30 SAGALITTERATUREN
VISSTE DU AT? Mange av vikingkongene var svært unge. Magnus Blinde ble konge da han var 15 år, Sigurd Jorsalfar da han var 13 år, og Magnus Erlingsson var ikke mer enn fem år. Aller yngst var Inge Krokrygg. Han ble født i 1135, og allerede året etter ble han kronet til konge – ett år gammel!
Når vikingene møttes til fest, ble det ofte holdt forskjellige konkurranser, for eksempel bryting, bueskyting eller kappridning. En rik høvding hadde gjerne sin egen skald (dikter), som laget dikt om sin herres gjerninger og mot. For å få tiden til å gå fortere gjennom den lange vinteren, likte vikingene å løse gåter og spille brettspill – blant annet et spill som minner om sjakk. Vikingene gikk også på ski og på skøyter. Den mest spennende av vikingsportene var nok likevel å gå utenbords på årene på et skip mens det ble rodd framover i full fart.
SAGALITTERATUREN Vel tilbake fra tokt kunne vikingene varte opp med mange dramatiske og voldsomme fortellinger. Til å begynne med var fortellingene muntlige. De ble fortalt igjen og igjen og ble overlevert fra generasjon til generasjon – uten at noe særlig ble forandret. Historiene handlet ofte om helter og guder, men aller helst om vikingkongene. Ordet saga betyr opprinnelig «muntlig fortelling». Det finnes to hovedtyper av sagaer: islendingsagaer og kongesagaer. Islendingsagaene handler om nybyggerne og de første slektene på Island på 900-tallet. Kongesagaene handler om de norske kongene fra vikingtiden og utover. Begge typene sagaer er tøffe og voldsomme, og de skildrer mye hat, hevn, begjær og maktkamp. Når historiene skulle fortelles, valgte fortellerne alltid ut det som var mest spennende og spesielt. Det gjør vi også. Det er ikke særlig spennende med historier som «Da jeg pusset tennene» eller «Geir spiser en gulrot» – eller hva?
ISLENDINGSAGAENE Islendingsagaene forteller om de første innbyggerne og grunnleggerne av det islandske riket på 900-tallet. De fleste av innflytterne kom fra Norge. Forholdene var tøffe, og fortellingene er proppfulle av action, konflikter og drap. Her er det den sterkestes rett som gjelder. Det fantes ikke noe rettsvesen, og det var vanlig at folk ordnet opp selv. Hvis en mann ble drept, var det vanlig at den dreptes bror tok hevn ved å drepe gjerningsmannen – øye for øye, tann for tann. Dette kalles blodhevn, og for det høstet man mye ære. Og hevnen trengte ikke å komme med en gang. I Sagaen om laksdølene venter en mann i 12 år før han omsider får hevnen sin. Aller verst var det nok å bli lyst fredløs. Da kunne hvem som helst drepe vedkommende, uten å bli straffet for det.