Olav Breen Hordaland | Sogn og Fjordane
Vestland Et spennende fylke
1
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 1
12/11/2019 14:06
Hvordan er boka bygd opp? Boka er lagt opp som en kjøretur gjennom fylket. Vi begynner i Etne i sør og ender opp i Hornindal i nord – med mange avstikkere både i øst og vest. Målet er at boka skal gi deg en rimelig god oversikt over attraksjoner og naturopplevelser der du er, eller dit du planlegger å dra. I dag bruker vi stort sett bilen som fremkomstmiddel, men vi skal ikke mer enn 60–70 år tilbake før fjorden og havet var den viktigste «veien». Derfor er Vestland bosatt fra sjøen. Boka består av åtte kapitler som stort sett følger de gamle inndelingene. Hvert kapittel omtaler i grove trekk én region. Så langt det er mulig følger vi den viktigste hovedveien inn i regionen. Deretter tar vi mange avstikkere. Vi omtaler stort sett attraksjonene i den rekkefølgen du møter dem på din vei. På den måten håper vi at du raskt får et overblikk over hva du kan oppleve. De gamle fylkene Hordaland var opprinnelig bare navnet på de ytre delene av fylket; Hardanger og Voss lå altså utenfor Hordaland. I den første amtsinndelingen fra tidlig i 1660-årene var Halsnøy kloster og Hardanger et eget amt, mens resten av fylket sammen med Sogn og Fjordane hørte til Bergen stiftsamt. Navnet Hardanger er en form av det norrøne ordet hǫrðar (en germansk folkegruppe) og angr (fjord), og betyr således hordenes fjord. Folk fra Hardanger kalles for hardinger. Nåværende grenser fikk Hordaland i 1763. Vi deler etter dette Hordaland i ●● Kapittel 2: Sunnhordland i den sørvestlige delen av Hordaland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Begrepet Sunnhordland skriver seg fra det eldre Søndhordlen som omfattet kyst- og fjordstrøkene i Hordaland mellom fylkesgrensen mot Rogaland i sør, Korsfjorden i nord og Straumastein ved Tørvikbygd innover i Hardangerfjorden mot øst. ●● Kapittel 3: Midhordland med Bergen (også skrevet Midthordland) som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midhordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. (Bergen ligger delvis i Midhordland og delvis i Nordhordland). Omlandet omtales
separat som strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler. De har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. ●● Kapittel 4: Kyststrøkene og den ytre delen av fjordstrøkene i den nordre delen av Hordaland er Nordhordland, som i dag omfatter de syv kommunene Austrheim, Fedje, Den nye Alver kommune, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal. Her tar vi også med Voss herad. ●● Kapittel 5: Den indre delen omkring Hardangerfjorden blir gjerne omtalt som Hardanger. Området startet historisk sett i Kvam og Jondal i vest og følger fjorden helt inn til tettstedet Eidfjord i øst og sørover langs Sørfjorden til Odda, samt omliggende fjellområder som blant annet inkluderer Kvamskogen og deler av Hardangervidda og Folgefonna.
Selv om Sogn og Fjordane ble eget fylke i 1763, finnes det i vanlig tale ikke noen generell betegnelse på en person fra Sogn og Fjordane. Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kommer fra. Det gamle fylket Sogn og Fjordane besto av tre deler: Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. De siste to blir gjerne kalt Fjordane. Sunnfjord og Nordfjord var i middelalderen de to halvfylkene som sammen utgjorde fylket Firdafylke (nå kalt Fjordane) under Gulatingsloven. I boka følger vi den gamle inndelingen: ●● Kapittel 6: Sogn ligger i fylkets søndre del, omkring Sognefjorden og dens armer; Sogn omfatter i øst VestJotunheimen og i nordøst størstedelen av Breheimen. Det opprinnelige navnet på området var Sygnafylke, som var et eget fylke under Gulatinget. ●● Kapittel 7: Sunnfjord er områdene omkring de kortere fjordene som skjærer seg inn mellom Sognefjorden og Nordfjord (Dalsfjorden, Førdefjorden m.fl.). Sunnfjord når i øst opp til ryggen av Jostedalsbreen. Folk fra Sunnfjord kalles sunnfjordinger. ●●
Kapittel 8: Nordfjord er landet omkring Nordfjord samt Stadlandet og strekker seg østover til ryggen av Jostedalsbreen og Strynefjell. Nordfjord er fra gammelt av det nordligste av de tre fogderiene i fylket Sogn og Fjordane. Folk fra Nordfjord kalles nordfjordinger.
2
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 2
12/11/2019 14:06
INNHOLD Innledning
4
Sunnhordland 18 Sveio kommune 20 Etne kommune 26
Kvinnherad kommune
32
Bømlo kommune 40 Stord kommune 48 Fitjar kommune 54
Tysnes kommune
Midthordland og Bergen
58 64
Austevoll kommune 66 Bjørnafjorden kommune 72 Samnanger kommune 82 Bergen kommune 86
Ytrebygda bydel
99
Fana bydel
101
Fyllingsdalen bydel
105
Årstad bydel
105
Bergenhus bydel
108
Laksevåg bydel
138
Åsane bydel
140
Arna bydel
142
Øygarden kommune 144 Askøy kommune Nordhordland og Voss
154 160
Osterøy kommune 166 Vaksdal kommune
170
Voss herad
174
Alver kommune
192
Hardanger
220
Ullensvang kommune 224 Eidfjord kommune
246
Ulvik herad
260
Kvam herad
266
Sogn
278
Gulen kommune
282
Solund kommune
290
Hyllestad kommune 294 Høyanger kommune 298
Vik kommune
304
Aurland kommune
316
Lærdal kommune
326
Årdal kommune
336
Sogndal kommune
342
Luster kommune
362
Sunnfjord
376
Fjaler kommune
378
Askvoll kommune
382
Sunnfjord kommune
388
Kinn kommune
400
Nordfjord
412
Gloppen kommune 414
Bremanger kommune
422
Stad kommune
428
Stryn kommune
438
Volda kommune (Gamle Hornindal kommune)
452
Austrheim kommune 204 Fedje kommune
208
Masfjorden kommune 212 Modalen kommune 216
3
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 3
12/11/2019 14:06
There is a fjord in your future!
INNLEDNING
Cruiseskipet Queen Victoria seiler ut Nærøyfjorden
Slik ble Vestlandet markedsført for en mannsalder siden. «Den dagen Gud Herren skapte vestlandsfjordane – det må ha vore minst eit dagsverk – har han vonleg hatt det morosamt», skriver Ivar Eskeland i boka «Fjordheimen». «Eit land for hjort og geit, rein og røyskatt, kan han ha tenkt. Skal tru han nokon gong har meint at det skulle bu menneske der? Det er somt som ikkje tyder på det. Hordaland og Sogn og Fjordane er fjordar – med litt land imellom. Det land det ikkje var rom for horisontalt, det reiste han på ende. Den vegen var det plass til mykje.» Noen hevder at Vestland fort blir et vanedannende reisemål. De store variasjonene i opplevelsene har trukket til seg kunstnere, romantikere, naturelskere og vanlige turister i et par hundre år. Overklassen i England skal til og med ha ført opp Sognefjorden på lista over steder som de måtte reise til for å bli et dannet menneske. Avisen Chicago Tribune inkluderte vestlandsfjordene på sin liste over «The Seven Wonders of Nature». Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er på UNESCO-lista over verdens mest verneverdige naturog kulturområder. National Geographics 437 eksperter har flere ganger kåret det vestnorske fjordlandskapet til verdens vakreste reisemål, og dessuten utropt fjordene til det best bevarte verdensarvsted. Europarådet har gjort vedtak om å ta 568 områder i Norge inn i sitt ”Emerald Network”, en liste over verdifull natur i Europa. 31 av disse naturområdene ligger i Sogn og Fjordane. Internasjonalt
er vestlandsfjordene kanskje Norges fremste trekkplaster. I løpet av et år er det gjerne nesten 1000 cruiseanløp i fjordene, med til sammen over én million besøkende. Ved siden av motorduren på ferjene er det alle klikkene fra fotoapparatene på dekket som forstyrrer freden. Her blir ordet «fantastisk» uttalt på mange språk. Og som dette ikke skulle være nok: Når du står helt innerst i Sognefjorden, er det kort vei til nasjonalparkene Breheimen og Jotunheimen! I distriktet går også flere av de mest kjente nasjonale turistveiene i Norge. Men landsdelen har så mye mer. Vestland er kanskje det fylket i Norge som har den mest varierte naturen. Her er ville fjell med mange turmuligheter, Jostedalsbreen som er den største breen på det europeiske fastlandet, flere nasjonalparker, Hardangervidda som er Europas største høyfjellsplatå (nesten en halv gang større enn Finnmarksvidda), elver med laks og ørret, imponerende fosser som Vettisfossen (Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall), Vøringsfossen, Låtefossen og Langfossen, noen av de fineste stavkirkene, interessante museer, en værhard og opprevet kyst, sjarmerende byer og tettsteder med en spennende arkitektur og gode shoppingmuligheter både her og der. Vestland har også et rikt plante- og dyreliv. Elvene er ofte korte med høye fosser. Men på fjellvidda er vassdragene lange og slake. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer.
4
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 4
12/11/2019 14:07
Noen attraksjoner du bør få med deg
Stor turisttrafikk
●● Besøk Bergen. Byen alene er en reise verdt. Den er landets nest største by og har et vell av attraksjoner som Bryggen (står på UNESCOs lister), Håkonshallen, Fløibanen, Ulrikken, Stoltzekleiven og mange museer. Byen har et godt shoppingtilbud, spisesteder i alle prisklasser – og et fint turterreng like utenfor døra. ●● Besøk et kunstnerhjem eller galleri. De mest kjente er nok Edvard Griegs hjem Trollhaugen, Ole Bulls sommervilla Lysøen (vær der gjerne når det er konsert) og Astruptunet i Jølster. ●● Bruk tid på museer. Her har du veldig mye å velge mellom. Vi har gledet oss over Gamle Bergen, Folkemuseet i Sandane, kystmuseet i Florø, og de Heibergske samlinger på Kaupanger. Ta deg tid til de store kunstmuseene i Bergen, Fylkesgalleriet i Førde, Eikåsgalleriet i Jølster, Ingebrigt Viks museum på Øystese, og Anders Svors museum i Hornindal. ●● Besøk en stavkirke eller tre. Borgund stavkirke i Lærdal er landets best bevarte, mens Urnes i Luster kommune står på UNESCOs lister. Stavkirkene regnes som et av de betydeligste norske bidragene til europeisk arkitektur. ●● Reis med den 20 km lange Flåmsbana fra Myrdal til Flåm. Den er en av verdens bratteste jernbaner på normalspor. Jernbanen går gjennom en storslagen natur og hører med blant de aller mest besøkte attraksjonene i Norge. Toget går hele året. ●● Opplev den trange og ville Nærøyfjorden som står på UNESCOs liste. Fjorden oppleves best fra en av ruteeller sightseeingbåtene. Noen av dem går hele året. Om sommeren kan du reise med en nostalgisk bilferje fra 1960-70-tallet – eller en supermoderne turistbåt som går på elektrisitet. ●● Dra på øyhopping langs kysten i Solund, Gulen, Bulandet og Flora. ●● Kjør fylkesvei 55, Sognefjellsveien. Den går gjennom hjertet av Jotunheimen. Den var landets første nasjonale turistvei og er en av de høyestliggende hovedveier i Norge. ●● Reis til den lett tilgjengelige Nigardsbreen i Luster. Du kan være med på familievennlige breturer med erfarne førere, eller litt mer strevsomme dagsturer. For de mer fjellvante finnes det gode opplegg fra Tungastølen i Luster kommune, Flatbrehytta i Fjærland (se s. 361), på Bødalsbreen i Loen (se s. 446) og Stardalen (se s. 443). ●● Gå på tur i fjellet. Igjen er det mer enn nok å velge i, både lange og korte turer med og uten overnatting. De mest populære turene går til Trolltunga i Ullensvang kommune, på Hardangervidda, i Jotunheimen, Stølsheimen og Aurlandsdalen. ●● Ta Gondolbanen Loen Skylift til toppen av det 1011 meter høye fjellet Hoven. Taubanen hører med blant Europas bratteste, og toppunktet byr på storslagen utsikt. ●● Bruk sykkelen. Om lag 40 000 mennesker sykler årlig Rallarvegen fra Hallingskeid eller Finse ned til Flåm.
Flåm cruisehavn
Vestlandet har lange aner som en stor turistdestinasjon. Mellom 1814 og 1890 vet vi om over ett tusen ulike bokverk om landsdelen – skrevet av forfattere fra fem-seks land. Mange av bøkene er rikt illustrert. Sammen med talløse artikler i aviser og tidsskrifter var de med på å fremme Norge som turistland. De fleste brukte båt. Den engelske presten Robert Everest frarådet i 1828 alle å ferdes langs det som måtte være av veier og ridestier. Det ble mye lettere å reise da dampskipene begynte å gå i en slags rutefart på fjordene på slutten av 1850-årene. De første cruiseskipene kom til fjordene i 1870-1880-årene. Da hadde også en annen gruppe kommet hit – de ble kalt lakselordene. De kjøpte fiskerettighetene til mang en god elv. På denne tiden begynte keisere og andre kongelige å dra hit. De skapte mye interesse for «annerledeslandet» der oppe mot nord. Fremdeles kan du ta inn på hoteller med lange tradisjoner. Gode eksempler finner du på Utne, Voss, i Balestrand, Solvorn og Sandane. Men ellers kan du velge og vrake mellom gode overnattingssteder, campingplasser og turisthytter, bare du bestiller i god tid i høysesongen. Reiselivet betyr mye, og sysselsetter om lag 25 000 personer på Vestlandet. Frem mot 2030 forventer prognosemakerne en økning i antall sysselsatte til om lag 40 000 medarbeidere. Det er et sterkt fokus på at reiselivet skal skje på en bærekraftig måte. Bransjebladet HRR (Hotel, Restaurant, Reiseliv) kåret Sogn og Fjordane til «Norges turistfylke» i 2016. Fylket har høyest andel utenlandske overnattinger, høy markedsandel og god utvikling, skriver bladet på sine nettsider. Nesten halvparten av overnattingsgjestene i Sogn og Fjordane kom fra utlandet. Tips Sogn og Fjordane har mange interessante museer. 13 av dem har gått sammen om et felles museumspass som gir deg tilgang til hvert av dem en gang i året.
5
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 5
12/11/2019 14:07
Ser vi bort fra Bergensregionen og byer og tettsteder som Leirvik på Stord, Odda, Norheimsund i Kvam kommune, Vossevangen, Florø, Førde og Sogndal, er fylket tynt befolket og har stort sett i hele etterkrigstiden hatt lavere vekst i folketallet enn landet som helhet. Sogn og Fjordane var lenge kjent som «annerledesfylket», fylket uten noen ordentlig by, i motsetning til sine mektige fylkesnaboer. Dessuten ligger ikke sentrum ute langs kysten, men lenger inn i landet, skriver professor Hans Jacob Orning i Klassekampen. Om varsellampene for Sogn og Fjordane er røde eller grønne, avhenger av øynene som ser. Befolkningsutviklingen peker nedover, men de som bor der, scorer høyt på trivsel og skoleresultater. Motkulturen har gått som en rød tråd gjennom fylkets moderne historie, det være seg gjennom avholds-, mål- og lekmannsbevegelsene på 1800-tallet til dagens satsing på småsamfunn, primærnæringer og utdannelse. Noen av de viktigste gjennomfartsårene
grunn av uvær. Det er lurt å holde god kontakt med Vegmeldingssentralen på dager med mye vind og snø. Hovedveiene er stort sett gode, men de mindre veiene er ofte både smale og svingete med få møteplasser. Statistikk publisert av Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og Rambøll viser at det er Hordaland som totalt sett har de dårligste veiene i landet. Tett bak kommer Sogn og Fjordane. Ingen andre fylker har så mange bompengeprosjekter som Hordaland, og flere er bokstavelig talt på vei. Noen veier har nærmest ikonstatus. Det er i første rekke Stalheimskleivene, fv. 55 Sognefjellsveien, rv. 7 over Hardangervidda, veien over Gaularfjellet, Snøveien mellom Aurland og Lærdal og den gamle Strynefjellsveien. De fleste er medlemmer av den eksklusive nasjonale turistvei-familien. To fylker i middelalderen I middelalderen besto regionen av de historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. På gammelnorsk het den nordlige delen «Firðir» som betyr fjorder. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar. I seinmiddelalderen ble de slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt.
INNLEDNING
I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt. I 1783 ble det resterende Bergenhus amt delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Sogn og Fjordane ble opprettet 1763 som Nordre Bergenhus amt, og fikk sitt nåværende navn i 1919. Samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.
Brøytemannskap på Vikafjellet en kald vinterdag
●● E39 (Kyststamveien) mellom Kristiansand og Trondheim. ●● Rv. 13 fra Sandnes til Balestrand/Leikanger går lenger inne i landet. Deler av denne veien tilhører familien for nasjonale turistveier. ●● E134 mellom Karmøy og Drammen. ●● E16 fra Bergen over Aurlandsfjellet til Oslo og svenskegrensen. Du kan også bruke fv. 52 fra Borlaug til Gol og rv. 7 videre. ●● Rv. 15 fra Måløy til Otta og E6 videre sørover eller nordover. Her bør du også kjøre Gamle Strynefjellsveien. ●● Rv. 7 fra Bergensregionen til Hønefoss i Ringerike er en av hovedveiene mellom Østlandet og Vestlandet. Strekningen over Hardangervidda tilhører familien av nasjonale turistveier.
Om vinteren kan høyfjellsovergangene bli stengt på
To fylker blir ett 1. januar 2020 blir de to fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane slått sammen til en region som skal hete Vestland. Opprinnelig ønsket man å kalle den nye regionen for Vestlandet. Men da reiste folk i Rogaland samt i Møre og Romsdal bust. Også rogalendinger, møringer og romsdalinger regner seg som vestlendinger, og mange likte dårlig at Hordaland og Sogn og Fjordane ville legge beslag på navnet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet at navnet skulle bli Vestland, og dette ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2018. Det samlede innbyggertallet for Vestland var 632 769 per 1.1.2018. Etter ny kommuneinndeling vil det nye fylket få 43 kommuner. Det er 15 færre enn før. Fylkeskommunens politiske og administrative ledelse skal være i Bergen, mens fylkesmannsembetets ledelse skal være i Hermansverk. Fylkestinget skal ha 65 folkevalgte representanter, og administrasjonsspråket skal være nynorsk.
6
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 6
12/11/2019 14:07
Noen fakta om Vestland fylke
Bergen, Solund, Briksdalsbreen
●● Folketall: Hordaland og Sogn og Fjordane hadde i februar 2019 totalt 634 269 innbyggere, 524 495 bor i Hordaland, og 109 774 i Sogn og Fjordane. Om lag tre fjerdedeler av alle husholdninger i bor i boliger som de eier selv. ●● Areal: ca. 34 055 km . Av dette er 54 % i nåværende Sogn og Fjordane. Vestland blir fra 2020 det femte største fylket i landet. ●● Hordaland har i dag 33 kommuner, og Sogn og Fjordane har 26. Vestland får 43 kommuner, etter at flere kommuner blir slått sammen fra 1. januar 2020. Alle kommunene har kystlinje. Sogn og Fjordane har i dag to kommuner uten: Jølster (som blir slått sammen med Førde, Gaular og Naustdal til Sunnfjord kommune) og Hornindal (som blir slått sammen med Volda i Møre og Romsdal). ●● De største byene og tettstedene: Bergen - 255 464 (Bergen), Askøy - 23 438, (Askøy), Leirvik - 14 161 (Stord), Osøyro - 13 822 (Bjørnafjorden), Straume - 11 284 (Øygarden), Førde - 10 338 (Sunnfjord), Arna - 9905 (Bergen), Florø - 9024 (Kinn), Vossevangen - 6598 (Voss), Knarvik - 6005 (Alver), Odda - 4954 (Ullensvang), Ågotnes 4108 (Øygarden), Sogndalsfjøra - 3957 (Sogndal). ●● Vestland har store fjellområder, med bl.a Jotunheimen, Breheimen og Hardangervidda. Høyeste fjell: den 2405 meter høye Store Skagastølstind i Jotunheimen. I fylket er det 56 topper som rager over 2000 moh. ●● Høyeste fossefall: Skykkjedalsfossen, Eidfjord, 300 meter. ●● Høyeste uregulerte fossefall: Vettisfossen i Årdal (275 m), Feigumsfossen i Luster (218 m), begge er relativt lett tilgjengelige. ●● Fylket har de to lengste fjordene i landet: Sognefjorden (205 km) og Hardangerfjorden (180 km). Sognefjorden regnes som en av verdens lengste og dypeste. Det er registrert et dyp på 1308 m i Vadheimsfjorden. ●● Største og dypeste innsjø: Hornindalsvatnet, som også er Europas dypeste innsjø (509 m). ●● Største isbre: Jostedalsbreen (487 km , største isbre på det europeiske fastland). ●● Største øy: Osterøy, 329 km . ●● Norges vestligste tettsted er Florø, det vestligste fastlandspunktet er Vardeneset i Austrheim, mens Utvær i Solund kommune er Norges vestligste bebodde øy. ●● Fylket har store nasjonalparker som Jostedalsbreen nasjonalpark (1310 km ), Jotunheimen nasjonalpark (1151 km ), Breheimen nasjonalpark (1671 km ) Hallingskarvet nasjonalpark (450 km ), Folgefonna nasjonalpark (545 km ), og Hardangervidda nasjonalpark (3422 km ). ●● Noen flyplasser: Bergen (landets nest største), Stord, Florø (en av de mest trafikkerte kortbaneflyplassene), Førde, Sandane og Sogndal. ●● Jernbane: Bergensbanen med sidelinjen Flåmsbana (Flåm–Myrdal på Bergensbanen). ●● Lengste veibro: Nordhordlandsbrua, 1610 m, lengste hengebro: Hardangerbrua (Med sine 1380 m er den ikke bare landets lengste hengebro, men også den åttende lengste av denne brotypen i hele verden. Hovedspennet er 30 meter lenger enn den berømte Golden Gate-brua i San Fransisco). ●● Landets lengste veitunnel er den 25 km lange Lærdalstunnelen. ●● I 2017 hadde 55 % av fylkesveinettet i Vestland fylke dårlig dekketilstand. Tallet på landsbasis er 40 %. ●● Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er 50,8 %. 2
2
2
2
2 2
2
2
2
7
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 7
12/11/2019 14:07
Vestlendingen
INNLEDNING
Keiser Wilhelm2´s reiser i 1889
I dag brukes betegnelsen vestlending om folk fra fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Det har ikke alltid vært slik. I Ordbog over det norske Folkesprog i 1850 presenterte Ivar Aasen «vestlending» slik: «Indbygger af den vestlige Deel af Norge – det Vestenfjældske. Ogsaa Indbygger af det søndensfjældske Vestland eller Arendalssiden (Bamble og Nedenæs Fogderier m.m)». I seinere utgaver snevret han inn begrepene Vestlandet og vestlendinger, men det gikk trått med å få gjennomslag. Telemarkingen Aasmund Olavsson Vinje brukte Vestlandet om de sørligste kystområdene i Norge, og for ham var «de rene Vestlændingar» fra Jæren og Lister. Som typisk vestlandske politikere trakk han frem Ole Gabriel Ueland fra Dalane og Søren Jaabæk fra Lister og Mandals amt.
Et dykk i historien Vestlandskysten spiller en viktig rolle i vår historie. Norge ble befolket fra kysten og innover. Fjorden og havet var det viktigste sambandet. På land var det kronglete og slitsomt å ta seg frem. Så seint som 1960- og 70-tallet snudde massebilismen mye av dette. Men selv om fjorden gikk fra å være et bindeledd til å bli et hinder, er det fremdeles mange samfunn som er avhengig av ferjer og hurtigbåter. For turister kan de være en stor og annerledes opplevelse.
Gamle spor Her og der ser du viktige minner som er 5-6000 år gamle. De mest kjente er helleristningene i Vingen i Bremanger kommune og Ausevik i Kinn kommune, men flere steder er det enkelte rester etter bosettinger allerede fra steinalderen.
8
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 8
Vikingene
Viking i vikingslandsbyen Njardarheimr i Gudvangen
Spor etter vikingene kan du se flere steder. Gulatinget i Gulen kommune var et av landets viktigste tingsteder og kan sannsynligvis dateres til før år 900. Det er et skipreite (en ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder) i Kinsarvik og rester etter varder mange steder. I Nordfjordeid har de på grunnlag av en skipsgrav bygd et av de største vikingskipene i Norge. I Gudvangen er det rekonstruert en hel liten vikinglandsby der du kan møte vikinger som mer enn gjerne forteller om livet der for tusen år siden. I Nordfjordeid kan du se et rekonstruert vikingskip som er hele 30 meter langt. Sogn og Fjordanes beliggenhet var viktig da vikingene utviklet havgående skip, skrev professor Hans Jacob Orning i Klassekampen i forbindelse med lanseringen av firebindsverket Soga om Sogn og Fjordane høsten 2017. Fra Solund ytterst på kysten er det kortest vei over havet. På en klar dag kan du se Shetland, og seilasen over tok ett døgn i godt vær. Til sammenligning tok det normalt en uke fra Bergen til Island, Oslo eller Nidaros – vel å merke hvis det var godt vær. I uvær ble reisetiden mangedoblet. Den første islending, Ingolf, seilte i 874 ut fra Dalsfjorden i Sunnfjord til sagaøya, og i løpet av femti år dro rundt 10 000 mennesker, sannsynligvis mer enn ti prosent av folketallet i Norge på den tiden.
Øygarden
12/11/2019 14:07
arden
Middelalderens handelssteder Fra rundt 1360 til 1754 var Bryggen i Bergen kontor for den mektige Hansaen (på UNESCOs liste), som var Nordens første handelsorganisasjon. Det var bare fire slike «kontorer» i hele hansaimperiet: London, Novgorod, Brügge og Bergen. De hadde enerett på all handel med Nord-Norge. Hit seilte hanseatene sine kogger, og hit kom nordlendingene og vestlendingene med sine jekter for å bytte fisk og jordbruksvarer mot korn, salt, øl og andre nødvendige varer. Et besøk i Bergen viser tydelig at den er Vestlands ubestridte hovedstad. Byen er et viktig senter for samferdsel, handel og tjenesteyting, kulturliv, undervisning og helsestell. Bergenserne er med rette stolte av sin historie. Bergen fikk status som by i Olav Kyrres tid i år 1070, og var hele Norgesveldets hovedstad til 1314 (en stolt bygning fra denne tiden er Håkonshallen), fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge helt frem til 1830-tallet. En tur på Bryggen gir deg noen inntrykk av den store aktiviteten som må ha foregått der. Bergen var eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år, og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene.
fiskeoppkjøpere begynte å opptre langs kysten, skriver Magne Njåstad i Store norske leksikon. For å dekke overnattingsbehovet forordnet kong Christian IV allerede i 1648 følgende: Paa hver norske Miilveis, eller saa omtrent efter Stedernes Leilighed, skal holdes og Skee Skifte, og paa hver tredie Miil forordnes en smuk formuendes Mand paa en god beleilig Gaard ved alfare Veien til Lands, saavelsom ogsaa til Vands det næste Søekanten skee kan, som kan holde Gjestgiverie, saa den Reisende kan bekomme nødtørftig Øll og Mad samt Logement og Nattleie.» Disse stedene ble ryggraden i bosettingen og ferdselen langs kysten og inn i fjordene. Ofte var gjestgiveriene kombinert med handelsvirksomhet – noe som også var godt regulert av kongen. Handelsmennene fikk høytidelige privilegiebrev som gav dem enerett på handelen innenfor et geografisk bestemt område. Ordningen med begunstigede, privilegerte kremmerleier ute i distriktet varte frem til 1842. Da fikk vi en ny handelslov som gjorde det lettere å opprette landhandlersteder som kunne selge varer man tidligere måtte få fra Bergen. Men den virkelige revolusjonen stod dampskipene for. De var ikke så avhengige av vind og vær, og trengte ikke alle de gamle havnene. Med dem fulgte også et nett av nye handelssteder – ofte kombinert med postekspedisjon og telegrafstasjon. Et besøk på handelssteder som Vågsberget i Kinn kommune eller Skjerjehamn i Gulen viser at flere av eierne nærmest ble småkonger med hus og butikker som hadde en standard som småfolk bare kunne drømme om.
Handelsstedet Skjerjehamn
Servicestasjonene Langs leia grodde det tidlig frem viktige «servicestasjoner» – som gjerne står her ennå som minner fra en tid da sjøen var det viktigste sambandet. Gamle sjøboder, naust, kaianlegg og mange gjestgiversteder forteller sin historie om den viktige trafikken. Handelsstedene langs kysten hadde røtter tilbake til 1400-tallet, da utenlandske
Folkemuséet på Kaupanger
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 9
Lang landbrukshistorie Vestland har fremdeles størst andel av sysselsetting i primærnæringene blant landets fylker og slik har det vært lenge. Til sammen skapte landbruket i de to fylkene
9
12/11/2019 14:07
Nordsjøløypa Du må gjerne kombinere bilturen med en fottur langs den 500 km lange Nordsjøløypa som går langs kysten fra Møre til Vest-Agder, samt Vestfold og Østfold. Kommunene som er med i prosjektet legger opp løyper gjennom kystlandskapet, ofte i samarbeid med lokale turlag. Løypene er godt merket og tilrettelagt for turgåere. De går på gamle ferdselsveier gjennom flotte kulturlandskaper langs kysten. Dette er et nord-europeisk prosjekt og North Sea Trail er i ferd med å bli til en mer enn 5000 kilometer lang turstiløype rundt hele Nordsjøen. Hordaland har et tett løypenett, ikke minst på Sotra og i Øygarden. Bekkjarvik i Austevoll er utgangspunkt for «Austvegen», en to timers tur på fire-fem kilometer. «Vestvegen» går på vestsiden av Selbjørn og regnes som en firetimerstur. På Fedje går det en fin løype i havgapet ved Vidnappen. Noen av løypene i Sogn og Fjordane er knyttet til tusenårsstedet i Gulen. Utenfor Florø kan du velge mellom flere ruter, blant annet til Kvanhovden fyr. Fra Vågsberget i Vågsøy kommune kan du gå til den berømte Kannesteinen.
INNLEDNING
Noen utvalgte sykkelturer Vestlandsnaturen er ikke akkurat sykkelvennlig, men som syklist har du allikevel mange muligheter, og det finnes flere gode brosjyrer og nettomtaler. Mange av rutene har gode historier å fortelle deg. Her kommer noen forslag: ●● Rallarveien mellom Haugastøl og Myrdal er en av landets mest kjente sykkelturer. Deler av den 81 km lange turen går på grovt veidekke og du bør derfor ha en tursykkel med gode dekk, gode bremser, en del gir og helst lykt. Turen kan kombineres med turen fra Bergen til Voss
●● Nordsjøsykkelløypa fra Haugesund går gjennom et variert kystlandskap frem til Bergen. På din vei kan du oppleve idylliske fjorder, fjell og et fint øyrike. Turen fra Haugesund går i lett kupert terreng nordover via øyene Sveio, Bømlo, Stord og Huftarøy. Nordsjøsykkelruta er en 6000 kilometer lang skiltet sykkelrute som går rundt Nordsjøen gjennom Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Ruta har siden 2003 stått i Guinness rekordbok som verdens lengste, sammenhengende skiltede sykkelrute. ●● Hardangerfjordruta (del av sykkelrute 6) går gjennom et landskap med fjorder, fosser, isbreer og høye fjell. Den 191 km lange turen starter gjerne i Leirvik og ender på Voss. ●● Bergen–Nordhordland (del av sykkelrute 1 – Kystruta). ●● Herdlaruta på Askøy (se s. 159) går fra Kleppestø til Strusshamn og videre nordover til Ravnanger. ●● Stølsheimen rundt er en krevende 250 km lang rute fra Matre via Voss over Vikafjellet til Vik. Herfra tar du båt til Ortnevik og sykler derfra tilbake til Matre. Veien går over hele fire fjelloverganger og er ikke for nybegynnere. ●● Stølsheimen vest starter på Matre. Herfra kan du velge mellom korte, enkle strekninger og turer som kan vare noen dager. ●● Voss–Bergen (118 km, del av sykkelrute nr. 4) går gjennom et vakkert, men noe kupert landskap på stort sett lite trafikerte veier. Langs veien er det noen tunneler uten lys, så sykkellykt er nødvendig. Det er lurt å ta toget mellom Evanger og Dale samt fra Stanghelle til Bergen.
Bo på et fyr Skal du ha en eksotisk ferie kan du overnatte på nærmere 60 fyr langs norskekysten – og det er en spesiell opplevelse å være fyrvokter for en dag eller mer. I Norge er det bygd over 200 bemannede fyrstasjoner, men det har aldri vært mer enn 154 i funksjon samtidig. Mellom 1974 og 2006 ble alle fyrstasjonene som da var i drift automatisert og avbemannet. Drøyt 100 av de klassiske fyrstasjonene er likevel fortsatt i drift.
16 Stabben fyr ved innseilingen til Florø
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 16
12/11/2019 14:07
17 Trolltunga ved Tyssedal
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 17
12/11/2019 14:07
ØYG
Sunnhordland
60°
Sunnhordland er det kontrastfulle riket. Her er alt fra et flott kystlandskap med tusenvis av øyer til fjell og daler. Fra Bømlafjorden/Hardangerfjorden går det flere fjorder mot sør og øst. Den lengste er Åkrafjorden på sørsiden av Folgefonnhalvøya. Sunnhordlandsfjellene når opp til 1662 moh. Landskapet byr på mange naturopplevelser. I Sunnhordland er det rundt 200 merkede og graderte turstier. I nordvest er landskapet åpnere og når ikke så høyt som i øst; Tysnessåta rager f.eks. 753 moh. For båtfolk er Sunnhordland et eldorado. Det finnes rundt 40 gjestehavner spredd over hele Sunnhordlandsbassenget. Mange av dem har lang historie å fortelle.
SUNNHORDLAND
U
Ryvarden fyr i Sveio
Ytterst i regionen er det havet som preger landskapet. Her er det en rekke små og store øyer. De største er Stord (241 km ), Tysnesøy (197 km ) og Bømlo (171 km ). Innenfor åpner det seg et fascinerende øy- og fjordrike. Sunnhordland ligger i den sørvestlige delen av Hordaland og består av de syv kystkommunene 2
2
2
Noen gode attraksjoner Ta deg tid til å besøke
●● Baroniet i Rosendal og det nye Folgefonnsenteret
●● Halsnøy kloster ●● Moster Amfi og Moster kirke ●● Langfoss ●● Sunnhordlandstunet i Leirvik Mange steder kan du nyte god kortreist mat. Her kan du få smake fersk villsau, sjømat, bær og mye annet godt.
Sveio, Etne, Bømlo, Stord, Kvinnherad, Tysnes og Fitjar. Dette området utgjør 2860 km og hadde 58 680 innbyggere i 2014. Regionsenteret er Stord. Selve kommunesenteret heter Leirvik, som på folkemunne blir kalt «Vikjo». Sunnhordland har hatt en sammenhengende befolkningsvekst siden 1950. 2
I dag jobber mange i de store industristedene ved Leirvik på Stord, på Husnes, på Rubbestadneset i Bømlo og på Halsnøy i Kvinnherad. Primærnæringene har gode kår i Sunnhordland. Bøndene lever for det meste av storfe- og sauehold. De ytre strøkene er kjent for sin viktige fiskeflåte og sine fiskeoppdrett. Sunnhordland står for 15 % av Hordalands årlige kraftproduksjon. Det aller meste kommer fra Folgefonnhalvøya der Blåelva og Øvrehuselva er utbygd.
18
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 18
12/11/2019 14:07
59°
Mathopen
BERGEN
Haukeland TysseTokagjelet Bontveit SAMNANGERNorheimsund Tveita- KVAMVikøy 25 Pøyla 48 kvitingen Tørvikbygd
550
37
Kinsarvik Dalamot Lofthus Stavali
Hjølmo
3
8 Valurfossen Bjo 1530
or
10
Alvøen Fjell
E
Kolltveit
Møvik
RD
ØYGARDEN
1250
re
Dyranut
S ø rfj
GE
R F J
Sotra
Veig
io Nesttun Herand Bjoreid O Aga Stend Solesnes Øvredal Tveita Haukås Holmefjord D R O Ullensvang FJ D I E Fosse Brattabø 45 Kalandseidet Telavåg 50 49 Strandebarm Tronds Børve Fana Lønningdal Eikelandsosen Hjellestad Jondal Nå Røyrvik Eidesjøen 19BJØRNA E39 Torsnes Holdhus FJORDE Hadlaskar N Bakke Sund Krokeide 13 Kausland 8 Søfteland 1 N Lyse 18 550 NordmannsUlven Hatvik Klokkarvik kloster Oma D A Hålandsdal Glesvær Torehytten Hovland Tresfonn 107 Steinsland lågen Måge Kynesstranda Fusa Kleppe Espe 1690 Hagavik Besså Sandhaug Osøyro Strandvik Sævareid Hummelslund 41 den Strøno Lepsøy 6 Flatabø Kvitno Hårteigen r jo f Mundheim s Årvikstrand or U L L E N S VA N G Krosshamn Halhjem Vinnes BakkasundK Balders- 13 Skjeggedal Marstein Trolltunga Bjorn heim 551 Hufthamar Torangsvåg Bjørnafjorden ge 48 RingedalsStorebø fjorde Varaldsøy Austevollhella r a n Sunndal 11 Sundvor Austevoll Mau vatn Godøysund Flesland Dale
Viveli Hedlo
79
r fj.
43
HA
R
138
Tyssedal
(Mauranger)
Huftarøy AUSTEVOLL
Litlos
Eitrheim HARDAN 25 Lunde Gjøvåg Gjermunds1660 Ingenes Litlekalsøy Kolbeinsvik 546 Kv Våge Ænes hamn en NASJON Solfonn Årnes Nymark n Kvennsjøen Møkster a Reksteren Tysnes 1674 39 Hatlestrand FOLGEFONN A Bekkjarvik Stolmen V.Vinnesvåg Uggdal 49 Husa KVINN HERAD 19 NASJ.PARK Salthella Kvinnherad Hellevassbu 20 1451 Årbakka Ølve SnilsGauksheim Sandvikvåg Rosendal Amlandsstø Son Sauarflot 13 tveitøy Seimsfoss Onarheim 14 Middalsbu ga Storfonn Herøy- 34 Dimmelsvik FITJAR TYSN ES sundet Flatråker Låtefoss 1639 Engesund Uskedal ValldalsFitjar Jøsendal Espevik Slåtterøy Haslevik Reinsnosa vatnet Nupseggi Musland Jektevik Hodanes Brandasund 1674 E 134 Seljestad Skorpo 48 Berunuten Rolvnes Fjæra Solfonn Koløy1287 Indre Matre Jamtebu Goddo 20 Austmannli Svandalsflona holmen 34 Rydland E39 Huglo Husnes Song Katla Blåfalli 41 1085 12 Sunde STORD Haukeliseter Porsvikskar ÅkraLangfoss Bordalen Rubbestadneset 545 Bjellandsnes Valen Urangsvåg Bremnes Røldal 31Dyrskar Rommetveit Songadammen Markhus Hordatun 544 15 fjorden Øklandsvågen Åkra Litlabø Horda Sandvasshytta E134 Prestegård Ar KyrkjeToftevåg Utåker Matre Halsnøy 542 Melingsvågen Vågslid 1602 Siggjar- Sagvåg Søllesvik Slettedalshytta Leirvik Sæbøvik Botn nuten Mælandsvågen 24 Holmedal ga våg Håvik Vassdalseg 27 16 SAUDA . Fjelberg Blomstølen Indrejord ed kl Skjersholmane Sakseid Edla Kyrping Haukeligrend 1658 Sydnes 13 los Undersjøisk tunnel 48 13 Stengt/C Frette Moster Kvanndalen 42 18 7931m, 260 muh. Breiborg Håland Skånevik Øygard Tittelsnes Lykling 542 Flåte Grun Holmevasshytta Holmavatn 520 Valevåg E T N E Etne Grindheim MosterG BØMLO ValeAusterheim Utbjoa hamn Hellandsbygd strand Sessvatn Lille541 AuklandsRoaldkvam 917 39 E Veste dalen Nesflaten Innbjoa hamn 27 543 Skaulen Saudasjøen Årvik Sloaros Dreganes Bjåen Vinj Sauda Langevåg Tjernagel 20 Rotvoll 1540 Bleskestadmoen Meien Førde Bømlo Ølensvåg Bråtveit Buavåg 28 Espevær E134 Breive SVEIORød 12 Ølen Roaldkvam SuldalsEltravåg Tengesdal 25 B yr VINDAFJ Erve ORD 514 Sandeid Hovden Trovåg 520 Vanvik Hylen By 541 Mostøl vatn Haraldseidsn Ryvarden Solheimsvik Knapphus e Mo Sveio18 vågen d Tjørnbrotbu Hustveit Fattnes Snønuten Mølstrevåg fjor Suldalseid s 46 l Kvilldal 9 Solheim Dalavik y H 1496 1606 Skjold Vikedal Ropeid 26 17 Glette Våge Sand 13 Suldal SULDAL 46 Vestro Vats Åmsosen Løyning Våg HAUGEImsland 34 n Haralds- 47 513 e Krossvatn (Årek) d r Grov Røvær Raudnes V i n d a fjoFinnvik haugen Førdes- Grinde g Sandsahytta B Y K L E Berdalen fjord SUND SkjoldaS uld alslå Stranddalshytta 515 straumen Vassendvik 50 Urden 13 Lovraeid Marvik Østerhus Førland Vatlandsvåg E134 Vassdalstjern Byklestøylane Torvastad Ulla Yrkje Føyno Amdal Hauge 1400 517 Ullatun Høyvik Karmsund bru Bjørnevasshytta E39 Hundsnes Muslandvåg 13 Hålandsosen 4 Visnes UTSIRA Avaldsnes Tysvær Espevik 515 Ned- HebnesJelsa Hovatn Erfjord Bykle Helganes Røksund Vadla Hervik Utsira K A Bogsund Leiranger strand Foldøy ForeBotsvatn R M ØHåvik Førre Y Trydal Slåttevik neset e n Segadal Vedavågen 16 Liarvåg Bjørnarå fjord Fundingsland Vindsvik Jørstadvåg Bergaland Hisdal Kårstø Våga en Sævelandsvik Skiftun Nesvik Jø s Susort Stong SjernarøyNesheim Eidavatn Storsteinen Tøtlandsvik Kopervik Mæland Rygnestad 31 TYSV ÆR Ombo Skår Hagali Føresvik Stol H Vågahamn Eik Aubøsund Eidssund Grasdalen Kleivaland 23 Bokn Rotemo Kringlevasshytta BOKN Nasjonal turistveg Ryfylke Valle Helgøysund 511 Randøy Stavskarhytta Jøsen Ferkingstad Hjelmeland National Tourist Route Ryfylke Skartveit FINNØY 47 21 Hovda Stav Hesby Sandve Bossbu Berg Arsvågen Nilsebu Aurådal Judaberg len Viglesdalshytta Rjuven a Finnøy Loten Årdal Syre d VA L L E s Reilstad Grønvik Fister Storevatn y Nes TTveit 1434 Lastein Falnes SkudenesKåvenes Sørbø Nessa HJELMELAND Svartenut Nomeland Fogn SvartevassRennes9 havn Døvik (2026) LyngsHovda demningen RENNESØY Grautheller Vikevåg Brokke Talgje Hylestad Fiskå 46 Elde vatnet Taumevasshytta Hauske Utstein kloster Østhusvik Bjørheimsbygd Stra Fylgjesdal øy Hodne Tau Rysstad RosskreppYdstebøhamn Kvitsøy Mosterøy Askje Lysebotn Myklestøyl 948 Helle Åmøy Bru fjorden Tungenes Strand a Håhellerhytt Børsteinen KVITSØ Y ) RANDA. Songesand 19 BERG E39s e v ik .-31.8 (20 Øyuvsbu Ådneram Prekestole n Fløyrli 1.6 Randaberg D u HundvågSTRAND Suleskard Jøssang hytta Viste f j o rd Au eFossmork Buøy Idse Langeid Langavatn s FORSAND y L 80 STAVANGER Meling 13 Fidjeland Sandvatn tta Eiane Prekestolen Madla Stakkedalshy HommerOse Bersagel Tananger Blåfjellenden Reiårsfosse såk Sinnes Kvævemoen Rott 509 Hafrs- Jåttavågen Oanes Espedal Ims Høle Gauknehytta Risavika fjord 730 Ånebjør 1118 Dale 23 Svartevatn Kvinen Forsand Sola 8 45 Josephsbu 3 13 Tjørhom Forus Lauvvik Hogstad Reke Pytten Donsen Vigdel Eikjeskog 508 Dorgefoss Helle Frafjord SANDNES len 1018 SOLA510 Tjelta Hedderen Juvatn a Oltesvik Vatne d Øvstebø e Feistein Ausdal Dirdal Høyland Sviland Ganddal 884 nn 45 Oltedal 33 ØvreSirdal Bore Skredå Hu 33 JuvassLjosland KLEPPKlepp 50514 Figgjo GjesdalGJESDAL Gilja Lakkenstova Madland damme Kleppe Byrkjedal 507 Reve Helland Kverna468 Espeli Åkernes Solhom land Jærens rev Ålgård Liland Breland Maudal Time Foss Orresanden 503 Eigeland Guddal b ru Kyllingstad 506 Eikjil Orre Austrumdal SIRDAL 27 44 Hognestad E39 21 Nedrebø 868BJERKREIM Knudaheio Josdal Nasjonal turistveg Jæren Søyland Bjordal Malmeim 505 National Tourist Route Jæren Bue Hå Øvrebygd Ørsdalen Nærbø TIME Tonstad Knaben Skjæveland Vassbø ÅSERAL 504 Risnes Åna Åvedal Ørsdals- 39 Bjørnestad 561 Åseral Vikeså 359 Kartavoll Netlandsnes Brusali Åsland Ualand vatn alen H Varhaug Kvittingen 465 Odlandstø Gyad Flystvei HÅ Haughom Gya Virak Terland Anisdal Bjerkreim HÆGEBOHeresvela Vigrestad KVINESDAL Rusdal E 37 19 Varp Hårr STADSkjerka 455 H Gravdal Kylland LUND Hovsherad 42 Brusand Fjotland 42 18 Krossmoen
ON
N
Odda
GEF
Tysnesøy
FOL
60°
H ARD AN G ER
STORD 130
Haukel i fj el l
115
19 -08
S aud af. j
SETESDALSHEIENE
en
23
Sletta
Bykl ehei ene
13
HAUGESUND
RYFYLKE
29
Blåsjø
Kv in a
L o gna
Sira
31
Bro DAL Gyland vatn E39 Birkeland Øydna Bjelland 4 SOKNDAL Rekeland Åvedal Ågedalstø Sandvatn Storekvina Kola Flikka Sokndal Hauge Hægebostad 455 Trælandsfoss Loga Rekefjord Finslan Snartemo 67 Sogndalstrand rd Audnedal Gaukstad Flekkefjord Kvinesdal 55 Konsmo 43 19 SON fjo Elve g Fidjestøl n Åna-Sira Feda Kvås 461 61 Brandsv ØyeFørland ssi Roligheten 44 Fjellse Kile Jø stranda AL GD Stups Kvellandstrand 461 LYN Laudal n Rørvik 31 469 e Hidra Moi 460 Veggja d Finns Kirkehamn Lauvnes fjor Støle FLEKKEFJORRasvåg D Marnardal da 465 Drange E39 Vigmostad Fe Kvåle Heddeland T a Vikane 233 Li st n Spilding Øysl Lyngdal Oftedal L i r d ePenne Listeid Herad Agnefest Lene Li sta Erseid 0 Buhølen Holum 455 f j o Lista Vere Vanse 43 2 12/11/2019 14:07 Spind Austad 18 Borhaug Krossen
40
44
10
S
Mandals-
Mange festivaler Det er over 20 festivaler og mange andre arrangementer D al ane i Sunnhordland om sommeren. Her er alt fra klassisk Sirdals- Kvinlog Ualand Helleland Fossdal Eiesland musikk i baroniet i Rosendal fremført av fremragende Bryggesåk vatn Åpåsdal 2 25 14 Eikeland Heskestad Håland 42 520 Sandvatn Sveindal Ho Eiken Kvåle kunstnere, til rockekonserter på en fjelltopp, via festivaler Urdal Råsebru 16 Galldal Nodland Eia 5 AUDNEErsdal 465 av de Skeie Grindheim der du kan oppleve alt fra Pippi 8Langstrømpe til noen Foss Va Egersund 466 Orrestad Moi Vatland 27 460 MARN Sira 501 Lund Orevatn Sirnes Tjørnhom beste i verden. Kydlandbluesmusikerne D Byremo Løland Løtuft LundeTingvatn
Mong
N
By
d a le n
D
E
SET
R
Ø
VEST-AGDER
Eigerøya EIGERSUND
Eigerøy
23
ss sva
O
J
R O G ALAND
Då
N
Hellvik Trosavik 502 Ystebrød
Gode kommunikasjoner Alle sunnhordlandskommunene har ferjefrie V al l efastlandsforbindelser, men ofte er både ferjene og hei ene hurtigbåtene den raskeste måten. Det går en rekke bilferjeforbindelser og hurtigbåter som mange er avhengige Lyse-i Sunnhordland er av. Pendlingen mellom kommunene lavere enn i andre regioner. hei ene Viktigste veiforbindelser er E134 (Haugesund–Haukelifjell– Drammen) Jørpeland og E39 (Kristiansand–Trondheim) over Stord. På E39 inngår Bømlafjordtunnelen og Stordabrua (Trekantsambandet). Trekantsambandet har gjort også Bømlo landfast fra sør. Fv. 48 forbinder E134 i Etne med rv. 7 i Kvam og er den viktigste forbindelsen gjennom Kvinnherad. Kvinnherad har forbindelse med Odda i øst gjennom Folgefonntunnelen (fv. 551), og med Jondal i nord gjennom Jondalstunnelen (fv. 550). Regionens kortbaneflyplass ligger på Stord. Det er planer om en helt ny ferjefri E39 langs kysten. Men motforestillingene er mange. 26
59°
Historisk sus Det erÅkrehamn historisk sus over landskapet, og du kan se mange N KARMØ Y tider. Sunnhordland hører minner fra tidligere D E med blant R 84 O her i landet. de regionene som har flest fornminner FJ A Grønnsteinsbruddene på Hespriholmen i Bømlo er Norges N Kdriftige O eldste kjente steinbrudd. Her drev folk en storstilt B produksjon av økser allerede i steinalderen. På Stord har det vært stordrift på svovelkis og på Varaldsøy på kobber. Flere steder er det rester etter mindre malm- og steinbrudd. Takket være sin beliggenhet var Sunnhordland et av de STAVANGER sentrale områdene i vikingtiden. Herfra dro mang en viking i «vesterled». Stord er ofte nevnt i Snorres kongesagaer. Mest kjent er kanskje slaget på Fitjar i 961. I 1024 fikk Olav Haraldsson (ca. 993–1030) sammen med biskopSANDNES Grimkjel vedtatt kristenretten på Mostertinget. Her står fremdeles en av de eldste kirkene i landet. I middelalderen lå mange av de adelige setegårdene i Bryne Sunnhordland. Fra denne tiden ser du fremdeles en og annen kirke. På Halsnøy bygde Erling Skakke (1115–1179) et av de mektigste augustinerklostrene i landet. Ruinene er her ennå. Senere gjorde adelskapet sitt inntog. I 1665 stod JÆBaroniet REN i Rosendal ferdig – som det eneste i sitt slag i Norge. Bygningene, med sitt storslåtte hageanlegg, er en stor Ogna attraksjon. 25 44 Sirevåg
Otra
26
Å l f jo r d e n
Bøml o
78
ds la n B ra tt n e da l
Sle tte dale n
Røldals fje lle t
Lyg na
27
elva
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 19
SUNNHORDLAND
SVEIO
Naturparken Rex Garden
Du kan kjøre raskt gjennom Sveio. Men kommunen fortjener mer enn det. Det er naturen som spiller hovedrollen. Landskapet i kommunen er variert. Fra høye fjell i øst synker terrenget vestover ned mot et småkupert kystlandskap med en 300 km lang kystlinje med mange små fjorder, øyer, svaberg og lune viker. Det åpne landskapet er preget av menneskenes bruk av sjøen og jordbrukslandet gjennom tusener av år. Området nær havet i vest er et forholdsvis flatt, karrig og trefattig kystlandskap, med en rekke høyder på 100 til 200 moh. som byr på en fin utsikt. I sør er naturen stort sett småkupert og skifter mellom innmark og store utmarksvidder, lyngheier, skogkledde lier, våtmarksområder og forblåste knauser. Landemerket er den 271 meter høye Emberlandsnipa. På den nordre delen av halvøya er det mer fjell og barskog. I dette landskapet trives rådyret, og kommunen skal ha en av de største rådyrstammene i fylket. Mot øst blir landskapet mer markert, med noen høyere topper.
Noen gode attraksjoner ●● Gå til Ryvarden kulturfyr, som siden 1992 har vært brukt til mange ulike kulturelle aktiviteter. ●● Besøk naturparken Rex garden når rhododendronen blomstrer i mai. ●● Opplev hjemstedet til den kjente komponisten Fartein Valen. Huset står som da han selv bodde der.
20
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 20
12/11/2019 14:07
Fartein Valens hjem i Valevåg
Litt geografi og statistikk Sveio ligger på en halvøy som strekker seg nordover mellom Bømlafjorden, som er den ytteste delen av Hardangerfjorden, og Ålfjorden – altså midt i den gamle skipsleia. På grunn av sin plassering ved grensen til Rogaland regnes Sveio som en del av så vel Sunnhordland som Haugalandet. Det har bodd folk her siden steinalderen, og du kan se rester etter mange steinalderboplasser. Kommunen har ganske spredt bosetning. Utenom de to tettstedene er det flere grender. Sveio hadde nedgang i folkemengden til omkring 1970; siden har antallet økt. I tiårsperioden 2004– 14 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,5 % årlig. Sveio har den sterkeste befolkningsveksten i denne perioden blant kommunene i fylket sør og øst for Bergens-området, noe som i stor grad skyldes nærheten til Haugesund. Avstanden til Haugesund fra Sveio sentrum er bare 18 km, og turen tar normalt 20 minutter. Nærmere 60 % av yrkestakerne i Sveio jobber utenfor kommunen.
Jordbruk er en av de viktigste næringene. På de neste plassene følger offentlig virksomhet og tjenesteyting. Bøndene satser mest på husdyrhold. I de senere årene er antall beitedyr blitt sterkt redusert. Det har resultert i en viss tendens til tilgroing av deler av landskapet. Det drives noe fiske og fiskeoppdrett. Lokalavisen for Sveio heter Vestavind og kommer ut en gang i uka. Kommunikasjoner Hovedskipsleden på Vestlandet går gjennom Sveio. Kommunen har gode veiforbindelser som formelig inviterer til raske gjennomkjøringer. E39 (Kyststamveien) fra Arsvågen går gjennom kommunen til Valevåg. Så fortsetter den gjennom Trekantsambandet som forbinder kommunene Bømlo, Stord og Fitjar. En annen viktig ferdselsåre i kommunen er fv. 47 fra Skudeneshavn via Haugesund til Bjelland. Fra Smørsund går fv. 541 langs kysten til ferjestedet Buavåg.
21
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 21
12/11/2019 14:07
Noen attraksjoner langs E134/E39
Mange stopper ved Arquebus krigsmuseum i Tysvær. Fra Aksdal går E134 mot Oslo og E39 videre nordover til Stord. E39 passerer grenda Rød og tettstedet Førde. Murkirken her er bygd i 1938 etter tegninger av Torgeir Alvsaker og har 240 plasser. Kom hit om våren
SUNNHORDLAND
Den store Naturparken Rex Garden på Lauveneset i Førde har mer enn 2000 rhododendroner – og mange forseggjorte treskulpturer laget med bl.a. motorsag av den lokale kunstneren Kenneth Ravn Ottesen. De fleste plantene er importert fra Skottland, og her kan du se over 200 forskjellige arter. I parken er det flere benker og en lekeplass. I trærne er det mange fuglekasser for alt fra ugler til småfugler. Stiene i parken er en del av turveinettet i kommunen. Du kan parkere ved matbutikken i Førde, gå noen meter mot sjøen og følge skiltingen til høyre. På veien passerer du en tilrettelagt langgrunn og barnevennlig sandstrand med bl.a. sandvolleyballbane, grillhytte og toalett.
Valestrand Kulturkyrkje er oppført etter tegninger av arkitekt O. Vangberg og vigslet 15. oktober 1873. Kirken har rundt 400 sitteplasser og fikk status som kulturkirke i 2004. I den gamle restaurerte Eikeland skule har det aktive Sveio Kystlag innredet sitt kystkultursenter. I det levende museet holder de i hevd gamle arbeidsteknikker, håndverk og skikker som knytter seg til kystkultur. I maskinverkstedet like ved har ivrige ildsjeler restaurert mange båtmotorer. Her er de mest populære motormerkene for småbåter godt representert. Inntil T-sambandet overtok var den gamle privilegerte skysstasjonen, handelsstedet og skjenkestedet Valevåg en travel ferjehavn. Den kjente komponisten Den kjente komponisten Fartein Valen (1887–1952) bodde store deler av sitt liv i Valevåg. Her står huset hans i idylliske omgivelser. På kirkegården kan du se gravstedet hans med en minnestøtte gitt av Den Norske Komponistforening. Det står en statue av Fartein Valen foran rådhuset i Sveio,
22
laget av kunstneren Odin Øistad i 2016. Huset han bodde i fra 1938, ofte bare kalt Valenheimen, er åpent for publikum. Med sine atonale polyfone verk regnes Valen som en banebryter for moderne musikk i Norge. Han fikk kunstnerlønn av Stortinget fra 1935. Etter krigen fikk Fartein Valen oppleve et internasjonalt gjennombrudd som komponist. Det ble sagt at navnet hans ble mer kjent rundt i Europa enn i Norge. Han hentet inspirasjon til sitt kanskje mest kjente verk, Kirkegården ved havet, fra et dikt skrevet av Paul Valéry og en nærliggende kolerakirkegård i Leirvåg, som ble vigslet i 1849 (fra Nappabrua badeplass tar det ca. 20 minutter å gå hit). Verket fikk, som så mye annet av Valens musikk, en noe blandet mottakelse, skriver Kulturhistorisk vegbok Hordaland. Avisa Nationen mente at tilhørerskaren til Filharmoniske orkester ville skrumpe ytterligere inn dersom de fortsatte å spille slike «moderniteter». Norges Handels- og Sjøfartstidend mente på sin side at Valen med dette verket hadde skapt «et av de skjønneste og nobleste verk som er frembrakt i de siste år i noe land». Fartein Valen-festivalen arrangeres årlig av Sveio og Haugesund kommuner.
Gjenbruk Valen kapell med sine 50 sitteplasser ble opprinnelig bygd i 1707. Da den vesentlig større Valestrand kirke stod ferdig i 1874 rev man kapellet. I god gjenbrukstradisjon ble materialene fra gamlekirken brukt til å bygge en skole. Da den ble tatt ned i 1940 gjenreiste man kapellet på det gamle kirkestedet med det gamle trevirket.
Kultursenteret Ryvarden fyr. Her har turisforeningen planer om opptil seks uværshytter.
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 22
12/11/2019 14:07
I Holsvik på Tittelsnes helt nord i Sveio er det et stort friområde med badestrand, svaberg og skogkledde lier. Her er det også helleristninger fra bronsealderen. Arkeologene antar at dette stedet har vært en gammel offerplass. Det viktige T-sambandet E39 går ned i den 7,8 km lange og 260 meter dype undersjøiske Bømlafjordtunnelen (kostnad 476 millioner kroner). Den er en del av Trekantsambandet, som ellers består av
●● Den 1076 meter lange Stordabrua (kostnad 433 millioner kroner) ●● Den 577 meter lange Bømlabrua (kostnad 336 millioner kroner) ●● Lavbrua Spissøybrua (kostnad 46 millioner kroner).
Dette effektive veisystemet ble åpnet den 30. april 2001 av Kong Harald, og gav fastlandsforbindelse for de drøyt 30 000 innbyggerne på øyene Stord/Fitjar, Bømlo, Spissøya, Nautøy og Føyno. Trekantsambandet erstattet de fire ferjestrekningene Valevåg–Skjersholmane, Valevåg– Mosterhamn, Sagvåg–Siggjarvåg og Skjersholmane– Utbjoa. Bømlatunnelen er blitt en liten nøtt for Vegvesenet. Det er altfor bratt i forhold til dagens EU-krav. Den om lag 80 kilometer lange strekningen i den fremtidige motorveien mellom Bergen og Stavanger skal ha fire felt og en hastighet på 110 km/t. Bømlatunnelen har bare tre felt og ingen rømningsmuligheter. Men ved åpningen i 2000-2001 var alt stort og langt: Stordabrua og Bømlabrua var blant de største hengebroene i Norge på den tiden. Bømlafjordtunnelen var en av de lengste undersjøiske veitunnelene i Europa. Prosjektet kostet 1 814 millioner kroner og var delvis finansiert ved hjelp av bompenger. Bomstasjonen var plassert på Føyno, veisystemets «nav», hvor alle måtte passere. Etter planen skulle bommen stå i 15 år. Den nye veien ble en suksess – ikke bare for trafikantene, men også for næringsutviklingen og boligbyggingen.
Da bomstasjonen stengte den 30.4 2013, tre år før tiden, hadde 21 millioner kjøretøyer lagt igjen 1,6 milliarder kroner. Bømlo kommune ønsket å videreføre bompengeinnkrevingen for å bruke midlene på lokale veier. Dette sa nabokommunene nei til, og planene ble skrinlagt. Men veien til Bømlo er fremdeles bompengebelagt. Noen attraksjoner langs fv. 47 og fv. 541 Kystlandskapsparkområdet i Sveio ligger langs den værharde kystlinjen der Bømlafjorden åpner seg mot det stormfulle havstykket Sletta. Det åpne landskapet er preget av menneskenes bruk av sjøen og jordbrukslandet gjennom hundrevis av år. Langs vestkysten er det mange gravminner fra jern- og bronsealderen. Seilingsmerket som ble kultursenter Den største attraksjonen er kommunens tusenårssted. Ryvarden kulturfyr ligger midt i kystlandskapsparkene på et nes lengst vest i kommunen og har siden 1992 vært brukt til kulturelle aktiviteter. Den vertikaldelte fyrbetjentboligen fra ca. 1935 rommer galleri, kafé, kunstatelier og Flókemuseet. I fyrmesterboligen fra 1958 er det en kunstnerbolig/gjestehus. Kulturfyret er en suksesshistorie. Rundt 30-35 000 gjester besøker stedet årlig, og Ryvarden kulturfyr er tildelt kvalitetsmerket «Olavsrosa» av Norsk Kulturarv. Kunstsesongen varer fra påske til jul, og det er en ny utstilling hver måned. Svært mange finner veien til galleriet utenom åpningstiden. Det åpne landskapet og havet mot horisonten tiltrekker folk i såvel finvær som uvær. Solnedgangen kan være fin her. Like før fyret kan du se et minnesmerke over de 16 passasjerene som omkom da hurtigbåten Sleipner forliste utenfor Ryvarden fyr den 26. november 1999. Etter en dramatisk redningsaksjon ble 69 personer reddet. Hele neset svinger hvert år under «Fyrjazz» som blir arrangert i samarbeid med Sildajazzen i Haugesund. Det er tradisjon at festivalen avsluttes her.
23
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 23
12/11/2019 14:07
Seilingsmerke siden vikingtiden Stedet har vært seilingsmerke siden vikingtiden. Den første varden her skal ha vært bygd av vikinghøvdingen Floke Vilgerdsson (en av de aller første nordboere som fant Island) på midten av 800-tallet. Det første fyrlyset på Ryvarden ble tent i 1849. Siden har fyrvesenet utvidet fyrstasjonen flere ganger og bygd nye tårn i 1861 og 1891. Dagens seks meter høye fyrtårn er fra 1935. Lenge var fyret arbeidsplass for en fyrmester og to fyrbetjenter. De slukket og lukket dørene for siste gang i 1984.
SUNNHORDLAND
Nordsjøløypas første etappe Adkomsten til Ryvarden er en to km lang smal og kupert gang/sykkelvei som begynner ved et industriområde i Mølstrevåg og går deretter gjennom kystlynghei og et fint kulturlandskap. Veien ble bygget så seint som på 1970-tallet og byr på flott utsikt over Sletta. Du kan gå eller sykle til fyret (du må ha spesiell tillatelse for å kjøre ut). Du kan også starte turen på en sti fra Lyngholmen, der en 4 km lang tursti i lyngheia tar deg til Ryvarden. Like før selve fyrstasjonen er det merket en sti med en blå N nordover i terrenget med som forteller at du nå er på Nordsjøløypa.
24
Etter et gullfunn på Hovdaneset i 1873 etablerte Vestlandske Grube Co gruvedrift her i 1884. Den gullholdige steinen fra gruvene ble fraktet til sjøkanten og derfra i båt til Bua. Her bygde selskapet demning, vannhjul, knuseverk og smeltehytte. Men gullmengdene var små. Vestlandske Grube Co fikk betalingsproblemer og gikk konkurs i 1893. Nå er det bare gruveinnslagene på Hovdaneset og grunnmurene i Buavåg igjen. Ferjesambandet fra Buavåg til Langevåg i Bømlo kommune tar 20 minutter. Ferja går opptil en gang i timen. Tips: fortsett med hurtigbåten til Espevær, se s. 46 I kommunesenteret Sveio er det bl.a. turistkontor, bibliotek, kirke, butikker og lokalavis. Sveio kirke er en langkirke i tre fra 1858 med 630 plasser.
Aktiv ferie Landskapet er myrlendt og småkupert med lave åser og koller. Kommunen har gode turmuligheter både til fots, til vanns og på sykkel. Det er laget et eget opplevelseskart for Sveio. Her er noen turforslag: ●● I forbindelse med innføringen av den nasjonale merkestandarden for turstier er syv turmål merket. Fra Holsavika friområde er det bl.a. merkede løyper til den 432 meter høye Trollvassnipen som er det høyeste fjellet i kommunen (stien fra Kleivo ungdomshus er mest brukt). På flotte dager byr toppen på vidt utsyn både mot Stavanger og Bergen. Turen til toppen tar 1–2 t i til dels bratte løyper ●● Området Lyngholm/Ryvarden er godt egnet til turer. ●● I Sveio går Nordsjøløypa delvis på sti og delvis langs Gullvegen. Du kan starte i Mølstrevåg eller Buavåg, eller et av stedene der stien krysser veien. Hele turen tar 5–6 t, men det er mulig å gå deler av ruta. ●● Fra Førde og Auklandshamn går det merket sti til det populære 271 meter høye utsiktspunktet Emberlandsnipen som byr på vidt utsyn over hele regionen. Den korteste veien opp er fra Sætre, ca. 3 km fra Rød, som ligger 2 km nord for Haukås bensinstasjon. ●● På Røykenes ved Ålfjorden er det en bygdeborg. ●● Kommunen har flere friområder som brukes mye som badeog rasteområder: ●● Slettene og Leirvåg (med bl.a. en historisk kolerakirkegård). ●● Mjelkeneset ved Vigdarvatnet blir mye brukt i badesesongen. ●● Hele 22 kvadratkilometer av kommunen er dekket av ferskvann. Det er 282 små og mellomstore vann, med Vigdarvatnet sentralt i kommunen som det største. Mange av dem byr på gode padlemuligheter. De fleste vannene har godt med fisk. Her kan du fiske laks, sjøørret og ål. Det er fiskekortordninger i Vigdarvassdraget, Liervassdraget og Langavatnet (her er det rullestolbrygge). Bekker og elver har ørret, men kratt og andre hindringer kan mange ganger gjøre fiskeplassene lite tilgjengelige. ●● Haugaland golfklubb har sin 18-hullsbane like ved Sveio sentrum. Banen har total lengde på 6250 meter og er par 72. Ved banen er det klubbhus med proshop og selskapslokaler. Banen ligger i en karakteristisk vestlandsnatur og har til nå kostet 56 millioner kroner.
Ferjesambandet Buavåg – Langevåg
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 24
12/11/2019 14:07
25
Stordabrua
Bok Breen Vestland A_Nov.indd 25
12/11/2019 14:07