Mobbing i skolen: Utdrag by Cappelen Damm

Ingrid Lund og Anne Helgeland

Mobbing i skolen

Innhold

Hva er mobbing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Holdninger, kunnskap og handlinger i arbeid mot mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sårbarhet og livsmestring i møte med livets harde realiteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fellesskapet i front der mobbing skjer . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er mobbing?

Thomas: Forsker: Thomas:

Mobbing er i hvert fall ikke kødd! Hva mener du? Kødd er bare for tull, og da vet alle at det bare er tull. Mobbing er liksom mer alvorlig.

Vi er i 8. klasse og spør om hvordan elevene forstår ordet mobbing. Thomas har et viktig poeng når han skal prøve å forklare hva mobbing er. Hva er forskjellen på kødd og mobbing, hvor går grensen mellom «bare for tull» og mobbing, mellom krenkelse og mobbing – og finnes det i det hele tatt en grense? Spørsmålet vi stiller kan virke enkelt å besvare, men det er det ikke. Forskere har de siste 50 årene prøvd seg på ulike definisjoner, diskutert og til og med kranglet om hvem som «eier sannheten» om hvordan man forstår mobbing. Det er uten tvil den svenske professoren Dan Olweus som har vært og er den dominerende definisjons-stemmen både nasjonalt og internasjonalt. Han definerer mobbing slik: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer» (Olweus, 1997, s. 17). Videre forklarer Olweus «negative handlinger» som når 7

noen med vilje (intensjonelt) påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. I dette peker han på aggresjonsuttrykk som vises gjennom fysisk vold og/eller handlinger med verbal aggresjon. Olweus legger i sin definisjon også vekt på frekvensen og tidsaspektet, og viser til at mobbing kan utøves av både enkeltpersoner og grupper. Denne forståelsen av mobbing preger også den definisjonen som anvendes i Elevundersøkelsen: Med mobbing mener vi gjentatte handlinger fra en eller flere sammen mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen for stygge ting eller erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast. (Wendelborg, 2020, s. 2)

Utdanningsdirektoratets nettportal nullmobbing.no, går enda lenger i å detaljert beskrive hendelser som kan defineres som mobbing: Mobbing kan for eksempel være å bli baksnakket å få spredt et rykte om seg å bli holdt utenfor å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt å bli slått, dyttet eller pirket på å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt å ikke få være med i grupper på sosiale medier 8

å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer at noen sprer bilder eller video av noen som er nakne (Utdanningsdirektoratet, 2021)

Som vi ser her blir mobbe-begrepet beskrevet med utgangspunkt i et bredt spekter av hendelser som kan oppleves som mobbing. Mobbe-begrepet er med andre ord ingen eksakt og konkret størrelse. Det er et sammensatt begrep som ifølge Utdanningsdirektoratet kan ta ulik form: synlige for de voksnes blikk, som å få sekken sin kastet rundt, høylytte og stygge kommentarer, eller mer usynlige – som sårende eller stygge meldinger og baksnakking. Mange vil gjerne «ramme» mobbebegrepet inn og ha målbare beskrivelser som gjør at alle kan bli enige om hva mobbing er. Det hadde vært langt enklere hvis det var mulig å sette en stopp- og startstrek for nøyaktig hva som kan kalles mobbing og hva som ikke kan defineres inn under begrepet. Olweus’ definisjon er langt på vei en definisjon som oppfyller det kravet, mener mange. Han sier at for at vi skal kunne kalle det mobbing må det skje flere ganger (gjentagelse), og det må vare en stund (over tid) og det må være en negativ hendelse. Men da synes vi også det må være naturlig å spørre tilbake: Hvor mange ganger må det skje? To, tre eller ti ganger, og hvem bestemmer antallet? Hvor lang tid må det vare? Fem minutter, i et par dager, over en tidsperiode på et par uker? Hvem skal bestemme når det går over fra å være «kødd», «erting», «bare tull» til at det blir mobbing? Hvem skal definere om det er en negativ hendelse? Læreren, foreldrene, de andre elevene eller eleven selv? 9

Med andre ord er den etablerte forståelsen av mobbebegrepet ikke en nøyaktig beskrivelse, like lite som nyere definisjoner er det, fordi mobbebegrepet til syvende og sist defineres av den enkeltes opplevelse av de krenkelser som har skjedd (s. 12). Etter å ha arbeidet i skolen i mange år som lærere og samarbeidet med skoleledere, lærere, assistenter, SFO-ansatte, skoleeiere, foreldre og elever på alle klassetrinn i mange år kan vi ikke komme med en presis beskrivelse av mobbing – til skuffelse for mange. Heller ikke etter å ha ledet og arbeidet med mobbing i store forskningsprosjekter eller etter å ha lest bøker, artikler og forskningsrapporter. Det er ingen enkle svar på hva mobbing er eller hvorfor mobbing oppstår. Det vil alltid stå i sammenheng med hvordan vi forstår hvorfor det av og til går galt mellom oss mennesker. Det handler om de store spørsmålene som kan knyttes til hvorfor vi sier stygge ting om og til hverandre, holder noen utenfor, favoriserer og beskytter oss selv og dem vi liker best. Lengselen etter å høre til, være en del av et fellesskap, og angsten for å bli ekskludert er sterke krefter som kan føre til negative hendelser som mobbing (Søndergaard & Hansen, 2018). Mobbing handler enkelt forklart om sosiale prosesser på avveie og følelser på ville veier. I løpet av det siste tiåret har utviklingen i forståelsen av mobbing gått fra et søkelys på individ til et søkelys på kontekst, og fra å rette oppmerksomheten mot rollefordeling som mobber, plager eller offer, til muligheter og utfordringer i sosiale prosesser. Vi kaller det skiftet fra første til andre paradigme (Hansen, 2017; Kofoed & Søndergaard, 2013; Lund & Helgeland, 2020). Ut fra andre paradigmes forståelse, er tilfeller der man 10

forstår, forklarer og retter tiltak mot mobbing på bakgrunn av barns aggresjon, intensjonalitet, ønske om makt og andre individuelle forklaringer, en mangelfull og begrensende innfallsvinkel til mobbing. Idet tematikken løftes opp og vi ser på de sosiale prosessene som foregår der mennesker møtes, enten du er seks eller seksten år, blir det andre hovedpunkt som trer frem i arbeidet mot mobbing. Da rettes lyskasteren mot barns oppvekstsvilkår i hjem, skole og fritid; mot muligheter og utfordringer i relasjonene de stedene barn og unge lever sine liv. Det handler om hva som opprettholder det at den enkelte opplever krenkelser i fellesskapet. Det betyr ikke at barnets individuelle forutsetninger ikke er en del av de sosiale prosessene, men at hovedinnsatsen rettes mot det relasjonelle og kontekstuelle. Heller enn å se «den vanskelige eleven» rettes blikket mot det rause skole- og klassefellesskapets muligheter og utfordringer. Det er her den enkelte lærer og skolen som fellesskap arbeider for at skolen og klassen er en øvingskontekst der konflikter skal løses, suksesser skal heies frem og forskjeller anerkjennes. I mobbeforskningens andre paradigme er omdreiningspunktet for inkluderende praksis å øve, prøve, mestre og feile i samarbeid med utgangspunkt i at alle elevene skal oppleve tilhørighet og trygghet. Vi velger å ta utgangspunkt i en definisjon som ble utarbeidet i prosjektet Hele barnet, hele løpet (Lund et al., 2015, s. 45): «Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne og/eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning.» Definisjonen inneholder tre kjernekomponenter:

1. Barns subjektive opplevelse av mobbing 2. Behovet for å høre til i fellesskapet 3. Muligheten til medvirkning Barnekonvensjonens artikkel 12 gir alle barn rett til å bli hørt i alle forhold som berører dem, og det gjelder selvsagt også i situasjoner der barnet opplever at han/hun blir utsatt for mobbing. Gjennom opplæringslovens § 9A-4 og § 9A-6 er skolen pålagt å sikre at barnet/ungdommen blir hørt der eleven ikke har et trygt og godt læringsmiljø. I Utdanningsdirektoratets veileder om trygt og godt skolemiljø står det følgende: «Elevens rett til å bli hørt og elevens beste er grunnleggende hensyn i skolemiljøsaker. Skolen skal legge elevens subjektive oppfattelse til grunn. Skolen skal sørge for at de involverte elever blir hørt» (Utdanningsdirektoratet, 2021). Da er det ikke antall ganger, tidsperspektivet eller om læreren mener at «negative hendelser» ikke har skjedd. Det er elevens subjektive opplevelse som er utgangspunktet for aktivitetsplikten som skal tre i kraft når elever opplever at de ikke har det trygt og godt. Videre legger definisjonen over vekt på fellesskapets betydning. Et tydelig kjennetegn som fremkommer der mobbing skjer, er at den enkelte holdes utenfor et fellesskap gjennom ulike typer handlinger, og ikke kjenner at han eller hun betyr noe for at fellesskapet skal fungere. Det kan vise seg gjennom utestenging sosialt eller digitalt, sårende ord, baksnakking m.m. Å kjenne seg som en betydningsfull deltaker i et fellesskap betyr ikke at en ikke av og til kjenner seg utenfor eller at konflikter aldri oppstår. Det er og vil alltid være en del av å høre til sammen med andre, men det er 12

den grunnleggende opplevelsen av å høre til og bety noe for de andre som rammes når mobbing skjer. Mobbing er ingen presis størrelse, men i overgangen fra første til andre paradigme er det disse forskjellene som trer tydeligst frem : – Fra mobbing som knyttet til antall ganger og over tid til mobbing som sosiale prosesser på avveie og følelser på ville veier (Lund & Helgeland, 2020; Schott & Søndergaard, 2014). – Fra å legge vekt på aggresjon, manipulasjon og ondskap til å legge vekt på behovet for å høre til, være en del av et fellesskap og medvirkning (Kofoed & Søndergaard, 2013; Lund et al., 2017) – Fra individuelle faktorer som utgangspunkt for å forstå årsaker til å se mobbing i kontekst, kultur og relasjon (Kofoed & Søndergaard, 2013) – Fra rollefordeling som mobber, plager eller offer til sosiale prosessers utfordringer og gode «gyldige-vi» (Eriksen & Lyng, 2015) Vi kommer ikke utenom at mobbing som fenomen er komplekst. Det er mange elementer som påvirker hverandre når mobbing oppstår. Dette problematiserer blant annet de danske forskerne Dorthe Marie Søndergaard og Helle Rabøl Hansen, som kaller det «interagerende krefter» der mobbing skjer (Søndergaard & Hansen, 2018, s. 327). Vi kan dele de ulike interagerende kreftene inn i fire områder: