Norsk start 8-10 Norsk Tekstbok (LK20) kap. 1-3

Sara Blikstad Nyegaard

NORSK START 8–10

Tekstbok Grunnleggende norsk

Bokmål

Innhold 1 Hei, alle sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Substantiv: egennavn og fellesnavn, entall og flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2 På skolen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Substantiv: bestemt og ubestemt form .. . .

Genitiv .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 36 36 37 38

3 Familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 P ronomen: personlig pronomen, refleksivt pronomen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

4 Fritid .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58 Verb: infinitiv, presens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Modalverb .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Eiendomsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

5 Tiden går . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunntall, ordenstall, årstall . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 90 92

6 Vær og klær .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

erb: fortid .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 V Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

7 Mat og måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Verb: framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

8 Land og språk .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 Hjemme og på reise . . . . . . . . . .

Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 Kropp og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bindeord i tekst .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

140 158 162 164 186 188 190 210 212 21 5 243 244

12 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

Setningsledd .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268

13 Skjønnlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . 270

Setningsanalyse .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298

14 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322

Bli kjent med boka

NORSK START 8–10

I Norsk start 8–10 fra Cappelen Damm lærer elevene grunnleggende norsk gjennom utforsking og samarbeid. Læreverket følger Fagfornyelsen og læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, med fokus på tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter i faget, slik de beskrives i LK20. Verket har som mål å ruste elevene til å delta i sosiale fellesskap og videre utdanning, gjennom kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Et viktig prinsipp i Norsk start er å anerkjenne og bygge videre på elevenes språklige og kulturelle erfaringer og ferdigheter, og la dem oppleve og utvikle et ressursperspektiv på sin egen bakgrunn.

Temabaserte kapitler Kapitlene i Norsk start 8–10 er knyttet til ulike temaer. Her bygger elevene opp et ordforråd på norsk, etablerer språklæringsstrategier og utvikler tale-, lese- og skriveferdigheter på norsk. Hele boka er basert på integrert språk- og fagopplæring, og faglige temaer tilknyttet hvert kapittel introduseres gjennom tekst, bilder og oppgaver. Fagspråk introduseres helt fra starten.

Kapitlenes oppbygning Snakk sammen Lag et tankekart

Hvert kapittel starter med en introduksjonsside med samtalebilde, mål, åpne spørsmål og tankekart. Dette åpner for samtale og refleksjon.

Det er alltid ett eller flere spørsmål i hvert oppslag, og en oppgave der elevene skal arbeide med tankekartet. Dette kan gjøres i fellesskap, i grupper eller individuelt, og læreren kan velge å strukturere denne prosessen etter behov.

Det er et mål å løfte fram elevenes forkunnskaper og skape engasjement rundt temaet. Læreren kan stille ulike spørsmål, oppfordre til bruk av morsmål og legge opp til aktiviteter som passer for gruppas nivå og størrelse.

ør du Hva g j iden? på frit

Ulike typer oppgaver

Deretter kommer en kort introduksjonstekst knyttet til bildesider egnet for samtaler, rollespill, lesetrening og tekstskaping.

Boka introduserer ulike sjangere gjennom eksempeltekster, belyser sjangerkjennetegn og lesestrategier sammen med ulike typer oppgaver.

Kapitlene har oppgavesider som oppsummerer og gir et tilbakeblikk på hva kapitlet har dreid seg om.

Til slutt kommer en grammatikkdel som innbyr til utforsking og sammenlikning med andre språk.

Progresjon og differensiering Snakk sammen og skriv

Boka legger opp til progresjon og blir gradvis mer avansert.

Samtidig tas det hensyn til elevenes forskjellige progresjon og ulikt starttidspunkt, ved at innholdet lett kan differensieres. Norsk start er fleksibel i den forstand at læreren kan legge opp til ulike løp, men samtidig jobbe med samme stoff, i samme bok.

Vanskegrader

De ti første kapitlene inneholder tekster med ulik vanskegrad. Disse tekstene handler om det samme, men gir litt ulik informasjon, slik at alle kan bidra i diskusjon og arbeid med teksten i fellesskap.

Oppgavene er åpne, og læreren kan lett instruere ut fra hva som egner seg for gruppa eller den enkelte elev. Bilder og illustrasjoner er presentert med tanke på å lage innganger til stoffet for elevene, uavhengig av norskkunnskaper.

• marg • ordliste • begrep

I margen finner elevene ordlister til alle tekstene. De kan brukes på flere måter: Elevene kan slå opp ordene, forklare begrepene med egne ord, jobbe i grupper med ulik sammensetning og bruke ordene som utgangspunkt for utvidet begrepsarbeid eller tekstarbeid.

1

KAPITTEL

Hei, alle sammen Du lærer

• å presentere deg selv • å stille og svare på enkle spørsmål • å snakke om hvordan du har det • å be om hjelp og stille enkle spørsmål • om substantiv

Snakk sammen Hva ser dere? Hva gjør han?

Hvordan sier du «hei» på ditt morsmål?

Hvordan hilser folk i hjemlandet ditt?

Lag et tankekart Lag et tankekart. Skriv «hei» i midten, og skriv «hei» på forskjellige språk rundt.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

7

vem Hei! Hu? er d

Hei! Jeg heter Marius.

Jeg er 13 år.

Jeg kommer fra Norge.

Jeg bor i Oslo.

Hei, alle sammen!

Jeg heter Nimco.

Jeg er 68 år.

Jeg bor på Lillehammer nå, men kommer fra Nigeria.

8

N O R S K S TA R T

Hei! Jeg heter Milena.

Jeg er fra Portugal.

Jeg er 58 år gammel.

Jeg bor i Namsos.

1 Hei! Jeg heter Reza.

Jeg er nesten 60 år.

Jeg kommer fra Iran.

Nå bor jeg i Stavanger.

Hallo! Jeg heter Laksmi.

Jeg kommer fra Nepal.

Jeg er 16 år gammel.

Jeg bor i Bodø.

God dag!

Jeg er Maria.

Jeg er snart 17 år gammel.

Jeg kommer fra Mexico, men har bodd i Oslo i fire år.

Hallo! Jeg heter Haron.

Jeg er 8 år gammel.

Jeg kommer fra Somalia.

Nå bor jeg på Røros.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

9

Hanin og Peter • hei • hete • gammel • femten • fjorten • Polen • Syria • måned • år • like • savne • venn

Hanin: Hei! Jeg heter Hanin.

Hva heter du?

Peter: Hallo. Jeg heter Peter.

Hvor gammel er du?

Hanin: Jeg er femten år.

Hvor gammel er du?

Peter: Jeg er fjorten år.

Hvor kommer du fra?

Jeg kommer fra Polen.

Hanin: Jeg kommer fra Syria.

Har du vært i Norge lenge?

Jeg har vært i Norge i tre måneder.

Peter: Jeg har vært her i to år.

Liker du å være her?

Hanin: Ja, det liker jeg. Men jeg savner vennene mine i Syria.

Peter: Ja, jeg savner også venner fra Polen. Men jeg har mange venner i Norge nå.

1

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvem snakker sammen?

• Hvor kommer Hanin fra?

• Hvor gammel er Peter?

• Hvor lenge har Hanin vært i Norge?

• Liker Hanin å være i Norge?

• • • • • •

Snakk

Hva heter du? sammen Hvor gammel er du? og skriv Hvor kommer du fra?

Hvor lenge har du vært i Norge?

Liker du å være i Norge?

Hva savner du fra hjemlandet ditt?

Snakk sammen Lag rollespill.

Bytt på å være Hanin og Peter.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

11

an d r o v H t? e d u d har

Jeg har det bra.

Jeg er glad.

Jeg har det ikke bra.

Jeg er lei meg.

Jeg er sulten.

12

N O R S K S TA R T

Jeg er redd.

1 Jeg er sint.

Jeg er trøtt.

Jeg har vondt.

Jeg er tørst.

Jeg er sjenert, og jeg kjenner ingen her.

Snakk sammen Bruk setningene og lag rollespill.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

13

Hvordan har du det i dag, Peter?

• bra • trøtt • sove godt • klare • spille • noen ganger

Peter: Hvordan har du det i dag?

Hanin: Jeg har det bra. Du da?

Peter: Jeg er veldig trøtt.

Hanin: Haha. Har du ikke sovet godt i natt, Peter?

Peter: Nei, jeg klarte ikke å sove. Jeg spilte på mobilen min.

Hanin: Det gjør jeg også noen ganger.

Snakk sammen og skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvordan har Hanin det?

• Har Peter sovet godt?

• Hvorfor er Peter trøtt?

Hv a g j du ikk ør du når e får s ove?

1

Kan du g? me e p l e j h

Det er i gangen!

Jeg skal vise deg.

Hvor er toalettet?

Hvor skal vi nå?

Vi skal gå til klasserommet.

Hvor mye koster en brus?

Den koster 23 kroner.

Kan jeg få hjelp?

Når skal vi spise?

Ja, jeg skal prøve.

Vi skal spise om en time.

Når kommer bussen?

Hvor er Fatima?

Fatima er hjemme i dag. Hun er syk.

Bussen kommer om fem minutter.

Snakk sammen Lag rollespill av samtalene.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

15

Grammatikk

HELSETNINGER Fortellende setninger: Jeg spiser en banan.

Spørresetninger: Hva spiser du?

Imperativsetninger: Spis nå!

Snakk sammen Hva er en setning?

Hvor i setningene står verbet?

Når brukes ., ? og !?

SUBSTANTIV Ord som forteller hva noe eller noen heter, kaller vi substantiv.

Substantiv kan være egennavn eller fellesnavn.

Bestemte personer eller bestemte steder har egennavn.

Egennavn skriver vi med stor bokstav først: Tatiana, Sara, Oslo, London, Norge, Irak.

Ord som en stol, en sekk, ei bok, ei lue, ei jakke, en by og et land kaller vi fellesnavn fordi de er felles for alle av den typen.

et bord

Ofte står det ei, en eller et foran et fellesnavn.

Ei, en og et kaller vi for ubestemt artikkel.

Ubestemt artikkel viser hvilket kjønn ordene er: Hunkjønn: ei/en jente, ei/en lue, ei/en sol, ei/en klokke, ei/en hjemmelekse Hankjønn: en gutt, en genser, en sekk, en stol, en venn, en film Intetkjønn: et flagg, et språk, et vindu, et bord, et skjerf, et sjal

16

N O R S K S TA R T

ei lue

1

BØYING AV SUBSTANTIV Når vi bøyer et substantiv, forandrer vi det på bestemte måter.

Entall og flertall Entall: en gutt, et vindu Flertall: to gutter, flere vinduer De fleste substantiv slutter på -er i flertall.

Men noen har ingen endelse eller bare -e.

Intetkjønnsord som er korte (én stavelse), og noen hankjønns- og hunkjønnsord, får ingen endelse i flertall: Entall: et år, en ting, en feil, et spill, et språk Flertall: ti år, mange ting, flere feil, to spill, tre språk Ord som slutter på -er i entall og forteller om personer, får -e i flertall: Entall: en fotballspiller, en tyrker, en baker Flertall: to fotballspillere, mange tyrkere, to bakere

Snakk sammen Bøyes substantiv på ditt morsmål?

Noen ord har spesielle former i flertall: Entall

Flertall

ei søster

to søstre

en bror

to brødre

ei mor

to mødre

en far

to fedre

ei bok

to bøker

en fot

to føtter

en mann

to menn

et tre

to trær

et kne

to knær

et tre

to trær

to brødre

Oppgaver 1

Presenter deg selv.

Skriv en tekst om deg selv.

2

Kobl sammen.

Kobl sammen ord med riktig bilde.

1. hei 2. sint 3. glad 4. lei seg 5. trøtt 6. sulten

3

Fyll inn.

A

… er Mati i dag?

Han er hjemme. … har du det?

Jeg er litt lei meg i dag.

C

… skal du spise i lunsjen i dag?

Jeg skal spise banan og ris.

B

D

F E

18

N O R S K S TA R T

1

4

Skriv spørsmål.

Lag fem spørsmål til en du vil bli kjent med.

5

Skriv til bildet.

Skriv ord, setninger eller en tekst som passer til dette bildet.

Kapittel 1

•

Hei, allesammen

19

2

KAPITTEL

På skolen Du lærer

• norske navn på personer, ting og

steder som har med skole å gjøre

• lesestrategier for å forstå enkle tekster • om skolens timeplan og regler • mer om substantiv • om genitiv

Snakk sammen Hva ser du i klasserommet?

Hva heter det du ser på morsmålet ditt?

Lag et tankekart Lag et tankekart. Skriv «skole» i midten og skriv alt som har med skolen å gjøre, i tankekartet. Du kan bruke både norsk, morsmål og andre språk du kan.

Kapittel 2

•

På skolen

21

På skolen Hva gjør du på skolen? Her lærer du forskjellige fag, for eksempel matematikk, språk, naturfag og musikk.

Du lærer å lese, regne, skrive og snakke med andre.

Skolen er mer enn bare fag. På skolen får du venner, du møter voksne som kan hjelpe deg, og du lærer å jobbe sammen med andre. Målet med skolen er at elever skal lære noe og få et bra liv.

• forskjellig • fag • eksempel • matematikk • språk • naturfag

• musikk • lese • regne • skrive • snakke

Jeg liker matematikk.

Dette er ei bok.

Dette er en blyant.

Musikk er mitt favorittfag.

22

N O R S K S TA R T

2

Skolen vår heter Furutoppen ungdomsskole.

Vi spiser i kantina.

Jeg er lærer i denne klassen.

I norsktimene pleier vi å snakke, lese, skrive og spille rollespill.

Dette er biblioteket.

er det n a d r Hvo din? n e l o k på s Kapittel 2

•

På skolen

23

Hva er en fortelling?

Fortellinger er ofte oppdiktet, men kan også være historier fra virkeligheten.

Når du leser fortellinger, er det flere ting du må tenke på.

• • • • •

Hvem handler det om?

Hvor skjer det?

Hva skjer?

Hvilken følelse får du av teksten? Blir du trist eller glad?

Hva er det fortellingen vil si? Vil den lære deg noe?

Hva kan det være?

• fortelling • oppdiktet • virkelighet • lese • tenke • handle om • følelse

Snakk sammen Hva betyr oppdiktet?

Er alle fortellinger oppdiktet?

Hva kan du tenke på når du skal lese en fortelling?

Hvilke følelser kan en tekst gi deg?

24

N O R S K S TA R T

FORTELL I NG

Å lese en fortelling

2 Se på bilder og overskrift, og tenk før du leser. Hva tror du denne fortellingen handler om?

Gjenfortell teksten til noen andre som også har lest teksten. Er dere enige om hva teksten handler om? Diskuter hva dere tror fortellingen vil at dere skal føle eller lære.

Les teksten flere ganger, stopp der du ikke forstår.

Slå opp ord du ikke forstår i en ordbok, eller spør om hjelp.

Gjenfortell historien for deg selv, gjerne på morsmål.

Hadde dere samme meninger om teksten? Hva synes du om teksten?

Har du opplevd noe liknende?

Hva skal vi gjøre i dag, lærer?

• timeplan • nå • etterpå • gym • norsktime • prøve • tulle • lese • dyr • film • snakke • skrive • tegne

Dette er klassen til Zion.

Zion: Hva skal vi gjøre i dag, lærer?

Lærer: Hva står det på timeplanen?

Mino: Vi har norsk nå, og etterpå er det gym.

Zion: Hva skal vi gjøre i norsktimen?

Lærer: I dag skal vi ha en prøve!

Elevene: Å nei! Ikke prøve nå!

Vi har ikke lest.

Lærer: Nei. Jeg bare tuller! Vi skal lese om dyr i dag. Vi skal se film, snakke, skrive og tegne.

Alle elevene ler. Alle er glade for at læreren bare tullet.

• timeplan • rekke opp • hånd • nå • etterpå • gym • tur • prøve • urettferdig • smile • tulle • lese • dyr • film • skrive • snakke • sammen • tegne • le

26

N O R S K S TA R T

Hva skal vi gjøre i dag, lærer?

Zion, Mino og Tine sitter i klasserommet.

«Hva skal vi gjøre i dag, lærer?» spør Zion.

«Hva står det på timeplanen?» spør læreren.

En gutt som heter Mino, rekker opp hånda. «Vi har norsk nå, og etterpå er det gym», sier Mino.

«Nei, vi skal på tur i dag», sier Tine.

«Nei, det er neste mandag», sier læreren.

«Men hva skal vi gjøre nå da?» spør Zion.

«I dag skal vi ha en prøve», sier læreren.

Alle i klassen ser på læreren.

«Vi har ikke lest. Det er urettferdig!» sier Tine. Hun er sint på læreren.

Læreren smiler.

«Jeg bare tuller! Vi skal ikke ha prøve i dag. Vi skal lese om dyr.

Vi skal se en liten film, skrive, snakke sammen og tegne», sier læreren.

Klassen ler. Alle er glade for at læreren bare tullet.

• klasserom • rekke opp • hånd • timeplan • nå • etterpå • gym • tur • norsktime • prøve • urettferdig • smile • tulle • lese • dyr • film • skrive • snakke • sammen • tegne • le

Hva skal vi gjøre i dag, lærer?

2

Det er mandag morgen. Elevene sitter i klasserommet.

Zion rekker opp hånda.

«Hva skal vi gjøre i dag, lærer?» spør han.

«Hva står det på timeplanen?» spør læreren.

Mino rekker opp hånda.

«Vi har norsk nå, og etterpå er det gym», sier Mino.

«Skal vi ikke på tur?» spør Tine.

«Nei, det er neste mandag», sier læreren.

«Men hva skal vi gjøre i norsktimen da?» spør Zion.

«I dag skal vi ha prøve», sier læreren.

Alle i klassen ser på læreren.

«Vi har ikke fått beskjed om at det skal være prøve!

Det er urettferdig», sier Tine. Hun er sint på læreren.

Læreren smiler.

«Jeg bare tuller! Vi skal ikke ha prøve i dag. Vi skal lese en tekst om dyr.

Vi skal se en liten film, skrive, snakke sammen og tegne», sier læreren.

Klassen ler. Alle er glade for at læreren bare tullet.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvem er Zion?

• Hvilken dag er det?

• Hvor er klassen?

• Hva spør Zion om?

• Hvorfor sier læreren at det er prøve i dag?

• Hva skal klassen gjøre i norsktimen?

Utfordring!

Tenk på hva teksten forteller deg.

Lag spørsmål med Hva …? Hvem …?

Hvorfor …? Når?

Spør hverandre.

Kapittel 2

•

På skolen

27

• timeplan • innføringsklasse • forskjellig • noen • time

Dag og tid

Klassens timeplan Dette er timeplanen til Zion. Han går i innføringsklasse sammen med elever fra forskjellige land. Han er snart ferdig i innføringsklassen. Han skal begynne i 9A. Zion er allerede med 9A i noen timer.

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

08.00 – 09.00

Norsk

Samfunnsfag

Norsk

Engelsk 9A

Norsk

09.00 – 09.15

Pause

Pause

Pause

Pause

Pause

09.15 – 10.30

Norsk

Mat og helse

Kunst og håndverk

Naturfag

Gym 9A

10.30 – 11.00

Matpause

Matpause

Matpause

Matpause

Matpause

11.00 – 12.45

Matematikk

Norsk

Norsk

Naturfag

Matematikk

12-45 – 13.00

Pause

Pause

Pause

Pause

Pause

13.00 – 14.00

Musikk 9A

Morsmål

Samfunnsfag

Norsk

Naturfag

Skriv

Forstå timeplanen Svar med hele setninger • Hvilken dag har Zion gym?

• Hvor mange timer med naturfag har Zion hver uke?

• Hvor lenge er Zion på skolen på onsdager?

• Når er det matpause?

• Hvor lenge varer matpausen?

• Hvilke fag har Zion sammen med 9A? • Hvor mange timer musikk har Zion hver uke?

28

N O R S K S TA R T

Maria og Carlos • ny • glede seg • spansk • morsmål • hjelpe • vise • idé • husk • kantine • bibliotek • toalett • gymsal

Elevene sitter i klasserommet.

I dag kommer det en ny elev. Hun heter Maria.

Carlos gleder seg, fordi Maria snakker spansk. Det har læreren fortalt til klassen.

– Det blir fint å få en ny elev som jeg kan snakke morsmålet mitt med, sier Carlos.

Læreren sier til Carlos at han kan hjelpe den nye jenta når hun kommer.

– Kan jeg vise henne skolen? spør Carlos.

– Ja, det er en god idé, svarer læreren.

– Husk å vise henne kantina, biblioteket, toalettene og gymsalen.

– Det skal jeg gjøre! sier Carlos.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvor er elevene?

• Hvem kommer i dag?

• Hvorfor gleder Carlos seg?

• Hva er morsmålet til Carlos og Maria?

• Hvem skal hjelpe den nye jenta?

• Hvordan vil Carlos hjelpe Maria?

• Hva må Carlos huske å vise til Maria?

Snakk sammen Hva kan dere gjøre for å hjelpe en ny elev?

2

Hva skjer i de ulike rommene på skolen? bibliotek

klasserom

klasserom

klasserom

klasserom

klasserom

gang

kunst og håndverk

mat og helse

helsesykepleier vaktmester

naturfag

garderobe

kantine kunst og håndverk

kontor inngang

garderobe

gymsal

Skriv

Forstå illustrasjonen • vondt i hodet • gym • lage mat • pause • spise

30

N O R S K S TA R T

Svar med hele setninger • Hvis elevene har vondt i hodet, kan de gå hit.

• Elevene har gym her.

• I dette rommet kan elevene lage mat.

• Her går elevene for å komme til klasserommet.

• Her kan elevene være i pausen.

• Her kan elevene spise maten sin.

Olga har vondt • vondt • hode • rekke opp • hånd • slå • friminutt • blod • helsesykepleier • bli med

Hun har vondt i hodet.

Hun rekker opp hånda og sier: «Jeg har vondt i hodet.»

«Hvorfor har du vondt?» spør læreren.

«Jeg slo hodet i friminuttet», svarer Olga.

Læreren ser på hodet til Olga.

«Her er det blod! Du må gå til helsesykepleier.

Noora, kan du bli med Olga til helsesykepleier?» spør læreren.

«Ja, det kan jeg. Kom, Olga!» sier Noora.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvor har Olga vondt?

• Hva har skjedd med Olga?

• Når har Olga slått seg?

• Hvor skal Olga og Noora?

• Hvorfor skal Noora være med?

Snakk sammen Hva tror dere skjer med Olga hos helsesykepleier?

Skriv ned noen stikkord.

2

Behem • tak • vil ikke • gammel • gøy • basket • danse • cricket • alle • sammen • velge • bestemme • like

Behem ser i taket. Han er lei seg.

«Jeg vil ikke spille fotball», tenker Behem.

På den gamle skolen til Behem, i India, var det gøy å ha gym.

Der spilte de basket, danset og spilte cricket.

Alle klassene hadde gym sammen, og alle kunne velge hva de ville gjøre.

I Norge er det ikke sånn. Her må alle gjøre det læreren har bestemt.

Læreren liker bare fotball.

Alle vil spille fotball hver gang. Men ikke Behem. Han liker ikke fotball.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hva tenker Behem?

• Hva gjorde Behem i gymtimen i India?

• Hvem bestemte hva Behem skulle gjøre i gymtimen i India?

• Hvem bestemmer hva Behem skal gjøre i gymtimen i Norge?

• Hva føler Behem?

Snakk sammen Fortell hva som skjedde i teksten.

Hvorfor er Behem lei seg? Hvem kan hjelpe Behem?

32

N O R S K S TA R T

Mange regler på skolen • regel • sammen • trygg • mest mulig • utenfor • eksempel • lage • forskjellig • greit • egne • rydde • etter • høflig • takk • unnskyld • respekt • type • hverandre

2

Reglene på skolen er her for at alle skal ha det bra sammen, for at alle skal være trygge, og for at alle skal lære mest mulig.

Noen regler på skolen er de samme som reglene utenfor skolen. Det er for eksempel ikke lov å si stygge ting til hverandre, eller prøve å få andre til å føle seg dårlig. Vi må alltid gjøre det vi kan for at alle skal ha det bra.

Noen regler har skolen laget selv. De er ulike på forskjellige skoler.

På noen skoler er det ikke lov å bruke mobiltelefon eller spise i klasserommet. På andre skoler er dette greit. Klassen lager ofte også egne regler. Det kan være at elevene må rekke opp hånda når de vil si noe, eller at alle rydder på pulten sin etter hver time. Å være høflig er viktig både på skolen og andre steder. Å være høflig er å si hei, takk, unnskyld, ikke snakke mens andre snakker, og mye mer. Å vise respekt for andre er også en type regel. Alle må vise respekt for hverandre for at vi skal ha det bra på skolen. Men hva betyr respekt?

Hvordan viser vi respekt på skolen? Å snakke om respekt i klassen kan gjøre at alle får det bedre på skolen.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvorfor har skolen regler?

• Hvilke regler gjelder både på skolen og utenfor skolen?

• Hva slags regler lager skolen selv?

• Hva slags regler lager klassen?

• Hva er å være høflig?

Utfordring!

• Hva er å vise respekt?

Denne teksten er ikke en fortelling.

Hvordan er den annerledes enn fortellinger?

Tenk over hva teksten forteller deg.

Kapittel 2

•

På skolen

33

Telefonbruk hjemme hos Teo • lov • mobiltelefon • bord • sitte • bestemt • hyggelig • likevel • noen ganger • voksne • jobb • ordne • urettferdig • rett • følge • legge • stue • ingenting

Hjemme hos Teo er det ikke lov å bruke telefon ved bordet mens familien sitter og spiser. Det har mamma bestemt.

«Vi skal snakke sammen og ha det hyggelig», sier hun.

Pappa og mamma bruker likevel telefon mens de spiser noen ganger.

Teo sier at det ikke er lov.

Da sier de voksne: «Men vi jobber!» eller «Jeg skal bare ordne en liten ting!».

Det er urettferdig.

Teo sier at han også har viktige ting å gjøre på telefonen mens de spiser.

Pappa sier at Teo har rett. De voksne må også følge reglene.

«Kanskje alle skal legge telefonene på stua mens vi spiser?» sier Teo. Pappa og mamma sier ingenting.

34

N O R S K S TA R T

2

Snakk sammen

Skriv

Hvilke regler er det hjemme hos dere?

Hva er bra og dårlig med reglene?

Forstå teksten Svar med hele setninger • Fortell det du vet om familien til Teo. Skriv ned stikkord eller setninger.

• Hvem har laget regelen om at det ikke er lov å bruke mobil ved bordet?

• Hvorfor har familien til Teo denne regelen?

• Hva synes Teo om regelen?

• Hvem er Teo? • Hvorfor bryter mammaen og pappaen regelen noen ganger?

• Teo sier at alle kan legge vekk telefonene sine mens de spiser. Hva synes foreldrene om Teos idé?

Kapittel 2

•

På skolen

35

Grammatikk

SUBSTANTIV Substantiv kan bøyes i bestemt og ubestemt form.

Ubestemt form: En mann har tatt boka.

Bestemt form: Mannen har tatt boka.

Når substantivet mann står i ubestemt form, dreier det seg om hvilken som helst mann.

I bestemt form, mannen, vet vi hvilken mann det er.

ENTALL ubestemt form

FLERTALL

bestemt form

ubestemt form

bestemt form

hunkjønn ei/en jente

jenta

jenter

jentene

ei/en der

døra/døren

dører

dørene

hankjønn en gutt

gutten

gutter

guttene

en klasse

klassen

klasser

klassene

intetkjønn et bilde

bildet

bilder

bildene

et land

landet

land

landene

GENITIV Når vi setter en -s på slutten av et substantiv, forteller vi at substantivet har eller eier noe.

Det er ballen til katten.

Det er boka til Tina.

Det er kattens ball.

Det er Tinas bok.

Ordet etter genitiv står alltid i ubestemt form.

36

N O R S K S TA R T

2

SAMMENSATTE ORD Vi setter ofte sammen to substantiv til ett ord: sommerferie, norsktime, skolebuss, fotball, vintersko.

Noen ord får -s etter seg når de står først i et sammensatt ord. Det gjelder for eksempel ungdom, sport og arbeid: ungdomsskole, sportsbutikk, arbeidsklær.

Noen korte ord får -e etter seg når de står først i et sammensatt ord. For eksempel barn, gutt og jul: barnesko, gutteklær, juletre Et substantiv som står først i et sammensatt ord, står i ubestemt form entall: klær for jenter > jenteklær, fest på skolen > skolefest.

Nært og fjernt Når vi peker på noe som er et stykke borte, bruker vi den, det og de.

Den boka har jeg lest. Det bildet liker jeg. Se på de kattene!

Når vi har tingene nær oss, bruker vi denne, dette og disse: Denne boka har jeg ikke lest!

Dette bildet har mamma laget.

Disse kattene bor her.

Snakk sammen Hvordan viser morsmålet ditt bestemt og ubestemt form?

Oppgaver 2

Forklar ord.

Velg fem av ordene. Skriv en setning som forklarer hvert ord.

1

Lag stikkord.

lærer

Skriv ned noen stikkord om hvert av disse temaene: Skolen

Regler

skole

helsesykepleier respekt

elev

uskrevne regler klasse

høflighet

timeplan

3

Skriv fortelling.

Velg en av disse overskriftene, og skriv en kort fortelling: • Arif liker skolen • Arif liker ikke skolen • Cloe har glemt maten sin hjemme • Læreren er syk i dag • Weny leser norsk • George er ny i klassen

4

Bruk bildet.

Se på bildet. Hva ser du?

Skriv stikkord, setninger eller en kort tekst.

2 5

Kobl sammen.

1. bok 2. skole 3. friminutt 4. elever 5. matpakke 6. blyant 7. viskelær 8. stol 9. pult 10. tavle

C B

A

F

D E

G

H I

Kapittel 2

•

På skolen

39

3

KAPITTEL

Familie Du lærer

• å snakke om familie • å finne nøkkelord i en tekst • om den norske kongefamilien • å lese en faktatekst • om pronomen

Snakk sammen Hva er familie?

Lag et tankekart Lag et tankekart med forskjellige ord som passer til temaet familie.

Du kan bruke morsmål og andre språk du kan.

Kapittel 3

•

Familie

41

Hva er familie?

Familien kan være dem vi bor sammen med når vi er barn og unge, eller dem vi velger å bo sammen med når vi er voksne. En familie kan være mamma, pappa og barn.

Familier kan være helt forskjellige. Noen familier har bare en voksen eller to mammaer eller to pappaer.

I noen familier er det mange barn. I andre familier er det bare ett eller ingen barn.

Ordet familie kan også bety storfamilie. Det er alle vi er i slekt med, som besteforeldre, tanter og onkler, fettere og kusiner.

• bo sammen • voksen • barn • i slekt • besteforelder • tante • onkel • fetter

• kusine • oldeforelder • forelder • venn • like viktig

I noen familier er det også oldeforeldre.

Oldeforeldre er foreldrene til besteforeldre.

Noen har ikke familie. For noen kan venner være like viktige som familie.

Hvem ere? ili din fam

Felix og jeg er en liten familie.

Vi er åtte i vår familie.

Mamma og pappa bor ikke sammen mer.

Mamma har giftet seg på nytt. Jeg har fått en stefar.

Vi liker å bake.

42

N O R S K S TA R T

Jeg tegner noe fint til pappa og pappa!

I vår familie er vi tre generasjoner.

3

Mormor og jeg elsker å lage mat sammen.

Mamma, katten vår, lillebror og jeg koser oss.

Mamma, pappa, Eva, Sara og jeg har det gøy sammen.

Her er hele storfamilien vår. Vi møtes når det er familiefest.

Vi elsker hverandre!

Kapittel 3

•

Familie

43

FORTELL I NG

Før du leser Se på bildet og overskriften, og tenk før du leser. Hva tror du fortellingen handler om?

Jobb med ordlista.

Hvilke ord er nye for deg? Hva heter dette på morsmålet ditt?

Les teksten flere ganger. Stopp der du ikke forstår.

Bruk ordbok eller spør om hjelp.

Gjenfortell historien til deg selv, gjerne på morsmål.

Gjenfortell til noen andre som også har lest teksten. Er dere enige om hva historien handler om? Diskuter hva dere tror fortellingen vil at dere skal føle eller lære.

Stemte det du hadde tenkt om teksten, før du leste?

Hva synes du om teksten?

Har du opplevd noe liknende?

Familien Olsen • gift • bo • middag • klokke • tante • ofte • besøk • gå tur

44

N O R S K S TA R T

Dette er familien Olsen.

Per Olsen er 42 år gammel.

Karina Olsen er 45 år gammel.

Per og Karina er gift.

De har to barn.

Tiril er 15 år, og Kari er 14 år. Begge går på Haugen ungdomsskole.

De spiser middag sammen hver dag klokka fem.

Tante Anne kommer ofte på besøk, og spiser middag sammen med dem.

På lørdager liker hele familien å gå tur sammen.

KARI TIRIL

3

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvem er Per? • Hvor gammel er Karina?

• Har Per og Karina en sønn?

• Hvilken skole går Tiril og Kari på?

• Hva gjør familien Olsen sammen?

• Hvem kommer ofte på besøk?

PER KARINA

• gift • barn • sønn • datter • gammel • ung • barnehage • bo • leilighet • frokost • morgen • kveld • farmor • besøk • nærhet

Familien Silva Dette er Daniella Silva og Mario Silva.

Daniella og Mario er samboere. Det betyr at de bor sammen og er kjærester, men at de ikke har giftet seg.

De har tre barn, en sønn og to døtre.

Maria er eldst. Hun er 15 år. Hun går på Haugen ungdomsskole.

Pedro er 11 år. Han går på Lia barneskole.

Mira er 6 år. Hun er yngst. Hun går også på Lia barneskole.

Daniella, Mario, Maria, Pedro og Mira bor i en leilighet.

De spiser frokost sammen hver morgen og ser ofte på TV sammen om kvelden.

Noen ganger kommer farmor på besøk. Hun bor i nærheten.

DANIELLA

MARIO

46

N O R S K S TA R T

MARIA

3

Skriv

PEDRO

Forstå teksten

MIRA

Svar med hele setninger • Hva heter mammaen i familien Silva?

• Hvem er Mario?

• Hva betyr det at de er samboere?

• Hvor mange barn har Daniella og Mario?

• Hvor gammel er Maria?

• Hvilken skole går Pedro på?

• Hva heter lillesøsteren i familien Silva?

• Hva gjør familien sammen?

• Hvem kommer på besøk noen ganger?

Kapittel 3

•

Familie

47

Familien Silva

• nabo • sykehus • lege • sykepleier • buss • passe barn • lenge siden • tenke • hverandre • drikke • kaffe • spansk • student • ønske

48

N O R S K S TA R T

Familien Olsen

Familien Olsen og familien Silva er naboer Maria og Tiril er gode venner. De går i samme klasse. Kari får ofte være med dem på forskjellige ting, selv om hun er litt yngre.

Mario er lege og jobber på sykehuset. Det gjør Per også, men han er sykepleier. De tar buss sammen til jobb.

Mira er ofte på besøk hos familien Olsen. Karina er glad i å passe på små barn. Det er så lenge siden jentene mine var små, tenker hun.

Karina og Daniella besøker hverandre ofte og drikker kaffe sammen.

De snakker noen ganger spansk sammen. Karina bodde i Spania da hun var student, derfor kan hun litt spansk.

Pedro skulle ønske at familien Olsen hadde flere barn, sånn at han også hadde en nabo å leke med.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hva betyr nabo?

• Hvem er vennene til Maria?

• Hvem går i samme klasse?

• Hvem jobber på sykehuset?

• Hvem passer på Mira?

• Hvem snakker spansk?

Hva vet du om familien Olsen og familien Silva? Skriv navn og lag nøkkelord med den viktigste informasjonen om hver av dem.

Nøkkelord er de viktigste ordene i en tekst. Det heter nøkkelord fordi de «låser opp» teksten.

3

Per Olsen - pappa

- 42 å r - gift med

Karina - to døtre , Maria og Tiril - sykeple ier - spiser m iddag med familien - går tur

Her er et eksempel:

Utfordring!

Bruk nøkkelordene dine.

Skriv en ny tekst om en av personene.

FAK TATEKST

Å lese en faktatekst En faktatekst gir korrekt informasjon. Denne teksten vil lære deg mer om familie.

Les et avsnitt av gangen.

Strek under ord du ikke forstår første gang du leser.

Finn ut hva ordene betyr.

Snakk sammen med en annen som har lest teksten. Hva handler teksten om?

Les en gang til.

Denne gangen streker du under viktig informasjon.

En kjent familie • kongefamilie • slektstre • øverst • konge • dronning • moderne tid • vikingtid • en del av • Sverige • dø • kronprins

Den norske kongefamilien er en kjent familie.

Dette er et slektstre som viser den norske kongefamilien. Øverst ser vi kong Haakon og dronning Maud. Kong Haakon var den første kongen i Norge i moderne tid.

Norge har hatt mange konger før, for eksempel i vikingtiden. Men dette er kongefamilien vi har i dag. Kong Haakon kom til Norge da Norge ble et fritt land i 1905. Tidligere var Norge en del av Danmark og Sverige.

Kong Haakon og dronning Maud fikk bare ett barn. Han het Olav.

Olav ble konge i Norge da kong Haakon døde. Kong Olav var gift med prinsesse Märtha. Hun døde dessverre før Olav ble konge. Märtha og Olav fikk tre barn, Ragnhild, Astrid og Harald. Det er Harald som er konge i dag. Han er gift med dronning Sonja. Deres barn er prinsesse Märtha-Louise og kronprins Haakon.

50

N O R S K S TA R T

3 DRONNING MAUD

KONG HAAKON

KONG OLAV

DRONNING SONJA

PRINSESSE MÄRTHA

KONG HARALD

KRONPRINS HAAKON

KRONPRINSESSE METTE-MARIT

PRINSESSE INGRID ALEXANDRA

Kapittel 3

•

Familie

51

• kronprinsesse • demokrati • velge • politiker • bestemme • hyggelig

Den dagen kong Harald dør, får vi en ny konge.

Det blir kronprins Haakon. Kronprins betyr at han er en prins som skal arve kronen og bli konge.

Det første barnet til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, er Ingrid Alexandra. En gang i framtiden blir hun sannsynligvis Norges dronning.

Kongehuset har ingen makt i Norge. Landet er et demokrati. Folket velger politikere som skal bestemme.

Likevel synes mange at det er veldig hyggelig å ha en kongefamilie.

Skriv

Forstå teksten Svar med hele setninger • Hvem var den første kongen i Norge i moderne tid?

• Hvem var kong Haakon gift med?

• Hvor mange barn fikk kong Haakon?

• Hvem ble konge etter at kong Haakon døde?

• Hvem er konge i dag?

• Hvem er Ingrid Alexandra?

• Hvorfor har vi en kongefamilie?

Familiebilde: Bak fra venstre står kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon, dronning Sonja, kong Harald, prinsesse Märtha Louise.

Foran fra venstre står prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, døtrene til prinsesse Märtha, Emma Tallulah, Leah Isadora og Maud Angelica.

Helt til høyre står kong Haralds søster prinsesse Astrid.

52

N O R S K S TA R T

3

Se på teksten til familiebildet, og svar på spørsmålene.

• Hva heter tanten til kronprins Haakon?

• Hvem er barnebarna til kong Olav?

• Hva heter mammaen til kronprinsesse Ingrid Alexandra?

• Hvem er prinsesse Ragnhild?

• Hvor mange søsken har Ingrid Alexandra?

• Kan du lage flere spørsmål ved hjelp av bildene? Bruk ordene mamma, pappa, datter, sønn, tante, onkel, nevø, niese, fetter, kusine, farmor, farfar, mormor, morfar og barnebarn. Lag et spørsmål med hvert av ordene, eller velg å bruke noen av dem.

Utfordring!

Både kong Haakon, dronning Maud og prinsesse Märtha var innvandrere.

Finn ut hvilke land de kom fra.

Kapittel 3

•

Familie

53

Grammatikk

PERSONLIG PRONOMEN Pronomen betyr «i stedet for navn».

Pronomen er ord vi bruker i stedet for substantiv.

Pappa er ikke hjemme. Han er på jobb.

Maria og Mira bor sammen. De er søstre.

ENTALL

subjektsform

objektsform

1. person

jeg

meg

2. person

du

deg

3. person

han

han/ham

hun

henne

den

den

det

det

FLERTALL

subjektsform

objektsform

1. person

vi

oss

2. person

dere

dere

3. person

de

dem

Hun lærer meg å lage mat.

54

N O R S K S TA R T

Vi er gift.

Vi bruker pronomenet den om hankjønnsord og hunkjønnsord.

Vi bruker pronomenet det om intetkjønnsord.

Vi bruker pronomenet de om ord i flertall, uansett kjønn.

Jeg leser i boka.

De to er søsken.

Jeg har en katt.

Den er svart.

REFLEKSIVT PRONOMEN

3

Når objektsformen av pronomenet viser tilbake til den som gjør handlingen, sier vi at det er et refleksivt pronomen.

Jeg sminker meg.

Du skader deg.

Vi koser oss.

Hun vasker seg.

Han pynter seg.

Vi sminker oss.

Dere slår dere.

De skynder seg.

De koser seg.

Mamma er trøtt. Hun lager en kopp kaffe.

Pappa er sulten.

Han spiser en banan.

Snakk sammen Hvilke ord bruker du på morsmål i stedet for navn?

Kapittel 3

•

Familie

55

Oppgaver

1

Skriv.

Skriv om din egen familie. Fortell.

2

Sorter ord.

Se på ordskyen. Kan du organisere disse personene fra yngst til eldst?

3

mamma storebror morfar oldemor

Forklar ord.

Velg tre av ordene. Skriv en setning som forklarer ordet.

samboer tante

lillesøster

alenemor

bonusfar gift fetter farfar halvbror onkel

4

Skriv fakta.

Velg ett av disse temaene og skriv en kort faktatekst eller noen faktasetninger: – forskjellige typer familie – kongefamilien i Norge

5

Bruk bildet.

Se på bildet. Skriv stikkord, setninger eller en kort tekst.

56

N O R S K S TA R T

3 A

B

C

D

F E

G

6

Kobl sammen.

1. mamma 2. baby 3. morfar 4. mormor 5. søster 6. bror 7. onkel

Kapittel 3

•

Familie

57