Norsk kristendomshistorie 1800–2020: Utdrag

Helje Kringlebotn Sødal

Norsk kristendoms­ historie 1800–2020 Fra selvsagt tro til mangfold

Forord Omkring tusenårsskiftet ble det skrevet flere oversiktsverk om kristendom i Norge.

Siden da er det skjedd mye, ny forskning er kommet til, og nye kilder, innfallsvinkler og tolkninger er aktuelle. Norsk kristendomshistorie, 1800–2020. Fra selvsagt tro til mangfold gir en helhetlig framstilling av kristendommens historie gjennom de siste to hundre årene – i kontinuitet og brudd med eldre verk. Hovedtrekk fra «den tradisjonelle fortellingen» om kristendom i Norge er med, sammen med mange nye temaer.

Det siste gjelder ikke minst for tiden etter 1970. Andre har lagt forholdsvis lite vekt på nær fortid. Her er den høyere prioritert.

Tittelen plasserer verket innenfor historiefaget og ikke innenfor den teologiske disiplinen kirkehistorie, som legger stor vekt på presteskapet og kirken som institusjon. Dette er mer historie «nedenfra» og en mangfoldshistorie. Tittelen viser et nasjonalt tyngdepunkt. Samtidig har nordiske, europeiske og internasjonale perspektiver en naturlig plass. Norsk kristenhet er del av en global religion, historiens mest vellykkede transnasjonale bevegelse. Knut Dørum, professor i historie ved Universitetet i Agder, kommer ut med Norsk kristendomshistorie, 800–1800. Gjennom to trosskifter i 2022.

Noen temaer er gjennomgående i begge bind fordi de har vært viktige opp gjennom hele historien. Relasjonene mellom kirke og statsmakt, religionsfrihet og trosmangfold er blant dem. Hvordan utviklet dette seg? Tro kan bli forstått og utøvd på forskjellige måter. Hvordan skjedde det før og nå, og hvordan virket kristendommen inn på hverdagen til vanlige folk – barn, kvinner og menn? Ekteskapet har tradisjonelt vært en sentral kristen institusjon og en viktig samfunnsinstitusjon. Hvordan endret rammene rundt samliv seg? Kristendom og opplæring henger sammen. Hvordan foregikk den i hjem, kirke og skole? I dette bindet er dessuten temaer som vekkelse, frikirker og misjon gjennomgående. Disse fenomenene var (nesten) nye etter 1800.

Flere tidligere kirke- og kristendomshistorier omfatter mye på liten plass. Her er volumet noe større, samtidig som det er mer tematisk konsentrasjon og drøfting.

Da blir noe og noen borte, og «savn» må dekkes av andre framstillinger. Mange navn, forskningslitteratur og andre fagbidrag er lagt til notene for ikke å overlesse teksten.

En stor takk til kollegaer, venner og familie for gode samtaler og kommentarer underveis. En spesiell takk til Torleiv Austad, professor em. i teologi ved MF, Knut Dørum, professor i historie ved UiA, Lars Gaute Jøssang, professor i historie ved

6 /

Forord

NLA, Birger Løvlie, dosent i kristendomshistorie em. ved Høgskulen i Volda og Inger Margrethe Tallaksen, førstelektor i RLE ved UiA, som alle har gått inn i hele manu­ skriptet med kloke råd. Feil og mangler er mitt ansvar. Jeg vil dessuten takke menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som har bidratt til å skaffe mange av bildene.

Takk også til forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdal for tillit og godt samarbeid.

Kristiansand, mai 2021 Helje Kringlebotn Sødal

Innhold FORORD..................................................................................................

5

INNSTEG...............................................................................................

13

Fra stabilitet og tradisjon til raske skifter og mangfold.. ....................................

Kristendom, kirke og kristne..........................................................................

Prioriteringer...............................................................................................

Oppbygging.................................................................................................

15 17 18 19

DEL 1

KRISTENDOM SOM FOLKEBEVEGELSE PÅ 1800-TALLET OVERBLIKK............................................................................................. 24 KAPITTEL 1

RELIGIONSFRIHET OG KRISTENT MANGFOLD.............................. 27 Politikk, teologi og religionsfrihet...................................................................

Monopolene oppheves..................................................................................

Religionsfrihet i praksis.................................................................................

Religionsfrihet og kristendomstyper...............................................................

Religionsfrihet i Norge og andre land..............................................................

27 28 32 33 34

KAPITTEL 2

VEKKELSER............................................................................................. 35 Perspektiver på vekkelse...............................................................................

Perspektiver på én vekkelse.........................................................................

Vekkelsesledere og vekkelsesfellesskap..........................................................

Hans Nielsen Hauge og haugianismen.............................................................

Betydning................................................................................................

Vekkelsesmangfold.......................................................................................

Læstadianismen – vekkelse blant minoriteter..................................................

35 36 37 38 42 43 43

8 /

Innhold

Lammersvekkelsen – brudd med statskirken...................................................

Johnson-vekkelsen – institusjonalisering........................................................

Grundtvigianismen – en vekkelse?..................................................................

Vekkelsenes kontekst og utvikling..................................................................

45 47 51 52

KAPITTEL 3

FORENINGER OG MISJON. . ................................................................. 54 Nye foreninger.............................................................................................

Misjonsforeninger.....................................................................................

Arbeiderforeninger og kristendom...............................................................

Kristen motkultur og landsdelsforskjeller. . ......................................................

Misjonsmangfold..........................................................................................

«Ordmisjon» og nestekjærlighet..................................................................

Nedenfra, ovenfra og utenfra. . .....................................................................

Skepsis. . ..................................................................................................

Misjonsselskaper og ytremisjon....................................................................

Hvem var misjonæren?...............................................................................

Indremisjon og indremisjonsselskaper...........................................................

På gudstjenester.......................................................................................

På møter.................................................................................................

Kulturimperialisme og rasisme, eller kulturbygging og godhet?...........................

Mer enn misjon og vekkelser. . ........................................................................

Kirke og folk. . ...........................................................................................

Skole, kirke og folk.. ...................................................................................

Hjemmet.................................................................................................

54 55 55 56 56 56 57 58 58 59 60 63 64 65 68 68 71 73

AVSLUTNING: UTVIKLING I SAMFUNNET – REFORM I KIRKEN?. 74

DEL 2

KONFLIKT OG KONSOLIDERING 1880–1940 OVERBLIKK............................................................................................. 80 KAPITTEL 4

«DET MODERNE GJENNOMBRUDD», KULTURKONFLIKTER OG KRISTNE ALTERNATIV. . ........................................................................ 83 Helhetssyn uten Gud. . ...................................................................................

Skjønn eller stygg litteratur?..........................................................................

Kristne strategier i kulturkonfliktene..............................................................

Kristne alternativ. . ........................................................................................

83 84 86 89

Innhold

KAPITTEL 5

KIRKESTRID OG KVINNEKAMP.......................................................... 90 Jesus – et forbilde eller en frelser?.................................................................

Statlig og privat presteutdanning...................................................................

Konservativ konsolidering mot samarbeid.......................................................

Kvinnekamp, kvinnearenaer og kvinnestemmer...............................................

Motstand. . ...............................................................................................

Ekteskap og abort.....................................................................................

Sped støtte..............................................................................................

Flere rettigheter.. ......................................................................................

90 91 92 94 96 97 97 97

KAPITTEL 6

KRISTENDOM, POLITIKK OG SKOLE.. ............................................... 99 Kristen stat i ny tid?......................................................................................

Kirke, kristne og arbeiderbevegelsen..............................................................

Skolens moderne gjennombrudd. . ..................................................................

Kristen skolesatsing......................................................................................

Fortsatt sekularisering..................................................................................

99 102 105 105 107

KAPITTEL 7

RELIGIONSFRIHET, FRIKIRKELIGHET, VEKKELSER OG KIRKEREFORM................................................................................ 108 Religionsfrihet og grenser for den..................................................................

Nye vekkelser.. .............................................................................................

«Den vestlandske vekkelse»........................................................................

Vekkelsesvind fra vest og frikirker.................................................................

Oxfordbevegelsen – en atypisk vekkelse.........................................................

Forklaringer.................................................................................................

Reformer i Den norske kirke..........................................................................

108 109 110 111 112 114 115

AVSLUTNING: KONSOLIDERING, MOTSTAND OG UNNTAKSTILSTAND...................................................................... 117

DEL 3

KIRKE OG STAT I KRIG OG FRED 1940–1970 OVERBLIKK............................................................................................. 122 KAPITTEL 8

KIRKEKAMPEN....................................................................................... 124 Fra usikkerhet til frontdannelse..................................................................... 124 Faser og tema i kirkekampen......................................................................... 126

/ 9

10 /

Innhold

Forutsetninger for motstand.........................................................................

Statens barn?...............................................................................................

Teologisk fundament....................................................................................

Kamp med ord.............................................................................................

Kjempende prester.......................................................................................

Flere kristne i kamp......................................................................................

Sviktende dømmekraft. . ................................................................................

Oppgjøret. . ..................................................................................................

127 128 130 131 131 134 136 138

KAPITTEL 9

OPTIMISME OG KAMP FOR KRISTENDOM I SAMFUNNET.......... 140 Allianser og konflikter...................................................................................

Kristne medietiltak.......................................................................................

Et kristent parti............................................................................................

En kristen skole?.. .........................................................................................

Sykdom, sosial trygghet – og velferdsstat?......................................................

Seksualmoral og ekteskap – ny strid...............................................................

Fortapelse, kvinnelige prester, helbredelsesforkynnelse – og staten. . .................

Fortapelse...............................................................................................

Kvinnelige prester.....................................................................................

Helbredelse og religionsfrihet......................................................................

140 141 144 144 146 147 149 149 150 152

KAPITTEL 10

TRADISJONELLE OG NYE FORMER FOR KRISTENLIV.. ................. 154 Bredde........................................................................................................

Misjon.........................................................................................................

Vekkelser. . ...................................................................................................

Felleskristent arbeid.....................................................................................

Ungdomsopprør og en ny type lekfolk............................................................

155 156 157 159 161

AVSLUTNING: FRA OPTIMISME TIL REALISME.............................. 165

DEL 4

MANGFOLD, FORANDRING OG KONTINUITET 1970–2020 OVERBLIKK............................................................................................. 170 KAPITTEL 11

FORANDRING I KIRKELANDSKAPET................................................. 173 Fra statskirke til fri folkekirke........................................................................

Reformer. . ...............................................................................................

Menighetstyper, mangfold og kontinuitet.......................................................

Forklaringer på nedgang.............................................................................

173 177 179 180

Innhold

Fra forening til menighet............................................................................

Andre kirkesamfunn – vekst og stabilitet. . .......................................................

Frikirkemenigheter.......................................................................................

Migrantmenigheter. . .....................................................................................

Medialisering............................................................................................... Økumenikk..................................................................................................

Religionspolitikk...........................................................................................

181 183 185 186 188 190 192

KAPITTEL 12

TEOLOGI OG MORALSYN – ENDRING OG KONTINUITET.. .......... 193 Kvinnelige prester blir vanlig. . ........................................................................

Abort..........................................................................................................

Seksualmoral, ekteskap og homofili. . ..............................................................

Miljø- og klimaengasjement...........................................................................

Moralske oppgjør.........................................................................................

Urett mot minoriteter og stigmatiserte grupper..............................................

Maktmisbruk og overgrep...........................................................................

193 195 197 199 202 202 205

KAPITTEL 13

NYORIENTERING I VEKKELSESKRISTENDOM OG MISJON......... 207 Jesusvekkelsen............................................................................................

Karismatisk vekkelse og karismatisering.........................................................

Splittelser og fellesskapstiltak blant karismatikere............................................

Stillhet og fordypning...................................................................................

Misjon på nye måter.....................................................................................

En videre misjonsforståelse.........................................................................

Nye misjons- og misjonærtyper. . ..................................................................

Staten, bistand og misjon............................................................................

Misjonærbarn...........................................................................................

208 209 212 214 216 216 218 220 222

KAPITTEL 14

RELIGIONSMANGFOLD, SKOLE OG KULTUR­K RISTENDOM.. ....... 224 Religionsmangfold........................................................................................

Religionsteologi........................................................................................

Religionsdialog.. ........................................................................................

Kristendom, opplæring og utdanning..............................................................

Kristne om kristendom i skolen....................................................................

Kristne opplæringstilbud og brukere.............................................................

Kristne skole- og barnehageaktører.. .............................................................

Kirke, kristne og kultur. . ................................................................................

Kulturkirke. . .............................................................................................

Kulturkristendom i språk og litteratur. . ..........................................................

Bibel i befolkningen...................................................................................

224 226 227 228 229 230 232 233 234 235 238

/ 11

12 /

Innhold

AVSLUTNING: ET KRISTENT LAND?. . ................................................ 240

TILBAKEBLIKK. . .................................................................................. 243 NOTER, LITTERATUR, BILDELISTE OG REGISTER.............. 245 SLUTTNOTER......................................................................................... 246 LITTERATUR........................................................................................... 261 BILDELISTE. . ........................................................................................... 274 REGISTER OVER ­PERSONER, ORGANISASJONER, ­INSTITUSJONER, KIRKE­S AMFUNN OG BEVEGELSER................... 277

[start innledn]

Innsteg

14 /

Innsteg

Kristendommens plass i Norge ble radikalt forandret på drøye 200 år. I 1800 hadde staten et offentlig religionsvesen. En kristen kultur ble bygd og videreført «ovenfra».

Kongen var statskirkens overhode og beskytter, prestene var embetsmenn, skolen var kristen og hadde dåpsopplæring som hovedmål. Skolen var også den viktigste møteplassen mellom kirke og folk. Befolkningen var døpt, konfirmert og ektevidd i kirken og gravlagt etter kristne ritualer. Alle var kristent informert, enten de levde som gode eller mindre gode kristne. Mye trosinnhold ble tilegnet gjennom kirkegang, liturgi, salmer og katekismelæring. Lovgivningen vernet kristen tro og moral, og årshjulet var preget av kristne høytider.

I 2020 var kongen etter eget ønske grunnlovsmessig forpliktet på luthersk tro, men uten makt eller offisielle funksjoner i kirken. Den norske kirke var en fri folkekirke som organiserte et flertall av befolkningen på knapt 70 prosent, der et lite mindretall brukte kirken regelmessig. Mer enn 12 prosent tilhørte andre kirke- og religionssamfunn, mens 16 prosent valgte å ikke organisere seg. Skolen hadde verken et entydig kristent formål eller et eksklusivt kristendomsfag. Befolkningen var i begrenset grad kristent informert, og individuell gudstro og kollektiv trosutøvelse viste synkende tendenser.

Lovgivningen var sekularisert med religionsfrihet og rettigheter til ulike religioner og livssyn. Årshjulet fulgte fortsatt de kristne høytidene, men for folk flest representerte jul, påske og pinse fridager mer enn religion. Kristendom var det viktigste i livet for

Historisk har kirken vært et samlingspunkt i krisetider. Det ble den også i forbindelse med terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 11. juli 2011, som blomster­ havet utenfor Oslo domkirke viser.

Innsteg

en minoritet. For andre var den litt viktig, og da særlig som kultur og kulturelt «lim».

Kirkens samlende funksjon i krisetider viste det siste.

Noen av de prosessene som førte fram til denne situasjonen kom «ovenfra» – det vil si fra staten, embetsverket, som lenge omfattet prestene, og ved politiske beslutninger. Andre kom «nedenfra», fra det aktive kristenfolket. Noen kom «utenfra», fra sekulær ideologi og internasjonale hendelser og strømninger. Denne framstillingen handler både om kristendom «ovenfra» med vekt på stat, lovgivning, statskirke og skole, om kristendom «nedenfra» med vekt på hverdagskristendom og lekfolk i mange former for trosfellesskap, og om hvordan kristendom og kristne er blitt påvirket «utenfra» og selv har påvirket omgivelsene.

Det er liten tvil om at kristendom betyr mindre kulturelt og samfunnsmessig i Norge nå enn for 200 år siden. Denne framstillingen er likevel mer en mangfolds- og endringshistorie enn en undergangshistorie. På noen måter er det vanskelig å overdrive kristendommens betydning i Norge. Den skapte vestlige verdier og tenkemåter og har fortsatt kulturelt herredømme (dominion) i Europa, spissformulerer en britisk historiker, som også hevder at verdensdelen vår er kristen selv om kirkene tømmes.

Grunnen er den kristne arven han finner i alt fra naturvitenskap, kunst og politikk til religionskritikk og homofiles rettigheter.1 Kristendom som kulturelt og verdimessig rammeverk er viktig, og kristendommens samfunns- og kulturskapende kraft er tema i denne framstillingen med eksempler fra politikk, jus, økonomi, utdanning, sosiale forhold og moralsyn. Samtidig er kristendom mer enn et kulturelt rammeverk. De spesifikt religiøse sider med tro, som personlig identitet og levd liv i kristne fellesskap, har avgjørende betydning.

Fra stabilitet og tradisjon til raske skifter og mangfold Utover på 1800-tallet gikk det norske samfunnet inn i endringsprosesser med spenninger mellom gammelt og nytt, også på det religiøse området.2 Det politiske eneveldet fra 1700-tallet ble erstattet av et demokratisk «organisasjonsvelde», og en religiøs enhetskultur ble gradvis avløst av en livssynsmessig mangfoldskultur. Begrepene tradisjonalitet og modernitet kan beskrive endringer som dette. Tradisjonalitet dominerte før 1800. Da var samfunnet førmoderne og preget av tradisjoner og langsomme utvik­ lingsrytmer uten store brudd. Kristen tro og virkelighetsforståelse var selvsagt. Stabilitet, kontinuitet, sikkerhet og enhet var mål for samfunnsutviklingen og troslivet.

Det førmoderne samfunnet hadde hierarkiske og autoritære styringssystemer som var teologisk begrunnet og legitimert i Guds vilje: Konge og stat hadde fått makt fra Gud, og utøvde makt på vegne av ham. Hensynet til fellesskapet ble høyere prioritert enn hensynet til individet når det var motsetninger mellom dem. Det gjaldt også på det religiøse området. Tanken om at felles tro sikret og styrket enhet og stabilitet i samfunnet sto sterkt, og var et viktig argument for å begrense den enkeltes religionsfrihet.

En moderne og mer individfokusert epoke begynte på 1800-tallet. Nå ble utviklingen tydeligere drevet fram nedenfra gjennom folkebevegelser og demokratiske prosesser. Utviklingen gikk også raskere enn før, med reform og innovasjon i store deler av samfunnslivet, inkludert i kristne sammenhenger. En kristen virkelighetsforståelse ble utfordret av vitenskapelige virkelighetsforståelser der religion ikke hadde noen plass.

Frihet, fornuft og vitenskapeliggjøring ble idealer, samtidig som følelser ble positivt vektlagt. Hensynet til den enkelte ble sterkere prioritert. Det er likevel for enkelt å si at

/ 15

16 /

Innsteg

Kongesangen (i utgave fra 1800, språklig justert)

Den norske løve (t.h., 1844)

Gud sign vår konge god, gi ham i farer mot, gi ham din fred.

Gi du ham vise råd, styrk ham i all hans dåd.

Styrt svik og ondskap kåt i støvet ned.

Høyt sverger Norges mann, hver i sitt kald, sin stand, troskap sin drott.

Trofast i liv og død, tappert i krig og nød, alltid vårt Norge lød Gud og hans drott.3

Kongesangen slik den lød omkring 1800 og «den norske løve» fra middelalderen, her i riksvåpenet fra unions­tiden med Sverige, formidler den nære forbindelsen mellom kristendom, konge og undersått: «Alltid vårt Norge lød Gud og hans drott». Løven er et bibelsk herskersymbol, øksen er Olav den helliges helgensymbol.

individualismen tok over i moderniteten. Det var frivillig å engasjere seg i foreninger, organisasjoner og partier, men de mange som gjorde det, aksepterte strukturer som begrenset egen handle- og meningsfrihet. For kristendomshistorien ble modernitetens dyrking av frihet på det religiøse og organisatoriske området spesielt viktig, men demokratisk styreform og utvidelser av religionsfriheten ble både støttet og motarbeidet fra kristent hold. I begge tilfeller ble dette begrunnet i kristen tro. Store deler av det kristne lekfolket samlet seg i organisasjoner, bevegelser og nye kirkesamfunn – ofte i opposisjon til øvrigheten og presteskapet. Her i landet kan vekkelseslederen og gründeren Hans Nielsen Hauge stå som et symbol på den nye, moderne tiden.

Samtidig representerte han tradisjonalitet på noen områder. Sekularisering4 (verdsliggjøring) kan regnes som en del av moderniteten, men forholdet mellom sekularisering og modernitet er komplekst. Modernitet fører ikke alltid til sekularisering.

Senmoderniteten vokste fram mot slutten av 1900-tallet og videreførte tendensene i moderniteten.5 Individualiseringen, valgfriheten og verdipluraliseringen ble forsterket, og forandringene skjedde fortere. Kristendommen i Norge ble mer kompleks, mangfoldig og påvirket av migrasjon og ny kommunikasjonsteknologi. I moderniteten besto livssynsmangfoldet primært av kristent mangfold. Det var mest luthersk kristendom som fikk konkurranse av andre kristne bevegelser og kirkesamfunn mellom 1840 og 1970. I senmoderniteten etablerte flere religioner og livssyn seg i Norge, også de med et indre mangfold. Nyreligiøsitet ble viktigere, og mange begynte å blande kristendom og andre troselementer. Flere regnet seg ikke som religiøse.

Innsteg

Kristendom, kirke og kristne Kristendommen er én og mangfoldig. Som andre religioner har den flere grunnleggende kjennetegn. Kristendom handler om tilslutning til et fellesskap, som kan være et kirkesamfunn, en menighet, en organisasjon, en bevegelse, en gruppe eller et nettverk.

Disse fellesskapene bindes sammen av et trosinnhold som kan komme til uttrykk på flere måter. Skriftlig er det nedfelt i Bibelen, som regel også i liturgi og læreskrifter.

I praksis blir dette innholdet formidlet gjennom ritualer og gjennom materielle og estetiske uttrykk som forsamlingslokaler, bildende kunst, salmer, sanger og musikk.

Kristendom handler også om moral og livsførsel, og om det å ha felles eller individuelle opplevelser eller erfaringer. Læremessig defineres kristen og kristendom her ut fra tradisjonelle, felleskristne (økumeniske) avgrensninger. De er knyttet til to tros­ posisjoner som må være innfridd, sett fra majoritetens ståsted. Det ene handler om å regne Bibelen som hellig skrift og Guds åpenbarte ord til menneskene. Det andre handler om gudsforståelsen, og krever tilslutning til treenighetslæren og læren om at Jesus Kristus både er sann Gud og sant menneske. Sammenhengen viser hvilken konfesjonell (læremessig) tradisjon det dreier seg om: luthersk, katolsk, ortodoks eller andre kristendomsformer.

Ordet kirke er flertydig og viser til et kirkesamfunn, et kirkebygg og en overordnet størrelse: samlingen av alle kristne på tvers av alle forskjeller og tider – den kristne kirke.

I denne boka brukes kirken i bestemt form entall av historiske årsaker ofte om Den norske kirke, som før 2012 var en statskirke. I Norge har dette kirkesamfunnet hatt en særstilling juridisk og kulturelt siden reformasjonen. I Grunnloven av 1814 sto det om den evangelisk-lutherske religion, og om statens offentlige religion. Lovteksten inneholdt ikke navnet Den norske kirke, men det ble vanlig i løpet av 1800-tallet og tatt inn i lovverket i 1926. Her brukes Den norske kirke for enkelthets skyld for hele epoken.

Hvem er kristne? Før midten av 1800-tallet var det i prinsippet alle nordmenn, fordi det ikke var legalt og innebar strenge sanksjoner å være noe annet. I praksis var det likevel variasjon med innslag av for eksempel synkretistisk (religionsblandende) folketro, ulike kristendomsforståelser og sekulært «fritenkeri». I dagligtalen brukes ordet kristen vidt eller smalt, og refererer enten til medlemskap eller til medlemskap kombinert med personlig tilslutning. Vidt forstått er kristne de som er medlemmer i et kristent trossamfunn,6 uavhengig av aktivitetsnivå og individuell tilslutning. De kan også kalles nominelle kristne. Smalt forstått er kristne de som har et bevisst og personlig forhold til kristen tro, og som er aktive utøvere. De kalles gjerne aktive eller personlige kristne. Den siste gruppen utgjør en minoritet i Norge i dag, også innenfor Den norske kirke. I frikirkene er det annerledes. Her er denne gruppen i majoritet.

Konteksten viser om ordet kristen brukes vidt eller smalt. Som regel brukes det om aktive kristne. Ord som kristenfolk og norsk kristenhet refererer til de aktive. En kultur kan karakteriseres som kristen når kristendommen har preget den grunnleggende, som norsk kultur i omkring 1 000 år. Kulturkristne er betegnelsen for mennesker som mener at kristendom er viktig historisk og kulturelt, og identifiserer seg med dette uten å være religiøst aktive.

Kristendom, kirke og kristne har hatt dårlige kår i historiefaget. Knapt noen allmennhistoriker har skrevet helhetlige framstillinger om norsk kristendomshistorie, og kritiske utenfra-perspektiver har nærmest vært enerådende i behandlingen av kristne temaer. Vekten ligger på kirkelig makt og maktmisbruk, og på tvangstiltak og overgrep som har vært teologisk legitimert. I andre tilfeller er kristendom knapt

/ 17

18 /

Innsteg

Nidarosdomen, domkirken i Trondheim, regnes som Norges nasjonalhelligdom. Den ble bygd i perioden 1070–1300 og kan romme omkring 1850 mennesker.

synlig. Selv en kirkelig engasjert historiker og prest som Berge Furre ga liten plass til kristendom i oversiktsverk, og skrev om dette i separate utgivelser.7 På lignende måte er kristendom ikke nevnt i en fersk oversikt over norgeshistorien på 1800-tallet, en tid da kristendommen var svært viktig for kultur- og samfunnslivet.8 Få historikere har vist interesse for kristendom som konstruktiv kultur- og samfunnsfaktor, eller som moral-, identitets- og meningsskaper. Det nyanseres her.

Prioriteringer Framstillinger av kristendommens historie bygger på valg det er historiefaglig og teologisk uenighet om. Bare noe av det som skjedde, kan omtales, og det vil være mange syn på hva som er et balansert bilde av fortiden. Dette er fortellingen om en utvikling fra kollektiv oppslutning om en statsreligion til mangfold, splittelse og subjektiv tro – og en fortelling om revitalisering, kristen enhet, kristne fellesskap og levedyktig kristendom i møte med modernisering og sekularisering.

Det nye framheves ofte – forandring, mangfold, saker og hendelser som tiltrakk seg offentlig oppmerksomhet og var viktige for mange. Det stabile og velfungerende som mer enn noe annet holdt kristenlivet i Norge oppe, får oppmerksomhet, men noe mindre enn nyskaping og brudd. Sammenlignet med andre verk er det med mange tall og tabeller. Fortiden beskrives både på grunnlag av tekster og kvantifiseringer,

Innsteg

«taler og tabeller»,9 som utfyller hverandre – og som kan stå i et spenningsforhold til hverandre.

Den nære fortiden får større vekt enn 1800-tallet. Det er risikabelt. Framtiden kan vise at andre temaer ble viktigere enn dem som er valgt ut fra et nåtidig, «nærsynt» ståsted. Behovet for bred oversikt over de siste tiårene som andre verk sier nokså lite om, taler likevel for at det er verd å ta litt risiko. Det skjedde mer i denne perioden da ­utviklingen foregikk fortere enn noen gang i en befolkning som var større og mer sammen­satt enn før. Andre har prioritert Den norske kirke og prestenes historie høyt.

Her får «historie nedenfra», «religion som levd liv» og kristent mangfold større vekt. Kristendommens historie handler i stor grad om mer eller mindre aktivt praktiserende og sterkt troende mennesker – og om bevegelser, organisasjoner, nettverk og minoritets­kirker i tillegg til majoritetskirken. Derfor blir kristne lekfolk særlig viktige aktører, sammen med staten, som la de juridiske rammene for hva de og trosfellesskapene deres kunne foreta seg. Det handler også mye om vekselvirkninger mellom kristendom, kristne og kirker på den ene siden og stat, samfunn og kulturliv på den andre siden.

Som forordet viser, binder noen temaer sammen Norsk kristendomshistorie, 800– 1800. Gjennom to trosskifter i 2022 og Norsk kristendomshistorie, 1800–2020. Fra selvsagt tro til mangfold. Det gjelder religionsfrihet – eller mangel på dette, mangfold i trosforestillinger og trosutøvelse, rammer for samliv og kristen opplæring. I Norge var det var knapt noen større vekkelser før Hauge-vekkelsen som startet like før 1800.

Staten tok seg av misjon, og det fantes ingen frikirker. «Nye» fenomener som vekkelse, misjon og «flerkirkelighet» ble viktige i løpet av 1800-tallet og går igjen i alle bokas hoveddeler.

Oppbygging Framstillingen er kronologisk organisert i fire hoveddeler, der et tidsspenn på mellom 30 og 80 år er valgt av tematiske grunner. Hoveddelene har flere underkapitler. Hver del starter med et overblikk som framhever sammenbindende tema og viser viktige utviklingstrekk i epoken. To tidsbilder innleder til det, ett fra starten av epoken, ett fra slutten av den. Tidsbildene formidler situasjoner, problemstillinger eller karakteristiske trekk, og nærmer seg stoffet på en måte som kombinerer det historiefaglige med en innlevelse som bryter med det ved å gå inn i menneskers indre. Hensikten er å gi liv til historien ved å vise hvordan noen kan ha tenkt, følt og opplevd vanlige eller ekstraordinære situasjoner som handler om kristen tro eller trosutøvelse, og som det er belegg for i kildene. Hver hoveddel avsluttes også likt, og oppsummerer eller framhever utviklingstrekk.

Første del handler om mesteparten av 1800-tallet. I 1800 var kristen tro selvsagt, men moderne frihetstanker førte snart til større religiøs frihet og kristent mangfold.

Denne delen dreier seg mye om religionsfrihet, vekkelser og misjon fordi dette var nytt i epoken og angikk mange. Andre del omfatter tidsrommet 1880–1940, som preges av interne konflikter blant kristne, av eksterne kulturkonflikter og av kristen konsolidering. Modernitet og sekularisering står sentralt i denne epoken, da den kristne enhetskulturen for alvor sprakk. Tredje del tar for seg årene 1940–70 og tematiserer forskjellige sider ved stat–kirke-relasjonen. Under okkupasjonen fikk kirkene økt oppslutning, og kristne flest samlet seg om motstand mot naziregimet i en kirke som brøt

/ 19

20 /

Innsteg

med myndighetene. Sekulariseringen fortsatte da freden kom, og gamle teologiske og politiske konflikter kom til overflaten. Likevel preget kirke og kristendom stat, samfunn og kultur tydelig. Fjerde del omhandler de siste femti årene, den senmoderne tiden. Da ble kristendom selvvalgt tro for mange. Andre valgte bort individuell tro og praksis. Kulturkristendom sto fortsatt nokså sterkt, selv om kirken og kristendommens rolle i samfunnslivet ble mindre. Statskirkeordningen ble avskaffet, og oppslutningen om organisert kristendom sank. Perioden er preget av større mangfold enn før, og av karismatisering, medialisering, kristen migrasjon og endringer i moralsyn.

Kristendom var ikke selvsagt lenger, verken på samfunns- eller individnivå.

[start del]

Del 1 Kristendom som folkebevegelse på 1800-tallet

Det var folksomt på gårdstunet i Ål en lørdagskveld i 1801. Unge og eldre strømmet til, flest unge. Snart var 300 kommet. Det var ikke dans og moro som trakk, men Hans Nielsen Hauge som skulle holde oppbyggelse. Kunne han hjelpe dem å få saken sin i orden med Gud før det var for sent? Presten dugde ikke til det der han sto på tale­ stolen, høyt hevet over menigheten og talte fine og kunstferdige ord.

Hauge var annerledes, en av dem. Han forsto hva de slet med åndelig og timelig. Han grep hjertene med sin enkle, alvorlige tale om synd og omvendelse. Snart ville han gå opp på stabburs­trappa og starte med bønn og sang. Lensmannen var også kommet. Var det for å arrestere Hauge?10 Det «brant» for Kina på Sør-Vestlandet på slutten av 1800-tallet. Det store og mektige riket i øst som før var lukket for misjon, var nå åpent.

Hvor mange millioner tørstet etter Guds ord der? Hvordan skulle en nå ut til dem? Mange kvinner og noen menn startet foreninger for Kina-misjon, men hver for seg ble det spedt. Kanskje de måtte samarbeide mer? I 1891 møttes et førtitalls utsendinger i Bergen for å drøfte organisering. De kom fra Mandal i sør til Kristiansund i nord, og grunnla en misjonsorganisasjon som skulle arbeide for «Guds rikes utbredelse, fornemmelig [særlig] blant Kinas befolkning». Utsendingene kom sammen på et bedehus, og de fleste var lærere, bønder, håndverkere eller emissærer. Ingen prester var med, men én teolog. Det radikale lekfolket på Sør-Vestlandet hadde etablert sin egen misjonsorganisasjon, Det norske lutherske Kinamissionforbund.11 Medlemsbladet het selvsagt Kineseren.

L

ekfolk startet mye kristent arbeid på 1800-tallet, som tidsbildene viser. Mens det første handler om illegal kristen virksomhet på et gårdstun i begynnelsen av århundret, dreier den siste seg om et legalt stiftelsesmøte på et bedehus eid av en indremisjonsforening. Mye skjedde mellom de to hendelsene. Lekfolk var blitt religiøse initiativtagere og ledere, og religionsfriheten var blitt større. Kristendom som folkebevegelse er hovedtema for den første hoveddelen som slutter omkring 1880, da det skjer et kulturhistorisk brudd med mer sekularisering av samfunns- og kulturlivet.

Misjonsorganisasjoner som oppsto på slutten av århundret, er likevel med i denne delen for å få tematisk sammenheng. Tradisjonell, luthersk kristendom, slik den ble formidlet i Den norske kirke og i skolen, er også med. Det var denne kristendomsformen som preget brede lag av folket. Den sto i sterk kontinuitet med fortiden og representerte gradvis utvikling mer enn brudd.

Overblikk På 1700-tallet hadde konge og presteskap vært pådrivere for den kristendomsformen som da var ny, pietismen. På 1800-tallet ble pietismen til en folkebevegelse. Mange mente at kirkegang ikke var nok, og at det var nødvendig å ta personlig stilling til kristen tro – «leve i sin dåps pakt», som det gjerne het. En sann kristen skulle bryte med «vanekristendom» og «navnekristendom», datidens uttrykk for uforpliktende, konvensjonell tilslutning til statskirken. Prestene bestemte fortsatt over gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Befolkningen sluttet godt opp om dem, både fordi de ønsket det, og fordi de hadde plikt til å gjøre det. Båndene mellom folk og kirke var tette og ble bekreftet av Grunnloven. Mange nye kirker ble bygd – for å få plass til befolkningen som vokste, og som ledd i nasjonsbyggingen. Statskirken samlet nesten alle i Norge. Skolen samlet alle barn og unge og formidlet luthersk tro til dem.

Nye arenaer for trosutøvelse kom til. De får mest plass her fordi de representerte modernitet, nyskaping og religion nedenfra. Vekkelser, kristne foreninger og organisasjonene og frikirker omfattet færre enn det Den norske kirke gjorde gjennom gudstjenester og kirkelige handlinger. Sammenlagt omfattet de like fullt mange, og utgjorde en tallrik kristen folkebevegelse i samtiden. Lekfolk startet og drev kristne foreninger og organisasjoner selv. Der fikk prest eller biskop bare bidra hvis de sto for pietistisk kristendom. Noen grunnla frikirker. Kvinner, barn og unge fikk flere religiøse funksjoner. Nye lover som ga større religionsfrihet, gjorde utviklingen mulig.

Den religiøse selvstendigheten og selvbevisstheten som lekfolk begynte på vise, hang sammen med generelle moderniseringsprosesser i Europa. I Norge virket Hans Nielsen Hauge som en katalysator for mye av dette. Herrnhuterne/brødrevennene representerte en annen pietistisk retning enn den som dominerte i Norge og var forløpere, men fikk størst betydning for folk fra høyere sosiale lag. Hauge startet derimot en pietistisk bevegelse nedenfra. I samtiden ble han karakterisert både som religiøs forfører, samfunnsfiende og reformator. For ettertiden framstår Hauge som den viktigste enkeltpersonen og fornyeren i norsk kristendomshistorie på 1800-tallet, og som den største indre trusselen mot det politiske regimet før 1814. Med sin kristendomsforståelse, sitt nettverk av trofaste tilhengere og sin omfattende økonomiske virksomhet, var han med på å underminere standssamfunnet som bærende samfunnsstruktur. Mens selve frigjøringsåret 1814 satte få skiller i norsk kristendomshistorie, fikk Hauge og haugianismen store religiøse, kulturelle og samfunnsmessige konsekvenser. 1814 ga likevel støtet til fornorsking av kirken og dens viktigste samarbeidsinstitusjon, skolen.

En mengde nye kirker ble bygd, og kirkearkitekturen ble en viktig synliggjøring av den

Overblikk

nye nasjonen. Norske salmebøker erstattet de danske. Skolen fikk lesebøker som både skulle styrke barnas bibelkunnskap og nasjonalfølelse.

På 1800-tallet sto norsk kristenhet, som samfunnet ellers, i spenningsfeltet mellom gammelt og nytt, mellom modernitet og tradisjonalitet. Uttrykket «det store hamskiftet» blir ofte brukt som bilde på forandringene i Norge på 1800-tallet, da flere sider ved moderniteten vant fram. Omformingen av samfunnet var så stort at det fikk ny «ham» (skikkelse) og skiftet «utseende». Jordbruket ble mer mekanisert. Det økonomiske systemet utviklet seg fra naturalhusholdning, der folk produserte det meste av det de trengte selv, til pengehushold og større tilpasning til markedsøkonomi. Industrialiseringen vokste fram i byene, og flere flyttet dit. Norsk kristenhet skiftet også ham. Det kristne hamskiftet startet med Hauge og lekmannsvirksomhet blant bønder, men spredde seg raskt til byene. Noen tiår senere kom frikirkene til byene og ble sterkest der.

Modernitet, nyskaping og individualisme preget kristenlivet på 1800-tallet.

Kristne enkeltpersoner, bevegelser, organisasjoner og flere kirkesamfunn la stor vekt på individet og personlige valg. Mange mente at de nye frihetstankene harmonerte med Bibelen. Det var sterk oppslutning om Den norske kirke og ortodoks-pietistisk tro, men uenighet om hva dette innebar for hvilke funksjoner lekfolk kunne ha i kristne sammenhenger. Det førte at flere og mer spesialiserte trosfellesskap kom til. Økonomiske, politiske og sosiale forhold bidro til å gjøre dette mulig, sammen med økt internasjonal kontakt og bedre kommunikasjonsmidler.

Til forskjell fra århundret før, leste og tolket mange Bibelen selv, og det kristne tenkesettet forandret seg mye i spørsmålet om religiøs autoritet.

Presten var ikke lenger selvskreven åndelig veileder for alle. For noen overtok lederne på bedehuset og emissærene denne funksjonen. Den nye individualismen hadde likevel sine grenser. Foreninger og organisasjoner hadde formål og regler medlemmene måtte innordne seg etter. Kristenfolket etablerte en mengde foretak som fikk stor innvirkning på samfunnet. Bare Hauge bidro til å starte et trettitalls bedrifter der han ansatte tilhengerne sine. Mange haugianere fortsatte i samme spor. Andre kristne startet foretak som kombinerte arbeid utført av frivillige og ansatte.

Det fantes ikke sykepleieutdanning i Norge før prestedatteren Cathinka Guldberg (1840–1919) startet kristen sykepleieutdanning ved Diakonisseanstalten i hovedstaden i 1868 (nå Lovisenberg diakonale høgskole). Selv var hun utdannet fra Tyskland. Diakonissene, som sykepleierne het, arbeidet på sykehus, dro på hjemmebesøk, drev hjelpearbeid for fattige og annet omsorgsarbeid. De gikk kledd i en egen drakt, skulle leve i sølibat og fikk beordring til nye stillinger, men hadde full frihet til å bryte med diakonissefellesskapet.

/ 25