1 Substantiv
2 * … en av viktige tradisjon i hjemlandet mitt. Denne type feil er ganske vanlig. Antakelig er det artikkelen/tallordet en som gjør at entall virker naturlig for mange. Det kunne gjerne stått en veldig viktig tradisjon. Men når vi bruker av, forteller vi at det er en av et større antall, så vi er nødt til å ha en av de viktig(st)e tradisjonene. 3 *De menneskene snudde ryggene sine til NN. Her virker entall naturlig på norsk: Menneskene/folk/alle snudde ryggen til NN. (Sin er overflødig og uheldig, se 3.7. Om de foran substantiv, se 1.5, om menneskene/folk/alle, se 1.17.)
1.9 Er «folk» entall eller flertall? Eleveksempel 1 *Norsk folk går på ski mye. «Folk» er et problematisk ord i og med at det kan være både entall og flertall og ha noe ulike betydninger. Som regel betyr «folk» i entall nærmest nasjon: det norske folk. Det kan også være betegnelse på vanlige mennesker i et land, ofte i motsetning til makthaverne: Folket gjorde opprør. I flertall (uten endelse i ubestemt form, siden det er et enstavelses intetkjønnsord) betyr det mennesker, personer o.l: Firmaet trenger flere folk. Ofte er betydningen omtrent som et upersonlig pronomen: Folk sier at … Sammenlikn: Folket må bestemme selv. Folk må bestemme selv. Kommentar til eleveksemplet 1 *Norsk folk går på ski mye. Her kan det være ment Det norske folk. Denne uttrykksmåten virker ofte noe pompøs. Å tolke folk som flertall i betydningen personer, går heller ikke så bra: ?Norske folk går mye på ski. I det hele tatt er det en tendens hos mange innlærere til å bruke betegnelser som norske folk eller utenlandske mennesker der vi foretrekker nasjonalitetssubstantiv: nordmenn, italienere, utlendinger osv. Vi sier: Nordmenn går mye på ski. (Et lett adverbial som mye kommer foran preposisjons uttrykket.)
28