Flerspråklighetsdidaktikk av Birgitte Fondevik og Elena Tkachenko (utdrag)

Flerspråklighetsdidaktikk

Bir­git­te Fon­de­vik og Ele­na Tka­chen­ko (red.)

Flerspråklighets­ didaktikk Hvor­dan bru­ke fler­språk­lig­het som res­surs i klas­se­rom­met

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-78716-5 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Anna Salander Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur grafisk AS, Norge Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Vi som er re­dak­tø­rer av den­ne boka, er beg­ge læ­rer­ut­dan­ne­re på hen­holds­ vis Høgskulen i Vol­da og Os­lo­Met, og vi er beg­ge opp­tatt av te­ma­er knyt­tet til fler­språk­lig­het i forsk­ning og un­der­vis­ning. Man­ge av våre læ­rer­stu­den­ ter og læ­re­re som vi har møtt i vi­de­re­ut­dan­ning og i prak­sis­fel­tet, har for­talt at de er usik­re på hvor­dan de skal hånd­te­re fler­språk­lig­het i klas­se­rom­met.

De har lært at fler­språk­lig­het er en res­surs, men ikke hvor­dan de kan bru­ke den­ne res­sur­sen. Det har in­spi­rert oss til å skri­ve den­ne boka.

Vi har in­vi­tert med oss inn i boka fle­re stu­den­ter og læ­re­re som har ut­fors­ket en res­surs­ori­en­tert fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk i sin un­der­vis­ning.

Vi hå­per at de­res kom­pe­tan­se og ar­beid vil bli syn­lig og nyt­tig for and­re læ­re­re som job­ber i norsk sko­le. En stor takk til våre med­for­fat­te­re: AnneLinn Bang, Ce­ci­lie Bang, Sti­ne Vi­be­ke Brat­te­berg, Ing­ri­da Deltuvaite, Jitte Eis­ma, Nina Rush­by Flem, Ma­ri­el Før­de, Hay­at Humed, Ida The­re­se Tufte­ land, Ragn­hild Te­re­se Bu­knot­ten Staut­land og Ma­rie Brø­vig Strøm­me.

Vi vil også tak­ke de to fag­kon­su­len­te­ne, Ir­me­lin Kjel­aas og Anne Ma­rit Dan­bolt, for å ha lest ma­nu­set og kom­met med kon­struk­ti­ve kom­men­ta­rer.

Til slutt vil vi ret­te en sær­lig stor takk til for­lags­re­dak­tør Ca­mil­la Kol­stad Da­niel­sen, både for ini­tia­ti­vet til boka og for å kom­me med kon­struk­ti­ve inn­spill un­der­veis i pro­ses­sen.

Vol­da og Oslo, desember 2025 Bir­git­te Fon­de­vik og Ele­na Tka­chen­ko

Innhold Forord..............................................................................................................................

5

Innledning..................................................................................................................... 13 DEL 1 GRUNNLAG FOR EN FLERSPRÅKLIGHETSDIDAKTIKK..................... 17 Kapittel 1 Flerspråklighetsdidaktikk og flerspråklighet i skolen........................... 19 Bir­git­te Fon­de­vik Hvilke elever er flerspråklige?................................................................................. 19 Flerspråklige elever som holder på å lære seg norsk...................................... 21 Fra flerspråklighet som problem til flerspråklighet som ressurs................ 22 Hvorfor ta i bruk elevenes språklige ressurser i klasserommet?................. 23 Flerspråklighet i opplæringslova............................................................................ 24 Flerspråklighet i læreplanen LK20........................................................................ 26 Hva er flerspråklighetsdidaktikk?........................................................................... 29 Når og hvor får flerspråklige elever ta i bruk sine språklige ressurser?.... 32 Hvorfor trengs det en bok om flerspråklighetsdidaktikk?............................. 33 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 35

8

innhold

Kapittel 2 Teoretisk grunnlag for en flerspråklighetsdidaktikk............................... 38 Ele­na Tka­chen­ko Hva er transspråking, og hvorfor er det relevant?............................................. 38 Ulike forståelser av transspråking.......................................................................... 40 Eksempel på barns transspråking.......................................................................... 41 Spontan og pedagogisk transspråking som grunnlag for læring og identitetsutvikling........................................................................................................ 43 Tre dimensjoner i pedagogisk transspråking: grunnsyn, planlegging og spontane valg................................................................................................................ 45 Lærerens ulike roller................................................................................................... 46 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 47

DEL 2 FLERSPRÅKLIGHETSDIDAKTIKK I PRAKSIS........................................... 49 Kapittel 3 Læraren si rolle i det fleirspråklege klasserommet................................. 51 Bir­git­te Fon­de­vik, Ma­ri­el Før­de og Ele­na Tka­chen­ko Læraren sin språkkompetanse og tilgang til elevane sitt språk................... 52 Føresetnadar for fleirspråklegheitsdidaktikk i innføringsklasse................. 54 Når læraren ikkje kan språket til elevane............................................................ 57 Samarbeid med fleirspråkleg assistent................................................................ 60 Avsluttande refleksjonar............................................................................................ 62 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 63

Kapittel 4 Kartlegging av elevenes flerspråklige repertoar....................................... 65 Bir­git­te Fon­de­vik og Sti­ne Vi­be­ke Brat­te­berg Bruk av samtaleguiden i kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk... 66 Språktimen – klasseromssamtale om språk, språkpraksiser og identitet........................................................................................................................... 70 Språkportrettene – visualisering av elevens flerspråklige repertoar......... 73 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 78 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 80

å bruke flerspråklighet som ressurs i arbeid

Kapittel 5 Markering av den internasjonale morsmålsdagen.................................... 81 Bir­git­te Fon­de­vik og Ing­ri­da Deltuvaite Den internasjonale morsmålsdagen, 21. februar.............................................. 82 Planlegging av morsmålsdagen.............................................................................. 83 Presentasjon av morsmålsprosjektet.................................................................... 84 Kva heiter orda på morsmålet?................................................................................ 87 Munnleg presentasjon for medelevane i den ordinære klassa.................... 88 Språk i eit globalt perspektiv................................................................................... 89 Foreldra som språkressursar i morsmålsprosjektet......................................... 89 Avsluttande refleksjonar............................................................................................ 91 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 94

Kapittel 6 Flerspråklige oppstartsrutiner........................................................................... 95 Ce­ci­lie Bang og Anne-Linn Bang Salam aleikum, bonjour, god morgen – morgenhilsen og tema for dagen................................................................................................................................ 96 Lesekvart på ulike språk............................................................................................ 98 Læringsmål og pedagogiske valg........................................................................... 101 «Why are you giving me norsk?»............................................................................... 103 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 104 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 106

Kapittel 7 Å bruke flerspråklighet som ressurs i arbeid med å aktivere elevenes forkunnskaper......................................................................................... 107 Nina Rushby Flem og Ma­rie Brøvig Strøm­me Illustrasjon som utgangspunkt................................................................................ 108 Skriving individuelt...................................................................................................... 109 Samtale i språkgrupper.............................................................................................. 111 Fellessamtale................................................................................................................ 113 Felles tankekart............................................................................................................ 117 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 118 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 119

9

10

å synliggjøre elevenes hjemmespråk

Kapittel 8 Transspråking i skriveopplæringa for nykomne elevar........................... 120 Birgitte Fondevik, Jitte Eisma og Ida Therese Tufteland Sjangerpedagogikk og bruk av fleire språk.......................................................... 121 Fase 1: Aktivere forkunnskapar og byggje kunnskap om eventyr................ 123 Fase 2: Dekonstruere eventyr................................................................................... 124 Fase 3: Konstruere eit felles eventyr..................................................................... 125 Fase 4: Elevane skriv eigne fleirspråklege eventyr........................................... 126 Eventyret til Emma....................................................................................................... 126 Elena – transspråking frigjer tanken og fremjar fantasien.............................. 128 Refleksjonar i etterkant.............................................................................................. 129 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 134

Kapittel 9 Bruk av digitale verktøy for å aktivere elevenes flerspråklige kompetanse.................................................................................................................. 135 Ragn­hild Te­re­se Bu­knot­ten Staut­land og Ele­na Tka­chen­ko Hvorfor jobbe med ord og begreper på tvers av språk?................................... 136 Eksempel 1: Flerspråklig app og utforskende samtaler om ord og begreper gjennom bruk av digitale verktøy......................................................... 137 Arbeidet med fortellingen på flere språk i applikasjonen Troll i ord.......... 138 Bruk av Google Translate i utforskende samtaler om ord og begreper..... 138 Samtale om ordet bryllup......................................................................................... 140 Eksempel 2: Støtte læringen ved å la eleven bruke digitale verktøy på sitt språk..................................................................................................... 143 Praksisfortelling: Å bruke digitale verktøy på flere språk i læringen.......... 143 Bruk av digitale verktøy i flerspråklig undervisning: muligheter, fallgruver og veien videre.......................................................................................... 146 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 149

Kapittel 10 Å synliggjøre elevenes hjemmespråk gjennom arbeid med metaspråklig bevissthet........................................................................................ 151 Hay­at Humed og Ele­na Tka­chen­ko Beskrivelse av undervisningsopplegget............................................................... 152 Lytte til eventyrene på ulike språk med lytteoppdrag..................................... 154 Å skriftliggjøre eventyrene på hjemmespråk og norsk.................................... 157 Støtte gjennom Google Translate........................................................................... 159

avslutning

Støtte gjennom arbeid i grupper.............................................................................. 160 Lærerens veiledning.................................................................................................... 161 Avslutning....................................................................................................................... 162 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 163

Avslutning : Flerspråklighetsdidaktikk som en ny pedagogisk tilnærming i alle norske klasserom.................................................................. 164 Ele­na Tka­chen­ko Flerspråklighetsdidaktikk – fra særtilbud til gjennomgående praksis i alle klasserom............................................................................................................... 165 Lærerens rolle i det flerspråklige klasserommet.............................................. 166 Kartlegging av elevenes helhetlige språklige repertoar................................. 167 Synliggjøring av ulike språk i skole- og klassemiljø......................................... 168 Flerspråklige rutiner.................................................................................................... 169 Aktivering av elevenes forkunnskaper.................................................................. 170 Transspråking i elevenes skrivearbeid................................................................... 171 Bruk av digitale verktøy.............................................................................................. 173 Samarbeid med foresatte........................................................................................... 174 Veier mot en mer sosialt rettferdig skole............................................................. 175 Lit­te­ra­tur.......................................................................................................................... 176

Om forfatterne............................................................................................................. 178 Redaktørene................................................................................................................... 178 Medforfatterne.............................................................................................................. 178 Stikkord.......................................................................................................................... 182

11

Innledning Den­ne boka hand­ler om sy­ste­ma­tisk bruk av fler­språk­lig­het som res­surs i sko­len. Vi kal­ler det­te fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk. Vi øns­ker med den­ne boka å gi læ­re­re og læ­rer­stu­den­ter et fag­lig grunn­lag for å kun­ne plan­leg­ge og gjen­nom­fø­re fler­språk­li­ge ar­beids­må­ter i un­der­vis­nin­gen. Gjen­nom kon­kre­te og di­dak­tis­ke ek­semp­ler hå­per vi at boka vil bi­dra til at læ­re­re og læ­rer­stu­den­ter får gode ide­er og blir in­spi­rert til selv å prø­ve ut hvor­ dan uli­ke språk kan bru­kes i un­der­vis­nin­gen på en måte som in­klu­de­rer og ak­ti­vi­se­rer alle ele­ve­ne.

I boka mø­ter vi ho­ved­sa­ke­lig ele­ver med et an­net mors­mål enn norsk og som er i en pro­sess med å ut­vik­le norsk­fer­dig­he­te­ne sine. Vi om­ta­ler dis­se ele­ve­ne som fler­språk­li­ge for å få fram res­surs­per­spek­ti­vet som lig­ger i at de ak­tivt bru­ker fle­re språk i sin hver­dag. Di­dak­tik­ken og res­surs­per­ spek­ti­vet i boka er re­le­vant også for ele­ver som har norsk som mors­mål, selv om de ikke står i sent­rum.

Vi har or­ga­ni­sert boka i to de­ler: en teo­re­tisk og en prak­tisk. I den før­s­te del­en pre­sen­te­rer vi det teo­re­tis­ke grunn­laget for ek­semp­le­ne fra un­der­vis­ nin­gen i nors­ke klas­se­rom som skis­se­res i del 2. I det før­s­te ka­pit­te­let gjør vi rede for hva fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk er, hvor­for det er be­tyd­nings­f ullt, hva slags syn lov­verk og læ­re­pla­nen har på fler­språk­lig­het, og hvor­dan lov­ver­ket som gjel­der for fler­språk­li­ge ele­ver, gir mu­lig­he­ter for å bru­ke mors­mål og and­re språk ele­ve­ne kan, i un­der­vis­nin­gen. I ka­pit­tel 2 pre­sen­ te­rer vi teo­re­tis­ke per­spek­ti­ver som dan­ner grunn­laget for en fler­språk­lig­ hets­di­dak­tikk. Der gjør vi rede for be­gre­pet transspråking, som vi me­ner

14

innledning

kan bi­dra som teo­re­tisk grunn­lag for fler­språk­lig­hets­di­dak­tik­ken som vi tar til orde for i den­ne boka.

Del 2 av boka be­står av en rek­ke prak­tis­ke ek­semp­ler på hvor­dan en fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk kan im­ple­men­te­res i norsk grunn­sko­le. Ka­pit­ tel 3 vi­ser hvor­dan læ­re­rens grunn­syn, plan­leg­ging og spon­ta­ne valg er av­g jø­ren­de for å lyk­kes med en fler­språk­lig un­der­vis­nings­prak­sis, og gir ek­semp­ler på hvor­dan læ­re­ren kan bru­ke ele­ve­nes fler­språk­lig­het som res­surs, både med og uten fler­språk­li­ge as­si­sten­ter. Ka­pit­tel 4 hand­ler om hvor­dan læ­re­re kan kart­leg­ge ele­ve­nes språk­bak­grun­ner og ‑er­fa­rin­ger.

Me­to­der som språk­bio­gra­fi og språk­por­tret­ter blir pre­sen­tert som verk­tøy for å syn­lig­g jø­re ele­ve­nes fler­språk­li­ge re­per­to­ar. Ka­pit­tel 5 be­skri­ver et pro­sjekt der en sko­le mar­ke­rer den in­ter­na­sjo­na­le mors­måls­da­gen ved at de fler­språk­li­ge ele­ve­ne pre­sen­te­rer sine mors­mål gjen­nom uli­ke ak­ti­vi­te­ ter. Ka­pit­tel 6 pre­sen­te­rer en pe­da­go­gisk prak­sis der ele­ve­ne star­ter da­gen med å bru­ke sitt hel­het­li­ge språk­li­ge re­per­to­ar. Det in­klu­de­rer ak­ti­vi­te­ter som lesekvart på uli­ke språk og sam­ta­ler om da­gens tema på fle­re språk.

Ka­pit­tel 7 hand­ler om hvor­dan læ­re­re kan ak­ti­ve­re ele­ve­nes for­kunn­ska­per og trek­ke inn alle de­res språk­li­ge res­sur­ser i ar­beid med ord­for­råd knyt­tet til et tema. Ka­pit­tel 8 be­skri­ver et skriveundervisningsopplegg ba­sert på sjan­ger­pe­da­go­gikk der ele­ve­ne får bru­ke både mors­må­let og and­re språk de kan, som res­surs i ar­bei­det med å skri­ve egne even­tyr. Ka­pit­tel 9 vi­ser hvor­dan læ­re­re kan bru­ke di­gi­ta­le verk­tøy for å styr­ke fler­språk­li­ge ele­vers læ­ring. Det gir ek­semp­ler på bruk av fler­språk­li­ge ap­per og over­set­tel­ses­ pro­gram­mer for å ut­fors­ke ord og be­gre­per på tvers av språk. Ka­pit­tel 10 fo­ku­se­rer på hvor­dan læ­re­re kan syn­lig­g jø­re ele­ve­nes hjem­me­språk og job­be med meta­språk­lig be­visst­het i norsk­fa­get når de lyt­ter til even­tyr på ele­ve­nes språk. Ele­ve­ne job­ber vi­de­re med å skriftliggjøre even­tyr som er for­talt munt­lig av de­res fore­sat­te, og med å over­set­te dem til norsk og lage vegg­avi­ser og di­gi­ta­le for­tel­lin­ger ba­sert på dem.

Ka­pit­le­ne i del 2 er skre­vet av el­ler i sam­ar­beid med læ­re­re el­ler læ­rer­ stu­den­ter som har plan­lagt og gjen­nom­ført fler­språk­li­ge un­der­vis­nings­ opp­legg i fak­tis­ke klas­se­rom på barne- og ung­doms­trin­net. De har prø­vd ut hvor­dan fler­språk­lig­het kan bru­kes som res­surs både i den sær­skil­te språk­opp­læ­rin­gen og i den ordinære opplæringen. Noen av de di­dak­tis­ke ek­semp­le­ne ba­se­rer seg på data fra mas­ter­opp­ga­ver, mens and­re ek­semp­ler er hen­tet fra di­dak­tis­ke opp­legg ut­vik­let som del av læ­rer­nes ar­beid i vi­de­ re­ut­dan­ning. Ele­ver og sko­ler som om­ta­les i den­ne boka, er ano­ny­mi­sert, og det er inn­hen­tet sam­tyk­ke til bruk av både elev­ar­beid og elev­ut­sagn.

innledning

Dia­lo­ger og elev­ut­sagn er språk­lig jus­tert for å hol­de opp­merk­som­he­ten på inn­hol­det.

Hvert ka­pit­tel opp­sum­me­rer uli­ke grep læ­re­ren gjør for å in­te­gre­re ele­ve­nes fler­språk­li­ge re­per­to­ar i un­der­vis­nin­gen. Vi har også la­get noen spørs­mål til hvert ka­pit­tel i del 2 for at læ­re­re og stu­den­ter skal få støt­te til re­flek­sjon og over­fø­ring til egen un­der­vis­ning. Det siste ka­pit­te­let i boka drøf­t er hvor­dan fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk i stør­re grad kan bli en del av alle klas­se­rom i norsk sko­le, og hvil­ket po­ten­si­al det har for å ska­pe en mer so­si­ alt rett­fer­dig ut­dan­nings­prak­sis i nors­ke sko­ler. Vi hå­per at de inn­le­den­de ka­pit­le­ne og de di­dak­tis­ke ek­semp­le­ne vil mo­ti­ve­re og in­spi­re­re læ­re­re og læ­rer­stu­den­ter til å prø­ve ut fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk i egen un­der­vis­ning.

15

del 1

Grunnlag for en flerspråklighetsdidaktikk

1 Flerspråklighetsdidaktikk og flerspråklighet i skolen Bir­git­te Fon­de­vik

Det­te ka­pit­te­let pre­sen­te­rer ram­me­ne for fler­språk­lig­hets­di­dak­tik­ken vi tar til orde for i den­ne boka. Vi ser nær­me­re på hva fler­språk­lig­het i sko­len drei­er seg om, og hvem de fler­språk­li­ge ele­ve­ne er. Ka­pit­let gjør rede for hva fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk in­ne­bæ­rer, og be­grun­ner hvor­for det er en re­le­vant til­nær­ming i da­gens sko­le. Det vi­ses også til hvil­ke fø­rin­ger lov­verk og læ­re­pla­ner gir for fler­språk­lig­het i opp­læ­rin­gen, og på hvil­ke mu­lig­he­ter de ju­ri­dis­ke ram­me­ne gir for å kun­ne ta i bruk fle­re språk ak­tivt i un­der­vis­nin­gen.

Hvilke elever er flerspråklige?

Fler­språk­lig­hets­di­dak­tikk er re­le­vant i alle klas­se­rom der ele­ver har er­fa­ ring med fle­re språk. Men hvem reg­nes egent­lig som fler­språk­li­ge ele­ver?

Iføl­ge språk­fors­ke­ren Gros­jean (2010, s. 4) in­ne­bæ­rer det å være fler­språk­ lig å bru­ke to el­ler fle­re språk (el­ler dia­lek­ter) i sitt dag­li­ge liv. Han pre­si­ se­rer at det ikke drei­er seg om å be­hers­ke språke­ne like godt. Gra­den av kom­pe­tan­se i de uli­ke språke­ne vil va­ri­e­re og ut­vik­le seg over tid. Med ut­gangs­punkt i den­ne de­fi­ni­sjo­nen vil om­trent alle ele­ver være fler­språk­

20

KAPITTEL 1

li­ge. For i alle nors­ke klas­se­rom fin­ner vi et mang­fold av dia­lek­ter, og ele­ ve­ne læ­rer to uli­ke skrift­språk (ny­norsk og bok­mål), eng­elsk fra 1. trinn og ett el­ler fle­re frem­med­språk på ung­doms­trin­net. I til­legg har noen ele­ver sa­misk el­ler tegn­språk som mors­mål, og den økte glo­ba­le mo­bi­li­te­ten har ført til et sta­dig stør­re språk­lig mang­fold i norsk sko­le. Bare i Os­lo­sko­len er det re­gist­rert over 220 uli­ke mors­mål (Svend­sen, 2021). I den­ne boka står ele­ver med slike språk­bak­grun­ner i sent­rum.

Når vi snak­ker om ele­vers språk­bak­grunn, bru­kes ofte be­gre­pet mors­ mål – et ord som også går igjen i sko­lens sty­rings­do­ku­men­ter. Går vi til forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren, ser vi at det ikke fin­nes en uni­ver­sell de­fi­ni­sjon av mors­måls­be­gre­pet. Tra­di­sjo­nelt har mors­mål gjer­ne blitt brukt om det før­ s­te språket en læ­rer som barn, det språket en mest­rer best, det språket en bru­ker mest, og det språket en iden­ti­fi­se­rer seg med (Svend­sen, 2021, s. 56).

Hvil­ket språk en har de bes­te fer­dig­he­te­ne i, kan imid­ler­tid end­re seg gjen­ nom li­vet. Noen fors­ke­re ar­gu­men­te­rer for at mors­mål kan være det språket en per­son iden­ti­fi­se­rer seg med, uav­hen­gig av når det ble lært, el­ler hvor godt det be­hers­kes. For ek­sem­pel kan sa­mer som har lært norsk som sitt før­s­te språk og be­hers­ker det bed­re enn sa­misk, li­ke­vel opp­le­ve en ster­ke­re iden­ti­fi­ka­sjon med det sa­mis­ke språket og ha en fø­lel­ses­mes­sig til­knyt­ning til det (Svend­sen 2021, s. 59). I fag­lit­te­ra­tu­ren bru­kes be­gre­pet før­s­te­språk for å un­der­stre­ke at det er det før­s­te språket bar­net har lært, uav­hen­gig av om det er språket til mor, far el­ler and­re om­sorgs­per­so­ner. Be­gre­per som hjem­me­språk el­ler fa­mi­lie­språk bru­kes om språket/språke­ne som med­ lem­me­ne av sam­me fa­mi­lie kom­mu­ni­se­rer på i det dag­li­ge (Gu­jord, 2023, s. 14). Der­som for­eld­re­ne snak­ker uli­ke språk, vil bar­na vok­se opp med fle­re mors­mål/før­s­te­språk. I den­ne boka vil vi bru­ke be­gre­pet før­s­te­språk sy­no­nymt med mors­mål, hjem­me­språk og fa­mi­lie­språk der­som ikke noe an­net er pre­si­sert.

Ny­ere språk­forsk­ning pe­ker på at be­gre­pet mors­mål er for­met av en en­språk­lig tan­ke­gang, og der­for ikke eg­ner seg sær­lig godt til å be­skri­ve en fler­språk­lig opp­vekst i sam­f unn der språk­lig mang­fold er van­lig. Barn som vok­ser opp i for ek­sem­pel et fler­språk­lig land som Kon­go, må for­ hol­de seg til både tre og fle­re språk i opp­veks­ten. Uli­ke språk bru­kes alt et­ter om bar­na kom­mu­ni­se­rer med for­eld­re, ven­ner, na­bo­er el­ler læ­re­re i sko­len, uten at de kan «alt» av et språk, og uten nød­ven­dig­vis å ten­ke at ett av dem må være det egent­li­ge mors­må­let (Stei­en, 2021). Å hel­ler snak­ke om en per­sons sam­le­de språk­li­ge res­sur­ser re­flek­te­rer der­for bed­re den fler­språk­li­ge språk­bru­ken i slike fler­språk­li­ge kon­teks­ter. I den­ne boka er