Naturfag 5 Lærerveiledning bla-i-bok

NATURFAG 5 fra CAPPELEN DAMM

Lærerveiledning Bokmål/Nynorsk

Guro Barstad Corneliussen Helga Falch Johannessen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Naturfag 5 fra Cappelen Damm Lærerveiledning er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens mellomtrinn.

Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli Andre illustrasjoner og fotografier: se egen liste Grafisk design: RenessanseMedia AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-51476-1

Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no

Hjertelig velkommen!

Vi er glade for at du har valgt Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm som læreverk! Vi håper å gjøre veien inn i fagfornyelsen enkel både for deg som er lærer, og for elevene dine. Målet vårt er å bidra til at elevene opplever naturfag som et morsomt, spennende og viktig fag, og å gi deg som lærer noen verktøy som kan gjøre det enkelt å planlegge god undervisning.

Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm er et nytt naturfagverk som er lagd til LK20, fagfornyelsen. Fagets kjerneelementer, de tverrfaglige temaene og de enkelte kompetansemålene er integrert i læreverket. Når du bruker det i undervisningen, kan du derfor føle deg trygg på at du følger intensjonen i den nye læreplanen.

Lykke til, og kos deg med boka!

Generell del

Læreplan i naturfag (LK20, fagfornyelsen)

Om faget

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige

praksiser og tenkemåter

Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. Kjerneelementet beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Arbeid med kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Teknologi

Elevene skal forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering og modellering, i arbeid med naturfag. Gjennom å bruke og skape teknologi kan elevene kombi-

nere erfaring og faglig kunnskap med å tenke kreativt og nyskapende. Elevene skal forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. De skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også skape nye utfordringer. Kunnskap om og kompetanse innenfor teknologi er derfor viktig i et bærekraftsperspektiv. Arbeid med kjerneelementet teknologi skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene.

Energi og materie

Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for, og begreper om, energi, stoffer og partikler for å forklare vår fysiske verden. Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.

Jorda og livet på jorda

Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. Kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, skal gi elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.

Kropp og helse

Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Tverrfaglige emner

Folkehelse og livsmestring

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

Demokrati og medborgerskap

I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at elevene skal kunne være aktive medborgere og bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling

I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne delta i fagsamtaler og dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold basert på observasjoner, erfaringer og faglig informasjon. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer også å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse sammenhenger i faget og å kunne benytte seg av et stadig mer presist naturfaglig språk.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i naturfag er å formulere spørsmål og hypoteser og skrive naturfaglige forklaringer basert på evidens og kilder. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer og å formulere og argumentere for synspunkter. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke tegninger og tekst til gradvis å ta i bruk mer presist naturfaglig språk, inkludert figurer og symboler. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster og benytte ulike teksttyper som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Å kunne lese

Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med naturfaglige tekster. Lesing i naturfag innebærer også å utforske, identifisere, tolke og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon framstilles og brukes i argumenter. Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon.

Å kunne regne

Å kunne regne i naturfag er å kunne innhente, bearbeide og framstille relevant tallmateriale. Regning i naturfag innebærer å bruke begreper og velge passende måleinstrumenter, måleenheter og formler for å løse naturfaglige problemstillinger. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for om beregninger,

resultater og framstillinger er gyldige eller ikke. Utviklingen av å regne i naturfag går fra å bruke enkle metoder for å telle opp, sortere og klassifisere til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Elevene utvikler også regneferdigheter ved å lage mer avanserte framstillinger og ved å bruke regning i faglig argumentasjon.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, beregne, visualisere, programmere, modellere, dokumentere og publisere data fra forsøk, feltarbeid og andres studier. Digitale ferdigheter er også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier, kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke enkle digitale verktøy til å i økende grad utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy og kilder.

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

• skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn • bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag • lese og forstå faremerking og reflektere over hensikten med disse • gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg • gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

• utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen

• designe og lage et produkt basert på brukerbehov

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

• utforske faseoverganger og kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem

• bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser

• utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

• gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet

• foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning

•

utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen

• beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda

• gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenligne med andre himmellegemer i universet

• gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap

• gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

Dybdelæring

Dybdelæring er et nøkkelbegrep i læreplanverket. LK20, fagfornyelsen, definerer dybdelæring som «å kunne anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm bruker vi overskrifter, tekst, bilder, tegninger og varierte oppgaver helt bevisst for å gi elevene flere veier inn til en forståelse av det til dels vanskelige faget naturfag.

Dybdelæring innebærer at elevene reflekterer over sin egen læring, og at de kan bruke det de har lært, på ulike måter, i kjente og ukjente situasjoner. For å kunne sette kunnskap i en sammenheng må elevene få mulighet til å skape sammenheng mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder blir mer varig. I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm er fordelingen av emner i de tre bøkene valgt for å oppnå en progresjon i kunnskapen. For eksempel lærer elevene om naturens systematikk i Naturfag 5. Vi mener det er nødvendig for elevene å kjenne naturen og få et nært forhold til dyr og planter før de engasjerer seg i emner som økosystemer, næringskjeder og næringsnett som kommer i Naturfag 6. Når de har dette grunnlaget, er det lettere å få et ektefølt engasjement for biologisk mangfold, som kommer i Naturfag 7

De generelle, første delene av kompetansemålene blir av og til oversett eller lagt mindre vekt på. Når det gjelder bruk av modeller, å lage hypoteser, identifisere variabler, skille mellom observasjon og slutning, og å vurdere feilkilder, er det viktig å arbeide grundig. Elevene skal ikke bare lære eksempler, men bruke dette selv «i nye situasjoner». Ikke bruk gamle oppgaver som elevene allerede kjenner, ved evaluering av dette, men lag nye, ukjente oppgaver slik at du finner ut om elevene faktisk kan bruke kunnskapene på nye situasjoner og forstår – ikke bare husker – sammenhenger.

Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar

du til dybdelæring. I Naturfag 5–7 fra Cappelen Damm bruker vi eksempler fra elevenes hverdag for å forklare naturfaglige temaer. Vi mener det er fint å gi elevene slike «hverdagsknagger» for å knekke til dels vanskelig teori. Da blir ikke veien så lang til å gjøre dypere dykk ned i faget.

Sett deg inn i læreplanen i naturfag for 4. trinn. Da ser du hva elevene skal ha vært gjennom tidligere, og du kan ta hensyn til det i undervisningen. Bruk gjerne litt tid på å kartlegge elevenes forkunnskaper, og hva de trenger en repetisjon av. Trekk gjerne inn elevene: Hva har dere lært før som vi kan bruke til å forstå dette nye stoffet? Dette er det lurt å gjøre for alle de ulike emnene på mellomtrinnet også. Vi nevner sammenhenger mellom ulike temaer både i og mellom kapitler i læreverket, men dere kan helt sikkert finne mange flere sammenhenger. Noen eksempler fra læreverket: Kunnskap om at vi trenger oksygen og næring for å leve, knyttes til temaer som luftveiene og fordøyelsen. Kunnskap om fotosyntesen knyttes blant annet til næringskjeder, fossilt brensel og forutsetninger for liv. Faremerking, bergartenes kretsløp og systemer i menneskekroppen gjentas når elevene skal lære om kjemiske reaksjoner. Kunnskap om faseoverganger er nyttig når elevene skal lære om ytre og indre krefter som former landskapet. Kikk også gjerne på læreplanen i naturfag for 10. trinn. Du legger på mellomtrinnet det viktige grunnlaget for teori som videreutvikles på ungdomstrinnet.

Vurdering

Det kan være nyttig å kartlegge forkunnskaper før dere går i gang med nye emner. Gi da enkle og mest mulig generelle oppgaver fra tidligere kompetansemål som ligger nærmest opp til det nye emnet. Slik finner du ut hva som er klassens generelle forhåndskunnskaper. Du kan dessuten gi den enkelte elev en framovervurdering for det eleven allerede mestrer, og for det eleven trenger å repetere for å være klar for det nye emnet. Husk at mye som er lært på 1.–2. og 3.–4. trinn, og som er ment å danne grunnlaget for læring på 5.–7. trinn, ofte trenger en oppfriskning på mellomtrinnet. Ta gjerne en titt på læreplanen i naturfag på udir.no. Der kan du se hvilke kompetansemål som bygger på hverandre.

Ofte kan vurderingen gjøres muntlig, ved for eksempel å lese inn en kort lydfil som kommentar til elevens skriftlige arbeid. Dette gir større spillerom for spontanitet, og kan være mindre tidkrevende enn å skrive lange setninger på fysiske ark. Mer utstrakt bruk av nettbrett og nettbaserte lekser (f.eks. Showbie) gjør det enklere for deg å vurdere, uten at du må samle inn ark og vurdere med skriftlige kommentarer.

I den metodiske delen av lærerveiledningen vil du finne forslag til vurderingstester til hvert kapittel i grunnboka. Hver vurderingstest består av ti flervalgsoppgaver. Disse kan brukes etter endt kapittel for å sjekke grunnleggende kunnskaper fra temaet og samtidig gi elevene god tilbakemelding på hva de har lært.

Vurderingen av fagspesifikke oppgaver fra stoffet som er gjennomgått, utgjør kun en liten del av vurderingsgrunnlaget. Hvis du neglisjerer relatert kunnskap eller basiskunnskap fra tidligere kompetansemål, vil det, sett fra elevenes læringsbehov, gi et snevert vurderingsgrunnlag.

Jo mer du kan knytte vurdering til elevenes helhetsforståelse og forståelse av sammenhenger, heller enn til hvor gode de er til å gjengi fakta, jo bedre. Snakk gjerne med elevene i individuelle samtaler. Spør dem om hva de opplever som vanskelig. Still kontrollspørsmål for å finne ut hva de eventuelt kan ha misforstått. Dette gir elevene muligheten til å sette ord på sin egen læringsprosess, og til å gi deg som lærer nyttige tilbakemeldinger.

Vis at du verdsetter det elevene allerede kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves positivt fra elevens side. Det skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

Om underveisvurdering i læreplanen

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i naturfag på 5., 6. og 7. trinn når de vurderer og bruker fagbegreper og modeller til å utforske, beskrive og forklare naturfaglige fenomener. De viser og utvikler også kompetanse når de velger metoder, utforsker og reflekterer over teknologi og andre naturfaglige emner og vurderer egne funn og resultater.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å legge til rette for varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i naturfag. Elevene skal få mulighet til å utforske, prøve og feile. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i naturfag.

Komponenter

Naturfag 5−7 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, digital lærerressurs samt nettstedet Skolen fra Cappelen Damm .

Grunnbok

I Naturfag 5 består grunnboka av fem kapitler. Hvert kapittel innledes med en stor og relevant illustrasjon, en interessevekkende ingress og en oversikt over hva elevene skal lære i kapittelet, satt opp som en punktliste. De aller fleste oppslagene er selvstendige, slik at det kommer et nytt tema når elevene blar om i boka. I tillegg til overskrifter, tekst og illustrasjoner har vi noen faste elementer som går igjen:

• Ord å forstå definerer ord som elevene trolig møter for første gang. Alle slike ord står gjentatt bakerst i boka i en alfabetisk sortert liste. Vi har prøvd å introdusere de fagordene elevene trenger, uten å overdrive. Ikke vær redd for å introdusere faguttrykk. Elevene vil uansett møte disse senere i skoleløpet.

• Ord å snakke om er ord som brukes til å forklare fagstoffet med, og som kan være fremmede for enkelte elever. Det kan være fint å begynne gjennomgangen med å kartlegge hvorvidt elevene kjenner disse ordene og kan forklare dem. Disse ordene brukes for å forklare teori, og da er det avgjørende at elevene skjønner dem.

• Visste du at er morsomme, overraskende, snodige eller tankevekkende tekster relatert til det teksten handler om.

• Oppgave er knyttet til teksten i oppslaget, der eleven enten finner svaret i teksten, må resonnere litt videre eller diskutere med medelever for å finne svaret. De er ment å være bevisstgjørende.

• Utforsk er små eksperimenter som kan gjøres uten mange forberedelser og komplisert utstyr. Det skal ikke være kostbart å gjennomføre disse. Eksperimentene kan knyttes direkte til det teksten handler om, og kan gi en praktisk tilnærming til teorien.

Lærerveiledning

I lærerveiledningens metodiske del knyttes temaene i hvert kapittel til læreplanen. Du finner også faglig påfyll, svar på oppgaver med mer til hvert oppslag i kapitlene, se s. 12 for en mer detaljert beskrivelse.

Digital lærerressurs

Den digitale lærerressursen inneholder tavlebøker på bokmål og nynorsk som kan åpnes for visning på storskjerm i klasserommet. Begge har innlest lyd. Her finner du også blant annet forslag til årsplan og kopioriginaler av sentrale tegninger fra boka.

Skolen fra Cappelen Damm

I Skolen fra Cappelen Damm tilbyr vi naturfag fra 1. til 10. trinn. Arbeid med bøkene i kombinasjon med Skolen fra Cappelen Damm vil gi gode muligheter for dybdelæring og for å nå målene i LK20, fagfornyelsen.

Digitale læremidler i alle fag, på ett sted skolen.cdu.no

Forslag til årsplan

–

Naturfag 5

Merknade r

Kjerneelement • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter Tips • Arbeid med modeller av menneskekroppen og sol-jord-måne kan brukes aktivt som forberedelse til kapitlene 4 og 5.

Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

• stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar • skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn • bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag • gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

Kjerneelement

• Jorda og livet på jorda Tips • Tenk også på biologisk mangfold, næringskjeder og -nett • Lag tabeller og diagram ut fra observasjoner av dyr

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

UkeKapittel og temaer

LÆR Å FORSKE!

❶

34−37

arbeide med hypoteser, fra problemstilling til publisering

• Å

• Modeller i naturfag • Kunnskap fra naturen: medisin og værtegn

SYSTEMER I NATUREN (del 1)

❷

• Biologisk klassifikasjon med utgangspunkt i Linné: oart, slekt og familie o pattedyr, fugler, fisk, amfibier og krypdyr oinsekter omose og lav, sopp

38−48 høstferie

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

• gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg

Kjerneelementer • Teknologi • Energi og materie Tverrfaglig tema • Bærekraftig utvikling (samfunnsfag, KRLE)

• reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer

TEKNOLOGI

❸

49−51

• Hva er teknologi?

• Informasjonsog kommunikasjonsteknologi

• Internett

TEKNOLOGI

❸

Kjerneelement • Teknologi Tverrfaglig • (norsk): reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier 1-3

• Energikilder og det grønne skiftet

Kompetansem å l

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne …

Kjerneelement

• gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen

UkeKapittel og temaer

SYSTEMER I MENNESKEKROPPEN

❹

Merknade r 4–13

• bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

Kjerneelement

• Jorda og livet på jorda Tips • Mer om planter under årstider i kapittel

• gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk

Kjerneelement

• Jorda og livet på jorda Tips • Repeter og forsterk kunnskap fra kapittel 2 om insekter og virveldyr (høst)

• beskrive og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda • bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

• Celler, vev og organer

vinterferie

• Sirkulasjonssystemet (blodomløpet)

• Respirasjonssystemet (luftveiene)

• Fordøyelsessystemet

• Urinsystemet (urinveiene)

• Hvordan systemene virker sammen

SYSTEMER I NATUREN (del 2)

❷

• Kropp og helse Tverrfaglig tema • Folkehelse og livsmestring 14–16 påske

• Planter: oløvtrær, bartrær og blomster (urter)

❺ UNIVERSET PÅVIRKER JORDA

• Sola, månen og jorda

• Dag og natt i naturen

• Årstider

• Månefaser og tidevann • Måneog solformørkelser

Metodisk del

I den metodiske delen av lærerveiledningen knytter vi hvert kapittel til læreplanens verdier, prinsipper og mål. Den metodiske delen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret.

• I begynnelsen av hvert kapittel finner du en oversikt over hvilke deler av læreplanen som er særlig relevante for kapittelet. Under overskriften ‘Om kapittelet’ beskriver vi hvordan kapittelet er bygd opp. Under ‘Beregnet tidsbruk’ anbefaler vi hvor mange uker du kan bruke på kapittelet. Vi anbefaler også å bruke tid på tegningen og teksten på kapitteloppslaget som en intro til emnet dere skal sette i gang med. Som en hjelp forslår vi noen samtalespørsmål du kan bruke.

• ‘Mer om’ brukes der du får faglig påfyll. Det er begrenset hvor mye teori vi kan ta med elevenes grunnbok, så her får du litt mer «kjøtt på beinet».

• ‘Litt om’ brukes der vi tar med noe det ikke står eksplisitt om i boka. Det kan være repetisjon fra småtrinnet som binder emnene sammen, eller emner vi ikke har med i grunnboka, men som gir deg helheten du trenger som lærer.

• Vi har med svar på eller stikkord til oppgavene i boka.

• Der en art er avbildet uten navn i grunnboka, vil du få informasjon om den her.

• Du får tips om gjennomføringen av eksperimentene i boka (kalt ‘Utforsk’).

• ‘Lenker og inspirasjon’ er kilder til fagstoff, eksperimenter, filmer og annet som kan brukes i undervisningen. Disse står oppført som lister i begynnelsen av kapitlene og på andre aktuelle oppslag.

Som lærer i naturfag på barnetrinnet vil du trolig oppleve at tiden ikke alltid strekker til. Flere av oppgavene som er foreslått i denne veiledningen, kan være tidkrevende. Derfor har vi flere steder pekt på hvordan du kan arbeide tematisk og tverrfaglig med kompetansemål fra andre fag samtidig som du arbeider med målene i naturfag. I tillegg er det lagt til rette for at elevene får mye trening i alle de grunnleggende ferdighetene når de arbeider med Naturfag 5 fra Cappelen Damm

Målet med lærerveiledningen er ikke at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal gjennomføres, men at du som lærer skal ha tilgang på en innholdsrik bank der du kan hente råd, tips, ideer til undervisning og bakgrunnskunnskap som utdyper og forklarer alle emnene som behandles i grunnboka.

Lærerveiledningen tar hensyn til at elevens kognitive læring og funksjon skal stimuleres og aktiveres i det kroppslige og sanselige. Når elevene får ta i bruk ulike sanser og det legges til rette for praktiske, kreative og fellesskapende måter å lære og vise kompetanse på, skapes det også innlevelse og empati gjennom følelser, undring og nysgjerrighet.

Vi håper at den metodiske veiledningen kan gi deg nye ideer og kanskje minne deg på hvordan du kan legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Velkommen!

Er

Lykke til!

1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det boka? Hva heter de? På hvilken side begynner kapittel 2?

2 Velg en overskrift innholdsfortegnelsen som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der.

3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» finner du?

4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» finner du?

5 Se på side 47. Hvor mange fuglearter finnes det i verden? Og i Norge?

6 Se på tegningen på side 59. Hvilke kroppsdeler har et insekt?

7 Er det oppgavesider i alle kapitlene? Finner du oppgaver andre steder i boka?

8 Gi noen eksempler på noen dyr eller

Velkomsttekst og innholdsfortegnelse

I grunnboka har vi gått bort fra det tradisjonelle forordet, og vi lar heller elevene bli kjent med boka via noen spørsmål. Vi anbefaler at elevenes første møte med boka innebærer å løse disse oppgavene.

Gjennom oppgavene venner elevene seg til å bruke innholdsfortegnelsen til å navigere i boka og å slå opp på konkrete sider.

De blir også kjent med de ulike elementene i boka ved å lete etter og finne visste du at-rammer, oppgaver, utforsk-rammer med mer.

La gjerne også elevene bla fritt i boka for å stimulere nysgjerrigheten deres. Det kan skape engasjement, forventning og glede å se tegninger, bilder og overskrifter.

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de la merke til eller likte, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene i gruppa bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

Samtalespørsmål

•Hva betyr innhold?

•Hvorfor har boka en innholdsfortegnelse?

•Hva heter det første kapittelet?

•Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel kan du lære om årstider?

•I hvilket kapittel kan du lære om insekter?

•Hva gjør eleven som er tegnet på tittelsiden?

Lær å forske!

1 Lær å forske!

Lær om

•hvordan du forsker, trinn for trinn

•hvordan vi bruker modeller i naturfag

•hvordan naturvitenskapelig forskning utvikler seg

Kompetansemål

•stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

•skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn

•bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag

•gi eksempler på hvordan tradisjonell kunnskap har bidratt og bidrar til naturvitenskapelig kunnskap

Kjerneelementer

Kjerneelementet Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter står sentralt i dette kapittelet. Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag, og får her knagger og verktøy for å forstå verden rundt seg, sett i et naturvitenskapelig perspektiv. Den naturvitenskapelige forskningsmetoden ligger til grunn for all kunnskap vi har i naturvitenskapelige fagfelt. Denne blir presentert grundig.

Elevene lærer også om modeller, noe som er avgjørende for å forstå modellenes styrker og svakheter og gir elevene samtidig grunnlag for å lage modeller selv. Det elevene lærer i dette kapittelet, vil være nyttig for det meste de skal lære i faget naturfag.

Tverrfaglige temaer

Når elevene lærer seg den naturvitenskapelige metoden, lærer de seg samtidig hvor viktig det er å være grundig, gjøre research og gjenta eksperimenter før de kan konkludere. De lærer også å være kritisk til det de hører og leser, og å være oppmerksomme på feilkilder. Dette gir et godt grunnlag for å forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon og annen informasjon til å gjøre gode valg i livet (Folkehelse og livsmestring), definere hva som er naturskapelig kunnskap, og forstå og være kritisk i samfunnsdebatten (Demokrati og medborgerskap) og gjøre miljøbevisste valg og handlinger (Bærekraftig utvikling

Grunnleggende ferdigheter

I dette kapittelet skal elevene formulere spørsmål og hypoteser (å kunne skrive). De skal forstå naturfaglige begreper, være kildekritiske, og finne og bruke informasjon i tekster (å kunne lese). I forbindelse med testing, resultater og slutninger må elevene innhente, bearbeide og framstille tallmateriale, og telle opp, sortere og klassifisere tallmateriale (å kunne regne). Elevene utvikler digitale ferdigheter når de noterer, sorterer og framstiller data de har forsket på (digitale ferdigheter).

Om kapittelet

De fleste elevene har trolig en formening om hva det vil si å forske. På småtrinnet har de blitt oppfordret til å undre seg, stille spørsmål og utforske saker og ting. Nå er det tid for å lære å gå systematisk til verks for å forske. Dette kapittelet tar for seg de ulike trinnene i den naturvitenskapelige metoden og innfører en del nye ord. Forhåpentlig kopler elevene de nye ordene til emner de er godt kjent med fra småtrinnet.

Det er fint å ty til modeller når du skal forklare til dels avanserte naturfaglige prosesser eller fenomener. De fleste tegningene i boka er jo forenklede modeller av ulike ting, men vi har valgt å skrive samlet om dette i dette kapittelet. Dere vil finne igjen eksemplene utover i boka. Arbeid med modeller av menneskekroppen og sol-jord-måne kan brukes aktivt som forberedelse til kapitlene 4 og 5. Vi har også med litt om hvordan kunnskap fra naturen har bidratt til naturvitenskapelig kunnskap, med eksempler fra medisin og meteorologi.

Beregnet tidsbruk 4 uker

Jobb med kapittelbildet

La elevene se på tegningen og snakke sammen med en læringspartner før dere snakker sammen i plenum. Bruk gjerne tavleboka, slik at du får tegningen opp på stor skjerm.

Forslag til samtalespørsmål:

• Hva er naturfag, og hvilke elementer på tegningen kan knyttes til naturfag? Svar: Naturfag er et skolefag som er lagd for at vi skal kunne beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygd opp. På bildet kan vi se et oppsett for et arbeid på en kjemilab, elever som jobber i en praktisk kjemiøvelse, en som undersøker noe i et mikroskop, ei jente som undrer seg over forskjellige ting, kanskje alder, årstider, Det skjeve tårn i Pisa, elever som leser i bøker og på nett om det som allerede er forsket på, en gutt som undersøker planter med lupe, et DNA-molekyl under lupen.

• Hva vil det si å forske, og hva forsker personene på tegningene på? Svar: Å forske vil si å lære mer om noe du lurer på, gjennom å lese litteratur og gjennomføre undersøkelser. Forskning er ofte kreativ, den er alltid systematisk og følger spesifikke regler som gjelder akkurat dette fagfeltet.

• Hvilke elementer på tegningen kjenner dere igjen, hva heter de, og hva kan de brukes til? Svar: kjemilab, koking, forsøk, notere, labfrakk, mikroskop, klokke, undring, forstørrelsesglass (lupe), blomster, tre om høsten, Det skjeve tårn i Pisa, bibliotek, da Vinci, globus, utstoppet ugle, objekter på glass, bøker, pc med mer.

Les teksten

Les kapitteltittelen og ingressen for eller med elevene. Hva er forskning? Har elevene eksempler på eksperimenter de har gjort tidligere? Hva fant de i så fall ut? Husker de noe de har grublet på, og som de enten har funnet svaret på eller ikke?

Les læringsmålene for eller med elevene. Hva er naturvitenskap? Hvorfor skal vi lære noe om forskning, naturvitenskap og modeller?

Bruk klassesamtalen til å forsøke å konkretisere hva forskning er, og hva naturvitenskapelig forskning er. Hvilke eksempler på forskning kjenner elevene allerede til?

Lenker og inspirasjon

Du finner mange eksempler på hva elever kan lure på, gjennom påfølgende eksperimenter, blant annet her: • nysgjerrigper.no/eksperimenter

• forskerfabrikken.no/eksperimenter • naturfag.no (f.eks. grubletegninger og interessevekkere)

• youtube.com/c/NaturfagRockermedPK (videoer med eksperimenter)

Tips: Det kan være lurt å introdusere ordet problemstilling etter at dere har jobbet en del med temaet. Da blir det lettere å hekte det litt vanskelige ordet til det dere har jobbet med.

Tips: Filosofi og filosofer er trolig ord som elevene kjenner igjen fra KRLE-faget. Søk gjerne opp noen filosofer og finn eksempler på hva de undret seg over. Dette er et tema som mange elever synes er spennende, og som kan motivere dem til egen undring.

Hva lurer du på?

Hva lurer du på?

Noen undrer seg

mer enn andre

Noen elever vil naturlig undre seg mer enn andre. For mange elever vil det alltid finnes et svar, noe de har sett, eller noe de tror. «Det er nok sikkert slik at …» Det er lurt å øve på å undre seg sammen med klassen. Bruk tid på å la alle elevene åpne opp for undring. For mange er det uvant og tar tid. Andre undrer seg spontant og hele tiden. Noen elever trenger noe som setter i gang undringen. Et bilde av et krokete tre, tusenvis av stærer som flyr i flokk, eller sakte film av popkorn som popper, er eksempler på noe du kan vise til elevene, og som kan skape spørsmål i hodene deres. Du kan selv øve deg på

Det er sikkert mye du lurer på. Hvor mye er klokka? Hvorfor faller bladene av trærne om høsten? Hvor høyt kan en ball sprette? Hvorfor er himmelen blå? Hvor høy blir jeg? Hvilket dyr har verdensrekord i å holde pusten? Hvor mange striper har en tiger? Blir sukkeret borte når jeg heller en teskje sukker i et glass med vann? Hvis jeg plukker fra hverandre denne pennen, klarer jeg å sette den sammen igjen så den virker?

du vil ha svar på. Vi sier du har en problemstilling.

Et eksempel på en problemstilling er: «Hvor mange i klassen har kjæledyr?»

Når du lurer på noe, spør du andre mennesker eller leter svar på problemstillingen din, må du gå videre med å lage en hypotese. Det kan du lese om på neste side.

ORD Å FORSTÅ problemstilling – noe du lurer på

VISSTE DU AT

å ikke prøve å svare på spørsmålene som blir stilt, men heller parere med et nytt, åpent spørsmål. Eller hva med å besvare med: «Jeg vet ikke! Kanskje vi skal finne det ut sammen?»

Det å møte elevene og gå ved siden av dem i undringen, og på denne måten veilede dem i prosessen, vil kunne skape økt undring, utvikle evner til å stille spørsmål og gjøre elevene mer nysgjerrige.

Ubeleilig undring

Noen ganger kommer undringsspørsmålene fra elevene kanskje ubeleilig i forhold til hva som er planlagt i den aktuelle økta. Tenk gjennom om det er verdt å gå bort fra den opprinnelige planen og ta eleven

? e kje denne

02

på ordet. Elevene vil i så fall oppleve medvirkning og eierskap og vil dermed kunne øke interessen for faget. Du kan eventuelt skrive ned spørsmålet du fikk, og heller ta det fram en annen dag, sammen med klassen?

Ofte vil elevene stille spørsmål som det allerede finnes svar på. Hvis du vet svaret, så ikke gi det til elevene, men oppfordre heller til å bruke nett og bøker til å undersøke selv først.

Øv på å formulere forskningsspørsmål

En problemstilling er alltid formulert som et spørsmål. Mange elever synes det er vanskelig å lage et forskningsspørsmål av et tema, så dette er det fint å øve på i plenum. Det kan være

lurt å lage et eksempel av noe du selv grubler på: «Jeg synes det er så rart at noen av oss er redd for å ta berg-ogdal-baner, mens andre synes det er bare gøy. Klarer vi å lage et forskningsspørsmål av det?» Av dette kan klassen formulere spørsmål som: Hva er å være redd? Hvorfor er vi redde? Hvorfor er noen redde og andre ikke redde for samme ting? Hva er mennesker redde for? Her er det fint å bruke samarbeidsstrukturer som IGP (i ndivid, g ruppe, plenum) for å få opp aktiviteten hos alle i gruppa.

Eksemplene som nevnes i teksten og vises på tegningen, vil dukke opp videre utover i kapittelet.

Sjokolade som smelter

Her er et eksempel du kan bruke i klassen for å identifisere problemstilling, observasjon og resultat/ slutning: Soldater er gjerne ute i felt i lange perioder. Da kunne sjokolade være en viktig del av feltrasjonene. Sjokolade er full av energi, holder seg lenge uten å miste smak, og mugner ikke. Men temperatur var et problem, sjokoladen smeltet lett.

Amerikaneren Forrest Mars la merke til at spanske soldater spiste sjokoladekuler som var glasert med noe som gjorde at ikke sjokoladen smeltet. Han tok tak i den problemstillingen at sjokoladen smeltet, og observerte en mulig løsning. Han forsket videre, og i 1941 hadde han funnet opp M&M’s. Under andre

Snakk om tegningen. Tegningen viser noen av de undringene som nevnes i teksten. Bruk gjerne litt tid på tegningen og la elevene foreslå hva jenta lurer på − før de har lest teksten.

Presisering: De tre problemstillingene vil følge dem videre i kapittelet når de lærer de ulike trinnene i den naturvitenskapelige metoden.

verdenskrig hadde de amerikanske soldatene M&M’s i feltrasjonene sine og kunne da spise sjokolade som ikke hadde smeltet. Etter krigen ble M&M’s etter hvert et velkjent godteri, også i Norge.

ORD Å SNAKKE OM verdensrekord, forske, kjæledyr, filosof

OPPGAVE Skriv ned tre ting du lurer på.

Hva tror du svaret er?

En hypotese er hva du tror svaret på det du lurer på, kan være. Du kan kanskje noe om temaet fra før og tror du vet svaret. Eller så kan du gjette.

Noen problemstillinger er det lett å tenke ut et svar til. Hvis du lurer på hva klokka er, trenger du ikke

ORD Å FORSTÅ hypotese – det du tror er svaret på noe du lurer på

ORD Å SNAKKE OM tema

Hvis du lurer på hvor mange striper en tiger har, må

hypotese som du kan forske videre på. Du må lage hypoteser som du kan teste selv. Her bør du kanskje

FRA CAPPELEN DAMM

Hva tror du svaret er?

Her skal elevene lære å utarbeide en hypotese. De kjenner trolig til ordet fra småtrinnet. Her er det viktig å lære seg å finne testbare hypoteser. Det vil si at de skal kunne teste om hypotesene stemmer eller ikke, gjennom å forske.

Hypoteser skal alltid formuleres som en bekreftende setning. Det er lurt å øve med eksempler. Bruk enkle problemstillinger og enkle hypoteser til å modellere med.

Her er et eksempel: Siri er alltid kjempetrøtt om morgenen når hun skal på skolen. Hun lurer på hvorfor det er slik. Problemstillingen kan formuleres som: «Hvorfor er Siri trøtt om morgenen?» Det er vanlig, og

e

naturlig, at elevene tenker at de kan besvare problemstillingen umiddelbart ved å spekulere eller gjette. «Det er sikkert fordi …». Presiser for elevene at de ikke vet, og at de må forske for å finne svar. Det eneste de vet, er at hun er trøtt.

Eksempler på hypoteser til problemstillingen:

•Siri er trøtt fordi hun har lagt seg for seint om kvelden.

•Siri er trøtt fordi hun har stått opp for tidlig.

•Siri er trøtt fordi hun sover dårlig.

•Siri er trøtt fordi det er normalt for tiåringer å være trøtte.

•Siri er trøtt fordi hun drikker for lite vann.

•Siri er trøtt fordi hun spiser for lite gulrøtter.

OPPGAVE

Skriv ned hypoteser for de tre tingene du lurte på i forrige oppgave.

Tips: Gi elevene nok individuell tid til å tenke seg om. Gi deretter gjerne elevene anledning til å komme med forslag til hypoteser på hverandres problemstillinger.

VISSTE DU AT

De vanligste kjæledyra i Norge er hund og katt.

Ett av tre hjem har hund eller katt.

Ett av ti hjem i Norge har andre kjæledyr som fugl, fisk, hamster, kanin, marsvin, rotte eller mus.

11 KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE!

Tips: Snakk gjerne litt med elevene om kjæledyr. Hvilke kjæledyr har elevene (eller elevenes nære omgangskrets)? Hva betyr det at ett av tre hjem i Norge har hund eller katt? Stemmer det for klassen? Dere kan drodle litt over hvorfor det stemmer eller ikke.

Gå videre: Tegningen viser en gnager i et hamsterhjul. Mye kunnskap om menneskekroppen, vår hjerne og øvrig fysiologi, sykdom og medisiner har blitt forsket fram gjennom studier av dyr, særlig rotter. For å få bruke dyr i forskningen sin må forskergruppa gjennom en grundig opplæring i god og respektfull håndtering av dyra. De skal ikke lide unødvendig. Forskerne forplikter seg til å gjøre forsøk som er etisk forsvarlige. Dette er veldig strengt regulert.

Hvordan tester du om svaret er riktig?

Når du har kommet fram til en hypotese du er fornøyd med, må du teste om den stemmer. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Det som er viktig, er at

ut, slik at du får sjekket ut om hypotesen din stemmer eller ikke. Vi kaller det «å samle inn data».

Her er det noen eksempler på hvordan du kan gå fram for å teste en hypotese:

• søke på internett eller lese bøker

• gjøre et eksperiment

• gjøre observasjoner

• intervjue folk

• lage en spørreundersøkelse

Hvis du for eksempel lurer på hvorfor bladene faller av trærne om høsten, eller hvilket dyr som har verdensrekord i å holde pusten, kan du søke på internett eller lese den boka du holder i nå.

Hvis du lurer på hvor sukkeret blir av når du heller en teskje sukker i et glass vann, kan du planlegge et eksperiment. I naturfag er det vanlig å gjøre

Les mer:

•Artikkelen Hvorfor har tigeren striper? på tigercity.no

•Artikkelen Derfor finnes ikke tigere med vannrette striper på forskning.no

•Artikkelen Hvordan tigeren får striper – en usedvanlig historie! på kollokvium.wordpress.com

VISSTE DU AT

Ingen tigre har helt like striper, men hos alle tigre står stripene loddrette på kroppen. Det er fordi tigrene skal være vanskelige å se blant trær og busker.

Hvordan tester du om svaret er riktig?

Den naturvitenskapelige metoden

Den naturvitenskapelige metoden tar for seg etablerte teorier, lager nye spørsmål ut fra disse, framsetter hypoteser og tester dem gjennom eksperimenter. Forskergruppa setter så de nye resultatene sine opp mot eksisterende kunnskap og diskuterer seg fram til en konklusjon. Dette publiseres i tidsskrifter som går god for forskningen. Så leses tidsskriftene av andre forskere, som dermed finner nye spørsmål de vil stille. Slik har all vår naturvitenskapelige kunnskap blitt bygd, stein på stein, gjennom hundrevis av år.

Hva er data?

En viktig del av metoden er å finne ut om hypotesen vi har formulert, får støtte eller ikke, gjennom å samle inn og sammenstille data. Mange elever tenker nok på begrepet data som en forkortelse for datamaskin. Snakk med elevene om begrepet data. I forskning kan data være tall, mengder, farger, svar på undersøkelser, tid, økning, endring og mye annet. Det er et samlebegrep for den informasjonen vi kan få når vi gjennomfører ulike undersøkelser eller eksperimenter.

Hvis du lurer på hvor mange i klassen som tegner med høyre hånd, kan du sitte og observere klassekameratene dine og telle dem.

mange i klassen som har kjæledyr? Du kan jo intervjue kjæledyr? Eller arrangere en spørreundersøkelse der elevene svarer på om de har kjæledyr. Eller be de som har kjæledyr, om å rekke opp hånda, så kan du telle.

OPPGAVE Hvordan vil du teste det du lurte på i oppgaven på side 9?

Presisering: Elevene skal finne ut hvordan de vil teste de tre hypotesene sine.

data – informasjon eller fakta du trenger for å finne svar på det du lurer på eksperiment– vitenskapelig forsøk for å finne ut noe

teste, intervju, spørreundersøkelse, observere, metode, loddrett

Hva er et eksperiment?

Elever tenker ofte på eksperimenter som noe som skjer på laboratorier. For eksempel tenker mange at det å lage en vulkan (med eddik, bakepulver og såpe) er å forske. Det er viktig å presisere at når vi forsker, så er det for å finne svar på spørsmålet vårt. Når vi går på laben og lager vulkan gjennom å bruke kjemi, er ikke det forskning, for vi vet jo hva som skal skje. Men hvis vi spurte oss selv «Hvordan kan vi få størst mulig skumsprut når vi lager vulkan?», kan det bli til forskning.

Kildekritikk

Ofte må elevene lese digitale tekster og hente ut informasjon fra dem. Å samle gode data fra internett er en krevende operasjon. Nettet vrimler av informasjon som ikke er verifisert av noen redaksjon eller fagfolk. Derfor er det nyttig å jobbe grundig, og gjerne flerfaglig, om nettsøk, kildekritikk og troverdighet.

Se for eksempel dubestemmer.no/ larer/barn/kildekritikk.

ORD Å FORSTÅ

ORD Å SNAKKE OM

Tips: Tegningene på dette oppslaget viser elever som gjør ulike eksperimenter med ball. Snakk gjerne med elevene om hvilke problemstillinger de kunne satt opp når de har en ball å forske på. Elevene kan for eksempel jobbe i grupper der de øver seg på å formulere hypoteser til spørsmålene de har funnet.

Test flere ganger!

ganger, kan du regne ut et gjennomsnitt. Det er mer nøyaktig enn når du bare tester én gang. I tillegg er det viktig at du utfører testen helt likt hver gang, slik at resultatene fra de samme testene kan sammenliknes.

en ball i gulvet og måler hvor høyt den spretter. Dere gjør det samme samme måte?

ORD Å FORSTÅ teste – prøve, måle eller undersøke noe variabel – noe som kan variere, være forskjellig

Tips: Be gjerne elevene om å gi eksempler fra andre idretter eller områder, for eksempel fra musikere og artister, som må øve mange ganger på akkurat det samme.

VISSTE DU AT

Skiskyttere og skihoppere er eksempler på idrettsutøvere som øver gjentatte ganger på å gjøre nøyaktig de samme bevegelsene hver gang. På den måten prøver de å redusere antall variabler.

Test flere ganger!

Forskere i naturvitenskap gjør gjerne forsøkene sine flere ganger, med helt like betingelser. På denne måten minimeres sjansen for å få feilaktige resultater i forsøket. I teksten presenteres et eksperiment der elevene skal finne ut hvor høyt en ball spretter. Før forskeren skal gjennomføre flere repeterte forsøk, må alle variabler kartlegges og kontrolleres. I eksperimentet finnes det flere variabler, blant annet ballen som sprettes, hvem som spretter ballen, underlaget det sprettes på, høyden ballen slippes fra, og måleverktøyet som brukes for å måle høyden. Alle disse kan påvirke resultatet. Derfor er det viktig at variablene holdes konstante når forsøket repeteres. Dette krever

nøyaktighet og god struktur. Snakk med elevene om hvor mange repetisjoner som er nok for å kunne si noe om ballens sprett.

Matlaging1

Når vi skal lære å lage en matrett, eller lage mat generelt, blir det gjerne mye prøving og feiling. La elevene samarbeide i grupper på to og to på kjøkkenet. De kan lage en suppe eller noe annet enkelt, uten å bruke oppskrift. De velger selv hvilke ingredienser de vil bruke. De fører logg underveis og skriver ned ingrediensene de bruker, hvordan de behandler ingrediensene, hvordan de blander ingrediensene, og hvordan de bruker kjøkkenutstyr og eventuelt

1tverrfaglig med mat og helse

Hvorfor er et gjennomsnitt mer nøyaktig enn én måling?

Bare små forskjeller kan gjøre at du får ulike svar. Bruker dere samme type ball? Slipper dere den ned på samme type underlag? Holder dere ballen like langt over gulvet når dere slipper den? Er noen baller kalde og noen varme? Bruker dere krefter når dere slipper ballen? Det kan altså variere hvordan eksperimentet blir gjort. Vi sier at type ball, type underlag og de andre tingene som kan variere, er variabler i eksperimentet.

Hva tror du er den sikreste måten å gjøre dette eksperimentet på, for å være så sikker som mulig på at det gjøres helt likt hver gang?

ORD Å SNAKKE OM

sammenlikne, gjennomsnitt

varmebehandling underveis. De skal reflektere rundt hva som er vellykket, og hva som er mindre vellykket, og hva de kunne gjort annerledes for å få et bedre resultat.

La gruppene se og smake på de andres matrett. Diskuter gjerne i klassen hvordan utseendet på matretten kan påvirke smaksopplevelsen.

Bygg en katapult2

En katapult (også kalt blide) er et kastevåpen som ble brukt i oldtiden og middelalderen til å kaste tunge eller brennende prosjektiler på et mål (f.eks. for å innta en borg). Samarbeid med kunst og håndverk om å lage og forbedre katapulter.

2tverrfaglig med kunst og håndverk

Utgangspunktet er å skru to store skruer parallelt ned i en trebit (dere kan også bruke spiker). Skru dem ned så langt at de festes til trestykket, men la den øverste delen av skruene stå fritt. Legg en strikk rundt skruene. Før skaftet på en teskje inn i strikken og vri rundt slik at strikken vris rundt skaftet. Ikke slipp. Legg en liten LEGO-kloss i teskjeen, sikt mot et mål og slipp skjeen. La elevene måle hvor langt klossen fyker, og om den treffer målet. Bli enige om hvor mange ganger dere bør gjenta forsøket (minst tre). Noter resultatet.

Elevene kan jobbe med å forbedre katapulten for at den skal kaste lenger eller mer treffsikkert. Elevene kan jobbe i grupper. Elevene kan diskutere hva som kan justeres. Bør

Svar: Én måling kan gi et resultat som er påvirket av mange tilfeldigheter. Det gir kun et øyeblikksbilde, men sier ikke noe generelt om fenomenet vi tester ut. Ut fra gjentatte og identisk utførte tester og målinger kan vi regne ut et gjennomsnitt.

Gjennomsnittet skreller på en måte bort ekstremverdiene og gir et mer generelt og korrekt resultat.

I forskning gjentas gjerne et forsøk mer enn 100 ganger før vi kan si noe ganske sikkert om resultatet.

noen av delene byttes ut? Bør noen av delene plasseres annerledes? Her er det ikke noe fasitsvar, poenget er at elevene skal reflektere over hvordan de kan lage noe, for deretter å forbedre det. De kan fylle ut et skjema med skuddets lengde og retning etter hver forbedring. Hvilken type forbedring var den mest vellykkede?

OPPGAVE

Sorter det du finner!

Når du er ferdig med testene, er det på tide å sortere det du har funnet. Hva har du observert?

Resultatene av en observasjon kan ofte vises i en tabell. En spørreundersøkelse kan vises med spørsmålet og hvor mange intervju, kan du trekke fram noen viktige poeng/setninger.

hvor mange i klassen som har kjæledyr. Da må du samle alle om kjæledyr. Du kan sette opp en tabell med navnet på alle du har intervjuet, og krysse av for hvem som har kjæledyr, og hvem som ikke har det.

Presisering: De to tabellene viser resultater etter en undersøkelse som handler om kjæledyr i klassen og et eksperiment med en ball som spretter. La gjerne elevene kontrollregne at antall og gjennomsnitt er korrekt. 16 NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Hvor mange i klassen har kjæledyr?

Elevkjæledyrikke kjæledyr Sofiax Jakobx Norax Alix Oliverx Emilx Lukasx Ellax Ingridx Antall54

ORD Å SNAKKE OM sortere, tabell, svaralternativer

Hvor høyt spretter en ball?

EksperimentHøyde 150 cm 245 cm 340 cm 430 cm 545 cm 650 cm Gjennomsnitt43 cm

Objektivitet

210101

Sorter det du finner! Regneark

La elevene være med og utforme tabeller til egne forsøk, og snakk om hva som må tas med i tabellen. Dette er et passende tidspunkt til å introdusere elevene for regneark (for eksempel appen Regneark eller programmet Excel) dersom det ikke er kjent for dem.

Det er vel anvendt tid å lære elevene å opprette, navngi og lagre dokumenter. Å kunne lage gode tabeller i Excel som kan brukes i forsøksoppsettet og til grafiske framstillinger, er bevisstgjørende og nyttig kunnskap i framtidig matematikk og naturfag.

Når eksperimentet er gjort, skal resultatene studeres og beskrives. Det er en fin øvelse å først beskrive resultatene uten å sette dem i sammenheng, tolke eller forsøke å forklare. Det er menneskelig å ville se et visst resultat, og å kunne konkludere med en foretrukket slutning. Forskere må så langt de klarer, være objektive i arbeidet sitt, det vil si at de ikke skal styre resultatene i noen retning eller tillegge resultatene mer enn akkurat det som vises.

Hva betyr det du har samlet inn?

OPPGAVE

Tips: Oppgaven er en ren sortere-ogtelle-oppgave slik den er formulert.

Ve tin Et av se er sa de mi me

Tøm pennalet ditt eller sekken din ut på pulten. Velg en måte å sortere tingene på. Etter farge? Etter bruk? Tell opp antall av hver. Lag en tabell og sett inn hvor mange det er av hver type. Er det samme antall, eller er det noe du har mer eller mindre av? Sammenlikn med de andre i klassen.

Når du har sortert det du har funnet, kan du begynne å tenke på resultatet. Hva har du funnet ut?

I tabellene ser du at litt over halvparten av elevene i klassen

Hvordan stemmer dette med hypotesene (spørsmålene) du skrev

I denne prosessen skal du selv tenke på hva det du har funnet ut, betyr. Når du bestemmer deg for at du har funnet et svar, sier vi at du har trukket en slutning eller en konklusjon. Slutningen er basert på de observasjonene du har gjort. Får du et klart svar ut fra de observasjonene du har gjort? Kan du være helt sikker?

VISSTE DU AT

Noen farger på biler er mer populære enn andre. De mest populære fargene på biler er hvit, sort og grå, mens færre velger lilla eller gul farge. Kanskje du kan teste om dette stemmer i ditt nærmiljø, ved å sjekke fargen på de 50 første bilene som kjører forbi skolen din?

ORD Å FORSTÅ

observasjon – noe du legger merke til resultat – det du finner ut etter et eksperiment slutning– det du bestemmer deg for at resultatet av et eksperiment betyr

17 KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE!

For å gjøre dette til forskning må vi først ha et spørsmål å stille, altså en problemstilling. Deretter må det formuleres hypoteser.

Forslag til problemstillinger:

•Hvor mange ting er det vanlig å ha i sekken sin i klasse 5a?

•Har elever mange unødvendige ting i sekken?

•Hva skjer med de løse arkene som deles ut av lærerne, og som ikke legges i perm?

Tips: Gjenta gjerne denne undersøkelsen i flere dager. Sammenlikn resultatene og diskuter om resultatet nå blir mer presist. Dere kan gjøre liknende undersøkelser med for eksempel farge på sko eller farge på hus.

Feilkilder

Snakk om tegningen. Hva har personene på tegningen til felles? Hva gjør dem ulike? Er det noe på tegningen som skiller seg så ut at personen ser feilplassert ut? Hvis elevene skal finne en feilkilde på tegningen, altså noe som skiller seg veldig ut, hvem ville det være?

Svar: Tegningen viser at alle er elever fra en skoleklasse, unntatt klovnen. Klovnen er en feilkilde. La elevene bruke tid på å resonnere seg fram til dette.

Du har lest at det er viktig å gjøre eksperimenter helt likt gjøres feil eller unøyaktig i et eksperiment, sier vi at det er en feilkilde. En feilkilde kan være en unøyaktig måling, et apparat som ikke virker som det skal, feil blanding av stoffer og væsker, utstyr som er galt satt sammen, feil i bøker og mye annet.

Hvis du for eksempel bytter ball midt i ballspretteksperimentet, er det en feilkilde. Da kan du plutselig få andre målinger i eksperimentet. Dette gjør at de samlede resultatene blir helt feil. Det samme skjer hvis du kastet den ene ballen hardt i gulvet den ene gangen, mens du neste gang slipper den fra 1 meter over gulvet. Da vil du få helt forskjellige sprett på den samme ballen, og det blir vanskelig å bruke resultatene fordi eksperimentet er gjort på så forskjellige måter.

Feilkilder

Mange elever er redde for å gjøre feil. Det er derfor viktig å skape en forståelse for at det er naturlig og normalt å gjøre feil i en læringsprosess. Det er faktisk et gode; uten feil blir det vanskelig å lære noe nytt. Å jobbe med feilkilder som en naturlig del av forskningen kan bidra til at feilsøk og åpenhet om feil er naturlig og bra.

eksperiment

Det er mange eksempler på ulykker som har skjedd fordi forskerne ikke har tatt hensyn til alle variabler. Her er noen eksempler:

•Vajont-demningen i Italia ble oversvømt i 1963 fordi ingeniørene ikke hadde tatt hensyn til at det kunne skje fjellskred i området. Rundt 2000 mennesker omkom.

•bygninger som har rast sammen fordi taket ikke tålte vekten av mye snø

•broer som har kollapset på grunn av vind eller flom

•italienske trikker som sporet av i Oslo fordi de ikke tålte vått norsk høstvær.

ORD Å FORSTÅ

feilkilde – noe som gjør at du får feil svar i et

Det viktigste er å være klar over hva som kan være feilen. Da kan du tenke på om den er viktig eller ikke for resultatet. Hvis feilen har stor betydning, bør du samle inn data på nytt.

Du kan også være en feilkilde selv! Når det er noe du lurer på og vil teste ut, har du ofte et ønske om hva svaret skal være. Eller så forventer du hva svaret skal være, ut fra det du har lest eller hørt på forhånd. Det at du føler, ønsker eller forventer noe, kan påvirke hva og hvordan du observerer. Det er lett å tenke at de observasjonene som stemmer med det du forventer, er viktigere enn de som ikke stemmer med det du forventer.

Det er helt vanlig at det oppstår noen feil når du samler inn

noe skal gjøres, ved først å gjøre det feil. Ved å endre på ting underveis, eller begynne på nytt, kan du lete deg fram til den beste måten å teste på.

VISSTE DU AT

I 1912 skulle verdens største skip, Titanic, reise fra England til USA. Det ble sagt at dette skipet ikke kunne synke. Men allerede på sin aller første tur kolliderte skipet med et isfjell og sank. 1500 mennesker døde. Det var feil både med skipets ytterside og materialene de hadde bygd skipet med.

Lenker og inspirasjon •businessinsider.com, artikkelen 11 of the biggest structural failures in history

Mer om skipet: Bildet viser skipet Titanic som seiler ut fra Southampton i 1912. Skipet var nesten 270 meter langt, noe som tilsvarer nesten tre fotballbaner. Men det var bare 28 meter bredt. Det er lagd flere filmer om den dramatiske ferden til skipet.

Tips: Del erfaringer. Har du eller noen av elevene i klassen opplevd å ta røntgen etter et fall eller en ulykke? Hvordan skjedde skaden? Hva viste røntgenbildet? Var noe brukket? Hvordan ble skaden behandlet (gips, bandasje, fatle, krykker)?

Fikk noen med seg sitt eget røntgenbilde så det kan vises i klassen? Elevene vil i så fall se at røntgenbildet må holdes opp mot lyset for at de skal se motivet klart. Studer knoklene og se hvor det er brudd. Relater det til armen, beinet eller det som var skadet. Her kan du få «sneket inn» litt om anatomi også.

på noe helt annet. Et eksempel: Tannlegen tar gjerne røntgenbilder og skadet armen eller beinet ditt, ble det sikkert tatt røntgenbilde strålene, forsket egentlig på elektrisitet. Helt tilfeldig oppdaget han stråler som lyste tvers gjennom ting. Det aller første røntgenbildet var av hånden til forskerens kone. Hva forskeren het? Röntgen, selvsagt! Et annet eksempel er en forsker som jobbet med å lage et redskap som skulle brukes på skip. En dag datt det ned en fjær.

blant annet hodepine, men ble mye mer populær da han blandet vann og kullsyre i den og solgte den som tørstedrikk.

Hva heter forskerne? Røntgenstrålene ble oppdaget av Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923).

Trappetrollet ble funnet opp av ekteparet Richard T. James og Betty James tidlig i 1940-årene.

Cola ble funnet opp av farmasøyten John Stith Pemberton (1831–88).

Vasa-skipet

Det svenske Vasa-skipet fra 1628 likner skipet på tegningen og har en fascinerende historie. Skipet skulle være kong Gustav 2 Adolfs største og mektigste skip. Skipet ble bygd med to kanondekk, etter kongens befaling. Flere av skipsingeniørene mistenkte at konstruksjonen ville bli feil, og forsøkte å advare kongen. Men han ville ha sitt store og mektige skip. Skipet sank etter en seilas på 1300 meter. I 1960-årene ble skipet hevet fra havbunnen, bygd sammen, og etter hvert stilt ut i sin helhet på et eget museum i Stockholm.

ORD Å SNAKKE OM røntgenbilde, elektrisitet, millimeter

OPPGAVE

Gå sammen tre og tre og mål lengden på en pult. Dere skal måle lengden på pulten hver for dere, uten at de andre på gruppa ser på. Mål til nærmeste millimeter. Noter dine tre hemmelige målinger. Til slutt skal dere sammenlikne resultatene. Fikk du likt resultat hver gang, og fikk dere tre på gruppa samme resultat?

Tips: Spør elevene hva som er hensiktsmessige måleredskaper når de skal måle pulten. Hvorfor er det bedre med et målebånd enn en kort linjal?

La gjerne noen elever bruke tommestokk, mens andre får en meterstokk eller et målebånd.

Det at vi får ulikt resultat selv om vi måler den samme avstanden, heter måleusikkerhet. Presisering: Tegningen viser arbeidsplassen til skipsingeniøren som tilfeldigvis fant opp trappetrollet i 1940årene. I verkstedet kan vi se håndverktøy, tegnesaker og tegninger.

Fjæra som har falt ned fra arbeidsbenken, spretter bortover gulvet.

Skipet på bildet ser ut slik som skipene ble bygd på 1600-tallet (se tekst om Vasa-skipet under faksimilen).

På nettstedet til museet (vasamuseet.se/no) kan du lese mer om historien til skipet og hvorfor det sank. Ikke minst gir historien om Vasa-skipet innblikk i hvordan forskning ofte er et samarbeid mellom ulike fagfelt; i dette tilfellet naturvitenskap, ingeniørkunst og historie.

Del med andre!

Det siste punktet er å dele forskningen med andre. Det kan du gjøre ved å skrive om det, lage en plakat,

læreren og de andre i klassen.

Forskere skriver ofte artikler om forskningen sin. Når det står en artikkel i et blad, sier vi at forskeren har publisert forskningen sin.

Du kan også få publisert det du har funnet ut. Kanskje i skoleavisa? I Aftenposten Junior? Eller i en blogg eller på et nettsted?

Hvert år arrangerer nysgjerrigper.no en forskerkonkurranse for elever på 1.–7. trinn. I denne nysgjerrigperkonkurransen kan dere forske på hva dere vil, og det deles ut pengepremier til de beste forskningsrapportene.

Noen ganger lurer andre på det samme som du forsket på.

jobbe videre med forskningen.

Mer om Einstein: Albert Einstein (1879−1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Han rømte fra Tysklands jødeforfølgelse til USA rundt 1933. Han var pasifist, men mente likevel at nazistene måtte stoppes med våpen. Etter andre verdenskrig var han sterkt mot kjernefysiske våpen. Å gå inn på relativitetsteorien, kjerneenergi, fisjon og gravitasjon er for komplisert på 5. trinn, men det er fint å gjøre elevene klar over at dette er en av verdens mest berømte vitenskapsmenn, og at han begynte tidlig med forskning, selv om den første artikkelen hans ikke var revolusjonerende på noe vis.

Her geiper han til fotografen på 72-årsdagen sin, det er jo fint å vise at berømte vitenskapsmenn også har humor?

VISSTE DU AT

Albert Einstein er en av verdens mest kjente vitenskapsmenn. Han var 16 år gammel da han skrev sin første vitenskapelige artikkel.

Del med andre!

Publisering

Artiklene som naturvitenskapelige forskere skriver, må gjennom en lang prosess før de blir publisert. Flere eksperter på samme fagfelt leser gjennom utkast og sender dem tilbake til forskergruppa slik at de kan utdype eller utbedre teksten. Etter flere omganger kan artikkelen publiseres, men bare hvis den er god nok.

ORD Å FORSTÅ

artikkel – en tekst om et aktuelt eller faglig emne i en avis, et tidsskrift eller et magasin publisere – gi ut en tekst så mange andre kan lese den

ORD Å SNAKKE OM forskningsrapport

Forskning i tidsskrifter Tidsskriftene publiserer artiklene på sine egne nettsteder. De aller største og mest kjente tidsskriftene for naturvitenskap heter Nature (nature. com) og Science (science.com). Artiklene er som regel skrevet på engelsk, ofte med et så avansert språk at bare andre forskere fra samme fagfelt forstår dem fullt ut.

OPPGAVE

Gå inn på nysgjerrigper.no og les en forskningsrapport fra nysgjerrigperkonkurransen.

Når du forsker, følger du en oppskrift:

1 Still et spørsmål, finn en god problemstilling.

2 Lag en hypotese, hva tror du svaret på spørsmålet kan være?

3 Samle inn informasjon med forskjellige metoder.

4 Sorter informasjonen og tenk på hva resultatet betyr. Er det noen feilkilder?

5 Del forskningen med andre.

Kilde: Lenke til Nysgjerrigpers lærerside: nysgjerrigper.no/laerer. Her er det mye informasjon og materiell som dere kan bruke for å komme i gang med forskning i klasserommet.

Tips: Ha Post-it-lapper tilgjengelig for elevene, som de kan skrive spørsmål på som de undrer seg over. Ofte kommer ikke spørsmålene opp akkurat i naturfagtimen, eller til temaet dere jobber med akkurat da. Da er det desto viktigere å notere spørsmålet og henge det opp på veggen. Kanskje kommer det etter hvert gode forskningsprosjekter ut av spørsmålene?

Presisering: Teksten i ramma viser trinnene i den naturvitenskapelige metoden, og oppsummerer dermed det som står på s. 8–23 i grunnboka.

Forskning i nyhetene Noen ganger er de publiserte artiklene så viktige eller nyskapende at de blir omtalt i nyhetene. Da kan vi lese om forskningen i mediene, der sakene er skrevet av egne journalister som har spesialisert seg på å skrive om vitenskap slik at folk forstår.

Forskning for barn og ungdom Forskning.no har et eget nettsted for barn og ungdom der forskningen er formidlet i tekster som har et enklere språk (ung.forskning.no).

Tips: Snakk sammen om ulike betydninger av ordet modell og hva modell vil si i naturfag.

Snakk om bildet. Gutten på bildet gjør seg kjent med menneskets anatomi. Han holder en anatomidukke, og sammenlikner den med en anatomisk tegning i en bok. Både dukken og tegningen er modeller. Snakk gjerne med elevene om fordeler og ulemper med disse to typene modeller.

Tegningen er todimensjonal og viser en oversikt over kroppsdeler, hvor de ligger i kroppen, og hvor store de er i forhold til hverandre. I teksten står det også hva organene heter, og hvilken funksjon de har i kroppen.

Anatomidukken er tredimensjonal, og gutten kan plukke ut og studere hvert organ enkeltvis. Dukken gir et mer realistisk inntrykk ved at han kan se formen på hele organet, se hele organer som egentlig ligger bak hverandre (og som vil skjule eller overlappe hverandre på tegningen). Det står ikke tekst på dukken, så gutten får ikke informasjon om hva organene heter, og hvilken funksjon de har, ved å studere en slik modell. Men mister han eller ødelegger han et organ i dukken, eller dersom festemekanismene i dukken ryker, vil den ikke lenger fungere optimalt.

Vi kan si at de to modellene har styrker og svakheter som gjør at de utfyller hverandre.

Å bruke modeller i naturfag

En modell er en forenkling av virkeligheten. I naturfag bruker vi modeller for å kunne vise eller forklare hvordan ting henger sammen.

Uten at du kanskje har tenkt over det, bruker du modeller selv. Nå skal du lære mer om hva det er.

En venn som ikke går i klassen din, spør hvor i klasserommet du sitter. Du tegner opp klasserommet med pultene, tavla, dør og vinduer. Tegningen din er en modell av klasserommet, en forenkling av det virkelige klasserommet.

Ved å se på tegningen kan vennen din enkelt forstå hvor i klasserommet du sitter. Tegningen forteller likevel ikke noe om fargen på veggen, luktene i rommet eller at gulvet er slitt. Dette viser at modeller kan være nyttige, men at de ikke forteller alt.

I naturen er det mange ting det er vanskelig å forklare. Da kan modeller hjelpe oss med å få oversikt.

ORD Å FORSTÅ modell – forenkling av virkeligheten

ORD Å SNAKKE OM forenkle, organ

Å bruke modeller i naturfag

I disse øktene er det nyttig å finne fram fysiske modeller som skolen måtte ha, og bruke dem i undervisningen. I kunst- og håndverkssalen har dere kanskje modeller av menneskehåndas proporsjoner?

Gamle kart, en globus eller plansjer er alltid spennende for elever. Før internett kom med animasjoner og digitale modelleringer, var det vanligere å bruke fysiske modeller i undervisningen, så her kan det være lurt å lete i skolens eldre lagerrom. Du kan også be elevene ta med modeller hjemmefra; lekebiler, LEGO-bygg, dukker og lekedyr er eksempler.

En modell er gjerne lagd for å vise en spesifikk side av virkeligheten. En fin oppgave for elevene er å jobbe med en modell, i grupper. På hvilken måte viser modellen virkeligheten? Hva viser den ikke? En lekebil viser for eksempel hvordan en bil ser ut utenpå, og kanskje dørene og panseret kan åpnes slik at de kan se noe av interiøret. Men den viser ikke hvordan motoren er bygd opp, med stempler, sylindre og olje, styremekanisme og elektronikk.

Et papirkart viser et tredimensjonalt landområde i en todimensjonal (flat) modell. Det gir oss mye informasjon, men er uansett en forenkling av det virkelige terrenget. Det erstatter ikke virkeligheten.

Hva er forskjellen på en modell av en kropp og en ekte kropp?

Modeller av

menneskekroppen

Det er vanskelig å beskrive hvordan mennesket ser ut inni. Hvis du er heldig, så har dere en

organer som kan tas ut? Dette er en god modell for å forstå hvordan organene ser ut, og hvor i kroppen de er plassert.

tykktarm

Stikkord: størrelse, materiale, temperatur, tekstur, funksjonell, ekte/etterlikning, detaljnivå

munn magesekk endetarm

Presisering: Tegningen viser en modell av menneskets fordøyelsessystem. Samme illustrasjon forklares på s. 143 i grunnboka.

Hvis du ikke har slike dukker, modell. Da kan du for eksempel vise hva som skjer med en brødbit fra den puttes i munnen, og til den kommer ut som bæsj.

Eksempler: lekebil, dukker, lekedyr, kart, globus, skulptur, dukkehus, kosedyr, tegninger av dyr og planter

Utforsk

tforsk

Tenk ut et eksempel på en modell, men velg noe annet enn det du har lest om her. Læreren skriver opp alle forslagene på tavla. Snakk sammen i klassen om hva som er forskjellen på modellene og de ekte tingene.

En flysimulator hjelper både ferske og erfarne piloter til å bli bedre flygere, men også til å få trent på dramatiske hendelser som kan skje i lufta. Fordelen her er at de får erfaring uten å styrte i bakken når de gjør noe feil.

tynntarm 200xxx GRMAT Naturfag 5 210101 indb 25

02 12 2021 10 32

spiserør

svelg

Tips: Ordene kretse og krets kan det være verdt å dvele ved. Krets betyr ring, og elevene møter ordet i begrepet omkrets i matematikk. Å knytte ordet krets til ring eller bane kan gjøre det lettere å huske hva omkrets betyr.

Modell av solsystemet vårt

rundt sola. Det er den ikke alene om: Det er til sammen åtte planeter som kretser rundt sola, i hver sin bane. Dette er

og hvilken rekkefølge de ligger i. Det som ikke vises i en slik modell, er størrelsen på sola og planetene og hvor stor avstand det er mellom dem.

ORD Å SNAKKE OM solsystem, planet, kretse Finner du jorda i denne modellen av solsystemet vårt? Hvor mange andre planeter ligger mellom sola og oss?

Snakk om tegningen. Tegningen viser en modell av solsystemet vårt. Finnes de hvite stripene (banene) på illustrasjonen i virkeligheten? Ligger banene så nær hverandre i virkeligheten? Hva er modellens styrker? Og hva er svakhetene?

Solsystemet som en modell

Det er vanskelig å lage en modell av solsystemet som viser flere egenskaper ved planetene sammen med sola. Det skyldes solsystemets enorme størrelse og avstander. Illustrasjonen på dette oppslaget viser forholdsmessige størrelser og avstander som er langt unna virkeligheten.

For å forklare solsystemets avstander kan det være fint å bruke sammenlikninger. I en slik sammenlikning kan vi late som om vi krymper sola ned til størrelsen av en appelsin. Da vil jordkloden rotere i en bane cirka 11 meter unna, og være på størrelse med et knappenålshode. Denne modellen kan klassen demonstrere i skolegården.

Litt om målestokk

Modeller er gjerne store eller små versjoner av det de framstiller. Dette åpner for et tverrfaglig samarbeid med matematikk om målestokk, forstørrelser og forminskelser. Kjøp gjerne et sett med naturtro plastdyr; disse kan brukes til mye i klasserommet. Alt fra å snakke om systematikk i dyreriket, utbredelse i verden og til å snakke om modeller (hvor mye de likner) og størrelse. Blant plastdyra er for eksempel hval og elefant kraftig forminsket, mens insekter gjerne er forstørret.

La elevene prøve seg på å regne ut målestokken på plastdyra med utgangspunkt i lengden på plastdyret kontra lengden dere finner på nettet at dyret har i virkeligheten.

Her jobber de med modellen av artisten Ariana Grande.

Snakk sammen: Er det elever som har besøkt et vokskabinett, for eksempel i London, Hunderfossen Eventyrpark eller andre steder i verden? Hva skilte modellene de så, fra slik de ser ut i virkeligheten? Var det lett eller vanskelig å se at det ikke var ekte mennesker? Hva var det som gjorde at det var lett eller vanskelig?

Hva er forskjellen på 1 : 100 og 100 : 1?

27 02 12 2021 10 32

Svar: Det første er en forminskelse, 1 cm på modellen er 100 cm i virkeligheten. Det andre er en forstørrelse, 100 cm på modellen er 1 cm i virkeligheten.

Kart er også godt egnet til å snakke om målestokk. Ta med papirkart over et område i to ulike målestokker og la elevene studere og kommentere disse. Samme effekt kan til en viss grad oppnås om dere trekker opp og ned forstørrelsen på digitale kart (f.eks. Google Maps). Detaljrikheten forsvinner ved å krympe kartet, øker ved å zoome inn på kartet.

Lenker og inspirasjon På YouTube vil du finne mange videoer som forsøker å illustrere avstand og størrelse. Interplanetary er en kanal som kan anbefales for gode videoer: youtube.com/c/Interplanetary

VISSTE DU AT

I London er det et museum som heter Madame Tussauds vokskabinett. Her er det modeller av berømte personer, laget i voks.

Snakk om tegningen. Tegningen illustrerer poenget med tradisjonell kontra moderne naturvitenskap. Til venstre på tegningen plukker gutten mjødurt for bruk i naturmedisin. Til høyre på tegningen bruker forskeren stoffer fra mjødurt for å lage medisiner. Det er jo selvsagt ikke nøyaktig slik det gjøres, men det viser som sagt prinsippet.

Kunnskap fra naturen

Mange av de medisinene vi bruker i dag, er basert på gammel kunnskap om naturens stoffer. Omtrent en tredel av alle medisiner i bruk i dag er avledet fra stoffer i planter. Mange av plantene vokser i regnskog, der artsmangfoldet er enormt og ennå ikke er fullt ut kartlagt. Kanskje vil framtidig forskning avdekke stoffer fra regnskogarter som kan kurere sykdommer som det ikke finnes medisiner mot i dag. Dette er ett av mange viktige argumenter som brukes i kampen mot hogst av regnskog.

Det er også verdt å nevne at vi ikke bør høste så mye fra naturen at arter blir skadelidende. Når en plante eller et dyrs medisinske egenskaper oppdages, har det tradisjonelt blitt høstet store mengder av arten. Dette kan gå kraftig ut over artens individantall og utbredelse, og kan i verste fall gjøre at vi utrydder arten.

Gå ut i naturen!

I TV-serien Familien Durrells greske eventyr er den yngste sønnen veldig interessert i naturen. Han sitter blant annet og stirrer på en steinmur i timevis, og observerer et myldrende dyreliv på steinene og i sprekkene mellom dem. Med litt tålmodighet kan dere finne mye morsomt og interessant uten å måtte legge ut på lange ekspedisjoner.

Flere eksempler på viltvoksende nyttevekster •Revebjelle (Digitalis purpurea) er en veldig giftig blomsterplante. Men

Kunnskap fra naturen

Hva har samenes bruk av planter som medisin, vikingenes båter og plakatene med gamle værtegn til felles?

k medisin, vikingenes ed gamle til felles?

Medisin fra naturen

om bruk av planter som mat og medisin har blitt overført fra generasjon til generasjon.

å kunne helbrede syke mennesker. Særlig urfolk var kjent for å ha medisinmenn. Samer er et urfolk, og deres tidlige kunnskap om planter som medisin og mat er det viktig å ta vare på.

giften (i små doser) har dannet grunnlaget for flere hjertemedisiner.

•Barken fra piletrær (flere trær i slekten Salix) inneholder stoffet salisylsyre, som virker smertedempende og febernedsettende.

•Kvann (Angelica archangelica) inneholder mye vitamin C, og har blitt brukt mot blant annet hoste og diaré.

•Rosegravmyrt (Catharanthus roseus) har blitt brukt på Madagaskar mot blant annet diabetes. Forskere fant ut at denne planten også inneholder stoffer som hjelper mot en alvorlig type blodkreft.

•Barlindtrær, særlig arten stillehavsbarlind (Taxus brevifolia), er en annen vekst som inneholder et stoff (taxol) som hindrer at kreftceller deler seg.

ORD Å SNAKKE OM

kunnskap, medisin, sanke, generasjon, helbrede, egenskap, blærekatarr

Er medisin fra natur eller apotek best?

Veldig mange planter inneholder stoffer som kan brukes som medisin. Men mange av disse medisinske stoffene er giftige i større mengder. Så hvis du plukker og spiser plantene, risikerer du å bli forgiftet. Når det er lagd medisin som selges på apotek, har de større kontroll på styrke og doser.

Inspirasjon fra naturen

Listen nedenfor3 er omfattende, kom gjerne tilbake til den i arbeidet med kapittelet Teknologi. I Naturfag 7 fra Cappelen Damm inneholder kapittelet om teknologi en egen bolk om teknologi som er inspirert av naturen.

3 kilde: bl.a. klikk.no og wwf.no

Noen flere medisinplanter

• Lysegrønne skudd ytterst på grankvistene: inneholder vitamin C, og te laget av disse skal virke som hostesaft

• engsyre: inneholder vitamin C, har vært brukt som grønnsak

• marikåpe og groblad: skal få sår til å gro

• løvetann og gullris: kan virke mot blærekatarr

• lavendel: drikker du te av denne, skal den virke mot hodepine og dårlig ånde

medisinske egenskaper. Den vokser vilt i hele landet. Vi vet at den ble brukt av vikingene. De brukte den for å få god smak på mjøden de brygget. Samene, lenge nok på ett sted til at de kunne dyrke frukt og grønnsaker. Frukt og grønnsaker er en viktig kilde til De høstet fra naturen, og brukte mjødurt som medisin, og visste at mjødurt kunne virke mot feber, betennelse og smerter.

Forskere fant ut at mjødurt og andre planter med samme egenskaper inneholdt et stoff de medisiner. De plukker ikke lenger planter for å få tak i stoffet, men lager det i laboratorier.

Legevitenskapen hadde kanskje ikke oppdaget salisylsyre og mange andre stoffer hvis ikke urfolk hadde visst om plantenes medisinske virkninger.

ORD Å FORSTÅ

urfolk – folkegruppe som stammer fra de første menneskene i et område mjød – en alkoholholdig drikk vitamin C – et vitamin som er viktig for kroppen vår

OPPGAVE

Kvann er en plante som trives flere steder i Norge. Den har fra gammel tid vært brukt både som matog medisinplante. Finn ut hvilke deler av planten som ble spist, og hvorfor kvann kan kalles en medisinplante.

Presisering: Elevene i en klasse, og ikke minst deres foresatte, har gjerne et forhold til bruk av medisinplanter. Noen avfeier det som overtro, mens andre har stor tro på den helsemessige gevinsten ved å bruke medisinplanter. Du har kanskje sterke meninger om det selv også?

For å ta hensyn til begge grupper har vi formulert rammeteksten så «forsiktig» som mulig. Vi mener det er naturlig å ta med konkrete eksempler på planter som er mye brukt i naturmedisin, men vi bruker formuleringer som «kan virke mot» og «skal virke som» for å ikke bli for påståelige.

Det er ingen tvil om at det er oppdaget stoffer i planter som har hatt avgjørende betydning for utviklingen av medisiner, og at bruk av viltvoksende planter i kosten har reddet mange liv opp gjennom tidene, men det er greit å være oppmerksom på at det kan være sterke meninger om emnet, når du underviser om dette.

Kildeeksempler:

• Urtekilden (rolv.no, søk kvann)

• Urteboden (urteboden.no, søk kvann)

• snl.no (søk kvann)

• artikkelen  Kvann – ikke verdig en dronning, men kanskje alle andre? (Kulturhistorisk museum, khm.uio.no)

• Fly: Leonardo da Vinci og brødrene Wright studerte fuglenes flukt som inspirasjon til å konstruere fly. En liten og rask drone er inspirert av kolibrienes ekstremt raske vingeslag.

•Godt feste: Borrelåsen ble inspirert av fruktene til planter i borreslekten. Gekkoer har hefteskiver under føttene som gjør at de kan gå på oppover glatte overflater. Dette studeres for å utvikle diverse utstyr (bl.a. lim) for å kunne klatre rett opp glatte overflater.

•Hud: Spretthaler kan leve under ekstreme forhold. Dette skyldes blant annet huden deres. Forskere inspireres av denne til å lage materialer som er selvrensende, som tåler kulde, og som er vannavstø-

tende. Det bakteriehemmende plastproduktet Sharklet er inspirert av haihud.

•Medisin: Kinin, som tradisjonelt brukes mot malaria, er fra kinatreet (nå brukes helst den syntetiske varianten klorokin). Soppen hårkjuke har stoffer som dreper kreftceller. Kokaplanten har stoffer som tannleger bruker som lokalbedøvelse. Aspirin (smertestillende) kommer fra bark fra planter i vier-slekten.

•Styrke: Edderkoppens spinn og albuesneglens tenner er de sterkeste materialene vi kjenner, og forskere prøver å utvikle tilsvarende materialer.

•Solid: Spiraler i blant annet sneglehus og grankongler (Fibonacci-

spiralen) har inspirert vitenskapsmenn og arkitekter til å lage plasssparende og solide konstruksjoner.

•Sommerfuglvinger inspirerer til ny solcelleteknologi.

Lenker og inspirasjon

•Urtekilden, om urtemedisin: rolv.no

•Nyttevekster: nyttevekster.wikidot. com

•Liste over ville, spiselige frøplanter (med forbehold om at andre kilder kan ha annen informasjon): juniperus.no/ville_spiselige_ froplanter.html

Mer om toget: Her er det snakk om det som kalles lyntog eller høyhastighetstog. Den japanske forskeren er både ingeniør og hobbyornitolog. Det japanske jernbanenettet for lyntog heter Shinkansen, og den foreløpig nyeste lyntogmodellen heter ALFA-X og kan kjøre med en hastighet på opp mot 400 km/t.

Vikingenes båter

For mer enn tusen år siden reiste vikingene rundt for å skaffe seg varer vi ikke hadde i Norge på den tiden. For å komme seg til andre land var de helt avhengige av å ha gode båter. Vikingene bygde båter de kunne ro og seile, som tålte hardt vær på havet, men som også kunne trekkes opp på en strand.

Du tenker sikkert at dagens båter er helt annerledes enn vikingenes båter. Du har ganske rett i det, men teknologien som brukes i dagens båter, bygger på den kunnskapen vikingene hadde. Kunnskapen om båtbygging har altså utviklet seg over tid.

VISSTE DU AT

Isfuglen er en fugl som kan stupe ned i vannet uten at det blir mye plask og lyd. En japansk forsker fant ut at det er nebbets form som gjør dette. Han fikk laget et tog som etterlikner isfuglens nebb foran. Dette gjør at toget går raskere og bråker mindre.

Svar: «Aften rød gjør morgen blød», det vil trolig bli regn dagen etter.

Lenker og inspirasjon

•Du finner en fin oversikt over gamle værtegn på Meteorologisk institutts nettsted. Søk på værtegn, så kommer oversikten opp blant de første treffene. Teksten er litt vanskelig, men de fleste elevene vil få utbytte av den (met.no/vaer-ogklima/gamle-vaertegn).

•Formen på skyene er også værtegn. På nettstedet miljolare.no/ aktiviteter/skyer/ressurser kan du laste ned skykort som PDF-er (likner på fotballkort) og få tips til hvordan dere kan lage et skyatlas.

Værtegn

Det er mange som har plakater om gamle værtegn hengende på hytteveggen. Et eksempel er «Aften rød gir morgen blød». Det er lett å tenke at det bare er tøys at fargen på kveldshimmelen har noe å si for været dagen etter, men det er ikke sikkert det er så dumt. La oss se på det på en naturvitenskapelig måte.

Lyset fra sola ser hvitt ut, men det består av mange farger. Hvis du har sett en regnbue, så har du sett disse fargene. Lyset sprer seg når det treffer vanndråper, sot og støv i lufta. Det er lyset med den røde fargen som går lengst. Det betyr at når sola går ned og de siste solstrålene treffer vanndråper

vanndråper betyr at det er mye vann i lufta, og derfor større sannsynlighet for at det begynner å regne. Så når «aftenen er rød», er sjansen stor for at morgenen blir «blød».

I dag er det meteorologene som «spår» hvordan været blir.

for å se på fargen på himmelen om kvelden for å si noe om været har de måleredskaper som kan måle hvor mye vann det er i lufta, vindretning, temperatur og mye annet. Når de bruker disse målingene og tolker dem med avansert datateknologi, kan de beregne været mye mer nøyaktig.

Bygging av båter i vikingtiden, bruk av mjødurt som medisin og gamle værtegn er gammel kunnskap som vi i dag bygger videre på i naturfaglige fagfelt som fysikk, medisin og meteorologi. Tradisjonell kunnskap har altså blitt en del av naturvitenskapen.

Vikingskip i solnedgang. Hvordan tror du været blir for vikingene dagen etter?

OPPGAVE

ORD Å FORSTÅ

meteorolog – person som har utdanning i vær og klima

ORD Å SNAKKE OM viking, teknologi, regnbue, temperatur

Skriv en historie om en klassetur der dere ble overrasket av endret vær. Bruk ordene værtegn og yr.no i historien.

31 KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE!

OPPGAVER

Les og svar

1 Hva er en problemstilling?

2 Hva er en hypotese?

3 Nevn tre måter du kan teste en hypotese på.

4 Hva er en observasjon?

5 Hva er en slutning?

6 Hvorfor er det viktig å teste en hypotese flere ganger?

7 Forklar hva en modell er. Nevn tre eksempler på modeller.

8 Hvordan kan planter være nyttige for de som lager medisiner?

å teste en flere er. Nevn tre eksempler modeller. for de som

Les og svar

1 Svar: et spørsmål du lurer på, som du velger å forske på

2 Svar: et tenkt svar eller en gjetning på et spørsmål

3 Eksempler: lese litteratur på nett og i bøker, spørreundersøkelser, intervjuer, observasjoner, eksperimenter

4 Svar: når vi bruker en eller flere sanser for å undersøke noe spesifikt. For eksempel kan vi observere og telle insekter eller se etter endringer over tid

5 Svar: en konklusjon som besvarer problemstillingen, basert på resultatene i undersøkelsen

6 Svar: vi sikrer at resultatet faktisk stemmer. Hvis vi gjør noe flere ganger, helt likt, og får omtrent samme resultat, kan vi stole mer på resultatet vårt

7 Svar: en forenkling av virkeligheten

Eksempler: modellfly, -båter, -biler, pepperkakehus, arkitektmodeller, tegninger som framstiller virkeligheten, værmeldinger, klimamodeller

8 Svar: fra gammelt av levde menneskene nærmere naturen og visste mye om planter som kunne hjelpe oss på ulike måter. Forskere kan bruke denne kunnskapen i videre forskning på medisiner og naturen for øvrig

Gjør og lær

1 Bruk fem minutter alene, og skriv ned alt mulig du lurer på. Jobb sammen to og to. Se på hva dere har skrevet ned. Bli enige om hvilke spørsmål det er mulig å teste og ikke.

er ned. l

vann i en ne og e store er vinter

2 Bland oppvaskmiddel med vann i en kopp. Bruk en såpeboblepinne og blås såpebobler. Blir det like store bobler hver gang? Hvis det er vinter og kuldegrader ute, gå ut og blås såpebobler. Prøv å blåse såpebobler som ikke sprekker. Finn ut tre variabler som kan gjøre at dere ikke får samme resultat hver gang.

3 Hva flyter, og hva synker? Jobb i grupper på fire. Ta en balje og fyll den halvveis opp med vann. Finn fem gjenstander i klasserommet eller ute som dere tenker at enten flyter eller synker. Pass på at tingene tåler vann! Lag en tabell og sett opp en hypotese om de forskjellige tingene. Test om tingene flyter eller synker. Stemte det med hypotesen? Test flere ganger. Er resultatet likt hver gang? Finn noen variabler som kan være feilkilde. Hvorfor er det noe som flyter, og noe som synker? Er det noe som synker noen ganger og flyter andre ganger? Tegn og prøv dere på en forklaring.

4 Finn tre tekster om at barn ikke bør sitte foran en skjerm hele dagen. Hvilke kilder oppgir de som har skrevet tekstene? Hvilken tekst tror du mest på, og hvorfor?

5 Tegn to modeller av et rom hjemme. Bruk fem minutter på den første modellen. Bruk 15 minutter på den andre modellen. Hva er den største forskjellen på de to modellene? Hvilken av modellene viser rommet best?

Gjør og lær

1 Tips: spørsmål der elevene kan måle noe, prøve ut, kjenne på eller undersøke noe selv, vil ofte være problemstillinger som er mulig å teste for elevene

2 Tips: et mulig blandingsforhold er 1 dl vann, 5 teskjeer Zalo, 2 teskjeer glyserol. Tilsetter du 1 teskje sukker, blir boblene litt mer solide. Vil du ha farge, så tilsett litt konditorfarge

Variabler: vind, hvor hardt du blåser, hvor mye såpevann du har på pinnen, luftfuktighet, innholdet av kalsium i vannet («bløtt eller hardt» vann)

KAPITTEL 1 LÆR Å FORSKE!

3 Tips: bruk plastilin og la elevene eksperimentere med ulike former og figurer. Eksperimentet slik det er beskrevet i læreboka, kan også gjøres som hjemmeeksperiment Eksempler: tavlesvamp, viskelær, briller, stein, blad, kvist, sand

02 12 2021 10 32

4 Søketips: barn+skjermtid+skadelig

5 Tips: ofte er det antall detaljer vi velger å ta med, som i dette tilfellet skiller modellene fra hverandre. Dere kan også velge å tegne en modell av klasserommet

OPPGAVER

Snakk sammen

1 Hva er en god problemstilling? Alle tenker hver for seg og skriver ned tre problemstillinger som har med naturen å gjøre. Jobb sammen to og to. Velg de to beste problemstillingene. Hvorfor velger dere akkurat disse? Hva er det som er bra med dem? Blir de enda bedre hvis dere skriver dem litt om? Del det dere bestemmer dere for, med klassen. Læreren skriver opp alle problemstillingene. Er alle enige i at problemstillingene er gode? Begrunn svaret.

le tenker oblemstillinger o beste r dere r e p ige

2 Snakk sammen i grupper om hvorfor kildekritikk er viktig. Hvilke konsekvenser kan det få hvis du ikke er kritisk når du leser eller hører noe? Velg en sekretær som skriver ned det dere kommer fram til. Gjerne stikkord.

3 Vi kaller mennesker som viser fram klær eller sminke i reklamer, for fotomodeller. Passer fotomodeller inn i det dere har lært om modeller? Hvorfor / hvorfor ikke?

4 Se på et bilde av en båt fra vikingtiden og en motorbåt. Rams opp likhetene og forskjellene på de to. Læreren setter det opp på tavla. Hva kan den som bygde motorbåten, ha tatt med seg av kunnskap om vikingbåten?

Snakk sammen

1 Svar: et spørsmål du lurer på, som det lar seg gjøre å forske på, og der svaret ikke er opplagt (det skal være interessant å finne svaret)

2 Stikkord: det du leser eller hører, kan være feil, feil kan skade deg eller andre

3 Passer: fotomodeller er gjerne vakrere, tynnere og høyere enn snittet, bildene kan være retusjert, positur og ansiktsuttrykk oppstilt og unaturlig

Passer ikke: fotomodeller er ekte mennesker

4 Likheter: flyter, båtfasong (bredere på midten)

Forskjeller: fasong (detaljer), farge, materiale, høyde, lengde, fart, stødighet

Gå videre

1 Les artikkelen om 7. trinn på Hedemarken friskole som ville finne ut hvorfor mange jenter har langt hår. Hvilke hypoteser lagde klassen? Hvordan er hypotesene testet ut? Kan du finne noen mulige feilkilder? Artikkelen fra Nysgjerrigper finner du ved å skrive «hvorfor har jenter langt hår» i søkefeltet.

2 Det er mange som er uenige i om trening er bra for barn eller ikke. Finn ulike tekster om dette på nettet. Presenter det du finner, for klassen. Bruk det du har lært om kildekritikk, og sjekk kildene.

3 Ta kontakt med nysgjerrigper.no, skoleavisa, Dagsavisen Ung, Aftenposten Junior eller andre aviser, nettsteder eller blader der du tenker at det går an å få publisert noe. Finn ut hva de vil du skal tenke på når du sender dem noe du ønsker å publisere.

4 Finn noen andre modeller vi bruker i naturfaget, enn de som står i boka. På hvilken måte er de nyttige?

5 Finn et eksempel på kunnskap som naturvitenskapen har hatt nytte av. Finn noe det ikke står om i kapittelet.

Gå videre

1 Lenke: nysgjerrigper.no/bladet/22021/hvorfor-har-jenter-langt-har Hypoteser: jenter synes langt hår er finest, jenter vil ha langt hår når de er gamle nok til å bestemme selv, jenter vil kunne flette håret og lage kreative frisyrer Tester: spørreskjema, barbiedukker med kort eller langt hår, observasjoner på kjøpesenter, intervjuer Feilkilder: antall tester, om barbiedukkene som klippes, klippes pent, utformingen av spørreskjema (design, rekkefølge, ordlyd), manglende objektivitet (jentene som forsker, har og liker langt hår best)

2 Søketips: trening+barn+skadelig, trening+barn+senskader, trening+ barn+bra, hvor mye bør barn trene

3 Tips: e-post, chat, telefon, videoprat, nettsøk, avtale om fysisk oppmøte, det er mange måter å kontakte folk på

4 Eksempler og nytteverdi: navigeringssimulatorer til skip gjør at kommende matroser kan øve risikofritt på navigering av store fartøy; kunstige vektløse rom gjør at astronauter kan øve under trygge forhold

5 Eksempel: den tynne hinnen mellom eggehviten og skallet kan gjøre at sår gror lettere. Nå er det et firma som utvikler et plaster med utgangspunkt i stoffene som er i denne hinnen

FORSKE

1 Hva er ikke en problemstilling?

a) Hvor mange i klassen har kjæledyr?

b) Har flere jenter enn gutter lyst på hest som kjæledyr?

c) Har elevene på skolen vår flere eller færre kjæledyr enn gjennomsnittet for Norge?

d) Vi fant ut at fem av de 20 elevene i klassen har minst ett kjældyr.

2 Hva er ikke en hypotese?

a) Hvor mange i klassen har kjæledyr?

b) Over halvparten i klassen har kjæledyr.

c) Under halvparten av klassen har kjæledyr.

d) Flere gutter enn jenter i klassen har kjæledyr.

3 Et vitenskapelig forsøk for å finne ut noe heter ... a) en hypotese b) en problemstilling c) et eksperiment d) en konklusjon

4 Hva kaller vi noe som kan være forskjellig i eksperimentene våre, for eksempel type ball, type underlag eller kreftene vi bruker når vi kaster ballen? a) konstanter b) gjentakelser c) konklusjoner d) variabler

5 Det du mener at resultatet av et eksperiment betyr, heter en konklusjon. Et annet ord for konklusjon er ... a) slutning b) observasjon c) hypotese d) problemstilling

6 Noe som gjør at svaret eller resultatet i et eksperiment ikke blir riktig, for eksempel på grunn av at forskeren ikke har vært nøyaktig, heter ... a) en hypotese b) en misforståelse c) en feilkilde d) en verifisering

7 Å publisere vil si å ... a) gi ut en tekst (om forskningen din) slik at mange andre kan lese den b) å gjøre eksperimentet flere ganger for å unngå feilkilder c) å si at du har funnet det (eneste) korrekte svaret på problemstillingen

d) å lete på internett for å se om andre har gjort liknende eksperimenter

8 Alle modeller er en forenkling av virkeligheten, men noen modeller er mer nøyaktige enn andre. Hvilken modell beskriver solsystemet mest nøyaktig? a) en fin tegning av de åtte planetene i solsystemet i læreboka di

b) åtte kuler som forestiller de åtte planetene, hvor både størrelse og avstand til sola er i riktig målestokk c) en film som viser åtte kuler som går i bane rundt en tennisball

d) åtte kuler i samme størrelse, men med forskjellige farger, som forestiller de ulike planetene

9 Hvilken påstand om medisinplanter er usann?

a) Urfolks kunnskap om planter som medisin er viktig, siden legevitenskapen kan bygge videre på denne kunnskapen. b) Samene visste at planten mjødurt kunne brukes mot feber, betennelse og smerter. c) Urfolks bruk av planter var helt tilfeldig, siden de ikke visste noe om moderne naturvitenskap.

d) Mjødurt inneholder stoffet salisylsyre, som i dag brukes i mange medisiner.

10 Hvilken påstand om værtegn er usann?

a) Ingen gamle værtegn er pålitelige, siden folk i gamle dager aldri tenkte vitenskapelig.

b) Ved hjelp av måleinstrumenter kan meteorologene beregne været mer nøyaktig enn de kunne i gamle dager. Likevel kan de sjelden forutsi været helt nøyaktig.

c) Jo flere vanndråper det er i luften, desto rødere blir himmelen når sola går ned. Det gamle værtegnet «aften rød gir morgen blød» kan altså bygge på lang erfaring med vær, selv om vi ikke forsto den vitenskapelige forklaringen.

d) Avansert datateknologi gjør at vi kan beregne været stadig mer nøyaktig.

KAPITTEL 1 – LÆR Å FORSKE, FASIT

1 d) 2 a) 3 c) 4 d) 5 a) 6 c) 7 a) 8 b) 9 c) 10 a)