Norsk start 5-7 Tekstbok (LK20) Utdrag

5–7

Bli kjent med Norsk start 5–7

I læreverket Norsk start 5-7 fra Cappelen Damm lærer elevene grunnleggende norsk gjennom utforsking og samarbeid. Læreverket følger i hovedsak kompetansemålene etter nivå 1 i Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i Kunnskapsløftet 2020. Elever som følger kompetansemålene etter nivå 2 i læreplanen, vil også kunne ha nytte av læreverket. Målet med Norsk start 5-7 er å bidra til at elevene skal kunne delta i sosiale fellesskap og i ordinær opplæring i alle fag. Norsk start 5-7 har et ressursperspektiv på elevenes bakgrunn ved å anerkjenne og bygge videre på elevenes faglige, språklige og kulturelle erfaringer og ferdigheter. Læreverket legger vekt på grunnleggende ferdigheter i faget og de tre tverrfaglige temaene slik de beskrives i LK20.

Norsk start 5-7 er myntet på elever som allerede kan lese og skrive, og som kjenner til det latinske alfabetet fra før.

Bli kjent med tekstboka

Temabaserte kapitler

Kapitlene i tekstboka tar for seg ulike temaer fra fagene norsk, samfunnsfag, naturfag og KRLE. Boka legger til rette for en integrert språk- og fagopplæring ved at elevene allerede fra første kapittel får jobbe med faglig innhold i språkopplæringen og med språklige ferdigheter i fagopplæringen.

Progresjon og differensiering

Vanskegrader

Boka legger opp til en progresjon der tema og innhold gradvis blir mer avansert. Fra kapittel sju inneholder kapitlene tekster med tre ulike vanskegrader. Tekstene har samme tema, men ikke helt samme form og innhold.

Snakk sammen

Kapitlenes oppbygning

Kapittelinnganger

Hvert kapittel begynner med læringsmål, illustrasjon og noen innledende spørsmål. Læringsmålene tar utgangspunkt i kompetansemålene i grunnleggende norsk og i noen utvalgte kompetansemål etter 7. trinn i andre aktuelle fag. Illustrasjonen underbygger sentrale temaer i kapittelet, og sammen med spørsmål åpner kapittelinngangen for samtale og refleksjon.

Øv på ordene

Under overskriften «Øv på ordene» finner elevene et utvalg sentrale ord som de vil møte i kapitlet. Her finner de også illustrasjoner som støtter forståelsen av begrepene.

Tekster

Temaet i kapitlet formidles gjennom tilrettelagte tekster med autentisk innhold. Elevene møter både bildesider som er egnet for samtaler, fortellinger med hverdagsspråk og tekster med faglig innhold og språk. I margen står ord som elevene bør ha kjennskap til før de begynner å lese. Ordene står i grunnform og er listet opp etter rekkefølgen de blir presentert i. De fleste tekstene har lesestopp underveis for å sikre leseforståelsen.

Snakk sammen

Alle tekster avsluttes med spørsmål som hjelper elevene med å relatere innholdet til seg selv.

Språkets formside

På sidene som omhandler språkets formside, får elevene utforske språkets grunnleggende rettskrivingsmønstre, formverk og setningsstruktur. De får også anledning til å sammenligne med andre språk de kan.

Underveisvurdering

Hvert kapittel avsluttes med noen spørsmål som elevene kan bruke for å sette ord på og reflektere over sin egen læring. Spørsmålene kan også brukes som utgangspunkt for en dialog mellom læreren og elevene om elevenes utvikling i grunnleggende norsk.

Snakk sammen

• Hva ser du på bildet?

• Hva heter det du ser, på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

• Ser du noe av det samme på skolen din?

Hei

Du lærer

• å bruke ord og uttrykk for å hilse og takke

• å bruke navn på farger

• å uttale, lese og bruke det norske alfabetet

• å uttale, lese og bruke tallene fra 0 til 20

• å utforske og bruke pronomen og spørreord

Substantiv Adjektiv og farger

rød

oransje

rosa

gul

grønn

blå

lilla

brun

grå

lyseblå

mørkeblå

hvit

svart

Snakk sammen

• Hva heter ordene på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

• Hvilke farger ser du i klasserommet?

• Hvilke farger liker du?

Hva heter du?

Jeg heter Elona. Hva heter du?

Jeg heter Hamza. Hva heter du?

Jeg heter Aleksandra. Hva heter du?

Jeg heter Santiago. Hva heter du?

Snakk sammen

• Hva heter du?

Jeg heter Emil. Hva heter du?

Alfabetet

Det er 29 bokstaver i det norske alfabetet. Det er 9 vokaler og 20 konsonanter. Vi har STORE og små bokstaver.

Aa BbCcDd Ee

Ii Jj

Snakk sammen

• Kan du alfabetet på morsmålet ditt eller andre språk?

• Hvor mange bokstaver eller tegn har det?

• Er det noen bokstaver i det norske alfabetet du ikke har sett før?

Vi staver navn

Emil: Jeg heter Emil. Jeg staver navnet mitt slik: E – m – i – l

Hva heter du?

Santiago: Jeg heter Santiago.

Emil: Hvordan staver du navnet ditt?

Santiago: S – a – n – t – i – a – g – o

Snakk sammen

• Kan du stave navnet ditt?

Kan du stave ordet Ka et jeg an stave orde

Hvor kommer du fra?

NORD-AMERIKA

Jeg heter Hamza. Jeg kommer fra Syria.

SØR-AMERIKA

Jeg heter Santiago. Jeg kommer fra Brasil.

Snakk sammen

• Hvor kommer Santiago fra?

• Hvem kommer fra Eritrea?

• Kan du finne Norge på kartet?

• Hvor kommer du fra?

• Kan du finne landet ditt på kartet?

ASIA

OSEANIA

Jeg heter Emil. Jeg kommer fra Norge.

Jeg heter Aleksandra. Jeg kommer fra Polen.

Jeg heter Elona. Jeg kommer fra Eritrea.

Jeg heter Aisha. Jeg kommer fra Iran.

Hvilke språk snakker du?

Mówie po polsku.

Eu falo português.

Aleksandra kommer fra Polen.

Hun snakker polsk.

Hamza er fra Syria.

Han snakker arabisk.

Santiago kommer fra Brasil.

Han snakker portugisisk.

Jeg snakker norsk og engelsk.

Vi sier hun når vi snakker om ei jente eller ei dame.

Vi sier han når vi snakker om en gutt eller en mann.

Emil er fra Norge.

Han snakker norsk og engelsk.

Elona kommer fra Eritrea.

Hun snakker tigrinja og amharisk.

Aisha kommer fra Iran.

Hun snakker norsk og farsi.

Snakk sammen

• Hvilke språk snakker du?

Tallene fra 0 til 20

11elleve

• Tell til ti på morsmålet ditt eller andre språk du kan.

Vi snakker sammen

Hei! Hva heter du?

Velkommen til skolen!

Takk!

Det går bra.

Hei!

Hvordan går det?

Jeg heter Yan.

Kommer du fra Spania?

Nei, jeg kommer fra Chile.

Jeg er elleve år. Hvor gammel er du?

Ha det bra! Ha det!

Hvor mange bokstaver har navnet ditt?

Hvor mange er det i klassen din?

Det er 19 elever.

Det har fem bokstaver. M-a-r-i-a.

Jeg er ti år.

Jeg snakker arabisk, engelsk og litt norsk.

God morgen, Leo.

God morgen, Jennifer.

Hvilke språk snakker du?

Vær så god!

Takk!

Jeg heter Elona. Jeg er ti år, og jeg kommer fra Eritrea. Morsmålet mitt er tigrinja. Jeg snakker tigrinja, amharisk, litt engelsk og litt norsk.

Snakk sammen

• Hva vet du om Elona?

• Fortell om deg selv.

PERSONLIGE PRONOMEN

Pronomen er ord vi kan bruke i stedet for et substantiv.

ENTALLFLERTALL

jegvi dudere han hun hen de den det

Eksempler

Jeg heter Elona.

Du heter Hamza.

Hun heter Aleksandra.

Han heter Emil.

Vi lærer norsk.

Dere lærer norsk.

De snakker polsk og arabisk.

Jeg heter Elona.

Vi lærer norsk.

SPØRREORD

Vi bruker spørreord når vi skal spørre om noe. Når vi skriver setninger med spørreord, må vi ha et spørsmålstegn på slutten av setningen.

setningen.

Hva

Hva heter du?

Hvem

Hvem kommer fra Syria?

Hvor

Hvor kommer du fra?

Hvorfor

Hvorfor er du lei deg?

Hvordan

Hvordan går det?

Hvilken, hvilket og hvilke

Hvilken farge liker du?

Hvilket flagg er dette?

Hvilke språk snakker du?

Når

Når skal vi spise?

Vi kan også bruke verb for å spørre om noe.

ørre om noe. d ja nei:

Når vi bruker verb, svarer vi med ja eller nei: Snakker du engelsk? Kommer du fra Norge?

Kapittel 1

• Hva har du lært?

Snakk sammen

• Lag setninger med pronomen.

• Bruker du pronomen på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

• Hvordan lærte du dette?

• Hva var vanskelig?

• Hva likte du å lære?

Her bor jeg

Du lærer

• å forstå og bruke ord om hus

• å samtale om hvor du bor

• å lese og forstå en sangtekst

• å uttale, lese og bruke ordenstall

• å utforske og bruke verb og adjektiv

Snakk sammen

• Hva ser du på bildet?

• Hva heter det du ser, på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

• Hvor bor du?

Substantiv

et hus

et tak

ei/en blokk

en leilighet

en etasje

en garasje

en balkong

et vindu

ei/en trapp

ei/en stue

en hage

ei/en dør

en gang et kjøkken

et bad

et soverom

Snakk sammen

• Hva heter ordene på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

• Hvilke rom er det der du bor?

• Hva gjør du i stua?

Rom og ting i huset

Snakk sammen

• Hvilke ting har du i stua di?

• Hvilke ting har du på kjøkkenet hjemme hos deg?

• Hvilke ting har du på soverommet ditt?

• å stå opp

• trøtt

• å spille

• å våkne

• først

• ferdig

På soverommet

Mamma: God morgen, Kim. Har du sovet godt? Nå må du stå opp.

Kim: Jeg er trøtt. Jeg vil ikke på skolen. Jeg vil heller spille.

Hvor er Kim?

Hva vil Kim?

Mamma: Det er skole i dag. Gå på badet og ta en dusj, da våkner du litt mer.

Kim: Først må jeg gå på do.

Mamma: Ja. Når du er ferdig på badet, kan du spise. Jeg har laget mat til deg. Den står på bordet.

Kim: Takk, mamma. Jeg står opp nå.

Hvor står maten?

Snakk sammen

• Hva gjør du på badet?

• Hva gjør du på kjøkkenet?

• et hjem

• vanlig

• ved siden av

• liten

Her bor vi

Hjemmet ditt er der du bor. Det er vanlig å bo i et hus eller i en leilighet. I et hjem er det flere rom. Det er kjøkken, bad, soverom, stue og gang.

Hva er et hjem?

Nå bor Hamza i Norge. Han bor i et hus med to etasjer. Huset er rødt. Det er en garasje ved siden av huset. Før bodde han i Syria. Der bodde han i en leilighet.

Hvor bodde Hamza før?

Før bodde Aleksandra i Polen. Familien hadde et stort hus med en hage. Nå bor hun i en leilighet. Den har en liten balkong.

Hvor bor Aleksandra nå?

Santiago bodde i en høy blokk i Brasil. Nå bor han i en lav blokk. Blokka har tre etasjer og mange leiligheter. Santiago bor i andre etasje.

Hvilken etasje bor Santiago i?

Snakk sammen

• Hvor bor du nå?

• Hvor bodde du før?

• ei/en adresse

• en nabo

• å ringe

• et telefonnummer

Milan og Anan er naboer

Milan: Vil du bli med meg hjem etter skolen?

Anan: Ja, men jeg må hjem og rydde rommet mitt først.

Hva er adressen din?

Milan: Adressen min er Henrik Ibsens vei 123.

Hva er adressen din?

Anan: Adressen min er Henrik Ibsens vei 128.

Da er vi naboer! Jeg kan ringe deg når jeg er ferdig med å rydde. Hva er telefonnummeret ditt?

Milan: Det er 39 48 52 66. Hva er telefonnummeret ditt?

Anan: Telefonnummeret mitt er 30 50 77 82.

Hvem snakker sammen?

Hvor bor de?

Snakk sammen

• Hva er adressen din?

• Har du en nabo?

• fin

• en blomst

• utenfor

• glad

• bak

• en bil

Hei! Jeg heter Jason. Jeg bor i Haugeveien 12.

Jeg bor med mamma og pappa. Vi bor i et stort, hvitt hus med svart tak og en rød dør. Det er mange fine blomster utenfor huset mitt. Mamma er glad i blomster. Vi har også en fin hage bak huset.

Liker du blomster?

Hei! Jeg heter Tuva. Jeg bor i en leilighet i en blokk. I blokka er det fire etasjer og åtte leiligheter. Jeg bor i første etasje. Jeg har et vindu på soverommet mitt. Jeg liker å se ut av vinduet. Det er en rød bil utenfor vinduet mitt.

Ser du bilen?

Hei! Jeg heter Fatima.

Jeg er naboen til Tuva.

Jeg bor med barna mine.

De heter Muna, Abdi og

Hassan. Muna og Tuva

leker mye sammen.

De er gode venner.

Hvem bor du med?

Hei! Jeg heter Jakob.

Jeg kommer fra Polen.

Jeg flyttet til Haugeveien i august. Jeg liker huset vårt.

Jeg bor med mamma, pappa

og katten min. Den er brun og

veldig søt. Hver dag sitter den på trappa foran huset.

Ser du huset mitt?

• et barn

• å leke

• god

• en venn

• å flytte

• august

• en katt

• søt

• hver dag

• ei/en trapp

• foran

• å sykle

• en sykkel

• å bruke

• en hjelm

• en sparkesykkel

• å glemme

• å spørre

• sammen

• en buss

På vei til skolen

Aleksandra sykler til skolen hver dag. Hun har en blå sykkel. Hun bruker hjelm når hun sykler.

Hvordan kommer Aleksandra seg til skolen?

Santiago bruker sparkesykkel til skolen. Noen ganger glemmer han å ta på seg hjelm. Da spør læreren: Har du glemt å ta på deg hjelm i dag?

Hva glemmer Santiago noen ganger?

Elona går til skolen. Noen dager går hun alene, og noen dager går hun sammen med andre fra klassen.

Hamza tar buss til skolen. Han tar buss nummer 62.

Sykler Hamza til skolen?

Snakk sammen

• Hvordan kommer du deg til skolen?

• Har du en sykkel eller en sparkesykkel?

Sanger er tekster med melodi til. Sangtekster har korte linjer og rytme.

Å lese en sangtekst

Før du leser: Hva heter sangen?

Hva tror du den handler om?

Hør på sangen. Du finner den på internett.

Når du leser: Les en linje. Er det noen ord du ikke forstår?

Hva kan du gjøre for å forstå alle ordene? Hører du rytmen? Les neste linje når du forstår.

Etter at du har lest: Hva handler sangen om?

Syng sangen!

• en vei

• en skomaker

• ei/en kone

• en sønn

• en hund

• ei/en loppe

• ei/en lus

• et virus

Ved veien lå et hus

Ved veien lå et hus, ved veien lå et hus, ved veien lå et skomakerhus, skom, skom, skomakerhus. Ved veien lå et hus.

I huset bodde en mann, i huset bodde en mann, i huset bodde en skomakermann, skom, skom, skomakermann. I huset bodde en mann.

Og mannen hadde ei kone …

Og kona hadde en sønn … Og sønnen hadde en hund …

Og hunden hadde ei loppe … Og loppa hadde ei lus …

Og lusa hadde et virus …

Nå kan jeg ikke mer, nå kan jeg ikke mer, nå kan jeg ikke skomakermer, skom, skom, skomakermer. Nå kan jeg ikke mer. Men det kan kanskje dere?

Barnesang fra Danmark

Snakk sammen

• Likte du sangen?

• Vet du hva en skomaker er?

• Hva handler sangen om?

28.tjueåttende

29.tjueniende

30.trettiende

31.trettiførste

Snakk sammen

• Hvilken dato er det i dag?

• Når har du bursdag?

• Hvilken klasse går du i?

• Hvordan sier du tall og ordenstall på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

Når bruker vi ordenstall?

Jeg kom på 1. plass!

Vi bruker ordenstall når vi snakker om rekkefølge, klassetrinn, datoer og etasjer. 6.juli

Hurra!

VERB

Verb er ord som forteller hva du gjør, eller hva som skjer.

Vi bruker verb i ulike tider:

Infinitiv: å bo

Presens: Jeg bor i et hus.

Preteritum: Jeg bodde i en blokk.

Vi bruker presens når vi skal fortelle om det som skjer nå (nåtid).

Vi bruker preteritum når vi forteller om det som skjedde før (fortid).

Verb får -r i presens. Mange verb får -t , -te eller -dde i preteritum. Noen verb er spesielle i preteritum.

INFINITIVPRESENSPRETERITUM

å syklesykler syklet

å leke leker lek te

å bobor bodde

å gågårgikk

Aleksandra liker å sykle til skolen.

Aleksandra sykler til skolen hver dag.

Aleksandra syklet hjem til Elona i går.

ADJEKTIV

Adjektiv er ord som beskriver noe eller noen. Farger er også adjektiv.

Jeg ser en bil.

Jeg ser en stor bil.

Jeg har en hage.

Jeg har en liten hage.

Jeg bor i en blokk.

Jeg bor i en høy blokk.

Huset mitt har et tak.

Huset mitt har et svart tak.

Huset mitt har en dør.

Huset mitt har en grønn dør.

Jeg har en sofa. Jeg har en gammel sofa.

Du har en sofa. Du har en ny sofa.

Snakk sammen

• Hvilke andre adjektiv kan du?

• Bruker du adjektiv på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

Kapittel 3

• Hva har du lært?

• Hvordan lærte du dette?

• Hva var vanskelig?

• Hva likte du å lære?

Snakk sammen

• Hva ser du på bildet?

• Hva heter det du ser, på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

Kropp og helse

Du lærer

• å forstå og bruke ord om kropp og helse

• å samtale om helse og følelser

• å lese og forstå en fagtekst

• å utforske og bruke adjektiv

Substantiv

ei/en panne et øyebryn

en kropp

et øye

et kinn

ei/en nese en hals et bryst

et hode et bein

en munn

ei/en leppe

ei/en hake

en mage

et kne

ei/en tann et hjerte en fot

ei/en tå

hår

en hjerne

et øre

en nakke

ei/en skulder

ei/en lunge

en arm

en rygg

blod en finger

ei/en hånd

ei/en rumpe

en knokkel en negl

Snakk sammen

• Hva heter kroppsdelene på morsmålet ditt eller

andre språk du kan?

• Hvilke kroppsdeler har vi?

Adjektiv

glad sint redd

lei seg

frisk syk

sjenert trøtt

ensom

Snakk sammen

forelsket

overrasket

• Hvilken følelse har du nå?

Snakk sammen

• Hva heter ordene på morsmålet ditt eller andre språk du kan?

å falle

å blø

å gråte å hoste

å lukte

å smake

å kjenne

Ansiktet mitt

Snakk sammen

• Hva er likt og ulikt med disse ansiktene?

• Hvilken farge har du på håret og øynene?

• Ser du noen som ligner på deg?

• en kroppsdel

• et ytre organ

• ingen

• like

• høy

• lav

• privat

• et kjønnsorgan

• en pupp

• å bestemme

• egen

Kroppen min

Alle mennesker har en kropp. Kroppen har mange kroppsdeler. Kroppsdelene vi kan se, kaller vi ytre organer. Ingen kropper er like. Noen er høye, og noen er lave. Noen har blå øyne, og noen har brune øyne.

Hva er ytre organer?

Noen kroppsdeler er private. Kjønnsorganet, rumpa og puppene er private kroppsdeler. Ingen har lov til å ta på kroppen din hvis du ikke vil at de skal gjøre det. Du bestemmer selv over din egen kropp.

Hvilke kroppsdeler er private?

Snakk sammen

• Hvilke kroppsdeler bruker du når du spiller fotball?

• Hva kan du gjøre hvis noen tar på kroppen din selv om du ikke vil at de skal gjøre det?

Sansene våre

Snakk sammen

• Hvilke sanser har du?

• Hvilke sanser bruker du når du spiser?

• Hvilke sanser bruker du nå?

Jeg lukter med nesen.

Jeg ser med øynene.

Jeg kjenner med huden.

Vi smaker med tunga.

Jeg hører med ørene.

• en brille

• en linse

• blind

• bitter

• umami

• tett

• ingenting

• å rope

• å hviske

• en lyd

• å skade

• døv

• en hud

Vi har fem sanser

Vi ser med øynene. Noen mennesker ser dårlig. De kan bruke briller eller linser for å se bedre. Noen mennesker er blinde. De kan ikke se.

Vi smaker med tunga. Sukker smaker søtt. Sitron smaker surt. Chips smaker salt. Kaffe smaker bittert. Kjøtt smaker umami.

Vi lukter med nesen. Når du spiser forteller også nesen din hva maten smaker. Hvis du er syk og tett i nesen, smaker maten nesten ingenting.

Vi hører med ørene. Du kan høre vennene dine snakke, rope og hviske. Veldig høy lyd kan skade ørene. Noen mennesker er døve. De kan ikke høre.

Vi kjenner med huden. Når du tar på noe, føler huden om det er hardt eller mykt, varmt eller kaldt, vått eller tørt.

Snakk sammen

• Kjenner du noen som bruker briller eller linser?

• Hvilke sanser bruker du når du spiser chips?

Ser alle de samme fargene?

• umulig

• fargeblind

• å skille mellom

«Det er helt umulig å vite om alle ser de samme fargene! Én ting er om noen er fargeblinde og derfor ikke klarer å skille mellom farger. Men det er også vanskelig å vite om vi som ikke er fargeblinde, ser de samme fargene. Jeg kaller himmelen blå, og du kaller himmelen blå, men kan vi virkelig vite at det er den samme fargen vi ser?»

Denne teksten er hentet fra boka Hvorfor vokser det ikke hår på tunga? Og 52 andre ting du lurer på om kroppen.

Den er skrevet av lege Kaveh Rashidi.

Snakk sammen

• Hva tenker du om teksten?

• Tror du at vi ser de samme fargene?

En fagtekst gir deg fakta. Fakta er riktig informasjon om virkeligheten. Det betyr at det som står i teksten, er sant.

Å lese en fagtekst

Før du leser: Les overskriften og se på bildene. Hva kan du om dette temaet fra før? Hva tror du teksten handler om?

Når du leser: Les en setning. Forstår du den? Hvis svaret er ja, kan du lese neste setning. Forstår du innholdet i teksten? Hva er ny informasjon?

Nøkkelord er viktige ord som forteller om innholdet i en tekst.

Er det noen vanskelige ord i teksten? Da kan du spørre en i klassen eller læreren din. Du kan også bruke internett til å oversette ordene. Skriv nøkkelord når du leser. Etter at du har lest: Bruk nøkkelordene og gjenfortell det du har lest.

Kroppens indre organer

• et indre organ

• å pumpe

• å dø

Alle kropper er forskjellige, men inni er vi like. Organene inni kroppen kaller vi for indre organer. Det er organer som vi ikke ser. Hjertet, hjernen og lungene er eksempler på indre organer.

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen din.

Når hjertet slutter å pumpe, dør du.

Hva gjør hjertet?

Hva skjer når hjertet slutter å pumpe?

• å puste

• brukt

• å tenke

• å lære

• å beskytte

• et skjelett

Du har to lunger. Du trenger lungene for å puste.

Når du puster inn, kommer det ny luft inn i lungene.

Når du puster ut, kommer den brukte luften ut.

Hva trenger du for å puste?

Hjernen bestemmer over de ytre og de indre organene. Du tenker og lærer med hjernen.

Hva bestemmer over de ytre og de indre organene?

Hva gjør hjernen?

Skjelettet holder kroppen din oppe. Det beskytter de indre organene. I skjelettet er det 206 knokler.

Hvorfor har du et skjelett?

Hvor mange knokler er det i skjelettet ditt?

Snakk sammen

• Hvilke organer bruker du når du sover?

• Hvilke indre organer vet du om?

• et indre organ

• en muskel

• å pumpe

• cirka

• å dø

• ei/en brystkasse

• å puste

• å fylle

• å slippe ut

• brukt

Kroppens indre organer

Alle kropper er forskjellige, men inni er vi like. Organene inni kroppen kaller vi for indre organer. Det er organer som vi ikke ser.

Hjertet, hjernen og lungene er eksempler på indre organer.

Hjertet er en muskel. Det pumper blod rundt i kroppen din. Det pumper cirka 100 000 ganger i døgnet.

Når hjertet slutter å pumpe, dør du.

Hva gjør hjertet?

Hvor mange ganger pumper hjertet hvert døgn?

Hva skjer når hjertet slutter å pumpe?

Du har to lunger i brystkassen. Du trenger lungene forå puste.

Når du puster inn, fyller du lungene dine med ny luft.

Når du puster ut, slipper du ut den brukte luften.

Hva trenger du for å puste?

Hva gjør lungene dine?

Hvor i kroppen er lungene?

• å tenke

• utenfor

• å beskytte

• en hodeskalle

• et skjelett

• en muskel

• et ledd

• å bevege seg

Hjernen bestemmer over alle de ytre og indre organene. Du bruker hjernen til å tenke og lære. Hjernen får meldinger fra sansene om hva som skjer utenfor kroppen din, for eksempel hvis du tar på noe varmt. Da sender hjernen et varsel om at det er varmt, og at du må ta bort hånda.

Hva bestemmer hjernen over?

Hva gjør sansene?

Hvilket organ bruker du til å tenke og lære?

Skjelettet holder kroppen din oppe. Det beskytter hjertet, lungene og andre indre organer. Hodeskallen er en del av skjelettet, og den beskytter hjernen. Beina inni kroppen heter knokler. Knoklene er en del av skjelettet. I skjelettet er det 206 knokler. Mellom knoklene er det muskler og ledd. De gjør at du kan bevege deg.

besky del a det m

Hvorfor har du et skjelett?

Hvor mange knokler er det i skjelettet ditt?

g

Hva gjør leddene?

Snakk sammen

• Hvilke organer bruker du når du sover?

• et indre organ

• en muskel

• å pumpe

• ca. (cirka)

• fort

• en puls

• å dø

• ei/en brystkasse

• å puste

• å fylle

• en gass

• oksygen (O²)

• å kvitte seg med

• karbondioksid (CO²)

• å tenke

• å lagre

• utenfor

• f.eks. (for eksempel)

Kroppens indre organer

Alle kropper er forskjellige, men inni er vi like. Organene inni kroppen kaller vi for indre organer. Det er organer som vi ikke ser. Hjertet, hjernen og lungene er eksempler på indre organer.

Hjertet er en muskel som pumper blod rundt i kroppen din. Det pumper ca. 100 000 ganger i døgnet. Hjertet pumper blodet ekstra fort når du løper. Da kan du kjenne at pulsen går fortere. Når hjertet stopper, dør du.

Hva gjør hjertet?

Hvor mange ganger pumper hjertet hvert døgn?

Hva skjer når hjertet slutter å pumpe?

I brystkassen har vi to lunger. Vi trenger lungene for å puste. Når du puster inn, fyller du lungene med luft. Blodet tar med seg oksygen fra luften videre til hjertet, som pumper det ut til hele kroppen. Slik får hele kroppen oksygen. Når du puster ut, kvitter kroppen seg med gassen karbondioksid (CO ²). Vi kan si at oksygen og karbondioksid bytter plass i lungene.

Hva trenger du for å puste?

Hva gjør lungene dine?

Hvor i kroppen er lungene?

Hva puster du inn, og hva puster du ut?

Hjernen bestemmer over alle de ytre og indre organene. Du tenker med hjernen, og den lagrer informasjon, slik at du kan lære. Hjernen får også melding fra sansene om hva som skjer utenfor kroppen din, f.eks. hvis du tar på noe varmt. Da sender hjernen en melding til de ytre organene med beskjed om at du må ta hånda bort.

Hva bestemmer hjernen over?

Hva gjør sansene?

Hvilket organ bruker du til å tenke og lære?

• et skjelett

• å beskytte

• et ribbein

• en hodeskalle

• en muskel

• et ledd

• å bevege seg

Skjelettet holder kroppen din oppe. Det beskytter hjertet, lungene og andre indre organer. Ribbeina er en del av skjelettet og beskytter hjertet og lungene. Hodeskallen er også en del av skjelettet. Den beskytter hjernen.

Hvorfor har du et skjelett? Hva beskytter hodeskallen?

Beina inni kroppen heter knokler. Knoklene er en del av skjelettet. I skjelettet er det 206 knokler. Mellom knoklene er det muskler og ledd. De gjør at du kan bevege deg.

Hvor mange knokler er det i skjelettet ditt? Hva holder knoklene sammen?

Snakk sammen

• Hvilke organer bruker du når du sover?

• Hvilke indre organer vet du om?

Har du vært syk?

Du har brukket armen og må ha på gips i fire uker.

Jeg har hodepine.

Jeg har veldig vondt i magen. Jeg må til legen.

Jeg har feber.

Au! Jeg falt og slo meg.

Jeg har vannkopper. Det er en sykdom.

Jeg har vondt i en tann. Jeg må til tannlegen.

Jeg hoster og er forkjølet.

Snakk sammen

• Hva gjør du når du er syk?

• Har du du noen gang brukket noe?

Jeg blør. Jeg trenger et plaster.

• en følelse

• et samarbeid

• å trenge

• vond

• vanskelig

• lur

• å føle

• å stole på

Følelsene mine

Alle mennesker har følelser. Du kan for eksempel være lei deg, glad, sint, redd eller forelsket. Følelsene er et samarbeid mellom hjernen og kroppen. De forteller deg hva du trenger.

Hvilke følelser kan du ha? Hvorfor har vi følelser?

Ingen følelser er feil, men noen følelser kan være vonde og vanskelige. Når du har vanskelige følelser, er det lurt å snakke med noen. Det er mange voksne som kan hjelpe deg hvis du forteller hva du føler. Du kan for eksempel snakke med foreldrene dine, læreren din, helsesykepleier eller andre voksne som du stoler på.

Hva kan du gjøre når du har vanskelige følelser?

Jeg er lei meg. Jeg savner vennene mine i Portugal.

Jeg er så glad! Det har begynt ei ny jente i klassen min, og vi er blitt gode venner. Vi ler mye sammen.

Jeg er så sint! Jeg må telle rolig til ti.

Jeg er så redd at jeg kjenner det i hele kroppen. Hjertet pumper fort, og jeg svetter i hendene.

Snakk sammen

• Når blir du sint?

• Når blir du lei deg?

• Hva er du redd for?

• Hva gjør deg glad?

• musikk

• å legge seg

• å skulle tidlig opp

• å rope

• å slå av

• sulten

• mett

• irritert

• alltid

• sunn

• et sjokoladepålegg

Hamza skal legge seg

Det er mandag kveld. Klokka er ni. Hamza hører på musikk på rommet sitt.

Hva gjør Hamza?

«Hamza, nå må du legge deg!» roper mamma. «Klokka er ni, og du skal tidlig opp i morgen.»

Hamza hører at mamma roper, men han vil ikke legge seg ennå. Han er sulten. Han slår av musikken og går inn i stua til mamma.

Hva vil Hamza?

Hvorfor vil ikke Hamza legge seg?

«Jeg er sulten», sier han.

«Da må du spise litt kveldsmat», sier mamma.

«Kan jeg spise en sjokolade?» spør Hamza.

«Nei, du kan ikke spise sjokolade til kvelds.»

«Hvorfor ikke?»

«Du blir ikke mett av det. Du må spise noe sunt.

Du fikk jo sjokolade i går. Kan du ikke lage en brødskive med ost?»

Hva vil Hamza spise?

Hva vil mamma at Hamza skal spise?

Hamza blir irritert. Han må alltid spise sunn kveldsmat. Kanskje han kan ta en skive med sjokoladepålegg?

Hvilke følelser får Hamza?

Snakk sammen

• Hva tror du mammaen til Hamza svarer?

• Hva liker du å spise til kveldsmat?

• grov

• fett

• salt

• sukker

• et næringsstoff

• energi

• ei/en helse

• å vokse

• å orke

Hva er sunn mat?

Du har sikkert hørt mange ganger at det er viktig å spise sunn mat. Grønnsaker, frukt, bær, grovt brød og fisk er sunt. Det er mat som er bra for kroppen. Vi bør ikke spise for mye mat som inneholder mye fett, salt eller sukker. Det er ikke bra for kroppen.

Hva slags mat er bra for kroppen?

I sunn mat er det næringsstoffer som gir energi. Næringsstoffer kan være fett, proteiner eller karbohydrater. Kroppen trenger mye energi for å være aktiv. Når du løper, hopper og beveger deg, bruker kroppen mye energi. Det er bra for helsa å spise sunt. Når du har god helse, vokser du og holder deg frisk, og du orker mer.

Hva gir energi til kroppen? Hvorfor trenger kroppen mye energi?

Snakk sammen

• Spiser du sunn mat?

• Hva slags sunn mat liker du å spise?

ADJEKTIV I KJØNN OG FLERTALL

Adjektiv er ord som beskriver noe eller noen. Når vi skal bruke et adjektiv i en setning, må vi først se hvilket substantiv det skal beskrive i setningen.

Når adjektivet som beskriver et substantiv som er hunkjønn (ei) eller hankjønn (en), forandrer det seg ikke.

I intetkjønn (et) får adjektivet -t på slutten, og i flertall får adjektivet -e på slutten:

hunkjønn/hankjønn intetkjønn flertall

ei/en myk leppe et myk t kinn to myke kinn

en hard negl et hardt skjelett mange harde negler

ei/en god lukt et godt syn mange gode lukter

ei/en sur appelsin et sur t eple flere sure sitroner

ei/en rød tunge et rødt eple fire røde tomater

Vi bruker adjektivet på samme måte når det beskriver et bestemt substantiv:

hunkjønn/hankjønn intetkjønn flertall

Huden er myk. Kinnet er myk t . Kinnene er myke

Tanna er hard. Skjelettet er hardt .Tennene er harde

Lukta er god. Synet er godt . Luktene var gode.

Appelsinen var sur. Eplet er sur t . Sitronene var sure.

Tunga er rød. Eplet er rødt . Tomatene er røde.

Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn, for eksempel adjektiv for nasjonalitet og adjektiv som slutter på -lig: et norsk flagg et kroatisk flagg et alvorlig ansikt et vennlig ansikt

Snakk sammen

• Hvilke adjektiv kan du bruke for å beskrive en sitron?

• Hvilke adjektiv kan du bruke for å beskrive et eple?

Kapittel 8

• Hva har du lært?

• Hvordan lærte du dette?

• Hva var vanskelig?

• Hva likte du å lære?