Naturfag 6 Lærerveiledning (utdrag)

NATURFAG 6

fra CAPPELEN DAMM

Lærerveiledning

Guro Barstad Corneliussen

Svend Kristian Eidsten

Cathrine Fulland

Erik Løkketangen

Sigbjørn H. Westgård

Bokmål/Nynorsk

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2024

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Naturfag 6 fra Cappelen Damm Lærerveiledning er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens 5.–7. trinn.

Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli

Andre illustrasjoner og fotografier: se egen liste Grafisk design: LOS Digital AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli

Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten

Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

ISBN 978-82-02-51478-5

Utgave 1

Opplag 1

www.skolen.cdu.no

www.cdu.no

Hjertelig velkommen!

Vi er glade for at du har valgt Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm som læreverk! Vi håper å gjøre veien inn i fagfornyelsen enkel både for deg som er lærer, og for elevene dine. Målet vårt er å bidra til at elevene opplever naturfag som et morsomt, spennende og viktig fag, og å gi deg som lærer noen verktøy som kan gjøre det enkelt å planlegge god undervisning.

Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm er et nytt naturfagverk som er lagd til LK20, fagfornyelsen. Fagets kjerneelementer, de tverrfaglige temaene og de enkelte kompetansemålene er integrert i læreverket. Når du bruker det i undervisningen, kan du derfor føle deg trygg på at du følger intensjonen i den nye læreplanen.

Lykke til, og kos deg med boka!

Innhold

4

6

Generell del

Læreplan i naturfag (LK20, fagfornyelsen)

Om faget

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. Kjerneelementet beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Arbeid med kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Teknologi

Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombi-

nere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Energi og materie

Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Jorda og livet på jorda

Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.

Kropp og helse

Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Tverrfaglige emner

Folkehelse

og livsmestring

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

Demokrati og medborgerskap

I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne delta i fagsamtaler og dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold basert på observasjoner, erfaringer og faglig informasjon. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer også å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse sammenhenger i faget og å kunne benytte seg av et stadig mer presist naturfaglig språk.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i naturfag er å formulere spørsmål og hypoteser og skrive naturfaglige forklaringer basert på evidens og kilder. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer og å formulere og argumentere for synspunkter. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke tegninger og tekst til gradvis å ta i bruk mer presist naturfaglig språk, inkludert figurer og symboler. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster og benytte ulike teksttyper som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Å kunne lese

Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med naturfaglige tekster. Lesing i naturfag innebærer også å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter. Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon.

Å kunne regne

Å kunne regne i naturfag er å kunne innhente, bearbeide og framstille relevant tallmateriale. Regning i naturfag innebærer å bruke begreper og velge passende måleinstrumenter, måleenheter og formler for å løse naturfaglige problemstillinger. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for om beregninger,

resultater og framstillinger er gyldige eller ikke. Utviklingen av å regne i naturfag går fra å bruke enkle metoder for å telle opp, sortere og klassifisere til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Elevene utvikler også regneferdigheter ved å lage mer avanserte framstillinger og ved å bruke regning i faglig argumentasjon.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, beregne, visualisere, programmere, modellere, dokumentere og publisere data fra forsøk, feltarbeid og andres studier. Digitale ferdigheter er også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke enkle digitale verktøy til å i økende grad utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy og kilder.

Kompetansemål etter 7.

trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn

• bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

• lese og forstå faremerking og reflektere over hensikten med disse

• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

• utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen

• designe og lage et produkt basert på brukerbehov

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

• utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem

• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser

• utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

• gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

• foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

• utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

• beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda

• gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet

• gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap

• gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

Dybdelæring

Dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. LK20, fagfornyelsen, definerer dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre».

I  Naturfag 5‒7 fra Cappelen Damm er det beregnet god tid til hvert emne, noe som legger til rette for at elevene får jobbe lenge nok med et tema til å skape varig læring (se årsplan på s. 10).

For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å forstå sammenhenger mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. Fordelingen av emner i de tre bøkene Naturfag 5‒7 er valgt for å legge til rette for en god faglig progresjon. For eksempel lærer elevene om naturens systematikk i  Naturfag 5. Vi mener at elevene må kjenne naturen og få et nært forhold til dyr og planter før de engasjerer seg i emner som økosystemer, næringskjeder og næringsnett, som kommer i  Naturfag 6. Når de har dette grunnlaget, er det lettere å få et engasjement for biologisk mangfold, som kommer i  Natur fag 7

I Naturfag 5‒7 henter vi eksempler fra elevenes hverdag for å forklare naturfaglige temaer. Vi mener det er fint å gi elevene slike «hverdagsknagger» for å knekke til dels vanskelig teori. Da blir ikke veien så lang til å gjøre dypdykk i faget. Vær likevel oppmerksom på at en slik tilnærming vil kunne gjøre det mer utfordrende for enkelte elever å få tak i hva de egentlig skal lære. Dette gjelder særlig faglig sterke elever. Det blir gitt tips i de enkelte kapitlene om hvordan disse kan ivaretas.

Elevene skal ikke bare kjenne til eksempler, men også lære seg å bruke naturvitenskapelige praksiser og metoder selv. I  Naturfag 5–7 finner du en rekke oppgaver som gir elevene opplæring i å bruke modeller, lage hypoteser, identifisere variabler, skille mellom observasjon og

slutning og vurdere feilkilder. Andre oppgaver lar elevene bruke denne kompetansen i nye og ukjente situasjoner, noe som legger til rette for dybdelæring.

Naturfaget består tradisjonelt av de tre fagene biologi , fysikk og kjemi , men har de senere årene også inkludert teknologi . Innenfor alle disse fagområdene er det store lokale, nasjonale og globale utfordringer som må løses i årene som kommer. Da er det viktig å kunne samarbeide om å finne gode løsninger. Naturfag 5–7 har samarbeidsoppgaver på flere nivåer i alle kapitler. Når elevene undrer seg sammen i læringspar, får de trening i muntlige ferdigheter som å utvikle et godt fagspråk og å lytte til andre. Når elevene gjør eksperimenter, får de øvelse i å fordele oppgaver og utføre disse sammen. Flere av oppgavene legger til rette for større prosjekter i naturfag og på tvers av fag. Å kunne løse utfordringer sammen med andre gir en dypere faglig innsikt.

Vurdering

Det vil være nyttig å hente fram elevenes forkunnskaper før dere går i gang med nye emner. Det er flere måter å gjøre dette på, for eksempel å vise elevene sentrale begreper for det kommende emnet. La dem deretter selv tenke gjennom hva begrepene betyr, og diskutere videre i læringspar. Oppsummer i plenum i en felles samtale eller ved hjelp av programmer som for eksempel Mentimeter. En annen vri er å vise elevene tittelen på emnet og deretter la dem skrive assosiasjonene sine på Post-it-lapper som henges på veggene. Så kan elevene gå rundt å se hva andre har skrevet, før notatene oppsummeres i plenum. Hent også opp forkunnskaper fra småskoletrinnet. Mye som er lært på 1.‒2. og 3.‒4. trinn, og som er ment å danne grunnlaget for læring på 5.‒7. trinn, trenger å friskes opp på mellomtrinnet. Ta gjerne en titt på hele læreplanen i naturfag for å se hvilke kompetansemål som bygger på hverandre.

Tidligere ble de fleste vurderinger gjort etter en endt undervisningsperiode, enten ved en prøve eller et større innleveringsarbeid. Nå er det vanligere å fokusere på vurdering for læring og å hjelpe elevene framover i læringsarbeidet ved hjelp av tilbakemeldinger. Naturfag 5–7 har varierte oppgaver som legger til rette for formativ vurdering. Når du bruker oppgavene i vurderingsarbeidet, vil de gi deg god innsikt i elevenes faglige kompetanse og utvikling.

Mange skoler har nå en digital «én-til-én-løsning», som gjør det enklere enn tidligere å vurdere elevene kontinuerlig. La elevene laste opp arbeidene sine i læringsplattformer som Showbie eller It’s Learning etter hver økt. Da vil du få god oversikt over den enkeltes progresjon. Innsikten kan brukes til å gi elevene ulike former for tilbakemeldinger, som for eksempel muntlige framovermeldinger i neste undervisningsøkt, en digital tommel opp eller muntlige eller skriftlige kommentarer til det

innleverte arbeidet. Om en tilbakemelding bør gis muntlig eller skriftlig, vil gjerne variere fra elev til elev. Dersom tilbakemeldingen skal åpnes på skolen, kan det være lurt med skriftlige tilbakemeldinger slik at medelevene ikke får dem med seg.

I den metodiske delen av lærerveiledningen vil du finne forslag til kapittelquizer til hvert kapittel i grunnboka. Hver quiz består av ti flervalgsoppgaver. Disse kan brukes når dere er gjennom et kapittel, for å sjekke hvilke grunnleggende kunnskaper elevene sitter igjen med fra temaet. De fagspesifikke oppgavene vil utdype dette vurderingsgrunnlaget.

Kompetansen som beskrives i kompetansemålene, skal først nås mot slutten av 7. trinn, så det er viktig å huske på at elevene er på vei mot en større innsikt, og at arbeid med hvert delemne øker elevens samlede kompetanse. Jo mer du kan knytte vurdering til elevenes helhetsforståelse og forståelse av sammenhenger, heller enn til hvor gode de er til å gjengi fakta, jo bedre. Snakk gjerne med elevene i individuelle samtaler. Spør dem om hva de opplever som vanskelig. Still kontrollspørsmål for å finne ut hva de eventuelt kan ha misforstått. Dette gir elevene muligheten til å sette ord på sin egen læringsprosess, og til å gi deg som lærer nyttige tilbakemeldinger. Siden det er lite tid til fagsamtaler på barnetrinnet, kan spørsmålene også gis i en faglogg. Elevene kan svare muntlig eller skriftlig i loggen.

Det tar lang tid å bli en god skriftlig formidler i naturfag –det å beherske fagspråket og fagspesifikke skrivemåter. Minn elevene på dette, og legg vekt på tilbakemeldinger som gjør at de får en mestringsfølelse knyttet til skriftlig arbeid. Måten du gir tilbakemeldinger på, kan være utslagsgivende for om elevene gir opp eller blir motivert for nye utfordringer. Vis at du verdsetter det elevene allerede kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves positivt fra elevens side. Det skal være nyttig for læringen og motivere til ny forståelse og innsikt.

Komponenter

Naturfag 5−7 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, digital lærerressurs samt nettstedet Skolen fra Cappelen Damm .

Grunnbok

I Naturfag 6 består grunnboka av seks kapitler. Hvert kapittel innledes med en stor og relevant illustrasjon, en interessevekkende ingress og en oversikt over hva elevene skal lære i kapittelet, satt opp som en punktliste. De aller fleste oppslagene er selvstendige, slik at det kommer et nytt tema når elevene blar om i boka. I tillegg til overskrifter, tekst og illustrasjoner har vi noen faste elementer som går igjen:

• Ord å forstå definerer ord som elevene trolig møter for første gang. Alle slike ord står gjentatt bakerst i boka i en alfabetisk sortert liste. Vi har prøvd å introdusere de fagordene elevene trenger, uten å overdrive. Ikke vær redd for å introdusere faguttrykk. Elevene vil uansett møte disse senere i skoleløpet.

• Ord å snakke om er ord som brukes til å forklare fagstoffet med, og som kan være fremmede for enkelte elever. Det kan være fint å begynne gjennomgangen med å kartlegge hvorvidt elevene kjenner disse ordene og kan forklare dem. Disse ordene brukes for å forklare teori, og da er det avgjørende at elevene skjønner dem.

• Visste du at er morsomme, overraskende, snodige eller tankevekkende tekster relatert til det teksten handler om.

• Oppgave er knyttet til teksten i oppslaget, der eleven enten finner svaret i teksten, må resonnere litt videre eller diskutere med medelever for å finne svaret. De er ment å være bevisstgjørende.

• Utforsk er små eksperimenter som kan gjøres uten mange forberedelser og komplisert utstyr. Det skal ikke være kostbart å gjennomføre disse. Eksperimentene kan knyttes direkte til det teksten handler om, og kan gi en praktisk tilnærming til teorien.

Lærerveiledning

I lærerveiledningens metodiske del knyttes temaene i hvert kapittel til læreplanen. Du finner også faglig påfyll, svar på oppgaver med mer til hvert oppslag i kapitlene, se s. 12 for en mer detaljert beskrivelse.

Digital lærerressurs

Den digitale lærerressursen inneholder tavlebøker på bokmål og nynorsk som kan åpnes for visning på storskjerm i klasserommet. Begge har innlest lyd. Her finner du også blant annet forslag til årsplan, arbeidsark og kopioriginaler av sentrale tegninger fra boka.

Skolen fra Cappelen Damm

I Skolen fra Cappelen Damm tilbyr vi naturfag fra 1. til 10. trinn. Arbeid med bøkene i kombinasjon med Skolen fra Cappelen Damm vil gi gode muligheter for dybdelæring og for å nå målene i LK20, fagfornyelsen.

Digitale læremidler i alle fag, på ett sted skolen.cdu.no

Merknade r

Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

Kjerneelementer

• Jorda og livet på jorda

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

• utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskuter e samspill i naturen

T verrfaglige temaer

• Bærekraftig utvikling

• bruke og vurdere modeller (her: næringskjeder og næringsnett) som r epresenterer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

• Demokrati og medborgerskap

UkeKapittel og temaer

SPILL I NATUREN

• Økosystemer o skogen, fjellet, havet o Arktis (nordområdene)

34−41 høstferie

• Næringskjeder og næringsnett o skog, fjell, hav, Arktis o nedbrytere og åtseletere

• Unngå å bli spist

• Samarbeid mellom arter

Kjerneelementer

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

• Energi og materie

• utforske faseoverganger (…) og beskrive hva som kjennetegner dem

• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til fast e stoffer, væsker og gasser

• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruk e årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn

• bruke og vurdere modeller (her: molekyler, atomer) som

r epresenterer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

Kjerneelementer

• Jorda og livet på jorda

• lese og forstå faremerking og reflektere over hensikten med denne

• Kropp og helse T verrfaglig

• bruke og vurdere modeller (her: fareskilt, faremerker) som r epresenterer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

ELLER USYNLIG?

• Tre faser

• Faseoverganger

• Stoffer o grunnstoffer o forbindelser og blandinger

• Partikler: atomer og molekyler

• Temperatur og partikkelmodellen

F ARE PÅ FERDE!

• Faremerker for flammer og eksplosjon

• Faremerker for helsefare: akutt og kronisk

• Faremerke for miljøfare

• Farlig avfall

• Folkehelse og livsmestring

• Bærekraftig utvikling

Merknade r

Kompetansem å l Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

Kjerneelement

• Kropp og helse

• gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvor dan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

T verrfaglig tema

• Folkehelse og livsmestring

• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvor dan systemene virker sammen

V urder mulighet for tverrfaglighet med samfunnsfag

Kjerneelementer

• Teknologi

• utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virk er sammen

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

T verrfaglige temaer

• Bærekraftig utvikling

• Demokrati og medborgerskap

• designe og lage et produkt basert på brukerbehov

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape mulighet er og føre til nye dilemmaer

• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

• gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og

bidrar til natur vitenskapelig kunnskap

Kjerneelementer

• Jorda og livet på jorda

• gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andr e himmellegemer i universet

• Energi og materie

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

• beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår , og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda

T verrfaglige temaer

• Bærekraftig utvikling

• Demokrati og medborgerskap

UkeKapittel og temaer

HVA SKJER I PUBERTETEN?

• Fra jente til kvinne

• Fra gutt til mann

• Hormoner o kjønnshormoner o hår, svette og kviser o kaos i kroppen og hodet

• Sex o tenke på, snakke om, se på o bli kjent med egen kropp

1−6

TEKNOLOGI

❺• Teknologi og helse

• Teknologi og spill

• Teknologi og måling

• Teknologi og optikk

• Teknologi og verdensrommet

7−16 vinter- ferie, påske

FINNES DET LIV PÅ JORDA?

• Forutsetninger for liv: luft, vann, næring og temperatur

• Hvor bør vi lete etter liv?

• Solsystemet

• Enorme avstander, lysår

• Tyngdekraften

Metodisk del

I den metodiske delen av lærerveiledningen knytter vi hvert kapittel til læreplanens verdier, prinsipper og mål. Den metodiske delen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret.

• I begynnelsen av hvert kapittel finner du en oversikt over hvilke deler av læreplanen som er særlig relevante for kapittelet. Under overskriften ‘Om kapittelet’ beskriver vi hvordan kapittelet er bygd opp. Under ‘Beregnet tidsbruk’ anbefaler vi hvor mange uker du kan bruke på kapittelet. Vi anbefaler også å bruke tid på tegningen og teksten på kapitteloppslaget som en intro til emnet dere skal sette i gang med. Som en hjelp foreslår vi noen samtalespørsmål du kan bruke.

• ‘Mer om’ brukes der du får faglig påfyll. Det er begrenset hvor mye teori vi kan ta med elevenes grunnbok, så her får du litt mer «kjøtt på beinet».

• ‘Litt om’ brukes der vi tar med noe det ikke står eksplisitt om i boka. Det kan være repetisjon fra småtrinnet som binder emnene sammen, eller emner vi ikke har med i grunnboka, men som gir deg helheten du trenger som lærer.

• Vi har med svar på eller stikkord til oppgavene i boka.

• Der en art er avbildet uten navn i grunnboka, vil du få informasjon om den her.

• Du får tips om gjennomføringen av eksperimentene i boka (kalt ‘Utforsk’).

• ‘Lenker og inspirasjon’ er kilder til fagstoff, eksperimenter, filmer og annet som kan brukes i undervisningen. Disse står oppført som lister i begynnelsen av kapitlene og på andre aktuelle oppslag.

Som lærer i naturfag på barnetrinnet vil du trolig oppleve at tiden ikke alltid strekker til. Flere av oppgavene som er foreslått i denne veiledningen, kan være tidkrevende. Derfor har vi flere steder pekt på hvordan du kan arbeide tematisk og tverrfaglig med kompetansemål fra andre fag samtidig som du arbeider med målene i naturfag. I tillegg er det lagt til rette for at elevene får mye trening i alle de grunnleggende ferdighetene når de arbeider med Naturfag 6 fra Cappelen Damm

Målet med lærerveiledningen er ikke at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal gjennomføres, men at du som lærer skal ha tilgang på en innholdsrik bank der du kan hente råd, tips, ideer til undervisning og bakgrunnskunnskap som utdyper og forklarer alle emnene som behandles i grunnboka.

Lærerveiledningen tar hensyn til at elevens kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Når elevene får ta i bruk ulike sanser og det legges til rette for praktiske, kreative og fellesskapende måter å lære og vise kompetanse på, skapes det også innlevelse og empati gjennom følelser, undring og nysgjerrighet.

Vi håper at den metodiske veiledningen kan gi deg nye ideer og kanskje minne deg på hvordan du kan legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Velkommen!

Er du klar for nytt skoleår, nye utfordringer og ny naturfagbok?

Gjør oppgavene og bli kjent med naturfagboka. Lykke til!

1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det boka? Hva heter de? På hvilken side begynner kapittel 2?

2 Velg en overskrift innholdsfortegnelsen som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der.

3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» finner du?

4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» finner du?

5 Se på side 61. Hvor mange barn ser du på tegningen? Hva holder de på med?

6 Se på tegningen på side 131. Hva slags bilde har blitt tatt av armen hans? Hva viser det?

7 Er det oppgavesider i alle kapitlene? Finner du oppgaver andre steder i boka?

8 Finn noen eksempler på dyr eller planter som det er bilde av i boka.

9 På denne siden ser du flere symboler. Let i boka, finner du de samme symbolene der?

10 Bakerst boka er det en liste som heter «Ord å forstå». Finn lista, og finn ut hva disse

Innhold

Velkomsttekst og innholdsfortegnelse

I grunnboka har vi gått bort fra det tradisjonelle forordet, og vi lar heller elevene bli kjent med boka via noen spørsmål. Vi anbefaler at elevenes første møte med boka innebærer å løse disse oppgavene.

Gjennom oppgavene venner elevene seg til å bruke innholdsfortegnelsen til å navigere i boka og å slå opp på konkrete sider.

De blir også kjent med de ulike elementene i boka ved å lete etter og finne visste du at-rammer, oppgaver, utforsk-rammer med mer.

La gjerne også elevene bla fritt i boka for å stimulere nysgjerrigheten deres. Det kan skape engasjement, forventning og glede å se tegninger, bilder og overskrifter.

Samtalespørsmål

•Hva betyr innhold?

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de la merke til eller likte, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene i gruppa bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

•Hvorfor har boka en innholdsfortegnelse?

•Hva heter det første kapittelet?

•Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel kan du lære om årstider?

•I hvilket kapittel kan du lære om insekter?

•Hva gjør eleven som er tegnet på tittelsiden?

1 Spill i naturen

Du har sikkert spilt mange spill? Som brettspillet Ludo? Der er det om å gjøre å få alle sine brikker først til mål. Og du kan fjerne andres brikker på veien.

1

Spill i naturen

Lær om

•ulike økosystemer

•hvem som spiser hva i en næringskjede

•dyr og planter som veves sammen i næringsnett

•hvem som rydder opp i naturen

•hvordan planter og dyr kan unngå å bli spist

•arter som spiller på samme lag

Kompetansemål

•bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

•utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

I naturen er det også spill. Dyr og planter spiller med hverandre og mot hverandre for å få mat, et sted å bo og mange barn. Det skal du få lese om nå.

gg

Kjerneelementer

Kjerneelementene Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter og Jorda og livet på jorda er sentrale i dette kapittelet. Ved å lære om økosystemer, næringskjeder og næringsnett vil elevene få en økt forståelse for samspillet i naturen og hver enkelt arts betydning i en større sammenheng. De vil også få erfaring med å avkode modeller og å lage egne, noe som kan styrke forståelsen for naturfaglig teori. Livet på jorda påvirkes av forhold i verdensrommet, som antall timer med dagslys og årstider. Disse forholdene, og menneskets inngripen i naturen, påvirker livet og de ulike økosystemene. Med dagens kunnskap om tap av natur- og artsmangfold vil det være viktig at elevene blir satt i stand til å forstå sårbarheten i naturens systemer.

Tverrfaglige temaer

For å løse vår tids utfordringer knyttet til endringer i klimaet og tap av arter og natur kreves det

kompetanse fra en rekke fagdisipliner. Et av naturfagets bidrag blir å sette elevene i stand til å forstå hvordan mennesket påvirker systemene og samspillet i naturen, og at våre valg vil ha stor betydning for hvilken retning utviklingen kan ta de neste årene, både lokalt og globalt. Kanskje nærmer vi oss et vippepunkt som vil gjøre utfordringene større, kanskje har vi fortsatt tid til å begrense skadene vi har påført naturens samspill over lang tid. Kunnskap om systemene i naturen vil gjøre elevene bedre rustet til å foreta kloke valg når de skal avkode eller produsere informasjon i ulike medier og i møte med andre.

Grunnleggende ferdigheter

Elevene vil oppøve kompetanse i alle de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med temaet i kapittelet.

Å lese handler om mer enn å avkode innholdet i en tekst. Kapittelet har mange fagtegninger som krever

tolkning av både retning, rekkefølge og plassering av figurer. Å tolke fagtegninger kan for enkelte være en krevende øvelse, men ved å bli eksponert for stadig mer avanserte illustrasjoner, blir det på sikt enklere for elevene å avkode innholdet i komplekse modeller i lærebøkene og infografikk i mediene.

Oppgavene i kapittelet legger til rette for ulike skrivehandlinger, både beskrivende, forestillende og argumenterende tekster. Det vil derfor være nyttig å hente opp kunnskap og ferdigheter fra norskfaget. Det vil også være naturlig å ta i bruk læringsstrategier som venndiagrammer, tankekart og kolonnenotater når tekst skal analyseres og sorteres før produksjon av egen tekst. Elevene skal selv lage modeller som næringskjeder og næringsnett. De kan være enkle, nesten uten skrevne ord, eller være en del av en avansert sammensatt tekst.

Oppgavene kan løses analogt eller digitalt. Dersom de løses digitalt, kan det være nyttig å tenke gjennom de ulike stegene i SAMR-modellen. Når er det fornuftig å jobbe på de laveste nivåene, og når er det hensiktsmessig å arbeide på de øverste?

Muntlige ferdigheter i naturfag utvikles i samhandling med andre eller ved å overføre tekst til tale. Kapittelet har flere fagtegninger og bilder som åpner for refleksjon og argumentasjon sammen med elevene. Her kan det være fint å løfte fram gode muntlige formuleringer og valg av fagbegreper ved gjennomgang og oppsummering i plenum. Det blir ofte enklere for elever som strever med å formulere seg faglig, når de lytter til andres mer presise uttalelser.

Om kapittelet

I Naturfag 5 fikk elevene opparbeidet en solid kunnskap om dyr og planter gjennom å lære om hvordan arter plasseres i ulike grupper, og hva som kjennetegner dyr og planter i disse gruppene (kapittel 2 Systemer i naturen). I kapittel 5, Universet påvirker jorda, lærte de også om

hvordan dyr og planter påvirkes av dag og natt og varierende årstider. Bruk gjerne disse kapitlene som referansekapitler.

I dette kapittelet skal de lære mer om spillet i naturen, der planter og dyr inngår i økosystemer, næringskjeder og næringsnett. Vi har valgt å dvele litt ved ordet spill i begynnelsen av kapittelet. På den måten kan elevene reflektere over opplegg og regler fra spill de kjenner, og gjenkjenne roller og strategier fra disse i naturen. Det kan være en fin inngang til et emne som kan være komplisert for elevene å sette seg inn i. Vi følger dyra fra Ludo-brettet ut i faktiske omgivelser i naturen. Vi forklarer hva et økosystem er, gir eksempler på slike og fokuserer videre på de typisk norske økosystemene skogen, fjellet og havet. Dette er økosystemer som elever over hele landet har et forhold til. Vi har valgt å ha med Arktis som økosystem også. Både fordi Svalbard hører inn her, og fordi det er et så sentralt emne for biologisk mangfold i nordområdene, som inngår i et kompetansemål vi kommer tilbake til i  Naturfag 7.

Vi holder oss i skogen, fjellet, havet og Arktis når vi introduserer næringskjeder, med ett eksempel fra hvert økosystem. De konkrete næringskjedene inngår i de påfølgende næringsnettene.

Næringskjeder og næringsnett inkluderer planter, planteetere og kjøttetere. Men for at det hele skal kunne betraktes som et kretsløp, trenger elevene også å lære om nedbryterne. Vi avrunder kapittelet med å se på taktikker for å unngå å bli spist og arter som spiller på lag i naturen.

Beregnet tidsbruk

• åtte uker (inkludert høstferie)

Jobb med kapittelbildet

De aller fleste elevene kjenner til spillet Ludo. De vet at det er et brettspill, og at spillet går ut på å komme seg trygt fra start til mål, samtidig som du vil forhindre at motstanderne oppnår det samme. Snakk

sammen om hva et spill er. Hvilke spill kjenner elevene til? Hvordan er reglene, i korte trekk, for disse spillene?

Forslag til samtalespørsmål:

• Hvilke dyr ser elevene på tegningen? Svar: rev, mus, hare, ugle

• Hvem jager? Svar: rev, ugle

• Hvem blir jaget? Svar: mus, hare

• Hvor er dyra trygge? Svar: i hvert hjørne og i stripa som leder opp til mål

Les teksten

Les kapitteltittelen og ingressen for eller med elevene. På hvilken måte kan livet i naturen være et spill?

Les læringsmålene for eller med elevene. Har noen av elevene hørt ordene økosystem, næringskjede eller næringsnett? Kan de gjette hva det er?

Bruk klassesamtalen til å konkretisere hva et spill er. Hvilke spill kjenner elevene til fra skolen, SFO, hjemme eller på fritidsaktiviteter?

Hvis du har spilt brettspill eller digitale spill, så vet du at det handler om konkurranse. Enten mot deg selv eller mot andre.

Ofte skal du være raskere og sterkere enn dem du spiller mot.

Andre ganger skal du samarbeide med noen for å få til noe.

Eller kanskje målet med spillet er å samle på ting.

Sånn er det i naturen også.

Les mer om tegningen under faksimilen.

Venn eller fiende?

Noen ser på naturen som et rotete sted der tilfeldighetene råder, i motsetning til våre byer og boliger. Slik er det ikke. Dette kapittelet handler om at naturen er et omfattende system der hvert element har sin plass og rolle.

Bruk gjerne tegningen som støtte for teksten. Det første avsnittet definerer et økosystem som alt levende og ikke-levende i et område. Elevene kan jobbe sammen i læringspar og sette opp en liste over hva som er levende og ikke-levende på tegningen. Det levende er trolig det letteste, men noen må kanskje minnes på at planter er levende. De kan se levende trær og busker i bakgrunnen, trær (bjørk)

i forgrunnen, en ugle på en grein, gress, kongler, hare, mus og rever. Det ikke-levende kan være litt vanskeligere, men det er det som verken puster, spiser eller driver fotosyntese. På tegningen ser de vann, jord og steiner, og det er rimeligvis også luft og lys der.

Neste skritt er å se på hvordan det elevene definerte som levende på tegningen, interagerer. De to revevalpene i forgrunnen, leker de eller løper de om kapp for å spise noe? Er musene i familie og samarbeider om å finne mat (frø), eller konkurrerer de om frøene? Gjemmer haren seg for revene, eller er det ekstra godt gress akkurat der? Ugla som sitter på en grein, sover den (de fleste uglene er nattaktive), eller tenker den å spise

Se for deg at du er i en skog. Der er det naturligvis mange trær, men også mange andre planter og dyr. Det er også stein, vann og annet ikke-levende i skogen. Vi sier at skogen er et økosystem. Et økosystem er alt levende og ikke-levende som finnes i et område.

Artene som lever i skogen, påvirker hverandre hele tiden. Vi ser nærmere på dyra fra Ludo-brettet på forrige side. Musa spiser frø fra trær og blomster. Musefamilien samarbeider om å finne frø eller nøtter fra trær og blomster som de kan spise. Men de slåss med mus fra andre familier som vil spise det samme.

Haren spiser gress og blomster, men prøver å jage bort andre harer som kommer for nær.

Reven lever også mest alene. Den spiser både mus og hare.

Ugla spiser mus og bor i reir som den bygger i hulrom i trærne.

Frøene til plantene spres når dyra søler, bæsjer ut bær med frø, eller når frø setter seg fast i pelsen deres.

Musa, haren, reven og ugla bruker trær, bakken eller steiner til å lage seg et bol, reir eller hi de kan bo i.

Skogen er altså et økosystem. Arter konkurrerer med hverandre i alle økosystemer, for alle trenger mat og et sted å bo. For å få til det må de vinne over andre, eller samarbeide med dem.

Dette er en del av samspillet i naturen.

en av musene på bakken? Den voksne reven løper etter en hare, er det for å skaffe mat til de to reveungene i forgrunnen? Elevene kan også trekke inn plantene som noe annet enn mat. Bjørka gir ugla et sted å sitte og hvile eller ha oversikt. Konglene og frøene på bakken er god mat for musene, men planten frøene kommer fra, har også nytte av musene ved at de kan frakte dem til et sted det er fint å vokse. Både frøene og frøene i konglene som ikke blir spist, kan begynne å spire i jorda der de ligger. Vannet i bakgrunnen gir dyra drikke og plantene vann å suge opp med røttene sine. Trærne gir dyr både ly for regn og skygge fra sola. Steinen gjør at haren ikke er så synlig for revene. Det er sikkert mye

OPPGAVE

Det er mange som spiller fotball eller håndball. Forklar hvorfor disse kalles lagspill.

ORD Å FORSTÅ

levende – de som puster, spiser eller driver fotosyntese, og som kan formere seg. Dyr, planter, sopp og bakterier er levende.

ikke-levende – ting i naturen som ikke puster, spiser eller driver fotosyntese selv, og som ikke kan formere seg, f.eks. stein, luft og vann

økosystem – alt som finnes i et område, både levende og ikke-levende

ORD Å SNAKKE OM samarbeide, system, område, art, konkurrere, samspill

mer å finne i tegningen også, her kan elevene tenke ganske fritt.

Nå dere er ferdige med å finne sammenhenger mellom dyr, planter og det ikke-levende på tegningen, kan du vende tilbake til ordet økosystem. Nå er det kanskje lettere å skjønne at det finnes mye levende og ikke-levende i et område, når de ser hvor mye de kunne finne selv på denne enkle tegningen.

Stikkord: samarbeid om et felles mål, sterkere sammen enn alene, vi mot de andre, venner mot fiender, spill og samspill

Biotisk er et annet ord for levende.

Abiotisk er et annet ord for ikkelevende.

9

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Bildet viser arten småsalamander (Lissotriton vulgaris ).

Økosystemer

Hvilke typer økosystemer har vi? Hvorfor lever ganske like dyr i helt forskjellige økosystemer?

Nå får du vite mer om dette.

Du leste på forrige side at et økosystem er alt levende og ikke-levende i et område. Det levende er selvsagt dyr og planter, men også sopp og bakterier.

Det er kanskje rart at vi har med ikkelevende ting i et økosystem. Det er fordi disse påvirker hvem som kan leve der. Noen eksempler er jord og stein, vann, vind, lys og temperatur.

Bildet viser arten nordfirfisle ( Zootoca vivipara ).

Økosystemer

Det finnes organismer overalt. Men ta gjerne utgangspunkt i at alle organismer helst ville levd der det er lettest å leve, med behagelig temperatur, god tilgang på mat og drikke og trygge, lyse og lune forhold. Hvorfor lever da ikke alle der? Det er naturlig nok fordi omfanget av slike perfekte områder er begrenset. Det er ikke plass til alle, og organismene konkurrerer dermed om disse områdene. De som taper konkurransen, tvinges til mer krevende områder. Gjennom historien har artene utviklet egenskaper som gjør at de takler ulike forhold. Dermed finnes det økosystemer i alt fra de rikeste til de karrigste områdene, og i alle økosystemer konkurrerer

Vi har store og små økosystemer, både i vann og på land. Her får du noen eksempler:

• et hav

• en innsjø

• en elv eller en bekk

• en myr

• en ørken

• en åker eller en eng

• en skog

• fjellet

• Arktis

Forskjellige dyr og planter lever i forskjellige økosystemer. Noen arter liker et økosystem med mye vann, andre arter vil helst ha det veldig tørt. Noen vil ha det mørkt, andre vil ha det lyst. Noen vil ha det varmt, andre vil ha det kaldt. Nå skal vi se på noen eksempler.

organismene om ressurser. Konkurranse mellom arter og mellom individer av samme art er en drivende faktor som avgjør hvor de lever.

Ordforvirring?

Når ulike medier tar for seg ulike vinklinger på viktigheten av å verne områder i naturen, kan du støte på blant annet ord som naturtype, økosystem, habitat, biotop og nisje. Ordene brukes ikke alltid helt riktig, og det er kanskje ikke så veldig farlig at de brukes litt om hverandre, men la oss se på hvordan Bokmålsordboka definerer begrepene:

ORD Å FORSTÅ Arktis – det området av hav og land som ligger rundt Nordpolen

ORD Å SNAKKE OM sopp, bakterier, myr, ørken, Arktis, salamander, firfisle, pels, hi

• natur: landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et planteog dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og liknende

• naturtype: karakteristisk landskap med et visst dyre- og planteliv

• økosystem: samfunn av organismer i vekselvirkning med hverandre og med livløse faktorer innenfor et bestemt område

• habitat: naturlig tilholdssted for en dyreart

• biotop: sted der levende organismer holder til, særlig om et noenlunde ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av dyr og planter

• nisje: plass eller stilling som en art har i økosystemet

10 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Salamander og firfisle

Salamandere liker seg best i pytter og dammer.

levemåte som passer til det økosystemet de lever i.

kroppen sin i sola. De har tykke skjell som gjør at de ikke tørker ut. De klekker eggene sine på land.

Salamandere liker seg best i nærheten av dammer og pytter. De må holde seg våte for å unngå å tørke ut. De legger eggene sine i vann.

Brunbjørn og isbjørn

i arktiske strøk der det alltid er snø og is, og kaldt.

å oppdage i skogen. Den spiser bær og annet det

gjennom vinteren i hiet sitt, uten å spise noe særlig.

å oppdage i snøen. Den har tykkere pels enn brunbjørnen og svart snute, tunge og hud som utnytter varmen fra solstrålene. Den spiser sel og andre dyr som er der hele året, så den sover ikke i hi.

VISSTE DU AT

Isbjørnen har fantastisk god luktesans. Den kan fange opp lukten av et dødt, råttent dyr som ligger 3 mil unna!

Som du ser, er det glidende overganger her. Alle dreier seg om større eller mindre områder i naturen og hva de inneholder.

En naturtype er gjerne et større område enn et økosystem. Vi snakker om økosystemer i denne boka, men vi kunne like gjerne ha kalt det naturtyper. Skog, fjell og hav er typiske naturtyper. Men siden temaet for kapittelet ikke er naturen i seg selv, men samspillet mellom det den inneholder, syntes vi at det er bedre at elevene blir kjent med, og bruker, ordet økosystem.

Presiseringer

Norske firfisler er ovovivipare, det vil si at de føder unger (de kommer ut av «egget» rett før fødselen).

OPPGAVER

1 Kan en by være et økosystem? Diskuter i klassen.

2 Kan det være et eget økosystem under en stein?

isbjørn

Når det gjelder brunbjørnen, sover både hanner og hunner seg gjennom vinteren i «sove-hi». Dette gjør ikke isbjørnen, men de har «yngle-hi».

Drektige binner graver et hi i snøen når vinteren nærmer seg. Der føder de ungene sine midt på vinteren, og de blir værende i hiet sammen med ungene sine til tidlig om våren.

Snakk om bildene

Finn synlige likheter og ulikheter mellom salamander og firfisle.

Stikkord: Likheter: langstrakt kropp, lang hale, smidig kropp, hodets fasong, fire bein med lange tær. Ulikheter: farge, hud, halens fasong, levested.

Finn synlige likheter og ulikheter mellom brunbjørn og isbjørn.

1Svar: Ja. Forklaring: Det er mye levende og ikke-levende i en by som lever i et fellesskap der det levende er tilpasset bymiljøet.

2Svar: Ja. Forklaring: Hvis dere velter bort en stein i naturen, myldrer det gjerne fram larver, insekter og annet småkryp som spiser enda mindre småkryp eller frø og planterester.

Brunbjørn har vitenskapelig navn Ursus arctos.

Isbjørn har vitenskapelig navn Ursus maritimus.

Stikkord: Likheter: kroppsfasong, tykk pels, runde ører, fire bein med store labber. Ulikheter: farge, levested.

Lenker og inspirasjon

•snl.no, artikkelen biotiske faktorer

•snl.no, artikkelen abiotiske faktorer

•artsdatabanken.no, flis Naturtyper

•artsdatabanken.no, Norsk rødliste for naturtyper

11

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

brunbjørn

Snakk om bildet.

• Hvilken årstid er det? Svar: vår.

• Er det løvskog, barskog eller blandingsskog? Svar: blandingsskog.

• Hva heter blomstene? Svar: hvitveis

Skogen

Mer enn halvparten av alle artene vi vet om i hele verden, lever i skog. Nå skal du få lese mer om skogen, som er verdens viktigste økosystem.

En skog er et område der det står tett med høye trær. Da er det ikke så mye lys fra sola som når ned til bakken. Planter og dyr som lever i tett skog, må derfor tåle å leve i skyggen.

Omtrent 37 prosent av Norge er dekket av skog. Det er mest barskog, men også en del løvskog eller en blanding av bartrær og løvtrær.

Granskog

Gran har tett med greiner som er dekket av barnåler. Derfor er det ganske mørkt på skogbunnen. Grana vokser der det er ganske fuktig jord.

På skogbunnen er det mye mose og blåbærlyng. Det er ikke så mange blomster som vokser her, for de trenger mer lys.

Stikkord: hogst, jakt, sanking, stier og tråkk, søppel, hyttefelt, veier, alle spor vi setter etter oss. Mindre enn en halv prosent av skogen i Norge er urørt.

Skogen

Hvis skolen ligger nær et område med en eller flere skoger, er det fint å dra ut på en ekspedisjon med klassen for å studere disse økosystemene nærmere.

Hva husker elevene om bartrær og løvtrær? Finn gjerne fram s. 70-71 i  Naturfag 5 der det står om trær og busker.

Det er størrelsen på området, tettheten av trær og høyden på trærne som avgjør om vi definerer et område som en skog. Her er det ingen eksakte verdier, men et vanlig mål er at avstanden mellom trærne i en skog er mindre enn seks meter. I grunnboka forenkler vi jo virkeligheten kraftig. Det finnes mange flere typer skog enn granskog, furuskog, løvskog og blandingsskog, og det er et stort antall arter som lever i ulike

OPPGAVE

På hvilke måter påvirker mennesket skogen som økosystem? Diskuter i klassen.

typer skog. Når det fra s. 24 i grunnboka begynner å handle om næringskjeder, og fra s. 30 om næringsnett, bruker vi ett enkelt eksempel fra skogen. Det er derfor ikke nødvendig med mye og detaljert kunnskap om skog i Norge og hva som lever der, for å lese om næringskjeder og næringsnett i grunnboka. Men med mer kunnskap øker forståelsen for hvor store og sammensatte systemene i naturen er.

Når det gjelder naturlig forekommende arter, vokser det godt over 20 arter løvtrær i Norge og fire arter bartrær (gran, furu, einer og barlind). I tillegg er det mange innførte arter, som lerk og sitkagran. Det er mange bartrær i Norge, og 58 prosent av skogsarealet vårt

domineres av disse. Gran og furu er de vanligste bartreartene.

Vi har tre hovedtyper løvskog i Norge: fjellbjørkeskogen, som vokser opp mot fjellet og nordover i landet, edelløvskogen, som vokser langs kysten i sørlige deler av landet og i områder der det er lunt og varmt, og ellers er det «vanlig» løvskog. Bjørka er det klart vanligste løvtreet. Litt under halvparten av løvtrærne i Norge er bjørk, og det finnes flere arter og underarter av bjørk. Andre vanlige løvtrær er gråor, osp, rogn, hegg og selje. I edelløvskogen vokser det varmekjære tresorter som alm, lind, lønn, hassel, ask, sommer- og vintereik, bøk og svartor.

12 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Furuskog

Furu har ikke så tett med greiner. Derfor er det lysere på skogbunnen. Furu vokser der det er ganske tørt.

På skogbunnen er det mye lav og tyttebærlyng.

Løvskog

Løvtrærne har tynne blader på greinene sine. Disse sitter ikke så tett som barnålene i barskogen, så det kommer mer lys ned til bakken. Det er ekstra lyst om våren, før løvtrærne får blader. Da vokser det fram mange blomster på bakken. Det vokser mange busker og blomster i løvskogen.

Eksempler på løvtrær er bjørk, lønn, osp, eik og selje.

Dyreliv i skogen

Trærne i skogen er fulle av dyr. Det er mange insekter som lever under barken på trærne. Fugler bygger reir på greinene eller i hull i trestammen. Fuglene kan hakke i barken på spiser knopper, blader og kvister. Ekorn og mus spiser kongler og nøtter. Maur bygger tuer inntil stammene.

Det er ikke bare i selve trærne det er liv. Fugler som for eksempel elg og bjørn, og små pattedyr som mus og ekorn. Noen pattedyr graver seg hi i bakken. Jorda er full av meitemark, bakterier, insekter og andre smådyr.

Det er mye med skogen som er bra for dyra. beskytter både mot vind og kulde. Det er mye mat der.

Det er også mange skogtyper som har navn etter hva som dominerer på skogbunnen, blant annet lavskog, bærlyngskog, storbregneskog og høgstaudeskog.

Vi vender tilbake til skogen i Naturfag 7 i kapittelet Et myldrende liv. Der kan elevene lese om hvordan det biologiske mangfoldet avtar med økende høyde over havet og økende breddegrad. Der står det også hvordan vi mennesker skader det biologiske mangfoldet i skogen, og litt om hva vi kan gjøre for å bevare det.

Arter med relevante navn

Det er mange dyr og planter som har navn etter hvor de lever eller vokser. I skogen har vi for eksempel skogshøns (som omfatter artene storfugl

ORD Å FORSTÅ

barskog – skog der de fleste trærne har barnåler

løvskog – skog der de fleste trærne har blader

blandingsskog – skog med både bartrær og løvtrær

ORD Å SNAKKE OM

skygge, barnåler, mose, lav, lyng, bark, trestamme, kongle, pattedyr

VISSTE DU AT Hønsehauken er en rovfugl som kan leve i skog der trærne står tett i tett. Den er kjempeflink til å fly, den flyr lynraskt mellom trærne uten å krasje med dem.

(røy og tiur), orrfugl og jerpe), skogmus, skogstjerne, skogsnipe, skoglemen, skogmaur, trebukker, løvmeis, granmeis, furuspinner og mange flere. I artsdatabanken.no er det registrert 99 arter med «skog-» som prefiks.

Skogen er viktig!

Skogen har avgjørende betydning for artsmangfoldet i norsk natur.

Omtrent 60 prosent av de 40 000 artene vi vet lever i Norge, er knyttet til skog. Nesten halvparten av de nær 5000 artene som står på Norsk rødliste for arter, lever i skogen.

Studer en maurtue!

Hvis det er en skog i nærmiljøet, kan dere finne og studere en maurtue.

Da vil dere kunne observere hva ikke-levende (abiotiske) faktorer har å si for plasseringen av tua. Den ligger trolig mot et tre, en rot eller en stor stein. Sjekk med et kompass: Ligger tua nord, øst, vest eller sør for treet? Snakk om det dere finner ut. Se på maurtua en dag det er kaldt og overskyet, og en dag det er strålende solskinn. Hva er forskjellen? Sjekk stiene maurene følger ut og inn av tua: Går maurene i kø, eller er det kaos? Klarer dere å se hva maurene tar med seg tilbake til tua?

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om mange flere trær og busker, blomster, karsporeplanter, moser og lav, sopp, pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr, insekter og andre småkryp i  Naturwiki på skolenmin. cdu.no (fordrer lisens).

Bildet viser arten hønsehauk ( Accipiter gentilis ).

13

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Bildet er tatt i Jotunheimen.

Se også bilde fra Sognefjellet på s. 46 i grunnboka.

Snakk om bildet. Hva kjennetegner snaufjellet?

Stikkord: få planter (både antall arter og individer), ingen trær eller andre høye planter, mye lyng, lav og gress, snøflekker selv om sommeren, mye stein.

Carl von Linné er grunnleggeren av systemet for å gi arter vitenskapelige navn og gruppere dem i riker, rekker og så videre. Det står litt om ham på s. 39 i  Naturfag 5

Svar: Bladene har en form som kan likne øret til en mus.

Fjellet

I fjellet kan det være ganske tøffe værforhold. La oss se på hva som er typisk for økosystemet helt oppe på snaufjellet.

Det er tøft å være en plante eller et dyr på fjellet. Du må tåle at det er kaldt, og at det blåser mye.

snø hele året. Og når sola skinner, stråler det ekstra

Fjellet

og det er vått på myrene. Men ellers er det ganske tørt på fjellet. Og som navnet sier, det er mye fjell og stein der.

VISSTE DU AT

Den svenske botanikeren Carl von Linné kalte plantearten musøre for verdens minste tre. Musøre er en vanlig fjellplante som vokser på snaufjellet. Den blir bare 3 cm høy, så vi regner den ikke egentlig som et tre. Men siden den har bark og ved, som trær, regnet Linné den som et tre. Hvorfor tror du planten har fått navnet musøre?

ORD Å FORSTÅ

snaufjell (høyfjell) – områder i fjellet som ligger så høyt at det ikke vokser trær der formere seg – lage frø eller unger

ORD Å SNAKKE OM snau, lunt, blomstring

Skoggrense og tregrense

Hvis skolen ligger nær et fjellområde, er det fint å dra ut på en ekspedisjon med klassen for å studere dette økosystemet nærmere.

Når vi nærmer oss fjellet, blir det først glissent mellom trærne, deretter er det bare enkelttrær her og der, før vi er helt oppe på snaufjellet der det ikke er trær. Mangelen på trær er et godt kjennetegn på at vi befinner oss på snaufjellet. Smak på ordet snau sammen med elevene. Det betyr bar eller naken. Vi har begreper som snauklipt, snauspist (om beitemark) og snau om noe som er for lite (den genseren er vel i snaueste laget).

Vi bruker ofte begreper som skoggrense og tregrense. Skoggrensa er der tettheten av trær går under en viss verdi, mens tregrensa er der trærne forsvinner helt (med noen unntak, der det på steder med spesielt gunstige forhold kan være enkelttrær også over tregrensa).

Snaufjellet finnes naturlig nok på fjellene som stikker opp fra landskapet i landet vårt, men det varierer hvor mange meter over havet vi er før trærne forsvinner. Variasjonen skyldes i hovedsak abiotiske faktorer, så nå kan det være fint å trekke inn disse. Temperaturen er viktig, men også hvor lang sommeren (vekstsesongen) er, nedbør, snødekke, hvor dypt jordlag det er, berggrunnen, om

14 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

OPPGAVE

Planteliv på fjellet

Snøen ligger lenge på fjellet før den smelter om våren. Da blir sommeren kort.

Fjellplantene må formere seg raskt, så nye planter rekker å vokse seg sterke før det blir kaldt igjen. Noen arter «hviler» noen år mellom hver blomstring.

Plantene på snaufjellet vokser ofte tett sammen nede ved bakken. Der er det lunt og ikke så lett å blåse av gårde. Det er mye lav og mose på snaufjellet, men ingen trær.

Fjellplantene tåler ofte mer kulde enn andre planter. Noen, for eksempel svevene, har hår som holder dem varme. Og andre, som issoleie, vender blomstene sine mot sola for å fange opp mest mulig

til toppen av Galdhøpiggen. Det er det ingen andre blomster som gjør.

Fjellplantene må også tåle å klare seg lenge uten vann. Noen har tykke blader som de lagrer vann i. Rosenrot er et eksempel.

terrenget vender mot sør eller nord, vindforhold med mer. Lokalt kan tregrensa variere innen ganske små områder, for eksempel at den er høyere der terrenget er lunt eller sørvendt. Men i det store bildet er det høyde over havet og hvor langt nord vi er (breddegrad), som bestemmer tregrensa. I Jotunheimen er tregrensa omtrent 1200 moh. Langs kysten er tregrensa mye lavere, opp til omtrent 600 moh. Tregrensa synker jo lenger nord vi kommer, og i deler av Finnmark er det ikke trær i det hele tatt, der er tregrensa 0 moh.

Busker og kratt har en høyere «tregrense» enn trær, det finnes belter av særlig vier og dvergbjørk opp til 1300 moh.

Finn navnet på to plantearter og to dyrearter som lever på snaufjellet.

Rekordholderen blant frøplantene, issoleie, vokser opp til 2370 moh. Det er bilde av denne på s. 162 i  Naturfag 5.

Moser og lav vokser helt til topps, det er funnet 30 lavarter på toppen av Galdhøpiggen.

Eksempler: Planter: flere vierarter, rypebær, dvergbjørk, fjellsmelle, issoleie. Dyr: fjellrev, fjellrype, rein, lemen, røyskatt

Bildet viser arten hårsveve (Pilosella officinarum ). Svevene har en komplisert systematikk fordi de kan formere seg (lage frø) både med og uten befruktning. Det finnes flere tusen arter, og bare blant hårsvevene (som har hårete stilk) finnes det mange underarter.

Rosenrot har vitenskapelig navn Rhodiola rosea

15

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Rosenrot har tykke blader.

Svevene har hår på stilken.

Presisering: Røyskatt (Mustela erminea ) beholder den svarte halespissen om vinteren.

Slektningen snømus (Mustela nivalis ) blir også hvit om vinteren. Den skilles lettest fra røyskatt ved at den ikke har svart halespiss.

Bildet viser arten fjellbloddråpesvermer ( Zygaena exulans ). De røde flekkene på vingene kan likne på bloddråper, derav navnet. Antall røde flekker varierer hos ulike arter. Det finnes seks ulike arter bloddråpesvermere i Norge.

Dyreliv på fjellet

Siden sommeren er så kort, må også dyra

mat i løpet av sommeren at de legger på seg. Da kan de tåle å ikke spise så mye mat om vinteren.

Pattedyr som jerv, fjellrev og villrein har ekstra tykk pels.

Flere pattedyr og fugler skifter farge så de er brune eller grå om sommeren og hvite om vinteren. Da er det ikke så lett for

er eksempler på slike.

Røyskatten er hvit om vinteren.

Bloddråpesvermeren har mørk farge og hår på kroppen.

Repetisjon

Teksten på s. 172–175 i  Naturfag 5 handler om årstiden vinter og ulike strategier arter har for å overleve den kalde årstiden. På s. 170–171 i samme bok kan elevene lese mer om en av strategiene, nemlig fugler som trekker. Det er fint å repetere litt om dette nå, for mange fjellevende arter har de samme strategiene for overlevelse. Det kan også være fint å repetere litt om årstider, siden livet i fjellet må tilpasses en kort sommer der det må skje mye på kort tid, og en lang vinter der det er roligere. Se også lærerveiledningen til de nevnte sidene, der står det mer om strategiene for å overleve vinteren (og dermed også på fjellet).

Hovedpoenget med å lese om fjellet

nå, er å gi elevene et faglig grunnlag før de skal se nærmere på næringskjeder og næringsnett seinere i kapittelet.

Vi vender tilbake til fjellet i  Naturfag 7 i kapittelet Et myldrende liv. Der kan elevene lese om hvordan det biologiske mangfoldet synker med økende høyde over havet og økende breddegrad.

Presisering

De vi vanligvis kaller trekkfugler, trekker ikke bare ned til lavlandet vinterstid, slik som rypa gjør, men også til Sør-Vestlandet og områder rundt Nordsjøen. De fleste trekker helt til Sør-Europa, Midtøsten og andre varmere steder. Eksempler på trekkfugler vi finner på snaufjellet, er

Fjellrevene har tykk pels.

Om sommeren gjemmer mange insekter seg nede på bakken, der planter og stein beskytter dem mot regn, kulde og vind. Når vinden stilner og sola skinner, myldrer det fram med insekter i lufta.

Mange fjellinsekter har mørke farger. De fanger opp varmen fra sola bedre enn lyse farger. De kan ha hår på kroppen som hjelper dem å holde varmen. Noen insekter tåler

Noen dyr lever på fjellet bare om sommeren. Når det blir vinter og kaldt, trekker de ned til lavlandet, der det er varmere, mindre snø og mange trær som beskytter dem mot vinden. Rype, rev og villrein er eksempler på arter som kan forlate snaufjellet når det blir kaldt og utrivelig der.

VISSTE DU AT

blåstrupe, heipiplerke, ringtrost og steinskvett.

Arter med relevante navn

Det er mange dyr og planter som har navn etter hvor de lever eller vokser. På fjellet har vi for eksempel pattedyr som fjellrev og snømus, fugler som fjellvåk, fjellrype og snøugle og blomster som fjellmarikåpe, fjellsmelle og fjellveronika. I artsdatabanken.no er det registrert 99 arter med «fjell-» som prefiks.

Fjellet er viktig!

Det er langt færre arter som lever på snaufjellet enn i skogen. Det gjør det lettere å studere artenes påvirkning på hverandre og deres roller i økosystemet. Livet på snaufjellet er

ORD Å SNAKKE OM

Du liker kanskje ikke å lese om dyr som spiser hverandre. Men tenk på dette: Hvis ingen spiste mus, ville det blitt veldig mange mus på fjellet. De får nemlig mange unger. Det ville vært mus overalt! Etter hvert ville de ikke funnet mer mat å spise. De ville sultet i hjel. Det er ikke så hyggelig det heller?

sårbart. Når det er få arter, er økosystemet også ekstra sårbart for forstyrrelser og ødeleggelse. Det er bare de tøffeste artene som lever her, men mange lever helt på grensa av det de tåler. En liten endring i miljøet kan få store konsekvenser for dem.

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om mange flere pattedyr, fugler, insekter og andre småkryp, blomster, karsporeplanter, moser og lav og sopp i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens).

Presisering: Fjellrev (Vulpes lagopus ) finnes i to fargevarianter. Hvitreven (den vanligste) er brun og grå om sommeren og helt hvit om vinteren. Blåreven er oftest ensfarget brun om sommeren og grå om vinteren. Bildet viser hvitrevunger i sommerpels.

Tips: Dette kapittelet handler mye om dyr som spiser hverandre, og det kan være elever som synes dette er vanskelig å forholde seg til. Bruk litt tid på teksten her, og snakk med elevene om hva som ville skjedd hvis ingen ble spist.

17

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Tips: Elever som ønsker å jobbe digitalt, kan tegne i SketchBook.

ORD Å FORSTÅ

alge – plante som lever i havet tang og tare – store alger som vokser på grunt vann, nær land. De er festet til bunnen med små røtter.

planteplankton – bitte små alger som driver fritt rundt i havet

ORD Å SNAKKE OM grunt, tidevann, lavvann, fotosyntese

Havet

Nesten tre firedeler av jordkloden er dekket av hav. Dyr og planter som lever i havet, må tåle det salte vannet. La oss se på det som lever i dette økosystemet.

se ned til bunnen. Men langt til havs kan det være veldig dypt. Så dypt at solstrålene ikke når helt ned til bunnen. Da er det helt mørkt på bunnen, og det er nesten ingenting som kan leve der. Men på grunnere vann er det et yrende liv!

Planteliv i havet

Er det planter i havet, spør du kanskje? Svaret er ja, det er mange planter i havet. De heter alger.

Det er lett å vikle seg inn i tang og tare når du bader i saltvann. Og det er mange bitte små alger som heter planteplankton, som driver rundt i havet. De kan være så små at du trenger mikroskop for å se dem.

Algene som er festet til bunnen, som tang og tare, må tåle at vannet trekker i dem uten at de løsner. Tidevannet gjør at områder helt inntil land står tørre når det er lavvann. Alger som vokser her, må tåle å stå både i vann og på land.

Havet

Algene er ikke så kravstore, de lager maten sin selv gjennom fotosyntesen. Husker du hva plantene trenger for å drive fotosyntese?

OPPGAVE

Tangen på bildet til venstre heter blæretang. Tegn hvordan du tror sagtang ser ut. Finn bilder av den etterpå. Likner tegningen din?

Hvis skolen ligger nær kysten, er det fint å dra ut på en ekspedisjon med klassen for å studere dette økosystemet. Dere kan studere grunna og fiske etter krabber eller fisk. Dersom skolen har utstyr, kan dere fiske med stenger eller sette ut garn. Hvite plastbøtter eller -bakker med eller uten forstørrelseslokk er fine å bruke for å samle krabber eller annet som elevene kan studere før dere slipper dem ut igjen.

Presisering

Vi skriver at det gjerne er grunt inntil land, og at det blir dypere jo lenger du kommer fra land. Dette er en overforenkling. Mange steder skal vi ikke langt ut (mindre enn én

kilometer) før det blir brådypt og solstrålene ikke når ned til bunnen. Det er heller ikke alltid dypere langt til havs. Havbunnen er som på land, full av fjell og daler.

Vi vender tilbake til havet i  Naturfag 7 i kapittelet Et myldrende liv. Der kan elevene lese om hvordan det biologiske mangfoldet synker med økende dybde. Der står det også hvordan vi mennesker ødelegger det biologiske mangfoldet i havet, og litt om hva vi kan gjøre for å bevare det.

Er alger planter?

Vi velger å skrive at alger er planter. Hvis vi definerer planter som organismer som driver fotosyntese, stemmer dette. Men de fotosyntetiserende organismene i havet tilhører

FRA CAPPELEN DAMM

ikke nødvendigvis planteriket. Da Carl von Linné lagde grunnlaget for systematiseringen av arter på 1700tallet, sorterte han sine funn i planter og dyr. Arter som liknet hverandre, ble plassert i samme slekt, familie og så videre. Etter hvert har forskerne funnet ut at organismer som likner hverandre, kan være helt ulike genetisk. Det finnes langt flere organismer enn dem vi kan se, blant annet protister, bakterier og virus. Det ble etter hvert behov for å opprette flere riker enn dyre- og planteriket. Det varierer hvilke riker forskere bruker i systematikken, men Artdatabanken opererer med åtte riker: planteriket, dyreriket og soppriket, og i tillegg det gule riket, protistriket (med blant

annet slimsopper og amøber), bakterier, erkebakterier (også kalt arker) og virus.

Det vi kaller tang og tare, disse brungule artene som blæretang, grisetang og sukkertare, er plassert i det gule riket.

Det vi ser som helt grønne arter, som havsalat, tarmgrønske og grønndusk, er grønnalger og tilhører planteriket. Planteplankton, som er de viktigste fotosyntetiserende organismene i havet, har arter fordelt på både planteriket, det gule riket, protistriket og bakterier.

Systematisk kan altså de fotosyntetiserende organismene tilhøre helt ulike riker, og det er derfor unøyaktig å kalle alle organismer som driver

Snakk om bildet. Dette er trolig et motiv som de fleste elevene har et forhold til. La dem drodle rundt hva de ser på bildet, men også rundt hvilke dyr og alger de forventer å se her. De ser saltvann, steiner, tang (blæretang) og grønnalger («grønsken»). De forventer kanskje å se maneter (glassmanet og brennmanet), strandkrabber, skjell (hjerteskjell, blåskjell), rur, sjøstjerner, kråkeboller, andre tangarter som sagtang, grisetang og sjøsalat, og småfisk.

fotosyntese i havet, for planter. Men siden det er funksjonen de har i havet – primærprodusenter – som er viktig i dette kapittelet, har vi valgt å omtale dem alle som planter.

Havet er viktig!

Havet dekker tilnærmet 70 prosent av jordkloden og inneholder et stort antall arter. Fotosyntetiserende alger og planteplankton gir næring til planteeterne, som igjen gir næring til kjøtteterne. Dessuten produserer de oksygen, som vi på landjorda trenger for å puste. Det var blågrønnbakterier i havet som la grunnlaget for det oksygenavhengige livet på jordkloden. Det kommer vi tilbake til på s. 180–181 i grunnboka.

Presisering: Et annet navn på kråkebolle er sjøpiggsvin. Bildet viser arten svabergsjøpiggsvin (Echinus esculentus ) som har festet seg til en brunalge med sugeføttene sine.

Kråkeboller kan suge seg fast til underlaget.

Dyreliv i havet

På bunnen

Dyr som lever på havbunnen nær land, må tåle å bli trukket fram og tilbake av bølger. Noen, som sjøstjerner og kråkeboller, har små føtter som de kan suge seg fast til bunnen med. Flere typer skjell og snegler kan også feste seg til bunnen.

Fiskene svømmer rundt, men noen av de på lur for å spise noen smådyr.

Hvilke dyr har du sett under vann?

Mer om bunnlevende dyr

Fagordet for bunnlevende er bentisk. Det kommer av det greske ordet benthos som betyr (hav)dyp. Når vi snakker om bunnlevende dyr, er det ikke bare dyr som lever i fjæra på grunt vann, men også dyr som lever på bunnen på større dyp.

I fjæra er det veldig ustabilt. Bunnen består gjerne av steiner, grus, sand og leire, som flyttes på av bølgene og gjør det vanskelig å holde seg fast. Tidevannet gjør at partier veksler mellom å være tørrlagte og oversvømte. Det er store bevegelser i vannet når bølgene slår inn over land og trekker seg tilbake.

Rognkjeksen er en art som gyter der bølgene bryter og det dermed er mye bevegelse i vannet. Bukfinnene er

ORD Å FORSTÅ dyreplankton – små dyr som driver fritt rundt i havet krill – lite krepsdyr som er viktig mat for fisk og hvaler barder – det bardehvalene siler vannet gjennom for å få i seg mat gjeller – organ som dyr som lever i vann, puster med

ORD Å SNAKKE OM sjøstjerne, kråkebolle, skjell, snegl, hval, sel, gjeller

sammenvokst til en sugekopp. Rognkjeksen er dårlig til å svømme, men suger seg fast til steiner med sugekoppen. Andre eksempler på dyr i fjæra enn de som er nevnt i grunnboka: strandsnegl, albusnegl, blåskjell, o-skjell, kamskjell, hjerteskjell, knivskjell, strandkrabbe, strandreker, tanglopper, rur, fjæremark, glassmanet, brennmanet og småfisk som bergnebb, berggylt, rødspette, tangkvabbe og ålekvabbe.

Bunnlevende dyr på dypere vann har andre utfordringer. Der er det lite lys og høyt trykk. De flate fiskene er typiske bunnfisker. Kroppsfasongen og kamuflasjefarger gjør dem vanskelig å oppdage, både for dem som vil spise dem, og dem som de vil spise. Artseksempler: piggskate,

20 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Fritt i vannet Fisker, hvaler og seler svømmer rundt

for å puste inn luft. Fiskene er alltid under vann, og puster med gjeller.

Det er også mange små dyr i havet. De heter dyreplankton og er viktig mat for større dyr.

Dette er krill. Disse bitte små krepsdyra er god mat for mange dyr i havet.

VISSTE DU AT

Noen hvaler har barder og ikke tenner. Bardene ser ut som en børste med stive hår som sitter tett i tett. Disse hvalene gaper, sluker masse vann, og siler så ut vannet gjennom bardene. Så spiser de fiskene eller de bitte små krepsdyra som blir igjen i munnen når vannet er silt ut.

fiskene r igjen i munnen vannet

Bildet viser arten Euphausia superba. Ifølge Artsdatabanken finnes det elleve ulike arter krill i norske farvann.

storskate, piggvar og kveite. Breiflabben er også en spesiell bunnfisk. Den forreste finnestrålen brukes som «fiskestang» for å lokke til seg byttedyr. De større krepsdyra som hummer, taskekrabbe og kongekrabbe lever også på bunnen.

Litt om pelagiske dyr

Ordet pelagos betyr hav på gresk. I biologien brukes ordet om de frie vannmasser, det vil si områder i hav eller innsjøer som ikke er nær bunn eller land.

Noen dyr lar seg i hovedsak bare flyte av sted. Dette gjelder for eksempel dyreplankton og maneter. Andre er aktive svømmere, blant annet fisk som torsk, sei, uer, makrell og sild, sjøpattedyr som hvaler (nise,

delfiner, spekkhogger, spermhval, vågehval og blåhval) og seler (hvalross, steinkobbe og ringsel), og krepsdyr som reker, krill og sjøkreps.

Litt om sjøfugler

Det er kanskje rart å snakke om sjøfugler i forbindelse med livet i havet, men sjøfuglene er også en viktig del av havet som økosystem. De spiser blant annet fisk, skjell, krepsdyr og kråkeboller, og bæsjen (guano) er verdifull gjødsel for planter. Sjøfugl er også mat for flere av de kjøttetende sjøpattedyra. Eksempler på sjøfugler er havhest, havsvale, havsule, skarver, havørn, krykkje og andre måker, terner, alke, lomvi og lunde.

Bildet viser bardehvalarten dvergbrydehval (Balaenoptera edeni ). Bardene er de gulhvite «frynsene» som går langs hele gapet. Når kjeften lukkes, danner disse en utett vegg som vannet kan siles gjennom. Legg merke til at det «koker» i vannet rundt hvalen av små fisk og krepsdyr.

Arter med relevante navn

Det er mange dyr og planter som har navn etter hvor de lever eller vokser. Tilknyttet havet har vi for eksempel fugler som havsvale, havlire, havhest og havørn, fisker som havål, havabbor og sjøhest, og pigghuder som sjøpiggsvin, sjøpølser, sjøstjerner og sjøliljer.

I Artsdatabanken er det omtrent 50 arter som har prefikset «sjø-».

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om mange fisker, krepsdyr, sjøfugler og sjøpattedyr i  Naturwiki på skolenmin. cdu.no (fordrer lisens).

21

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Presisering: Svalbardvalmue (Papaver dahlianum ) kalles også polarvalmue. Arten står i kategorien «sterkt truet» på Fastlands-Norge (men er «livskraftig» på Svalbard) i  Norsk rødliste for arter 2021

Arktis

Presisering: Isbjørn (Ursus maritimus ) står i kategorien «sårbar» i  Norsk rødliste for arter 2021

Arktis

Den store forskjellen på Arktis og Antarktis, utenom at førstnevnte er området rundt Nordpolen og sistnevnte området rundt Sydpolen, er om isen ligger på land eller på havet. I Arktis ligger det meste av isen rett på havet, mens i Antarktis ligger mesteparten av isen på land.

Det meste som er nevnt for snaufjellet, gjelder også for Arktis. Men her er forholdene enda tøffere, det er enda kaldere, enda kortere vekstsesong, enda lengre vinter og helt mørkt deler av året.

Vi har valgt å fokusere på Svalbard som et arktisk økosystem. Svalbard er en øygruppe i Ishavet (fellesnavn for flere havområder i Arktis).

Arktis er området som ligger rundt Nordpolen. Bare litt mer enn en tredel er land, resten er hav. Både land og hav er dekket av is og snø det meste av året. Vi ser på Svalbard som et eksempel på et arktisk økosystem.

Arktis er et stort område. De norske øygruppene Svalbard og Jan Mayen er i Arktis. Mer enn halvparten av Svalbard er dekket av isbreer hele året. Det er kaldt og blåser mye. Det er enda mer krevende for planter og dyr å leve her enn det er på snaufjellet.

Det er midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren.

Planteliv på Svalbard

Det meste av bakken er dekket av isbreer hele året, og planter kan jo ikke vokse i isen.

Noe av bakken kommer fram om sommeren, bakken tiner om sommeren, og da må plantene være raske med å vokse og blomstre før alt fryser til is igjen.

Det er ingen trær eller busker på Svalbard, men det er en del mose og lav. Det vokser noen blomster der, men bare på steder der det er spesielt lunt og snøfritt. Eksempler på planter er polarvier, polarsoleie og svalbardvalmue.

Mesteparten av landområdene er dekket av isbreer, og de som er isfrie om sommeren, har permafrost. Det er bare den øverste delen av bakken (ned til mellom en halv til to meter) som tiner om sommeren. Men lys er det tilstrekkelig med, det er lyst hele døgnet i vekstsesongen.

Det er bare litt over seks prosent av landområdet av Svalbard som har vegetasjon. Det er mye mose og lav. Noen plantearter, i tillegg til dem vi nevner i grunnboka, er rødsildre, issoleie, reinrose og fjellsmelle.

Liten og rund

Kroppsvarme overføres til omgivelsene fra overflaten. Små, runde dyr har mindre overflate i forhold til volum enn større, tynne dyr med

lange bein. Dette er en tilpasning til arktisk klima som ikke nevnes i grunnboka. Svalbardreinen og fjellreven er tykkere og har kortere bein enn reinen og fjellreven på fastlandet. Seler og hvaler har også en ganske rund kroppsform, uten lange «utstikkere».

Ensomme «svaler»

Røye er den eneste arten ferskvannsfisk som lever på Svalbard, mens svalbardrypa er den eneste fuglen som tilbringer hele året på Svalbard.

Hvor er Arktis?

Det kan oppleves som litt perifert å definere hvor de arktiske områdene ligger på kartet, hvis du skal være mer konkret enn «hav- og

Ingen andre blomster vokser så langt nord som svalbardvalmuen.

OPPGAVE

Hvorfor tror du flere av artene som nevnes i teksten, har navn som begynner med polar?

Dyreliv på Svalbard

Det er ikke så veldig mange dyr som klarer å leve på Svalbard. Svalbardrein og fjellrev (polarrev) er kortere, og har enda tykkere pels, også godt tilpasset. Den leste du om på s. 11.

Hvaler og seler har et tjukt lag med spekk som gjør at de holder seg varme.

Det er en del fugler på Svalbard om sommeren, men de trekker til varmere strøk om vinteren. Svalbardrype er den eneste fuglearten som på Svalbard, der det er mange sjøfugler som kommer om sommeren for å hekke.

Det er noen insekter og andre småkryp på Svalbard. Disse tåler å bli veldig kalde, og noen av dem kan tåle temperaturer langt under 0 °C, uten at de fryser i hjel.

tjukt lag

ORD Å FORSTÅ fuglefjell – bratt fjellvegg der det er tett i tett med sjøfugl som hekker

ORD Å SNAKKE OM

Nordpolen, isbre, midnattssol, mørketid, blomstre, lunt, spekk, hekke

landområder rundt Nordpolen». Og det er perifert. Tradisjonelt ble Arktis definert som områder nord for Polarsirkelen, men når det finnes arktiske strøk sør for den, og ikke-arktiske strøk nord for den, blir det en dårlig definisjon. Da er det bedre å definere Arktis som nordlige områder som ligger over tregrensa, og som har en gjennomsnittstemperatur i juli på under 10 °C.

Mange rødlista arter på Svalbard

Når den norske Rødlista for arter utarbeides, vurderes Svalbard for seg selv. Dette skyldes at Svalbard er en øygruppe som ligger geografisk langt fra Fastlands-Norge og har en egen fauna og flora. I den siste rødlista for

Svalbard (2021) ble 541 arter vurdert. Av disse kom 116 (21 %) på rødlista og 67 arter (12 %) ble definert som truet.

Arktis er viktig!

I likhet med snaufjellet er det et begrenset antall arter i Arktis, og økosystemene er enda skjørere. Det kan få store konsekvenser dersom arter forsvinner eller blir for få. Det er en del arter som kun lever i arktiske strøk, vi sier de er stedegne. Så dersom de forsvinner fra Arktis, utryddes de helt.

I global sammenheng er isen i seg selv noe vi må prøve å bevare. Når temperaturen i hav og luft øker, smelter isen både på land og i havet. Det er førstnevnte som gjør at havnivået stiger.

Svar: Ordet polar knyttes til polene (Nordpolen og Sydpolen). Mange dyreog plantearter (eller underarter) som er knyttet til disse områdene, har «polar-» som prefiks. Eksempler: polarrev, polarulv, polarhare, polarmåke, polarsvømmesnipe, polarvier, polarsoleie, polarvalmue (svalbardvalmue).

Presisering: Hvalross (Odobenus rosmarus ) står i kategorien «sårbar» i  Norsk rødliste for arter 2021

Vi vender tilbake til Arktis i Naturfag 7 i kapittelet Et myldrende liv. Der kan elevene lese om hvordan det biologiske mangfoldet avtar med økende breddegrad. Der står det også litt om hvordan vi mennesker ødelegger det biologiske mangfoldet i Arktis, og hva vi kan gjøre for å bevare det.

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om mange flere trær og busker, blomster, karsporeplanter, moser og lav, sopp, pattedyr, sjøpattedyr, fugler, fisker og krepsdyr, og insekter og andre småkryp i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens). •snl.no: artikkelen Arktis

Et

med spekk holder hvalrossen varm.

201357

Herbivor er et annet ord for planteeter.

Karnivor (også rovdyr, predator) er andre ord for kjøtteter.

Omnivor er et annet ord for alteter.

Konsument er et annet ord for forbruker.

Når vi studerer et økosystem, er det viktig å få oversikt over hvem som spiser hva. Nå får du vite hva en næringskjede er.

Du leste at mus og hare spiser planter og frø. Dyr som bare spiser planter, heter planteetere. Du leste også at ugle og rev spiser mus og hare. Dyr som spiser andre dyr, heter kjøttetere.

Vi kan sette opp en rekke med en plante, en planteeter og en eller to kjøttetere. Vi setter pil mellom dem for å vise hvem som spiser hvem. Vi kaller en slik rekke for en næringskjede. Det vanligste er at det er tre ledd i en næringskjede,

ORD Å FORSTÅ

planteeter – dyr som spiser planter kjøtteter – dyr som spiser kjøtt næringskjede – en oversikt som oftest viser en plante, en planteeter som spiser planten, og en kjøtteter som spiser planteeteren produsent – en plante som lager sin egen mat forbruker – et dyr som spiser planter eller andre dyr

alteter – et dyr som spiser både planter og dyr

Svar: Reven spiser haren og står derfor etter haren i næringskjeden.

Næringskjeder

Før du går i gang med å se nærmere på næringskjeder, er det fint å «smake» litt på ordet. Det består av næring, altså mat, og kjede. Hva er en kjede? Hva kjennetegner et perlekjede, en fjellkjede eller et sykkelkjede? Finner elevene flere eksempler? Når dere har funnet fram til en felles forståelse av hva en kjede er, kan dere begynne å fokusere på næringskjedene.

Mer om produsenter

Produsere er også et ord som brukes i dagligtalen. Du har produsenter av alt fra sko til dataspill, hvilke produsenter kjenner elevene til? Det er ikke alltid elevene er klar over at et ord de bruker i dagligtalen, og et ord

de lærer i naturfag, har samme, eller omtrent den samme, betydningen.

De produsentene vi snakker om her, produserer sukker som vi får i oss gjennom å spise frukt og grønnsaker. Det er i all hovedsak planter som er naturens produsenter. De driver fotosyntese og skaffer dermed mat til både seg selv og dem som spiser dem. Repeter gjerne hovedprinsippet med fotosyntesen. Planter tar opp karbondioksid (CO2) fra lufta og trekker opp vann fra bakken. Ved hjelp av energi fra sola lager de sukker (glukose) og oksygen (O2). De bruker sukkeret til å vokse og utvikle seg, men mye lagres også i planten. Det er dette sukkerlageret som forbrukerne har nytte av.

Skal reven stå før eller etter haren i en næringskjede?

Man trenger ikke løpe for å jakte!

Produsenter

Plantene lager sin egen mat. Et annet ord for å lage er å produsere. Vi sier at plantene er produsenter. Det er alltid en plante først i næringskjeden.

Forbrukere

Alle dyr må spise mat for å leve. Vi kan si at de bruker opp det de spiser. Vi sier at dyr er forbrukere. Planteeteren står etter planten næringskjeden.

Litt av alt!

Mange dyr spiser både planter og kjøtt.

Den spiser like gjerne planter og bær som maur og elg. Vi kaller brunbjørnen for en alteter. Det er fordi den spiser alt!

Mer om forbrukere

Forbruk er også et ord elevene kjenner fra dagligtalen. Hva forbinder de med ordet? Vi bruker gjerne ordet forbruk når det er snakk om sløsing, når vi for eksempel kjøper/bruker mer enn det vi trenger. Det benyttes også når vi bruker opp noe, for eksempel fossilt brensel.

Det er i all hovedsak dyr som er forbrukere. Vi har to ulike typer forbrukere. De som spiser planter, og de som spiser andre dyr.

De som spiser planter, kalles planteetere eller herbivore (av latin herbasom betyr plante, og -vor, som betyr å sluke). De som spiser andre dyr, kalles kjøttetere eller karnivore (av latin karni- som betyr kjøtt). Ordene

OPPGAVE

På bildet ser du en ringhalelemur som vil spise en øyenstikker. Begge er forbrukere, men er de planteetere eller kjøttetere?

ORD Å SNAKKE OM kjøtt, ledd, produsere, forbruke

På jakt etter noe godt under vann!

predator eller rovdyr (ev. rovfugl) kan også brukes om en kjøtteter, men da gjerne om dem som jakter på og dreper byttet sitt selv. Rov er et annet ord for bytte. Dyra som blir spist, kaller vi byttedyr.

Mer om altetere

De som spiser både dyr og planter, kalles altetere eller omnivore (av latin omni- som betyr alt). Det kan være vanskelig å plassere disse i næringskjeder, siden de kan plasseres både rett etter planten og etter en planteeter. Dette løses når vi kommer til næringsnettene (fra s. 28 i grunnboka).

Svar: Begge er kjøttetere. Det er ikke sikkert elevene tenker på insekter som «kjøtt», men alle som spiser byttedyr, regnes som kjøttetere. Øyenstikkere spiser andre insekter og er dermed også kjøttetere.

Bildet viser en ringhalelemur (Lemur catta ) som er i ferd med å fange en øyenstikker (en libelle).

Bildet viser en sangsvane (Cygnus cygnus ).

Let i boka!

La elevene bla seg gjennom kapittelet. Hvilke og hvor mange produsenter og forbrukere finner de?

Gjenta øvelsen når dere har gått gjennom hele kapittelet, finner de flere da?

25

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Tips 1: Se bilde av krill på s. 21 i grunnboka.

Tips 2: For å skjønne hvor stor blåhvalen er, er det vanlig å sammenlikne den med andre dyr. Enten av typen «hvor mange hester er det plass til inni en blåhval», eller ved å sette opp en rad med store dyr ved siden av en blåhval. Det finnes flere slike illustrasjoner på nettet.

Eksempler på næringskjeder

næringskjeder i forskjellige økosystemer.

Skogen

grankongle spist av et ekorn. Ekornet blir spist av en hønsehauk. Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut:

Fjellet

På snaufjellet spiser et lemen planten starr. Lemenet blir spist av en fjellrev. Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut:

Havet

planteplankton spist av krill. En bardehval spiser krill. Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut:

VISSTE DU AT

kjeder t:

Blåhvalen er verdens største dyr. Den blir 30 meter lang og kan veie 190 tonn. Du tror sikkert at de spiser store dyr? Nei, blåhvalen er en bardehval som bare spiser krill. Krill er et lite krepsdyr som ikke blir mer enn 2–5 cm langt. En voksen blåhval kan spise fire tonn krill om dagen, det blir tusenvis av krill i hver eneste munnfull!

Begynn på midten

Når du introduserer næringskjeder, kan det være lurt å begynne med dyret i midten. Da kan du spørre «Hva spiser dyret?» og «Hvem spiser dyret?» for å fylle ut til venstre og høyre i næringskjeden.

Bortover eller oppover?

Vi kunne like gjerne satt næringskjedene vertikalt. Da ville produsenten stått nederst og de som spiser hverandre, trinnvis oppover i kjeden. Dette vil dere finne når vi tar for oss næringsnett på de neste sidene.

Lek næringskjede

Lag lapper tilsvarende antall elever der det enten er et bilde av en art eller bare navnet på arten med bokstaver. Lag et hull i lappene, og trekk en snor gjennom hver lapp. Alle elevene utstyres med hver sin lapp som de henger rundt halsen. Så skal de forme næringskjeder ved å holde en elev som har en lapp med noe de spiser, i venstre hånd og en elev som har en lapp med noe som spiser dem, i høyre hånd. Noen vil oppleve at de har valgmuligheter, dette kan føre over i en samtale om næringsnett. Ta gjerne bilder av næringskjedene, slik at elevene kan

26 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arktis

hoppekreps. Hoppekreps blir spist av en sild. Silda blir spist av en sel. Selen blir spist av en isbjørn. Næringskjeden består av fem ledd og ser sånn ut:

Utforsk

Finn to steder i nærmiljøet der det er mange trær. Ett sted med bartrær og ett med løvtrær. Grav ned syltetøyglass på de to stedene så åpningen står helt jevnt med bakken. Legg en fuktig mosedott i hvert glass. Sett plater litt over glassene så det ikke kommer regn ned i dem. La fellene stå til neste dag. Undersøk fellene. Ta bilder av fangsten. Finner dere forskjellige småkryp i de to områdene? i to

Presisering: Husk å slippe ut småkrypene i naturen etter å ha studert dem. Mosedotten sørger for at det er fuktig i koppen, men gjør også at små småkryp kan gjemme seg for større småkryp.

bruke dem i presentasjoner eller annet. Noen elever kan få blanke lapper. Disse kan fylle ut eventuelle mangler i kjedene. Etter at alle elevene har funnet en plass, kan de løse opp næringskjeden og danne en annen. Slik ser de at en og samme art kan inngå i flere ulike næringskjeder.

Finn flere næringskjeder

Be elevene om å finne eksempler på flere ulike dyr, hva de spiser, og hvem som spiser dem. Ut fra disse opplysningene kan de bygge sine egne næringskjeder.

Tips: Det trenger ikke være ett sted med bartrær og ett med løvtrær, hovedpoenget er at fellene settes ned i to helt ulike miljøer.

27

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

ORD Å FORSTÅ næringsnett –oversikt over hvem som spiser hva i et økosystem modell – forenkling av virkeligheten

ORD Å SNAKKE OM nett

Næringsnett

Det er ikke bare ekorn som finner mat i grantrær. Alt fra små insekter til store elger finner mat i grantrær. Dette kommer ikke fram i en næringskjede. Nå skal du få se hvordan flere næringskjeder kan veves sammen i et næringsnett.

Et nett av næringskjeder

Dyra i næringskjedene du leste om på de forrige sidene, spiser ikke bare én type mat. De kan spise dyrearter. Og mange spiser både planter og dyr.

For å se hvem som spiser hva i et økosystem, kan vi lage en oversikt, nesten som et tankekart. vevd sammen i et nett. Et slikt nett av ulike næringskjeder heter et næringsnett.

Et næringsnett viser altså sammenhengen mellom vi tar med i et næringsnett. Så setter vi piler som går fra den som blir spist, og til den som spiser.

Det hadde blitt kaos hvis vi skulle satt opp absolutt alle arter i et økosystem inn i et næringsnett.

Det hadde blitt et nett av hundrevis, kanskje tusenvis, av arter. Vi forenkler derfor det kompliserte samspillet i naturen, og velger ut noen næringskjeder og næringsnett er altså forenklinger av det ekte livet i naturen. Vi kaller dem modeller av virkeligheten. Ved å bruke modeller av samspillet i naturen blir det enklere for oss å se sammenhenger og systemer i en ellers komplisert verden.

På de neste sidene får du se eksempler på næringsnett i skogen, på fjellet, i havet og i Arktis.

Næringsnett

Vi sammenlikner næringsnett med et tankekart. La elevene samarbeide i læringspar med å lage tankekart, der de setter ordet nett i midten og skriver eller tegner ord og gjenstander de forbinder med nett, rundt det.

Let etter næringskjeder

Begynn gjerne med å kikke på næringsnettene på s. 31, 33, 35 og 37 i grunnboka. Hvor mange næringskjeder finner elevene i hvert næringsnett?

Bygg egne næringsnett

Bruk næringskjedene elevene ble oppfordret til å lage på s. 35. Flere elever har sikkert brukt samme 28 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

plante eller dyr i sin næringskjede. Kan noen av dem koples sammen i et næringsnett?

Kartlegg om elevene vet hva en modell i naturfag er. Ta opp med dem at både næringskjeder og næringsnett er menneskeskapte modeller vi bruker for å vise sammenhenger mellom ulike organismer i et økosystem. Planter og dyr vet ingenting om dette!

Rammeteksten

Teksten om energitap i næringskjedene er plassert i en ramme fordi det kan være et vanskelig tema som flere elever vil ha vanskelig for å forstå. Sterke elever kan fordype seg i temaet og eventuelt gå videre ved å tegne energipyramider som viser

OPPGAVE

Hva forbinder du med ordet «nett»? Edderkoppnett? Internett? Fiskenett? Nettinggjerde? Snakk sammen i klassen om nett dere kjenner til, og om hvordan de passer til det dere nå har lært om næringsnett.

Energitap i næringskjeder

Du har lært at plantene bruker energien fra solstrålene til å lage sin egen mat (sukker) i fotosyntesen. Planten bruker en del av energien fra sukkeret selv, men mye energi blir lagret i planten. Det er denne lagrede energien som blir overført fra planten og videre til planteeteren. Solenergien som planten brukte i fotosyntesen, har altså endt opp i en planteeter, ett steg opp i næringskjeden.

Hvis planteeteren så blir spist av et annet dyr, overføres energien videre til kjøtteteren.

Det er altså energien fra sola som danner grunnlaget for all energi i hele økosystemet!

Hvor blir det av energien?

Når et lemen løper omkring på fjellet, bruker det energi til å bevege beina sine, pumpe blod rundt i kroppen, puste inn og ut, og holde varmen.

Mesteparten av energien fra maten lemenet spiser, brukes altså til å holde lemenet i live.

Lemenet bruker også noe energi til å vokse. Det er denne energien som overføres videre i næringskjeden.

Siden dyra bruker mye av energien i maten de spiser, til å holde seg i live, er det altså stadig mindre energi som blir overført fra ledd til ledd i en næringskjede.

energitapet fra ledd til ledd i en næringskjede. Det er bare 10 prosent av energien som videreføres til neste ledd, 90 prosent «brukes opp» på hvert trinn.

Ikke ubegrenset antall trinn

Når du vet at så mye som 90 prosent av energien tapes fra trinn til trinn i en næringskjede, sier det seg selv at det ikke kan være så mange trinn. Vi sier gjerne at en planteeter er en førsteforbruker. Den som spiser planteeteren, er en andreforbruker. Den som spiser en andreforbruker, er en tredjeforbruker. Vi kunne skrevet «og så videre» her, men det er sjelden mer enn fire trinn i en næringskjede. Et dyr som spiser bare tredjeforbrukere, vil som regel ikke få i seg nok energi.

Dette med trinn er også interessant i forbindelse med forurensning og miljøgifter. Her er situasjonen omvendt av situasjonen for energien. Miljøgifter brytes ikke ned i organismer som får dem i seg, men overføres videre til den som spiser dem. I eksempelet med den arktiske næringskjeden vil miljøgifter i hoppekreps bli overført til krill. Silda spiser masse krill med miljøgifter, selen spiser masse sild med miljøgifter, og når isbjørnen spiser sel med miljøgiftene, blir den proppfull av miljøgifter. Sagt på en annen måte: Miljøgifter hoper seg opp oppover i næringskjedene.

29

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Tips 1: Du finner kopioriginal av næringsnettet i den digitale lærerressursen, med og uten piler.

Tips 2: Husk at menneskene ikke bare høster mat fra naturen.

Eksempler: Vi hogger trær for å få tømmer til å bygge hus og hytter, dreper pelsdyr for å bruke pelsen til klær, og vi dreper bjørn hvis den angriper husdyr.

Næringsnett i skogen

Liker du blåbær? Det er du ikke alene om! La oss se nærmere på et næringsnett i skogen.

På tegningen av næringsnettet fra barskogen ser du at det går piler fra blåbær til både ekorn, hare, rådyr, elg og bjørn. Alle liker blåbær! Det betyr ikke at det er yndlingsmaten til alle disse dyra, men alle kan spise litt blåbær. Enten blåbæra, blåbærlyngen eller begge deler.

vanskelig å forstå. Hva spiser hønsehauken? Hva spiser ekornet? Hva spiser bjørnen? Hvor mange ledd kan du telle fra en plante og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra skogen tidligere i kapittelet. Finner du igjen den samme planten og de samme dyra i næringsnettet?

Du ser at det går prikkete piler fra elg til hønsehauk og rev. Dette betyr ikke at hønsehauk og rev jakter og dreper elg for å spise dem. Men hvis det ligger en død elg i skogen, er det mange dyr som spiser av den. Rev og hønsehauk også. Den prikkete pila fra rådyr til hønsehauk betyr på samme måte at hønsehauk spiser av et dødt rådyr, men at den ikke dreper det selv.

Det går en pil fra rådyr til rev. Reven klarer vanligvis ikke å drepe voksne rådyr, men den kan drepe og spise rådyrkalver.

OPPGAVE

Læreren deler ut næringsnettet. Tegn inn mennesket i næringsnettet. Sett piler fra det vi spiser, og til mennesket i næringsnettet. Er det noen i næringsnettet som spiser oss?

30 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Næringsnett i skogen

Bruk tid på tegningen

Her er det lurt å gå gradvis til verks. Begynn med å la elevene se hvilke dyr og planter det er på tegningen, uavhengig av hvor på tegningen de er (artene ramses opp lenger ned i teksten). Hva vet de om hvor plantene vokser, eller hvor dyra lever? Hva gjør at de holder til i skogen? Hva spiser de?

La så elevene finne en kjent næringskjede i tegningen. Det er gran, ekorn og hønsehauk, som de studerte på s. 26 i grunnboka. De ser at det også går pil fra den som spises, og til den som spiser, men at pilene har ulik farge. Den grønne går fra gran til ekorn. Det skal vise at grana (eller

ORD Å FORSTÅ rådyrkalv – ungen til rådyr ORD Å SNAKKE OM lyng

rettere sagt konglefrøene) blir spist av ekornet, og at ekornet er en planteeter. Pila fra ekornet til hønsehauken er rød. Det skal vise at ekornet blir spist av en hønsehauk, og at hønsehauken er en kjøtteter.

Deretter kan du påpeke at det går en rød pil fra ekornet til reven også. Det viser at det ikke bare er hønsehauk som spiser ekorn, reven gjør også det.

Når dere ser på reven, ser dere at den spiser litt av hvert siden det går røde piler både fra ekorn, hare og rådyr. Det går også en rød, prikkete pil til den fra en elg. Den pilen skal vise at reven også spiser døde dyr den ikke har drept selv. Hvilket annet dyr på tegningen spiser døde dyr?

Svar: hønsehauk, som spiser både rådyr og elg den ikke har drept selv. Dyr som spiser dyr de ikke har drept selv, heter åtseletere. Disse leser dere mer om på s. 38-39 i grunnboka.

Hvis dere nå går tilbake til ekornet, ser dere at det går grønne piler til det både fra grana, eika og blåbærlyngen. Det viser at ekornet spiser mange ulike planter.

Nå kan elevene finne flere næringskjeder i næringsnettet. De finner flere eksempler på planter som spises av et dyr som igjen spises av et annet dyr. Følg pilene!

Spør gjerne om hva som er spesielt med bjørnen. Svar: Den har både en grønn og en rød pil pekende mot seg. Det betyr at den spiser både dyr (elg

og rådyr), men også blåbærlyng. Den er altså både planteeter og kjøtteter. Husker elevene hva disse kalles?

Svar: altetere

Understrek også at dette er en modell av et næringsnett. Vi kunne ha satt inn langt flere eller andre arter. Og det kunne gått flere piler mellom artene på tegningen. Hønsehauken og reven spiser for eksempel trolig alt av døde dyr de finner, så det kunne gått en prikkete pil fra både ekornet og haren til dem. Og reven spiser bær, så det kunne gått en grønn strek fra blåbær til den også. Men vi må begrense piler i en slik oversikt for at det ikke skal bli for komplisert og rotete.

Arter på tegningen

• planter, fra venstre: gran (representant for bartrær), eik (representant for løvtrær), blåbær (representant for bærlyng)

• midtre rad dyr, fra venstre: ekorn, hare, rådyr, elg

• øverste rad dyr: hønsehauk, rev (rødrev), bjørn (brunbjørn)

Se forklaring av tegningen under faksimilen.

Lenker og inspirasjon •Du finner bilder og tekst om flere arter som lever i skogen, i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens).

31

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

Næringsnett på fjellet

Du har lest om en næringskjede som inneholder lemen og fjellrev. La oss se nærmere på hvordan disse inngår i et næringsnett på fjellet.

Fjellreven elsker å spise lemen. Det er det aller beste den vet! Om sommeren er det ofte lett for fjellreven å fange lemen. Men om vinteren, når lemenene holder til under

Jerven klarer å drepe og spise reinsdyr. Men den klarer ikke å spise hele på en gang, og da kommer gjerne fjellreven for å spise av det døde dyret. Dette viser vi på tegningen av næringsnettet ved at det går en hel pil fra reinsdyret til jerven, og en prikkete pil fra reinsdyret til fjellreven.

Det går piler fra omtrent alle dyra til kongeørn.

Men den klarer å drepe unger. Derfor står det så mange piler til kongeørna.

Du ser at reinsdyr spiser både gress, bærlyng og lav. Det er ikke så mye næring i lav, så det spiser den mest av om vinteren, når det ikke er så mange andre planter

lett blitt veldig vanskelig å forstå. Hva spiser fjellrypa? Hva spiser jerven? Hvor mange ledd kan du telle fra en plante og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra fjellet tidligere i kapittelet. Finner du igjen den samme planten og de samme dyra i næringsnettet?

Hvordan passer mennesket inn i dette næringsnettet? ORD Å SNAKKE OM næring

Næringsnett på fjellet

Tips: Du finner kopioriginal av næringsnettet i den digitale lærerressursen, med og uten piler.

Bruk tid på tegningen Bruk samme tilnærming til tegningen som beskrives på s. 38. Her finner elevene igjen næringskjeden fra s. 26 i grunnboka med starr, lemen og fjellrev. Ut fra pilene på tegningen kan de identifisere både planteetere, kjøttetere og åtseletere, men det er ingen dyr som har både røde og grønne piler pekende mot seg. Elevene finner dermed ingen altetere på tegningen, basert på pilene. Dette betyr ikke at det ikke finnes altetere på fjellet, for kjøtteterne på fjellet kan også spise bær

eller andre plantedeler. Det gjelder for eksempel fjellreven.

Noen legger kanskje merke til at kongeørna troner på toppen av næringsnettet. Det er ingen andre som dreper kongeørn (med unntak av mennesket). Et slikt dyr kaller vi en toppredator.

Hvis elevene har begynt å skjønne modellene av næringsnett etter å ha sett noen eksempler, kan de oppfordres til å erstatte arter med andre fjellarter eller å sette på flere piler. Dette fordrer at de søker opp informasjon om fjellarter og hva de spiser, eller at du skaffer dem denne informasjonen.

Vi anbefaler også her å snakke om menneskets plassering

i næringsnettet. Vi plukker bær og bruker lav i dekorasjoner (tidligere også som isolasjon i tak og vegger). Vi jakter og spiser både villrein og rype og skyter jerv og kongeørn dersom de tar husdyr. Menneskene kan ødelegge livsgrunnlaget for dem alle, blant annet gjennom forurensning og overbeskatning.

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om flere arter som lever på fjellet, i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens).

Arter på tegningen

• planter, fra venstre: starr (representant for gress og halvgress), rypebær (representant for lyngarter), reinlav (representant for lavarter)

• midtre rad dyr, fra venstre: lemen, rype, villrein

• øverste rad dyr: fjellrev, kongeørn, jerv

Se forklaring av tegningen under faksimilen.

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

Tips 1: Du finner kopioriginal av næringsnettet i den digitale lærerressursen, med og uten piler.

Svar: Se under faksimilen.

Næringsnett i havet

Bruk tid på tegningen

Bruk samme tilnærming til tegningen som beskrives på s. 38. Her finner elevene igjen næringskjeden fra s. 26 i grunnboka med planteplankton, krill og bardehval. Ut fra pilene på tegningen kan de identifisere både planteetere og kjøttetere. Siden det ikke er noen dyr som har både røde og grønne piler pekende mot seg, og ingen piler er prikkete, er det lett å tenke at det ikke finnes altetere og åtseletere i havet. Slik er det ikke. Noen eksempler på dette er at reker kan spise både dyre- og planteplankton (alteter), og at tyvjoen kan spise døde fugler (åtseleter). De fleste kjøtteterne er også åtseletere siden de spiser

Næringsnett i havet

Spekkhoggeren er en glupsk hval. La oss se nærmere på hvordan den og andre inngår i et næringsnett i havet.

Når du ser på tegningen av spekkhogger og bardehval, så skulle du tro at de spiste omtrent det samme? Men slik er det ikke, de spiser helt forskjellig mat! Se på tegningen av næringsnettet i havet og se hva spekkhoggeren spiser, og hva bardehvalen spiser. Det er ganske stor forskjell!

og torsk på tegningen av næringsnettet.

enn dem selv. Vi kunne ha tegnet en ganske

Du synes kanskje det er rart at det er med fugler i næringsnettet for havet? De lever jo ikke i havet! De er med i næringsnettet fordi det de spiser, kommer fra havet. Mange kan dykke ganske langt ned på jakt etter blant

men da hadde det lett blitt veldig vanskelig å forstå. Hvem er det som spiser planteplankton? Hva spiser selen? Hvem spiser sild? Hvor mange ledd kan du telle fra planteplankton og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra havet tidligere i kapittelet. Finner du igjen de samme organismene i næringsnettet?

døde dyr og dyrerester de måtte komme over i havet, særlig på bunnen.

Noen legger kanskje merke til at spekkhoggeren troner på toppen av næringsnettet. Den er, i likhet med kongeørna, en toppredator.

Når elevene, etter å ha sett noen eksempler, har begynt å forstå modellene av næringsnett, kan de oppfordres til å erstatte arter med andre arter som lever i havet, eller å sette på flere piler. En art spises av mange flere enn det vi har satt opp. Fiskearten sild er et eksempel på dette. I tillegg til dem vi har tegnet, spises den blant annet av makrell og sjøfugler som rødnebbterne, havsule og lunde.

OPPGAVE

Hvordan passer mennesket inn i dette næringsnettet? Du har lest at næringsnett viser hvilke dyr som spiser hverandre. Påvirker mennesket organismene i dette næringsnettet på andre måter enn ved å spise dem?

ORD Å SNAKKE OM glupsk, organisme

Elevene kan også utfordres til å sette opp et næringsnett fra fjæra. Både justering av det pelagiske næringsnettet og å lage et nytt fra fjæra fordrer at elevene søker informasjon om aktuelle arter og hva de spiser, eller at du skaffer dem denne informasjonen.

Menneskets påvirkning

Mennesket påvirker alle artene på tegningen. Du trenger ikke å gå i detalj på dette nå, men det kan være greit for deg å vite litt om dette. Dessuten anbefaler vi at du snakker litt om temaet, og se gjerne på næringsnettet fra Arktis samtidig (s. 36 i grunnboka). Disse to næringsnettene har mye til felles.

34 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Se forklaring av tegningen under faksimilen.

Arter på tegningen

•rad 1 (nederst): planteplankton

•rad 2: krill til venstre, dyreplankton til høyre (representert av hoppekreps)

•rad 3: sild

Vi driver fangst på hval, blant annet på bardehvalen vågehval. Denne ble fredet i perioden 1988 til -93 på grunn av overfangst, men med kvoteregulering stabiliseres forhåpentligvis bestanden. Mennesker spiser hvalkjøtt, men det var spekket som var hovedgrunnen til overfangsten. Spekket ble kokt til hvalolje (brukt blant annet i lampeolje, såpe og margarin).

Vi driver fangst på sel (blant annet grønlandssel og steinkobbe), både på grunn av skinnet, som vi lager fottøy og klær av, og for spekket. Mennesker spiser i liten grad selkjøtt. Flere selarter er fredet, og fangst og jakt på sel er regulert.

Vi spiser fisk . Mange fiskearter er truet på grunn av overfiske og forurensning.

Vi spiser krepsdyr som reker og sjøkreps. Fiskeolje, krill og dyre- og planteplankton brukes for eksempel i helsekostprodukter.

I Norge spiser vi ikke sjøfugl, men blant annet på Island kan de ha sjøfugl på menyen. Overfiske er en større utfordring. Det gjør at det blir mindre mat til sjøfuglene. De blir også skadet eller dør når de setter seg fast i garn og annet fiskeredskap, eller når de utsettes for forurensning av blant annet olje og plast.

•rad 4: bardehval til venstre, krepsdyr til høyre

•rad 5: sel til venstre, torsk i midten, sjøfugler til høyre (tyvjo og noen måker)

•rad 6 (øverst): spekkhogger

Lenker og inspirasjon •Du finner bilder og tekst om flere arter som lever i havet, i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens).

35

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

Presisering: Både det norske og det vitenskapelige navnet til tyvjo (Stercorarius parasiticus ) peker til at den stjeler fra andre.

Næringsnett i Arktis

Bruk tid på tegningen

Bruk samme tilnærming til tegningen som beskrives på s. 38. Her finner elevene igjen næringskjeden fra s. 26 i grunnboka med planteplankton, hoppekreps, sild, sel og isbjørn. De finner både planteetere og kjøttetere på tegningen samt én åtseleter (isbjørnen). Isbjørnen klarer ikke å drepe en bardehval, men spiser av døde hvaler som skylles opp på land eller isen. Den spiser også døde seler, fisk og fugler den kommer over, men disse kan den også drepe selv. Så og si alle kjøttetere i arktiske strøk er både kjøttetere og åtseletere. Det er så begrenset med ressurser i arktiske strøk at dyra

Næringsnett i Arktis

Du kan lese om isbjørnen flere steder i denne boka. La oss se nærmere på hvordan den inngår i et næringsnett i Arktis.

Sel er yndlingsmaten til isbjørnen. Det er veldig mye god mat i en bardehval også, men den klarer ikke isbjørnen å drepe.

dager. Dette er vist ved at det går en prikkete pil fra bardehval til isbjørn på tegningen av næringsnettet.

Vi har tegnet en sild i næringsnettet. Det betyr ikke at seler og

det som spiser hoppekreps og krill? Hva spiser sjøfuglene?

Hvem spiser sel? Hvor mange ledd kan du telle fra planteplankton og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra Arktis tidligere i kapittelet. Finner du igjen de samme organismene i næringsnettet?

VISSTE DU AT Tyvjoen er en frekk fugl. Den kan fange fisk selv, men den liker best å stjele fisk som andre sjøfugler har fanget. Den har et passende navn, synes du ikke?

ikke kan være kresne, men må spise det de finner.

Noen legger kanskje merke til at isbjørnen troner på toppen av næringsnettet. Den er, i likhet med kongeørn og spekkhogger, en toppredator.

Når elevene, etter å ha sett noen eksempler, begynner å forstå modellene av næringsnett, kan de oppfordres til å erstatte arter med andre arktiske arter eller å sette på flere piler. Dette fordrer at de søker opp informasjon om arktiske arter og hva de spiser, eller at du skaffer dem denne informasjonen.

Elevene kan også tegne helt nye arktiske næringsnett. Næringsnettet i boka er fra helt eller delvis islagt

hav, men tar de for seg et område på land, vil produsentene være planter framfor plankton og forbrukerne være landlevende. De kan også studere et næringsnett fra et fuglefjell.

Litt om fuglefjell

Fuglefjell er et avgrenset økosystem. Det er derfor godt egnet som utgangspunkt når elevene skal utarbeide egne næringsnett. Her lever det fugler som hekker tett i tett i bratte fjellvegger. I Arktis er alkefuglene alkekonge, lunde, alke og polarlomvi og måkearten krykkje vanlige arter på fuglefjell. Alkekonge og lunde hekker gjerne i hulrom i jord eller steinurer i fuglefjellet. Polarlomvi, alke og krykkje hekker

36 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arter på tegningen

• rad 1 (nederst): planteplankton

• rad 2: krill til venstre, dyreplankton til høyre (representert av hoppekreps)

• rad 3: bardehval til venstre, sild til høyre

• rad 4: sel til venstre, sjøfugler til høyre (tyvjo og noen måker)

• rad 6 (øverst): isbjørn

gjerne på fjellhyller der fuglefjellet er på sitt bratteste. I de bratte fjellveggene er fuglene beskyttet mot pattedyr som ikke kan klatre (selv om fjellreven kan klatre imponerende høyt). I lufta har fuglene fiender som rovfuglen polarmåka. Den spiser både egg og fugleunger.

Fuglene på fuglefjellet spiser fisk (for eksempel sild og lodde). Alkefuglene er gode til å svømme og dykke etter fisk, mens tyvjoen stjeler fangsten fra andre. Det finnes også rovfugler som tar fugler, for eksempel havørn, ravn og svartbak.

Fisk og krepsdyr i havet spiser dyreog planteplankton, så planteplankton er en viktig produsent i et

næringsnett som inkluderer fuglefjell.

Det er flere planter som trives ved foten av fuglefjell. Der hoper det seg nemlig opp fuglebæsj (guano), som er utmerket gjødsel. Disse plantene er viktig næring for landlevende dyr i nærheten av fuglefjellet.

Fuglefjell er et sårbart økosystem. Der det tidligere hekket flere millioner fugler, har antallet sunket drastisk. Mye skyldes overfiske. Kollaps av lunde på Røst etter kollaps av sildeyngel er ett eksempel, kollaps av lomvi på Bjørnøya etter kollaps av loddeyngel i Barentshavet et annet. Dessuten er forurensning fra olje, plast og miljøgifter en viktig faktor. Noen fugler setter seg fast i garn og

Se forklaring av tegningen under faksimilen.

andre fiskeredskaper. Det er funnet store mengder garn på fuglefjell som fuglene bruker til reirmateriale. Det er ikke så lurt, for både voksne og unger kan bli hengende fast i garnet.

Menneskets påvirkning

Det er på sin plass å snakke litt om menneskets påvirkning når det gjelder arktiske områder.

Næringsnettene for havet og Arktis er ganske like, så studer gjerne disse to næringsnettene parallelt.

Lenker og inspirasjon

•Du finner bilder og tekst om flere arktiske arter i  Naturwiki på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens).

37 KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

Tips: Elevene kan ta utgangspunkt i et av næringsnettene i boka eller bruke en kjent næringskjede og kople på en nedbryter.

Tips: Les teksten for elevene mens de betrakter tegningen. Stopp etter hver setning (eller del den opp), og la elevene finne igjen det du leser på tegningen. Snakk sammen om hvordan det meitemarken gjør, er nyttig for både planter og dyr. Etter at dere har studert og tolket tegningen, kan dere snakke om hva som gjør meitemarken til en nedbryter.

Mange dyr og planter blir spist. Men veldig mange dør av andre grunner. Hvorfor ligger det ikke fullt av døde dyr og planter i skogen, på fjellet, i havet og i Arktis? Nå skal du få lese om de som rydder opp i naturen.

Du har lest at rev og hønsehauk spiser elg og

også lest at isbjørnen kan spise en død bardehval. Døde dyr som ligger i naturen, og som andre dyr kan spise, kalles åtsler. Og dyr som spiser åtsler, heter åtseletere. Så reven, hønsehauken og isbjørnen er eksempler på åtseletere i

Åtseleterne rydder opp så det ikke blir liggende døde dyr rundt omkring. Men de spiser gjerne ikke opp hele dyret. Det er som regel igjen noen rester. Restene er det millioner av mark, larver, biller og andre insekter, edderkopper, sopper og bakterier som tar seg av. Vi sier at de bryter ned døde planter og dyr. Vi kaller dem nedbrytere.

Hvem rydder opp?

Her går vi nærmere inn på dyra i næringsnettene som har prikkete piler pekende mot seg. Disse og de mange andre åtseleterne er viktige for at dødt materiale blir brutt ned. Det er kanskje rart å tenke at åtseletere bryter ned døde dyr, de spiser dem jo bare? Men når de spiser deler av åtsler og lar det ligge igjen rester, gjør det at nedbryterne kommer lettere til. Dessuten fordøyer åtseleterne det de spiser, og når de bæsjer, er bæsjen også «mat» for nedbrytere (dette gjelder selvsagt også kjøtteterne).

OPPGAVE Tegn et kretsløp som består av en produsent, en planteeter, en kjøtteter og en nedbryter.

ORD Å SNAKKE OM næringsstoff, kretsløp, fordøye, bryte ned

Utforsk

Hvis dere har et naturområde i nærheten av skolen (i urbane strøk kan et grøntområde eller en skolehage brukes), kan dere studere nedbrytning selv (oppg. 12 på s. 49 i grunnboka). Legg en hel fisk på bakken (der det ikke ferdes folk). Det er fare for at en åtseleter stikker av med fisken slik at dere ikke finner den igjen, så dere må dekke den til: Legg noen steiner rundt fisken, og legg en stor stein, en takstein eller noe annet hardt oppå steinene slik at den skjuler fisken og beskytter den mot nedbør. Gå til fisken med jevne mellomrom i noen uker, og observer både hva som skjer med selve fisken

Å bryte betyr å rive, slite eller brekke løs noe. En nedbryter spiser rester av døde planter, døde dyr og bæsj. Da blir restene delt i enda mindre biter etter hvert som de forskjellige nedbryterne spiser. Til slutt har det døde blitt brutt ned til næringsstoffer, vann og karbondioksid. Dette er stoffer som de grønne plantene, ved hjelp av sollys, kan bruke til å lage maten sin av.

Åtseletere og nedbrytere sørger for at døde dyr og planter brytes ned til stoffer som plantene kan lage mat av. De sørger altså for at stoffene i naturen går i kretsløp og kan brukes på nytt.

VISSTE DU AT

Tenk deg at du lager et skoavtrykk på skogbunnen. Bare i dette ene skoavtrykket og ti centimeter videre ned i jorda kan det finnes mer enn tre millioner dyr! Det er alt fra bitte små bakterier og sopp til larver, skrukketroll, biller, edderkopper og meitemark. Alle disse er nedbrytere. Tenk på det, neste gang du går på tur!

Meitemarken er en nedbryter. Den graver seg gjennom jorda ved å spise jorda foran seg og bæsje den ut bak. Den spiser også blader, gress og kvister som den trekker med seg ned i jorda. De fordøyde bladene kommer også ut i bæsjen.

Gangene meitemarken graver, og det den bæsjer ut, blir til jord med mye luft og næring til plantene som vokser der.

(nedbrytningen), og hvilke småkryp dere finner (nedbryterne). Ta med luper eller annet forstørrelsesutstyr. Da kan elevene også reflektere over hva som kan sees med det blotte øyet kontra med forstørrelsesglasset. Elevene kan gjerne ta bilder.

Dere kan også velte en stein i skogen eller et annet sted i naturen, i en hage eller i en park, og se hva som myldrer fram. Dette er gjerne nedbrytere. Det er en utfordring at småkrypene stikker av før elevene rekker å registrere dem, men det kan være fint for å se et eksempel på at det finnes levende organismer på uventede steder. Noen småkryp rekker elevene trolig både å legge

ORD Å FORSTÅ

åtsel – et dødt dyr

åtseleter – et dyr som spiser døde dyr nedbryter – dyr, bakterie eller sopp som bryter ned en plante eller et dyr i mindre deler næringsstoff – stoff som alt levende trenger for å virke som det skal

merke til og å fotografere før de forsvinner. Bruk gjerne en digital bestemmelsesnøkkel. Den som er best tilpasset norsk natur, er Artsorakel fra Artsdatabanken. Andre alternativer er Google Lens og ulike tilleggsfunksjoner til Snapchat.

Tips: På bildet ligger det et dødt rådyr. La elevene gå til s. 31 i grunnboka.

• Hvilke roller har rådyret i næringsnettet? Svar: planteeter, byttedyr for reven og bjørnen, åtsel for hønsehauken.

• Ravnen er en åtseleter. Hvordan kunne vi plassert den inn i næringsnettet? Svar: med prikkete piler fra alle dyra i næringsnettet.

Presisering: Tall fra Norges forskningsråd. De har estimert antall dyreindivider i et fotavtrykk i størrelse 42 satt i en barskog. Noen nøkkeltall: 3 millioner encellede dyr, 100 000 rundormer, 380 leddormer, 1400 spretthaler, 16 200 midd, 18 flue-/ mygglarver, 10 biller og 8 edderkopper.

Tips: Elevene kan lage en plakat eller en presentasjon som viser en tegning av et fotavtrykk med navn på og tegninger av noen dyr fra de nevnte dyregruppene. Saprotrof er et annet ord for nedbryter.

39

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Ravnen spiser på et dødt rådyr.

Bildet viser arten gullgiftfrosk (Phyllobates terribilis ). Den er veldig giftig, og én frosk har nok gift til å drepe ti voksne mennesker. Giftfroskene lever i regnskogsområder i Sør- og Mellom-Amerika. De kalles også pilgiftfrosker på grunn av en jaktmetode som brukes av urfolk der. Når jegerne dypper pilspissene i froskenes gift, dør byttet de treffer med pilene, mye raskere.

Presisering: Marihøner er navn på en billefamilie med mer enn 6000 arter i verden. Flere av artene har navn etter hvor mange svarte prikker de har på ryggen. I Norge har vi toprikket marihøne, femprikket marihøne, sjuprikket marihøne, fjortenprikket marihøne og tjuefireprikket marihøne. Bildet viser en sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata ). Det er et bilde av en flygende marihøne i  Naturfag 5 , s. 59.

Unngå å bli spist

Hittil har det vært snakk om hvem som spiser hvem, men nå skal det handle om å unngå å bli spist. La elevene komme med eksempler på strategier for å unngå å bli «tatt». De har lekt leker som gjemsel, hauk og due, sisten og boksen går og spilt kanonball. Hva er strategiene for å vinne her? Svar: gjemme seg eller å komme seg unna.

Når dere begynner å snakke om strategier for å unngå å bli spist, kan du trekke inn dyr og planter fra næringskjedene og -nettene elevene har lært om. Flere av disse har farger som gjør dem vanskelige å oppdage for de som vil spise dem. Hare og rype blir hvite om vinteren. Ekorn, rådyr og elg får mer grå enn brun

Unngå å bli spist

Nå har vi snakket mye om hvem som spiser hva i naturen. Men det er jo ikke så gøy å bli spist! Nå skal du få lese om hva planter og dyr kan gjøre for å unngå å bli spist.

Å være motbydelig

Noen planter og dyr smaker vondt eller er giftige.

hvitveisen er blant mange plantedeler som er giftige. Giftfroskene, som lever i Sør- og MellomAmerika, er et eksempel på dyr som er giftige.

Har du noen gang tatt på en marihøne eller hatt den sittende på hånda? Da kan det hende du har merket at den sprøyter ut noe seigt som sprøyter ut et stoff som lukter og smaker

pels om vinteren. Lemenets farge og mønster på pelsen gjør det vanskelig å se den i fjellterrenget. Mange av byttedyra på disse næringskjedene og -nettene har også lange bein og kan løpe fort.

Mer om å smake vondt

I næringskjeden er starr tegnet som produsent og lemen som førsteforbruker. Lemen er en art som «svinger» i antall, med tre til fire år mellom hver topp (smågnagersvingninger). Forskerne har lett etter årsaken til svingningene. Noe de har sett, er at beiteplantene utvikler en gift når det beites kraftig på dem. Plantene blir beiteresistente. Da dør mange lemen av sult. Dette er ikke

giftfrosk

Har du stukket deg på torner på roser noen gang? Planter kan ha torner på stilkene og bladene sine som gjør at planteetere ikke spiser dem. Dyr kan ha hardt skall eller pigger som gjør dem vanskelige å spise. Skilpadder og piggsvin er eksempler.

Veps, bier og humler har en brodd de kan stikke med når de føler seg truet.

ORD Å SNAKKE OM motbydelig, giftig, brodd, bakgrunn

hele årsaken, men er en av faktorene som har betydning for svingningene.

Et annet eksempel på en som smaker vondt, er spissmus, som det er en tegning av på s. 185 i grunnboka. Spissmus har kjertler med et illeluktende stoff som gjør at det er få som vil spise dem.

Giftfroskene er langt unna oss, men padda er en mer hjemlig variant som også har giftkjertler i huden. Vi bør ikke ta på ville dyr i det hele tatt, og i hvert fall ikke på padda.

Utforsk pinnedyr

Det selges pinnedyr i enkelte dyrebutikker. Pinnedyr har en kroppsform og farge som gjør at de er vanskelige å oppdage når de befinner

marihøne

Å advare

Hvordan vet dyr at et dyr de vil spise, er giftig? Mange giftige dyr har sterke farger. Det advarer dyr mot å spise dem. Marihøna er sterkt rød med svarte prikker. Giftfrosker kan være gule, røde, grønne og blå og har gjerne svarte striper. Veps har gule og svarte striper. Alle disse har varselfarger som advarer dyr mot å spise dem.

Ser du noe dyr her?

Er dette en kvist eller en larve?

seg i trær eller busker. Be gjerne elever som har pinnedyr hjemme, om å ta dem med til skolen slik at dere kan studere dem. Du kan også kjøpe noen pinnedyr og etablere et terrarium til dem i klasserommet, de koster ikke stort (obs! De formerer seg fort!).

Mer om kamuflasje

Kamuflasje er noe flere elever kjenner som betegnelse for mønstre på klær. Det forkortes gjerne til «kamo». Funksjonelt brukes det blant annet i jakt og i militær sammenheng, der det gjør jegere og soldater vanskeligere å oppdage. Men det er også jevnlig en del av motebildet, et mønster det er tøft å ha på klærne.

Hva signaliserer vepsen?

ORD Å FORSTÅ

kamuflere seg – gå i ett med omgivelsene varselfarge – sterk farge som er godt synlig, og som advarer mot noe

Å være usynlig

Noen dyr har farger eller kroppsdeler som gjør at de er vanskelige å se mot

Det er for eksempel noen insektlarver som ser akkurat ut som en kvist. Og både blekkspruter og kameleoner kan skifte farge så de går i ett med bakgrunnen.

og har samme farge som bunnen. Det gjør vil spise dem, og for dyr de vil spise selv.

gjør dem nesten umulig å oppdage når de sitter på en trestamme.

Design kamo-klær

Elevene kan ta utgangspunkt i et bilde fra naturen. Tett bjørkeskog, mørk granskog, strand, fjell, ørken, snø, skogbunn, blomstereng eller kanskje et bybilde? La dem designe et plagg eller et antrekk som gjør at de går mest mulig i ett med omgivelsene (kanskje lage egne årstidsvarianter?). Tenk farger, fasonger og mønstre, og slipp fantasien løs.

Mer om varselfarger

De som har sterke farger i naturen, gir et signal (varsel) som fungerer umiddelbart og på lang avstand om at de ikke er egnet som mat. Kanskje et litt søkt eksempel, men hvis vi mennesker går i naturen i jaktsesongen anbefales vi å bruke klær

Svar: Gule og svarte striper (varselfarger) betyr: «Ikke spis meg, jeg kan stikke deg!»

Svar: Her ligger fisken sandflyndre (Limanda limanda ) gjemt på havbunnen.

Svar: Det som stikker ut til venstre, er en insektlarve (en målerlarve).

med sterke farger slik at jegerne lett ser at vi ikke er et dyr de skal skyte på. Vi kommer for øvrig tilbake til varsler og faremerker i kapittel 3 Fare på ferde!

Bilder av flere arter

Se bilder av aktuelle arter i  Naturfag 5: hvitveis (s. 162), skilpadde (s. 54), piggsvin (s. 161), bie (s. 183), humle (s. 58), kameleon (s. 55), ekorn (s. 167), hare (s. 175), isbjørn (s. 172).

I Naturfag 6 er det bilder av isbjørn (s. 11 og s. 22), hvitveis (s. 12), røyskatt (s. 16), fjellrev (s. 17) og hare (s. 24).

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Svar: Dette er en blomsterflue. Legg merke til at den har sugesnabel (veps har bitemunn). Det er ikke så lett å se på bildene, men veps har fire vinger, blomsterfluene har to.

Å jukse

Noen luringer har sterke farger, uten at de er giftige. Dette er ganske vanlig blant

striper, men ingen brodd de kan stikke med. Stripene narrer dyr til å tro at de er giftige, og derfor vil de ikke spise dem.

Sommerfuglarten dagpåfugløye jukser på en annen måte. Når den slår ut vingene sine,

øyne. Sultne fugler som nærmer seg, tror da at det er et stort dyr som sitter der, og holder seg unna.

Noen larver har en kroppsform og farger som gjør at bakdelen ser ut som et slangehode. Og noen blekkspruter kan forme kropp og armer så de likner på giftige sjødyr.

Veps eller blomsterflue?

Tips: Se også bilder av dagpåfugløye og nattpåfugløye, begge med helt åpne vinger, på s. 160 i  Naturfag 5

dagpåfugløye

Mer om å jukse

På forrige side handlet det om å kamuflere seg mot bakgrunnen. En spesiell form for kamuflasje er å etterlikne potensielt farlige arter når du er ufarlig selv. Dette heter på fagspråket mimikry (av engelsk mimicry, etterlikning). Søk gjerne opp flere eksempler på nettet. Du finner blant annet den spektakulære blekksprutarten Thaumoctopus mimicus som kan forme kropp og armer slik at de likner på giftige sjødyr (søk «mimic octopus» på YouTube).

En annen form for juks, som ikke er mimikry, er å lure predatoren. Et eksempel er småfisk som har en flekk ved halen som ser ut som et øye. Da

ser det ut som om de svømmer motsatt vei av det de gjør, noe som forvirrer predatoren.

Den velkjente strategien mange fuglemammaer har, ved å late som om den har skadet vingen, er et eksempel på juks i atferd. De lokker predatoren vekk fra reiret, og når predatoren nærmer seg det den tror er et lett bytte, tar fuglemammaen raskt til vingene og kommer seg i sikkerhet.

Mer om å flykte

Flukt er ikke bare å løpe. Fuglene flyr, ekornene klatrer og hopper. Firfisle, sjøstjerner og noen blekkspruter har evnen til å regenerere tapte kroppsdeler, det vil si at hvis en

hale eller arm blir spist, vokser den ut igjen. Blekkspruten spruter ut en væske («blekk») som gjør at den blir vanskelig å se i det nå møkkete vannet. Piggsvinet krøller seg sammen til en liten ball med piggene ut. Skilpadder, snegler, vårfluelarver og eremittkreps bærer like godt med seg huset sitt. Strategiene er mange.

Svar og motsvar

Evolusjon går ut på at arter, over tid, alltid utvikler seg. Individer som er spesielt godt tilpasset, overlever og får flere barn enn de som ikke er så godt tilpasset. Vi kommer så vidt inn på dette i  Naturfag 7 i forbindelse med mangfold (kapittel 6 Et myldrende liv). Der brukes fargevariasjoner blant hoggorm som

42 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Leke sisten eller gjemsel?

Være stor og sterk

Hjortedyr som elg, rein og hjort er store, sterke dyr. De har store gevir som de kan beskytte seg med.

Mange dyr løper fort. Det er lurt å kunne løpe fra de som vil spise deg.

seg. Det kan være under røtter eller steiner, i hi eller oppe i trærne. Hvis de i tillegg har farger som gjør at de ikke synes så godt, så er det enda

kropp som passer godt til å gjemme seg i sprekker og hulrom. Hvis en som vil spise den, tar tak i

og rømmer unna. Men den er ikke mistet for alltid, etter en stund vokser den ut igjen.

eksempel på en strategi for endret miljø.

Et annet kjent eksempel er sommerfuglarten bjørkelurvemåler (Biston betularia). Den finnes i to fargevarianter – en lys og en mørk. Det var den hvite fargevarianten som var vanligst. Denne er godt kamuflert mot hvite bjørkestammer. Men med industrialiseringen, da det ble mye sot, kullstøv og annet støv i lufta, ble de hvite møllene godt synlige mot de nå mer grå bjørkestammene. De hvite ble dermed oftere spist enn de mørke. Etter hvert ble den mørke fargevarianten vanligere enn den hvite i industribyer, særlig i England. Etter hvert som bedre rensemåter gjorde at det ble mindre utslipp av svarte partikler til lufta, ble

bjørkestammene lysere igjen, og den hvite fargevarianten av bjørkelurvemåler ble igjen den vanligste.

Det at beiteplanter blir giftige som respons på økt beitetrykk, er også et eksempel.

Dersom en predator blir mer effektiv, kan byttedyra bli bedre til å unngå dem. Dette gjør at predatoren må bli enda mer effektiv, og byttedyra deretter enda bedre til å unngå dem. Fagordet for dette er koevolusjon.

Lenker og inspirasjon

Det finnes utallige eksempler på strategier som planter og dyr har for å unngå å bli spist. Disse er bare «et tastetrykk» unna. Du og elevene kan søke på nettet og finne mange

Presisering: I tillegg til å være store og sterke er elg og andre hjortedyr også kamuflasjefarget: brune om sommeren og mer grå om vinteren.

Presisering: Haren løper raskt, og den er i tillegg kamuflasjefarget. Den har brun pels om sommeren og hvit pels om vinteren. Du ser bilde av hare i sommerog vinterdrakt på s. 175 i  Naturfag 5

Bildet viser arten murfirfisle (Podarcis muralis ). Her ser dere tydelig halen til firfisla, som den kan kaste av seg hvis noen tar tak i den.

imponerende og morsomme eksempler, både bilder, beskrivelser og filmer. Forslag til søkeord er mimikry, varselfarger, kamuflasje, beskyttelseslikhet, koevolusjon (eller de tilsvarende ordene på engelsk).

Firfisla trenger

hare

201357

Tips: Blås opp bildet på tavla, så ser dere tydelig at mauren spiser «melk» fra bladlusa.

Å spille på samme lag

Det er mange som spiller fotball, bandy eller håndball. Når dere spiller kamper, samarbeider du med de andre på laget om å skåre mål. Dere skal også forhindre at laget dere spiller mot, får mål.

I naturen finnes det arter som samarbeider. Det skal du få lese om nå.

Husdyr

inneholder mye sukker. Dråpene kalles honningdugg. Marihøna og mange andre insekter liker å spise bladlus på grunn av honningduggen.

Maur kan spise honningdugg uten å drepe bladlusa. De har bladlus som en slags husdyr. Maur får honningdugg når de stryker bladlusa på ryggen. Maurene beskytter bladlusene ved å

andre planter de vil suge plantesaft fra. Noen maur bærer til og med med seg egg fra bladlus til maurtua for å beskytte dem gjennom vinteren.

Presisering: Tørråte på potet er et samliv poteten taper på. Det kommer mer om snyltere på s. 47 i grunnboka.

VISSTE DU AT

På 1800-tallet var poteten den viktigste maten i Irland. I 1845 kom tørråte til Irland. Tørråte er en sopp som snylter på potetplanter. På to år ødela tørråte nesten alle potetene som ble dyrket i Irland. Én million mennesker døde av sult!

Å spille på samme lag

Når er det elevene opplever lagspill, og hva oppnår de med det? Det gjelder ikke bare på fotballbanen, men i situasjoner som krever samarbeid. Dette gjelder ikke minst i klasserommet, der elevene har læringspartnere og gruppearbeid, og hjemme, der familien er et lag. I naturen er det flere former for lagspill eller samliv, som på fagspråket heter symbiose. I samarbeidet mellom maur og bladlus, fisk og pussefisk, sopp og trær samt sopp og alger har begge parter nytte av samarbeidet. Dette heter mutualisme.

Tørråte på potet, honningsopp på gran, misteltein på trær og blodsugende mygg, lus og flått er samliv der den ene parten drar nytte av den andre, og den andre taper på samlivet. Dette heter parasittisme, men vi bruker det mer folkelige ordet snylting i boka.

Både mutualisme og parasittisme er former for symbiose. Det finnes ytterligere undergrupper av symbiose som vi ikke går inn på her.

Likeverdige?

Overskriften Husdyr leder tankene raskt over på husdyra vi mennesker har. Men er dette lagspill? Her kan dere få en fin debatt dersom du leder den. Sett opp to kolonner på tavla:

44 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Mauren «melker» en bladlus.

ORD Å FORSTÅ tørråte – en soppart som snylter på potetplanten

ORD Å SNAKKE OM plantesaft, fiskelus

Hudpleie

som fester seg til huden og spiser av

Den lille og store fisken hjelper hverandre.

Sammenfiltret

En sopp er ikke bare en stilk med hatt. Soppen har et stort nett av tråder under bakken. Trådene tvinner seg sammen med røttene til trær. Soppen og treet skader ikke hverandre, men samarbeider om å skaffe hverandre vann og næring.

Trærne og soppen hadde ikke klart seg så bra alene. Vi hadde rett og slett ikke hatt så mye skog og sopp uten dette samarbeidet.

Hva er husdyra for oss? og Hva er vi for husdyra? Elevene foreslår svar i de to kolonnene, som du skriver opp. Hvor kommer det flest svar? La elevene diskutere om forholdet mellom husdyr og oss er likeverdig eller skjevt. Kan det til og med være snylting? Er det like god fordeling av goder mellom mennesker og husdyr som det er mellom bladlus og maur? Elevene har nok med seg en del meninger om dette hjemmefra, som de kan dele i klassen.

Litt om sopprot

Som vi skriver i grunnboka, er det vi kaller sopp, gjerne en hattsopp som vi ser vokse opp av bakken. Men under bakken danner soppenes

trådliknende hyfer («røtter») et digert nettverk (mycel).

Trærnes røtter forgreiner seg nede i jorda til stadig tynnere utstikkere, og sopphyfene tvinner seg sammen med de tynneste delene av røttene. Bare en én centimeter lang rot kan omsluttes av tre meter sopphyfer! Det er her samarbeidet foregår. Soppen driver ikke fotosyntese selv, men får glukose fra treet. Treet driver fotosyntese, men får et mye mer effektivt opptak av vann og næringsstoffer via sopphyfene. Denne gjensidige utvekslingen heter på fagspråket sopprot eller mykorrhiza. Uten sopprot ville det ikke vært vekstgrunnlag for de fleste trær og mange sopper.

Bildet viser kulefisken Arothron hispidus (den store) og pussefisken Labroides dimidiatus (den lille). Kulefisken beskytter pussefisken mot å bli spist, og pussefisken spiser parasitter på huden til kulefisken.

Tips: Tegningen viser soppen rødskrubb og treet bjørk. Blås opp tegningen på tavla, så ser dere tydeligere hvordan sopphyfene og røttene fra treet filtrer seg sammen.

Det er ikke alltid tilfeldig hvilken soppart som danner sopprot med ulike arter trær. Soppen rødskrubb samarbeider bare med bjørk (som dere ser på tegningen), og det er selvforklarende hvilke trær lerkesopp, granmatriske og furumatriske samarbeider med. Men kantarellen er blant soppene som ikke er så selektive, den danner sopprot med flere ulike trearter.

45

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Bildet er tatt på Sognefjellet. Det viser at bakken hovedsakelig er dekket av reinlav.

Mer

om lav

Elevene ble kjent med moser og lav i  Naturfag 5 (s. 74-75). Repeter forskjellen mellom disse to, og bruk gjerne bilder. Moser er planter som driver fotosyntese. Lav er et samliv (symbiose) mellom sopp og alger. Moser vokser gjerne der det er fuktig, og er myke å trå på. Laven vokser gjerne der det er tørt, og er hard å trå på. Moser skaffer seg den næringen og vannet de trenger, selv. Verken soppen eller algene i laven ville klart seg så godt på egen hånd.

Det er soppcellene som danner det reisverket du ser i lav.

Flere snyltere

Presisering: Ordet snylter brukes også som karakteristikk på enkelte mennesker, men vær forsiktig med å la elevene gå inn på dette sporet. Ordet «snylter» brukes også om organismegrupper, vi har blant annet snyltefisker, snyltehatt (en soppslekt), snyltefluer og snylteinsekter.

Samarbeidet mellom sopp og alger gjør at lav kan vokse langt oppe på fjellet.

ORD Å FORSTÅ

mycel – nett av sopptråder som vokser under bakken lav – samarbeid mellom sopp og alge snylter – en som stjeler fra andre uten å gi noe tilbake

Lav

Du har lært at reinsdyra spiser lav. Lav er et samarbeid mellom sopp og alger. Algene lager mat gjennom fotosyntesen. Soppen suger opp vann og næring fra bakken. Dette samarbeidet gjør at laven kan vokse der det er veldig vanskelige forhold for andre planter. Laven trives for eksempel godt på fjellet og i Arktis. Dette kan den på grunn av samarbeidet mellom sopp og alger. mygg

Snyltere

Noen spiller ikke på lag i det hele tatt.

sopper som trekker ut vann og næring fra planter, uten at plantene får noe tilbake. Et eksempel er honningsopp, som kan ødelegge grantrær.

Planter kan også snylte på andre planter. Misteltein vokser på greinene til trærne og suger vann og næring fra dem.

Smådyr som suger blod fra pattedyr, er også

dyr de vil spise. Men noen er så frekke at de stjeler mat. Du leste om fuglen tyvjo på s. 36. Tyvjo er en snylter.

Lus av mange slag

Her og på forrige side nevnes det til sammen tre ulike dyr som omtales som lus. Dette betyr ikke at de står nær hverandre systematisk. Men alle lus er snyltere.

Bladlus er en insektgruppe i ordenen nebbmunner (sammen med teger og sikader). Bladlus er en lagspiller når det er snakk om maur, men en snylter når det er snakk om planter. For marihøna er bladlus byttedyr.

Fiskelus er en gruppe små krepsdyr som spiser på huden til fisker.

Ekte lus er en egen underorden av insekter. De suger blod fra pattedyr som mennesker, husdyr, kjæledyr, hjortedyr og seler. Menneskenes hodelus og flatlus tilhører disse.

Pels- og fjærlus nevnes ikke i grunnboka, men dette er også en type snyltende insekter som lever i eller på pattedyras pels eller på fuglenes fjær.

Bildet viser en stikkmygg som stikker snabelen ned i huden til et menneske. Hele bakkroppen er full av blod den har sugd opp.

47

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Les og svar

1Svar: alt som finnes i et område, både levende og ikke-levende

2Svar: levende: planter, dyr, sopp; ikke-levende: stein, vann

3Svar: mer enn halvparten

4Svar: barskog, løvskog, blandingsskog

5Svar: områder i fjellet som ligger så høyt at det ikke vokser trær der. Eksempler: musøre, rosenrot, røyskatt, bloddråpesvermer

6Svar: planteplankton og dyreplankton

7Svar: alger

8Svar: ca. to tredeler

9Svar: en oversikt over hvem som spiser hva. Som oftest viser næringskjeden en plante, en planteeter som spiser planten, og en kjøtteter som spiser planteeteren.

10Svar: produsent: en plante som lager sin egen mat; forbruker: et dyr som spiser planter eller dyr; planteeter: dyr som spiser planter, kjøtteter: dyr som spiser kjøtt

11Svar: oversikt over hvem som spiser hva i et økosystem, viser hvordan flere næringskjeder veves sammen (i næringsnettet)

12Svar: forenkling av virkeligheten

13Svar: De er forenklinger vi lager for å beskrive og forklare det ekte livet i naturen. Modellene gjør det enklere for oss å se sammenhenger og systemer i en ellers komplisert verden.

OPPGAVER

Les og svar

1 Hva er et økosystem?

2 Skriv ned eksempler på to levende og to ikke-levende ting du finner i et økosystem.

3 Hvor mange av verdens arter lever i skog?

4 Hvilke tre hovedtyper skog har vi i Norge?

5 Forklar ordet snaufjell. Skriv ned to dyr og to planter som finnes på snaufjellet.

6 Hvilke hovedtyper plankton finnes det?

7 Hva er fellesnavnet på plantene i havet?

8 Hvor mye av Arktis er hav?

9 Hva er en næringskjede?

10 Forklar ordene produsent, forbruker, planteeter og kjøtteter.

11 Hva er et næringsnett?

12 Hva er en modell i naturfag?

13 Hvorfor kan vi si at næringskjeder og næringsnett er modeller av det virkelige livet i naturen?

14 Hva er en åtseleter?

15 Hva er en nedbryter, og hvorfor er den nyttig i naturen?

16 Hva er forskjellen på en varselfarge og en kamuflasjefarge?

17 Se på bildene på s. 40–43. Hvilke dyr har varselfarger, og hvilke dyr kamuflerer seg?

18 Hvorfor er det lurt for en blomsterflue å være gul og svart?

19 Nevn tre egenskaper dyr eller planter kan ha for å unngå å bli spist.

20 Hva er et husdyr? På hvilken måte kan maur ha husdyr?

21 Hva er en snylter? Nevn et eksempel på en snylter.

14Svar: et dyr som spiser døde dyr

15Svar: dyr, bakterie eller sopp som bryter ned en plante eller et dyr i mindre deler. Nedbrytere er viktige fordi de sørger for at døde dyr og planter brytes ned til stoffer som plantene kan lage mat av. Nedbryterne bidrar til at stoffene i naturen går i kretsløp og kan gjenbrukes.

16Svar: varselfarge: sterk farge som er godt synlig og som advarer mot noe; kamuflasjefarge: gjør at dyr går i ett med omgivelsene, slik at de ikke blir oppdaget av andre

17Svar: dyr med varselfarger: giftfrosk, marihøne, veps, blomsterflue, dagpåfugløye; dyr med kamuflasjefarger: flyndre, larve, hare, elg, firfisle

18Svar: Den narrer dyr til å tro at den er giftig, slik at den ikke blir spist.

19Eksempler: kamuflasjefarger, løpe raskt, gjemme seg

20Svar: et dyr som er til nytte for andre dyr eller mennesker, og som dyra eller menneskene tar vare på. Maur kan ha bladlus som husdyr. De beskytter lusene mot fiender og passer på eggene deres. Til gjengjeld får de honningdugg fra bladlusene.

21Svar: en som stjeler fra andre uten å gi noe tilbake. Eksempel: stikkmygg

Gjør og lær

1 Et kart er en forenklet versjon, en modell, av et område. Sammenlikn et kart og et flyfoto av et område, for eksempel rundt skolen din. Hvordan ser kartet ut i forhold til virkeligheten?

2 Jobb sammen i grupper med 4 elever. Lag en plakat som viser et økosystem. Tegn inn planter og dyr som lever i dette økosystemet.

3 Lær deg navnene på fire løvtrær. Tegn et blad fra, og stammen til, de fire trærne så du ser forskjellen på dem. Skriv også omtrent hvor høye trærne er, og hvor i Norge de vokser.

4 Lag en tegneserie om en av næringskjedene du har lest om i boka.

5 Du vet sikkert om flere planter i skogen enn de som er tegnet på næringsnettet. Velg en plante du vet vokser i skogen, og finn ut hvilke dyr som spiser den.

6 Skriv en historie om en dramatisk dag på fjellet. Du må ha med minst tre arter i historien din.

7 Lag et næringsnett på en stor plakat. Tegn artene eller skriv ut bilder fra internett.

8 Gjør oppgavene 1 og 2 på s. 48. Bruk det dere kommer fram til, til å lage en presentasjon for klassen.

9 Les om hvalrossen. Hva slags dyr er det, hvor lever den, og hva spiser den? Er det noen som spiser hvalross?

10 Gå til et område i nærheten av skolen der det er planter og dyr. Hva slags økosystem vil du kalle det? Finn navnene på de plantene og dyra du finner. Husk på at det finnes spor etter mange dyr, selv om du ikke ser dyra (avtrykk, gnag, bæsj). Les om organismene du har funnet, og tegn et næringsnett fra området ditt.

11 Læreren deler ut et ark med bilder av fem forskjellige dyr. Se nøye på bildene. Ser du noe med fargen eller utseendet til dyra som sier noe om hvor de lever, eller hvordan de unngår å bli spist?

12 Finn et sted i nærområdet der det er tett skog. Læreren har skaffet en hel fisk. Finn et sted i skogen der det ikke tråkker så mange mennesker rundt. Legg fisken på bakken. Legg steiner rundt den og en flat stein litt over fisken så det ikke kommer et dyr og tar med seg hele fisken. Undersøk fisken etter noen dager og så hver uke i tre uker. Hva skjer med fisken? Hvilke typer småkryp finner dere på og under fisken?

Gjør og lær

1Tips: Jobb sammen i læringspar, slik at to nettbrett eller pc-er kan ha hver sin åpne side, f.eks. Google Maps. Når elevene har zoomet inn på et område, kan den ene ha kartbladet åpent og den andre satellittbildet.

2Tips: Kan også gjøres digitalt, individuelt og i læringspar. Bruk et presentasjonsprogram som KeyNote, PowerPoint eller ExplainEverything eller et tegneprogram som SketchBook. Husk på at et økosystem består av både det som lever, og det som ikke lever. Diskuter med elevene hva det er lurt å starte med.

3Tips: La elevene få tilgang til nøklene over løvtrær fra naturfag. no.

4Tips: Oppgaven kan løses som en beskrivende tekst eller en forestillende tekst. Den sistnevnte teksten hjelper noen elever til å forstå innholdet på en bedre måte, altså når de «tenker» som planten eller dyra. De aller fleste vil likevel ha størst nytte av å lage tegneserien som en faktaorientert fagtegneserie. BookCreator har inndelinger som tegneserieruter og er derfor et godt egnet program.

5Tips: Be elevene om å bruke informasjonen de finner, til å tegne egne næringskjeder, fra plante til rovdyr.

6Tips: Snakk med elevene om hva «en dramatisk dag på fjellet» kan bety. Hint: nedbør, vind, rovdyr som sirkler inn byttedyr, lite mat, kamuflasje m.m.

7Tips: Kan også gjøres digitalt ved bruk av tegne- eller presentasjonsprogram. I KeyNote og PowerPoint kan sider lenkes sammen og dermed gi mer informasjon enn en vanlig tegning. Det kan lages lenker både til sider på nettet og til sider som elevene selv fyller med informasjon, som f.eks. habitat, næring og egenskaper som gjør at dyret kan beskytte seg mot rovdyr, hva som kan skje dersom et dyr / en plante dør ut / påvirker de andre i næringsnettet m.m.

8Tips: Mange elever oppfatter ordet «presentasjon» som at et arbeid skal framføres muntlig. En presentasjon kan også være en film, en podkast eller en plakat / et bilde. Elever med høyt læringspotensial kan utvide oppgaven til å se på sammenhenger mellom næringskjeder, næringsnett og økosystemer.

9Kildeeksempler: wwf.no, søk «hvalross»; npolar.no, søk «hvalross»

10Tips: Ta med nettbrett/mobil ut, og ta bilder av det dere observerer. Sorter og analyser materialet når dere er tilbake i klasserommet. Alternativt kan dere ta med håndbøker ut i nærområdet.

11Tips: Be elevene repetere teksten på s. 40–43 Unngå å bli spist før de starter på oppgaven.

12Tips: se s. 46.

49

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

Snakk sammen

1Tips: Diskuter gjerne i læringspar før plenumsdiskusjon. Be elevene om å lese om «produsent», «planteeter», «kjøtteter» og «nedbryter», både definisjonen av dem under «Ord å forstå» og omtalen av dem i hovedteksten. Kan f.eks. mennesket være en nedbryter etter definisjonen under «Ord å forstå», men ikke slik det står beskrevet i hovedteksten? Hva er forskjellen på en kort definisjon og en lengre beskrivelse av et ord/ begrep? Kan mennesket regnes som «produsent» hvis vi tenker på andre ting enn næringskjeder og næringsnett i naturen?

2Tips: Bruk Menti som alternativ til tavla. Et annet alternativ er å lage et felles tankekart på tavla. Ta først utgangspunkt i det elevene foreslår, og la så elevene søke etter informasjon på nettet og utvide tankekartet.

3Tips: Når elevene har fortalt hverandre om mulige konsekvenser av at en art blir kraftig redusert, kan du minne elevene på at næringsnettet kun er en modell, og på begrensningene ved modeller. Be dem gjøre samme øvelse på nytt, tenker de på andre muligheter nå? Livet i naturen er dessuten tilpasningsdyktig. Vil det kunne ha noe å si?

4Tips: Se oppgave 3 (motsatt problemstilling).

5Tips: La elevene først prøve å forklare uten å se i grunnboka, for deretter lese teksten på s. 28. Er det noe mer de ønsker å ta med i forklaringen sin etter å ha lest, eventuelt forklare mer presist?

6Tips: Oppgaven rommer mange muligheter. Tips elevene om at de kan lage et tankekart eller en tabell med ordene nevnt under «stikkord» som sentrum i kartet eller overskrifter i tabellen. Kanskje dukker det opp spennende problemstillinger som de kan undersøke videre.

7Tips: Pass på å få med bilder som viser arter som kan skape gode diskusjoner, f.eks. lav.

OPPGAVER

Snakk sammen

1 Er mennesket produsent, planteeter, kjøtteter eller nedbryter?

Diskuter i klassen.

2 I Arktis er det midnattssol og mørketid. Hvordan påvirker det planter og dyr? Læreren skriver opp punkter dere kommer fram til, på tavla.

3 Studer ett av næringsnettene i denne boka. Bruk to minutter på å snakke med læringspartneren din om hva som skjer hvis det blir mye mindre av en art i næringsnettet.

4 Studer ett av næringsnettene i denne boka. Bruk to minutter på å snakke med læringspartneren din om hva som skjer hvis det blir mye mer av en art i næringsnettet.

5 Hvorfor bruker vi næringskjeder og næringsnett som modeller for det som skjer i naturen?

6 På hvilken måte påvirker mennesket de ulike økosystemene? Hva skjer hvis en art forsvinner fra et økosystem? Hvem vil det påvirke? Vil det påvirke oss? Snakk først med læringspartneren i tre minutter før dere diskuterer i klassen. Stikkord: jakt, fiske, hogst, søppel, klima, miljø, bygging.

7 Læreren deler ut et ark med flere bilder fra naturen. Hvor på bildene foregår det fotosyntese?

8 Jobb sammen med læringspartneren din. Dere har tidligere snakket om hvor mennesket kan plasseres i de ulike næringsnettene. Er dere enige i klassen om hvor mennesket hører hjemme i de ulike næringsnettene?

9 Jobb sammen med læringspartneren din. Forklar hverandre hva en åtseleter og en nedbryter er. Hva ville skjedd hvis disse ikke fantes?

10 Les teksten og se på bildene på s. 40–43 sammen med læringspartneren din. Velg dere den planten eller det dyret som dere synes har den beste strategien for å unngå å bli spist. Sett dere sammen med en annen gruppe som har valgt seg en annen organisme enn dere. Prøv å overbevise hverandre om hvilken organisme som har den beste strategien. Blir dere enige?

11 Lag et rollespill om noen dyr eller planter og de som vil spise dem. Hvem blir spist, og hvem kommer seg unna? Framfør rollespillet for klassen.

12 Skriv en dramatisk historie om en dag i et dyrs liv. Framfør historien muntlig til klassen.

8Tips: Se oppgave s. 30. Dvel ved uenighet, og be elevene om gode faglige begrunnelser for synspunktene sine. Vær undrende til det som kommer fram. Det kan hjelpe elevene videre i tenkningen.

9Tips: Be elevene lage et venndiagram for å få fram likheter og forskjeller mellom åtseletere og nedbrytere.

10Tips: Før elevene setter seg sammen i større grupper, kan det være lurt å skrive ned argumenter og tenke gjennom motargumenter fra andre elever. Minn elevene på at all argumentasjon må være faglig godt begrunnet.

11Tips: Dette er en oppgave som kan innby til mye tull og tøys. Har du en klasse som ikke «tåler» slike oppgaver, så kan elevene alternativt framføre kun for deg. Spre i så fall gruppene over et større område. Når elevene skriver manus til rollespillet, bør de også tenke gjennom om de har behov for effekter, og hvordan de kan lage eller finne disse.

12Tips: Oppgaven kan løses ved å skrive forestillende eller beskrivende. Minn eleven hva som kjennetegner de ulike tekstformene. Uansett hvilken form de velger, må fakta være korrekt.

50 NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Gå videre

1 Finn eksempler på to dyr som likner på hverandre, men som lever i helt ulike økosystemer. Hva er det som gjør at de lever der de gjør?

2 Finn eksempler på to planter som likner på hverandre, men som lever i helt ulike økosystemer. Hva er det som gjør at de lever der de gjør?

3 På s. 12 skriver vi at skogen er verdens viktigste økosystem. Skriv en begrunnelse for at dette er sant.

4 Fjæra kan også regnes som et økosystem. Hva er spesielt for planter og dyr som lever i fjæra?

5 Tegn opp et næringsnett fra et annet økosystem enn dem du har lest om i boka.

6 Finn ut hva en skoggrense er.

7 Hva er en rovfugl og et rovdyr?

8 Tenk deg at en organisme forsvinner fra et av økosystemene du har lært om i dette kapittelet. Hva tror du vil skje?

Gå videre

9 Tenk deg at det kommer en ny art til et av økosystemene du har lært om i dette kapittelet. Hva tror du vil skje?

10 Velg deg en plante eller et dyr. Lag en presentasjon som viser med tekst og tegninger hvordan organismen du har valgt, dør, og etter hvert inngår i naturens kretsløp.

11 Sett opp en oversikt over fordeler og ulemper ved å være en a) plante b) planteeter c) kjøtteter d) alteter e) åtseleter f) nedbryter

12 Sett opp en oversikt over fordeler og ulemper ved å a) smake vondt b) ha varselfarge c) være usynlig d) jukse e) løpe fort

13 Du har lest at arter både kan samarbeide, jukse og utnytte hverandre. Sånn er det blant oss mennesker også. Finn eksempler på mennesker du har sett eller hørt om (på film eller i virkeligheten) som samarbeider, jukser eller snylter. Hvilke egenskaper er det disse menneskene har som gjør at du velger akkurat dem?

1Tips: Hjelp elevene til å finne gode eksempler, for eksempel brunbjørn i skogen og isbjørn i Arktis. Trekk gjerne inn evolusjonsteorien når elevene skal undre seg over hvorfor dyra lever der de gjør.

2Tips: Se oppgave 1.

3Tips: Trekk inn matematikken (prosent) når elevene skal begrunne påstanden om at «skogen er verdens viktigste økosystem». Elevene finner nyttig informasjon på skolenmin.cdu.no (fordrer lisens) og på wwf.no, søk «skog i Norge»

4Tips: Flere interesseorganisasjoner rundt om i landet har opplæringstilbud for elever om livet i fjæra. Hvis skolen ligger i nærhet til kysten, kan dette være gode læringsarenaer.

5Tips: Kanskje elevene har tilknytning til et bestemt område i Norge eller i utlandet eller har vært på reise et sted som gjorde inntrykk. Klarer de å tegne et næringsnett for livet i naturen som passer for dette stedet?

6Tips: Be elevene selv tenke over betydningen av ordet, før de snakker med læringspartner og/ eller søker på nett. Svar : Skoggrense er en markert grense for vegetasjon i naturen, der ansamlingen av trær blir så tett at det kan kalles en skog.

7Tips: Be elevene om å studere næringsnettene på s. 31, 33, 35 og 37 før de søker på nettet. Fortell dem at pilenes farge gir viktig informasjon.

8Tips: Elever med høyt læringspotensial kan bli minnet på evolusjonsteorien dersom dere har snakket om denne. Hvilken betydning kan den ha for utfallet?

9Tips: Se oppgave 8.

10Tips: Minn elevene på at en presentasjon kan utføres på ulike måter, ikke bare i PowerPoint eller KeyNote. De kan også lage infografikk, interaktive presentasjoner, forklaringsfilmer og podkast.

11Tips: Elever med høyt læringspotensial bør gjøres oppmerksomme på oppgavens mange muligheter: fotosyntesen, pollinering/ befruktning, livsbetingelser, symbiose/snyltere med mer.

12Tips: Be elevene søke på nettet etter arter som bruker de ulike strategiene for å overleve, og oppfordre dem til å bruke det de finner som eksempler for a–e.

13Tips: Gi elevene beskjed om at det ikke er lov til å bruke elever i klassen eller på trinnet eller familiemedlemmer som eksempler. Trekk gjerne inn utfordringer knyttet til sosiale medier eller reality-TV dersom dere skal diskutere i plenum (forbilder, påvirkere, folk som sprenger etiske grenser). Hvorfor trekkes vi mot mennesker som har egenskaper vi kanskje egentlig ikke setter pris på?

51

KAPITTEL 1 SPILL I NATUREN

KAPITTEL 1 – SPILL I NATUREN

1 Hva består et økosystem av?

a) bare dyra og plantene i et område

b) alt levende og ikke-levende i et område

c) bare dyra i et område

d) alt ikke-levende i et område

2 Barskogen i Norge består for det meste av …

a) bjørk og lønn

b) gran og osp

c) gran og furu

d) furu og selje

3 Hvilken påstand om planter og

d yr på fjellet er usann?

a) planter og dyr på fjellet har god tid til å formere seg fordi sommeren er lang

b) mange pattedyr har tykk pels

c) noen dyr lever på snaufjellet om sommeren og i lavlandet om vinteren

d) mange planter vokser tett nede ved bakken

4 Hva er tang og tare?

a) lav som vokser på steiner på snaufjellet

b) moser som vokser i skogbunnen

c) grønne planter som flyter omkring i havoverflaten

d) alger som er festet til bunnen på grunt vann i havet

5 Hvilken påstand om dyreliv i  havet er usann?

a) kråkeboller og sjøstjerner har små føtter som de kan suge seg fast til bunnen med

b) de største hvalene spiser bitte små dyr, blant annet krill

c) fisk som lever på havbunnen, har lang og smal kropp

d) alle hvaler og seler har lunger og må opp til overflaten for å puste inn luft

6 Hvilken linje inneholder bare dyr som klarer å leve (hele året) på Svalbard?

a) rein, fjellrev, isbjørn, hvalross

b) rein, elg, isbjørn, fjellrev

c) hvalross, fjellrev, rein, rådyr

d) isbjørn, hare, hvalross, fjellrev

7 Hva er riktig rekkefølge på leddene i  en næringskjede?

a) produsent → kjøtteter → planteeter

b) planteeter → produsent → kjøtteter

c) produsent → planteeter → kjøtteter

d) kjøtteter → planteeter → produsent

8 En modell som viser sammenhengen mellom viktige næringskjeder i et økosystem, kalles …

a) et nedbryternett

b) et økologinett

c) en næringsliste

d) et næringsnett

9 Hvilken linje inneholder bare nedbrytere?

a) meitemark, sopp, bakterier

b) meitemark, løvetann, bakterier

c) sopp, mose, bakterier

d) bakterier, rådyr, sopp

10 Hva er ikke et eksempel på at arter (i naturen) samarbeider til beste for begge parter?

a) marihøner som spiser bladlus på grunn av honningduggen

b) maur som får honningdugg ved å stryke bladlus på ryggen

c) hattsopper som tvinner de underjordiske trådene sine sammen med røttene til trær i skogen

d) sopp og alger som danner lav

1 b)

2 c)

3 a)

4 d)

5 c)

6 a)

7 c)

8 d)

9 a)

10 a)