Naturfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok kap. 1

NATURFAG 6 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok

Guro Barstad Corneliussen Svend Kristian Eidsten (red.)

Bokmål

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Naturfag 6 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens mellomtrinn.

Kapittel 5 Teknologi er skrevet av Erik Løkketangen og Sigbjørn H. Westgård Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli Andre illustrasjoner og fotografier: se egen liste Grafisk design: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2022 ISBN 978-82-02-60790-6 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no Dette er en TROY®-innbundet bok. En TROY®-innbundet bok har forsterket omslag. Tester viser at denne innbindingen tåler vesentlig hardere bruk over tid sammenliknet med bøker uten denne forsterkningen.

TROY® er et registrert varemerke og er patentert av Cappelen Damm AS.

Velkommen!

Er du klar for nytt skoleår, nye utfordringer og ny naturfagbok?

Gjør oppgavene og bli kjent med naturfagboka. Lykke til!

1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det i boka? Hva heter de?

På hvilken side begynner kapittel 2?

2 Velg en overskrift i innholdsfortegnelsen som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der.

3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» finner du?

4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» finner du?

5 Se på side 61. Hvor mange barn ser du på tegningen? Hva holder de på med?

6 Se på tegningen på side 131. Hva slags bilde har blitt tatt av armen hans? Hva viser det?

7 Er det oppgavesider i alle kapitlene?

Finner du oppgaver andre steder i boka?

8 Finn noen eksempler på dyr eller planter som det er bilde av i boka.

9 På denne siden ser du flere symboler. Let i boka, finner du de samme symbolene der?

10 Bakerst i boka er det en liste som heter «Ord å forstå». Finn lista, og finn ut hva disse ordene betyr: blandingsskog, væske, faresymbol, stemmeskifte, optikk, atmosfære

Innhold 1

4

Spill i naturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Venn eller fiende?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Økosystemer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

Skogen.. . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12

Fjellet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14

Havet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18

Arktis.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22

Næringskjeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24

Næringsnett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

Næringsnett i skogen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30

Næringsnett på fjellet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32

Næringsnett i havet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

34

Næringsnett i Arktis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36

Hvem rydder opp?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38

Unngå å bli spist. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40

Å spille på samme lag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44

Oppgaver. . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48

2 Hardt, vått eller usynlig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52

Tre faser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54

Fra én fase til en annen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56

Stoffer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58

Partikler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64

Partiklene står og dirrer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70

Oppgaver. . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74

3 Fare på ferde!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78

Hva er farlig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

80

Faremerker for flammer og eksplosjon.. . . . . . . . . . . . . . . .

82

Faremerker for helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86

Miljøfare.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90

Flere faremerker på én gang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92

Hvor skal du kaste ting som er faremerket?.. . . . . . .

93

Oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94

4 Hva skjer i puberteten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98

Hvorfor kommer vi i puberteten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Fra jente til kvinne.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Fra gutt til mann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hormonbonanza!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Alt er kaos!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Fra flaut til spennende.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Førstemann til voksen!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 5 Teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Ny teknologi fra steinalderen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Teknologi og helse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Teknologi og spill.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Teknologi og måling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Teknologi og optikk.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Teknologi og verdensrommet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 6 Hvorfor finnes det liv på jorda?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Liv.. ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Hvor bør vi lete etter liv?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Universet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Vårt solsystem.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Enorme avstander.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Tyngdekraft.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Ord å forstå.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Illustrasjonsliste.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

 

5

1

Spill i naturen Du har sikkert spilt mange spill? Som brettspillet Ludo? Der er det om å gjøre få alle sine brikker først til mål. Og du kan fjerne andres brikker på veien.

I naturen er det også spill. Dyr og planter spiller med hverandre og mot hverandre for å få mat, et sted å bo og mange barn. Det skal du få lese om nå.

LÆR OM

l l l l l l

ulike økosystemer hvem som spiser hva i en næringskjede dyr og planter som veves sammen i næringsnett hvem som rydder opp i naturen hvordan planter og dyr kan unngå å bli spist arter som spiller på samme lag

Venn eller fiende?

Hvis du har spilt brettspill eller digitale spill, så vet du at det handler om konkurranse. Enten mot deg selv eller mot andre.

Ofte skal du være raskere og sterkere enn dem du spiller mot.

Andre ganger skal du samarbeide med noen for å få til noe.

Eller kanskje målet med spillet er å samle på ting.

Sånn er det i naturen også.

Se for deg at du er i en skog.

Der er det naturligvis mange trær, men også mange andre planter og dyr. Det er også stein, vann og annet ikke-levende i skogen. Vi sier at skogen er et økosystem. Et økosystem er alt levende og ikke-levende som finnes i et område.

OPPGAVE Det er mange som spiller fotball eller håndball. Forklar hvorfor disse kalles lagspill.

Artene som lever i skogen, påvirker hverandre hele tiden. Vi ser nærmere på dyra fra Ludo-brettet på forrige side.

Musa spiser frø fra trær og blomster.

Musefamilien samarbeider om å finne frø eller nøtter fra trær og blomster som de kan spise. Men de slåss med mus fra andre familier som vil spise det samme.

Haren spiser gress og blomster, men prøver å jage bort andre harer som kommer for nær.

Reven lever også mest alene. Den spiser både mus og hare.

Ugla spiser mus og bor i reir som de bygger i hulrom i trærne.

ORD Å FORSTÅ levende – de som puster, spiser eller driver fotosyntese, og som kan formere seg. Dyr, planter, sopp og bakterier er levende. ikke-levende – ting i naturen som ikke puster, spiser eller driver fotosyntese selv, og som ikke kan formere seg, f.eks. stein, luft og vann

Frøene til plantene spres når dyra søler, bæsjer ut bær med frø, eller når frø setter seg fast i pelsen deres.

økosystem – alt som finnes i et område, både levende og ikke-levende

Musa, haren, reven og ugla bruker trær, bakken eller steiner til å lage seg et bol, reir eller hi de kan bo i.

ORD Å SNAKKE OM

Skogen er altså et økosystem.

Arter konkurrerer med hverandre i alle økosystemer, for alle trenger mat og et sted å bo. For å få til det må de vinne over andre, eller samarbeide med dem.

samarbeide, system, område, art, konkurrere, organisme, samspill

Dette er en del av samspillet i naturen.

kapittel 1 spill i naturen

9

Økosystemer Hvilke typer økosystemer har vi?

Hvorfor lever ganske like dyr i helt forskjellige økosystemer?

Nå får du vite mer om dette.

Du leste på forrige side at et økosystem er alt levende og ikke-levende i et område. Det levende er selvsagt dyr og planter, men også sopp og bakterier.

salamander

Det er kanskje rart at vi har med ikkelevende ting i et økosystem. Det er fordi disse påvirker hvem som kan leve der. Noen eksempler er jord og stein, vann, vind, lys og temperatur.

Vi har store og små økosystemer, både i vann og på land. Her får du noen eksempler: • et hav • en innsjø • en elv eller en bekk • en myr • en ørken • en åker eller en eng • en skog • fjellet • Arktis Forskjellige dyr og planter lever i forskjellige økosystemer. Noen arter liker et økosystem med mye vann, andre arter vil helst ha det veldig tørt. Noen vil ha det mørkt, andre vil ha det lyst.

Noen vil ha det varmt, andre vil ha det kaldt. Nå skal vi se på noen eksempler.

10

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

firfisle

ORD Å FORSTÅ Arktis – Det området av hav og land som ligger rundt Nordpolen

ORD Å SNAKKE OM sopp, bakterier, myr, ørken, Arktis, salamander, firfisle, pels, hi

Salamander og firfisle

Salamandere og firfisler ser ganske like ut.

Salamandere liker seg best i pytter og dammer.

Firfisler trives best på land. Begge har en kropp og levemåte som passer til det økosystemet de lever i.

Firfisler lever på tørre steder der de kan varme opp kroppen sin i sola. De har tykke skjell som gjør at de ikke tørker ut. De klekker eggene sine på land.

OPPGAVER 1 Kan en by være et økosystem?

Diskuter i klassen.

2 Kan det være et eget økosystem under en stein?

Salamandere liker seg best i nærheten av dammer og pytter. De må holde seg våte for å unngå å tørke ut. De legger eggene sine i vann.

Brunbjørn og isbjørn

Brunbjørnen og isbjørnen ser også ganske like ut.

Brunbjørnen liker seg best i skogen. Isbjørnen lever i arktiske strøk der det alltid er snø og is, og kaldt.

brunbjørn

Brunbjørnen har brun pels som gjør den vanskelig å oppdage i skogen. Den spiser bær og annet det er vanskelig å finne om vinteren. Den sover seg gjennom vinteren i hiet sitt, uten å spise noe særlig.

Isbjørnen har hvit pels som gjør den vanskelig å oppdage i snøen. Den har tykkere pels enn brunbjørnen og svart snute, tunge og hud som utnytter varmen fra solstrålene.

Den spiser sel og andre dyr som er der hele året, så den sover ikke i hi.

VISSTE DU AT Isbjørnen har fantastisk god luktesans.

Den kan fange opp lukten av et dødt, råttent dyr som ligger 3 mil unna! isbjørn

kapittel 1 spill i naturen

11

Skogen Mer enn halvparten av alle artene vi vet om i hele verden, lever i skog. Nå skal du få lese mer om skogen, som er verdens viktigste økosystem.

En skog er et område der det står tett med høye trær. Da er det ikke så mye lys fra sola som når ned til bakken.

Planter og dyr som lever i tett skog, må derfor tåle å leve i skyggen.

Omtrent 37 prosent av Norge er dekket av skog. Det er mest barskog, men også en del løvskog eller en blanding av bartrær og løvtrær.

Granskog

Gran har tett med greiner som er dekket av barnåler. Derfor er det ganske mørkt på skogbunnen.

Grana vokser der det er ganske fuktig jord.

På skogbunnen er det mye mose og blåbærlyng. Det er ikke så mange blomster som vokser her, for de trenger mer lys.

OPPGAVE På hvilke måter påvirker mennesket skogen som økosystem? Diskuter i klassen.

12

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Furuskog

Furu har ikke så tett med greiner. Derfor er det lysere på skogbunnen. Furu vokser der det er ganske tørt.

På skogbunnen er det mye lav og tyttebærlyng.

Løvskog

Løvtrærne har tynne blader på greinene sine. Disse sitter ikke så tett som barnålene i barskogen, så det kommer mer lys ned til bakken.

Det er ekstra lyst om våren, før løvtrærne får blader. Da vokser det fram mange blomster på bakken. Det vokser mange busker og blomster i løvskogen.

ORD Å FORSTÅ barskog – skog der de fleste trærne har barnåler løvskog – skog der de fleste trærne har blader blandingsskog – skog med både bartrær og løvtrær

ORD Å SNAKKE OM skygge, barnåler, mose, lav, lyng, bark, trestamme, kongle, pattedyr

Eksempler på løvtrær er bjørk, lønn, osp, eik og selje.

Dyreliv i skogen

Trærne i skogen er fulle av dyr. Det er mange insekter som lever under barken på trærne.

Fugler bygger reir på greinene eller i hull i trestammen. Fuglene kan hakke i barken på trærne og finne insekter. Elg, hare og rådyr spiser knopper, blader og kvister. Ekorn og mus spiser kongler og nøtter. Maur bygger tuer inntil stammene.

Det er ikke bare i selve trærne det er liv. Fugler og insekter flyr rundt. Det finnes store pattedyr som for eksempel elg og bjørn, og små pattedyr som mus og ekorn. Noen pattedyr graver seg hi i bakken. Jorda er full av meitemark, bakterier, insekter og andre smådyr.

Det er mye med skogen som er bra for dyra.

Det er lett å finne gjemmesteder. Trærne beskytter både mot vind og kulde. Det er mye mat der.

VISSTE DU AT Hønsehauken er en rovfugl som kan leve i skog der trærne står tett i tett. Den er kjempeflink til å fly, den flyr lynraskt mellom trærne uten å krasje med dem.

kapittel 1 spill i naturen

13

Fjellet I fjellet kan det være ganske tøffe værforhold. La oss se på hva som er typisk for økosystemet helt oppe på snaufjellet.

Det er tøft å være en plante eller et dyr på fjellet.

Du må tåle at det er kaldt, og at det blåser mye.

Det kan være flekker eller områder der det ligger snø hele året. Og når sola skinner, stråler det ekstra sterkt. Det finnes vann i elver, innsjøer og pytter, og det er vått på myrene. Men ellers er det ganske tørt på fjellet. Og som navnet sier, det er mye fjell og stein der.

VISSTE DU AT Den svenske botanikeren Carl von Linné kalte plantearten musøre for verdens minste tre. Musøre er en vanlig fjellplante som vokser på snaufjellet. Den blir bare 3 cm høy, så vi regner den ikke egentlig som et tre.

Men siden den har bark og ved, som trær, regnet Linné den som et tre. Hvorfor tror du planten har fått navnet musøre?

14

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å FORSTÅ snaufjell (høyfjell) – områder i fjellet som ligger så høyt at det ikke vokser trær der formere seg – lage frø eller unger

ORD Å SNAKKE OM snau, lunt, blomstring

OPPGAVE Finn navnet på to plantearter og to dyrearter som lever på snaufjellet.

Planteliv på fjellet

Snøen ligger lenge på fjellet før den smelter om våren. Da blir sommeren kort.

Fjellplantene må formere seg raskt, så nye planter rekker å vokse seg sterke før det blir kaldt igjen. Noen arter «hviler» noen år mellom hver blomstring.

Plantene på snaufjellet vokser ofte tett sammen nede ved bakken. Der er det lunt og ikke så lett å blåse av gårde. Det er mye lav og mose på snaufjellet, men ingen trær.

Fjellplantene tåler ofte mer kulde enn andre planter. Noen, for eksempel svevene, har hår som holder dem varme.

Og andre, som issoleie, vender blomstene sine mot sola for å fange opp mest mulig varme. Issoleie vokser nesten helt opp til toppen av Galdhøpiggen. Det er det ingen andre blomster som gjør.

Fjellplantene må også tåle å klare seg lenge uten vann.

Noen har tykke blader som de lagrer vann i. Rosenrot er et eksempel.

Svevene har hår på stilken.

Rosenrot har tjukke blader.

kapittel 1 spill i naturen

15

Dyreliv på fjellet

Siden sommeren er så kort, må også dyra formere seg raskt. De fleste spiser så mye mat i løpet av sommeren at de legger på seg. Da kan de tåle å ikke spise så mye mat om vinteren.

Røyskatten er hvit om vinteren.

Pattedyr som jerv, fjellrev og villrein har ekstra tjukk pels.

Flere pattedyr og fugler skifter farge så de er brune eller grå om sommeren og hvite om vinteren. Da er det ikke så lett for fiender å se dem. Fjellrev, røyskatt og rype er eksempler på slike.

Bloddråpesvermeren har mørk farge og hår på kroppen.

Fjellrevene har tjukk pels.

Om sommeren gjemmer mange insekter seg nede på bakken, der planter og stein beskytter dem mot regn, kulde og vind.

Når vinden stilner og sola skinner, myldrer det fram med insekter i lufta.

Mange fjellinsekter har mørke farger.

De fanger opp varmen fra sola bedre enn lyse farger. De kan ha hår på kroppen som hjelper dem å holde varmen. Noen insekter tåler ekstrem kulde. Insektene kan også bruke flere år på å utvikle seg fra egg til voksen.

Noen dyr lever på fjellet bare om sommeren.

Når det blir vinter og kaldt, trekker de ned til lavlandet, der det er varmere, mindre snø og mange trær som beskytter dem mot vinden. Rype, rev og villrein er eksempler på arter kan forlate snaufjellet når det blir kaldt og utrivelig der.

ORD Å SNAKKE OM trekke

VISSTE DU AT Du liker kanskje ikke å lese om dyr som spiser hverandre.

Men tenk på dette: Hvis ingen spiste mus, ville det blitt veldig mange mus på fjellet. De får nemlig mange unger. Det ville vært mus overalt! Etter hvert ville de ikke funnet mer mat å spise.

De ville sultet i hjel. Det er ikke så hyggelig det heller?

kapittel 1 spill i naturen

17

Havet Nesten tre firedeler av jordkloden er dekket av hav. Dyr og planter som lever i havet, må tåle det salte vannet. La oss se på det som lever i dette økosystemet.

ORD Å FORSTÅ alge – plante som lever i havet tang og tare – store alger som vokser på grunt vann, nær land.

De er festet til bunnen med små røtter. planteplankton – bitte små alger som driver fritt rundt i havet

ORD Å SNAKKE OM grunt, tidevann, lavvann, fotosyntese

Inntil land er det som regel ikke dypere enn at vi kan se ned til bunnen. Men langt til havs kan det være veldig dypt. Så dypt at solstrålene ikke når helt ned til bunnen. Da er det helt mørkt på bunnen, og det er nesten ingenting som kan leve der. Men på grunnere vann er det et yrende liv!

Planteliv i havet

Er det planter i havet, spør du kanskje? Svaret er ja, det er mange planter i havet. De heter alger.

Det er lett å vikle seg inn i tang og tare når du bader i saltvann. Og det er mange bitte små alger som heter planteplankton, som driver rundt i havet. De kan være så små at du trenger mikroskop for å se dem.

Algene som er festet til bunnen, som tang og tare, må tåle at vannet trekker i dem uten at de løsner.

Tidevannet gjør at områder helt inntil land står tørre når det er lavvann. Alger som vokser her, må tåle å stå både i vann og på land.

Algene er ikke så kravstore, de lager maten sin selv gjennom fotosyntesen. Husker du hva plantene trenger for å drive fotosyntese?

OPPGAVE Tangen på bildet til venstre heter blæretang.

Tegn hvordan du tror sagtang ser ut. Finn bilder av den etterpå. Likner tegningen din?

18

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Kråkeboller kan suge seg fast til underlaget.

Dyreliv i havet

På bunnen Dyr som lever på havbunnen nær land, må tåle å bli trukket fram og tilbake av bølger.

Noen, som sjøstjerner og kråkeboller, har små føtter som de kan suge seg fast til bunnen med.

Flere typer skjell og snegler kan også feste seg til bunnen.

Fiskene svømmer rundt, men noen av de fiskene som lever på bunnen, er helt flate.

Da kan de gjemme seg for fiender eller ligge på lur for å spise noen smådyr.

Hvilke dyr har du sett under vann?

20

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å FORSTÅ dyreplankton – små dyr som driver fritt rundt i havet krill – lite krepsdyr som er viktig mat for fisk og hvaler barder – det bardehvalene siler vannet gjennom for å få i seg mat gjeller – organ som dyr som lever i vann, puster med

ORD Å SNAKKE OM sjøstjerne, kråkebolle, skjell, snegl, hval, sel, gjeller

Fritt i vannet Fisker, hvaler og seler svømmer rundt i havet. Kroppene deres er lange og smale, og de er flinke til å svømme.

Hvaler og seler må opp til overflaten for å puste inn luft. Fiskene er alltid under vann, og puster med gjeller.

Dette er krill. Disse bitte små krepsdyra er god mat for mange dyr i havet.

Det er også mange små dyr i havet. De heter dyreplankton og er viktig mat for større dyr.

Krill er et eksempel på dyreplankton.

VISSTE DU AT Noen hvaler har barder og ikke tenner. Bardene ser ut som en børste med stive hår som sitter tett i tett. Disse hvalene gaper, sluker masse vann, og siler så ut vannet gjennom bardene. Så spiser de fiskene eller de bitte små krepsdyra som blir igjen i munnen når vannet er silt ut.

kapittel 1 spill i naturen

21

Arktis Arktis er området som ligger rundt Nordpolen. Bare litt mer enn en tredel er land, resten er hav. Både land og hav er dekket av is og snø det meste av året. Vi ser på Svalbard som et eksempel på et arktisk økosystem.

Arktis er et stort område. De norske øygruppene Svalbard og Jan Mayen er i Arktis. Mer enn halvparten av Svalbard er dekket av isbreer hele året. Det er kaldt og blåser mye.

Det er enda mer krevende for planter og dyr å leve her enn det er på snaufjellet.

Det er midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren.

Planteliv på Svalbard

Det er ikke så mye planteliv å finne i arktiske strøk.

Det meste av bakken er dekket av isbreer hele året, og planter kan jo ikke vokse i isen.

Noe av bakken kommer fram om sommeren, men den er helt frossen. Bare det øverste laget av bakken tiner om sommeren, og da må plantene være raske med å vokse og blomstre før alt fryser til is igjen.

Det er ingen trær eller busker på Svalbard, men det er en del mose og lav. Det vokser noen blomster der, men bare på steder der det er spesielt lunt og snøfritt. Eksempler på planter er polarvier, polarsoleie og svalbardvalmue.

22

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Ingen andre blomster vokser så langt nord som svalbardvalmuen.

OPPGAVE Hvorfor tror du flere av artene som nevnes i teksten, har navn som begynner med polar?

Dyreliv på Svalbard

Det er ikke så veldig mange dyr som klarer å leve på Svalbard. Svalbardrein og fjellrev (polarrev) er kortere, og har enda tjukkere pels enn de som lever på snaufjellet. Isbjørnen er også godt tilpasset. Den leste du om på s. 11.

Et tjukt lag med spekk holder hvalrossen varm.

Hvaler og seler har et tjukt lag med spekk som gjør at de holder seg varme.

Det er en del fugler på Svalbard om sommeren, men de trekker til varmere strøk om vinteren.

Svalbardrype er den eneste fuglearten som er på Svalbard hele året. Det finnes fuglefjell på Svalbard, der det er mange sjøfugler som kommer om sommeren for å hekke.

Det er noen insekter og andre småkryp på Svalbard. Disse tåler å bli veldig kalde, og noen av dem kan tåle temperaturer langt under 0 °C, uten at de fryser i hjel.

ORD Å FORSTÅ fuglefjell – bratt fjellvegg der det er tett i tett med sjøfugl som hekker

ORD Å SNAKKE OM Nordpolen, isbre, midnattssol, mørketid, blomstre, lunt, spekk, hekke

kapittel 1 spill i naturen

23

Næringskjeder Når vi studerer et økosystem, er det viktig å få oversikt over hvem som spiser hva.

Nå får du vite hva en næringskjede er.

Du leste at mus og hare spiser planter og frø.

Dyr som bare spiser planter, heter planteetere.

Du leste også at ugle og rev spiser mus og hare.

Dyr som spiser andre dyr, heter kjøttetere.

Vi kan sette opp en rekke med en plante, en planteeter og en eller to kjøttetere. Vi setter pil mellom dem for å vise hvem som spiser hvem. Vi kaller en slik rekke for en næringskjede.

Det vanligste er at det er tre ledd i en næringskjede, men det hender at det er fire eller av og til fem ledd.

Skal reven stå før eller etter haren i en næringskjede?

24

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å FORSTÅ planteeter – dyr som spiser planter kjøtteter – dyr som spiser kjøtt næringskjede – en oversikt som oftest viser en plante, en planteeter som spiser planten, og en kjøtteter som spiser planteeteren produsent – en plante som lager sin egen mat forbruker – et dyr som spiser planter eller andre dyr alteter – et dyr som spiser både planter og dyr

OPPGAVE På bildet ser du en ringhalelemur som vil spise en øyenstikker.

Begge er forbrukere, men er de planteetere eller kjøttetere?

Man trenger ikke løpe for å jakte!

ORD Å SNAKKE OM kjøtt, ledd, produsere, forbruke

Produsenter

Plantene lager sin egen mat. Et annet ord for å lage er å produsere. Vi sier at plantene er produsenter. Det er alltid en plante først i næringskjeden.

Forbrukere

Alle dyr må spise mat for å leve. Vi kan si at de bruker opp det de spiser. Vi sier at dyr er forbrukere. Både planteetere og kjøttetere er forbrukere. Planteeteren står etter planten i næringskjeden. Kjøtteterne står til sist i næringskjeden.

Litt av alt!

Mange dyr spiser både planter og kjøtt.

Brunbjørnen er et eksempel på en slik art.

Den spiser like gjerne planter og bær som maur og elg. Vi kaller brunbjørnen for en alteter. Det er fordi den spiser alt!

På jakt etter noe godt under vann!

kapittel 1 spill i naturen

25

Eksempler på næringskjeder Det finnes mange næringskjeder i forskjellige økosystemer.

Skogen I skogen blir frøene i en grankongle spist av et ekorn.

Ekornet blir spist av en hønsehauk. Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut: Fjellet På snaufjellet spiser et lemen planten starr. Lemenet blir spist av en fjellrev.

Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut: Havet I havet blir planteplankton spist av krill. En bardehval spiser krill. Næringskjeden består av tre ledd og ser sånn ut:

VISSTE DU AT Blåhvalen er verdens største dyr. Den blir 30 meter lang og kan veie 190 tonn. Du tror sikkert at de spiser store dyr?

Nei, blåhvalen er en bardehval som bare spiser krill. Krill er et lite krepsdyr som ikke blir mer enn 2–5 cm lang. En voksen blåhval kan spise fire tonn krill om dagen, det blir tusenvis av krill i hver eneste munnfull!

26

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Arktis I Arktis blir planteplankton spist av hoppekreps. Hoppekreps blir spist av en sild. Silda blir spist av en sel. Selen blir spist av en isbjørn. Næringskjeden består av fem ledd og ser sånn ut:

Utforsk Finn to steder i nærmiljøet der det er mange trær.

Ett sted med bartrær og ett med løvtrær. Grav ned syltetøyglass på de to stedene så åpningen står helt jevnt med bakken. Legg en fuktig mosedott i hvert glass.

Sett plater litt over glassene så det ikke kommer regn ned i dem. La fellene stå til neste dag. Undersøk fellene.

Ta bilder av fangsten. Finner dere forskjellige småkryp i de to områdene?

kapittel 1 spill i naturen

27

Næringsnett Det er ikke bare ekorn som finner mat i grantrær.

Alt fra små insekter til store elger finner mat i grantrær. Dette kommer ikke fram i en næringskjede. Nå skal du få se hvordan flere næringskjeder kan veves sammen i et næringsnett.

Et nett av næringskjeder

Dyra i næringskjedene du leste om på de forrige sidene, spiser ikke bare én type mat. De kan spise flere forskjellige plantearter eller flere forskjellige dyrearter. Og mange spiser både planter og dyr.

ORD Å FORSTÅ næringsnett – oversikt over hvem som spiser hva i et økosystem modell – forenkling av virkeligheten

ORD Å SNAKKE OM nett

For å se hvem som spiser hva i et økosystem, kan vi lage en oversikt, nesten som et tankekart.

I oversikten blir planter og dyr i ulike næringskjeder vevd sammen i et nett. Et slikt nett av ulike næringskjeder heter et næringsnett.

Et næringsnett viser altså sammenhengen mellom flere næringskjeder. Vi setter opp navnene på artene vi tar med i et næringsnett. Så setter vi piler som går fra den som blir spist, og til den som spiser.

Det hadde blitt kaos hvis vi skulle satt opp absolutt alle arter i et økosystem inn i et næringsnett.

Det hadde blitt et nett av hundrevis, kanskje tusenvis av arter. Vi forenkler derfor det kompliserte samspillet i naturen, og velger ut noen arter som er ekstra viktige for økosystemet. Både næringskjeder og næringsnett er altså forenklinger av det ekte livet i naturen. Vi kaller dem modeller av virkeligheten.

Ved å bruke modeller av samspillet i naturen blir det enklere for oss å se sammenhenger og systemer i en ellers komplisert verden.

På de neste sidene får du se eksempler på næringsnett i skogen, på fjellet, i havet og i Arktis.

28

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

OPPGAVE Hva forbinder du med ordet «nett»? Edderkoppnett?

Internett? Fiskenett? Nettinggjerde? Snakk sammen i klassen om nett dere kjenner til, og om hvordan de passer til det dere nå har lært om næringsnett.

Energitap i næringskjeder Du har lært at plantene bruker energien fra solstrålene til å lage sin egen mat (sukker) i fotosyntesen. Planten bruker en del av energien fra sukkeret selv, men mye energi blir lagret i planten.

Det er denne lagrede energien som blir overført fra planten og videre til planteeteren. Solenergien som planten brukte i fotosyntesen, har altså endt opp i en planteeter, ett steg opp i næringskjeden.

Hvis planteeteren så blir spist av et annet dyr, overføres energien videre til kjøtteteren.

Det er altså energien fra sola som danner grunnlaget for all energi i hele økosystemet!

Hvor blir det av energien?

Når et lemen løper omkring på fjellet, bruker det energi til å bevege beina sine, pumpe blod rundt i kroppen, puste inn og ut, og holde varmen.

Mesteparten av energien fra maten lemenet spiser, brukes altså til å holde lemenet i live.

Lemenet bruker også noe energi til å vokse. Det er denne energien som overføres videre i næringskjeden.

Siden dyra bruker mye av energien i maten de spiser, til å holde seg i live, er det altså stadig mindre energi som blir overført fra ledd til ledd i en næringskjede.

kapittel 1 spill i naturen

29

Næringsnett i skogen Liker du blåbær? Det er du ikke alene om! La oss se nærmere på et næringsnett i skogen.

På tegningen av næringsnettet fra barskogen ser du at det går piler fra blåbær til både ekorn, hare, rådyr, elg og bjørn.

Alle liker blåbær! Det betyr ikke at det er yndlingsmaten til alle disse dyra, men alle kan spise litt blåbær. Enten blåbæra, blåbærlyngen eller begge deler.

Bruk tid til å bli kjent med næringsnettet fra skogen. Vi kunne tatt med mange flere arter, men da hadde det blitt veldig vanskelig å forstå. Hva spiser hønsehauken? Hva spiser ekornet?

Hva spiser bjørnen? Hvor mange ledd kan du telle fra en plante og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra skogen tidligere i kapittelet.

Finner du igjen den samme planten og de samme dyra i næringsnettet?

Du ser at det går prikkete piler fra elg til hønsehauk og rev.

Dette betyr ikke at hønsehauk og rev jakter og dreper elg for å spise dem. Men hvis det ligger en død elg i skogen, er det mange dyr som spiser av den. Rev og hønsehauk også. Den prikkete pila fra rådyr til hønsehauk betyr på samme måte at hønsehauk spiser av et dødt rådyr, men at den ikke dreper det selv.

Det går en pil fra rådyr til rev. Reven klarer vanligvis ikke å drepe voksne rådyr, men den kan drepe og spise rådyrkalver.

30

OPPGAVE

ORD Å FORSTÅ

Læreren deler ut næringsnettet. Tegn inn mennesket i næringsnettet. Sett piler fra det vi spiser, og til mennesket i næringsnettet. Er det noen i næringsnettet som spiser oss?

rådyrkalv – ungen til rådyr

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å SNAKKE OM lyng

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

kapittel 1 spill i naturen

31

Næringsnett på fjellet Du har lest om en næringskjede som inneholder lemen og fjellrev. La oss se nærmere på hvordan disse inngår i et næringsnett på fjellet.

Fjellreven elsker å spise lemen. Det er det aller beste den vet! Om sommeren er det ofte lett for fjellreven å fange lemen. Men om vinteren, når lemenene holder til under snøen, er de ikke så lette å finne. Hva gjør fjellreven da?

Jerven klarer å drepe og spise reinsdyr. Men den klarer ikke å spise hele på en gang, og da kommer gjerne fjellreven for å spise av det døde dyret. Dette viser vi på tegningen av næringsnettet ved at det går en hel pil fra reinsdyret til jerven, og en prikkete pil fra reinsdyret til fjellreven.

Det går piler fra omtrent alle dyra til kongeørn.

Kongeørna klarer ikke å drepe voksne reinsdyr.

Men den klarer å drepe unger. Derfor står det så mange piler til kongeørna.

Du ser at reinsdyr spiser både gress, bærlyng og lav.

Det er ikke så mye næring i lav, så det spiser den mest av om vinteren, når det ikke er så mange andre planter å finne.

Bruk tid til å bli kjent med næringsnettet fra fjellet.

Vi kunne tatt med mange flere arter, men da hadde det lett blitt veldig vanskelig å forstå. Hva spiser fjellrypa?

Hva spiser jerven? Hvor mange ledd kan du telle fra en plante og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra fjellet tidligere i kapittelet. Finner du igjen den samme planten og de samme dyra i næringsnettet?

Hvordan passer mennesket inn i dette næringsnettet?

32

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å SNAKKE OM næring

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

kapittel 1 spill i naturen

33

Næringsnett i havet Spekkhoggeren er en glupsk hval. La oss se nærmere på hvordan den og andre inngår i et næringsnett i havet.

Når du ser på tegningen av spekkhogger og bardehval, så skulle du tro at de spiste omtrent det samme? Men slik er det ikke, de spiser helt forskjellig mat! Se på tegningen av næringsnettet i havet og se hva spekkhoggeren spiser, og hva bardehvalen spiser. Det er ganske stor forskjell!

Vi har valgt å ta med fiskeartene sild og torsk på tegningen av næringsnettet.

Men det er tusenvis av fiskearter i havet!

Mange fiskearter spiser fisker som er mindre enn dem selv. Vi kunne ha tegnet en ganske lang næringskjede fra små til store fisk!

Du synes kanskje det er rart at det er med fugler i næringsnettet for havet? De lever jo ikke i havet! De er med i næringsnettet fordi det de spiser, kommer fra havet. Mange kan dykke ganske langt ned på jakt etter blant annet fisk, skjell og krepsdyr.

Bruk tid til å bli kjent med næringsnettet fra havet. Vi kunne tatt med mange flere arter, men da hadde det lett blitt veldig vanskelig å forstå. Hvem er det som spiser planteplankton?

Hva spiser selen? Hvem spiser sild? Hvor mange ledd kan du telle fra planteplankton og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra havet tidligere i kapittelet. Finner du igjen de samme organismene i næringsnettet?

34

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

OPPGAVE Hvordan passer mennesket inn i dette næringsnettet? Du har lest at næringsnett viser hvilke dyr som spiser hverandre.

Påvirker mennesket organismene i dette næringsnettet på andre måter enn ved å spise dem?

ORD Å SNAKKE OM glupsk, organisme

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

kapittel 1 spill i naturen

35

Næringsnett i Arktis Du kan lese om isbjørnen flere steder i denne boka. La oss se nærmere på hvordan den inngår i et næringsnett i Arktis.

Sel er yndlingsmaten til isbjørnen. Det er veldig mye god mat i en bardehval også, men den klarer ikke isbjørnen å drepe.

Men hvis den finner en død bardehval, har isbjørnen mat i flere dager. Dette er vist ved at det går en prikkete pil fra bardehval til isbjørn på tegningen av næringsnettet.

Vi har tegnet en sild i næringsnettet. Det betyr ikke at seler og sjøfugler ikke spiser andre fiskearter enn den. Men det er en viktig fiskeart i Arktis, så derfor valgte vi den. Mange fiskearter spiser fisk som er mindre enn dem selv. Vi kunne ha bygd opp en lang næringskjede av bare fisk!

Bruk tid til å bli kjent med næringsnettet fra Arktis. Hvem er det som spiser hoppekreps og krill? Hva spiser sjøfuglene?

Hvem spiser sel? Hvor mange ledd kan du telle fra planteplankton og oppover i næringsnettet?

Du leste om en næringskjede fra Arktis tidligere i kapittelet.

Finner du igjen de samme organismene i næringsnettet?

VISSTE DU AT Tyvjoen er en frekk fugl.

Den kan fange fisk selv, men den liker best å stjele fisk som andre sjøfugler har fanget. Den har et passende navn, synes du ikke?

36

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

grønne piler peker til planteetere røde piler peker til kjøttetere

kapittel 1 spill i naturen

37

Hvem rydder opp?

Mange dyr og planter blir spist. Men veldig mange dør av andre grunner. Hvorfor ligger det ikke fullt av døde dyr og planter i skogen, på fjellet, i havet og i Arktis?

Nå skal du få lese om de som rydder opp i naturen.

Du har lest at rev og hønsehauk spiser elg og rådyr hvis de finner dem døde i skogen. Du har også lest at isbjørnen kan spise en død bardehval.

Døde dyr som ligger i naturen, og som andre dyr kan spise, kalles åtsler. Og dyr som spiser åtsler, heter åtseletere. Så reven, hønsehauken og isbjørnen er eksempler på åtseletere i næringsnettene våre. Det finnes åtseletere i de fleste dyregrupper. Åtseleterne rydder opp så det ikke blir liggende døde dyr rundt omkring. Men de spiser gjerne ikke opp hele dyret. Det er som regel igjen noen rester.

Restene er det millioner av mark, larver, biller og andre insekter, edderkopper, sopper og bakterier som tar seg av. Vi sier at de bryter ned døde planter og dyr. Vi kaller dem nedbrytere.

OPPGAVE Tegn et kretsløp som består av en produsent, en planteeter, en kjøtteter og en nedbryter.

ORD Å SNAKKE OM næringsstoff, kretsløp, fordøye, bryte ned

Å bryte betyr å rive, slite eller brekke løs noe. En nedbryter spiser rester av døde planter, døde dyr og bæsj. Da blir restene delt i enda mindre biter etter hvert som de forskjellige nedbryterne spiser. Til slutt har det døde blitt brutt ned til næringsstoffer, vann og karbondioksid. Dette er stoffer som de grønne plantene, ved hjelp av sollys, kan bruke til å lage maten sin av. Åtseletere og nedbrytere sørger for at døde dyr og planter brytes ned til stoffer som plantene kan lage mat av.

De sørger altså for at stoffene i naturen går i kretsløp og kan brukes på nytt.

Ravnen spiser på et dødt rådyr.

VISSTE DU AT Tenk deg at du lager et skoavtrykk på skogbunnen.

Bare i dette ene skoavtrykket og ti centimeter videre ned i jorda kan det finnes mer enn tre millioner dyr! Det er alt fra bitte små bakterier og sopp til larver, skrukketroll, biller, edderkopper og meitemark. Alle disse er nedbrytere. Tenk på det, neste gang du går på tur!

ORD Å FORSTÅ Meitemarken er en nedbryter. Den graver seg gjennom jorda ved å spise jorda foran seg og bæsje den ut bak. Den spiser også blader, gress og kvister som den trekker med seg ned i jorda. De fordøyde bladene kommer også ut i bæsjen.

åtsel – et dødt dyr

Gangene meitemarken graver, og det den bæsjer ut, blir til jord med mye luft og næring til plantene som vokser der.

næringsstoff – stoff som alt levende trenger for å virke som det skal

åtseleter – et dyr som spiser døde dyr nedbryter – dyr, bakterie eller sopp som bryter ned en plante eller et dyr i mindre deler

kapittel 1 spill i naturen

39

Unngå å bli spist Nå har vi snakket mye om hvem som spiser hva i naturen.

Men det er jo ikke så gøy å bli spist! Nå skal du få lese om hva planter og dyr kan gjøre for å unngå å bli spist.

Å være motbydelig

Noen planter og dyr smaker vondt eller er giftige.

Da får de være i fred for sultne dyr. Bladene til hvitveisen er blant mange plantedeler som er giftige. Giftfroskene, som lever i Sør- og MellomAmerika, er et eksempel på dyr som er giftige.

giftfrosk

Har du noen gang tatt på en marihøne eller hatt den sittende på hånda? Da kan det hende du har merket at den sprøyter ut noe seigt som lukter vondt? Det er flere andre biller også som sprøyter ut et stoff som lukter og smaker skikkelig vondt, når en fiende nærmer seg.

Da velger fienden heller å finne noe annet å spise.

Har du stukket deg på torner på roser noen gang? Planter kan ha torner på stilkene og bladene sine som gjør at planteetere ikke spiser dem. Dyr kan ha hardt skall eller pigger som gjør dem vanskelige å spise.

Skilpadder og piggsvin er eksempler.

Veps, bier og humler har en brodd de kan stikke med når de føler seg truet.

ORD Å SNAKKE OM marihøne

40

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

motbydelig, giftig, brodd, bakgrunn

Å advare

Hvordan vet dyr at et dyr de vil spise, er giftig? Mange giftige dyr har sterke farger. Det advarer dyr mot å spise dem. Marihøna er sterkt rød med svarte prikker. Giftfrosker kan være gule, røde, grønne og blå og har gjerne svarte striper. Veps har gule og svarte striper.

Alle disse har varselfarger som advarer dyr mot å spise dem.

Ser du noe dyr her?

Hva signaliserer vepsen?

ORD Å FORSTÅ kamuflere seg – gå i ett med omgivelsene varselfarge – sterk farge som er godt synlig, og som advarer mot noe

Å være usynlig

Noen dyr har farger eller kroppsdeler som gjør at de er vanskelige å se mot bakgrunnen. Vi sier de kamuflerer seg.

Det er for eksempel noen insektlarver som ser akkurat ut som en kvist. Og både blekkspruter og kameleoner kan skifte farge så de går i ett med bakgrunnen.

Fisker som lever på havbunnen, er helt flate og har samme farge som bunnen. Det gjør dem vanskelige å oppdage. Både for dyr som vil spise dem, og for dyr de vil spise selv.

Er dette en kvist eller en larve?

Mange insekter er grå og har flekker som gjør dem nesten umulig å oppdage når de sitter på en trestamme.

kapittel 1 spill i naturen

41

Å jukse

Noen luringer har sterke farger, uten at de er giftige. Dette er ganske vanlig blant insekter. Blomsterfluene har gule og svarte striper, men ingen brodd de kan stikke med.

Stripene narrer dyr til å tro at de er giftige, og derfor vil de ikke vil spise dem.

Sommerfuglarten dagpåfugløye jukser på en annen måte. Når den slår ut vingene sine, ser de store flekkene på vingene ut som store øyne. Sultne fugler som nærmer seg, tror da at det er et stort dyr som sitter der, og holder seg unna.

Noen larver har en kroppsform og farger som gjør at bakdelen ser ut som et slangehode.

Og noen blekkspruter kan forme kropp og armer så de likner på giftige sjødyr.

dagpåfugløye

42

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Veps eller blomsterflue?

elg

Være stor og sterk

Hjortedyr som elg, rein og hjort er store, sterke dyr. De har store gevir som de kan beskytte seg med.

Leke sisten eller gjemsel?

Mange dyr løper fort. Det er lurt å kunne løpe fra de som vil spise deg.

Det er også mange dyr som er flinke til å gjemme seg. Det kan være under røtter eller steiner, i hi eller oppe i trærne. Hvis de i tillegg har farger som gjør at de ikke synes så godt, så er det enda vanskeligere å finne dem.

Firfisler løper fort. De har også en lang og smal kropp som passer godt til å gjemme seg i sprekker og hulrom. Hvis en som vil spise den, tar tak i halen til en firfisle, så kaster den av seg halen sin og rømmer unna. Men den er ikke mistet for alltid, etter en stund vokser den ut igjen.

hare

Firfisla trenger ikke stor plass for å gjemme seg.

kapittel 1 spill i naturen

43

Å spille på samme lag Det er mange som spiller fotball, bandy eller håndball.

Når dere spiller kamper, samarbeider du med de andre på laget om å skåre mål. Dere skal også forhindre at laget dere spiller mot, får mål.

I naturen finnes det arter som samarbeider.

Det skal du få lese om nå.

Husdyr

Bladlus er et insekt som suger i seg plantesaft fra plantene. Bladlusa lager noen dråper som inneholder mye sukker. Dråpene kalles honningdugg. Marihøna og mange andre insekter liker å spise bladlus på grunn av honningduggen.

Maur kan spise honningdugg uten å drepe bladlusa. De har bladlus som en slags husdyr.

Maur får honningdugg når de stryker bladlusa på ryggen. Maurene beskytter bladlusene ved å holde fiender unna. De kan også bære bladlusa til andre planter de vil suge plantesaft fra. Noen maur bærer til og med med seg egg fra bladlus til maurtua for å beskytte dem gjennom vinteren.

VISSTE DU AT På 1800-tallet var poteten den viktigste maten i Irland.

I 1845 kom tørråte til Irland. Tørråte er en sopp som snylter på potetplanter. På to år ødela tørråte nesten alle potetene som ble dyrket i Irland. Én million mennesker døde av sult!

44

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Mauren «melker» en bladlus.

ORD Å FORSTÅ tørråte – en soppart som snylter på potetplanten

ORD Å SNAKKE OM plantesaft, fiskelus

Hudpleie

Noen store fisker er plaget av fiskelus som fester seg til huden og spiser av den. Noen små fisker liker å spise disse fiskelusene. Den store fisken beskytter den lille mot å bli spist. Den lille fisken hjelper den store fisken med å bli kvitt de plagsomme fiskelusene.

Den lille og store fisken hjelper hverandre.

Sammenfiltret

En sopp er ikke bare en stilk med hatt. Soppen har et stort nett av tråder under bakken. Trådene tvinner seg sammen med røttene til trær. Soppen og treet skader ikke hverandre, men samarbeider om å skaffe hverandre vann og næring.

Trærne og soppen hadde ikke klart seg så bra alene.

Vi hadde rett og slett ikke hatt så mye skog og sopp uten dette samarbeidet.

kapittel 1 spill i naturen

45

Samarbeidet mellom sopp og alger gjør at lav kan vokse langt oppe på fjellet.

46

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ORD Å FORSTÅ mycel – nett av sopptråder som vokser under bakken lav – samarbeid mellom sopp og alge snylter – en som stjeler fra andre uten å gi noe tilbake

Lav

Du har lært at reinsdyra spiser lav. Lav er et samarbeid mellom sopp og alger. Algene lager mat gjennom fotosyntesen. Soppen suger opp vann og næring fra bakken. Dette samarbeidet gjør at laven kan vokse der det er veldig vanskelige forhold for andre planter. Laven trives for eksempel godt på fjellet og i Arktis. Dette kan den på grunn av samarbeidet mellom sopp og alger. mygg

Snyltere

Noen spiller ikke på lag i det hele tatt.

De snylter på andre. Det finnes mange sopper som trekker ut vann og næring fra planter, uten at plantene får noe tilbake.

Et eksempel er honningsopp, som kan ødelegge grantrær.

Planter kan også snylte på andre planter.

Misteltein vokser på greinene til trærne og suger vann og næring fra dem.

Smådyr som suger blod fra pattedyr, er også snyltere. Mygg, lus og flått er eksempler.

De fleste kjøttetere jobber for å fange og drepe dyr de vil spise. Men noen er så frekke at de stjeler mat. Du leste om fuglen tyvjo på s. 36.

Tyvjo er en snylter.

kapittel 1 spill i naturen

47

OPPGAVER Les og svar 1 Hva er et økosystem?

2 Skriv ned eksempler på to levende og to ikke-levende ting du finner i et økosystem.

3 Hvor mange av verdens arter lever i skog?

4 Hvilke tre hovedtyper skog har vi i Norge?

5 Forklar ordet snaufjell. Skriv ned to dyr og to planter som finnes på snaufjellet.

6 Hvilke hovedtyper plankton finnes det?

7 Hva er fellesnavnet på plantene i havet?

8 Hvor mye av Arktis er hav?

9 Hva er en næringskjede?

10 Forklar ordene produsent, forbruker, planteeter og kjøtteter.

11

Hva er et næringsnett?

12

Hva er en modell i naturfag?

13

Hvorfor kan vi si at næringskjeder og næringsnett er modeller av det virkelige livet i naturen?

14 Hva er en åtseleter?

15

Hva er en nedbryter, og hvorfor er den nyttig i naturen?

16

Hva er forskjellen på en varselfarge og en kamuflasjefarge?

17

Se på bildene på s. 40–43. Hvilke dyr har varselfarger, og hvilke dyr kamuflerer seg?

18

Hvorfor er det lurt for en blomsterflue å være gul og svart?

19

Nevn tre egenskaper dyr eller planter kan ha for å unngå å bli spist.

20 Hva er et husdyr? På hvilken måte kan maur ha husdyr?

21

48

Hva er en snylter? Nevn et eksempel på en snylter.

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Gjør og lær 1 Et kart er en forenklet versjon, en modell, av et område.

Sammenlikn et kart og et flyfoto av et område, for eksempel rundt skolen din. Hvordan ser kartet ut i forhold til virkeligheten?

2 Jobb sammen i grupper med 4 elever. Lag en plakat som viser et økosystem. Tegn inn planter og dyr som lever i dette økosystemet.

3 Lær deg navnene på fire løvtrær. Tegn et blad fra, og stammen til, de fire trærne så du ser forskjellen på dem. Skriv også omtrent hvor høye trærne er, og hvor i Norge de vokser.

4 Lag en tegneserie om en av næringskjedene du har lest om i boka.

5 Du vet sikkert om flere planter i skogen enn de som er tegnet på næringsnettet. Velg en plante du vet vokser i skogen, og finn ut hvilke dyr som spiser den.

6 Skriv en historie om en dramatisk dag på fjellet. Du må ha med minst tre arter i historien din.

7 Lag et næringsnett på en stor plakat. Tegn artene eller skriv ut bilder fra internett.

8 Gjør oppgavene 1 og 2 på s. 48. Bruk det dere kommer fram til, til å lage en presentasjon for klassen.

9 Les om hvalrossen. Hva slags dyr er det, hvor lever den, og hva spiser den? Er det noen som spiser hvalross?

10 Gå til et område i nærheten av skolen der det er planter og dyr. Hva slags økosystem vil du kalle det? Finn navnene på de plantene og dyra du finner. Husk på at det finnes spor etter mange dyr, selv om du ikke ser dyra (avtrykk, gnag, bæsj). Les om organismene du har funnet, og tegn et næringsnett fra området ditt.

11 Læreren deler ut et ark med bilder av fem forskjellige dyr. Se nøye på bildene. Ser du noe med fargen eller utseendet til dyra som sier noe om hvor de lever, eller hvordan de unngår å bli spist?

12 Finn et sted i nærområdet der det er tett skog. Læreren har skaffet en hel fisk. Finn et sted i skogen der det ikke tråkker så mange mennesker rundt. Legg fisken på bakken. Legg steiner rundt den og en flat stein litt over fisken så det ikke kommer et dyr og tar med seg hele fisken. Undersøk fisken etter noen dager og så hver uke i tre uker. Hva skjer med fisken? Hvilke typer småkryp finner dere på og under fisken?

kapittel 1 spill i naturen

49

OPPGAVER Snakk sammen 1 Er mennesket produsent, planteeter, kjøtteter eller nedbryter?

Diskuter i klassen.

2 I Arktis er det midnattssol og mørketid. Hvordan påvirker det planter og dyr? Læreren skriver opp punkter dere kommer fram til, på tavla.

3 Studer ett av næringsnettene i denne boka. Bruk to minutter på å snakke med læringspartneren din om hva som skjer hvis det blir mye mindre av en art i næringsnettet.

4 Studer ett av næringsnettene i denne boka. Bruk to minutter på å snakke med læringspartneren din om hva som skjer hvis det blir mye mer av en art i næringsnettet.

5 Hvorfor bruker vi næringskjeder og næringsnett som modeller for det som skjer i naturen?

6 På hvilken måte påvirker mennesket de ulike økosystemene?

Hva skjer hvis en art forsvinner fra et økosystem? Hvem vil det påvirke? Vil det påvirke oss? Snakk først med læringspartneren i tre minutter før dere diskuterer i klassen. Stikkord: jakt, fiske, hogst, søppel, klima, miljø, bygging.

7 Læreren deler ut et ark med flere bilder fra naturen. Hvor på bildene foregår det fotosyntese?

8 Jobb sammen med lærings­partneren din. Dere har tidligere snakket om hvor mennesket kan plasseres i de ulike næringsnettene. Er dere enige i klassen om hvor mennesket hører hjemme i de ulike næringsnettene?

9 Jobb sammen med læringspartneren din. Forklar hverandre hva en åtseleter og en nedbryter er. Hva ville skjedd hvis disse ikke fantes?

10 Les teksten og se på bildene på s. 40–43 sammen med læringspartneren din. Velg dere den planten eller det dyret som dere synes har den beste strategien for å unngå å bli spist. Sett dere sammen med en annen gruppe som har valgt seg en annen organisme enn dere. Prøv å overbevise hverandre om hvilken organisme som har den beste strategien. Blir dere enige?

11 Lag et rollespill om noen dyr eller planter og de som vil spise dem. Hvem blir spist, og hvem kommer seg unna? Framfør rollespillet for klassen.

12 Skriv en dramatisk historie om en dag i et dyrs liv. Framfør historien muntlig til klassen.

50

NATURFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Gå videre 1

Finn eksempler på to dyr som likner på hverandre, men som lever i helt ulike økosystemer. Hva er det som gjør at de lever der de gjør?

2

Finn eksempler på to planter som likner på hverandre, men som lever i helt ulike økosystemer. Hva er det som gjør at de lever der de gjør?

3 På s. 12 skriver vi at skogen er verdens viktigste økosystem.

Skriv en begrunnelse for at dette er sant.

4

Fjæra kan også regnes som et økosystem. Hva er spesielt for planter og dyr som lever i fjæra?

5 Tegn opp et næringsnett fra et annet økosystem enn dem du har lest om i boka.

6

Finn ut hva en skoggrense er.

7

Hva er en rovfugl og et rovdyr?

8 Tenk deg at en organisme forsvinner fra et av økosystemene du har lært om i dette kapittelet. Hva tror du vil skje?

9 Tenk deg at det kommer en ny art til et av økosystemene du har lært om i dette kapittelet. Hva tror du vil skje?

10 Velg deg en plante eller et dyr. Lag en presentasjon som viser med tekst og tegninger hvordan organismen du har valgt, dør, og etter hvert inngår i naturens kretsløp.

11

12

Sett opp en oversikt over fordeler og ulemper ved å være en a) plante

d) alteter

b) planteeter

e) åtseleter

c) kjøtteter

f) nedbryter

Sett opp en oversikt over fordeler og ulemper ved å a) smake vondt

d) jukse

b) ha varselfarge

e) løpe fort

c) være usynlig 13

Du har lest at arter både kan samarbeide, jukse og utnytte hverandre. Sånn er det blant oss mennesker også. Finn eksempler på mennesker du har sett eller hørt om (på film eller i virkeligheten) som samarbeider, jukser eller snylter. Hvilke egenskaper er det disse menneskene har som gjør at du velger akkurat dem?

kapittel 1 spill i naturen

51