Innhald Innleiing.......................................................................................................................... Men kva er humor? ...................................................................................................... Om bidraga...................................................................................................................... Litteratur..........................................................................................................................
11 12 15 17
DEL 1 HUMOR, UNDRING OG KRITIKK I LYRIKK.................................................. 19 Kapittel 1 «Ut av hverdagssløvheten»................................................................................... 20 Kritisk humor i tre av Alf Prøysens barneviser Elin Stengrundet Prøysens humor: Tidligere forskning...................................................................... 21 Kritisk og konservativ humor i diktning for barn................................................ 23 Utvalg og fremgangsmåte......................................................................................... 25 Generell samfunnskritikk: «I bakvendt-land»..................................................... 26 Kritikk av maktdimensjoner knyttet til alder: «Lillebrors vise»..................... 28 Konservativ humor: «Da mor hadde bursda»....................................................... 32 Kritisk humor i Prøysens barneviser....................................................................... 34 Litteratur.......................................................................................................................... 35
Kapittel 2 Humorens augeblikk................................................................................................ 37 Om korleis humor i lyrikk for barn og ungdom kan invitere til kritisk tenking Marianne Røskeland Teoretisk rammeverk og sentrale omgrep........................................................... 38 Lille Trille: Tøys og eksistensielt alvor.................................................................. 41 Rim det har rablet for – orden, overrasking og humoristisk innsikt............. 44 Sa mor – formaningar og humor.............................................................................. 47 Avslutning....................................................................................................................... 50 Litteratur.......................................................................................................................... 52
6
innhald
Kapittel 3 «Er Gud en katt? En blekksprut med hatt?».................................................. 54 Humor, undring og alvor i diktbildeboka Rim det har rablet for Berit Westergaard Bjørlo Dialogar med humortradisjonar i barnepoesien................................................ 55 Humoristisk barnepoesi i eit estetisk perspektiv.............................................. 57 Mønster i mylderet?..................................................................................................... 58 Inngangspartia: Vegar inn i mangfaldet.......................................................... 59 Opningsdiktet: Inn i det vare og det rare........................................................ 61 Identitet og relasjonar................................................................................................ 64 Filosofisk undring om Gud, livet og døden.......................................................... 66 Rim det har rablet for: Potensielle lesarerfaringar........................................... 71 Litteratur.......................................................................................................................... 72
DEL 2 LETTLEST, MEN IKKJE LETTBEINT................................................................ 73 Kapittel 4 Pakk dem i bobleplast............................................................................................. 74 Gutta i trehuset med 65 etasjer tuller med trygghetsidealet Lykke Guanio-Uluru Om kunst, lek og risiko................................................................................................ 74 Trehuset med 65 etasjer: en visuell barneroman............................................... 76 Slapstick og visuell humor........................................................................................ 78 Tilfeldig smerte påført andre.................................................................................... 82 Selvpåført smerte......................................................................................................... 86 Smerte påført andre med vilje.................................................................................. 88 Humor som risiko for smerte.................................................................................... 89 Fra trygghet til risikovilje: avsluttende betraktninger...................................... 91 Litteratur.......................................................................................................................... 92
Kapittel 5 Utvidelse av kultursonen?.................................................................................... 93 Referanselek i Kaptein supertruse-serien Kristoffer Jul-Larsen Kaptein Supertruse...................................................................................................... 95 Intertekstuell humor................................................................................................... 97 Intertekstualitet i Kaptein Supertruse................................................................... 100
innhald
Populærkultur......................................................................................................... 100 Amerikansk oppvekstmytologi.......................................................................... 104 Nisjereferanser........................................................................................................ 105 Den intertekstuelle humorens publikum og dens funksjon.......................... 107 Litteratur.......................................................................................................................... 109
Kapittel 6 Humor i sving............................................................................................................... 111 Om hvorfor Arne Svingens lettlestbok Da Bo satt fast i do er lesverdig Per Arne Michelsen Humoristiske modi og meningsdybde................................................................... 112 Bo på do........................................................................................................................... 114 Fra fast til fri?................................................................................................................. 118 Humor og latter............................................................................................................. 119 Begrensede meningsprovinser................................................................................ 123 Skatologisk humor....................................................................................................... 123 Folkelig-festlig glede.................................................................................................. 125 Humorens bitre side.................................................................................................... 128 Litteratur.......................................................................................................................... 130
DEL 3 IRONI SOM LITTERÆRT GREP.......................................................................... 131 Kapittel 7 Einspora optimisme.................................................................................................. 132 Ein studie av den barnelitterære nerden som litterært grep Anne-Stefi Teigland Barnelitterære førstepersonforteljarar................................................................. 134 Å studere litterære karakterar.................................................................................. 135 Nerden – eit humoristisk grep?................................................................................ 136 Henrik............................................................................................................................... 138 Buffy.................................................................................................................................. 142 Nerden som forteljargrep.......................................................................................... 145 Litteratur.......................................................................................................................... 147
7
8
innhald
Kapittel 8 Overdrive for å overleve......................................................................................... 149 Humor som livsmeistringsstrategi i Billie-bøkene Ragnhild Rieber-Mohn Didaktikk i ironisk drakt.............................................................................................. 150 Overskriding og opprør............................................................................................... 153 Overdrivingar og skrøner............................................................................................ 157 Didaktikk: Å finne ut for seg sjølv............................................................................ 161 Avslutning....................................................................................................................... 165 Litteratur.......................................................................................................................... 165
DEL 4 HUMOR SOM PROBLEMATISERER ELLER PROBLEMATISK HUMOR?.................................................................................. 167 Kapittel 9 Høylytt, sorgløs og ukomplisert......................................................................... 168 Lattervekkende fremstillinger av fett i tre bildebøker Malin Jenssen Bakken Teoretiske perspektiv på stereotypier og fettmangel i barnelitteraturen.... 170 Et kritisk perspektiv på humor som sosial praksis............................................ 172 Det sorgløse barnet i Odd er et egg........................................................................ 173 Den bråkete og runde i Jakob og Neikob og Alle Andre.................................. 177 Tjukke kropper og kroppsmangfold i Alle har en bakside.............................. 181 Hva skjer når kropp blir humor?.............................................................................. 185 Litteratur.......................................................................................................................... 186
Kapittel 10 «Smilefjes inni?»......................................................................................................... 189 Humor som grep i tre norske barnebøker om plutselig rikdom Inga Henriette Undheim Økonomisk oppdragende og sosialiserende barnelitteratur......................... 190 Mundus inversus – en omvendt verden................................................................. 191 Å gavne og fornøye: Didaktisk humor i barnelitteraturen .............................. 193 Helt sjef med Penger!.................................................................................................. 194 Kurt blir grusom – og lærer kanskje aldri?........................................................... 197 Ingen er trygg når Snillionen slippes løs.............................................................. 200 «Smilefjes inni?» Humor som utfordrer i verdens rikeste land...................... 204 Litteratur.......................................................................................................................... 205
innhald
Kapittel 11 «Du må da tåle en spøk!»........................................................................................ 207 Om ondartet og godartet humor i barneromanene Lars er lol! og Kampen mot superbitchene Åse Høyvoll Kallestad Behov for utvidet mobbedefinisjon........................................................................ 208 Mobbende humor......................................................................................................... 209 Humorens virkning....................................................................................................... 210 Romankarakterenes asymmetriske maktforhold.............................................. 212 Hvem ler?........................................................................................................................ 213 Hjelpernes frykt og selvironi..................................................................................... 214 Revansjens latter over «superbitchene»............................................................... 216 Et språk som Lars forstår........................................................................................... 217 Humorens funksjon i romanene – avsluttende refleksjoner.......................... 219 Litteratur.......................................................................................................................... 220
DEL 5 HUMOR I KLASSEROMMET............................................................................... 223 Kapittel 12 «Det var litt morsomt»............................................................................................. 224 Ei klasseromsundersøking av humor i Buffy By er inspirert Ingrid Nestås Mathisen og Gro Ulland Humorkategoriar........................................................................................................... 225 Parvise litterære dialogar........................................................................................... 225 Material og metode..................................................................................................... 226 Den mest morosame scena...................................................................................... 229 Morosam desperasjon................................................................................................ 231 Den minst morosame scena..................................................................................... 232 «Urealistisk tankegang»............................................................................................. 234 Humor gir dialog om tekst......................................................................................... 236 Ingen humor – også eit uttrykk for aktiv lesing.................................................. 237 Humor som opnar for motstand.............................................................................. 239 Litteratur.......................................................................................................................... 240
Forfattaroversikt........................................................................................................ 241
9
Innleiing Ingrid Nestås Mathisen og Anne-Stefi Teigland Morosame bøker er populære blant barn og unge. Det slår bibliotekarar me har snakka med fast, og det viser også utlånstal frå biblioteka. Ein statistikk frå oktober 2023, ved Bergen Offentlege Bibliotek, viser at 22 av dei 30 mest utlånte bøkene er plassert i kategorien «humor». Likevel er det forska lite på humorens plass og rolle i tekstar for barn. Det ville forsk ingsgruppa «Litteraturdidaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) gjere noko med. I ein periode på nokre år har gruppa utforska og diskutert humor både generelt og i tekstar for barn spesielt. Saman og kvar for oss har me grubla over kva humor er, korleis humor kjem til uttrykk, og ikkje minst kva for verdi og funksjon humor kan ha. Resultatet er mellom anna boka du held i handa.1 Litteraturdidaktikk handlar ikkje berre om å grunngi kva, korleis og kvifor me underviser. Det handlar også, som Atle Skaftun og Per Arne Michelsen (2017 s. 18) påpeikar, om å studere litteraturens innhald og form og om å vere oppteken av korleis litteratur kan få oss til å reflektere over oss sjølve og den verda me er ein del av. Kva som kjenneteiknar litteratur for barn og unge og kva litteratur gjer med oss, er forskingsgruppa vår særleg interessert i å utforske. I den førre antologien til gruppa, Sans for danning. Estetisk vending i litteraturdidaktikken (Kallestad & Røskeland (Red.), 2020), studerte me til dømes korleis litteratur verkar på lesarens sanseapparat: «En grunntanke er at litteraturen i kraft av sin estetiske utforming og de lesemåter den inviterer til, har et spesielt potensial for å bidra til danning», skriv Marianne Røskeland og Åse Høyvoll Kallestad (2020, s. 13). No, som då, har me vore opptekne av å studere litteratur i eit didak-
1
Når me seier mellom anna, er det fordi medlemmar av forskingsgruppa har delteke med diverse forskingspresentasjonar og publisert fleire forskingsartiklar som omhandlar humor i løpet av dei åra humorprosjektet vårt har vart.
12
innleiing
tisk perspektiv, men denne gongen har me vendt blikket mot humoren og latteren. Kva er det barnelitteraturen inviterer lesaren til å le av? Og kva for didaktisk potensial har humor i tekstar for barn? Ei slik ramme har vore fruktbar. Vår erfaring er at bestillinga om å undersøke kva som er morosamt i ein tekst, gjer noko med blikket til lesaren. Som Røskeland skriv i tråd med Aslaug Nyrnes, kan humor opne for ein «ny stad å sjå frå» (Røskeland, 2022, s. 8; Nyrnes, 2002, s. 363). Når ein studerer det morosame, ser ein teksten frå ein ny stad, og slik kan ein oppdage nye aspekt ved han. Eit viktig poeng i samanhengen er at i møte med humoristisk litteratur vil også barnelesaren, slik me ser det, kunne forstå seg sjølv og verda på nye måtar. I ei undersøking av humor i Arne Svingens roman En himmel full av skyer konkluderer til dømes Røskeland med at: «Humor kan forføre, forlede og forstyrre», og at humoristiske tekstar difor krev ein «aktiv og skjerpet lesar» (Røskeland, 2021, s. 9). Og i ein studie av korleis bildebok mediet forsterkar og utvidar barnepoetiske humortradisjonar, viser Berit Westergaard Bjørlo (2021, s. 22) til korleis «[d]ikt og bilder som snur verden på hodet, utfordrer normer og tabuer», og slik tilbyr «et større blikk for mangfold og mangetydighet i måter å erfare verden på». Humor har med andre ord både eit didaktisk potensial og eit danningspotensial. Det er difor all grunn til å ta humor på alvor.
Men kva er humor? Og korleis forklarar ein humor? Humor er ikkje eit eintydig omgrep, men eit samleomgrep som både viser til ulike sjangrar, til korleis humor oppstår, og til kva som skjer med oss og i oss når me responderer på det me finn morosamt. Denne vifta av inngangar gjer humor mangetydig og vanskeleg å gripe. Ei tredelt forklaring som fleire nyttar, mellom anna John Moreall (1987), og som også mange av bidraga i denne boka finn støtte i, er inn delinga i: overlegenheit («The Superiority theory»), avspenning («The Relief theory») og inkongruens («The Incongruity theory»).2 Overlegenheitsteorien forklarer humor gjennom å vise til at den som ler, ler av noko eller av nokon. Med ei slik forklaring til grunn skaper humor
2
Denne tredelinga, som Moreall også nyttar i Comic Relief: A Comprehensive Philosophy of Humor (2009), er brukt av fleire, mellom andre filosofen Simon Critchley (2002) og barne litteraturforskar Julie Cross (2010).
innleiing
(eller latter) ei kjensle av makt som plasserer den som ler, i ein slags overlegenheitsposisjon. Nokon blir gjort til objekt for andre sin subjektivitet (Moreall, 1987, s 129). Overlegenheitsteorien dominerte lenge i tenkinga om humor, frå antikken og heilt fram til 1800-talet. Dei som støtta denne måten å forklare humor på, som Platon og Thomas Hobbes, såg humor som eit antisosialt og dermed farleg fenomen. Moglegvis forklarer dette kvifor det alvorlege opp gjennom historia har fått større merksemd enn det humoristiske. Dei to andre forklaringsmåtane er avspenningsteorien og inkongruens teorien. Desse to teoriane er nyare og overlappar på sett og vis kvarandre, men med ein vesentleg forskjell. Medan avspenningsteorien søker å forklare kva humor gjer med oss, søker inkongruensteorien å forklare korleis humor oppstår. Avspenningsteorien viser til at når me ler, frigjer kroppen undertrykt energi. Denne frigjeringa skaper ei plutseleg kjensle av lette, også omtala som «comic relief». Innanfor denne teorien er humor og latter forklart som ein fysisk respons, ein ventilator for kjensler me ber på i oss. Inkongruens teorien går, som nemnd, i ei litt anna retning. Her er ein meir oppteken av å forklare kva som skaper humor, og i forklaringa står fråvær av harmoni sentralt: «When we experience something that doesn’t fit the patterns, that violates our expectations, we laugh», skriv Moreall (1987, s. 130). Brot mellom det me forventar skal skje, og det som faktisk skjer, skaper inkongruens, og slike brot eller overskridingar har potensial i seg til å skape humor. Inkongruensteorien sin måte å forklara humor på har parallellar til Viktor Sjklovskij sine refleksjonar om kunst og estetikk i den mykje siterte artikkelen «Kunsten som grep» (1916/1991). Slik kunsten, gjennom underleggjering, kan få oss til å sjå det kjente på nye måtar, kan også humor tilby ny erkjenning. I begge tilfelle dreier det seg om å få oss til å oppdage noko gjennom å få det presentert på uventa måtar. Ingen av dei tre forklaringsmåtane er aleine dekkjande, men samla viser dei til viktige sider ved humor og latter (Moreall, 1987, s. 133). Plutselege brot på kjente mønstre skaper inkongruens, og slike brot kan gi både komisk lette og ei kjensle av overlegenheit. Inspirert av Charles Baudelaire (1846/1987) og Henri Bergson (1900/1971), som begge har kommentert det komiske i og ved eit fall, vil me i det følgjande eksemplifisere. Sjå for deg ein velkledd mann som går på gata og plutseleg fell, og at du ler. Grunnen til at du finn fallet morosamt, kan forklarast med utgangspunkt i overlegenheit, avspenning og inkongruens. Om du ler fordi
13
14
innleiing
fallet kjem brått og uventa, er det kan hende fordi det representerer eit plutseleg og ufrivillig brot med måten du ventar at den elegante mannen skal bevege seg vidare på (inkongruens). Ler du fordi du kjenner mannen att som den nye kjærasten til eksen din, er det sannsynleg at du ler i overlegenheit. I begge tilfelle vil me tru at latteren får ein ventilfunksjon som tilbyr avspenning. Om det i tillegg er slik at du sjølv sit trygg og tørr på bybana, som mannen ikkje rekk fordi han fell i ein sølepytt, ler du i lette kan hende både av inkongruensen i fallet og av eigen suverenitet. Som eksempelet viser, kan fleire forklaringsmåtar vere i spel samstundes. Konteksten er også relevant. Om det viser seg at mannen blir køyrd over av bybana fordi han fell, er ikkje situasjonen lenger morosam – sjølv om du lo nett då han fall. Humor handlar altså ikkje berre om kva som skjer, men også om kven som ser, og om kva for kjensler som er involvert. Denne kompleksiteten gjer det utfordrande å forklara humor. I tillegg, og som Simon Critchley treffande påpeikar: «A joke explained is a joke misunderstood» (Critchley, 2010, s. 2). Det er som om humor undrar seg forklaring og verbalisering. Humor er meir noko som skjer med oss: kognitivt gjennom plutselege impulsar som stimulerer tanken, og fysisk gjennom kroppslege responsar som smil og latter. I den augneblinken me set ord på slike handlingar og responsar, er det som om dei flyttar seg og blir til noko anna. Humor er dessutan subjektiv. Me ler ikkje nødvendigvis av det same. Samstundes er humor i stor grad eit sosialt og kulturelt fenomen. Kulturelle kodar lagar reglar og rammer som justerer kva det er mogleg å le av i ein gitt samanheng, og kva det ikkje er mogleg å le av. Slik kan humor skape både fellesskap og utanforskap. Når Critchley meiner at ein vits vert øydelagt når han vert forklart, betyr det ikkje berre at det er utfordrande å setje ord på det som er morosamt, men også at ein ikkje oppfattar verda likt i utgangs punktet. John Magnus Dahl understrekar dette i artikkelen «Den polariserande humoren» når han seier at: «Å dele ein vits er å dele eit verdisyn, noko som også er å kjenne at ein høyrer til med andre» (Dahl, 2020, s. 71). At humor kan skape avstand og fungere nedsetjande, er det liten tvil om. Men ikkje berre. Humor kan også fungere samlande, korrigere eller som me tidlegare har vore inne på, utvide perspektivet på ei sak. Dette er poeng også Svein Slettan støttar i artikkelen «Lystig læring. Om humor og litterær danning i bøker for barn» (Slettan, 2020). Han er særleg oppteken av å vise korleis humor «kan lære barnelesaren noko om litteratur», og av korleis det humoristiske «kan stimulere til refleksjon over identitet» (Slettan, 2020, s. 72 og s. 74). Slik framhevar også han det humoristiske sin funksjon.
innleiing
Det gjer også me gjennom bidraga i denne boka. Samla viser dei at humor kan utfordre tanken, den vante måten å forstå verda på, men også at humor kan sløve refleksjonen gjennom å bygge på kjente førestillingar og stereotypar.
Om bidraga Dei 12 kapitla i antologien viser ulike vegar inn i humor, men utan å gi eit endeleg svar på kva humor i litteratur er eller kan vere. Gjennom antolo giens fem delar viser me like fullt at i eit litteraturdidaktisk perspektiv er det å studere humor relevant, interessant og produktivt. Den første delen har me kalla «Humor, undring og kritikk i lyrikk». Her finst tre kapittel som alle studerer humor i lyrikk, og dei ser alle både på kva som skaper humor i tekstane, og kva for funksjon humoren har. På kvar sine måtar viser kapitla i denne delen korleis lyrikken kan opne for undring og kritisk tenking. I kapittel 1 les Elin Stengrundet tre av Alf Prøysens barnesongar og diskuterer korleis humoren i tekstane oppfordrar «til å utfordre etablerte normer, praksiser og meninger». Ved å gå inn i tekstane med blikk for det humoristiske, maktar ho å utfordra resepsjon ens førestillingar om Prøysen som ein ufarleg barnetimeonkel. I kapittel 2, «Humorens augeblikk. Om korleis humor i lyrikk for barn og ungdom kan invitere til kritisk tenking», les Marianne Røskeland den munnleg traderte regla «Lille-Trille», og dikt frå samlingane Rim det har rablet for (2017) av Christian Løchstøer og Sa mor (1997) av Hal Sirowitz. Lesingane hennar viser at humor i barnelyrikk kan bidra til kritisk tenking på varierte måtar, både gjennom form og innhald. Dei viser òg korleis kritisk innsikt kan oppstå intuitivt i latterens augeblikk. Også Berit Westergaard Bjørlo gjer nærlesingar av dikt. I kapittel 3 «ʻEr Gud en katt? En blekksprut med hatt?’ Humor, undring og alvor i diktbildeboka Rim det har rablet for», viser ho korleis lyrikken, ikkje minst i samanheng med illustrasjonane, opnar for undring og refleksjon. Ho finn at humor og alvor spelar «saman i eit poetisk register som opnar for det kjenslevare, kritiske og filosofiske, så vel som det leikne, sprø og groteske». Del to av antologien har me kalla «Lettlest, men ikkje lettbeint». Her vert tre svært populære forfattarskap nærare undersøkt. Lykke GuanioUluru skriv i kapittel 4 om den populære australske barneromanserien Gutta i trehuset av Andy Griffith og Terry Denton. Ho argumenterer for at serien framstiller ein grenseoverskridande leik som er ei framvising og
15
16
innleiing
vidareføring av den subversive arven frå commedia del’arte. I kapittel 5 diskuterer Kristoffer Jul-Larsen intertekstuell humor i bøkene om Kaptein Supertruse av Dav Pilkey. Jul-Larsen ser på korleis intertekstualitet er knytt til kulturell kompetanse, og argumenterer for at referansehumoren freistar å harmonisere relasjonen mellom barn og vaksne. I det siste kapittelet i denne bolken, «Humor i sving», nærles Per Arne Michelsen Arne Svingen si lettlestbok Da Bo satt fast i do (2021). Han framhevar at boka gir lesaren smak av satire og «leker uhøytidelig med kulturelle konvensjoner og moral». Difor meiner han boka er lesverdig, og at ho skriv seg inn ei ein kritisk litterær tradisjon. I den tredje delen, «Ironi som litterært grep», står narrativ ironi sentralt. Med utgangspunkt i En himmel full av skyer (2018) av Arne Svingen og Buffy By er talentfull. En selvbiografi (2019) av Ingeborg Arvola, undersøker Anne-Stefi Teigland kva som kjenneteiknar den barnelitterære nerden som forteljarinstans, og diskuterer kva det er med dette grepet som skaper humor. I kapittel 8 «Overdrive for å overleve. Humor som livsmeistringsstrategi i Billie-bøkene», ser Ragnhild Rieber-Mohn på Sara Kadefors sine bøker om «outsideren» Billie og korleis Billie som førstepersonsforteljar vekslar mellom sjølvnedsetjande og sjølvhevdande humor. I den fjerde delen har me samla tre bidrag som alle, om enn på ulike måtar, diskuterer kva det er me vert inviterte til å le av i kulturen vår. Denne delen har me kalla «Humor som problematiserer eller problematisk humor?». Kapitla i denne delen diskuterer korleis humor kan sprenge grenser – og korleis humor kan skape utanforskap. Malin Jenssen Bakken ser på kva førestillingar om fedme som kan lesast ut av verbaltekstleg og visuell framstilling av tjukke karakterar i bildebøkene Odd er et egg (2010) av Lisa Aisato, Jakob og Neikob og Alle Andre (2018) av Kari Stai og Alle har en bakside. En bok om kroppen (2019) av Anna Fiske. Inga H. Undheim gjer ein motivstudie av plutseleg rikdom i tre norske barnebøker. Ho studerer kva som skjer når barn brått forvaltar mykje pengar. I lesingane diskuterer ho korleis humor vert brukt for å vise fram utfordrande sider ved kapitalismen. I kapittel 11 «ʻDu må da tåle en spøk!’ Om ondartet og godartet humor i barneromanane Lars er lol! Og Kampen mot superbitchene», undersøker Åse Høyvoll Kallestad kva funksjon humor og latter har i mobbinga som dei to romanane fortel om. Kapitla i dei fire fyrste bolkane har gjort nærlesingar av eit stort spekter av litterære tekstar. I den siste bolken, «Humor i klasserommet», vender me blikket mot elevresponsar. I kapittel 12, «ʻDet var litt morsomt’. Ei
innleiing
klasseromsundersøking av humor i Buffy By er inspirert», har Ingrid Nestås Mathisen og Gro Ulland undersøkt elevar sine responsar på humor. Dei finn at spørsmålet om kva som er morosamt, gir stort engasjement for arbeidet med den litterære teksten, både for elevar som aksepterer humoren, og for elevar som avviser han. Oppsummert er det grunnlag for å slå fast at humor i litteratur for barn gjer meir enn å berre more og underhalde. Humor og latter er ikkje «glasur på kaka», for å nytte forfattaren Tyra Teodora Tronstad sin metafor. Humor er heller «bakepulveret og deigen» (Tronstad, 2020, s. 50). Me vonar denne boka vil inspirere til å lese humoristisk litteratur og til å ha blikk for det morosame, i det humoristiske så vel som i det alvorlege.
Litteratur Baudelaire, C. (1987). Om latterens vesen og allment om det komiske i den bildende kunst (A. K. Haugen, Overs.). I Kunsten og det moderne liv (s. 43–64). Solum Forlag. (Opprinnelig utgitt 1846) Bergson, H. (1971). Latteren. Et essay om komikkens væsen. Tanum Forlag. (Opprinnelig utgitt 1900) Bjørlo, B. W. (2021). Humor i to nyere norske diktbildebøker. Pling i bollen og 123 for barske barn. Barnboken: journal of Children’s Literature Research, vol. 44, 2021. Critchley, S. (2002). On Humour. Routledge. Cross, J. 2010. Humour in Contemporary Junior Literature. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203832943 Dahl, J. M. R. (2020). Den polariserande humoren. Samtiden 129(4), 66–73. Moreall, J. (1987). A New Theory of Laughter. I J. Moreall (Red.), The Philosophy of Laughter and Humor. State University of America. Moreall, J. (2009). Comic Relief: A Comprehensive Philosophy of Humor. John Wiley & Sons. Nyrnes, A. (2002). Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske tanker (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen. Røskeland, M. & Kallestad, Å. H. (2020). Introduksjon. Om estetisk danning gjennom litteratur og litteraturdidaktikk. I Å. H. Kallestad & M. Røskeland (Red.), Sans for danning. Estetisk vending i litteraturdidaktikken. Universitetsforlaget (s. 13–26). Røskeland, M. (2021). Humor og engasjement i miljøorientert barnelitteratur. En himmel full av skyer. Barnelitterært forskningstidsskrift 12(1). https://doi.org/10.18261/issn.2000-7493-2021-01-08 Røskeland, M. (2022). Humor på alvor i litteraturundervisninga med «Anekdote» av Herman Wildenvwey. Nordlit 48, 1–10. https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/6333 Slettan, S. (2020). Lystig læring. Om humor og litterær danning i bøker for barn. I Å. H. Kallestad & M. Røskeland (Red.), Sans for danning. Universitetsforlaget (s. 57–76). Sjklovskij, V. (1991). Kunsten som grep. I A. Kittang, A. Linneberg, A. Melberg & H. H. Skei (Red.), Moderne litteraturteori. En antologi (s. 11–25). Solum Forlag. (Opprinnelig utgitt 1916) Skaftun, A. & Michelsen, P. A. (2017). Litteraturdidaktikk. Cappelen Damm Akademisk. Tronstad, T. T. (2020). The next big rompe. Samtiden 129 (4), s. 50–58.
17