NATURFAG 5 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok
Guro Barstad Corneliussen Svend Kristian Eidsten (red.)
Bokmål
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Naturfag 5 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens mellomtrinn. Hovedillustratør: Silje Amundsen Faugli Andre illustrasjoner og fotografier: Se egen liste Grafisk design: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Tank Design AS Omslagsillustrasjon: Silje Amundsen Faugli Forlagsredaktører: Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten Bilderedaktør: Guro Barstad Corneliussen Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-56063-8 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no Dette er en TROY®-innbundet bok. En TROY®-innbundet bok har forsterket omslag. Tester viser at denne innbindingen tåler vesentlig hardere bruk over tid sammenliknet med bøker uten denne forsterkningen. TROY® er et registrert varemerke og er patentert av Cappelen Damm AS.
Velkommen! Er du klar for nytt skoleår, nye utfordringer og ny naturfagbok? Gjør oppgavene og bli kjent med naturfagboka. Lykke til! 1 Let opp innholdsfortegnelsen. Hvor mange kapitler er det i boka? Hva heter de? På hvilken side begynner kapittel 2? 2 Velg en overskrift i innholdsfortegnelsen som du er nysgjerrig på. Finn riktig side, og se hva du kan lære der. 3 Let i kapittel 3. Hvor mange rammer med «Visste du at» finner du? 4 Let i kapittel 4. Hvor mange rammer med «Utforsk» finner du? 5 Se på side 47. Hvor mange fuglearter finnes det i verden? Og i Norge? 6 Se på tegningen på side 59. Hvilke kroppsdeler har et insekt? 7 Er det oppgavesider i alle kapitlene? Finner du oppgaver andre steder i boka? 8 Gi noen eksempler på noen dyr eller planter som det er bilde av i boka. 9 Hva er det bilde av på side 103? 10 Bakerst i boka er det en liste som heter «Ord å forstå». Finn lista, og finn ut hva disse ordene betyr: hypotese, klekke, energi, puls, nattaktiv
Innhold 1 Lær å forske!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hva lurer du på?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hva tror du svaret er?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Hvordan tester du om svaret er riktig?. . . . . . . . . . . . . . . . 12 Test flere ganger! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Sorter det du finner!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Feilkilder. . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Del med andre! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Å bruke modeller i naturfag .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kunnskap fra naturen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
2 Systemer i naturen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 System.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Pattedyr.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Fugler.. . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fisk . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Amfibier.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Krypdyr.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Insekter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Fang og studer! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Spor og sportegn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Planter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Trær og busker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Blomster... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Mose og lav.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Sopp .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Høst, studer, lek og spis! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Oppgaver.. . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
4
3 Teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Hva er teknologi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Teknologi på to hjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Teknologi i sport.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Teknologi og informasjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Teknologi og energi .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
4 Systemer i menneskekroppen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Hva er kroppen bygd opp av?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Blodet pumpes rundt og rundt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Pust og pes!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Bæsj og tiss.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Hvordan henger det hele sammen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
5 Universet påvirker jorda .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Sola, månen og jorda.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Dag og natt .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Årstider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Månefaser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Tidevann.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Måne- og solformørkelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194
Ord å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Illustrasjonsliste .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202
5
1
Lær å forske! Visste du at det å lure på noe er starten på all forskning? Derfor er det veldig viktig å stille spørsmål og lure på ting. Du kjenner sikkert noen kloke mennesker. Det kan være en venn, en lærer eller foreldrene dine. Noen ganger kan de svare på spørsmålene dine. Andre ganger lurer du på noe som ingen vet svaret på. Da må du forske, og nå skal du lære om hvordan du gjør det!
LÆR OM
l hvordan du forsker, trinn for trinn l hvordan vi bruker modeller i naturfag l hvordan naturvitenskapelig forskning utvikler seg
Hva lurer du på? Det er sikkert mye du lurer på. Hvor mye er klokka? Hvorfor faller bladene av trærne om høsten? Hvor høyt kan en ball sprette? Hvorfor er himmelen blå? Hvor høy blir jeg? Hvilket dyr har verdensrekord i å holde pusten? Hvor mange striper har en tiger? Blir sukkeret borte når jeg heller en teskje sukker i et glass med vann? Hvis jeg plukker fra hverandre denne pennen, klarer jeg å sette den sammen igjen så den virker? Noe er det lett å finne svar på. Men mye av det du lurer på, er det vanskelig å finne svar på. Og noe er det helt umulig å svare på. Forskning starter ofte med at du har ett eller flere spørsmål du vil ha svar på. Vi sier du har en problemstilling. Et eksempel på en problemstilling er: «Hvor mange i klassen har kjæledyr?» Når du lurer på noe, spør du andre mennesker eller leter etter svar i bøker eller på internett. Hvis du ikke finner svar på problemstillingen din, må du gå videre med å lage en hypotese. Det kan du lese om på neste side. ORD Å FORSTÅ problemstilling – noe du lurer på
VISSTE DU AT Sokrates var en gresk mann som levde for omtrent 2500 år siden. Han lurte på mye rart og var kjent for måten han stilte spørsmål på. Han gikk rundt i gatene og snakket med ungdom. Det likte ikke de som satt med makten. De mente det var skadelig for ungdommen. Etter en rettssak dømte de Sokrates til døden. Sokrates regnes som en av våre første filosofer.
8
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
OPPGAVE Skriv ned tre ting du lurer på.
ORD Å SNAKKE OM verdensrekord, forske, kjæledyr, filosof
kapittel 1 lær å forske!
9
Hva tror du svaret er? En hypotese er hva du tror svaret på det du lurer på, kan være. Du kan kanskje noe om temaet fra før og tror du vet svaret. Eller så kan du gjette.
Noen problemstillinger er det lett å tenke ut et svar til. Hvis du lurer på hva klokka er, trenger du ikke å bruke lang tid på å finne et temmelig sikkert svar. Men tenk deg at du levde før klokka ble funnet opp. Hvordan ville du finne svaret da? Hvis du lurer på hvor mange striper en tiger har, må du gjette. Og når du gjetter, uten å ane hvordan du finner et svar, så er det veldig vanskelig å lage en hypotese som du kan forske videre på. Du må lage hypoteser som du kan teste selv. Her bør du kanskje finne en annen problemstilling? To mulige hypoteser til spørsmålet om kjæledyr: • over halvparten i klassen har kjæledyr • under halvparten i klassen har kjæledyr
10
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
ORD Å FORSTÅ hypotese – det du tror er svaret på noe du lurer på
ORD Å SNAKKE OM tema
OPPGAVE Skriv ned hypoteser for de tre tingene du lurte på i forrige oppgave.
VISSTE DU AT De vanligste kjæledyra i Norge er hund og katt. Ett av tre hjem har hund eller katt. Ett av ti hjem i Norge har andre kjæledyr som fugl, fisk, hamster, kanin, marsvin, rotte eller mus.
kapittel 1 lær å forske!
11
Hvordan tester du om svaret er riktig? Når du har kommet fram til en hypotese du er fornøyd med, må du teste om den stemmer. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Det som er viktig, er at du samler informasjon om akkurat det du skal finne ut, slik at du får sjekket ut om hypotesen din stemmer eller ikke. Vi kaller det «å samle inn data». Her er det noen eksempler på hvordan du kan gå fram for å teste en hypotese: • søke på internett eller lese bøker • gjøre et eksperiment • gjøre observasjoner • intervjue folk • lage en spørreundersøkelse Hvis du for eksempel lurer på hvorfor bladene faller av trærne om høsten, eller hvilket dyr som har verdensrekord i å holde pusten, kan du søke på internett eller lese den boka du holder i nå. Hvis du lurer på hvor sukkeret blir av når du heller en teskje sukker i et glass vann, kan du planlegge et eksperiment. I naturfag er det vanlig å gjøre eksperimenter for å finne svar på en hypotese.
VISSTE DU AT Ingen tigre har helt like striper, men hos alle tigre står stripene loddrette på kroppen. Det er fordi tigrene skal være vanskelige å se blant trær og busker.
12
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
Hvis du lurer på hvor mange i klassen som tegner med høyre hånd, kan du sitte og observere klassekameratene dine og telle dem.
OPPGAVE
Men hvilken metode er best å bruke for å finne ut hvor mange i klassen som har kjæledyr? Du kan jo intervjue alle i klassen om livet deres. Og spørre om de har kjæledyr? Eller arrangere en spørreundersøkelse der elevene svarer på om de har kjæledyr. Eller be de som har kjæledyr, om å rekke opp hånda, så kan du telle.
Hvordan vil du teste det du lurte på i oppgaven på side 9?
ORD Å FORSTÅ data – informasjon eller fakta du trenger for å finne svar på det du lurer på eksperiment– vitenskapelig forsøk for å finne ut noe
ORD Å SNAKKE OM teste, intervju, spørreundersøkelse, observere, metode, loddrett
kapittel 1 lær å forske!
13
Test flere ganger! Når du tester noe, er det viktig å teste flere ganger. For det er ikke sikkert du får samme resultat hver gang. Når du tester noe flere ganger, kan du regne ut et gjennomsnitt. Det er mer nøyaktig enn når du bare tester én gang. I tillegg er det viktig at du utfører testen helt likt hver gang, slik at resultatene fra de samme testene kan sammenliknes. Et eksempel: Dere vil finne ut hvor høyt en ball spretter. Dere slipper en ball i gulvet og måler hvor høyt den spretter. Dere gjør det samme eksperimentet flere ganger og kommer fram til et svar. Det høres jo greit ut. Men er dere sikre på at alle i klasserommet gjør det på samme måte?
ORD Å FORSTÅ teste – prøve, måle eller undersøke noe variabel – noe som kan variere, være forskjellig
VISSTE DU AT Skiskyttere og skihoppere er eksempler på idrettsutøvere som øver gjentatte ganger på å gjøre nøyaktig de samme bevegelsene hver gang. På den måten prøver de å redusere antall variabler.
14
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
OPPGAVE Hvorfor er et gjennomsnitt mer nøyaktig enn én måling?
Når du gjør flere tester, er det viktig å gjøre det helt likt hver gang. Bare små forskjeller kan gjøre at du får ulike svar. Bruker dere samme type ball? Slipper dere den ned på samme type underlag? Holder dere ballen like langt over gulvet når dere slipper den? Er noen baller kalde og noen varme? Bruker dere krefter når dere slipper ballen? Det kan altså variere hvordan eksperimentet blir gjort. Vi sier at type ball, type underlag og de andre tingene som kan variere, er variabler i eksperimentet. Hva tror du er den sikreste måten å gjøre dette eksperimentet på, for å være så sikker som mulig på at det gjøres helt likt hver gang?
ORD Å SNAKKE OM sammenlikne, gjennomsnitt
kapittel 1 lær å forske!
15
Sorter det du finner!
ORD Å SNAKKE OM sortere, tabell, svaralternativer
Når du er ferdig med testene, er det på tide å sortere det du har funnet. Hva har du observert? Resultatene av en observasjon kan ofte vises i en tabell. En spørreundersøkelse kan vises med spørsmålet og hvor mange som svarte på de ulike svaralternativene. Og hvis du har gjort et intervju, kan du trekke fram noen viktige poeng/setninger. La oss si at du brukte intervju som metode for å finne ut hvor mange i klassen som har kjæledyr. Da må du samle alle intervjuene og finne fram til svaret på spørsmålet som dreide seg om kjæledyr. Du kan sette opp en tabell med navnet på alle du har intervjuet, og krysse av for hvem som har kjæledyr, og hvem som ikke har det. I eksperimentet for å finne ut hvor høyt en ball spretter, kan du også sette opp en tabell.
Hvor mange i klassen har kjæledyr? Elev
kjæledyr
Sofia Jakob
ikke kjæledyr
Eksperiment
Høyde
x
1
50 cm
x
2
45 cm
3
40 cm
4
30 cm
5
45 cm
Nora Ali
x x
Oliver
x
Emil
x
6
50 cm
Lukas
x
Gjennomsnitt
43 cm
Ella
x
Ingrid
x
Antall
16
Hvor høyt spretter en ball?
5
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
4
OPPGAVE Tøm pennalet ditt eller sekken din ut på pulten. Velg en måte å sortere tingene på. Etter farge? Etter bruk? Tell opp antall av hver. Lag en tabell og sett inn hvor mange det er av hver type. Er det samme antall, eller er det noe du har mer eller mindre av? Sammenlikn med de andre i klassen.
Hva betyr det du har samlet inn?
Når du har sortert det du har funnet, kan du begynne å tenke på resultatet. Hva har du funnet ut? I tabellene ser du at litt over halvparten av elevene i klassen har kjæledyr. Og ballen spretter i gjennomsnitt 43 cm. Hvordan stemmer dette med hypotesene (spørsmålene) du skrev ned i starten? Oppdaget du noe nytt, noe du ikke hadde tenkt på? I denne prosessen skal du selv tenke på hva det du har funnet ut, betyr. Når du bestemmer deg for at du har funnet et svar, sier vi at du har trukket en slutning eller en konklusjon. Slutningen er basert på de observasjonene du har gjort. Får du et klart svar ut fra de observasjonene du har gjort? Kan du være helt sikker? ORD Å FORSTÅ observasjon – noe du legger merke til
VISSTE DU AT Noen farger på biler er mer populære enn andre. De mest populære fargene på biler er hvit, sort og grå, mens færre velger lilla eller gul farge. Kanskje du kan teste om dette stemmer i ditt nærmiljø, ved å sjekke fargen på de 50 første bilene som kjører forbi skolen din?
resultat – det du finner ut etter et eksperiment slutning– det du bestemmer deg for at resultatet av et eksperiment betyr
kapittel 1 lær å forske!
17
Feilkilder
Du har lest at det er viktig å gjøre eksperimenter helt likt hver gang. Men det er ikke alltid så lett. Når det er noe som gjøres feil eller unøyaktig i et eksperiment, sier vi at det er en feilkilde. En feilkilde kan være en unøyaktig måling, et apparat som ikke virker som det skal, feil blanding av stoffer og væsker, utstyr som er galt satt sammen, feil i bøker og mye annet. Hvis du for eksempel bytter ball midt i ballspretteksperimentet, er det en feilkilde. Da kan du plutselig få andre målinger i eksperimentet. Dette gjør at de samlede resultatene blir helt feil. Det samme skjer hvis du kastet den ene ballen hardt i gulvet den ene gangen, mens du neste gang slipper den fra 1 meter over gulvet. Da vil du få helt forskjellige sprett på den samme ballen, og det blir vanskelig å bruke resultatene fordi eksperimentet er gjort på så forskjellige måter.
18
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
ORD Å FORSTÅ feilkilde – noe som gjør at du får feil svar i et eksperiment
Det viktigste er å være klar over hva som kan være feilen. Da kan du tenke på om den er viktig eller ikke for resultatet. Hvis feilen har stor betydning, bør du samle inn data på nytt. Du kan også være en feilkilde selv! Når det er noe du lurer på og vil teste ut, har du ofte et ønske om hva svaret skal være. Eller så forventer du hva svaret skal være, ut fra det du har lest eller hørt på forhånd. Det at du føler, ønsker eller forventer noe, kan påvirke hva og hvordan du observerer. Det er lett å tenke at de observasjonene som stemmer med det du forventer, er viktigere enn de som ikke stemmer med det du forventer. Det er helt vanlig at det oppstår noen feil når du samler inn data. Dette er en fin måte å lære noe på. Du lærer hvordan noe skal gjøres, ved først å gjøre det feil. Ved å endre på ting underveis, eller begynne på nytt, kan du lete deg fram til den beste måten å teste på.
VISSTE DU AT I 1912 skulle verdens største skip, Titanic, reise fra England til USA. Det ble sagt at dette skipet ikke kunne synke. Men allerede på sin aller første tur kolliderte skipet med et isfjell og sank. 1500 mennesker døde. Det var feil både med skipets ytterside og materialene de hadde bygd skipet med.
ORD Å SNAKKE OM røntgenbilde, elektrisitet, millimeter
Mange store oppdagelser har blitt gjort når forskerne egentlig forsket på noe helt annet. Et eksempel: Tannlegen tar gjerne røntgenbilder for å se om du har hull i tennene dine. Og hvis du har vært uheldig og skadet armen eller beinet ditt, ble det sikkert tatt røntgenbilde for å se om noe var brukket? Mannen som oppdaget røntgenstrålene, forsket egentlig på elektrisitet. Helt tilfeldig oppdaget han stråler som lyste tvers gjennom ting. Det aller første røntgenbildet var av hånden til forskerens kone. Hva forskeren het? Röntgen, selvsagt! Et annet eksempel er en forsker som jobbet med å lage et redskap som skulle brukes på skip. En dag datt det ned en fjær. Og den hoppet av sted bortover gulvet. Trappetrollet var funnet opp! Eller forskeren som fant opp cola. Cola ble laget som en medisin mot blant annet hodepine, men ble mye mer populær da han blandet vann og kullsyre i den og solgte den som tørstedrikk.
20
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
OPPGAVE Gå sammen tre og tre og mål lengden på en pult. Dere skal måle lengden på pulten hver for dere, uten at de andre på gruppa ser på. Mål til nærmeste millimeter. Noter dine tre hemmelige målinger. Til slutt skal dere sammenlikne resultatene. Fikk du likt resultat hver gang, og fikk dere tre på gruppa samme resultat?
kapittel 1 lær å forske!
21
Del med andre! Det siste punktet er å dele forskningen med andre. Det kan du gjøre ved å skrive om det, lage en plakat, en presentasjon eller en film. Dette kan vises til læreren og de andre i klassen. Forskere skriver ofte artikler om forskningen sin. Når det står en artikkel i et blad, sier vi at forskeren har publisert forskningen sin. Du kan også få publisert det du har funnet ut. Kanskje i skoleavisa? I Aftenposten Junior? Eller i en blogg eller på et nettsted? Hvert år arrangerer nysgjerrigper.no en forskerkonkurranse for elever på 1.–7. trinn. I denne nysgjerrigperkonkurransen kan dere forske på hva dere vil, og det deles ut pengepremier til de beste forskningsrapportene. Noen ganger lurer andre på det samme som du forsket på. Da er det fint om du deler det du har funnet ut, så kan de jobbe videre med forskningen.
VISSTE DU AT Albert Einstein er en av verdens mest kjente vitenskapsmenn. Han var 16 år gammel da han skrev sin første vitenskapelige artikkel.
22
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
ORD Å FORSTÅ artikkel – en tekst om et aktuelt eller faglig emne i en avis, et tidsskrift eller et magasin publisere – gi ut en tekst så mange andre kan lese den
ORD Å SNAKKE OM forskningsrapport
OPPGAVE Gå inn på www.nysgjerrigper.no og les en forskningsrapport fra nysgjerrigperkonkurransen.
Når du forsker, følger du en oppskrift: 1 Still et spørsmål, finn en god problemstilling. 2 Lag en hypotese, hva tror du svaret på spørsmålet kan være? 3 Samle inn informasjon med forskjellige metoder. 4 Sorter informasjonen og tenk på hva resultatet betyr. Er det noen feilkilder? 5 Del forskningen med andre.
kapittel 1 lær å forske!
23
Å bruke modeller i naturfag En modell er en forenkling av virkeligheten. I naturfag bruker vi modeller for å kunne vise eller forklare hvordan ting henger sammen. Uten at du kanskje har tenkt over det, bruker du modeller selv. Nå skal du lære mer om hva det er. En venn som ikke går i klassen din, spør hvor i klasserommet du sitter. Du tegner opp klasserommet med pultene, tavla, dør og vinduer. Tegningen din er en modell av klasserommet, en forenkling av det virkelige klasserommet. Ved å se på tegningen kan vennen din enkelt forstå hvor i klasserommet du sitter. Tegningen forteller likevel ikke noe om fargen på veggen, luktene i rommet eller at gulvet er slitt. Dette viser at modeller kan være nyttige, men at de ikke forteller alt. I naturen er det mange ting det er vanskelig å forklare. Da kan modeller hjelpe oss med å få oversikt.
ORD Å FORSTÅ modell – forenkling av virkeligheten
ORD Å SNAKKE OM forenkle, organ
OPPGAVE Hva er forskjellen på en modell av en kropp og en ekte kropp?
munn
Modeller av menneskekroppen
Det er vanskelig å beskrive hvordan mennesket ser ut inni. Hvis du er heldig, så har dere en eller flere dukker av mennesker på naturfagrommet. Med organer som kan tas ut? Dette er en god modell for å forstå hvordan organene ser ut, og hvor i kroppen de er plassert. Hvis du ikke har slike dukker, kan en tegning være en fin modell. Da kan du for eksempel vise hva som skjer med en brødbit fra den puttes i munnen, og til den kommer ut som bæsj.
svelg
spiserør
tykktarm
magesekk
tynntarm
endetarm
Les mer om menneskekroppen og organer i kapittel 4.
Utforsk Tenk ut et eksempel på en modell, men velg noe annet enn det du har lest om her. Læreren skriver opp alle forslagene på tavla. Snakk sammen i klassen om hva som er forskjellen på modellene og de ekte tingene.
kapittel 1 lær å forske!
25
Modell av solsystemet vårt
Jorda har en måne som kretser rundt den. Og jorda kretser rundt sola. Det er den ikke alene om: Det er til sammen åtte planeter som kretser rundt sola, i hver sin bane. Dette er ganske komplisert. Da er det fint å kunne bruke en modell som viser dette på en enkel måte. Modellen viser planetene og hvilken rekkefølge de ligger i. Det som ikke vises i en slik modell, er størrelsen på sola og planetene og hvor stor avstand det er mellom dem. ORD Å SNAKKE OM solsystem, planet, kretse
Finner du jorda i denne modellen av solsystemet vårt? Hvor mange andre planeter ligger mellom sola og oss?
VISSTE DU AT I London er det et museum som heter Madame Tussauds vokskabinett. Her er det modeller av berømte personer, laget i voks. Her jobber de med modellen av artisten Ariana Grande.
Kunnskap fra naturen Hva har samenes bruk av planter som medisin, vikingenes båter og plakatene med gamle værtegn til felles?
Medisin fra naturen
Menneskene har alltid sanket fra naturen. Kunnskap om bruk av planter som mat og medisin har blitt overført fra generasjon til generasjon. Medisinmenn visste mye om planter og var kjent for å kunne helbrede syke mennesker. Særlig urfolk var kjent for å ha medisinmenn. Samer er et urfolk, og deres tidlige kunnskap om planter som medisin og mat er det viktig å ta vare på.
28
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
ORD Å SNAKKE OM kunnskap, medisin, sanke, generasjon, helbrede, egenskap, blærekatarr
Noen flere medisinplanter • Lysegrønne skudd ytterst på grankvistene: inneholder vitamin C, og te laget av disse skal virke som hostesaft • engsyre: inneholder vitamin C, har vært brukt som grønnsak • marikåpe og groblad: skal få sår til å gro • løvetann og gullris: kan virke mot blærekatarr • lavendel: drikker du te av denne, skal den virke mot hodepine og dårlig ånde
Mjødurt er en plante som er kjent for sine medisinske egenskaper. Den vokser vilt i hele landet. Vi vet at den ble brukt av vikingene. De brukte den for å få god smak på mjøden de brygget. Samene, som reiste rundt med reinflokkene sine, var ikke lenge nok på ett sted til at de kunne dyrke frukt og grønnsaker. Frukt og grønnsaker er en viktig kilde til vitaminer. Men samene fikk i seg vitaminer likevel. De høstet fra naturen, og brukte mjødurt som kilde til vitamin C. Samene brukte også mjødurt i medisin, og visste at mjødurt kunne virke mot feber, betennelse og smerter. Forskere fant ut at mjødurt og andre planter med samme egenskaper inneholdt et stoff de kalte salisylsyre. I dag brukes dette stoffet i flere medisiner. De plukker ikke lenger planter for å få tak i stoffet, men lager det i laboratorier. Legevitenskapen hadde kanskje ikke oppdaget salisylsyre og mange andre stoffer hvis ikke urfolk hadde visst om plantenes medisinske virkninger.
ORD Å FORSTÅ urfolk – folkegruppe som stammer fra de første menneskene i et område mjød – en alkoholholdig drikk vitamin C – et vitamin som er viktig for kroppen vår
OPPGAVE Kvann er en plante som trives flere steder i Norge. Den har fra gammel tid vært brukt både som matog medisinplante. Finn ut hvilke deler av planten som ble spist, og hvorfor kvann kan kalles en medisinplante.
kapittel 1 lær å forske!
29
Vikingenes båter
For mer enn tusen år siden reiste vikingene rundt for å skaffe seg varer vi ikke hadde i Norge på den tiden. For å komme seg til andre land var de helt avhengige av å ha gode båter. Vikingene bygde båter de kunne ro og seile, som tålte hardt vær på havet, men som også kunne trekkes opp på en strand. Du tenker sikkert at dagens båter er helt annerledes enn vikingenes båter. Du har ganske rett i det, men teknologien som brukes i dagens båter, bygger på den kunnskapen vikingene hadde. Kunnskapen om båtbygging har altså utviklet seg over tid.
VISSTE DU AT Isfuglen er en fugl som kan stupe ned i vannet uten at det blir mye plask og lyd. En japansk forsker fant ut at det er nebbets form som gjør dette. Han fikk laget et tog som etterlikner isfuglens nebb foran. Dette gjør at toget går raskere og bråker mindre.
Værtegn
ORD Å FORSTÅ
Det er mange som har plakater om gamle værtegn hengende på hytteveggen. Et eksempel er «Aften rød gir morgen blød». Det er lett å tenke at det bare er tøys at fargen på kveldshimmelen har noe å si for været dagen etter, men det er ikke sikkert det er så dumt. La oss se på det på en naturvitenskapelig måte.
meteorolog – person som har utdanning i vær og klima
ORD Å SNAKKE OM viking, teknologi, regnbue, temperatur
Lyset fra sola ser hvitt ut, men det består av mange farger. Hvis du har sett en regnbue, så har du sett disse fargene. Lyset sprer seg når det treffer vanndråper, sot og støv i lufta. Det er lyset med den røde fargen som går lengst. Det betyr at når sola går ned og de siste solstrålene treffer vanndråper og annet i lufta, blir det rødt lys vi ser mest av. Jo flere vanndråper det er i lufta, jo rødere blir himmelen. Mange vanndråper betyr at det er mye vann i lufta, og derfor større sannsynlighet for at det begynner å regne. Så når «aftenen er rød», er sjansen stor for at morgenen blir «blød». I dag er det meteorologene som «spår» hvordan været blir. De bruker noe av den tradisjonelle kunnskapen. Men i stedet for å se på fargen på himmelen om kvelden for å si noe om været har de måleredskaper som kan måle hvor mye vann det er i lufta, vindretning, temperatur og mye annet. Når de bruker disse målingene og tolker dem med avansert datateknologi, kan de beregne været mye mer nøyaktig. Bygging av båter i vikingtiden, bruk av mjødurt som medisin og gamle værtegn er gammel kunnskap som vi i dag bygger videre på i naturfaglige fagfelt som fysikk, medisin og meteorologi. Tradisjonell kunnskap har altså blitt en del av naturvitenskapen.
Vikingskip i solnedgang. Hvordan tror du været blir for vikingene dagen etter?
OPPGAVE Skriv en historie om en klassetur der dere ble overrasket av endret vær. Bruk ordene værtegn og yr.no i historien.
kapittel 1 lær å forske!
31
OPPGAVER Les og svar 1 Hva er en problemstilling? 2 Hva er en hypotese? 3 Nevn tre måter du kan teste en hypotese på. 4 Hva er en observasjon? 5 Hva er en slutning? 6 Hvorfor er det viktig å teste en hypotese flere ganger? 7 Forklar hva en modell er. Nevn tre eksempler på modeller. 8 Hvordan kan planter være nyttige for de som lager medisiner?
32
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
Gjør og lær 1 Bruk fem minutter alene, og skriv ned alt mulig du lurer på. Jobb sammen to og to. Se på hva dere har skrevet ned. Bli enige om hvilke spørsmål det er mulig å teste og ikke. 2 Bland oppvaskmiddel med vann i en kopp. Bruk en såpeboblepinne og blås såpebobler. Blir det like store bobler hver gang? Hvis det er vinter og kuldegrader ute, gå ut og blås såpebobler. Prøv å blåse såpebobler som ikke sprekker. Finn ut tre variabler som kan gjøre at dere ikke får samme resultat hver gang. 3 Hva flyter, og hva synker? Jobb i grupper på fire. Ta en balje og fyll den halvveis opp med vann. Finn fem gjenstander i klasserommet eller ute som dere tenker at enten flyter eller synker. Pass på at tingene tåler vann! Lag en tabell og sett opp en hypotese om de forskjellige tingene. Test om tingene flyter eller synker. Stemte det med hypotesen? Test flere ganger. Er resultatet likt hver gang? Finn noen variabler som kan være feilkilde. Hvorfor er det noe som flyter, og noe som synker? Er det noe som synker noen ganger og flyter andre ganger? Tegn og prøv dere på en forklaring. 4 Finn tre tekster om at barn ikke bør sitte foran en skjerm hele dagen. Hvilke kilder oppgir de som har skrevet tekstene? Hvilken tekst tror du mest på, og hvorfor? 5 Tegn to modeller av et rom hjemme. Bruk fem minutter på den første modellen. Bruk 15 minutter på den andre modellen. Hva er den største forskjellen på de to modellene? Hvilken av modellene viser rommet best?
kapittel 1 lær å forske!
33
OPPGAVER Snakk sammen 1 Hva er en god problemstilling? Alle tenker hver for seg og skriver ned tre problemstillinger som har med naturen å gjøre. Jobb sammen to og to. Velg de to beste problemstillingene. Hvorfor velger dere akkurat disse? Hva er det som er bra med dem? Blir de enda bedre hvis dere skriver dem litt om? Del det dere bestemmer dere for, med klassen. Læreren skriver opp alle problemstillingene. Er alle enige i at problemstillingene er gode? Begrunn svaret. 2 Snakk sammen i grupper om hvorfor kildekritikk er viktig. Hvilke konsekvenser kan det få hvis du ikke er kritisk når du leser eller hører noe? Velg en sekretær som skriver ned det dere kommer fram til. Gjerne stikkord. 3 Vi kaller mennesker som viser fram klær eller sminke i reklamer, for fotomodeller. Passer fotomodeller inn i det dere har lært om modeller? Hvorfor / hvorfor ikke? 4 Se på et bilde av en båt fra vikingtiden og en motorbåt. Rams opp likhetene og forskjellene på de to. Læreren setter det opp på tavla. Hva kan den som bygde motorbåten, ha tatt med seg av kunnskap om vikingbåten?
34
NATURFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM
Gå videre 1 Les artikkelen om 7. trinn på Hedemarken friskole som ville finne ut hvorfor mange jenter har langt hår. Hvilke hypoteser lagde klassen? Hvordan er hypotesene testet ut? Kan du finne noen mulige feilkilder? Artikkelen fra Nysgjerrigper finner du ved å skrive «hvorfor har jenter langt hår» i søkefeltet. 2 Det er mange som er uenige i om trening er bra for barn eller ikke. Finn ulike tekster om dette på nettet. Presenter det du finner, for klassen. Bruk det du har lært om kildekritikk, og sjekk kildene. 3 Ta kontakt med nysgjerrigper.no, skoleavisa, Dagsavisen Ung, Aftenposten Junior eller andre aviser, nettsteder eller blader der du tenker at det går an å få publisert noe. Finn ut hva de vil du skal tenke på når du sender dem noe du ønsker å publisere. 4 Finn noen andre modeller vi bruker i naturfaget, enn de som står i boka. På hvilken måte er de nyttige? 5 Finn et eksempel på kunnskap som naturvitenskapen har hatt nytte av. Finn noe det ikke står om i kapittelet.
kapittel 1 lær å forske!
35
