Norskfagets historie av Dagrun Skjelbred (utdrag)

Dagrun Skjelbred

Norskfagets

historie

i allmueskolen, folkeskolen og grunnskolen 1739–2020

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024

ISBN 978-82-02-82213-2

1. utgave, 1. opplag 2024

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Anna Salander

Design og sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS, Oslo

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Denne boka handler om norskfagets historie i den obligatoriske skolen. Målgruppe er norskstudenter, lærere og andre med interesse for skolen og norskfaget. I Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning er det et mål at kandidaten etter fullført utdanning «har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet» (Kunnskapsdepartementet, 2016, §2). At rammeplanen etterspør slike kunnskaper, er etter mitt syn ikke tilfeldig. Det understreker hvor nødvendig det er å forstå den tradisjonen en står i, og de vegvalg som tidligere er gjort, for den som skal bidra til å utvikle dagens norskfag. Særlig i ei tid hvor skolen har store utfordringer, er det viktig også å se bakover, ikke for å reversere, men for å forstå den historiske og kulturelle sammenhengen en inngår i, og for å hente inspirasjon fra tidligere tenkning om sentrale norskdidaktiske spørsmål. Det gir ballast når en skal videreutvikle norskfaget til å oppfylle målene i læreplanen LK20. Jeg håper denne boka kan bidra til at studenter kan tilegne seg slike kunnskaper som læringsutbyttebeskrivelsen omtaler. Samtidig er det et mål at boka også kan gi lærere og andre med interesse for skolen, nyttig innsikt i norskfagets historie og utvikling.

Det norskfaglige miljøet i lærerutdanninga har de siste 50 årene spilt en sentral rolle i utviklinga av norskfaget, både som bidragsytere i arbeid med skolens og lærerutdanningas læreplaner, som forfattere av lærebøker for både grunnskolen og lærerutdanninga, som forskere og som deltakere i debatter om norskfaget og fagets utvikling. Som lærerutdanner i over 40 år har jeg vært en del av dette miljøet. Jeg har deltatt i den faglige debatten

om norskfagets ulike deldisipliner, jeg ledet arbeidet med norskplanen i Rammeplan for lærerutdanning i 1999, og jeg har hatt et nært samarbeid med personer og miljøer som har bidratt til utviklinga i norskfaget de disse årene. Mange kunne vært takket her, men ingen nevnt, ingen glemt. Mitt perspektiv i denne boka er preget av det jeg har lært som deltaker i dette miljøet.

Boka er en oppsummering av de innsikter et langt liv som norsklærer, lærerutdanner og forsker har gitt meg. Jeg har forsøkt å samle det jeg tidligere har skrevet blant annet om begynneropplæring, lese- og skriveopplæring, grammatikkopplæring og læremidler i norskfaget, og gi en mer helhetlig framstilling av hele fagets utvikling. Mange er opptatt av gjenbruk og selvplagiat for tida. Jeg gjenbruker ikke konkrete formuleringer uten å oppgi referanser til mine tidligere arbeider, men jeg gjenbruker tanker, undersøkelser, refleksjoner og ideer som jeg har skrevet om før.

Det har vært en glede å rekapitulere og sammenfatte mitt faglige arbeid fra et langt yrkesliv. Takk til mitt gamle forlag, Cappelen (Damm Akademisk) og min mangeårige redaktør Camilla Kolstad Danielsen for at jeg fikk mulighet til det! Takk også til forlagets konsulenter, Jonas Bakken og Magne Rogne, for nyttige innspill. Sammen med Camilla har de bidratt til at jeg forhåpentligvis ikke har fordypet meg i alt for mange historiske detaljer, men også har klart å løfte blikket og gi noen overordnede perspektiver på norskfagets historie.

Oslo, mai 2024

Dagrun Skjelbred

Kapittel 1

Kapittel 2

Etablering

Norskfaget i kunnskapssamfunnet ................................................................. 104

Lytte og tale (L97), muntlige tekster (LK06), muntlig kommunikasjon (LK13/LK20) ................................................................... 105

Lese og skrive (L97), skriftlige tekster (LK06) skriftlig kommunikasjon (LK13), skriftlig tekstskaping (LK20) 107

Kunnskap om språk og kultur (L97), språk, litteratur og kultur (LK06/13) ...................................................................................................... 113

Grunnleggende ferdigheter i norskfaget 117

Oppsummering .................................................................................................. 117

Kapittel 6

Noen

Innledning

«Alle har et forhold til morsmålsfaget, men ingen veit hva det er.» Slik spissformulerer redaktørene seg i en forskningsrapport fra en konferanse i Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning (NNMF) som ble arrangert i 2019 (Aa, 2021, s. 11). Det er utviklinga av dette mangslungne norskfaget jeg skal forsøke å beskrive i denne boka, avgrenset til den obligatoriske skolen. Vi kan i alle fall slå fast at faget har mange dimensjoner. I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen som kom i 1997 (L97), er faget beskrevet som et identitetsfag, et opplevelsesfag, et danningsfag, et kulturfag, et ferdighetsfag og et kommunikasjonsfag (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1997, s. 111–113). Vi kan legge til at det også er et tekstfag og et estetisk fag (Bjerke & Skjelbred, 2021). Ulike tider legger vekt på ulike dimensjoner ved faget, i tråd med de kunnskaper, verdier og holdninger som den sosiale, kulturelle og politiske konteksten gir. Jeg vil forsøke å belyse hvilke dimensjoner som har vært vektlagt i ulike perioder av norskfagets historie.

Jeg har arbeidet mye med faghistorie og med lærebokhistorie, og slikt arbeid har flere fallgruver. For det første kan den historiske beskrivelsen framstå som en historie om utvikling, forbedring og framgang. På den andre siden kan en tenke at «alt var bedre før». Framfor alt er det en utfordring at en lett leser fortidas tekster med nåtidas briller. Det har jeg forsøkt å være bevisst på. Mitt inntrykk er at mye gjentar seg, mange diskusjoner, spørsmål og ideer som vi opplever som nye i dag, er tenkt og prøvd før. Det er mye å lære av historien, samtidig som nye løsninger også må være annerledes fordi de svarer på spørsmål og behov i vår egen tid. Mitt mål med denne boka er å gi dagens og framtidas lærere kunnskaper om fortidas norskfag

som både kan underbygge deres identitet som norsklærere og gi dem et ståsted for å bidra til å videreutvikle faget.

Kilder

I boka Norskfaget mellom fortid og nåtid refererer Jon Smidt til tre kilder som han har benyttet i sin beskrivelse av norskfaget, i tillegg til det store erfaringsmaterialet han har samlet seg som norsklærer og forsker i mer enn femti år: offentlige styringsdokument, som læreplaner og undervisningsplaner, dessuten vurderingsordninger, i tillegg til lærebøker og leseverk (Smidt, 2018, s. 23). Jeg har, som Jon Smidt, undervist og skrevet om norskfaget, norskfagets historie og om lærebøkenes historie i mitt lange yrkesliv.

I mine arbeider har jeg benyttet noen av de samme kildene som han: lover og læreplaner, det jeg kaller veiledende tekster, som lærerveiledninger til lærebøker og metodikk/didaktikkbøker i tillegg til lærebøker. Det er disse kildene jeg bruker også i denne boka. Lover, læreplaner og offentlige dokument som gir rammer for skolens innhold og organisering omtales gjerne som «statspedagogiske normtekster» (Madssen, 1999a), og de er uttrykk for hva styresmaktene til enhver tid har ønsket med skolen, og kanskje ikke alltid hva som skjer i klasserommene. De er også resultat av forhandlinger og tautrekning om formuleringer og begrepsbruk, de tar utgangspunkt i ulike politiske og ideologiske strømninger, de er kamp om arenaer og definisjonsmakt, og de står ofte i opposisjon til foregående læreplaner. De er blitt til gjennom forhandling og kompromisser. Også derfor er konteksten viktig når en skal tolke en læreplan. Jeg har bare i begrenset grad kunnet trekke inn kilder som kan belyse denne konteksten, som for eksempel stortingsmeldinger, andre styringsdokument og politiske og faglige debatter i samtida både i Norge og ikke minst nordisk og internasjonalt, men jeg har forsøkt å gi hvert kapittel en skolehistorisk ramme som kan bidra til å beskrive noen av de ideologiske sammenhengene som norskfaget har utviklet seg innenfor.

Denne framstillingen skal handle om norskfagets utvikling i den obligatoriske skolen, men jeg har også trukket inn lærerutdanninga. Begrunnelsen for det er at jeg anser læreren og lærerens rolle i klasserommet som en sentral del av konteksten når norskfagets historie skal beskrives, men også at det norskfaglige miljøet i lærerutdanninga har spilt en viktig rolle i fagets utvikling.

Organisering av stoffet

Innholdet i skolefaget norsk må organiseres når det skal beskrives i fagets normtekster. Denne organiseringa er påvirket av vitenskapsfaget norsks ulike deldisipliner, men også av hvilken funksjon norskfaget skal ha i skole og samfunn. Den sier noe om hva norskfaget til enhver tid har vært ansett som, og hva som har vært løftet fram som viktige emner. Jeg har fulgt læreplanenes inndeling av lærestoffet når jeg har beskrevet norskfaget i de ulike kapitlene. Nedenfor gjengir jeg en oversikt over de deldisipiner/ hovedområder/kjerneelementer som vi finner i de normtekstene som har gitt rammene for norskfaget i den obligatoriske skolen.

Innholdsorganisering

1889 Utkast til skoleplan

Lesing

Skriving

Grammatikk

Litteratur

1922 Normalplan (NP22)

Taleøving

Lesing

Skriving

Grammatikk

1939 Normalplan (NP39) (minstekrav)

Taleøving

Lesing

Skriving (rettskriving og stilskriving)

Grammatikk og skilletegn

1974 Mønsterplan (M74) Lytte og se

Muntlig bruk av språket

Lesing

Skriftlig bruk av språket

Språklære

Sidemål

1987 Mønsterplan (M87) Grunnleggende lese- og skriveopplæring

Muntlig bruk av språket

Litteratur

Skriftlig bruk av språket

Skriftforming

Språklære

Sidemålet

Medier og EDB

1997 Mønsterplan (L97) Lytte og tale

Lese og skrive

Kunnskap om språk og kultur

År Navn

År Navn

Innholdsorganisering

2006 Læreplan (LK06) Muntlige tekster

Skriftlige tekster

Sammensatte tekster

2013 Læreplan (LK13) Muntlig kommunikasjon

Skriftlig kommunikasjon

Språk, litteratur og kultur

2020 Læreplan (LK20) Tekst i kontekst

Kritisk tilnærming til tekst

Muntlig kommunikasjon

Skriftlig tekstskaping

Språket som system og mulighet

Språklig mangfold

Elever i fem generasjoner

Skolehistoriske og faghistoriske beskrivelser kan gjøres på mange måter, og det grepet en velger, sier også noe om hvilket perspektiv en vil se historien fra. En historisk beskrivelse av norskfaget kan lett bli litt distansert og upersonlig, analytisk og teoretisk. En kan glemme at skolen og norskfaget også dreier seg om elever, om barn som er nysgjerrige og vitebegjærlige, som har hatt stor glede av å knekke lesekoden og av å mestre, som har opplevd lykkestunder i møte med interessante tekster og litterære personer, men som også har møtt nederlag, kjedet seg og strevet. Eller det dreier seg om lærere som har gledet seg over å kunne gjøre en forskjell i barns liv, lærere som har opplevd både gylne øyeblikk og manglende kontroll. Jeg har villet vise at skole og fag til syvende og sist handler om mennesker ved å følge en reell familie og deres møte med skole og lærere gjennom over 150 år. Samtidig synliggjør dette grepet av skolen har endret seg svært mye i løpet av fem generasjoner.

Familien jeg følger er en vanlig familie i ei bygd på Østlandet. I kapittel 1 møter vi tipptippoldemor Maren Olea, født 1840, og hennes sønn Ole, født 1863. I kapittel 2 er oldefar Nils, født 1906, personen jeg benytter, i kapittel 3, bestemor Kari, født 1952, mens mor Anne-Marit, født 1978, og Inga, født 2007, er hovedpersoner i henholdsvis kapittel 4 og 5. Personene har fått mest plass i de første kapitlene. Når vi nærmer oss vår egen tid, er skoleforholdene mer gjenkjennelige for de fleste, og derfor det konkretiserende grepet mindre aktuelt. Jeg sier lite om skoleprestasjoner og personlige forhold. Familiemedlemmene er eksempelelever, valgt for å synliggjøre en

tidslinje og tenkt som representanter for ei tid. Hvordan de har opplevd skolen, vet jeg lite om. Familien har drevet en gård i Andebu kommune siden 1700-tallet, og bygda har ei bygdebok som beskriver den mer generelle skolepolitiske utviklinga i kommunen. Den har vært en viktig kilde.

Noen avgrensinger

Boka tar for seg norskfaget i den obligatoriske skolen og i lærerutdanninga som kvalifiserte for arbeid i denne skolen. Læreplanen i norsk er beregnet på elever med norsk som førstespråk, men vi har hatt (og har) også andre norskplaner: Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk, Læreplan i norsk for hørselshemmede og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det er det norskfaget som møter elever med norsk som sitt førstespråk, jeg beskriver i denne boka. Hele det store fag- og forskningsfeltet norsk som andrespråk kommer jeg ikke til å berøre, selv om det helt klart hører med når norskfagets historie skal beskrives. Jeg overlater dette til andre som kjenner den delen av norskfaget historie bedre enn meg. Bokas omfang gjør at jeg ikke kan gå utførlig inn i den generelle skolehistoriske konteksten. Her viser jeg til utdanningshistoriske oversikter som jeg har hatt god nytte av i arbeidet: Fra allmueskole til folkeskole (Dokka, 1967), Jakten på den gode skole. Utdanningshistorie for lærere (Kvam, 2019), Grunnskolen som nasjonsbygger: Fra statspietisme til nyliberalisme (Telhaug & Mediås, 2003) og Den norske skolen: Utdanningssystemets historie (Thuen, 2017).