Kirsti Mac Donald grammatikkNorsk NORSK SOM ANDRESPRÅK Teoribok
© CAPPELEN DAMM AS, 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Design: Ingvild Andersen/Cappelen Damm Omslagsdesign: Bøk Oslo AS Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Boka er satt med FreightText Pro og FreightSans Pro 11/13 pt Sats og førtrykk: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 ISBN 978-82-02-70754-5 4. utgave 1. Informasjonopplag om Cappelen Damms utgivelser: Nettsted:cdu.no norskgrammatikk.cdu.no
Del 3 Tekstsammenheng
Læreverket er en revisjon av Norsk grammatikk. Norsk som andrespråk fra 2009. Hjertelig takk til fagkonsulentene for mange gode innspill. Andre aktuelle titler av Kirsti Mac Donald, utgitt på Cappelen Damm:
• Exploring Norwegian grammar (for A1–B2) (Med Marianne MacDonald)
Denne delen handler om hvordan vi knytter setninger sammen. Den setter innhold fra del 1 og 2 inn i nye sammenhenger og utvider uttrykksmulighetene.
Innenfor alle emnene starter forklaringen på et grunnleggende nivå, og detaljer og nyanser føres inn trinn for trinn. Hvor mye man bør lese om et emne i første omgang, avhenger av hvilke språkkunnskaper man har. Markeringer i teoriboka viser hvor innholdet kan sies å gå over til B1-nivå. Det er også markert et skille der innholdet trolig passer best for B2-nivå eller høyere.
3 Forord
• Praktisk norsk 2 (for A2 og B1)
• norskgrammatikk.cdu.no (gratis nettsted med øvelser og fasit)
• Arbeidsbok B2–C1
Del 2 Ord og ordklasser Dette er den største delen. I hovedsak brukes ordklasseinndelingen og terminologien som er anbefalt av Språkrådet og Utdanningsdirektoratet.
To arbeidsbøker på ulike nivåer Arbeidsbok A2–B1 inneholder oppgaver til innholdet i teoriboka på dette nivået. Arbeidsbok B2–C1 bygger på forklaringer og eksempler i hele teoriboka.
•
Norsk grammatikk. Norsk som andrespråk gir en systematisk innføring i norsk språk, sett i et andrespråksperspektiv. Forklaringer og regler er formulert ut fra behovet til dem som ikke har norsk som morsmål. Læreverket består av Teoribok Arbeidsbok A2–B1
Norsk grammatikk er beregnet på ungdom og voksne som lærer norsk som andrespråk/fremmedspråk og på lærere som underviser i dette faget. Det er ikke nødvendig å ha grammatikkunnskaper på forhånd, men det trengs et visst vokabular for å forstå enkle eksempler og forklaringer. Boka er delt inn i tre deler: Del 1 Setninger Teoriboka starter med hvordan vi lager enkle setninger. Det gjør det enklere å sette ord inn i meningsfulle sammenhenger og forstå hvilke funksjoner ordklasser og de ulike formene har.
•
• Norsk grammatikk for læreren. Spørsmål og svar når norsk er andrespråk
• Praktisk norsk 1 (for A1 og A2)
4 Del 1 Setninger ................................... 6 1 Setningsledd 7 1.1 Verbal og subjekt ........................................ 7 1.2 Objekt 8 1.3 Predikativ ...................................................... 9 1.4 Adverbial....................................................... 9 1.5 Indirekte objekt 10 1.6 Mer om predikativ ...................................... 10 2 Helsetninger 11 2.1 For tellende setninger ................................ 11 2.2 Spørresetninger .......................................... 11 2.3 Ordstillingen i helsetninger 12 2.4 Imperativsetninger ..................................... 15 3 Svar 16 3.1 Svarord ......................................................... 16 3.2 Svar med det ............................................... 16 4 Leddsetninger..................................... 18 4.1 Hva er en leddsetning? 18 4.2 Ordstillingen i leddsetninger .................... 20 4.3 Adverbiale leddsetninger .......................... 20 4.4 Leddsetninger med at og om 21 4.5 Leddsetninger med spørreord ................ 21 4.6 Mer om ordstilling ...................................... 22 4.7 Indirekte tale 22 4.8 Som-setninger ............................................. 24 5 Det-setninger 26 5.1 Formelt subjekt ........................................... 26 5.2 Utbr yting ...................................................... 28 5.3 Det er + som-setning 29 6 Setningsfragmenter ....................... 30 6.1 Faste uttrykk 30 Innhold Del 2 Ord og ordklasser ......... 32 7 Substantiv 34 7.1 Kjønn ............................................................. 34 7.2 Fler tall 36 7.3 Bestemt form .............................................. 38 7.4 Ubestemt ar tikkel ....................................... 45 7.5 Egennavn 48 7.6 Genitiv ........................................................... 48 7.7 Sammensatte substantiv ........................... 49 8 Pronomen .............................................. 53 8.1 Personlige pronomen ................................ 53 8.2 Resiprokt pronomen 55 8.3 Ubestemt pronomen ................................. 55 8.4 Mer om pronomen ..................................... 56 9 Adjektiv .................................................... 57 9.1 Kjønn og tall ................................................. 57 9.2 Bestemt form 62 9.3 Komparativ og superlativ .......................... 64 9.4 Enkel eller dobbel bestemmelse? 69 9.5 Adjektiv brukt som substantiv: de unge 70 9.6 Ordenstall ..................................................... 70 10 Bestemmerord ................................... 72 10.1 Pekeord (demonstrativer) ...................... 72 10.2 Eiendomsord (possessiver) 76 10.3 Mengdeord (kvantorer) ........................... 81 11 Verb 94 11.1 Bøyning av verb ........................................... 95 11.2 Infinitiv .......................................................... 99 11.3 Presens 99 11.4 Presens futurum ......................................... 101 11.5 Modale verb ................................................. 102 11.6 Presens perfektum 103
5 11.7 Preteritum 105 11.8 Mer om verb ................................................ 106 11.9 Imperativ ...................................................... 109 11.10 Refleksive verb 110 11.11 S-verb ............................................................ 110 11.12 Ulike handlinger .......................................... 111 11.13 Passiv 114 11.14 Preteritum perfektum og preteritum futurum 117 11.15 Perfektum infinitiv ...................................... 119 11.16 Modal bruk av fortidsformene ................ 119 12 Adverb ...................................................... 121 12.1 Tidsadverb ................................................... 121 12.2 Stedsadverb 121 12.3 Måtesadverb ................................................ 122 12.4 Komparativ og superlativ .......................... 123 12.5 Tekstbindere 124 12.6 Gradsadverb ................................................ 124 12.7 Setningsadverb............................................ 126 13 Partisipper ............................................. 129 13.1 Perfektum partisipp ................................... 129 13.2 Presens par tisipp 130 13.3 Når bøyer vi perfektum partisipp? .......... 131 13.4 Substantivisk bruk av partisippene 133 13.5 Sammensatte par tisipper 133 14 Preposisjoner 134 14.1 Sted ............................................................... 135 14.2 Tid .................................................................. 138 14.3 Tilhørighet og tilknytning 141 14.4 Annen bruk av preposisjoner ................... 142 14.5 Sammensatte preposisjoner .................... 143 14.6 Litt mer om preposisjoner 143 14.7 Faste uttrykk med preposisjon ................ 144 14.8 Enda mer om preposisjoner..................... 146 15 Interjeksjoner 151 15.1 Hilseord ........................................................ 151 15.2 Uttrykk for følelser ..................................... 151 15.3 Svarord 152 16 ogKonjunksjonersubjunksjoner .............................. 155 16.1 Konjunksjoner ............................................. 155 16.2 Subjunksjoner 156 Del 3 Tekstsammenheng 158 17 Sammenbinding av setninger .. 160 17.1 Tillegg 160 17.2 Motsetning ................................................... 161 17.3 Tid .................................................................. 161 17.4 Årsak, følge og hensikt 162 17.5 Betingelse ..................................................... 162 17.6 Mer om tillegg ............................................. 163 17.7 Mer om motsetning 163 17.8 Mer om tid ................................................... 164 17.9 Mer om årsak 165 17.10 Mer om følge ............................................... 166 17.11 Mer om hensikt ........................................... 166 17.12 Mer om betingelse 167 17.13 Ord med flere funksjoner ......................... 168 Stikkord ................................................................ 170
6 Kapittel 1 Setningsledd Del 1 Setninger
Hva er en setning? Denne delen handler om setninger. En setning er en samling av ord som gir mening. En setning starter med stor bokstav og slutter med punktum (.), spørsmålstegn (?) eller utropstegn (!): Nå har den nye boka kommet. Har den nye boka kommet? Kom hit! I I I punktum spørsmålstegn utropstegn Setningsledd Setningen består av ulike deler eller setningsledd. Setningsleddene inneholder informasjon om hva som skjer i setningen. De fleste setninger inneholder setningsleddene verbal og subjekt: Verbal Verbal finnes i alle setninger og forteller hva som skjer. (Verbal i setningene over: har kommet og Kom.) Subjekt Subjekt finnes også i de fleste setninger. Subjektet forteller hvem eller hva som gjør noe. (Subjekt i setningene over: den nye boka.) Objekt, predikativ og adverbial De andre setningsleddene er objekt, predikativ og adverbial. Disse leddene kan fortelle for eksempel hvem det skjer noe med, når og hvor noe skjer, og hvorfor det skjer. I en setning setter vi sammen ordene på en måte som gir mening. Det kan være lurt å arbeide med helsetninger og setningsledd før man begynner med ordklassene. Da har man et godt grunnlag for å bruke ordene i en meningsfull sammenheng. Innhold Kapittel 1 Setningsledd side 7 Kapittel 2 Helsetninger side 11 Kapittel 3 Svar side 16 Kapittel 4 Leddsetninger side 18 Kapittel 5 Det setninger side 26 Kapittel 6 Setningsfragmenter side 30
Verbalet forteller hva som skjer i setningen. Subjektet forteller hvem som gjør det: Hundenbjeffer. I subjektverbalsubjektverbalI Deleser.Lærerenjobber.
•
• Hvorfor skjer det? De fleste setninger inneholder et verbal og et subjekt:
•
1.1 Verbal og subjekt
•
Kapittel 1 Setningsledd 7 1 Setningsledd
I en setning har vi ulike deler eller ledd. Leddene forteller for eksempel: Hva skjer i setningen? Hvem gjør noe? Hvor skjer det? Når skjer det?
•
Oppgaver: Arbeidsbok A2–B1: side Arbeidsbok6–11. B2–C1: side 6–11.
Bjeffer hunden? I I verbal subjekt verbal subjekt Kommer du? Leser de? Verbal Verbalet kan være ett ord: Jeg lager mat. De jobber. Han har en hund.Hunden er sulten. Når kommer læreren? Har du hund?I går trente vi.Hun er lærer. Verbalet kan ha to ord: et hjelpeverb og et hovedverb. Vi har trent → hjelpeverb: har hovedverb: trent Har han laget mat? → hjelpeverb: har hovedverb: laget Han må lage mat. → hjelpeverb: må hovedverb: lage Hva skal vi gjøre? → hjelpeverb: skal hovedverb: gjøre Subjekt Subjektet gjør eller er det verbalet forteller om: Elevene jobber. Jeg lager mat. Hunden er sulten. Bilen stoppet. Har du trent i dag?Skal de jobbe?
Vi kan også spørre: Hvem + verbalet + subjektet?
Jeg skal lage kinesisk mat.Han har en stor og sulten hund
Jeg liker Espen. Hvem liker jeg? Svar: Espen. Espen er objekt.
Elevene på skolen vår jobber. Nesten alle elevene på skolen vår jobber.
Subjektet kan være flere ord:
Elevene jobber. Hvem jobber?Svar: Elevene. Elevene er subjekt. Bilen stoppet. Hva stoppet?Svar: Bilen. Bilen er subjekt.
Når kommer læreren din? Når kommer den nye læreren din?
Vi finner objektet i en setning ved å spørre: Hva + verbalet + subjektet?
Objektet kan være ett eller flere ord: Jeg liker ham. Har du mistet mobilen?
Hunden hans er sulten. Den store hunden hans er sulten. Den blå bilen stoppet. 1.2 Objekt Mange setninger har et objekt: Jeg lager mat. Jeg liker Espen. Han har en hund. Vi har kjøpt den nye boka.
Vi finner subjektet når vi spør: Hvem eller hva + verbalet?
Kapittel 1 Setningsledd8
Jeg lager mat. Hva lager jeg? Svar: Mat. Mat er objekt i setningen. Han har en hund. Hva har han? Svar: En hund. En hund er objekt i setningen.
Predikativet forteller om subjektet. Det kan fortelle hva subjektet er, har vært eller vil bli. Predikativet står etter verbene være og bli Vi finner predikativet når vi spør: Hva er eller blir subjektet?
Espen er rørlegger. Hva er Espen? Svar: Rørlegger. Rørlegger er predikativ. Predikativet kan være et substantiv: Bamse er en stor hund.Linda vil bli sykepleier. Hvis subjektet er flertall, er også predikativet flertall: Foreldrene mine var lærere.Vennene mine vil bli sykepleiere. De er studenter.
Predikativet kan også være et adjektiv: Hunden er sulten.Jeg er trøtt.Elevene ble sure Paul er fransk.Er du norsk?Naboene mine er franske Vi bøyer adjektivet i kjønn og tall etter subjektet: Hunden er stor.Huset er stort.Husene er store. Maten er god.Vannet er godt.Er kakene gode? 1.4 Adverbial Resten av informasjonen i setningen forteller vi ved hjelp av adverbialer. Adverbialene kan for eksempel fortelle om: Sted og tid Adverbialene kan fortelle hvor og når noe skjer: Jeg er hjemme.Linda er på jobben.Vi skal trene utenfor skolen.(hvor) Nå er jeg sulten.Kommer dere snart? I dag lager jeg kinesisk mat.(når) Se side 36–37. Se side 57–60.
Kapittel 1 Setningsledd 9 1.3 Predikativ
Espen er rørlegger.Linda er student Hun vil bli sykepleier Hunden er sulten
I stedet for indirekte objekt bruker vi ofte adverbial. Adverbialet må stå etter objektet: indirekte objekt adverbial Noen har sendt læreren en melding. → Noen har sendt en melding til læreren Han må gi hunden mat. → Han må gi mat til hunden. 1.6 Mer om predikativ
Predikativet forteller hva eller hvordan subjektet er, og det står oftest etter verbene være og bli. Men vi har også predikativ etter andre verb, for eksempel se … ut, virke og noen refleksive uttrykk. Vi må bøye adjektivene i disse uttrykkene: Hankjønn/hunkjønnIntetkjønn Flertall Jakka ser ny ut.Huset ser nytt ut.Skoene ser nye ut. Hun ser syk ut.Barnet ser sykt ut.Ungene ser syke ut. Han virker trøtt.Barnet virker trøtt.De virker trøtte Hun føler seg frisk.Barnet føler seg friskt.De føler seg friske B1–C1 B2–C1
1.5 Indirekte objekt
Noen verb kan ta to objekter. Det første objektet kaller vi indirekte objekt Det indirekte objektet får eller mottar objektet: Noen har sendt læreren en melding. Vi kan spørre: Hvem får en melding? Svar: Læreren. Læreren er indirekte objekt. Hun ga meg ei bok. Snart må han gi hunden mat. Kan dere sende oss et tilbud?
Setningsadverbialer Noen adverbialer kan forandre betydningen av hele setningen. Vi kaller disse adverbialene for setningsadverbialer. De står etter (første del) av verbalet i en helsetning: Jeg vil lage kinesisk mat. → Jeg vil ikke lage kinesisk mat. Vi har trent ute. → Vi har aldri trent ute. De kommer snart. → De kommer kanskje snart. Hun har lest boka. → Hun har dessverre ikke lest boka.
Kapittel 1 Setningsledd10 Måte og grunn Adverbialene kan fortelle hvordan og hvorfor noe skjer: Kommer dere med buss? Elevene jobber fort.(hvordan) De gikk til byen for å kjøpe mat Derfor er de litt trøtte.(hvorfor)
Indirekte objekt eller adverbial
2.2 Spørresetninger
En fortellende helsetning begynner oftest med et subjekt (Espen, Den, Hunden, Linda) eller et adverbial (I dag, Da).
Kapittel 2 Helsetninger 11 2
1 Spørresetning uten spørreord
2.1 Fortellende setninger Vi bruker fortellende setninger for å fortelle eller informere om noe: Espen har en stor hund. Den heter Bamse. Hunden er sulten. I dag får Espen besøk. Linda kommer på besøk. Da skal han lage biff.
Slike setninger begynner med verbalet. Det er naturlig å svare ja eller nei eller Jeg vet ikke på spørsmålet: Er du lærer? Vil du ha litt kaffe? Har du lyst på biff? Kommer du snart?
2 Spørresetning med spørreord Den andre typen begynner med et spørreord. Spørreordet står først i setningen, og setningen slutter med spørsmålstegn (?): Hva heter hunden? Hvem kommer på besøk? Når kommer hun?
Verbalet kommer på andreplass. Setningen slutter med punktum (.).
Helsetninger
Helsetninger er setninger som kan stå alene. Vi skiller mellom fortellende setninger spørresetninger
Oppgaver: Arbeidsbok A2–B1: side Arbeidsbok12–23. B2–C1: side 12–19. Jeg vil ikke lage pizza i dag. I dag får jeg besøk av Linda. Hva skal jeg servere til middag? Skal jeg servere biff?
Spørresetninger er helsetninger der vi spør om noe eller ber om informasjon. Vi har to typer spørresetninger.
• Mange av adverbialene kan stå både først og sist i setningen.
• Objektet og predikativet står på plass 6.
Setningsleddene har bestemte plasser i setningen. Derfor kan vi lage et skjema der vi kan skrive inn de fleste helsetninger. NB! Verbalet har fast plass. Verbalet står alltid på plass nummer 2 i setningen. Når verbalet består av to ord, står den første delen (hjelpeverbet) på plass 2. Den andre delen av verbalet (hovedverbet) står på plass 5.
• Setningsadverbialene står på plass 4. Se side 57.
Kapittel 2 Helsetninger12
• Subjektet står vanligvis først i setningen eller like etter den første delen av verbalet (plass 1 eller 3).
2.3 Ordstillingen i helsetninger
Spørreord Spørreordene viser hva vi spør etter: hvem Hvem kommer? (person) når Når kommer hun? (tid) hv a Hva skal dere gjøre? (aktivitet, situasjon) Hva skal dere spise? (ting) hvor Hvor kommer du fra? (sted) hvorfor Hvorfor vil du ikke lage pizza? (grunn) hvordan Hvordan lager du en god middag? (måte) hvilken Hvilken stekepanne bør jeg bruke? (alternativ, valg) Hvilken bøyer vi i kjønn og tall: hvilken Hvilken etasje bor du i? (en etasje) Hvilken bok skal vi bruke? (ei bok) hvilket Hvilket nummer er det? (et nummer) hvilke Hvilke bøker skal vi bruke? (fler tall) Spørreord og preposisjon Preposisjoner som i, på, til, fra kommer normalt til slutt i et spørsmål: Hvilken by bor de i? Hvor kommer du fra? Hvem venter du på? Hvem skal han lage mat til? Hva snakket dere om? Hva har du lyst på?
Kapittel 2 Helsetninger 13 Forfelt Midtfelt Sluttfelt 1 2 345 6 7 adverbial/subjekt verbalsubjektadverbialverbalobjekt/predikativ adverbial Jegfår besøki dag. I dagskaljeg lagemiddag til Linda. Jegvil ikkelagepizza. Hunden miner alltid *Hvorforharhunikkekommet?NårkommerLinda?Nåvildengjernehamat.sulten.HarLindakanskjesendtenmeldingtil Espen? * Legg merke til at spørresetninger uten spørreord begynner på plass 2. Plass 7 På plass 7 kan det stå mange ulike adverbialer. Ofte forteller adverbialene i sluttfeltet om sted, tid og grunn: Adverbialer7 Sted Tid Grunn Jeg vil værehjemmei dagpå grunn av været. og, men Og og men står utenfor skjemaet over: Forfelt Midtfelt Sluttfelt …, ogjeg skal lage biff i dag. …, menvanligvis lager jeg ikkeså god middag. …, meni dag vil jeg ikkelage pizza.
Hvorforkommerhunikke?Harhanikkefått
HvorforkommerikkeLinda?HarikkeEspenfått
Kapittel 2 Helsetninger14
Mer om objektet Objektets vanlige plass er i sluttfeltet, men det kan også ha andre plasseringer: ForfeltMidtfelt Sluttfelt Jegkjenner ikke naboen. Naboen kjenner jeg ikke. Jeg kjenner ham ikke. I forfeltet Dersom vi vil framheve objektet spesielt, eller dersom det er knyttet til teksten foran, kan vi sette objektet i forfeltet. Verbalet kommer fremdeles på andre plass: Biff har han aldri stekt før. Linda har sendt en melding. Den har han ikke sett. Har de flyttet? Det vet jeg ikke. Det har de ikke fortalt. I midtfeltet Objektet kan også stå i midtfeltet. Sammenlikn a-setningene og b-setningene. Hva er forskjellen på objektene i de to gruppene?
verbalsubjektadverbialMidtfelt
B2–C1
Mer om subjektet
melding fra henne?
Noen ganger bytter subjektet og trykklette adverbialer som ikke plass i en helsetning. Når subjektet er et substantiv eller har spesielt trykk, er det ganske vanlig at et setningsadverbial kommer foran subjektet. Dette er spesielt vanlig i spørsmål: Forfelt verbaladverbialsubjektMidtfelt
I midtfeltet står vanligvis subjektet like etter første del av verbalet. Deretter kommer setningsadverbialer som ikke, alltid, aldri: Forfelt
melding fra henne? Kanikke han ringe til henne?
Jeg kjenner ikke naboen → Jeg kjenner ham ikke. Jeg ser aldri Eva. → Jeg ser henne aldri. Hun liker ikke naboene → Hun liker dem ikke. De så ikke bilen → De så den ikke. Jeg liker ikke dette huset. → Jeg liker det ikke. Objektet står vanligvis i sluttfeltet, slik som i a-setningene. Men når objektet er et pronomen uten trykk slik som i b-setningene, hopper det fram til plassen foran adverbialet i midtfeltet. Det skjer når verbalet består av ett ord. Dersom subjektet også står i midtfeltet, står det foran objektet: Dessverre liker jeg ikke denne boka. → Dessverre liker jeg den ikke. I går traff jeg ikke Eva → I går traff jeg henne ikke. 2.4 Imperativsetninger
Kapittel 2 Helsetninger 15 a) b)
Et verb i imperativ (side 109) kan danne setning alene: Vent! Stopp! Unnskyld! Vi bruker imperativ for å få andre til å gjøre noe. Slike setninger har ikke subjekt, men har ofte andre ledd: Kjør forsiktig! Unnskyld meg! Stopp ved neste sidevei. Sov godt! Tenk litt på det. Kom hit! Smak på denne kaka. Vent her til jeg kommer tilbake. Ikke står vanligvis foran verbalet: Ikke gå over gata på rødt lys. Ikke bli for kald. Ikke vent for lenge. Ofte har vi andre ord sammen med imperativ. Da kan imperativen virke mindre bestemt: Vent litt! Vent på meg, er du snill Vennligst vent her. Vennligst ikke sitt her. Vær så snill å vente. Vær så vennlig å fylle ut dette skjemaet.
B2–C1
Vær så snill inneholder imperativ av verbet å være. Vær så snill å ... står først i setningen: Vær så snill å hjelpe meg. Vær så snill å flytte bilen. Når uttrykket ikke står først, kan vi ikke bruke imperativ, men må bøye verbet: Du må være så snill å vente her.Kan du være så snill å hjelpe meg? Hjelp meg litt, (så) er du snill. Flytt bilen, er du snill! Smak påkaka.denne
32 Kapittel 1 Setningsledd Del Ord2og
Vi kan dele ordene inn i ordklasser. Ord som har lik bøyning eller lik bruk, tilhører samme ordklasse. De største ordklassene er substantiv og verb: Substantiv er navn på personer og ting.
ordklasser
•
.
• Verb forteller om handlinger og tilstander. Substantiv Hvis vi sammenlikner med setningsleddene i del 1, ser vi at vi kan bruke substantiv i alle setningsledd unntatt verbal. Et substantiv kan være subjekt Læreren forklarte grammatikken. objekt Jeg liker læreren. indirekte objekt Jeg ga læreren noen bøker. predikativ Hun er lærer del av et adverbial Jeg snakket med en lærer
Verb Ordklassen verb er mest brukt som verbal i en setning, men vi kan bruke verb i flere setningsledd: verbal Jeg leser ei god bok. subjekt Å lese er hyggelig. objekt Jeg liker å lese del av et adverbial Jeg har ikke tid til å lese. Andre ordklasser De andre ordklassene er pronomen, adjektiv, adverb, bestemmerord, preposisjoner, konjunksjoner, subjunksjoner og interjeksjoner. Denne delen tar opp de viktigste trekkene ved alle ordklassene. KapittelInnhold7 Substantiv side 34 Kapittel 8 Pronomen side 53 Kapittel 9 Adjektiv side 57 Kapittel 10 Bestemmerord/determinativer side 72 Kapittel 11 Verb side 94 Kapittel 12 Adverb side 121 Kapittel 13 Par tisipper side 129 Kapittel 14 Preposisjoner side 134 Kapittel 15 Interjeksjoner side 151 Kapittel 16 Konjunksjoner og subjunksjoner side 155
Kapittel 7 Substantiv34 7 Substantiv
Ubestemt artikkel I entall har substantiv ofte en artikkel foran: Hankjønn: en en mann, en hane, en bil, en stol, en klem, en vase Hunkjønn: ei eller en ei/en dame, ei/en høne, ei/en vogn, ei/en seng, ei/en lampe Intetkjønn: et et barn, et menneske, et dyr, et tog, et bord, et bilde Artikkelen i hunkjønn Vi kan bruke ei eller en i hunkjønnsord. I skrift er artikkelen en mest brukt. Ei brukes mest i muntlig språk og er mest vanlig i konkrete, hverdagslige ord: ei jente, ei klokke, ei lampe, ei dør, ei hytte, ei dyne, ei jakke
Substantiv er navn på noen eller noe: Bamse, Espen, barn, hund, buss, hus, dør, sukker, epler, tanke, grammatikk, sol De fleste substantiv er konkrete, de forteller om noe vi kan ta på: en buss, et hus, kaffe, fisk. Noen substantiv er abstrakte, de forteller om noe vi ikke kan ta på: en følelse, en drøm, glede. De fleste substantivene har fire ulike former: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form hund hundenhunder hundene jente jenta jenter jentene eple eplet epler eplene 7.1 Kjønn I norsk har substantivene tre grammatiske kjønn: hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum).
Oppgaver: Arbeidsbok A2–B1: side Arbeidsbok51–66. B2–C1: side 39–55. hund, gutt, jente, klem, forelskelse
Men som oftest er det ikke mulig å vite hvilket kjønn et substantiv er. Da må vi lære artikkelen sammen med ordene.
Noen ganger er det sammenheng mellom naturlig kjønn og grammatisk kjønn: Hankjønn: en mann, en gutt, en okse, en far, en sønn, en bror, en onkel
Hvilket kjønn er ordene?
Hunkjønn: ei/en dame, ei/en jente, ei/en ku, ei/en mor, ei/en datter, ei/en søster, ei/en tante
Kapittel 7 Substantiv 35
Noen ganger forteller endelsen hvilket kjønn et substantiv er: Hankjønn Intetkjønn Ord som ender på Ord som ender på sjon en stasjon, en nasjon tek: et bibliotek, et apotek else en begynnelse, en oppdragelse em: et problem, et system dom: en ungdom, en barndom um: et studium, et visum Personer: eri: et bakeri, et tyveri er: en lærer, en baker gram: et program, et diagram ør: en ingeniør, en direktør ment: et dokument, et argument log: en biolog, en filolog et bibliotek et studium en student et dokument
Kapittel 7 Substantiv36 7.2 Flertall Når det er mer enn én av noe, bøyer vi substantivet i flertall. De fleste substantiv følger bestemte bøyningsmønstre: 1 -er i flertall De fleste ordene får -er i flertall: Hankjønn Hunkjønn entallflertallentallflertallentallflertallIntetkjønn
2 Ingen endelse i flertall Korte intetkjønnsord Intetkjønnsord med én stavelse får ikke endelse i ubestemt form flertall: Intetkjønn entall flertall entall flertall et bord to bord et glass tre glass et spill mange spill et fjell noen fjell et hus to hus et råd noen råd et rom fire rom et år atten år et barn to barn et ord to ord Unntak: et sted – mange steder Mange fugler
en kopp tre kopper ei/en seng to senger et sted noen steder en stol fire stoler ei/en dør mange dører et vindu to vinduer en hane noen haner ei/en krone ti kroner et bilde fem bilder en okse to okser ei/en jente to jenter et eple mange epler Ord som ender på -el, får sammentrukket form, og to like konsonanter blir forenklet: Hankjønn Intetkjønn entall flertall entall flertall en regel mange regler et eksempel to eksempler en nøkkel masse nøkler et kapittel tre kapitler
Kapittel 7 Substantiv 37 Valuta og mål De fleste ord for valuta og mål får ikke endelse i ubestemt form flertall: Entall Flertall Entall Flertall en euro mange euro en liter fem liter en dollar tre dollar en meter ti meter et pund 50 pund ei/en mil mange mil en/et kilo to kilo et tonn 16 tonn et gram 40 gram en kilometer to kilometer
Noen får sammentrukket form: EntallFlertall Entall Flertall en forelder to foreldre ei/en søster to søstre En del andre ord som slutter på -er, kan også få -e i flertall: EntallFlertall Entall Flertall en genser noen gensere ei/en skulder to skuldre en finger fem fingre et teater noen teatre
Noen ord i hankjønn og hunkjønn En del korte ord i hankjønn og hunkjønn får heller ikke endelse i flertall: Entall Flertall Entall Flertall en feil mange feil ei/en ski to ski en ting noen ting ei/en mus mange mus en sko to sko en kjeks noen kjeks 3 -e i flertall Ord som slutter på er og forteller om personer, får -e i flertall. EntallFlertall Entall Flertall en lærer to lærere en musiker mange musikere en deltaker noen deltakere en baker noen bakere en jogger tre joggere en amerikaner to amerikanere en fetter to fettere en fotballspiller ti fotballspillere
Hunkjønn ei/en dør døra/døren dører dørene ei/en jente jenta/jenten jenter jentene ei/en søster søstera/søsteren søstre søstrene
Kapittel 7 Substantiv38 7.3
Bestemt form Vi bøyer substantivene i bestemt form, både i entall og i flertall. I bestemt form får substantivene en endelse: 1 Vanlig bøyning Slik bøyer vi de fleste substantiv: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
Intetkjønn et eple eplet epler eplene et bord bordet bord bordene -mm Vi skriver bare én m i slutten av et ord. Når ordet får endelser, får vi mm etter kort vokal: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en klem klemmenklemmerklemmene en sykdom sykdommensykdommersykdommene et program programmetprogrammerprogrammene et medlem medlemmetmedlemmermedlemmene
Hankjønn en gutt gutten gutter guttene en kjole kjolen kjoler kjolene en forelder forelderen foreldre foreldrene en regel regelen regler reglene
Kapittel 7 Substantiv 39 2 -ne i bestemt form flertall Ord som forteller om personer og slutter på -er, får -e i flertall Disse(se punkt 3, side 37).ordenefår -ne i bestemt form flertall: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en lærerlærerenlærere lærerne en inderinderenindere inderne en deltakerdeltakerendeltakere deltakerne 3 -a i flertall Noen intetkjønnsord har -a i bestemt form flertall: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form et barn barnet barn barna et bein beinet bein beina 4 Spesiell bøyning Noen ord følger ingen av mønstrene over: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form ei/en mormora/morenmødre mødrene en brorbroren brødre brødrene ei/en datterdattera/datterendøtre døtrene en mannmannenmenn mennene en far faren fedre fedrene ei/en bokboka/bokenbøker bøkene en fot foten føtter føttene ei hånd hånda/håndenhender hendene ei tann tanna/tannentenner tennene et kne kneet knær knærne et tre treet trær trærne Jeg har mistet to tenner!
Noen substantiv kan vi bøye på mer enn én måte. Alle riktige former kan du finne i ei ordbok som bokmålsordboka (ordbøkene.no).
Kapittel 7 Substantiv40 5 Bare entall Noen ord har bare entall: Entall ubestemt formbestemt form
Bestemt form som ender på -a, er mer brukt i muntlig enn i skriftlig språk, men vi bruker ofte a-endelsen i skrift i konkrete dagligdagse ord som hytta, døra, sola, boka, klokka, veska, jakka.
Ord som ender på -e Når ordet ender på -e i entall, blir e-en borte foran endelser: ei/en jente + a = jenta ei/en jente + er = to jenter et bilde + et = bildet et bilde + ene = bildene Når e-en har trykk, beholder vi den når ordet får en endelse: ei/en skje – skjea en kafé – kafeer te – teen tre – treet en idé – ideen en moské – moskeene
Hankjønn kaffe kaffen te teen Hunkjønn melk melka/melken lykke lykka/ lykken
Intetkjønn sukker sukkeret hell hellet
Noen kommentarer til bøyningen Døra eller døren? I hunkjønn er det to muligheter.
Ordene kan få -a i bestemt form (mora, melka), eller de kan få -en på samme måte som hankjønnsordene (moren, melken).
Kapittel 7 Substantiv 41 Ord på -um Legg merke til flertall i disse ordene: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form et faktumfaktumetfakta faktaene et kvantumkvantumetkvanta
kvantaene
For eksempel kan mange intetkjønnsord få flertall uten endelse som alternativ form. De kan også få -a i bestemt form flertall: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form et problemproblemetmangeproblemproblemer/ problemaproblemene/ et nivå nivået to nivåer/nivå nivåene/nivåa et mediummedietmange medier mediene/media
De fleste ord på -ium og -eum mister -um i bøyningen: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form et studiumstudiet studier studiene et mediummediet medier mediene et museum museetmuseermuseene
Bindestrek Noen ganger har vi bindestrek før endelsen: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en pc pc-en pc-er pc-ene en tv tv-en tv-er tv-en Valgfrie former En del av ordene i oversikten over kan bøyes på ulike måter.
B2–C1
Er kaffen ferdig snart? (Det er klart at det er den kaffen som noen lager nå.)
Jeg har kjøpt hus. Prisen var ikke altfor høy.(Det må være prisen på huset.)
Norskkurset begynner mandag.(Den du snakker til, vet at du skal begynne på kurs, men ikke når du skal begynne.)
Har du lyst på kaffe? (Vi snakker ikke om en bestemt kaffe.)
De har en sønn og ei datter. Barna bor visst hjemme. (Vi skjønner at det er deres egne barn.)
Kapittel 7 Substantiv42
Formen media i bestemt form flertall er ganske mye brukt. Ellers er formen med -ene den som blir mest brukt i skrift. Formen med -a blir brukt i mange Grammatikkbetegnelserdialekter.
Jeg trenger ny bil. (Du snakker ikke om en bestemt bil.)
Bilen har krasjet. (Den du snakker til, vet hvilken bil du snakker om.)
som et adjektiv og et adverb har også valgfrie former i flertall. Her i boka brukes flertall uten endelse i ubestemt form: mange adjektiv, noen substantiv Også andre ord kan ha mer enn én tillatt bøyningsform. For å sjekke om en form er riktig, kan man bruke ei ordbok som Bokmålsordboka. Den finnes gratis på nett (ordbøkene.no).
Noen ganger gjentar vi ordene. Vi forteller først noe nytt.
Nå har jeg kjøpt ei bok (Den du snakker til, vet ikke hvilken bok.)
Han har ny bil, men han liker ikke fargen. (Vi skjønner at det er fargen på bilen.)
Kjent eller ny informasjon? Bestemt form bruker vi når vi regner med at den vi snakker til, forstår hva eller hvem substantivene viser til. I den situasjonen vi er i, er det klart hva vi snakker om. Ubestemt form bruker vi når vi presenterer noe som en ny opplysning.
Jeg skal begynne på norskkurs mandag. (Du forteller en nyhet.)
B2–C1
Deretter er det kjent for den vi snakker til: De har to barn, men barna bor ikke hjemme lenger. De har en sønn og ei datter. Sønnen bor hjemme, men dattera har flyttet til Oslo. Jeg kjøpte ei jakke og en genser på salg, men jakka var for liten og genseren for stor.
Nå har jeg kjøpt boka. (den boka som vi har snakket om)
Ofte er noe kjent på grunn av sammenhengen: Kari vil bli snekker, og foreldrene støtter henne.(Det er klart at det er Karis foreldre.)
Kapittel 7 Substantiv 43 Formelle regler Noen ganger er det andre ord som bestemmer hvilken form et substantiv skal ha. Når bruker vi ubestemt form? en bil Etter artiklene en, ei, et. ei/en jente et hus to biler Etter tall og andre ord som forteller hvor mye eller hvor mange det er av noe. noen biler mange biler mye mat lærerens bil Etter genitiv (se side 48) og andre ord som forteller hvem som eier substantivet.min bil hvilken bilEtter hvilken, hvilket, hvilke. hvilket hus hvilke biler Når bruker vi bestemt form? bilen min Foran ord som forteller hvem som eier substantivet. bilen til læreren to av bilene Etter ord som forteller hvor mye eller hvor mange det er + av. mange av bilene mye av maten hvilken av bilene Hvilken bil liker du best?
Sammenlikn substantivene i setningene under a og b: a) Bestemt formb) Ubestemt form Liker du fisken? Liker du fisk? Vi spiste pizzaen. Vi spiste pizza. Han elsker bøkene.Han elsker bøker. Jeg liker ikke hundene.Jeg liker ikke hunder Politikerne snakker tull! Politikere snakker tull! Læreren er tålmodig. En lærer må være tålmodig. Legen har lang utdanning. En lege har lang utdanning. I a-setningene snakker vi om bestemte ting eller personer. Da bruker vi bestemt form. I b-setningene snakker vi om ting eller personer generelt og ikke om noen bestemte. Hvem tilhører substantivet? Når vi snakker om noe som er knyttet til en person, er det vanligvis lett å vite hva vi snakker om: Jeg har vondt i hodet. De tenker mye på helsa Hun er på kontoret Buksa er blitt for trang. Kneet verker. Han har brukket armen. Jeg har mistet nøklene. De skal selge huset Hvordan er formen?
B1–C1
I den aktuelle situasjonen skjønner vi hvem hodet, nøklene, buksa, huset osv. tilhører. Kjente steder Vi bruker ofte bestemt form når vi snakker om kjente institusjoner og steder.
Hun skal studere på universitetet.Jeg må snart gå til tannlegen. Hun kinnet
Kapittel 7 Substantiv44 Spesielt eller generelt?
hennekyssetpå
Den vi snakker til, trenger ikke vite eller forstå akkurat hvilken skole, kirke, butikk, tannlege osv. det er snakk om: Barna går på skolen De liker seg i klassen De går i kirka om søndagen.Jeg må på butikken
Ulike måter å presentere informasjon på Sammenlikn substantivene i setningene under: a) Bestemt form b) Ubestemt form Her skinner sola Her er det sol Turen var fin. Vi hadde en fin tur. Reisen er lang. Det er en lang reise. Middagen var deilig. Vi fikk en deilig middag Stemningen på møtet var god.Det var god stemning på møtet. Den gamle kongen var populær.Thailand fikk ny konge i 2016. Valget er i september. Det er valg i september.
B2–C1
I dag er det flott vær her! Det er kraftig regn her nå. Vi har flott vær her i dag! Vi har kraftig regn her nå. Den nye regjeringen er klar i neste uke. Det blir ny regjering i neste uke. Vi får ny regjering i neste uke.
Kapittel 7 Substantiv 45
I a-setningene tar vi utgangspunkt i at den vi snakker til, vet hva vi snakker om når vi snakker om sola, turen, middagen osv. Så forteller vi noe nytt om dem. Da får vi et subjekt i bestemt form. I b-setningene introduserer vi ny informasjon i setninger med Det er/blir ... eller (Noen) har/får ... Vi kan altså si omtrent det samme på flere måter: Været er flott her i dag! Nå pøser regnet ned.
7.4 Ubestemt ar tikkel Med artikkel
Det er vanlig å ha artikkel foran substantiv i ubestemt form entall når vi snakker om et konkret individ eller eksemplar: Jeg kjenner en lærer. (en bestemt person) Jeg har lest ei norsk bok.(ei bestemt bok) Hun spiste et eple til frokost.(et konkret eple) Han har lånt en gitar.(en bestemt gitar) Vi har også artikkel når vi snakker om et eller annet eksemplar, ikke et bestemt individ eller eksemplar: Jeg skal spørre en lærer.(en eller annen) Jeg skal kjøpe ei bok til reisen.(men jeg vet ikke hvilken) Hun har lyst på et eple.(men ikke et bestemt) Han ønsker seg en gitar.(en eller annen)
Uten artikkel
Nå må jeg lage mat.Barna har stor frihet.
Han er miljøaktivist og forfatter Han er ikke amerikaner, han er engelskmann
Vi trenger mel og melk Det skal bli mye regn i helga, men jeg vil heller ha snø
Hun blir snart bestemor.Hun er statsminister og mor til to.
Substantivet er predikativ i setningen og forteller hva slags gruppe subjektet tilhører. Det kan være nasjonalitet , religion , yrke , interessegruppe , samfunnsrolle og andre ting. Hvis man setter et adjektiv foran, skal det være artikkel: Han er en dyktig lærer.
. B1–C1
Vi har ikke artikkel foran substantivet 1 når substantivet forteller om noe vi ikke kan telle
3 når verb + substantiv henger tett sammen
Kapittel 7 Substantiv46
Hun liker musikk.De var i sikkerhet 2 når vi forteller hva subjektet er, eller blir
Faren min var lærer Jeg vil bli pilot
Nå er jeg student. Hun er katolikk.
Vi liker å gå på kino.Jeg bruker pc på jobben.Jeg skal ta førerkort. Vi snakker ikke om en bestemt kino eller pc, men om aktiviteten. Sammenlikn eksemplene: a) Uten artikkelb) Med artikkel Jeg tar buss til jobben.Det står en buss på holdeplassen. Hun spiller fiolin.Hun ønsker seg en fiolin De går på kurs.De skal begynne på et kurs i matlaging. De har bygd hus.Det er et hus til salgs i gata vår. I a-setningene forteller vi om en aktivitet eller handling der substantivet henger tett sammen med verbet. Vi tenker ikke på en spesiell buss, en spesiell fiolin osv., men på handlingen. Trykket ligger på substantivet. Verbet er Itrykklett.b-setningene forteller vi om en spesiell ting, ikke om aktiviteten. Både verbet og substantivet har et visst trykk i setningen. Ofte kan det være liten eller ingen forskjell: Han har (en) hund Han jobber på (et) kontor Jeg trenger (en) praksisplass.Hun ønsker seg (et) nytt nettbrett Hun fikk (et) tilbud om (et) billigere abonnement
Sammenlikn substantivene i setningene under. Hva er forskjellen på eksemplene med og uten artikkel?
a) Vi bruker ikke artikkel når predikativet forteller hva slags gruppe subjektet tilhører.
B1–C1
a) b) Hun er tv-reporter. Hun er en pest og en plage. Han er onkel til fem barn. Han er en støtte for familien. Han vil bli oversetter. Han er en sjarmør. Hun er kineser. Hun er et geni.
b) Når predikativet uttrykker vår personlige mening om subjektet og beskriver hvordan subjektet er, bruker vi artikkel. Med adjektiv Adjektiv er ofte beskrivende, og hvis et adjektiv beskriver hvordan subjektet er, får vi artikkel foran substantivet: Hun er statsminister. → Hun er en populær statsminister. Han er lærer. → Han er en dyktig lærer. Men også adjektiv kan plassere subjektet i en gruppe, og da har vi uttrykk uten artikkel: Hun er dansk statsminister.Han er katolsk prest. Substantiv uten flertall Ord for utellelige stoffer og en del abstrakter har normalt ikke artikkel: Det er tåke Vi må kjøpe vin.Vi fikk god hjelp Forslaget møtte stor motstand.Hun har god helse.Vil du ha te?
Kapittel 7 Substantiv 47 Med eller uten artikkel?
Hun er medlem av et politisk parti.Hun er en nerd.
Når vi framhever noe spesielt ved det aktuelle substantivet ved hjelp av et adjektiv med sterkt trykk eller en som-setning, slik vi ser under b, kan også slike ord få artikkel. Vi presenterer det som et spesielt tilfelle.
Noen ganger kan imidlertid også slike ord få artikkel. Sammenlikn disse setningene: a) b) Det var tett regn Det var et forferdelig regn Jeg har kjøpt vin. Jeg har kjøpt en dårlig vin. De spiller klassisk musikk. De spiller en helt nydelig musikk De har stor frihet De har en frihet som vi bare kan drømme om.
Kapittel 7 Substantiv48 Ord for utellelige stoffer kan også få artikkel når vi snakker om en porsjon eller type: Vi må kjøpe ost.Vi må kjøpe en ost.(et stykk) De drakk øl.De tok en øl.(et glass – ei flaske) 7.5 Egennavn
Egennavn er først og fremst navn på spesifikke personer og steder. Det er også navn på filmer, sanger, bøker, institusjoner og andre ting. Vi skriver egennavn med stor bokstav, og vi bøyer ikke ordene: Fornavn: Espen, Linda, Kari, Louise, Pablo Etternavn: Jensen, Olsen, Berg, Silva, Perez Steder: Afrika, Argentina, Roma, Bodø, Svartehavet NB! Navn på personer fra et sted skriver vi med liten bokstav: Jan er nordmann. Pablo er portugiser. Noen av elevene er afghanere. Måneder og dager skriver vi med liten bokstav: januar, mars, april, søndag, onsdag 7.6 Genitiv Genitiv kan uttrykke at noen eier eller har noe. Genitiv uttrykker også at noe er knyttet til noen. Vi lager genitiv ved å sette en -s i slutten av et substantiv: lærerens familie Martins butikk barnas sykler familiens planer moras sykdom Norges historie dagens program landets innbyggere Legg merke til at substantivet etter genitiven alltid står i ubestemt form: Lindas jobb Hvis substantivet ender på s, z eller x, får vi apostrof (’) i stedet for s: Jonas’ kone Perez’ bil Alex’ bøker Ellers skal det ikke være apostrof i genitiv i norsk. B1–C1
Vi tar fem minutters pause.Vi skal ha to ukers ferie Han har seks års utdanning.Byen har tusen års historie. De kjøpte en fem kilos sekk med ris og ei to liters flaske med olje. Faste uttrykk med til Genitiv finnes i noen faste uttrykk med preposisjonen til: De bygger vindturbiner til havs.Hun gikk til fots til byen. Hun hadde feber og gikk til sengs.Huset er til salgs 7.7 Sammensatte substantiv
Vi kan fortelle mer om et substantiv ved å sette et ord foran. Ordene må skrives sammen i ett ord: Ei bok kan væreei skrivebok, ei tekstbok, ei barnebok, ei nettbok og mye annet. En bil kan væreen bensinbil, en lastebil, en isbil, en familiebil, en lekebil osv. Et kurs kan væreet norskkurs, et språkkurs, et matlagingskurs, et yogakurs osv Sko kan væregummisko, skinnsko, vintersko, joggesko, damesko osv. Hovedordet står sist, og det sammensatte ordet har samme artikkel som hovedordet.
Se side 141. B1–C1
voksenbøker,Barnebøker,slagsHvabøker?skolebøker,skinnbøker,bibliotekbøker?
Vi har også andre måter å fortelle at noen eier noe, eller at noe er knyttet til noen: familien til lærerenbilen til Perez syklene til barnainnbyggerne i landet bøkene til Martinlærerne på skolen Mål og størrelser
Kapittel 7 Substantiv 49
Vi kan også bruke genitiv for å uttrykke mål for tid, alder og størrelse:
Substantiv + substantiv
Sammensetning med e Noen korte ord som barn, gutt, jul, svin, fugl får -e etter seg når de kommer først i et sammensatt ord: ei barnebok, et barneselskap, barnebøker, en gutteskole, et gutterom, gutteklær, en julenisse, julekaker, svinekjøtt, svinestek, fuglemat Tre like konsonanter Hvis det blir tre like konsonanter i en sammensetning, dropper vi den ene: ull + lue → ullue sjakk + klubb → sjakklubb buss + stopp → busstopp grammatikk + kurs → grammatikkurs nett + tilgang → nettilgang Verb + substantiv Når det første ordet er et verb, står det i infinitiv: gågate, spisestue, soverom, skrivebok, lekerom, stekepanne En sommerdag
Demåter.fleste ord settes rett sammen: et nettbrett, en sommerdag, ei skolebok
Sammensetning med s Noen enkeltord får -s: en sportsbil, et arbeidssted, en verdensmester, statsminister, samfunnsfag Noen endelser får -s: Ord som ender på -dom, -het, -skap, -sjon, -ning og de fleste ord på -ing, får -s: ei ungdomsbok, en kjærlighetshistorie, en selskapslek, et informasjonssenter, undervisningsleder, matlagingskurs To s-er Når siste ord begynner på s, og det første ordet får -s i sammensetningen, får vi to s-er: arbeidssted, sportssko, ungdomsskole, kjærlighetssorg, treningssko
Noen ord får -s: arbeidstid, ungdomsklubb, undervisningstid Noen ord får -e: barnehage, gutteklasse, juletre
Kapittel 7 Substantiv50
B1–C1 Ullue
Når det første ordet også er et substantiv, kan ordene settes sammen på ulike
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en bil bilen biler bilene en søppelbilsøppelbilensøppelbilersøppelbilene et spill spillet spill spillene et nettspill nettspilletnettspillnettspillene
Bøyning av sammensatte substantiv Hovedordet er det siste ordet i sammensetningen. Det sammensatte ordet bøyes på samme måte som det siste ordet. Entall Flertall
Kapittel 7 Substantiv 51
Sammensetning med bindestrek Vi kan sette bindestrek dersom et sammensatt ord blir langt og vanskelig å oppfatte, eller dersom tre like konsonanter støter sammen: fotball-landslaget, Nordkapp-platået, nett-tilgang Vi bruker bindestrek i sammensetningen når ett av ordene er en forkortelse eller et tall: e-post, EU-land, fotball-VM, Nato-lederen, IT-systemer 1900-tallet, 12-årsalderen, 18-årsgrense Hvis vi utelater et ord i stedet for å gjenta samme ord, erstatter vi det med bindestrek: barneklubb og ungdomsklubb → barne- og ungdomsklubb dagarbeid og nattarbeid → dag- og nattarbeid B2–C1
Det første substantivet i en sammensetning bøyes ikke. Det står vanligvis i ubestemt form entall: en utstilling av bøker → en bokutstillingfotballaget for jenter → jentelaget Flere ord i et sammensatt substantiv Det kan være flere ord i en sammensetning: barnehagebarn, folkemusikkfestival, ungdomsskoleelever, fotballandslaget
B1–C1
en mannmannenmenn mennene en nordmann nordmannennordmennnordmennene
Også adverb og preposisjoner kan være førsteledd i et sammensatt substantiv: et hjemmekontor, en uteplass, en oppgang, en nedtur en overgang, en underetasje, en motstand, et tilbud Adjektiv som beskriver et substantiv, står alene og bøyes (se side 57–59). I en sammensetning bøyes ikke adjektivet: Entall Flertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en norsk lærer den norske læreren norske lærerede norske lærerne en norsklærernorsklærerennorsklærerenorsklærerne
.
Nye ord
En lillebror er en bror som er yngre enn søsknene, men kan være ganske stor likevel. Grønnsaker kan ha andre farger enn grønn
B2–C1
Ofte er imidlertid adjektivet i en sammensetning i en bøyd form, men formen blir alltid den samme: ei bestemor – to bestemødre ei lillesøster – lillesøstera mi Når adjektivet er første ledd i et sammensatt substantiv, danner det et nytt begrep: En norsklærer underviser i norsk, men er ikke nødvendigvis norsk
Sammensatte substantiv bøyes som det siste ordet i sammensetningen. Mange lange ord får dermed ikke endelse i flertall, fordi det siste ordet i sammensetningen ikke har flertallsendelse: et vinglass – tre vinglass en skrivefeil – mange skrivefeil et intetkjønnsord – mange intetkjønnsord et uttrykk– mange uttrykk et fremmedspråk – noen fremmedspråk et tilbud – noen tilbud Andre ordklasser + substantiv
Mer om bøyningen av sammensatte substantiv
Vi får stadig nye sammensatte ord inn i språket: nettbrett, nettvett, nettroll, flyskam, klimakrise, koronatesting, elbilfordeler ogKlimakriseflyskam?
.
Ei bestemor er mora til en av foreldrene, men er ikke alltid best
.
Kapittel 7 Substantiv52
