytte en ting til en annen ting for å forstå noe på en ny måte. Slike koplinger åpner for flere muligheter og nye måter å tenke på. – Gå sammen i grupper og finn minst fem forskjellig ting hver. Legg alle tingene i en haug. – Sorter tingene i tre hauger. – Hvordan koplet dere tingene sammen? Hvilket kriterium eller kriterier brukte hver gruppe? – Fins det andre muligheter å kople på? Kom med flere forslag. – Hvilket eller hvilke kriterier brukte dere? – Hvilket kriterium syns du var best? Begrunn svaret ditt.

Meningen med livet

«Det har kommet noe nytt og bedre. Det må vi ha!» Slike følelser kjenner vi igjen. Suget etter å kjøpe noe nytt. En liten ting, en raskere bil, et plagg, noe som lukter godt eller noe annet vi håper skal gjøre livet bedre og tilværelsen meningsfylt. «Lommerusknivået» kaller jeg dette. For man kan ikke kjøpe seg en lykkeligere tilværelse. Det beste i livet er gratis. Og lykken må søkes i det det er nok av. Arne Næss

>

CF>

Muntlig 123 a Les tekstutdraget fra «Meningen med livet» av Arne Næss og finn ut hva han ønsker å fortelle oss med teksten. Hva er budskapet?

b Hvordan beskriver Arne Næss livene våre? Hva er altfor mange mennesker opptatt av?

c Hva tror du menes med «Det beste i livet er gratis»?

138

OrdForAlt7A-kap6.indd 138

11.01.2008 10:36:08


Filosofisk samtale Her er tre gode råd når dere skal gjennomføre en filosofisk samtale: – Vær en god lytter under samtalen. – Respekter andres meninger. – Vær åpen og kritisk til andres meninger.

>

CF>

Muntlig 124 a Velg ett av de filosofiske spørsmålene under som dere ønsker å samtale om. – Hva er et godt liv? – Hva er et meningsfylt liv? – Kan vi kjøpe lykke? Skriv meningen din i loggboka og begrunn den. Sett dere i ring og begynn med å lese opp standpunktene og begrunnelsene deres. Start den filosofiske samtalen. Be om ordet når du vil si noe!

b Bruk de siste fem minuttene til å vurdere den filosofiske samtalen. Bruk loggboka di. – Hva lærte du i den filosofiske samtalen? – På hvilken måte var du en god lytter? – Fikk du sagt meningene dine? – Hvilke gode begrunnelser husker du? – Skiftet du mening underveis? Begrunn svaret ditt. – Hva syns du var bra ved samtalen? – Hva syns du ikke var bra?

c Les vurderingene høyt i gruppa. 139

OrdForAlt7A-kap6.indd 139

11.01.2008 10:36:09


Filosofisk samtale

Muntlig 125 a Tell alt du ser på bildet over som er blått. b Så dere like mange blå ting? Hvorfor ikke? c Snakk sammen om hva som er blått. Er det nok at ikke hele gjenstanden er blå, men kanskje bare har blå prikker? Eller må alt være blått?

d Snakk sammen og kom fram til kriterier for en «blå ting».

e Hva lærte du av denne øvelsen? Hvilket filosofisk verktøy brukte du? Se side 136–138.

140

OrdForAlt7A-kap6.indd 140

11.01.2008 10:36:09


Filosofisk samtale

Filosofen Sokrates har sagt at det er bedre å lide urett enn å gjøre urett. Det vil si at det er bedre at noen gjør noe galt mot deg enn at du gjør noe galt mot andre.

>

CF>

Muntlig 126 a Les bildeteksten over som forteller hva Sokrates har sagt om rett og galt. Skriv påstanden hans.

b Er du enig eller uenig i påstanden til Sokrates? Skriv minst tre begrunnelser som støtter påstanden din.

c Les opp begrunnelsene deres. Hvilken begrunnelse syns du var best? Skriv hvorfor den var god.

d Gjennomfør en filosofisk samtale: Hva er rett? Hva er galt?

141

OrdForAlt7A-kap6.indd 141

11.01.2008 10:36:14


Filosofisk samtale

Muntlig 127 a Studer bildet over. Lag et filosofisk spørsmål til bildet. Les opp spørsmålene i gruppa di, og velg det spørsmålet som dere syns er mest interessant å samtale om. Skriv meningen din og begrunnelsen din i loggboka. Gjennomfør en filosofisk samtale.

b Bruk noen minutter til slutt og snakk sammen om hvordan den filosofiske samtalen gikk. – Hva lærte du? – Fikk du sagt meningen din? – Forandret du standpunkt underveis? Begrunn svaret ditt. – Hva gjorde du for å være en god lytter?

142

OrdForAlt7A-kap6.indd 142

– Hva gikk bra og hva gikk dårlig under den filosofiske samtalen?

11.01.2008 10:36:20


Filosofisk samtale

Muntlig 128 a Sitt gjerne i ring og gjennomfør øvelsen som er beskrevet under: Alle som har langt hår, reiser seg. Hvor mange reiste seg? Hadde alle langt hår?

b Snakk sammen og prøv å bli enige om hva som er kriteriene for langt hår.

c Fortsett øvelsen og bruk andre ytre kjennetegn eller egenskaper – som for eksempel: – Alle som har lange fingrer, reiser seg. – Alle som har pene tenner, reiser seg. – Alle som har hvite joggesko, reiser seg. – Alle som er snille, reiser seg. – Alle som er arbeidsomme, reiser seg. – Alle som ikke baksnakker andre, reiser seg.

d Snakk sammen og prøv å bli enige om kriterier etter hver øvelse.

e Hva lærte dere av samtalen?

Viktige filosofiske temaer Sannhet Hva er sant? Hvordan vet jeg hva som er sant? Godhet Hvordan kan jeg leve et godt liv? Hvordan skal jeg behandle andre? Skjønnhet Hva er vakkert? Hvordan vet vi hva som er vakkert?

143

OrdForAlt7A-kap6.indd 143

11.01.2008 10:36:22


Filosofisk samtale

>

CF>

Muntlig 129 a Velg ett av de filosofiske spørsmålene nederst på side 143 og gjennomfør en filosofisk samtale. – Begynn med å ta standpunkt og skriv i loggboka di hva du mener. Deretter begrunner du meningen din. – Les opp standpunktene og begrunnelsene for hverandre. – Gjennomfør en filosofisk samtale. – Lytt til hva de andre mener og deres begrunnelser. – Si om du er enig eller uenig. Begrunn alltid meningene dine!

b Bruk fem minutter til slutt og snakk sammen om dere lærte noe nytt og hvordan dere syns samtalen gikk. Hva var bra? Hva kunne ha vært annerledes?

Det de kaller det de kaller sannhet kaller vi løgn det de kaller frihet kaller vi fengsel det de kaller kjærlighet kaller vi hat det er derfor vi slåss Stig Holmås

Skriftlig 130 a Les diktet over og skriv med egne ord hva diktet handler om.

b Lag så mange filosofiske spørsmål som mulig til innholdet i diktet.

c Les opp de filosofiske spørsmålene dere lagde. Bestem dere for ett av dem og gjennomfør en filosofisk samtale.

144

OrdForAlt7A-kap6.indd 144

11.01.2008 10:36:23


Filosofisk samtale

>

CF>

Muntlig 131 a Les spørsmålene under og skriv meningene dine. Begrunn standpunktene dine. – Fins det noe som er sant? – Er det som er sant for deg, nødvendigvis sant for andre? – Hvem bestemmer hva som er sant?

b Les meningene og standpunktene dine for andre. c Gjennomfør en filosofisk samtale. d Prøv om dere kan bli enige om hvilke meninger og begrunnelser som var best. Begrunn valget dere tok.

Kassandra og sjøslaget

Kassandra kunne se inn i framtiden. Det var en gave hun hadde fått av guden Apollon. Men fordi hun ikke gjorde som Apollon ville, hadde han forbannet henne og sagt at ingen ville tro på henne. Det var krig. Grekerne forberedte seg på et stort sjøslag. Kassandra kunne se at grekerne kom til å lide et stort tap. Hun gikk til admiralen og advarte ham, men admiralen blåste av henne. Han seilte av sted med hele flåten. Neste dag tapte de slaget. Mange døde, og mange båter sank. Alle var enige. Kassandra hadde sagt det som var sant.

145

OrdForAlt7A-kap6.indd 145

11.01.2008 10:36:25


Filosofisk samtale

Muntlig >

CF>

132

Ett av temaene i teksten «Kassandra og sjøslaget» er sannhet. Lag minst to filosofiske spørsmål til teksten. Les opp spørsmålene deres og velg det spørsmålet som dere syns er mest interessant å samtale om. Gjennomfør en filosofisk samtale. Etter samtalen skriver du i loggboka: – Hva lærte du i den filosofiske samtalen? – Skriv minst ett godt standpunkt og en god begrunnelse fra samtalen. – Hva er bra og hva var ikke bra i den filosofiske samtalen?

Vi blir flinke til å begrunne meningene våre.

Vi blir flinke til å si hva vi mener.

Vi blir bedre kjent med hverandre.

Vi lærer å respektere andres meninger.

Vi blir gode til å lytte.

Vi lærer å konsentrere oss.

Skriftlig >

CF>

133

Hva syns du om filosofisk samtale? – Hva er lett? – Hva er vanskelig? – Hva får du til? – Hva trenger du mer øving i?

146

OrdForAlt7A-kap6.indd 146

– Kan du bruke filosofisk samtale i alle skolefag? Begrunn svaret ditt.

11.01.2008 10:36:28


Filosofisk samtale

Fakta • Å arbeide med filosofi handler om å tenke. Vi prøver å finne ut noe som kan være sant, gjennom å tenke. • Filosofisk samtale gir oss trening i å undersøke et spørsmål eller et problem på en filosofisk måte. • Viktige filosofiske temaer er: sannhet, godhet og skjønnhet. • Vi bruker ulike filosofiske verktøy når vi arbeider med å finne svar på viktige og vanskelige spørsmål. Disse verktøyene hjelper oss til å konsentrere oss bedre.

Egenvurdering >>

CF

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, side 134. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.

Filosofisk hjørne Blir vi bedre kjent med hverandre gjennom filosofisk samtale?

147

OrdForAlt7A-kap6.indd 147

11.01.2008 10:36:29


Filosofisk samtale

Ordsmie

> d

?

Kams speil

8 Y

En gang for lenge siden levde det i Korea en hardtarbeidende bonde som het Kam. Hele livet hadde han bodd i en avsidesliggende landsby, og han ønsket svært gjerne å se hovedstaden Seoul. En dag bestemte han seg for å reise til Seoul og se den kongelige byen. Han tok farvel med familien; sin gamle far, sin kone og sin datter, og dro av sted. Etter en lang reise kom Kam fram til den store byen og beundret de travle gatene, de flotte husene og alle butikkene. På markedet kjøpte han gaver som han skulle ta med tilbake − en kam til kona, en pipe til faren og et silkeskjerf til datteren. I en butikk så han det merkeligste han noen gang hadde sett. Det var et rundt, blankt metallstykke, og i det så han en manns ansikt som stirret i forundring tilbake på ham. Og ikke bare det, ansiktet kopierte alt Kam gjorde. Hvem var denne personen? Kam hadde aldri sett et speil før. Han gikk straks inn i butikken og kjøpte dette magiske metallstykket. Han pakket det forsiktig inn, la det nederst i sekken sin og la av gårde på hjemveien. Det var mange spørsmål han ville stille den mannen som hadde sett så kjent men likevel så fremmed ut. Da han kom hjem, var familien til Kam svært glade for å se ham igjen, særlig etter at de hadde pakket ut gavene sine. En stor fest ble avholdt til ære for ham. Etter måltidet gikk Kam ut for å fôre grisene. Mens han var ute, oppdaget datteren til Kam at det fremdeles lå en pakke i farens sekk. Hun tok den fram, åpnet den og stirret i forundring. «Kom og se,» sa hun. «Far har tatt med seg en vakker ung jente inn i huset og gjemt henne i dette metallstykket med magi.» Kams kone kom inn for å se, og da hun fikk se et kvinneansikt, ble hun rasende av sjalusi. «Den slemme mannen! Han har tatt med seg en kvinne tilbake fra byen for å erstatte meg. Og hun ser ut som en sinna kvinne også!» Da Kams far hørte alt oppstyret, skyndte han seg inn. Han kikket i speilet. «Hvorfor har Kam tatt med seg denne fæle gamle mannen tilbake? Han vil sikkert spise opp risen min og sove i sengen min!» Ropene og skrikene fikk Kam til å skynde seg tilbake. Med en gang han kom inn, begynte kona å lugge ham og slå ham med knyttnevene. «Du er en slem mann som har tatt med deg det fæle kvinnfolket for å ta plassen min!» «Og fordi du

148

OrdForAlt7A-kap6.indd 148

11.01.2008 10:36:29


Filosofisk samtale

har tatt med den stygge gamle mannen!» ropte faren. «Og for å ha tatt med den dumme jenta,» sa datteren. «Kom, vi får se hva presten har å si til dette,» sa Kam. Så dro de av sted til landsbypresten, og hver og en fortalte hva de hadde sett i speilet. «La meg få se dette magiske metallstykket,» sa presten. Han hadde vært i den store byen og kjente til alt det fantastiske der. «Dere tar alle som en feil,» sa han. «Alt jeg kan se er ansiktet til en klok gammel prest.» Så forklarte han dem hva et speil var og hvor dumme de hadde vært. «I framtiden,» sa han, «hver gang dere er sinte, skal dere sakte drikke en skål med risvann før dere sier et ord.» De lovet alle sammen å følge prestens råd og dro hjem mens de lo av hvor feil de hadde tatt. Snart var det speil i alle husene i landsbyen, men i Kams hus hadde de i tillegg til speilet også stående en skål med risvann, i tilfelle de fikk bruk for det. Og de husket at et speil ikke alltid forteller hele sannheten.

OrdForAlt7A-kap6.indd 149

Koreansk folkeeventyr

149

11.01.2008 10:36:32


Filosofisk samtale

Ordsmie

> d

?

8 Y

Gå inn i teksten! a Snakk sammen om spørsmålene under. – Hvem er Kam? – Hvor lever han? – Hva gjør han? – Hvem lever han sammen med? b Hva oppdager Kam i Seoul som han aldri har sett før? c Hvorfor drar han til markedet? Hva kjøper han der? d Hvordan reagerte datteren da hun åpnet den siste pakken? e Hva tenkte kona til Kam da hun så speilet? f Hva fryktet faren til Kam da han så speilet? g Hvorfor oppsøkte de presten? h Hva gikk prestens råd ut på? Syns du det var et godt råd? Begrunn svaret ditt. i Hva betyr det at et speil ikke forteller hele sannheten?

Tenk filosofisk: Hvem er jeg? >

CF>

150

OrdForAlt7A-kap6.indd 150

Svar på spørsmålene under i loggboka di. Husk at du begrunner meningene dine. a Er du en person? Hva er en person? b Når du bruker ordet «person», mener du kroppen din, tankene dine, sjelen din – eller hva mener du? c Har alle mennesker forskjellig personlighet? d På hvilke måter er du forskjellig fra andre mennesker? e På hvilke måter er du lik andre mennesker? f Tror du et menneske alltid forblir den samme gjennom hele livet? g Hvis du forandrer deg, betyr det at du blir en annen person? h Er du den personen som andre mennesker mener at du er? Tror du venner, familie og lærere virkelig kjenner deg? i Vet du virkelig hvem du er? Prøv å beskriv deg selv?

11.01.2008 10:36:37


Gule sider

Gule sider Innhold Rettskriving ...........................................................................152 Dobbel konsonant ..........................................................................152 Å-lyd ................................................................................................158 Æ-lyd ...............................................................................................162 Samskriving og særskriving ...........................................................165

Ordklasser ........................................................................... 170 Substantiv .......................................................................................170 Verb .................................................................................................179 Adjektiv ...........................................................................................197 Konjunksjoner .................................................................................210 Subjunksjoner .................................................................................213

Helsetninger og leddsetninger ............................................ 218 Komma ................................................................................223

151

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 151

11.01.2008 10:38:48


Gule sider

Rettskriving Dobbel konsonant Mål I kapitlet «Dobbel konsonant» skal du lære: • å forenkle dobbel konsonant • noen ord som skrives med enkel konsonant selv om vokalen er kort

Fakta Vi skriver ikke dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Da forenkler vi den doble konsonanten. Eksempel: svømme – svømte

tøffel, -en, fl tøfler, bf tøflene nøkkel, -en, fl nøkler, bf nøklene datter, -a/-en, fl døtre(r), bf døtrene

1

a

Studer hvordan substantivene tøffel, nøkkel og datter bøyes slik de står oppført i en ordbok. Hva betyr forkortelsene fl og bf? Hva skjer med den doble konsonanten når substantivet står i flertall?

b

2 152

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 152

Bøy substantivet datter på flere måter slik det står i ordboka.

Lag et bøyningsskjema, og bøy substantivene under. kapittel

vaffel

sykkel

fakkel

puddel

kuppel

artikkel

11.01.2008 10:38:48


Gule sider presens

3

a

b

4

preteritum

perfektum

presens perfektum

Lag et verbskjema som vist over, og bøy verbene under. å begynne

å stemme

å glemme

å finne

å hogge

å fylle

å tenne

å bygge

å bestemme

å skjønne

å vinne

å tømme

å kjenne

å spille

å stelle

å falle

Lag en spørresetning med hvert av verbene som står over. Bruk preteritum.

Sett adjektivene som står under, foran et substantiv i intetkjønn: skjønn

Eksempel: et skjønt bilde

snill vill skjønn grønn trygg tynn stygg tjukk kjekk frekk

153

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 153

11.01.2008 10:38:48


Gule sider

5

a

Lag verb av substantivene: en kommentar

Eksempel: å kommentere

en interesse en plass en kontroll en konkurranse

b

Lag en setning med hvert av verbene i preteritum.

Fakta Noen ord beholder dobbel konsonant foran en tredje konsonant. Dette er fordi ordene kan forveksles. viste – visste spist – spisst fult - fullt

6

7

a b

Lag tre setninger der du bruker ordet spist. Lag tre setninger der du bruker ordet spisst.

a

Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i preteritum.

b

Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i preteritum.

154

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 154

11.01.2008 10:38:52


Gule sider

8

a

Lag tre setninger der du bruker adjektivet full foran et substantiv i intetkjønn. Eksempel: Jeg fikk et fullt glass med saft.

b

Lag tre setninger der du bruker adjektivet ful (som betyr lur) foran et substantiv i intetkjønn.

alltid aldri aldeles annerledes allsidig allmenn allikevel likevel allergisk alminnelig altfor

c

Lag en spørresetning ning med hvert av ordene over.

d

Lær deg stavemåten åten til ordene over, og få gjerne en til å diktere dem em for deg.

Aldri har aldri to l-er Alltid har alltid to l-er. Nok har nok med én k.

155

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 155

11.01.2008 10:38:57


Gule sider

Fakta Ord som begynner med inn-, kan vi alltid dele opp i to meningsfylte ord. Eksempel: innføring – føre inn. Fremmedord som begynner med in-, kan vi ikke dele i to ord som gir mening hver for seg.

inninngang innlede innføring innkjøp innkast innbydelse innspurt innvandre innse innsikt inntrykk

9

a

ininvitere instrument inkludere intervju interesse intetkjønn intens internett insekt influensa inspeksjon

Del alle ordene over som begynner med inn-, i to meningsfylte ord. Eksempel: inngang – gå inn

b

Lag en setning med hvert av ordene over som begynner med in-.

Lær ordene aldri, alltid, nok, bestemme, bestemte, begynne, begynte, fylle, fylt, full, fullt, trygg, trygt, insekt, inngang, interesse, innbydelse, instrument, innføring, inntrykk

156

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 156

11.01.2008 10:39:00


Gule sider

Ordsmie

> d

?

8 Y

Lag en morsom tekst der du skal bruke minst ti ord som begynner med in eller inn. Her får du noen forslag til titler: «Invitasjon til valg av instrumenter i korpset» «Innbydelse til insektenes årsmøte» «Intervju med en intens internettbruker»

Test deg selv! – Lag et verbskjema, og bøy verbene under i presens, preteritum og presens perfektum. å begynne å bestemme å svømme å bygge å fylle – Lag tre setninger der du bruker verbet å vite i preteritum. – Lag tre setninger der du bruker verbet å vise i preteritum. – Skriv setningene under, og sett inn in eller inn. Min store ___teresse er å spille ishockey. Myggen er et ___sekt. ___gangen til idrettshallen er stengt. ___føringsleksa skal være ferdig på fredag. Mia har ___tervjuet kongen. Pål fikk ___bydelse til Unnis selskap.

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 152, eller om du trenger å trene mer på dobbel konsonant.

157

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 157

11.01.2008 10:39:00


Gule sider

Å-lyd Mål I kapitlet «å-lyd» skal du lære: • når du skriver å-lyd med å • når du skriver å-lyd med o

Fakta Lang å-lyd skriver vi oftest med å. Eksempel: tå, stå, blå, håpe Kort å-lyd skriver vi oftest med o. Eksempel: stokk, kopp, hoppe, stoppe

10

11

a b

Finn flest mulig rimord til stå, håpe, kopp og hoppe. Skriv en regle eller en rapp med enderim, og bruk noen av rimordene du skrev.

a

Se på ordene øverst på side 159. Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du alle ordene som har lang å-lyd, og i den andre kolonnen skriver du alle ordene som har kort å-lyd.

b

Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du skrev som har å-lyd. Sett en rød strek under ordene som har lang å-lyd, og en blå strek under ordene som har kort å-lyd.

158

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 158

11.01.2008 10:39:01


Gule sider

hopper (trampoline)

måne

lokk

bål

konge tåre

hår

kåpe foss ål

12

kokk

vott

båre

mål

måke båt

bløtkake med tolv år

klokke sopp

kopp

potte

topp

såle

påskekylling troll

sokk rotte

Finn synonymer til ordene under. Synonymene skal ha å-lyd. kongebolig, stanse, ønske, skip, rekke, støy, hulke, dyrekropp, vaskemiddel, frakk, drikkebeger, fint

13

a

Skriv så mange egennavn du kan som har å-lyd. Eksempel: Glomma, Håkon …

b

Finn så mange matretter du kan som har å-lyd. Eksempel: fårikål, boller…

blå – blått stå – stått

grå – grått våt – vått små – smått få – fått

skrå – skrått rå – råtten

Ingen regel uten unntak. Er det ikke råttent?

159

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 159

11.01.2008 10:39:01


Gule sider

c

Studer ordene i rammen under. Hvilke ord finner du med kort å-lyd? Hvorfor tror du vi skriver disse ordene med å, selv om regelen sier at kort å-lyd skrives med o?

d

Skriv setninger med hvert av ordene i rammen på side 159.

Fakta Lang å-lyd skrives oftest med o foran g og v, som i ordene og, sove, tog

tog

og sove

love

rovdyr

14 a b

hoven

alkove

Tove

svoger doven over

rogn

Skriv en setning med hvert av ordene i rammen over. Skriv regelen for lang å-lyd foran -g og -v. Lær deg regelen utenat.

har slått – et slott å love – en låve

godt – en vott

har gått

– vått

hoven –

en håv

– håven

rotte – råtten

160

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 160

11.01.2008 10:39:01


Gule sider

15

Noen ord med å-lyd høres like ut, men skrives forskjellig. Lag en tegning til hvert av ordene nederst på side 160, og skriv en setning til hver tegning.

Lær ordene råtten, ei rotte, doven, tog, godt, har gått, å sove, slott, har slått, å slåss, stokk, stoppe, hoven, en hov, en låve, å love, en vått, vått, en sopp, en kropp, et troll

Ordsmie

> d

?

8 Y

Skriv et dikt med enderim der rimordene har å-lyd. Velg en av titlene: – Rottas slott – Det dovne trollet Synonymer – Toget er gått er ord som betyr omtrent det samme

Test deg selv! – – – – –

Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med o. Skriv fem ord som har lang å-lyd der å-lyden skrives med å. Skriv fem ord som har kort å-lyd der å-lyden skrives med å. Skriv fem ord som har å-lyd foran -g og -v. Finn synonymer med å-lyd til ordene under: tillatelse hulke dyrekropp sprette ur lat på skjeve bedervet skip støy

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 158, eller om du trenger å trene mer på å-lyden.

161

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 161

11.01.2008 10:39:02


Gule sider

Æ-lyd Mål I kapitlet «Æ-lyd» skal du lære: • når du skriver æ-lyd med æ • når du skriver æ-lyd med e • å skille skrivemåten i ordene å være, har vært, vær, hver, hvert

Fakta Lang æ-lyd skriver vi oftest med æ. Eksempel: være, pære Kort æ-lyd foran r skriver vi oftest med e. Eksempel: kjerre, hjerte

162

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 162

11.01.2008 10:39:02


Gule sider

16

a

Studer illustrasjonene nederst på side 162. Lag to kolonner i skriveboka di. I den ene kolonnen skriver du alle ordene du finner på bildet som har lang ælyd, og i den andre kolonnen skriver du alle ordene som har kort æ-lyd.

b

Lag ti setninger der du bruker noen av ordene du skrev som har æ-lyd. Sett en rød strek under ordene som har lang æ-lyd, og en blå strek under ordene som har kort æ-lyd.

hærverk, verre, lære, dessverre, særlig, ærlig, gjerne, erte, herlig, fæl, fjern, kjerring

c

Skriv en kort fortelling der du får med alle ordene over. Velg én av titlene under: «Den fæle kjerringa som gjorde hærverk» «Ærlighet varer lengst»

Ingen regel uten unntak:

tjern, hjerne, gjerne, gjerde, stjerne, dessert, terning

17 Ordene over har lang æ-lyd, men skrives likevel med e. Lag en setning med hvert av ordene.

163

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 163

11.01.2008 10:39:04


Gule sider

18

Lag minst tre sammensatte ord av hvert av ordene under: stjerne Eksempel: stjernehimmel, aftenstjerne … perle hjerte bær pære lærer kjerre

Lær ordene stjerne, skjære, hjerte, erter, hærverk, dessverre, gjerne, gevær, dessert, terning

Test deg selv! Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med æ. Skriv fem ord med kort æ-lyd som skrives med e. Skriv fem ord med lang æ-lyd som skrives med e.

Egenvurdering > CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 162, eller om du trenger å trene mer på æ-lyden.

164

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 164

11.01.2008 10:39:05


Gule sider

Samskriving og særskriving Mål I kapitlet «Samskriving og særskriving» skal du lære: • når ord som er satt sammen av flere ord, blir skrevet i ett ord • når to ord som hører sammen, skrives i to ord

Fakta • Vi kaller det samskriving når to ord slås sammen til ett ord. Eksempel: lastebil, dataspill • Vi kaller det særskriving når to ord som hører sammen, skrives i to ord. Eksempel: i går, til sjøs • For å finne ut om et substantiv skal skrives i ett eller to ord, kan du prøve å sette artikkelen eller mengdeordet en, ei eller et foran og høre om ordet gir god mening. Eksempel: en gyngestol, og ikke en gynge stol.

Lei av fei

lene

Nå er jeg lei av alle orddelingsfeil ene. «Spis e bord» (nei takk , ikke sult e n), «Lamme lår» (stak kars, kan du ikke g å?») «ana nas ringer» (h allo?). De t betyr jo noe helt a nnet enn det som det er me ningen å si. Vi som skriver no rsk noenlu nde feilfritt, får o ss i hvert fall en go latter …» d Ordnisse n (17)

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 165

165

11.01.2008 10:39:05


Gule sider

19

Ordene under blir morsomme når de blir delt, fordi de får en helt annen betydning. Lag setninger der du bruker alle substantivene riktig. Eksempel: Ananasringer nger smaker godt. – ananas ringer – kylling lever – koke bøker – røyk fritt – til bud – fri syre – tegne serie – fotball spiller – blinde hunder – leie biler – gammal ost – tunfisk biter – fiske boller – kjøpe press sykkel heste fiske sol jule gummi male reklame

20 a

skole bein nisse kost hov forestilling oppgang skinne

ungdoms teater lande blind kule loppe tog tv

pumpe støvel marked grense vei penn skilt spill

Lag sammensatte ord av substantivene over. Skriv ordene sammen, og sett artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv. Eksempel: en sykkelpumpe

b 166

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 166

Velg sju av ordene og bruk dem i setninger. Pass på at du samskriver substantivene.

11.01.2008 10:39:05


Gule sider

21 a b

Skriv minst ti sammensatte substantiv, og sett riktig artikkel eller mengdeord foran. Pass pĂĽ at du samskriver substantivene. Lag setninger med minst fem av de sammensatte substantivene.

22 Let i en avis eller et blad, og finn minst sju sammensatte substantiv. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv. jogge

sko

hus

nøkler

melke

kartong

sove

sofa

vann

kjele

23 a b

Bruk ett ord fra hver kolonne og lag sammensatte ord. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv. Lag setninger der du bruker minst fem av de sammensatte substantivene.

24 Lag sammensatte substantiv av verbene under. Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv. bygge

Eksempel: en byggekloss, â&#x20AC;Ś

male sove skrive lese drikke bade tegne

167

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 167

11.01.2008 10:39:06


Gule sider i morgen, i fjor, i vinter, til sammen, av gårde, til salgs, så å si, av og til, om bord, til slutt, i går

25 a b

Skriv frasene over i skriveboka di. Lag en setning med hver frase. Husk særskriving!

Lær ordene i dag, til sammen, til salgs, i fjor, en ungdomsskole, en bussjåfør, en ananasring, et sykkelhjul, en avisartikkel, et lammelår, en togbillett, et hotellrom

Ordsmie

> d

?

8 Y

Bok bussen kommer til skolen to ganger i uka. Jeg liker å lese spennings bøker og fakta bøker om dyr. Mor hoppet i fall skjerm i sommer ferien. Politi bilen jaktet på innbrudds tyvene. Lille bror kom seg ikke av gårde til barne hagen i går. Hvor mange soft is har du spist til sammen i dag? Bil mekanikeren kunne ikke finne skru trekkeren, pipe nøkkelen og olje kannen. Bruk reglene for samskriving og særskriving, og rett opp feilene i setningene over.

168

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 168

11.01.2008 10:39:06


Gule sider

Test deg selv! Skal det være samskriving eller særskriving? Sett riktig artikkel eller mengdeord foran hvert substantiv der du har brukt samskriving.

vakt – mester i – morgen flagg – stang sykkel – løp lamme – lår huske – lapp av – gårde regn – vær brød – biter

ferie – reiser til – jul i – forgårs jule – tre – fest fotball – spiller så – å – si til – sammen lag – kaptein

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 165, eller om du trenger å trene mer samskriving og særskriving.

169

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 169

11.01.2008 10:39:06


Gule sider

Ordklasser Substantiv Mål I kapitlet «Substantiv» skal du lære: • forskjellen på fellesnavn og egennavn • å bøye fellesnavn i entall og flertall i bestemt og ubestemt form • å skille mellom abstrakte og konkrete substantiv • eieformen av substantiv

Fakta • Ord som er navn på noe eller noen, kaller vi substantiv. Vi deler substantivene i to grupper: fellesnavn og egennavn • Egennavn skriver vi med stor forbokstav. Eksempel: Tromsø, Grieg, Marte • Kjennetegn for fellesnavn er at vi kan sette mengdeordet eller artikkelen en, ei og et foran. Eksempel: en hest, ei/en jente, et hus • Vi bøyer fellesnavn i entall og flertall ubestemt og bestemt form.

26 Skriv egennavnene under i alfabetisk rekkefølge slik du vil finne dem i telefonkatalogen: Tore Berger, Anna Bergmann, Frida Berner, Jørgen Bøe, Amalie Belseth, Arne Bendiksen, Rudolf Bendiksby, Celine Bråten, Torunn Bang, Lena Bjørk, Mari Brink

170

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 170

11.01.2008 10:39:07


Gule sider

27 a

Studer bildet under, og skriv minst 20 substantiv fra bildet i ubestemt form entall. Eksempel: et bilde

b

Sett streker under substantivene, en farge for hankjønnsord, en annen farge for hunkjønnsord og en tredje farge for intetkjønnsord.

c

Lag et substantivskjema i skriveboka di, og bøy minst ti av fellesnavnene du skrev i et substantivskjema som under. Oslo Foto: Sebastian Ludvigsen

Entall ubestemt form bestemt form et bilde bildet

Flertall ubestemt form bestemt form bilder bildene

171

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 171

11.01.2008 10:39:07


Gule sider

En sang om meg selv til min søster Han var en røvergutt, en røvergutt – å ja! Han ville skrive dikt og rømte hjemmefra. Han la i sin ransel en bok full av ord. En skjorte, et håndkle, en lue med fôr. En kam og en børste. To strømper rene. De gamle var hullet og slett ikke pene. Else Breen

28 Les diktet over, og skriv alle fellesnavnene du finner. Bøy dem i et substantivskjema.

29 a

Les setningene under, og skap indre bilder. Skriv minst fem fellesnavn fra hvert bilde. – Du er på padletur en vårdag. Hva ser du? Eksempel: et tre, en/ei elv – Du er i byen. Hva ser du? – Du er på fisketur. Hva ser du? – Du går i 17. mai-tog på hjemstedet ditt. Hva ser du? – Du er på dykkerferie på Bali. Hva ser du?

172

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 172

11.01.2008 10:39:07


Gule sider

b

Bøy sju av substantivene du skrev, i entall og flertall ubestemt og bestemt form.

flyvertinne – blåbær – fiskestang – togskinne – dataspill – bilhjul – hårbørste – gulvteppe – bokbuss – vaskemaskin – bokbind – trestamme – ullsokker – lærebok – nesebor – hjertebank – hodepute – bilbelte

30 a

Hvilket kjønn har hvert av de sammensatte substantivene over i entall? Skriv dem og sett riktig mengdeord eller artikkel foran. Eksempel: en/ei flyvertinne

b

Hvordan vil du dele disse ordene dersom de sto på slutten av en linje? Skriv ordene og bruk bindestrek der du vil dele ordet.

173

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 173

11.01.2008 10:39:08


Gule sider

31

Skriv et sammensatt substantiv. Finn et nytt substantiv som begynner med det siste leddet, og fortsett så langt du kan. Eksempel: bokbuss – bussjåfør – sjåførlærer – lærerskole – skole …

a

Bøy substantivene under i et substantivskjema. – gaffe l – s eddel – kar affel – ham mer – titte l – s ommer

b

Hva skjer med skrivemåten til disse substantivene når du bøyer dem i flertall?

c

Lag setninger der du bruker substantivene i bestemt form flertall.

32 Noen substantiv har bare entallsformer, og noen har bare flertallsformer. Lag setninger med hvert av disse substantivene: søvn, penger, meslinger, mat

33 a

Noen fremmedord har en annen bøyning enn den som er vanlig i norsk. Bruk ordboka og finn ut hva substantivene under heter i ubestemt form flertall: – et museum – et jubileum – et medium – et stadium

b

Lag setninger der du bruker substantivene over i flertall.

174

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 174

11.01.2008 10:39:09


Gule sider

34 Gjør oppgavene under og bruk ordbok. – Hva he ter interesser i ubestemt form flertall? – Hva he ter sykkel i bestemt form flertall? – Bøy s ubstantivet mann. – Hva he ter sko i bestemt form flertall? – Hva he ter våpen i bestemt form entall? – Bøy s ubstantivet nøkkel. – Hva he ter tittel i bestemt form flertall? – Hva heter sommer i ubestemt form flertall? – Bøy s ubstantivet datter. – Hva he ter kjøkken i ubestemt form flertall? – Bøy s ubstantivet massemedium. – Hva he ter søster i bestemt form entall?

Genitiv Fakta Eieformen av substantiv kaller vi genitiv. Vi lager genitiv ved å legge en -s til substantivet. Eksempel: Bilens hjul Hvis substantivet slutter på -s,-z eller -x, bruker vi apostrof. Eksempel: Jens’ jakke, Max’ halsbånd

35 Lag uttrykk med genitiv av ordparene under. Eksempel: (skipet / kaptein) Skipets kaptein far / tøfler elevene / bøker treet / blader Rex / hundehus skogen / konge

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 175

175

11.01.2008 10:39:09


Gule sider Nils / mobiltelefon elevene / oppførsel Norge / nasjonaldag elefant / snabel bilen / hjul farfar / kano landet / hovedstad gutten / foreldre vaktmester / skolen

36 a

Bruk preposisjoner i stedet for genitiv. Eksempel: Norges prinsesse. Prinsessen i Norge. naboens katt bokas for fatter mormors c d-spiller Norges s tatsminister ballets dr onning bussens s jåfør Sveriges hove dstad farfars tøfl er fuglenes r ede Max’ hunde halsbånd

b

Hvilke preposisjoner brukte du i omskrivingen?

176

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 176

11.01.2008 10:39:09


Gule sider

Konkrete og abstrakte substantiv Fakta • Konkrete substantiv kan vi se og ta på. Eksempel: en/ei bok, et eple, en kirke • Abstrakte substantiv kan vi ikke se eller ta på. Slike substantiv er navn på noe usynlig. Eksempel: en tanke, et ønske, en time

drøm – dag – pille – rettferdighet – bilde – våren – speil – påstand – tomat – lykke – snø – budskap – kveld – termos – ferie – julaften – stjerne – krone – argument – klokke – sekund

37 a

Hvilke av substantivene over er konkrete, og hvilke er abstrakte? Lag to lister. Hvordan fant du ut det?

b

Lag setninger der du bruker de abstrakte substantivene.

c

Bøy de abstrakte substantivene i et bøyningsskjema.

Ordsmie

> d

?

8 Y

• Les og studer den sammensatte teksten om tigeren på side 178. • Skriv substantivene som er uthevet i teksten. • Bøy substantivene

177

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 177

11.01.2008 10:39:11


Gule sider Drept for helbredelse

Skinn Mot mentale lidelser

WWF Verdens Naturfond har laget verdens første globale tigerrapport: «Drept for helbredelse». WWFrapporten viser at nær sagt alle deler av tigeren blir solgt til skyhøye priser. Her kan du selv se hva de enkelte delene av tigeren brukes til, på bakgrunn av gammel overtro om hva den orientalske medisinen skal kunne helbrede:

Hjerne Mot dovenhet og kviser

Hår Insektmiddel når det brennes

Fett Mot brekninger, hundebitt, hemoroider og hodebunnplager

Øyne Mot epilepsi, malaria, grå stær, krampe, nervøsitet og feber hos barn Følehår Mot tannpine Tenner Mot rabies, astma og sår på penis

Hale Mot hudsykdommer Mave Mot løs mave

Testikler Mot lymfeknuter

Galle Kramper hos barn Kilde: WWF Verdens Naturfond

Gallestein Mot svake og væskende øyne og byller på barnehender

Kjøtt Mot kvalme og malaria. Skal øke vitaliteten. Gunstig mot mave og milt

Nese Mot epilepsi og kramper hos barn Blod Styrker fysikk og viljestyrke

Test deg selv! – Skriv fem egennavn som begynner med bokstaven s. – Skriv tre hankjønnsord, tre hunkjønnsord og tre intetkjønnsord. – Lag et bøyningsskjema og bøy hankjønnsordene, hunkjønnsordene og intetkjønnsordene du skrev. – Bøy substantivene i et bøyningsskjema: en mann, en datter, en fot, en strand, ei tå, en sommer, en gaffel – Skriv fem abstrakte substantiv. – Skriv om til genitiv: – dataspillet til Tuva – scoringen til Solskjær – mobilen til læreren – joggeskoene til Lars

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 170, eller om du trenger å trene mer på substantiv.

178

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 178

11.01.2008 10:39:11


Gule sider

Verb Mål I kapitlet «Verb» skal du lære: – å bøye verb i ulike tider – forskjellen på sterke og svake verb – imperativ av verbet

Fakta • Ord som forteller hva noen gjør, eller hva som skjer, kaller vi verb. • Vi kan sette infinitivsmerket å foran et verb. Da sier vi at verbet står i infinitiv. Det er denne formen av verbet du bruker når du skal slå opp et verb i ordboka. Vi kaller denne formen av verbet for grunnformen.

38 Studer bildet Vår i Central Park: – Finn verb som forteller hva som skjer på bildet: Eksempel: å løpe, å spille – Finn verb som beskriver lyder du kan «høre» i bildet: Eksempel: å rope, å synge Ta for deg noen personer på bildet og skriv hva de gjør. Sett en strek under verbene du brukte.

179

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 179

11.01.2008 10:39:11


Gule sider

b

Velg én av personene på bildet, og fortell hva du tror denne personen vil gjøre senere på dagen. Strek under verbene du brukte.

c

Skriv og fortell hva du pleier å gjøre søndag formiddag. Sett en strek under alle verbene du brukte i teksten din.

39 a

Skriv grunnformen av verbene under slik du finner dem i en ordbok. fikk – har begynt – flyr – har sunget – gikk – har skåret – lå – fant – spaserte – hadde båret – sov – har skrevet – gråt – bestemte – har svømt Eksempel: få, begynne

Ulvehiet

Det var en dag utpå vinteren at en tiårs guttunge satt og klemte nesen mot et av Ulvehiets hundre vinduer. Rett imot lå bakgårdens skitne fasade og stengte for alt utsyn. Men under ham lå gårdsrommet og yrte av liv. Det hadde snødd i natt, ja snøen falt ennå tett og tung. Og i all denne hvite snøen krydde det. Små kropper veltet seg, bykste mot hverandre, fløy etter hverandre, stupte, hoppet, grov seg ned under det hvite teppet, hylte, lo, hostet, gråt, sutret. Gutten i vinduet knyttet nevene av iver, hans øyne fulgte en barhodet guttunge som sprang etter en jente og spente bein under henne og dynket henne i snø og dro i de tykke flettene hennes […]

Oskar Braaten

180

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 180

11.01.2008 10:39:12


Gule sider

b

Les tekstutdraget på side 180 som er hentet fra romanen Ulvehiet av Oskar Braaten.

c d

Skriv verbene i teksten, og sett dem i infinitiv.

e

Sett en strek under de verbene du skrev som skaper fart og spenning i teksten. Finn synonymer til verbene å hyle, å springe, å le.

40 Velg én eller flere av ordgruppene under, og skriv en kort tekst der du bruker verbene.

181

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 181

11.01.2008 10:39:14


Gule sider

41 a

Kom med forslag til hvilke verb du vil bruke når du skal fortelle om: – En stormfull natt på havet – En sommerdag i hengekøya

b

Se for deg en scene fra begge fortellingene. Skriv og fortell hva som skjer.

c

Strek under verbene du brukte i begge tekstene, og sammenlikn dem. – I hvilken tekst brukte du verb som uttrykker spenning og dramatikk? – I hvilken tekst brukte du verb som skaper ro og fred?

Presens Fakta • Presens bruker vi om noe som skjer nå. Eksempel: Jeg leser nå. • Vi bruker også presens når en handling gjentar seg. Eksempel: Jeg leser hver dag. • Vi bruker presens om framtid. Eksempel: Jeg kommer i morgen.

182

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 182

11.01.2008 10:39:14


Gule sider

42 a b

Fortell hva barna på bildet gjør. Skriv minst fem setninger. Bruk presens. Hva pleier du å gjøre på kjøkkenet? Skriv minst fem setninger. Bruk presens.

Frøken Når frøken blir sint, blir hun rød i fjeset set får røde flekker og ildrød nese. kke k Hun får ikke puste og begynner å hikke og snakke klarer hun slettes ikke. Mens vi bare prater og gnåler og har oss s. og fniser og skråler til krampa tar oss. Men da blir hun lei seg og sitter helt stille, e! men da er det at vi blir skikkelig ville! Halvor Roll

43 Les diktet «Frøken», og skriv alle verbene som står i presens.

183

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 183

11.01.2008 10:39:15


Gule sider

Pannekaker 3 dl hvetemel 6 dl melk 3 egg 3 ss smeltet smør

44 Les oppskriften på pannekaker. Skriv framgangsmåten for hvordan du lager pannekaker. Bruk presens. Begynn gjerne slik: Først smelter jeg smøret …

«Legende børn på Enghaves plads» av Peter Hansen

184

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 184

45 a

Studer bildet over, og skriv minst sju setninger som forteller hva jentene gjør i skolegården. Strek under verbene du brukte.

b

Skriv fem setninger og fortell hva du pleier å gjøre i friminuttene. Strek under verbene.

c d

Hvilken tid står verbene i? Skriv fem setninger og fortell hva du tror du gjør i friminuttet i morgen. Bruk presens.

11.01.2008 10:39:20


Gule sider

Preteritum Fakta Preteritum forteller om fortid. Eksempel: Jeg leste avisen i går.

Infinitiv

Presens

Preteritum

å lese

leser

leste

46 a

Skriv fem svar til hvert av spørsmålene under. Bruk preteritum. Strek under verbene du brukte. – Hva gjorde du i dag tidlig? – Hva gjorde du i går? – Hva gjorde du i forrige gymtime? – Hva gjorde du i helgen? – Hva gjorde du 17. mai i fjor?

b

Bøy minst fem av verbene du skrev.

Den store kjærligheten

Hun satt på rekken til høyre for ham, to pulter lenger opp i klassen. Kunne det tenkes at han fikk henne til å snu seg hvis han bare stirret lenge nok inn i det lyse håret og tenkte ekstra hardt på henne? Der snudde hun seg! Hun smilte lurt … men nå visste ikke Håkon hvor han skulle gjøre av blikket. Han kikket opp på læreren som snakket om rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Da øynene falt ned på henne igjen, var det for sent. Hun hadde bøyd seg over pulten. Jostein Gaarder

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 185

185

11.01.2008 10:39:23


Gule sider

47 a b c

48 a b

Les tekstutdraget fra novellen «Den store kjærligheten» av Jostein Gaarder, og finn ut hvilken tid verbene står i. Skriv tekstutdraget, men sett verbene i presens. Skriv de sju første verbene i teksten i infinitiv, og bøy dem i presens og preteritum.

Tenk deg at du var i en opplevelsespark i fjor sommer. Skriv og fortell hva du gjorde. Bruk verbene i preteritum. Strek under verbene du brukte.

Nils Holgerssons forunderlige reise

Akkurat i det samme hadde gassen oppdaget hvordan den skulle gjøre det for å få løftet seg fra bakken. Den kunne ikke gi seg tid til å ryste gutten av, han fikk bli med opp i luften. […] Gutten ble så svimmel at han ikke visste noen ting på en lang stund. Luften hvinte og suste imot ham, vingene slo, og det bruste i fjærene som en storm. Tretten gjess fløy omkring ham. Alle flakset og kaklet. Det danset for øynene på ham, og det bruste for ørene. Han visste ikke enten de fløy høyt eller lavt, eller hvor det bar hen med dem. Selma Lagerlöf

49 a b

Les tekstutdraget fra boka Nils Holgerssons forunderlige reise, og skriv alle verbene som står i preteritum. Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

186

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 186

11.01.2008 10:39:24


Gule sider

Miklagard

Keiseren i Konstantinopel hersket over Balkan kt og Lilleasia. Han omga seg med en prakt dri og luksus som vikingene fra Norden aldri hadde sett maken til. Slike rikdommer var akkurat hva de var ute etter, og i år 860 plyndret de Konstantinopel for første gang. Da hogget de ned alle som kom i veien for dem, satte fyr på hus og kirker, plyndret og ranet. På den måten tvang de keiseren til å gi dem gull, slik at borgerne i byen skulle få fred. Senere måtte keiseren i mange år betale vikingene store summer for å unngå ny plyndring.

Ole Røsholdt

50 Les teksten «Miklagard», og skriv alle verbene som står i preteritum. Bøy minst sju av verbene i presens og preteritum.

Presens perfektum Fakta • Presens perfektum forteller at noe har hendt. Eksempel: Jeg har lest mange bøker. • Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet har.

Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

å lese

leser

leste

har lest

187

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 187

11.01.2008 10:39:24


Gule sider

51

a

Lag ti setninger og fortell hva du har gjort i dag. Bruk presens perfektum.

b

Bøy sju av verbene du skrev i presens, preteritum og presens perfektum.

52 Skriv tittelen på en bok du har lest, en film du har sett, et spill du har spilt og et tv-program du har sett. Bruk presens perfektum. Eksempel: Jeg har lest boka …

53 a

Lag setninger der du bruker verbene under i presens perfektum: å le, å finne, å drømme, å se, å bære, å skjære, å synge, å begynne, å svømme

b

Bøy verbene over i presens, preteritum og presens perfektum.

Preteritum perfektum Fakta • Presens perfektum forteller at noe hadde hendt. Eksempel: Jeg hadde lest boka før jeg så filmen. • Presens perfektum lager vi ved hjelp av hjelpeverbet hadde.

Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

Preteritum perfektum

å lese

leser

leste

har lest

hadde lest

188

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 188

11.01.2008 10:39:24


Gule sider

54 a

Skriv verbene under i preteritum perfektum: å lukke, å vinke, å sykle, å bake, å plukke, å finne, å starte, å begynne, å skjære

b

Lag setninger med de fem første verbene i preteritum perfektum.

Elsker … elsker ikke

Læreren hadde skrevet at hun hadde vært i slåsskamp, sendt lapper i timene og svart ham frekt. Han hadde videre skrevet at hun ofte var urolig i timene. Han ba foreldrene om å snakke med henne, og hvis hun ikke forbedret seg, fikk de vurdere om samtaler med en sosiallærer kunne være en løsning. Hun slengte meldingsboka i sekken, egentlig burde hun ha brent den, for det meste av det som sto der var bare juks likevel. Hun kunne si at hun hadde mistet boka, ja, hele ranselen. Hun orket ikke å vise moren meldingsboka. Anne Grete Hollup

55 a b

Les tekstutdraget fra boka Elsker … elsker ikke, og finn eksempler på verb som står i preteritum perfektum. Hva heter disse verbene i infinitiv? Bøy verbene i presens, preteritum, presens preteritum og preteritum perfektum.

56 Les tegneseriestripen Knøttene, og finn ut hvilken tid verbene i hver rute står i.

189

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 189

11.01.2008 10:39:24


Gule sider

Presens futurum og presens futurum perfektum Fakta • Presens futurum forteller at noe skal eller vil skje. Eksempel: Jeg skal/vil lese en roman. • Vi lager presens futurum ved hjelp av hjelpeverbet skal eller vil. • Presens futurum perfektum forteller om noe som skal eller vil ha skjedd. Eksempel: Jeg skal ha lest ti sider til i morgen. • Vi lager presens futurum perfektum ved hjelp av hjelpeverbet skal eller vil + ha.

Infinitiv

Presens

Preteritum

Presens perfektum

leser

leste

har lest

å lese

Preteritum perfektum

hadde lest

Presens futurum

Presens futurum perfektum

skal/vil lese skal/vil ha lest

57 Skriv setningene under i boka di, og strek under verbene som står i presens futurum: – Lillesøster skal reise til Narvik. – Mormor vil kjøre motorsykkel. – Hunden vil ikke komme tilbake. – Vi skal feire jul hos tante Lise og onkel Jakob.

58 Lag setninger der du bruker verbene under i presens futurum: – hvile, trene, synge, lære, rydde, banke, reparere

190

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 190

11.01.2008 10:39:26


Gule sider

59 Lag sju setninger der du forteller hva du skal gjøre i morgen. Bruk presens futurum av verbet. Eksempel: Jeg skal være hjemme. Jeg skal/vil …

Forelsket Jeg ser på henne i friminuttet. Jeg vil snakke med henne, jeg vil invitere henne, jeg vil imponere henne, jeg vil kysse henne – men jeg tør ikke Thomas 13 år

60 a b c

61

Les diktet til Thomas, og finn ut hvilken tid verbene står i. Skriv verbene som står i presens futurum. Hvilke hjelpeverb bruker vi for å lage presens futurum?

d

Skriv et liknende dikt der du forteller hva du vil eller skal gjøre. Bruk presens futurum av verbet.

a

Skriv setningene under, og sett en rød strek under verbene som står i presens futurum. Sett en blå strek under verbene som står i presens futurum perfektum. – Jeg vil bytte boka jeg fikk. – Hege skal ha gått hjem før de andre. – Til sommeren skal jeg reise til Finnmark. – Skal vi gå på kino? – Vi skal ha lest ferdig boka til mandag. – Vaktmesteren vil ha klippet plenen før 17. mai.

b c

Hvilke hjelpeverb har presens futurum? Hvilke hjelpeverb har presens futurum perfektum?

191

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 191

11.01.2008 10:39:26


Gule sider

Jeg vil verge mitt land Jeg vil verge mitt land, jeg vil bygge mitt land, jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn, jeg vil øke dets gavn, jeg vil søke dets savn ifra grensen og ut i de drivende garn. […] Bjørnstjerne Bjørnson

62 a

I første strofen av diktet «Jeg vil verge mitt land» finner du mange eksempler på verb som står i presens futurum. Skriv dem.

b

Hva heter disse verbene i presens futurum perfektum? Skriv dem.

c

Studer bildet fra Geirangerfjorden. Tenk deg at du er om bord på cruiseskipet. Hva vil du ha gjort på land før du skal reise videre med båten? Skriv fem setninger og bruk presens futurum perfektum. Eksempel: Jeg vil ha gått på ski før jeg reiser tilbake.

192

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 192

11.01.2008 10:39:26


Gule sider

Svake og sterke verb Fakta • Svake verb får alltid ending i preteritum. Endingene i preteritum kan være: -a, -et, -te, -de, -dde Eksempel: hoppa/hoppet, spurte, bygde, sydde • Sterke verb får ikke ending i preteritum. Eksempel: vant, gikk, så

63 a b

64 a b

Studer verbene som står på ballongen. Alle verbene står i preteritum. Er verbene sterke eller svake? Begrunn svaret ditt. Skriv verbene og strek under endingen hvert verb har i preteritum. Eksempel. Sendte

Studer verbene i denne ballongen. Alle verbene står i preteritum. Er verbene sterke eller svake? Begrunn svaret ditt. Bøy verbene i presens og preteritum. Eksempel: finner – fant

gråte, skjelve, bo, ta, bøye, skje, skrike, brekke, fly, øve, kjenne, begynne, snu, være, laste, advare, gynge, brekke, måle, drikke, synke, svømme, repetere, skyte

65 a b

Lag to kolonner i skriveboka di, en for svake verb og en for sterke verb. Plasser verbene som står over, i riktig kolonne. Bøy fem av de svake verbene og fem av de sterke verbene i presens og preteritum.

193

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 193

11.01.2008 10:39:28


Gule sider

c

Sett en ring rundt endingene som de svake verbene får i preteritum.

d

Hvordan vet du at et verb er svakt eller sterkt? Skriv regelen.

e

Skriv de fem endingene som svake verb får i preteritum.

66 a

Skriv de engelske verbene under i preteritum på engelsk: to live, to cook, to drive, to jump, to dance, to paint, to hope, to walk

b

Hvilken ending får svake verb på engelsk?

Imperativ Fakta • Imperativ av verbet bruker vi i befalende setninger. Eksempel: Tråkk ikke på gresset!

å fortelle, å stoppe, å sparke, å høre, å rydde, å lese, å komme, å finne, å lage, å smøre, å undersøke

67 a b c

Skriv verbene over i imperativ. Eksempel: Fortell! Hva skjer med verbene når vi lager imperativ? Velg fem av verbene og bruk dem i replikker. Husk utropstegn. Eksempel: Fortell meg alt!

194

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 194

11.01.2008 10:39:28


Gule sider

Popkorn Smelt 1 spiseskje smør i en kjele. Hell popkorn i kjelen og sett den over svak varme. Ha lokk over kjelen. Når maiskornene slutter å smelle, er de ferdige. Dryss på salt. Ha i litt smør og rør om. Spis popkornene varme.

68 a b

Les teksten over om hvordan du lager popkorn. Finn verbene som står i imperativ. Har du en god oppskrift? Skriv den og bruk så mange imperativ som mulig.

Badevettreglene 1 Lær å svømme. 2 Bad aldri alene. 3 Bad aldri når du er sulten, eller like etter et måltid. 4 Stup ikke uten at du vet hvor grunt der er. 5 Svøm langs land, men ikke under brygge eller foran stupebrett. 6 Skyv aldri noen ut i vannet. 7 Dukk aldri noen under vannet. 8 Gå opp hvis du føler deg kald. 9 Rop om hjelp bare hvis du er i fare. 10 Bruk redningsvest med Varefakta.

69 a

Les «Badevettreglene», og skriv alle verbene du finner som står i imperativ. Hvor mange fant du?

b

Husker du noen av «Fjellvettreglene»? Skriv dem og strek under verbene i imperativ.

c

Lag en fin plakat med «Sykkelvettregler». Illustrer plakaten din.

195

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 195

11.01.2008 10:39:29


Gule sider

Ordsmie

> d

?

8 Y

Skriv videre på tekstutdraget under og lag en spennende historie. Skap spenning ved å bruke verbene i presens.

Det er nattstille, og bare lyden av jevn pust siver ut fra teltene. 24 jenter og gutter og tre voksne sover tungt. De har gått hele dagen, og de fleste sluknet raskt. Slitne kropper ligger i varme soveposer. Teltene står i en sirkel, og det er dugg på duken. Skritt knitrer mot det tørre underlaget. Noen snakker alvorlig i et lavt toneleie. Arne Svingen

Test deg selv! – Lag et bøyningskjema med alle tidene av verbet som du har lært og bøy verbene under i verbskjemaet ditt: å komme, å gå, å drible, å synge, å jobbe, å løpe, å si, å være – Lag to kolonner og skriv de sterke og de svake verbene under i hver sin kolonne: å rope, å kaste, å snakke, å se, å bli, å pakke, å lage, å snu, å gå, å hjelpe, å dra, å peke, å sage, å kaste, å sitte, å gjøre, å kysse – Hva kjennetegner svake verb? – Hva kjennetegner sterke verb? – Hvilke endinger kan svake verb få i preteritum? – Skriv verbene under i imperativ: å skrive, å lese, å regne, å lytte, å pynte, å vaske, å tørke – Lag en setning med hvert av verbene i imperativ.

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 179, eller om du trenger å trene mer på verb.

196

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 196

11.01.2008 10:39:31


Gule sider

Adjektiv Mål I kapitlet «Adjektiv» skal du lære: – å gradbøye adjektiv – samsvarsbøying

Fakta • Adjektiv er ord som forteller hvordan noe eller noen ser ut. • Adjektiv kan gradbøyes i tre former: positiv, komparativ og superlativ

Positiv

fin ung interessant

Komparativ

Superlativ

finere finest yngre yngst mer interessant mest interessant

Alle elsker Mary er en ukonvensjonell, herlig, befriende, klarsynt, smakløs, frekk, frodig, sjelden, uventet, oppfinnsom, morsom, smittende, deilig, gal, jubelgal, svingende, underholdende, forferdelig morsom, uforutsigbar, latterlig, helmaks, genial, perfekt, sjarmerende, varm, skrekkelig morsom, elskelig, intelligent, hysterisk, fresende, vanvittig, absurd, hemningsløs, meningsløs, saftig og vittig komedie med hjerte.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 197

197

11.01.2008 10:39:32


Gule sider

70 Les hva kritikerne mener om filmen Alle elsker Mary. – Plukk ut ti adjektiv og gradbøy dem. Hvilke adjektiv måtte du gradbøye med mer og mest?

71 a

Beskriv bildet og bruk så mange adjektiv som mulig: – Hva ser du på bildet? – Hvilke farger er brukt? – Hvilke lyder tror du fins der? – Hva tror du personene tenker og føler? – Hva tror du det lukter?

198

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 198

11.01.2008 10:39:34


Gule sider

b

Sett strek under alle adjektivene du brukte i beskrivelsen din. Hvor mange adjektiv brukte du?

c d

Gradbøy fem av adjektivene du skrev. Skriv en skildring fra en gang du var på sirkus. Bruk så mange adjektiv som mulig.

Oliver Twist

Tidlig om morgenen den sjuende dagen etter at Oliver hadde flyktet fra fødebyen sin, kom han til en liten landsby som heter Barnet. Han var sulten og frøs. Klærne hans var fillete og føttene hans blodige. Trist og motløs satte han seg på et trappetrinn. Han orket ikke engang å tigge mer. Han bare satt der. – Hei sann, kompis. Hva er i veien? spurte en fyr som kom forbi. Han var på Olivers alder og ikke stort mer enn en meter og trettifem høy. Han var hjulbeint og hadde små, stikkende øyne, diger nese og flat panne. Han var svært møkkete, og på kroppen hadde han en frakk som rakk ham helt til hælene. – Jeg er så trøtt og sulten, sa Oliver. – Jeg har ikke gjort annet enn å gå den siste uka. – Så, så. Du kommer kanskje fra anstalten? Ja, ja, så lenge jeg har et par mynter, kan det vel bli litt på deg også. Den unge mannen trakk Oliver inn i en butikk, der han kjøpte et stykke skinke og et halvt brød.

Charles Dickens

199

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 199

11.01.2008 10:39:38


Gule sider

72 a

Les tekstutdraget på side 199 fra romanen Oliver Twist av Charles Dickens.

b

Finn adjektivene som beskriver fyren som Oliver treffer.

c

Hvordan tror du det ser ut der Oliver sitter? Prøv om du kan skape et indre bilde av stedet. Bruk bildene du lagde inni deg og skriv en kort skildring av stedet. Bruk så mange adjektiv som mulig og beskriv været, lyset, farger, lukter, lyder …

d

Strek under adjektivene du brukte.

200

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 200

11.01.2008 10:39:40


Gule sider

73 Bygg ut setningene under med adjektiv slik at innholdet blir mer levende og spennende. Eksempel: Damen gikk i gresset. Den gamle, krokete damen gikk i det høye, fuktige gresset. – En hund løp i skisporet. – En sirkusartist balanserte på line. – Toget kjørte gjennom tunnelen. – Edderkoppen pilte over ryggen til jenta. – Fjellet var dekket av snø. – Spillerne ruslet ut på banen. – Fluen spaserte i vinduskarmen. – Bussen var full av barn. tung, gammel, mange, god, lang, tung, ung, stor, liten, mye

74 a b

Gradbøy adjektivene over. Lag setninger der du bruker adjektivene i positiv, komparativ og superlativ. Eksempel: Sekken min er tung. Lises sekk er tyngre. Lærerens sekk er tyngst.

75 a

Klipp ut et fargebilde av en person, og lim bildet inn i skriveboka di. Bruk så mange adjektiv som mulig og beskriv personen. La en annen tegne personen etter beskrivelsen din uten at han eller hun ser bildet. Ble det likt?

b c

Finn et naturbilde i farger, og gjør som i oppgave a. Finn en gjenstand og gjør som i oppgave a.

201

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 201

11.01.2008 10:39:42


Gule sider

Hvorfor det?

Alle mennesker på jorden er forskjellige. Noen er høye og tynne. Noen er små, og andre er tykke. Noen har lyst hår og andre mørkt – noen er gule i huden og andre lyse og svarte (men alle er mennesker inni seg for det) – noen mener sånn, og andre mener noe annet – og egentlig er det ingenting som er helt riktig, og ingenting som er helt galt når det for eksempel gjelder klesdrakter og vaner og for eksempel mat – alt forandrer seg nemlig fra land til land, over hele jorden. I Norge spiser vi middag med gaffel og kniv. I Kina spiser de med pinner. Andre steder igjen bruker de bare fingrene. Så kan jeg spørre: – Syns du det er riktigere å spise med gaffel og kniv enn med pinner? Og: Er det riktigere å spise med pinner framfor å bruke bare fingrene, for eksempel? Hvorfor det?

Arild Nyquist

76 a b c d

Les tekstutdraget fra «Hvorfor det?» av Arild Nyquist. Skriv alle adjektivene du finner i teksten. Gradbøy minst sju av adjektivene. Studer bildet over, og beskriv personene så detaljert som mulig. Strek under adjektivene du brukte.

202

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 202

11.01.2008 10:39:45


Gule sider

Gamla Lusekjører

GAMLA LUSEKJØRER var sikkert over hundre år gammel. Han hadde langt hvitt hår som tøyt ut av skyggelua og nedover nakken, så ut som en gammel kjerring. Kjørte en eldgammel Opel, en kremgul kasse med halefinner og gammeldagse blinklys. Sånne oransje plastikksaker som spretter ut som små vinger mellom dørene og peker i den retningen sjåføren tenker å svinge. Gamla Lusekjører hadde tenkt å svinge til venstre inn i Bestumveien. Det var flere hundre meter til krysset, men Gamla Lusekjører tenkte nok at bedre føre var enn etter snar eller noe sånt, for blinklyset hadde pekt mot venstre siden han kjørte ut av porten for mange minutter siden. Han var sikkert over hundre år gammel, brukte solbriller hele året og levde livet sitt som i sakte film. Omtrent som repetisjonsbildene av scoringene på Sportsrevyen søndag kveld. Bevegelsene var de samme. Liknet på en astronaut på månen, eller menn i gammeldagse dykkerdrakter på havbunnen, som leter etter forsvunne skatter fra sunkne skip.

Arne Berggren

77 a b c

78 a

Les tekstutdraget fra Gamla Lusekjører av Arne Berggren. Finn adjektivene i teksten, og gradbøy dem. Les teksten, men hopp over adjektivene. Hvordan ble teksten nå? Finn synonymer til adjektivene: riktig, sliten, fæl, sint, dårlig, fin, grei

b

Finn antonymer til adjektivene: feig, snill, ung, mager, blid, stygg

Antonymer er ord som betyr det motsatte.

203

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 203

11.01.2008 10:39:48


Gule sider

Samsvarsbøyning Fakta • Samsvarsbøyning betyr at adjektivet forandrer seg etter det substantivet det står sammen med. Eksempel: en stor pyramide, ei stor flaske, et stort fjell, store lastebiler

Hankjønn en snill gutt en lang mann en liten dam

Hunkjønn en/ei snill jente en/ei lang seng en/ei liten jente

Intetkjønn et snilt barn et langt tog et lite bord

Flertall snille elever lange øyevipper små hus

79 Finn et adjektiv som du kan sette foran hvert substantiv under: Eksempel: hus – et pent hus – menneske – dikt – slott – skuespill – eple – frimerke

80 Sett hvert adjektiv under sammen med et intetkjønnsord i entall: Eksempel: rund – et rundt fat og fatet er rundt – mørk – sann – rød

204

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 204

11.01.2008 10:39:48


Gule sider – ny – trang – populær

81

Finn passende adjektiv som du kan sette foran substantivene i flertall: Eksempel: gutter – snille gutter og guttene er snille – nøkler – drømmer – fugler – poteter

82 Bruk adjektivene under og sett dem foran et substantiv i hankjønn, hunkjønn, intetkjønn og flertall: Eksempel: gammel – en gammel båt, ei gammel hytte, et gammelt skip, mange gamle bøker – hvit – trang – fremmed – sur – merkelig – tynn – frossen – spennende

83 a

Skriv setningene under og bruk riktig form av adjektivene. (gretten)

Ingen vil passe de … ungene.

(vissen)

De … plantene har ikke fått vann på lenge.

(skitten)

Hun må vaske de … hendene sine før hun spiser.

(gammel)

De … bilene er trafikkfarlige.

205

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 205

11.01.2008 10:39:48


Gule sider

b

(skummel)

De … lydene skremte oss.

(vakker)

De nyfødte kattungene var så …

(lekker)

Smykkene var …, men kostbare.

Hva legger du merke til ved skrivemåten til disse adjektivene når de står sammen med substantiv i flertall?

Fakta Adjektiv som ender på -ig og -sk, får ikke endingen -t i intetkjønn. Eksempel: et dårlig vær et norsk skip

84 Lag setninger der du bruker adjektivene under sammen med substantiv i intetkjønn. Eksempel: vennlig – Han hadde et vennlig smil. – modig – svensk – dansk – finsk – herlig – praktisk – problematisk – økonomisk – hyggelig – vanskelig – arabisk

206

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 206

11.01.2008 10:39:48


Gule sider

Ordenstall Fakta • Ordenstall tilhører ordklassen adjektiv. Ordenstall forteller hvilken plass noe har i en rekke: første, andre, tredje … Eksempel: Jeg kom på fjerde plass i skirennet. • Ordenstallene kan også skrives med siffer. Da setter vi punktum etter tallet. Eksempel: Norges nasjonaldag er 17. mai

85 Studer bildet over, og skriv setninger der du bruker ordenstall med bokstaver. Eksempel: Norge kom på første plass.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 207

207

11.01.2008 10:39:48


Gule sider

86 a

Søk på internett og finn ut når disse landene har sin nasjonaldag:

Danmark

Sverige

Frankrike

Island

USA

Marokko

b

Pakistan

Vietnam

Skriv når hvert land har sin nasjonaldag. Bruk ordenstall.

87 Skriv en kort tekst og fortell når minst fem personer du kjenner, har fødselsdag. Bruk siffer. Eksempel: Læreren har fødselsdag 1. mai.

208

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 208

11.01.2008 10:39:50


Gule sider

Ordsmie

> ?

d

8 Y

– Beskriv Onkel Skrue, Hårek og Fantomet. – Klipp ut en eller flere tegneseriefigurer, og lim dem inn i skriveboka di. Beskriv figurene så nøyaktig som mulig. Bruk mange adjektiv. – Velg én av beskrivelsene dine, og plasser tegnefiguren i et miljø. Beskriv hvordan det ser ut der. – La person- og miljøbeskrivelsen din være innledningen til en kort fortelling om tegneseriefiguren.

Test deg selv! – Lag et gradbøyningsskjema og bøy adjektivene under: hvit, våt, høy, pen, slem, dum, tom, vakker – Gradbøy adjektivene under: interessant, spennende, prikkete, slimete, forvirret, frustrert – Gradbøy adjektivene under: god, ung, mange, liten, gammel, lang, stor, få – Sett hvert adjektiv under foran et substantiv i intetkjønn entall: stygg, norsk, god, pen, stor, kjedelig, trygg, hvit, ny, tjukk, samisk – På hvilke to måter kan du skrive ordenstall? Skriv to setninger som viser dette.

Egenvurdering > CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 197, eller om du trenger å trene mer på adjektiv.

209

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 209

16.01.2008 14:35:51


Gule sider

Konjunksjoner Mål I kapitlet «Konjunksjoner» skal du lære: – å binde sammen ordklasser og setninger med konjunksjoner – hvilke ord som tilhører ordklassen konjunksjoner

Fakta • Konjunksjoner er bindeord. Konjunksjonene binder sammen setninger, ord og fraser. • Konjunksjonene er: og, eller, men, for

88 a b

Lær deg de fire konjunksjonene i faktaruten utenat. Skriv setningene under og sett strek under konjunksjonene: – Vi besøkte bestemor og bestefar. – Ungene hylte og skrek. – Hatten var gul og rød. – Mor inviterte både ham og henne i selskapet. – Katten var verken ute eller inne. – Erik er fra Norge, men Shoaib er fra India. – Emma flyttet til Tromsø, for der hadde moren fått seg ny jobb.

c

Hvilke ordklasser binder og sammen i de fire første setningene?

210

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 210

11.01.2008 10:39:51


Gule sider

89 Lag setninger der du bruker konjunksjonen og for å binde sammen: – to s ubstantiv – to ve rb – to adje ktiv – to pr onomen

90 På hver linje under står det to helsetninger. Skriv setningene og bind dem sammen med og, for, eller, men. Sett komma mellom de to sideordnende setningene. – Rudolf liker å tegne. Morten liker å male. – Nora skyndte seg hjem fra skolen. Hun skulle lage middag. – Blir du med på kino? Har du noe annet du skal gjøre? – Far løp så fort han kunne. Han nådde ikke bussen. Kjære Lise! I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen, og jeg fikk selvfølgelig kjeft av mamma. Hun og jeg kommer dårlig overens. Kanskje er det min skyld, for jeg blir så fort sint. Jeg har prøvd å ta meg sammen, men jeg greier det ikke. Jeg blir jo bare så irritert på henne når hun spør og graver om alt mulig. Jeg gruer meg til påskeferien, for da skal søsteren min og jeg reise til tante Turid i Fredrikstad. Tror du vi greier å være venner, eller kommer vi til å krangle der også? Klem fra Renate

91

a

Skriv e-posten til Renate på nytt, men bruk punktum i stedet for å bruke konjunksjoner mellom setningene. Eksempel: I dag har jeg kranglet med søsteren min igjen. Jeg fikk selvfølgelig kjeft av mamma …

b

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 211

Hvordan ble teksten nå?

211

11.01.2008 10:39:51


Gule sider

Hallo!

Telefonen ringte. Sofie tok av røret. Hun sa hallo. Det var ingen som svarte. Skulle hun legge på røret? Skulle hun vente litt? Far ropte at hun måtte komme. Han skulle på jobben. Sofie la på røret. Hun gikk inn i stuen. Far sa at hun måtte gå tur med hunden. Sofie svarte ja. Hun hadde egentlig ikke tid.

92 Skriv teksten « Hallo!» på nytt slik at det blir bedre flyt i språket. Bind noen av setningene sammen med konjunksjoner.

Ordsmie

> d

?

8 Y

Skriv et eventyr om de fire konjunksjonene som skulle fri til hver sin ordklasse.

Test deg selv! – Hva heter de fire konjunksjonene? – Lag en setning der du binder to substantiv sammen med en konjunksjon. – Lag en setning der du binder sammen to adjektiv med en konjunksjon. – Lag en spørresetning der du binder sammen to verb med en konjunksjon. – Bind sammen to setninger med en konjunksjon.

Egenvurdering 

> CF> 212

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 212

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 210, eller om du trenger å trene mer på konjunksjoner.

11.01.2008 10:39:52


Gule sider

Subjunksjoner Mål I kapitlet «Subjunksjoner» skal du lære: – hvilke ord som innleder leddsetninger – når vi bruker da og når vi bruker når

Fakta • Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. • Subjunksjoner er ord som da, når, hvis, mens, dersom, fordi, før, etter at, enda, som, selv om Eksempel: Da vi kom hjem, lagde vi pizza.

93 a b

Skriv alle subjunksjonene du finner i illustrasjonen over. Lag en setning med hver av subjunksjonene du fant. Sett komma etter leddsetningen. Begynn setningen med en subjunksjon. Eksempel: Da jeg hadde spist, ble jeg mett.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 213

213

11.01.2008 10:39:53


Gule sider

94 Skriv setningene under, og sett en strek under subjunksjonene. – Da vi var i Bergen, kjørte vi Fløibanen. – Hva skal vi gjøre når vi kommer til Ålesund, spurte Petter. – Far fortalte at når de kom fram, skulle de på kunstutstilling. – Hvorfor må vi alltid gå på utstillinger når vi har ferie, fortsatte Petter. – Det er fordi jeg ønsker at du også skal få oppleve kunst, sa far. – Petter pleide alltid å sitte utenfor mens faren hans var inne i galleriene.

214

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 214

11.01.2008 10:39:54


Gule sider – Mor pleier å bli med far på utstillinger selv om hun ikke er så interessert. – Far så et maleri som han likte godt. – At de var trøtte, var lett å se. – Vi spurte om de var slitne da de kom hjem.

Fakta • Vi bruker subjunksjonen da hver gang vi forteller om noe som har skjedd. Eksempel: Da jeg kom hjem, var døra åpen. • Vi bruker subjunksjonen når hver gang vi forteller om noe som gjentar seg. Eksempel: Når jeg kommer hjem fra skolen, spiser jeg middag. • Vi bruker også subjunksjoner når hver gang vi forteller om framtiden. Eksempel: Når jeg er ferdig med sjuende, skal jeg begynne på ungdomsskolen.

95 Skriv setningene under og sett inn subjunksjonen da eller når. … far kom hjem, hadde jeg gjort lekser. … jeg får en sms-melding, blir jeg nysgjerrig. … vi kom på stranda, begynte det å blåse. … jeg klipper håret, blir jeg alltid skuffet. … vi kom på skolen i går, fikk vi vikar. … jeg fyller 18 år, skal jeg ta førerkort. … når jeg blir voksen, vil jeg bli dataingeniør.

215

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 215

11.01.2008 10:39:55


Gule sider

Den gang da Hver gang når

96 a

Skriv de setningene under som forteller om noe som har skjedd i fortiden. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setningene?

b

Hvilke av setningene forteller om framtiden? Skriv dem. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setningene?

c

Finn de setningene som forteller at noe gjentar seg eller er en vane. Hvilken subjunksjon er brukt i disse setningene? – Hedda ønsker å bli politi når hun blir voksen. – Da jeg fylte ti år, hadde jeg selskap. – Jeg står opp når klokka ringer. – Mia og Tormod skal reise til Svalbard når de blir pensjonister. – Når jeg er ute i båt, bruker jeg alltid redningsvest. – Da mormor var liten, bodde hun på en gård med mange dyr. – Når skoleklokka ringer, er det friminutt. – Scoret du mål da dere spilte kamp i helgen?

216

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 216

97 a

Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når om noe som skal skje i framtiden.

b

Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen når om noe som gjentar seg eller er en vane.

c

Lag fem setninger der du bruker subjunksjonen da, og fortell om noe som har hendt i fortiden.

11.01.2008 10:39:56


Gule sider

Ordsmie

> d

?

8 Y

Skriv en tekst om hvordan du tror skolen var da oldefar var liten. Skriv en tekst om hvordan du tror skolen vil være i framtiden.

Test deg selv! • Skriv minst sju subjunksjoner. • Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen da. • Skriv regelen for når vi bruker subjunksjonen når.

Egenvurdering > CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 213, eller om du trenger å trene mer på subjunksjoner.

217

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 217

11.01.2008 10:39:57


Gule sider

Helsetninger og leddsetninger Mål I kapitlet «Helsetninger og leddesetninger» skal du lære: – hva som kjennetegner en helsetning – hva som kjennetegner en leddsetning

Fakta En setning som kan stå alene og gi god mening, kaller vi helsetning. Eksempel: Jeg er på ferie. Vi deler helsetninger i tre grupper: – Fortellende helsetninger Eksempel: Aisha skrev et fint dikt. – Spørresetninger Eksempel: Skrev Aisha et fint dikt? – Imperativsetninger Eksempel: Skriv et dikt, Aisha!

98 Skriv setningene under, og sett H bak de setningene som er fortellende helsetninger, S bak de setningene som er spørresetninger og I bak de setningene som er imperativsetninger. – Kommer du hjem snart? – Rydd rommet ditt! – I dag har jeg hatt en fin dag. – Ta ut oppvasken fra maskinen! – Hva skal vi ha til middag? – Kameraten min forstuet foten på treninga. – Vi hadde brannøvelse på skolen i dag? – Gå på venstre side av veien!

218

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 218

– Bruk bilbe lte!

11.01.2008 10:39:58


Gule sider

«Hunden Pluto» av June Sira

99 a b c

100

Lag tre fortellende helsetninger til bildet over. Lag tre spørresetninger til bildet over. Lag tre imperativsetninger til bildet over. Lag en spørresetning og en imperativsetning til hver fortellende setning under: – Skolekorpset skal spille i toget 17. mai. Eksempel: Skal skolekorpset spille i toget 17. mai? Spill i toget 17. mai! – Petter står opp klokka sju hver dag. – Mia liker å blåse såpebobler. – Jeg leser aviser hver dag. – Til sommeren skal jeg reise til bestemor på Stord. – Det er ikke lov å spille fotball på plenen.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 219

219

11.01.2008 10:39:58


Gule sider

Leddsetninger Fakta • En leddsetning gir ikke mening når den står alene. • En leddsetning er en del av en helsetning. Eksempel: Da jeg var seks år, lærte jeg å sykle. Jeg var seks år da jeg lærte å sykle.

101

a I eksemplene under ser du både helsetninger og leddsetninger. Skriv leddsetningene: – Hvis du kommer for sent – Det regner ute i dag – Konserten begynner klokka 19 – Det er bilde av meg i avisen i dag – Selv om det er vinter – Fordi du ikke kom tidsnok til møteplassen – Dersom jeg vinner i Lotto – Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet nasjonalsangen vår – Da jeg hadde lest boka – I går kjøpte vi nytt halsbånd til Sokrates – Etter at vi hadde spilt kamp – Når jeg begynner på ungdomsskolen

b Lag helsetninger av leddsetningene slik at helsetningen gir mening. Sett komma etter leddsetningen. Eksempel: Hvis du kommer for sent, får du ikke være med på kampen.

220

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 220

11.01.2008 10:39:59


Gule sider

102 Skriv videre på hver setning under og legg til en leddsetning. Vi setter ikke komma når leddsetningen kommer til slutt. – Hun gikk tidlig hjem fra skolen fordi … – Prinsessen fortalte at … – Naboen har en katt som … – Rektor lurte på hvem … – Politiet ville høre hvordan … – Elefanten forsto hva … – Publikum skjønte ikke hvorfor … – Jeg ble anbefalt en bok som …

103

Skriv helsetningene under og sett en strek under leddsetningene som begynner med subjunksjonen som. – Gutten som likner på en klovn, er broren min. – Boka som jeg nettopp har lest, var veldig spennende. – Jeg har en sykkel som er fem år gammel. – Hytta vår, som ligger i Rondane, er til salgs. – Som du vet, har bestefar vunnet tennisturneringen igjen. – Blomstene som står på kjøkkenbordet, er visne. – Datamaskinen som jeg arvet av onkelen min, fungerer ikke. – Høytrykksspyleren som sto utenfor garasjen, er stjålet. – Som alle vet, gjør øving mester. – Vi har en skulptur på skolen som er lagd av en kjent kunstner. – Alle som vil være med på stafettlaget, stiller seg bak målstreken.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 221

221

11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Ordsmie

> d

?

8 Y

Skriv et dikt som passer til tittelen «Hvis». Begynn hver verselinje med subjunksjonen hvis.

Test deg selv! – Hva kjennetegner en helsetning? – Hvilke tre grupper helsetninger har vi? Skriv et eksempel på hver gruppe. – Hva kjennetegner en leddsetning? – Hvilke ordklasser innleder leddsetninger? – Gi eksempler på minst fem subjunksjoner. – Skriv fem leddsetninger som begynner med fem ulike subjunksjoner.

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 218, eller om du trenger å trene mer på leddsetninger.

222

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 222

11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Komma Mål I kapitlet «Komma» skal du lære: – å sette komma ved oppramsing – å sette komma ved tiltaleord, utropsord og svarord – å sette komme mellom to helsetninger – å sette komma etter en leddsetning

Fakta Komma er et pausetegn. Vi bruker komma for å gjøre teksten lettere å lese og for å få innholdet tydelig fram.

En liten historie om «og»

Det var en gang en skoleklasse som skulle skrive denne setningen: «Været var vått og surt.» En av guttene i klassen kom til å skrive «Været var våttogsurt.» Da skrev læreren med rød penn i margen: «Mellomrom mellom vått og og og og og surt!» Les setningen flere ganger, så får du den nok med deg. Hvis ikke, kan vi sette komma: «Mellomrom mellom vått og og, og og og surt!» Hjalp det? Vi gjør den enda tydeligere: «Mellomrom mellom vått og og, og og og surt.» OK?

Komma ved oppramsing Fakta • Vi bruker komma i stedet for og ved oppramsing. Mellom de to siste ordene i oppramsingen skal det stå og uten at vi bruker komma. Eksempel: Jorid, Astrid, Benedikte, Hassan og Fredrik er på gruppa mi.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 223

223

11.01.2008 10:40:00


Gule sider

104 Lag en liste der du ramser opp: – navn på ulike fiskesorter – navn på dyr som begynner med forbokstaven k – navn på hunderaser

105

a Lag en setning der du får med navnene på alle ordklassene du kan.

b Lag en setning der du får med navnene på minst fem forfattere.

c Lag en setning der du får med navnene på flere søkemotorer på internett.

106

Skriv setningene under, og sett komma på riktig plass. – Mormor bor i et stort gammelt og falleferdig hus. – I hagen er det epletrær plommetrær ripsbusker og solbærbusker. – På verandaen er det krukker med prestekrager stemorsblomster roser og solsikker. – I kjelleren har mormor syltetøy poteter epler ski bøker blader og en utstoppet ugle.

224

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 224

11.01.2008 10:40:00


Gule sider

Komma ved tiltaleord Fakta • Tiltaleord blir skilt ut ved komma. Eksempel: Lærer, kan du vise meg hvordan vi legger sammen brøkene? Kan du vise meg hvordan vi legger sammen brøkene, lærer?

107

a Skriv setninger der du henvender deg til personene under for å be om noe. Sett tiltaleordet først og komma etter. tante

Eksempel: Tante, kan jeg overnatte hos deg i morgen?

helsesøster sjåfør rektor onkel mamma politi vaktmester

b Skriv de samme setningene på nytt, men denne gangen setter du tiltaleordet til slutt. Sett komma foran tiltaleordet. Eksempel: Kan jeg overnatte hos deg i morgen, tante?

225

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 225

11.01.2008 10:40:01


Gule sider

Komma ved utropsord og svarord Fakta • Vi skriver komma etter utropsord og svarord når disse ordene står først i en setning. Eksempel: Hei, Hilde! Ja, nå skal du høre …

Hei sann

Hallo

Hei

Ja Au

108

Uff

Jo

Nei

Lag setninger og la utropsordene og svarordene som står over, stå først i setningene dine. Sett komma etter disse ordene. Eksempel: Hallo, er det noen hjemme?

109

Tenk deg en samtale mellom to hunder. Skriv samtalen. Få med tiltaleord, svarord og utropsord i teksten din. Husk å sette komma på riktig plass.

226

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 226

11.01.2008 10:40:01


Gule sider

Komma mellom to helsetninger Fakta • Vi setter komma mellom to helsetninger som blir bundet sammen med konjunksjonene og, eller, men, for. Eksempel: Vi reiste til Italia, og der møtte vi Giovanni.

110

a Setningene under består av to helsetninger. tninger. Skriv dem hver for seg og sett punktum. ktum. Eksempel: Ludvig spiller piano, og søsteren hans spiller klarinett. Ludvig spiller piano. Søsteren hans spiller klarinett. Mohammed er syk, og han kommer ikke på skolen. Mamma kom tidlig hjem i dag, for vi skulle handle. Liker du å svømme, eller liker du å stupe? Far kjøpte ti lodd, men vi vant ikke.

b Hvilke ord måtte du ta bort? Hvilken ordklasse tilhører disse fire ordene?

111

Bind to og to helsetninger sammen med konjunksjonen og. Sett komma mellom de to helsetningene. Eksempel: Juan vil bli ingeniør. Siri vil bli veterinær. Det er vinterferie i neste uke. Didrik skal reise til Bergen. Lillian fortalte en vits. Johannes måtte le av henne.

227

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 227

11.01.2008 10:40:02


Gule sider Korpset hadde jubileumskonsert. Alle foreldrene var invitert. I dag er det varmt ute. Jeg har lyst til å bade.

112

Bind to og to helsetninger sammen med eller, og sett komma mellom setningene. Vil du ha kebab? Vil du ha en hamburger? Skal vi gå på ski? Har du lyst til å være hjemme? Vil dere spille dødball? Vil dere spille stikkball? Skal vi kjøpe en blomst til tante Olga? Skal vi kjøpe en bok?

113

Bind to og to helsetninger sammen med men, og sett komma mellom setningene. Hedda løp etter bussen. Hun rakk den ikke.

228

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 228

11.01.2008 10:40:02


Gule sider Venninnene skulle se på tv. De ble ikke enige om hvilken kanal de skulle velge. Tormod hadde øvd på framføringen. Han husket ikke alt han skulle si. Bildene på veggen er fine. De mangler rammer.

114

Bind to og to helsetninger sammen med for, og sett komma mellom setningene. Vi har slått av strømmen. Vi vil spare penger. Jeg kjøpte tre esker is. De var på tilbud. Gudveig øver på grammatikk. Hun vil bli enda bedre. Jeg leide en film. Det var ikke noe morsomt på tv.

115

Bind sammen to og to helsetninger over med en konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene. Vi skal ha klassefest på fredag. Festen begynner klokka 19. Har du lyst til å komme? Har du ikke tid? Jeg hadde tenkt å sykle. Vi kan godt gå. Moren min vil hente meg. Hun vil ikke at jeg skal gå alene hjem.

229

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 229

11.01.2008 10:40:02


Gule sider

116

Bind sammen to og to helsetninger med en konjunksjon. Sett komma mellom helsetningene under: Jeg har fått nye sko. Søsteren min er misunnelig. Vi måtte slutte å spille dødball. Det ringte inn. Skal du være med på korpsturen til sommeren? Har du tenkt å slutte i korpset? Mor og far skal til Roma en uke. Jeg får ikke være med.

Komma etter leddsetning Fakta • Når leddsetningen står først i en helsetning, setter vi komma etter leddsetningen. Eksempel: Da læreren vår kom inn, reiste vi oss opp. • Vi setter ikke komma når leddsetningen kommer til slutt. Eksempel: Vi reiste oss opp da læreren kom inn.

117

a Skriv setningene under, og sett komma på riktig plass. – Når Jørgen har fri leser han bøker. – Da jeg åpnet pakken ble jeg overrasket. – Hvis vi vinner håndballkampen går vi videre.

230

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 230

11.01.2008 10:40:03


Gule sider – Dersom det ikke kommer snø reiser vi ikke på fjellet. – Selv om vannet var kaldt badet vi. – Når det blir is på fjorden går vi på skøyter. – Som du skjønner har du jobbet godt i dag.

b Sett en strek under leddsetningene. c Skriv subjunksjonene som innleder leddsetningene.

Full kontroll

Siden treneren hadde overtatt ansvaret for laget i midten av august hadde spillerne vist stor framgang. Da jeg skulle overvære kampen ble jeg ganske imponert. Da andre omgang begynte var stillingen 18–10. Mens det andre laget forsøkte å presse klarte våre jenter likevel å få full kontroll på ballen. At vi til slutt vant kampen var ingen tilfeldighet. Hvis laget fortsetter på denne måten tror jeg det vil kvalifisere seg til cupen. Når cupen skal være er jeg ikke helt sikker på.

118

Hver av helsetningene i teksten over begynner med en leddsetning. Skriv teksten og sett komma etter leddsetningene.

119

Lag helsetninger som du innleder med en leddsetning. Begynn setningene med disse subjunksjonene: da, når, hvis, fordi, siden og mens. Sett komma etter leddsetningene. Eksempel: Da jeg falt av sykkelen, besvimte jeg.

120

I setningene på neste side står leddsetningene sist i helsetningene. Skriv om setningene slik at leddsetningene kommer først, og sett komma etter hver leddsetning. – Fredrik vant sjakkturneringen da de spilte i Tromsø. – Hilde brakk håndleddet da hun kjørte snowboard på lørdag.

231

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 231

11.01.2008 10:40:03


Gule sider – Vi skal begynne på ungdomsskolen når sommerferien er over. – Vi fi kk være inne i friminuttet fordi det var så kaldt ute. – Noen i klassen øvde på revyen mens de andre laget kulisser.

121

a Skriv leddsetninger som begynner med hver av subjunksjonene da, når, at, hvis, dersom, selv om, og la hver av leddsetningene komme først i en helsetning. Pass på å sette komma på riktig plass.

b Skriv helsetningene en gang til, men plasser leddsetningene til slutt i helsetningene. Bytt om rekkefølgen på ord der det er nødvendig for å få flyt i setningen. Hvorfor skrev du ikke komma i disse setningene?

Test deg selv! – Skriv kommareglene som du har lært. – Lag et eksempel til hver kommaregel. – Skriv setningene under, og finn ut om det skal være komma: Ja vi kommer snart! Jeg går alltid i kiosken på hjørnet for der har de så gode pølser. Nå må du slå ballen Ali. Til jul fikk jeg: dataspill genser lommebok gavekort og dagbok Hurra vi vant lærer. Vi har fire årstider: vår sommer høst og vinter Broren min og jeg løper orientering og forrige lørdag fant vi ikke siste posten. Da vi var på kjøpesenteret mistet jeg paraplyen min. Selv om jeg er glad i dyr får jeg ikke hund. Skal vi gå til skolen eller skal vi sykle? Vi tok bilder i en fotoboks men de kom aldri ut.

232

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 232

11.01.2008 10:40:03


Gule sider

Egenvurdering 

> CF>

Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står på side 223, eller om du trenger å trene mer på komma.

233

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 233

11.01.2008 10:40:03


Tekstkilder Afzelius, Bjørn Sång til friheten (utdrag), side 81 Fra Innan tystnaden, Rebelle Records 1982 Andersberg, Lotta Olsson Monster, side 75 Berggren, Arne Gamla Lusekjører, side 202 Fra Frøken brenner og andre historier om kjærlighet, død og råtne rampestreker, Aschehoug 2001 Bjerke, André Tre rare katter, side 70 Fra Samlede dikt, Aschehoug 1982 Bjørlykke, Oskar Stein Det er skuledag, side 75 fra Ute-inne, ute-inne, Samlaget 1995 Bjørnson, Bjørnstjerne Jeg vil verge mitt land (utdrag), side 192 Fra Dikt i utdrag, Bokklubben 1979 Breen, Else En sang om meg selv til min søster, side 172 Fra I blankenby, Aschehoug 1997 Bye, Erik Vårherres klinkekule, side 90 Fra Fløyterens hjerte, Cappelen 1993 Dickens, Charles Oliver Twist (utdrag), side 199 Fra Oliver Twist, Gyldendal 2003 Oversatt av Torleif Goderstad Ende, Michael Momo (utdrag), side 101 Fra Momo, eller kampen om tiden, Damm 2002 Oversatt av Erik Krogstad Gaarder, Jostein Den store kjærligheten, side 185 Fra Den store kjærligheten, noveller for ungdom, Cappelen 1999

234

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 234

11.01.2008 10:40:03


Hagerup, Inger Så rart!, side 71 Fra Samlede dikt, Bokklubbens lyrikk-venner 1985 Hansson, Hans Christian I skyggen av Knut, side 11 Fra vg.no, desember 2007 Hauger, Torill Thorstad Sigurd Drakedreperen (utdrag) fra Sigurd Drakedreperen, Gyldendal 1996 Hollup, Anne Grete Elsker… elsker ikke (utdrag), side 189 Fra Elsker… elsker ikke, Gyldendal Tiden 1997 Holmås, Stig Det de kaller, side 144 Fra Vi er mange, Gyldendal 1970 Hovland, Ragnar Månen, side 62 Eg lagar meg eit nytt språk …, side 70 Fra Katten til Ivar Aasen møter hunden frå baskerville, Samlaget 2003 Indreeide, Erling Å seie det ein vil, side 125 Fra Eplekosmos, Gyldendal 1990 Kaldestad, Per Olav Jetflyet, side 70 fra Sola klappar meg, Samlaget 1990 Kjærastsong, side 71 fra Når morgonfrosken syng, Samlaget 2004 Kjærstad, Jan (red.) Tusen og en natt (utdrag), side 92 Fra Tusen og en natt, De norske bokklubbene 2003 Oversatt av Waldemar Brøgger Lagerlöf, Selma Nils Holgerssons forunderlige reise (utdrag), side 186 Fra Nils Holgerssons forunderlige reise, Gyldendal 1995 Oversatt av Bendix Ebbell Libæk, Mathiesen, Mikkelsen, Stenersen Oppfinnelser i Sumer, side 16 fra Globus 5 Samfunnsfag, Cappelen 2006 Lie, Kåre A. Dronning Mayas drøm, side 113 Lishaugen, Jacob De små ordene, side 79 Fra Stubber og skåraflis, Tiden 1978

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 235

235

11.01.2008 10:40:03


Milne, Alan Alexander Utdrag fra ole Brumm sitatbok, side 135 Fra Ole Brumm sitatbok, Gyldendal 1994 Oversatt av Tor Åge Bringsværd, Marianne Kock Knudsen, Tor Edvin Dahl Morstøl, Kjersti T. La barn være barn, side 127 Newth, Jorunn Danielsen Kritisk til kildene, side 32 Fra Internett (Vitenskapsbiblioteket), Gyldendal 2004 Nyquist, Arild Hvorfor det?, side 202 Fra Jeg heter Arild, Aschehoug 1990 Næss, Arne Meningen med livet, side 138 Fra Meningen med livet, Kagge Forlag 2002 Obstfelder, Sigbjørn Jeg ser, side 65 fra Samlede dikt, Gyldendal 1967 Roll, Halvor Kjær’sten min, side 63 Fra Undre meg fordundre, Gyldendal 1995 Røsholdt, Ole Miklagard, side 187 Fra Vikinger, Bokklubbens barn 1993 Stalfalt, Pernilla Kjærleik, side 78 Sverdrup, Harald Hundre røde eplebarn, side 83 Fra Den store dikt- og regleboka, Aschehoug 2005 Tokita, Shiro Fortellingen om Urashima Taro, side 104 Tusvik, Marit Nesten alt, side 78 Fra Gjennomtrekk, Aschehoug 1997 Utsi, Paulus Vårt liv, side 79 Fra Ildstedene synger, Tiden 1984

236

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 236

11.01.2008 10:40:04


Versto, Stein Frøken Franzen, side 87 Fra Odd Nordstoga: Heim til mor, Universal plateselskap 2006 Wergeland, Henrik Hunden, side 62 Fra Barnas Wergeland, Gyldendal 1993 Welhaven, Johan Sebastian Råd for uråd, side 84–85 Fra Det nasjonale gjennombrudd, Cappelen 1943 Willix, Kamilla A. Min beste ferie, side 122 Økland, Einar Vers på frifot, side 78 Fra På frifot, Gyldendal 1978 Alle elsker Mary (utdrag filmanmeldelse), side 197 Fra Aftenposten 1998 Havfruen (samisk sagn), side 111 Kams speil (koreansk eventyr), side 148 Fra Stories for thinking, Robert Fisher Nash Pollack Publishing 1996 Kassandra og sjøslaget, side 145 Det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opphavsrett til tekstmaterialet. Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatelser, og vil rette den eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerksomme på feiltakelsen.

237

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 237

14.01.2008 14:01:53


Illustrasjonsliste Aftenposten/Scanpix: s. 29 Alamy/1-images.no: s. 141 Andersson, Rune Johan: Pegasus-hestene Areklett, Birger/NN/Samfoto: s. 39 Baugh, Else K-H: s. 114 © Dali, Salvador/BONO 2008: s. 133 Brendekilde, H.A.: s. 82 Capital Pictures/Scanpix: s. 197, 200 Corbis/Scanpix: s. 93 Giradoun © Rene Magritt/BONO 1999: s. 61 Gubb, Loise/Scanpix/Corbis: s. 124 GVpress: s. 195 GVpress/Stocfood: s. 14 Hansen, Peter (Faaborg Museum, Danmark): s. 184 Hommedal, Marit/Scanpix: s. 176 Kvåle Rue, Anders: s. 101nv, 104, 105, 106, 107, 107, 109, 110, 111 Løken, Bård/NN/Samfoto: s. 77 Melhuish, John (Bridgeman Art Library/Strudwick, (1849-1937)): s. 68 Mertens, Kerstin/Samfoto: s. 18v, 19, 22, 81 Moodboard/Scanpix/Corbis: s. 50 Munch, Edvard: s. 66 ©BONO 2008 PIB, ©united feature syndicate inc.: s. 189 Reimers, Nana/Samfoto: s. 32 Rødahl, Pål/Meieriene Øst/Tine: s. 121 Samfoto: s. 24, 37, 45, 47h, 47nv, 47øv, 97, 131, 137h, 137v, 192, 214, Svein Erik Dahl s. 8, 116, 118, 154, 198, Samsung: s. 43 Scanpix: s. 11, 18h, Gorm Kallestad s. 56, Jane Wooster Scott s. 179 Scanpix/Corbis: s. 7, 117, 137m, 149 Scanpix/Masterfile: s. 59 Schandy, Tom/NN/Samfoto: s. 65 Sira, June/BONO 2007: s. 219 Sunde, Helge/Samfoto: s. 26 Sølvberg, Jens/Samfoto: s. 142 Tveit, Svein/Aftenposten: s. 123 Walt Disney Company/AS Hjemmet Serieforlaget: s. 101øh Wiel, Kaja: s. 60 Works/Corbis/Scanpix: s. 91 Wuttudal, Tore/NN/Samfoto: s. 3 Forlaget gjør oppmerksom på at det er nedlagt stort arbeid i å skaffe til veie opphavsrett til bildematerialet. Vi beklager om det likevel skulle forekomme utelatelser, og vil rette den eventuelle feilen i senere utgaver såframt vi blir gjort oppmerksomme på feiltakelsen.

OrdForAlt7A-kap7_GuleSider.indd 238

14.01.2008 14:01:53

Ord for alt Ny utgave 7 Språkbok A  

Ord for alt Ny utgave 7 Språkbok A

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you