Natur 1 : Barn opplever naturen av Hjørdis H. K. Bakke (utdrag)

Hjørdis H.K. Bakke

Natur 1

Barn opplever naturen

3. utgave

Forord

I denne reviderte utgaven av Natur 1, Barn opplever naturen, er mye av innholdet i forrige utgave beholdt, samtidig som det er nytt og oppdatert innhold. Vår kunnskap om sammenhengene mellom overforbruk, forurensning og tap av naturmangfold øker stadig, og jeg synes det er naturlig å utvide delene av boken som omhandler dette.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har fortsatt en stor og viktig plass i boken. Det er rammeplanen som i stor grad bestemmer innholdet i barnehagehverdagen, og derfor er det naturlig å tillegge denne stor betydning i en lærebok som brukes av barnehagelærerstudenter. Jeg har også lagt enda mer vekt på samtaler om og undring over det som finnes i naturen og hvordan vi kan hjelpe barn i deres undring og kunnskapsbygging ved å være lydhøre og engasjerte samtalepartnere.

Bakgrunnskunnskap

Boka inneholder bakgrunnskunnskap som trengs for å inspirere barn til å undersøke naturen rundt seg, og forslag til aktiviteter ute og inne. Jeg mener barnehagelærerens bakgrunnskunnskap er viktig. Uten egen kunnskap er det vanskelig å formidle noe til andre på en lettfattelig måte. Derfor har jeg lagt vekt på innledende teori som er viktig for å forstå prosesser i naturen, og hvordan organismer påvirker sitt miljø og blir påvirket av det. Av den grunn bør kapitlene som omhandler mangfoldet i naturen og bærekraftig utvikling leses først.

Boka gir ingen systematisk oversikt over naturfagene. I stedet har jeg konsentrert meg om noen aktiviteter vi kan gjøre sammen med barn, hvilken bakgrunnskunnskap vi trenger for å gjøre disse aktivitetene, og forslag til hvordan vi best mulig kan oppmuntre barna til å undersøke naturen selv.

Noen deler av teksten er markert med . Dette er faktakunnskap som går litt mer i dybden eller som beskriver nærmere et dyr, en plante eller et fenomen.

Turer og aktiviteter i naturen

Jeg har tatt utgangspunkt i planter og dyr som er vanlige i store deler av landet, som er enkle å finne på aktiviteter med, eller som har noe spesielt ved seg som gjør dem ekstra spennende å studere. Forslag til aktiviteter er merket med i teksten. Det sier seg selv at ivrige barn og voksne vil finne mye som ikke er nevnt her, og som det trengs bestemmelseslitteratur for å finne ut hva er. Gode håndbøker er uvurderlige når man er ute i naturen. Det finnes mange bøker, apper og nettsider som kan hjelpe med identifikasjon av planter og dyr. Hvilke en velger, avhenger blant annet av hvor mye en kan fra før.

Bruk nærmiljøet

Ofte tenker vi på naturopplevelser som noe som foregår ute i skogen på tur. Det er selvfølgelig en del av det, men natur kan også oppleves inne eller ute på barnehagens område. Selv i den tet-

Forord

test befolkede by vil vi, hvis vi leter, finne et utall muligheter til å studere naturen på nært hold. Det viktigste er til sjuende og sist barnehagelærerens holdninger og vilje til å tilrettelegge for lek og utforskning. Hvis personalet i barnehagen er engasjert og interessert i å lære seg nye ting, vil det smitte over på barna.

Ettersom jeg har tatt utgangspunkt i aktiviteter barna kan være med på, og hva vi kan gjøre til forskjellige årstider, kan det være noe overlapping mellom de forskjellige kapitlene.

Samtaler

I tillegg til forslag til aktiviteter som kan gjøres i barnehagen, har jeg også med forslag til samtaler med barn om ulike fenomener og prosesser i naturen. Samtalene med barna kan ha et utall forskjellige temaer. Samtalene og undringen er en viktig del av barns måter å tilegne seg kunnskap om verden på. Forslag til samtaletema er markert med grønn ramme i teksten. Jeg har også plassert noen undringsark utover i boka. Disse kunne hatt et utall andre temaer, men de er ment å hjelpe leseren å huske på hvor viktig denne undringen kan være.

Personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 53)

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna har ofte blitt oversett når det gjelder naturfaglige aktiviteter. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) framhever denne barnegruppa spesielt. Jeg synes

dette er viktig å legge vekt på i litteratur som skal brukes av barnehagelærerstudenter. Det vi vil undersøke sammen med de yngste barna, må være lett å finne og legge merke til, og må helst knyttes til aktiviteter barna selv kan utføre.

Utdanningen skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år […].

(Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, 2012)

Forslag til aktiviteter jeg mener passer spesielt godt for de yngste barna er markert med «For de yngste». I tillegg kan mange av de andre aktivitetsforslagene forenkles og gjøres sammen med de yngste.

Til slutt vil jeg rette en takk til mine studenter gjennom mange år som jeg har lært så mye av. Også takk til gode kollegaer på Seksjon for natur, miljø og helse ved Dronning Mauds Minne for gode råd og innspill. Takk også til forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl og fagkonsulenter i Cappelen Damm Akademisk for oppmuntring og gode råd. En spesiell takk til Ingvild, Magnus og Ragna for mange fine samtaler og opplevelser, og ikke minst for de flotte tegningene jeg har brukt i boka. Takk også til de studentene som velvillig har latt meg bruke bilder av ting de har laget.

Trondheim, april 2024 Hjørdis H.K. Bakke

Del 1

Mangfoldet i naturen

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker naturen og naturens mangfold.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapdepartementet, 2017, s. 52)

Vi vet ikke sikkert hvordan livet på jorda har oppstått, men vi er temmelig sikre på at de første formene for liv fantes i havet. Én foreslått forklaring på hvordan livet oppstod på jorda, er at mikroorganismer har kommet til jorda med meteoritter. En annen teori er at det dan net seg DNA-liknende molekyler i havet som etter hvert utviklet seg til å bli enkle mikro organismer. Fra disse enkle mikro organismene utviklet livet seg i mange forskjellige retninger, og resultatet er det enorme mangfoldet av planter og dyr vi ser i dag.

Hva menes med naturmangfold?

Naturmangfold omfatter både forskjeller mellom og innen arter og forskjeller mellom og innen naturtyper. Vi har mange forskjellige billearter, og i tillegg er det genetiske forskjeller mellom biller av samme art. Vi har også mange forskjellige naturtyper, for eksempel furuskog, fjellbjørkeskog og myr. Også mellom naturtyper er det forskjeller. Den ene myra er ikke helt lik den andre myra, og en granskog kan skille seg fra en annen granskog for eksempel med hensyn til hvor mye lys og vann som slipper ned til skogbunnen og dermed hva som kan vokse der.

I offentlig forvaltning er en opptatt av å ta vare på det mangfoldet vi har. Å ta vare på i denne sammenhengen betyr blant annet at vi setter inn vernetiltak dersom arter er trua av utryddelse. Slike tiltak kan for eksempel være å frede naturområder som sårbare arter er avhengige av.

Hvordan har naturmangfoldet oppstått?

Det store naturmangfoldet vi har på jorda, er et resultat av at organismer hele tiden blir påvirket av og tilpasser seg miljøet de lever i. Hvis miljøet en organisme lever i endrer seg, må også organismen endre seg om den ikke skal dø ut. Det er dette vi kaller evolusjon eller utvikling. Evolusjonsteorien og hvordan vi tenker at livet har utviklet seg er beskrevet nærmere i kapittel 1.

Hvorfor er naturmangfold viktig?

Vi har mange arter av lauvtrær i Norge. Tenk deg at det fantes bare én. Tenk deg også at det fantes én billeart, én sommerfuglart og én fugleart. Dette ville for det første gitt oss en mye mer ensformig natur, men det ville også vært en natur som var svært sårbar for endringer i miljøet. Om den ene tresorten for eksempel hadde dødd ut fordi klimaet ble tørrere, hadde det ikke vært andre tresorter som kunne erstattet dens plass i næringskjedene, og alle dyr som levde av å spise lauvtrær hadde også dødd ut. Den gjensidige avhengigheten mellom arter kan du lese mer om i kapittelet om samspillet i naturen, men vi kan allerede nå slå fast at biologisk mangfold ikke bare gjør naturen mer spennende, men er helt nødvendig hvis livet på jorda skal fortsette å eksistere. Jo flere arter som finnes i et område, jo bedre rusta er dette naturmiljøet til å tåle endringer uten at økosystemene bryter sammen.

Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot mangfoldet

Vi mennesker endrer naturen rundt oss. Vi hugger ned skog, demmer opp elver og drenerer våtområder, for å nevne noe. Når vi lager grøfter for å lage dyrkbar jord vil mange arter som kun kan leve i våtmarksområder bli skadelidende. Moderne måter å drive landbruk på gjør også at kulturlandskapet endrer seg, og mange av de små ville plantene mister sine leveområder. Både i kulturlandskap, i våtmarker og i skog er det mange arter som trenger spesielt vern.

Rødlista

Artsdatabanken gir ut en oversikt over hvilke arter som er trua av utryddelse, eller som vi bør være spesielt oppmerksomme på for å sikre at arten ikke blir trua. I 2021 kom den foreløpig siste oppdateringen av den norske rødlista fra Artsdatabanken ut. På lista står 2752 arter oppført som trua.

Fremmedartslista

Artsdatabanken gir også ut en liste over de dyrene og plantene som vi ikke ønsker skal etablere seg i norsk natur. Denne fremmedartslista ble opp-

datert i 2023. På denne lista har vi arter som ikke naturlig hører hjemme i norsk natur. Det kan være planter vi har importert som prydplanter og som viser seg å ha stor evne til å spre seg i naturen, eller arter som følger med som «blindpassasjerer» når vi importerer varer. Resultatet er en mer artsfattig natur, fordi de invaderende artene utkonkurrerer mange andre arter. To kjente eksempler er rynkerose og brunskogsnegl. Rynkerose er en gammel hageplante som ble innført allerede på 1800-tallet. Den har vist stor evne til forvilling og fortrenger mange ville planter. Brunskogsneglen, som er en snegleart som ikke hører naturlig hjemme i Norge, kom antakelig hit som egg som fulgte med importerte planter. Brunskogsneglen er nok mest kjent for å ødelegge planter, men den har også potensial til å skade andre sneglearter ved fortrenging eller hybridisering.

Vi må lære å se mangfoldet

Naturen byr på mange spennende detaljer, men evnen til å se detaljene må trenes opp. Som omsorgsperson kan en hjelpe barna til å øve opp denne evnen, men det forutsetter at en selv har lært seg å legge merke til det som er rundt seg. På en skogtur kan en for eksempel undersøke mangfoldet av moser. Mange tenker nok på mose bare som noe grønt som ligger i skogbunnen, men mose er mye forskjellig. I Norge har vi mer enn tusen arter av mose. Noen er grønne, noen er røde, gule eller brune. Noen av dem er ganske tørre, mens andre vokser på myrer og virker omtrent som en svamp som suger til seg vann. Mosene formerer seg ikke med frø, men med sporer. I et utviklingsperspektiv er moser primitive planter, og de har vært på jorda lenge. Mosene er nøysomme planter som kan vokse direkte på stein eller bark, og er de første til å kolonisere et ubevokst område. Mosene har ikke røtter, så de tar uansett ikke opp næring eller vann fra jorda.

De fleste av de over tusen moseartene våre har ikke noe norsk navn, og å gjenkjenne mosear-

Hvor mange moser klarer barna å finne?

La barna plukke en liten dott av hver mosetype de ser. Moser vokser sakte, så ta bare en liten bit av hver. Hvor mange forskjellige klarer de å finne? Oppgaven kan godt avgrenses til for eksempel å gjelde ved rasteplassen eller i en kort tidsperiode, slik at den ikke blir for omfattende. Slik kan barna øve seg på å legge merke til detaljer ved det de finner i naturen.

Rynkerose

Brunskogsnegle

tene er i de fleste tilfeller en jobb for eksperter. Den store variasjonen klarer vi likevel å se når vi bare ser ordentlig på dem. I verden finnes det rundt 1,8 millioner arter av planter og dyr som er beskrevet, det vil si at vi vet at de finnes, og at de har et latinsk navn. I tillegg regner vi med at det finnes minst dobbelt så mange som ikke er oppdaget ennå. De fleste av disse vil dø ut uten at noe menneske noen gang har sett dem. Bare av insektgruppa biller finnes det rundt 400 000 kjente arter.

Det er viktig at noen gjenkjenner artene

For å kunne vite hvilke arter som trenger vern, må vi følge med på hvilke arter som finnes i et område og hvilke som eventuelt reduseres i antall eller blir borte. Vi kan jo ikke vite om arter forsvinner dersom ingen kjenner dem igjen. Noen arter er lette å kjenne igjen, men ofte trengs det spesialister for å kunne skille de forskjellige artene fra hverandre. Hvis vi skal ha den kunnskapen som trengs i framtida, er vi avhengige av at barn får muligheten til å utforske og undre seg over det store mangfoldet slik at noen av dem kanskje velger å bli disse spesialistene.

Å gjenkjenne arter har verdi i seg selv

For de fleste av oss, som ikke skal bli spesialister i å kjenne igjen arter, vil likevel det å bli kjent med mangfoldet ha en egenverdi i form av økt kunnskap og mestringsfølelse, samt at naturen blir mer spennende. I tillegg er det ofte av stor betydning at vi kan skille for eksempel mellom giftige og spiselige arter og at vi kan gjenkjenne de få insektene som kan stikke eller bite.

Økt kunnskap om naturmangfoldet kan øke viljen til bevaring

Allmenn kunnskap om arter kan også tenkes å virke positivt inn på folks vilje til å verne om artene. En stor undersøkelse gjennomført i Nederland (Hooykaas et al., 2019) viste stor mangel på kunnskap om arter hos befolkningen generelt og spesielt hos skolebarn. Under-

søkelsen viste også at folk brydde seg mer om naturen når de var i stand til å gjenkjenne planter og dyr. Dette tyder på at lav kunnskap om naturmangfoldet kan hindre framtidig innsats for å bevare det.

Kunnskap og holdninger må videreformidles

Som oppdragere har vi et spesielt ansvar for å videreformidle kunnskaper og holdninger som bidrar til å ta vare på mangfoldet, og som sørger for at bruken av naturressursene er bærekraftig i kommende generasjoner. For å kunne formidle noe må vi selv ha kunnskap om emnet. Vi kan ikke videreformidle noe om mangfold og bærekraftig bruk av naturen uten å ha en egen forståelse for hvordan vi tar vare på naturen, og kunnskap om og undring over det store mangfoldet vi finner der. Det trengs et visst engasjement og eget vitebegjær for å framstå som en god rollemodell for de barna vi har ansvar for.

Til venstre ser du traktkantarell, som er en god matsopp. Spiss giftslørsopp (høyre) er dødelig giftig, selv i veldig små doser.

Den ene er en stikkeveps, den andre en harmløs blomsterflue. Ser du hvem som kan stikke?

Lag en enkel bestemmelsesnøkkel

En bestemmelsesnøkkel er i utgangspunktet et verktøy innen biologi som hjelper oss å skille nærstående arter fra hverandre, men å lage en enkel nøkkel kan også være en god øvelse for å lære seg å legge merke til likheter og forskjeller. Når vi lager en nøkkel velger vi noen kriterier som artene skal passe inn i.

Under er et eksempel med blader fra seks lauvtrær. I dette tilfellet har jeg først valgt om bladet er helt eller sammensatt av flere småblad. Deretter har jeg sortert bladene etter andre kriterier, slik

Sammensatt av flere småblad

Småbladene sitter på hver sin side av en stilk

Rogn

Bladet består av tre småblad

Småbladene møtes i ett punkt

som hvor småbladene er festet til hverandre og formen på bladene. Målet er at det skal gå an å skille alle artene fra hverandre slik at vi sitter igjen med en mulig art når vi følger beskrivelsene i nøkkelen.

Å prøve å sette ord på hvordan planter og dyr ser ut kan også brukes i barnehagen hvis det tilpasses barnas interesser og nivå. For små barn kan det være nok å se forskjell på tre eller fire arter som er ganske forskjellige fra hverandre.

Helt blad

Bladet har store inn­

skjæringer i kanten (bladranden)

Bladet har hel bladrand

Eik

Bladet har fler enn tre småblad

Gullregn

Hestekastanje

Bladet er rundt Osp

Bladet er ovalt

Selje

Undringsark

Hvor kommer bladet fra?

Hvor har bladet vært?

Hvorfor er bladet nesten borte?

Hva ville skje om bladene fra

i fjor ikke forsvant?

Livet oppstår og utvikler seg

Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10)

Darwin og utviklingslæra

Charles Darwin regnes fortsatt som utviklingslæras far selv om teorien har utviklet seg mye siden Darwin skrev Artenes opprinnelse i 1859. Som ung mann foretok Darwin en lang ekspedisjon om bord på skipet HMS Beagle. Reisen varte i nesten fem år og inkluderte deler av SørAmerika, Australia, New Zealand og Galápagosøyene. På ekspedisjonen var Darwin opptatt med å studere plante- og dyrelivet på de stedene de ankom. Galápagosøyene består av mange vulkanske øyer med et unikt dyre- og planteliv. Siden øyene ligger et stykke fra hverandre er det lite utveksling av arter mellom øyene, og derfor kan det foregå utvikling som gjør artene på de forskjellige øyene helt ulik andre arter. Darwin la merke til at det var mange finkefugler der. Fuglene hadde store likheter, men det var også noe som var forskjellig mellom dem. Blant annet la han merke til at fasongen på nebbet til fuglene varierte veldig og at de passet til maten som fantes på de forskjellige øyene. Det var disse studiene som fikk ham til å se likheter og forskjeller hos dyr og planter i sammenheng med miljøet (naturen) de levde i, og han fikk ideen om at artene ikke var statiske, men kunne endres over tid fordi de individene som klarer seg best i miljøet, er de som overlever og reproduserer seg.

Den fullstendige tittelen på boka han ga ut, er On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life. Denne tittelen inneholder egentlig en ganske fullstendig forklaring på hva utviklingslæra går ut på. Boka ble en suksess, men Darwin høstet ikke bare godord for sin teori. Det var ganske sjokkerende påstander han kom med, tidene tatt i betraktning, og det vanket både kritikk og hån. Det rådende synet på den tiden var at artene var skapt i den formen de hadde, og derfor var uforanderlige.

Utviklingen av livet på jorda

En av de hendelsene som var helt avgjørende for at livet slik vi kjenner det nå skulle kunne utvikle seg, var at det oppstod bakterier som drev fotosyntese (produserte oksygen). Legg merke til overgangen fra livet i havet til liv også på land.

.

Utviklingen av planter på land la grunnlaget for utviklingen av landdyr. Etter hvert som plantene inntok landjorda ble det også mulig for dyr å leve på land (figur 1.3b)

Drivkreftene i utviklingen

Livet utvikler og endrer seg hele tiden, men vi vet fra fossilfunn at endringene kan skje raskere i enkelte perioder enn i andre. De periodene der utviklingen av livet har skjedd raskest er også de periodene da endringer i jordas miljø, for eksempel endringer i klimaet, har vært størst. Her er det rimelig å anta at det er en årsakssammenheng. Grovt sett kan vi si at det er tre hoved-

som driver utviklingen.

Mutasjoner (endringer i arvestoffet)

Skader på og små endringer i arvestoffet skjer i kroppen vår hele tiden, enten vi utsettes for skadelige stoffer og stråling eller ikke. I mange tilfeller repareres skaden. Det er spe-

faktorer

Figur 1.1 Slik ble Darwin framstilt av en karikaturtegner i 1871. Tegningen ble trykket i det satiriske magasinet The Hornet

Hva er det egentlig som arves fra foreldre til barn?

Da Darwin kom med sin teori om utvikling, visste man at noe ble arvet fra foreldre til barn, men man visste ikke hva som ble arvet. I 1866 viste østerrikeren Gregor Mendel hvordan egenskaper, som farge og fasong på blomster og frukter, ble arvet hos erteplanter. Noe av det banebrytende han påviste, var at egenskaper kunne arves uten at egenskapen var til stede hos morplanten. For eksempel kunne to erteplanter med røde blomster få en andel avkom som hadde hvite blomster. I dag vet vi at det forklares ved hjelp av recessive gener som må være til stede i par for å vises hos bæreren.

I 1953 oppdaget de to amerikanske forskerne James Watson og Frances Crick hvilket molekyl som overfører egenskaper fra foreldre til barn. Molekylet finnes inne i cellekjernene til alle levende organismer. Det inneholder alle instruksene om cellens egenskaper og hvilke oppgaver den skal utføre. Vi kaller molekylet DNA, som er en forkortelse for det engelske deoxyribonucleic acid (på norsk deoksyribonukleinsyre). DNAmolekylene består av en lang kjede med nukleinsyrer. Kjeden er dobbel og tvinner seg rundt seg selv som en vindeltrapp. Sidekantene er kjeder av sukker­ og fosfatmolekyler. Hvert trinn består av to baser (baser er som oftest negativt ladede ioner) bundet sammen med hydrogenbindinger på midten. Det er altså rekkefølgen og antallet til disse basene som bestemmer om vi for eksempel skal bli mennesker, katter eller grantrær.

Det er rekkefølgen av baser langs DNA­tråden som utgjør informasjonen om hvordan cellen er bygd opp og fungerer. Tre og tre baser koder for én bestemt aminosyre. Aminosyrene bindes sammen i lange kjeder til proteiner. Proteinene sørger for at cellen får utført sine oppgaver.

En viss sekvens av basepar langs DNA­tråden utgjør et gen, og hvert gen koder for ett protein. Hvis det blir en feil ved en base, enten den er forårsaket av kjemiske stoffer, stråling eller andre påvirkninger, blir informasjon forstyrra, og proteinet blir ikke korrekt. Noen ganger kan dette være svært avgjørende for en organisme (f.eks. et menneske).

I og med denne kunnskapen om arvestoffet vet vi nå nøyaktig hva det er vi arver fra foreldrene våre, og hvordan dette kan endres over generasjoner. Hver eneste celle i kroppen din (og kroppen til alt levende) inneholder en fullstendig oppskrift på hele organismen. Det er grunnen til at forbrytere kan identifiseres ved hjelp av DNA. Alt som trengs for å finne en persons spesielle DNA­sekvens, er en bit av et hårstrå eller litt avskrapt hud. Uansett hvor cellen er i kroppen, vil den inneholde hele oppskriften på akkurat det mennesket. Ingen mennesker har akkurat den samme «oppskriften» som du har, med mindre du er enegget tvilling.

Figur 1.2 De fire basene som inngår i DNA. Det er rekkefølgen og antallet av disse basene som bestemmer et proteins egenskaper. Ett gen er koden for ett protein. Genene er organisert i større biter som vi kaller kromosomer. Menneskets DNA er delt inn i 23 kromosompar. Disse 23 kromosomparene utgjør hele DNA­et vårt.

sielle enzymer (en type proteiner) som kontinuerlig reparerer skader på arvestoffet. Hvis disse reparasjonsmekanismene ikke fungerer ordentlig eller hvis skadene er for store kan det utvikle seg til sykdom. Det kan også skje feil når skader repareres slik at informasjonen som gis om hvordan cellen skal se ut eller fungere blir feil. Endringer i arvestoffet, for eksempel mutasjoner, er som oftest til ulempe for organismen som har dem. I mange tilfeller vil organismen dø fordi «oppskriften» er feil. I andre tilfeller vil ikke endringen ha noen som helst betydning for individet. Ett eksempel på det er menneskers evne til å rulle sammen tunga. Dette er genetisk betinget og skyldes at det en gang har skjedd en genetisk endring som har spredt seg i befolkningen. Det har ingen betydning for den enkelte om en har genet for tungerulling eller ikke. Noen ganger kan

en endring i arvestoffet gi et individ en fordel som gjør individet bedre i stand til å overleve og formere seg. Endringene i arvestoffet kan skje helt spontant uten noen bestemt årsak, men kan også skyldes for eksempel kjemiske stoffer, radioaktiv stråling eller visse typer elektromagnetisk stråling. For at endringen skal ha noen innvirkning på neste generasjon må endringene skje i kjønnscellene. Hvis endringene kun skjer i kroppsceller vil ikke endringen videreføres.

Konkurranse

Det er flere individer enn det miljøet kan holde liv i. For eksempel kan insekter og andre smådyr legge store mengder egg og planter lager et stort overskudd av frø der bare noen få kan vokse opp til voksne planter. Det er stor konkurranse om å overleve og vokse opp. Hvis et gen (del av arve-

Figur 1.3a Tidsangivelsene for når dyr levde, er usikre fordi det er store forskjeller i forskjellige kilder, og nye fossilfunn gjør også at vi må endre oppfatning med hensyn til hvor gamle enkelte arter er.