Forord til avhandlingen Denne avhandlingen ble til mens jeg var stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Fakultetet er et fint sted for å skrive en avhandling. Gode kolleger bidrar til kjærkomne avbrekk i det som ellers er en relativt ensom tilværelse på kontoret. Jeg har hatt stor nytte av å diskutere både prosjektet og den prosessen det er å skrive avhandling, med andre stipendiater. I første halvdel av stipendiatperioden hadde jeg særlig mange fruktbare diskusjoner om avhandlingsprosjektet med daværende kontornabo Erlend Baldersheim. Stipendiatstillingen var en del av «Forskningsprosjekt innen sentral formue rett», finansiert av Norges Forskningsråd. Ideen til avhandlingstemaet kom fra professor Hans Fredrik Marthinussen, som også har vært min veileder gjennom hele stipendiatperioden. Jeg kunne ikke hatt en bedre veileder. Hans Fredrik ga meg frie tøyler og leste tekst eller var tilgjengelig for diskusjoner når jeg hadde behov for det. Han har alltid hatt tro på prosjektet, men har samtidig gitt den nødvendige motstand og kommet med konstruktive innspill. Tusen takk! Et års tid før levering var professor Magne Strandberg biveileder. Magnes skarpe blikk og nyttige kommentarer var uvurderlige i det jeg opplevde som en kritisk fase i avhandlingsarbeidet. Jeg vil også takke justitieråd Stefan Lindskog, professor Hilde Hauge og professor Berte-Elen Konow for de innspill jeg fikk under midtveisevalueringen av avhandlingen i januar 2014. For å skrive en juridisk avhandling er man avhengig av et godt bibliotek. De ansatte ved Det juridiske fakultetsbibliotek skal ha takk for at de alltid er hjelpsomme og skaffer alt man måtte ønske av kildemateriale. Vitenskapelig assistent Kamilla Gade har lest korrektur, foretatt kildekontroll og utarbeidet registre. Hun har arbeidet grundig og effektivt. Jeg vil også takke Stipendienfonds E.ON Ruhrgas og L. Meltzers Høyskolefond, som blant annet har finansiert forskningsopphold ved Freie Universität Berlin og University of Chicago Law School.
8 forord til avhandlingen Mamma, pappa, Ingvild og Torhild skal ha takk for å ha hentet i barnehagen, laget middag og vært barnevakt i travle perioder, og for at de alltid har hatt tro på meg. Pappa og Torhild har også lest og kommentert avhandlingen i sluttfasen. Gjennom en lang stipendiatperiode er det godt å ha viktigere ting enn avhandlingen å tenke på. Ellinor gjør det enkelt å huske at avhandlingen tross alt bare er en avhandling. Tom Atle har vært en uvurderlig støtte, i tillegg til at han har tatt seg av alt jeg ikke har hatt overskudd til, særlig i de siste månedene før levering. Tusen takk!
Innhold Kapittel 1 Om emnet ......................................................................................................................... 13 1.1 Problemstilling........................................................................................................ 13 1.2 Nærmere om det sentrale metodiske spørsmålet............................................ 16 1.3 Plan for fremstillingen............................................................................................ 20 Kapittel 2 Om fordringer og forpliktelser. Terminologi og innledende avklaringer .......... 22 2.1 Fordringer og forpliktelser..................................................................................... 22 2.2 Hohfelds rettighetssystem.................................................................................... 24 2.3 Ufullstendige fordringer. Terminologi................................................................. 28 2.4 Kort om fordringens identitet. Betydningen av oppgjørsmåten..................... 30 2.5 Beløpsfesting og forfall er ikke nødvendig for at fordringen skal være oppstått.................................................................................................................... 32 2.6 Manglende kunnskap om fordringens eksistens og grunnlag........................ 34 Kapittel 3 Det funksjonelle rettighetsbegrepet. Analysens karakter ................................... 36 3.1 Utgangspunkt.......................................................................................................... 36 3.2 Metodiske konsekvenser av et funksjonelt rettighetsbegrep......................... 37 3.3 Om bruk av begreper i rettslig argumentasjon, analysens karakter og abstrahering............................................................................................................. 41 3.3.1 Om pragmatisme og koherens................................................................ 41 3.3.2 Analysens karakter.................................................................................... 44 3.3.3 Rettsvitenskapens rolle............................................................................. 49 Kapittel 4 Andre lands rett .............................................................................................................. 51 4.1 Om bruk av andre lands rett................................................................................. 51 4.2 Øvrige nordiske land.............................................................................................. 53
10 innhold 4.3 Tyskland.................................................................................................................... 55 4.4 USA........................................................................................................................... 61 4.5 Sammenfatning....................................................................................................... 71 Kapittel 5 Betydningen av en fordrings stiftelsestidspunkt ................................................... 73 5.1 Innledning................................................................................................................ 73 5.2 Stiftelsestidspunktet for fordringer som vilkår for kreditorbeslag og dividenderett........................................................................................................... 76 5.2.1 Innledning.................................................................................................... 76 5.2.2 Stiftelsestidspunktets betydning for kreditorenes beslagsrett.......... 76 5.2.3 Avgrensningen av hvilke fordringer som kan gjøres gjeldende i insolvensbehandlingen.............................................................................. 79 5.2.4 Stiftelsestidspunktets betydning for adgangen til å begjære konkurs åpnet.............................................................................................. 84 5.2.5 Private beslagsforbud................................................................................ 86 5.3 Alminnelige motregningsregler. Vilkårene om motstående, oppgjørsmodne fordringer.................................................................................... 87 5.4 Stiftelsestidspunktets betydning for adgangen til motregning i konkurs og i gjeldsforhandling............................................................................................. 90 5.5 Stiftelsestidspunktets betydning for adgangen til motregning etter overgang av hovedfordringen............................................................................... 95 5.6 Stiftelsestidspunktets betydning for adgangen til opplåning av panteretter. 96 5.7 Stiftelsestidspunktet for adgangen til pantsettelse av fordringen og for panterettens omfang.............................................................................................. 102 5.8 Stiftelsestidspunktets betydning for adgangen til omstøtelse av sikkerhetsretter....................................................................................................... 103 5.9 Stiftelsestidspunktets betydning for legalpanteretters prioritet.................... 104 5.10 Stiftelsestidspunktets betydning for foreldelsesfristen for sjøpanteretter.... 105 5.11 Stiftelsestidspunktets betydning for en uttredende selskapsdeltakers ansvar for selskapets gjeld.................................................................................... 109 5.12 Kort om formuerettslige regler med tilgrensende vurderingstema............... 111 5.13 Oppsummering....................................................................................................... 113 Kapittel 6 Utgangspunkter for videre drøftelser. Reelle hensyn og teoretisk fundament . 115 6.1 Innledning................................................................................................................ 115 6.2 Sammenfatning av hensyn.................................................................................... 115 6.3 Om en formålsbasert vurdering av stiftelsestidspunktet................................ 119 6.4 Rettskildemessige utfordringer. Behov for teoretisk fundament................... 123
innhold 11
Kapittel 7 Stiftelsestidspunkt for fordringer som var ufullstendige på skjæringstidspunktet .................................................................................................... 134 7.1 Om inndeling i kategorier...................................................................................... 134 7.2 Skadeserstatningsfordringer................................................................................ 135 7.2.1 Utgangspunkter. Handlingstidspunktet................................................. 135 7.2.2 Tre problemer og en løsning..................................................................... 140 7.2.3 Erstatningsfordringen som eksempel på alminnelig regel om stiftelsestidspunkt...................................................................................... 149 7.3 Fordringer som bygger på vedtak fattet av debitor.......................................... 150 7.4 Primære avtalebaserte fordringer........................................................................ 157 7.4.1 Innledning.................................................................................................... 157 7.4.2 Bindende avtale som grunnleggende forutsetning for avtalebaserte fordringer............................................................................ 158 7.4.3 Utgangspunkt: Avtaleinngåelsestidspunktet........................................ 161 7.4.4 Betydningen av avtaleforholdets varighet............................................. 162 7.4.5 Avtalt ufullstendighet. Betingelser.......................................................... 164 7.4.6 Vederlagsforutsetningen........................................................................... 178 7.4.7 Særlig om pengelån................................................................................... 193 7.4.8 Valgmulighet med grunnlag i avtalen. Oppsigelsesrett, ugyldighet og heving...................................................................................................... 200 7.4.9 Retter som rettighetshaver kan velge å aktualisere. Opsjoner og løsningsretter.............................................................................................. 207 7.4.10 Oppsummering........................................................................................... 215 7.5 Misligholdsfordringer............................................................................................. 217 7.6 Stiftelsestidspunktet for fordringer på tilbakebetaling og regressfordringer. 226 7.6.1 Om kategorien............................................................................................ 226 7.6.2 Stiftelsestidspunktet i de tilfeller der betaleren hadde plikt til å betale......................................................................................................... 228 7.6.3 Stiftelsestidspunktet i de tilfeller der betaleren ikke hadde plikt til å betale.................................................................................................... 235 7.7 Offentlig myndighet som kreditor. Skatter og avgifter.................................... 237 7.7.1 Innledning.................................................................................................... 237 7.7.2 Fordringer som bygger på hendelser innenfor en periode.................. 239 7.7.3 Fordringer som knytter seg til konkret hendelse.................................. 245 7.8 Fordringer som har sitt grunnlag i en rettslig prosess..................................... 247 7.8.1 Generelt....................................................................................................... 247 7.8.2 Kan det kreves rettskraftig avgjørelse? Betydningen av at avgjørelsen kan overprøves...................................................................... 248 7.8.3 Fordring på saksomkostninger................................................................. 249
12 innhold 7.8.4 Andre strafferettslige fordringer.............................................................. 253 7.9 Rentefordringer....................................................................................................... 253 7.10 Fordring på arv........................................................................................................ 255 7.11 Betydningen av endringer i fordringsgrunnlaget............................................... 256 7.12 Oppsummering....................................................................................................... 258 Kapittel 8 Grunnlag for felles utsagn om fordringens stiftelsestidspunkt? ........................ 261 8.1 Innledning. Nærmere om analysens karakter................................................... 261 8.2 Valgfrihet og kontroll som fellestrekki vurderingene av fordringens stiftelsestidspunkt.................................................................................................. 262 8.3 Rettskilder der det uttrykkelig tas hensyn til valgfrihetssynspunkter........... 266 8.4 Begrensning i valgfrihet som avgjørende kjennetegn ved fordringen. Forholdet til reelle hensyn..................................................................................... 271 8.4.1 Utgangspunkt: Begrensning i debitors valgfrihet avgjørende............ 271 8.4.2 Betydningen av begrensninger i kreditors valgfrihet........................... 272 8.5 Noen avsluttende bemerkninger......................................................................... 276 Forkortelser ...................................................................................................................... 281 Registre ............................................................................................................................. 283 Litteratur .......................................................................................................................... 289 Stikkordregister .............................................................................................................. 303
Kapittel 1
Om emnet 1.1
Problemstilling
Denne boken gjelder spørsmålet om når en fordring kan anses stiftet. En ford ring kan innledningsvis defineres som en rettighet som går ut på at en eller flere fysiske eller juridiske personer (kreditor) kan kreve at en eller flere bestemte personer (debitor) skal yte noe.1 Drøftelsene er ikke begrenset til å gjelde penge fordringer, men omfatter også fordringer som går ut på andre ytelser. Stiftelsestidspunktet får betydning ved anvendelsen av flere ulike formue rettslige regler. I konkurs og gjeldsforhandling får stiftelsestidspunktet avgjørende betydning for flere ulike spørsmål. Det har betydning både for hvilke fordringer boet kan ta beslag i, og for hvilke fordringer som kan meldes som dividendefordringer i boet. Adgangen til motregning i konkurs er også avhengig av om fordringene er oppstått før konkursåpningen, og spørsmålet om grensen mellom ny og eldre gjeld er avgjørende for adgangen til omstøtelse av sikkerhetsretter. Også utenfor konkurstilfellene vil det i mange sammenhenger være nødvendig å ta stilling til fordringens stiftelsestidspunkt. Når en selskapsdeltaker trer ut av selskapet eller overfører sin selskapsandel, er han fortsatt ansvarlig for den gjeld som selskapet hadde pådratt seg før han trådte ut av selskapet. Da blir det nødvendig å fastslå når gjelden oppsto. Som hovedregel er det bare eksisterende fordringer som kan pantsettes, og et factoringpant kan avgrenses til å gjelde bare eksisterende eller bare fremtidige fordringer. Stiftelsestidspunktet har normalt ikke direkte betydning for spørsmålet om foreldelse av fordringer fordi foreldelsesloven § 3 er formulert slik at det avgjø-
1
Se f.eks. Knophs oversikt s. 169 («En fordring er et krav på å motta en ytelse fra noen»), Platou s. 35 («Rettens Indhold kan bestaa deri, at man kan kræve en Handling eller en Ydelse af en anden Person, Obligation»). Se også Augdahl s. 2, Hagstrøm s. 26 («forpliktelser til å prestere pengeytelser og forpliktelser til å prestere realytelser») og Ussing, Obligationsretten s. 1–8.
14 kapittel 1 rende er når fordringen tidligst kan kreves oppfylt.2 Foreldelse av sjøpanterett aktualiserer derimot spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt. Fremstillingen er begrenset til å behandle spørsmålets betydning ved anvendelse av ulike formuerettslige regler. Denne avgrensningen er gjort dels for å unngå å sprenge rammene for fremstillingen, og dels for å fremheve særskilte formuerettslige hensyn. Drøftelsene i denne boken må likevel antas å ha en viss overføringsverdi til andre rettsområder. De ulike formuerettslige reglene som aktualiserer spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt, gjennomgås nærmere i kapittel 5. Felles for de reglene som skal behandles i boken, er at de angir en bestemt begivenhet, for eksempel konkursåpningstidspunktet, som skjæringstidspunkt, og gjør en rettsvirkning avhengig av om fordringen er oppstått før eller etter dette skjæringstidspunktet.3 Fordringens stiftelsestidspunkt har med andre ord ikke rettslig betydning alene, men inngår som et ledd i anvendelsen av en regel med en rettsvirkning som er en annen enn kreditors rett til å kreve oppfyllelse hos debitor. Dette får betydning for karakteren av de analyser som skal foretas. Spørsmålet om analysens karakter utdypes i punkt 3.3.2. Formålet med fremstillingen er å analysere grensen mellom eksisterende fordringer og fremtidige, ikke-eksisterende fordringer. Det er tidspunktet for fordringens stiftelse som er tema. Utgangspunktet for det rettslige problemet som drøftes, er at en kreditor har en fordring mot debitor. Denne fordringen bygger på et sett ulike faktiske handlinger eller hendelser som har inntruffet eller utviklet seg over tid, og som etter hvert medfører at fordringen kan kreves oppfylt.4 Spørsmålet er ikke om det er oppstått en fordring, men på hvilket stadium i denne tidsmessige utviklingen det rettslige forholdet mellom debitor og kreditor tidligst kunne karakteriseres som et fordringsforhold.5 Når jeg i denne fremstillingen refererer til stiftelsestidspunktet, sikter jeg ikke til en dato eller et klokkeslett, men til et stadium i den utvikling som leder frem til en forfalt fordring. En fordring kan ha sitt grunnlag i for eksempel avtale, erstatningsbetingende atferd, offentligrettslige vedtak eller rettsavgjørelser. Fremstillingen er ikke
2 Se punkt 5.12. 3 Sml. Manhart s. 9 om det han kaller «Zeitschrankennormen». Se også Askeland, Tidsforståelse s. 323 om erstatningsrettens skjæringstidspunkt: «Fastleggingen av tidspunkt på den erstatningsrettslige tidslinjen er i første rekke av interesse fordi tidspunktet har funksjon som skjæringstidspunkt. Et skjæringstidspunkt kan i vår sammenheng defineres slik: Et skjæringstidspunkt foreligger når en rettsvirkning bestemmes av om et annet tidspunkt inntreffer før eller etter dette tidspunktet». 4 Sml. Skag, Starttidspunkt s. 142 og Lennander, Återvinning s. 301. 5 Se Manhart s. 194.
om emnet 15
begrenset til å gjelde bare noen få fordringstyper. Avgrensningen til stiftelsestidspunktets betydning ved anvendelse av formuerettslige regler innebærer ikke en avgrensning til formuerettslige fordringer.6 Spørsmålet om en skattefordring eller en fordring med grunnlag i et forvaltningsrettslig vedtak er oppstått ved anvendelse av for eksempel konkursrettslige regler, faller innenfor fremstillingens rammer. De fordringene som skal behandles, oppstår på svært ulike måter. For ulike typer fordringer vil det være ulike stadier som er aktuelle som stiftelsestidspunkt. For fordringer basert på avtaler kan man for eksempel tenke seg følgende stadier: Partene forhandler om inngåelse av avtale. Det avgis etter hvert et bindende tilbud, som deretter aksepteres. Den avtale som derved er inngått, gir grunnlag for en betinget fordring. Betingelsen innfris, og fordringen kan da bringes til forfall.7 For skadeserstatningsfordringer er det tidspunktet for den skadegjørende handlingen og tidspunktet for skadens inntreden som kan være aktuelle som stiftelsestidspunkt. Jeg bruker uttrykket «ufullstendig fordring» som betegnelse på den situasjon som foreligger når ikke alle rettslig relevante omstendigheter som må foreligge for at fordringen skal kunne bringes til forfall ved påkrav, er til stede.8 Spørsmålet er i hvilken grad en fordring kan anses oppstått til tross for at alle disse vilkårene ikke er oppfylt. Kan eksempelvis et erstatningskrav anses oppstått også før den skadevoldende handling har ført til en skade? Det kan for eksempel tenkes at fordringen oppstår før eller etter at en avtale er inngått. I et gjensidig bebyrdende avtaleforhold kan det tenkes at den ene parten må ha erlagt sin ytelse før den andre partens forpliktelse til å yte vederlag kan anses oppstått. En fordring på skadeserstatning må kanskje anses oppstått allerede ved den skadegjørende handlingen, selv om de erstatningsrettslige vilkår om skade og tap blir oppfylt først på et senere tidspunkt. En fordring på utbetaling av forsikring etter en forsikringsavtale kan anses oppstått enten ved inngåelse av forsikringsavtalen eller idet forsikringstilfellet inntreffer. Som motstykke til ufullstendige fordringer kan man tenke seg at en «fullstendig fordring» foreligger når alle rettslig relevante omstendigheter som må foreligge for at fordringen skal kunne bringes til forfall ved påkrav, er til stede, for eksempel der alle vilkår for erstatningsansvar er oppfylt. Dersom det er 6 Sml. Arnholm III s. 3 og Augdahl s. 3. 7 Se Manhart s. 13. De ulike typer fordringer drøftes nærmere i kapittel 7. 8 Se til illustrasjon Hagstrøm s. 220 («Et alminnelig erstatningskrav stiftes når det skadevoldende forhold foreligger, men kan ikke kreves oppfylt før realskaden har manifestert seg»).
16 kapittel 1 avtalt et bestemt forfallstidspunkt, er påkrav ikke nødvendig. Det relevante for definisjonen av fullstendige fordringer er likevel det tidspunkt da fordringen, dersom man ser bort fra avtalen om forfallstidspunkt, kunne vært brakt til forfall. Det at et avtalt forfallstidspunkt ennå ikke er inntrådt, medfører altså ikke at fordringen karakteriseres som ufullstendig. Det tidspunktet da fordringen blir fullstendig, sammenfaller ikke nødvendigvis med forfallstidspunktet, og en fordring kan dermed være fullstendig, slik jeg bruker uttrykket, selv om den ikke er forfalt. Det kan ikke være tvilsomt at en fordring er oppstått senest idet den blir fullstendig. Terminologien forklares nærmere i punkt 2.3 nedenfor. I og med at det er avklaringen av stiftelsestidspunktet for en bestemt fordring som er det sentrale, behandles ikke spørsmål knyttet til rettsstiftende kjensgjerninger. Med dette mener jeg at jeg for eksempel ikke vil drøfte spørsmålet om når en avtale er bindende inngått, om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, eller om et forvaltningsvedtak er gyldig. Jeg forutsetter i stedet at vilkårene for at det skal foreligge et stiftelsesgrunnlag for fordringen, er eller vil bli oppfylt. Uttrykket «fordringens stiftelse» kan skape forvirring i denne sammenheng fordi det umiddelbart gir assosiasjoner til for eksempel avtaleinngåelsestidspunktet. Når jeg i denne fremstillingen bruker uttrykket, siktes det til det tidspunkt da fordringen oppstår. Uttrykkene «stiftet» og «oppstått» anvendes som synonymer.
1.2
Nærmere om det sentrale metodiske spørsmålet
Et sentralt spørsmål er om stiftelsestidspunktet for en fordring er, eller bør være, det samme i tilknytning til alle regler hvor problemstillingen har betydning. Flere av de formuerettslige reglene som aktualiserer spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt, inneholder formuleringer som «oppstått»9, «pådratt»10 gjeld, pengekrav som noen «har»11 eller «vart eigar av»12, fordringer som «skriver seg fra»13 eller «bestod»14 på et gitt tidspunkt, eller andre formuleringer som direkte eller indirekte henviser til stiftelsestidspunktet for fordringen. Det er tale om
9 10 11 12 13 14
Dekningsloven § 6-1. Dekningsloven §§ 3-1 og 5-7. Dekningsloven § 8-1, panteloven §§ 4-4 og 4-10. Gjeldsbrevloven § 26. Konkursloven §§ 23 og 55. Gjeldsordningsloven § 6-1.
om emnet 17
flere ulike regler med vilkår som, i hvert fall språklig, er like eller tilnærmet like. Den nærmere tolkningen av de enkelte formuleringene skal jeg komme tilbake til i kapittel 5. I realiteten er spørsmålet om vilkår som henviser til fordringens stiftelsestidspunkt, skal tolkes på samme måte i alle formuerettslige relasjoner hvor slike uttrykk benyttes, eller om tolkningen av vilkåret i større eller mindre grad påvirkes av rettsvirkningen av at en fordring er oppstått på et bestemt tidspunkt. Dette er til dels et spørsmål om et valg mellom ulike måter å nærme seg rettsspørsmål på, og om hvilken rolle begreper og argumenter om sammenhenger mellom ulike rettsregler skal spille i rettsanvendelsen. En slik analyse av fordringens stiftelsestidspunkt aktualiserer rettsteoretiske spørsmål om begrepsbruk og ulike metodiske tilnærminger til rettsspørsmål. Blant annet aktualiserer spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt diskusjonen om funksjonelle og substansielle rettighetsbegreper. Disse spørsmålene, sammen med diskusjonen om tinglige og obligatoriske rettigheter, kan settes inn i en større rettshistorisk sammenheng som viser en utvikling i synet på allmenne begrepers rolle i rettsanvendelsen. Disse spørsmålene kommer jeg tilbake til i kapittel 2, der jeg utdyper og presiserer fordringsbegrepet slik det benyttes i denne fremstillingen, og i kapittel 3, der jeg blant annet drøfter bruken av begreper i rettslig argumentasjon og spørsmålet om hvilken betydning det funksjonelle rettighetsbegrepet har for de analyser som skal foretas. Et eventuelt generelt utsagn om stiftelsestidspunktet for fordringer kan tenkes utformet på flere ulike måter og på ulike abstraksjonsnivå. Man kan tenke seg at alle vilkår for at fordringen skal kunne kreves oppfylt, må være innfridd, at det er tilstrekkelig at det første rettsfaktumet foreligger, at det avgjørende er når debitor mister rådigheten over om betalingsplikt skal inntre, eller at fordringen oppstår når den vesentlige grunnen for den foreligger. Det kan også være større eller mindre rom for fleksibilitet i en slik regel. Regelen kan være absolutt, eller den kan utformes som et utgangspunkt med rom for unntak i enkelte tilfeller. Alternativet er at vurderingen påvirkes av hvilken rettsvirkning det har at ford ringen er til på et gitt tidspunkt. Nordiske juridiske forfattere gir uttrykk for ulike syn på spørsmålet om en felles vurdering av stiftelsestidspunktet for fordringer. Lindskog mener at det er «förfelat att försöka fastställa generella principer» om tidspunktet for en fordrings stiftelse.15 I et annet verk skriver han at «[p]rincipen om den rela-
15
Lindskog, Handelsbolag s. 542–543.
18 kapittel 1 tiva bestämningen av en förpliktelses uppkomsttidpunkt innebär att den regel enligt vilken uppkomsttidpunkten får betydelse bildar utgångspunkten för bedömningen».16 Han synes altså å være negativ ikke bare til en generell regel, men også til et generelt utgangspunkt for vurderingen av en fordrings stiftelsestidspunkt. Utgangspunktet tas i stedet i den enkelte regel som aktualiserer spørsmålet om stiftelsestidspunkt. En noe annen tilnærming kommer til uttrykk hos Kistrup m.fl.17 Forfatterne viser til følgende uttalelse i forarbeidene til retsplejeloven § 508: «I virkeligheden er der tale om en gradvis overgang [mellom betingede og fremtidige rettigheter]. Afgørelsen af, om udlæg kan gøres i tilfælde, hvor enhver aktuel udøvelse af en rettighed ligger ude i fremtiden, må træffes ud fra de regler, der gælder om vedkommende rettighed, og med hensyntagen til, hvilken løsning lovgivning og praksis har valgt for beslægtede rettigheder».18 Også her åpnes det for variasjon i fastleggelsen av stiftelsestidspunktet, men det er rettighetstypen, og ikke rettsvirkningen, som synes å gi grunnlag for variasjonen. Flere andre forfattere henviser til alminnelige regler eller prinsipper om stiftelse av fordringer. Som eksempler kan nevnes Christensens henvisning til «almindelige obligationsretlige principper for fordringers stiftelse»,19 von Eyben / Møgelvang-Hansens henvisning til «almindelige formueretlige principper»,20 og Håstads uttalelse om at det bør avgjøres etter «allmänna civilrättslige regler, när borgenärens fordran uppkommit».21 Sæbø skriver at «[u]tgangspunktet må være at alminnelige regler om stiftelse av krav er avgjørende for om og når [motregneren] er blitt ‘eigar’ av kravet».22 Ofte anføres disse alminnelige reglene eller prinsippene som utgangspunkter som kan fravikes i gitte tilfeller. En slik innfallsvinkel er nok mer vanlig enn Lindskogs. Sæbø skriver blant annet at «løsningen av spørsmålet om når motkravet oppstår, [prinsipielt beror] på tolkning av den enkelte lovbestemmelse, slik at det ikke uten videre og generelt kan legges til grunn at gbl. § 26
16
17 18 19 20 21 22
Lindskog, Betalning s. 84. Se også Lindskog, Kvittning s. 171 («Enligt min mening skall en fordring i princip anses ha uppkommit i och med att samtliga för dess existens nödvändiga rättsfakta föreligger. I vad mån fordringen dessförinnan skall anses finnas (såsom suspensivt villkorad, om man så vill) och i så fall hur dess existens skall fastställas blir beroende av vilken rättslig situation det är frågan om»). Kistrup m.fl. s. 394–395. Bet. 1971: 634 s. 70–71. Christensen s. 33. von Eyben / Møgelvang-Hansen s. 259. Håstad s. 386. Sæbø s. 129.
om emnet 19
og deknl. § 8-1, 1. ledd har samme innhold på dette punkt».23 I tilknytning til gjeldsbrevloven § 26 uttaler han at det «i tilfelle hvor det kan være tvil om når motkravet oppstår, [bør] legges avgjørende vekt på hva de hensyn som bærer motregningsretten ved overgang av hovedkravet, tilsier». Munch legger til grunn at «de formelle principper for fastlæggelse af stiftelsestidspunktet … kan fraviges, hvor væsentlige grunde menes at tale derfor og fravigelsen ikke strider mod lovreglens hensikt».24 Illum skriver at det i visse tilfeller kan være grunn til å fravike «den obligationsretlige Teoris almindelige Principper for Fordringers Stiftelsestid».25 Når det gjelder de insolvensrettslige reglene, legger Christensen til grunn at «det må antages, at bestemmelserne som udgangspunkt skal fortolkes på samme måde, selv om formålet med den enkelte bestemmelse kan indebære afvigelser».26 Bang‑Pedersen m.fl. skriver, når det gjelder både konkurs og gjeldsforhandling, at stiftelsestidspunktet «skal ses i sammenhæng med de relevante retsregler» fordi det «ikke nødvendigvis» er de samme hensynene som gjør seg gjeldende. I drøftelsen av privatrettslige fordringer vises det likevel til «almindelige obligationsretlige principper» som utgangspunkt for drøftelsen.27 Söderlund skriver at «[u]ppkomsttiden för en fordring … går inte att (slutligt) bestämma generellt, om rätten förutsätts vara relativ och rättstillämpningens ändamålsrationalitet skall maximeras».28 I Söderlunds forbehold («slutligt») ligger det muligens en åpning for at en generell regel kan tjene som utgangspunkt for vurderingen. Welamson/Mellqvist, som i utgangspunktet er positiv til en generell norm om fordringens stiftelsestidspunkt, påpeker at «det förhållandet att frågan om en fordrans uppkomst kan aktualiseras på så många olika plan kan vara förrädiskt. Även om det i de allra flesta fall är så att tidpunkten är att bestämma på samma sätt oavsett på vilket plan frågan aktualiseras, finns det anledning att uppmärksamma att det inte är riskfritt att okritiskt utgå från att så alltid är fallet».29 Det finnes også forfattere som stiller seg positive til en mer absolutt alminnelig regel om fordringens stiftelsestidspunkt. Mellqvist påpeker at det ville være «olyckligt om det skulle uppstå en dualism på området där en och samma fråga skulle behöva besvaras på skilda sätt enbart beroende på i vilket sammanhang 23 24 25 26 27 28 29
Sæbø s. 433. Munch, Modregning s. 162. Illum, Modregning s. 110. Christensen s. 110. Bang-Pedersen/Christensen/Jensen s. 226 flg. og Bang-Pedersen m.fl., Rekonstruktion s. 491. Söderlund s. 370. Welamson/Mellqvist s. 187 note 5.
20 kapittel 1 svaret skall användas. Det skulle allvarligt rubba den civilrättsliga systematiken och minska överblickbarheten och förutsebarheten av de transaktioner som vidtas inom affärslivet».30 Heidbrink uttaler de lege ferenda at «det vore bättre att behandla frågan om fordrans uppkomst autonomt och utan avseende på den särskilda kontext i vilken frågan blir aktuell».31 Variasjonen i de standpunktene som kommer til uttrykk i juridisk litteratur, illustrerer at det er behov for en grundigere behandling av spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt som ikke begrenser seg til ett enkelt regelsett. Behandlingen av spørsmålet om når en fordring oppstår, har i nyere norsk rettsvitenskapelig litteratur vært begrenset til det enkelte regelsett, som for eksempel motregningsreglene eller reglene om beslagsrett i konkurs.32 En slik gjennomgang av når fordringen oppstår i tilknytning til det enkelte regelsett, er selvsagt nyttig innenfor det aktuelle rettsområdet. Den gir likevel bare et innblikk i enkelte fragmenter av det generelle, overgripende spørsmålet om fordringens stiftelsestidspunkt. Det er derfor interessant å se disse enkeltdrøftelsene i sammenheng for å avklare om det er grunnlag for mer generelle regler om fordringers stiftelsestidspunkt. Det er også først når man ser de ulike enkeltdrøftelsene i sammenheng, at de rettsteoretiske spørsmålene om begrepsbruk, rettighetsbegrep og metodisk tilnærming får interesse for de rettsdogmatiske drøftelsene. Denne boken er et forsøk på en slik grundigere, mer overgripende behandling av spørsmålet. På noen punkter kan den også forstås som et innlegg i en diskusjon omkring ulike måter å tilnærme seg rettsspørsmål på.
1.3
Plan for fremstillingen
Når jeg har valgt å behandle spørsmålet om stiftelsestidspunkt for ulike ford ringstyper og i flere ulike sammenhenger, blir variasjonen i enkelttilfeller stor. Dette skaper noen fremstillingsmessige utfordringer. En måte å behandle temaet på, kunne være å foreta kasuistiske drøftelser av stiftelsestidspunktet for hver enkelt fordringstype ved anvendelsen av hver enkelt regel. Dette ville medføre at fremstillingen ble svært omfangsrik med mange gjentagelser, blant annet fordi en enkelt rettskilde får betydning for flere enkeltspørsmål. En slik fremgangsmåte ville også være en lite hensiktsmessig innfallsvinkel til spørsmålet om
30 31 32
Mellqvist s. 189–190. Heidbrink s. 866. Se også Schultz s. 888–889. Se for eksempel Sæbø s. 129–136 og s. 431–443 og Andenæs s. 91, s. 336 og s. 392–393.