M&m10historie blabok

Bjørn Ingvaldsen Ingunn Kristensen BOKMÅL

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 1

11.04.16 11.32

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 2

11.04.16 11.32

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1

Norge blir et velferdssamfunn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etterkrigstid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marshallhjelpen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeid for alle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Folketrygden som et sikkerhetsnett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mer penger og økt forbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøet belastes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolen ble ny. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TV – underholdning og informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinnekamp og likestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norge ble en oljenasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uenighet om EF og EU. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdom gjorde opprør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra nyrik til nyfattig i 1980-årene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atomvåpen og spionasje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem skal ha regjeringsmakten?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samene ble anerkjent som Norges urbefolkning.. . .

Romanifolket ble anerkjent. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innvandring til Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norge rammes av terror. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9 10 12 16 17 18 19 20 21 23 25 26 28 29 31 33 34 35 37 40 42

Kapittel 2

Den kalde krigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Norge blir medlem av NATO. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Våpenkappløpet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdensrommet erobres. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Koreakrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opprør i øst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 48 49 51 53 54

Muren gjennom Berlin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verden holder pusten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vietnamkrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedrustning og ny uenighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Stedfortrederkrig». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perestrojka og glasnost. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sovjetunionen rakner, og tyskerne gjenforenes. . . . .

Nord-Koreas kalde krig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Russland fra 1990 til i dag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Russland skaper bekymring i Vesten. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et kjøligere forhold?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 58 59 63 64 64 66 68 70 74 77 78 80

Kapittel 3

Avkolonisering og maktkamp.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83 85 86 88

Avslutningen på kolonisystemet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avkoloniseringen i Sørøst-Asia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konflikt mellom India og Pakistan.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bengalerne bryter med Pakistan og oppretter staten Bangladesh. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kastesystemet hindrer fremskritt og modernisering. 92 Kvinnelige ledere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Kvinners rettigheter i Pakistan og India i dag. . . . . . . . 94 Det moderne India.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Myanmar (Burma). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Avkoloniseringen i Afrika.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 De franske koloniene blir avkolonisert. . . . . . . . . . . . . . . . 103 De belgiske koloniene blir avkolonisert. . . . . . . . . . . . . . . 105 De britiske koloniene blir avkolonisert. . . . . . . . . . . . . . . . 110 Tidligere kolonier i dag.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

3

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 3

11.04.16 11.32

Kapittel 4

Sammen for en bedre verden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

FN-pakten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Organiseringen av FN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 FNs fredsbevarende styrker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 På flukt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 India og Pakistan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kambodsja. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Ny-Guinea. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 DR Kongo. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Rwanda.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Angola.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Kypros – den delte øya.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Konfliktene på Balkan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Haiti.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Kapittel 6

Det konfliktfylte midtøsten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Konflikten mellom Israel og palestinere. . . . . . . . . . . . . . 155 Motstandsgrupper ble etablert. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Israel angrep Libanon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Oslo-avtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Freden lot vente på seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Iran. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Iran–Irak-krigen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Gulfkrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

Afghanistan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Irak-krigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Uenighet mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer. . . 171 Den arabiske protestbølgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Borgerkrigen i Syria. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 IS.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

Kapittel 5

Økonomi og makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

Globalisering og multinasjonale selskaper. . . . . . . . . . . 191 Verdens mektigste personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Verdens mektigste land. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 World Trade Organization. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Frihandelsavtaler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Latin-Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Brasil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Kina – den nye stormakten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Atomprøvesprengning i Stillehavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Australia og New Zealand. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Sør-Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

Register.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

4

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 4

11.04.16 11.32

Kjære elev!

Det har blitt sagt at vi må vite noe om fortiden for å forstå nåtiden og kunne gjøre noe med framtiden. På 8. og 9. trinn lærte du mye om tiden fra 1750 fram til de første årene etter andre verdenskrig.

I historieboka for 10. trinn skal du lære om vår nære fortid, det vil si etterkrigstiden. Du skal også lære mer om hendelser du kanskje allerede har hørt litt om. Det er nyttig og viktig å følge med på nyhetene, slik at du kan forstå det samfunnet og den verden vi lever i. Hendelser som du hører om i nyhetene, blir historie for neste generasjon. Kanskje er du med på å forme akkurat denne historien.

Det er en spennende tanke!

Dette skoleåret skal du lære om hvordan Norge etter andre verdenskrig ble en velferdsstat og et av verdens beste land å bo i.

Du skal lære om kampen mellom kapitalisme og kommunisme, og om hvor nær verden var en tredje verdenskrig. Videre skal du lære om hvordan tidligere kolonier fikk sin selvstendighet, og hvordan denne selvstendigheten førte til konflikter og maktkamp. FN ble opprettet for «å spare kommende generasjoner for krigens grusomheter».

I 2016 diskuterer europeiske statsledere hvordan landene skal møte flyktningstrømmen fra Midtøsten. Hvordan vil de europeiske velferdsstatene klare å bosette og gi meningsfylte liv til flyktningene og asylsøkerne? Og vi hører stadig om terrorangrep rundt omkring i verden, også i Europa.

I denne boka vil du finne mange spørsmål som oppfordrer til refleksjon og kritisk tenkning. Spørsmålene skal hjelpe deg til å forme dine egne meninger. Bruk det du har lært i historiefaget til å forstå hvorfor hendelser skjer i dag.

Hilsen forfatterne

5

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 5

11.04.16 11.32

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 6

11.04.16 11.32

Norge blir et velferdssamfunn

Foto bilde

Hva er et velferdssamfunn?

Hvordan ble Norge et velferdssamfunn?

Hvordan fant Norge sin rolle i verden etter 1945?

Nå er det vanlig at både mor og far har permisjon fra jobb for å være sammen sitt nyfødte barn.

Det er også vanlig at far eller mor er hjemme fra jobb dersom ett av barna er syke. Likestilling er viktig i Norge. Begge foreldrene har rett til å ta del i barnas oppvekst. Slik var det ikke før. Fram til permisjonsreglene ble endret i første halvdel av 1990-tallet, var det gjerne mor som var hjemme med det nyfødte barnet. Fram til midten av 1970-tallet ble omsorgen for barna sett som mors hovedansvar.

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 7

11.04.16 11.32

I dette kapitlet skal du lære om

• velstand og vekst • miljøkamp • kvinners kamp for likestilling • Norge som et flerkulturelt samfunn • terror i Norge

rg

«Vi som ble født etter krigen, ble ungdom i et samfunn med mangel på arbeidskraft. Vi ble oppfordret til å ta en jobb etter utdanning. Men for jentenes del var det nok meningen at vi bare skulle ta en jobb til vi giftet oss. (…) Det fantes nesten ingen barnehager som var åpne hele dagen – de var åpne fra kl. 10 til 14. Vi fikk, som den første generasjonen, mulighet til å forsørge oss selv gjennom egen inntekt. Samtidig kolliderte dette med det familiemønsteret som var vanlig den gang.»

Disse erfaringene var ikke unike for kvinner i Norge. I land etter land oppdaget kvinner som ville ut i arbeidslivet, inn i politikken, bli forskere og forfattere eller drive med idrett, hvilke stengsler som lå foran dem. Og i takt med at en ny politisk, radikal bevegelse hadde vokst fram i protest mot blant annet USAs krig i Vietnam, vokste også en ny kvinnebevegelse fram.

Runa Haukaa på lanseringen av boka om kvinnebevegelsen i Norge i desember 1982. Harriet Holter, til høyre, er psykolog, og har skrevet mange bøker om kvinners situasjon.

Sosiologen Runa Haukaa i «Bak slagordene» om den nye kvinnebevegelsen i Norge, 1982

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 8

11.04.16 11.32

Etterkrigstid Den viktigste oppgaven for Norge etter at andre verdenskrig var slutt, var å gjenreise landet, men først måtte det etableres en ny regjering.

I 1945 fikk Norge en samlingsregjering med Arbeiderpartiet i spissen.

Landets nye statsminister het Einar Gerhardsen.

Byer og tettsteder hadde vært utsatt for bombing. Verst var det i Nord-Norge. Finnmark og Nord-Troms ble betegnet som katastrofe­ område. Rundt 12 000 boliger, industribedrifter, skoler, sykehus og andre bygg var jevnet med jorda, og veiene var ødelagt. Allerede i løpet av første halvdel av 1950-årene var de fleste krigsherjede områdene gjenreist.

I etterkrigstiden vokste de første drabantbyene og borettslagene fram. Den Norske Stats Husbank ble opprettet i 1946, og finansierte mer enn halvparten av all boligbygging etter andre verdenskrig.

Gjenreising av boliger i Kirkenes i 1946. Byen ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark, og var en av Europas mest bombede byer under krigen med mer enn 300 bombe­ angrep. Den 4. juli 1944 brant 140 hus ned.

Foto

Borettslag Flere boliger som utgjør et fellesskap. Deler av den leien som beboerne betaler, går til felles utgifter i borettslaget, for eksempel vedlikehold av boligene og stell av fellesarealene.

Husbanken I dag er en av Husbankens viktigste oppgaver å hjelpe kommunene med å ha nok boliger til de som trenger det, ikke minst slik at vanskeligstilte kan få leie rimelige boliger.

9

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 9

11.04.16 11.32

07 st:

Fra livet i en drabantby i Oslo i 1959. På dagtid var drabantbyen preget av husmødre på vei til eller fra butikken og barn som lekte på gressplenene mellom blokkene.

Einar Gerhardsen (1897–1987) ble kalt «Landsfaderen» av mange. Han var statsminister i 17 år, i periodene 1945–1951 og 1955–1965. Her lager Einar Gerhardsen mat på en hytte i Gudbrandsdalen hvor AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, hadde sentralstyremøte.

Målet var at alle i Norge skulle kunne bo godt og trygt. Husbanken bidro i stor grad til den velferdsøkningen som politikerne ønsket ved å gi rimelige lån.

Hvorfor tror du Einar Gerhardsen ble kalt «Landsfaderen»?

Marshallhjelpen Det kostet mange penger å gjenreise Norge. Dessuten var det et stort behov for alle typer varer. I juni 1947 holdt den amerikanske utenriksministeren George Marshall en berømt tale der han lovte økonomisk hjelp til de landene som ønsket det. Norge takket ja og mottok i årene mellom 1947 og 1952 ca. 439 millioner dollar, det vil si ca. 3 milliarder norske kroner, i form av lån og gaver. Marshallhjelpen

Behov for varer Det var rasjon på vanlige matvarer som melk og egg.

Knapper, glidelåser, bånd og strikker som var nødvendig for å kunne sy eller reparere klær, var mangelvare.

Symaskiner, støvsugere, vaskemaskiner og kjøleskap var vanlig i utlandet, men ikke i Norge på grunn av import­restriksjoner. Mange reiste på handleturer til Sverige for å kjøpe ting de ikke fikk tak i hjemme, for eksempel strømper, undertøy, sjokolade, bananer og appelsiner.

10

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 10

11.04.16 11.32

Landbruksmaskiner losses på havna i Oslo. Disse maskinene var en del av Marshallhjelpen til Norge. På den store kassa er Marshallhjelpens emblem.

skulle hjelpe USAs venner i Europa etter krigen, men var også et ledd i motarbeidelsen av kommunismen. Bedre velferd ville hindre grobunn for kommunisme. Hjelpen ville også styrke USA, og i tillegg ville den kunne gi et nytt marked for eksport av amerikanske varer.

Marshallhjelpen var til stor nytte i gjenreisingen av Norge. Det ble blant annet gitt et større lån til aluminiumsverket på Sunndalsøra.

Dette lånet ble tilbakebetalt med aluminium da produksjonen kom i gang. Etter hvert som økonomien i Norge og de andre europeiske landene ble bedre, kunne de kjøpe flere varer fra USA. Slik tjente både landene som mottok lån og gaver, og USA selv, på Marshallhjelpen.

Den sovjetiske FN-ambassadøren Andrej Vyshinskij sa i september 1947:

Reklame for kjøleskap og dypfryser i 1959.

«Det blir mer og mer klart for alle at gjennomføringen av Marshallplanen vil bety at USA får økonomisk og politisk kontroll over europeiske land, og at USA blander seg direkte inn i disse landenes indre anliggender.

Denne planen er dessuten et forsøk på å dele Europa i to leirer og, med hjelp av Storbritannia og Frankrike, å fullføre dannelsen av en blokk bestående av mange europeiske land som er fiendtligsinnet til østeuropeiske demokratiers interesser, og især Sovjetunionens interesser.»

Kilde: Linda Killen: «The Sovjet Union and The United States», Boston, Twayne Publishers 1989. Til norsk ved Gunnar Bureid

11

01 106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indd 11

11.04.16 11.58

I mai 1947 uttalte en representant for det amerikanske handels­ departementet: «Uten amerikansk hjelp (Marshallhjelpen) vil Europa oppleve et enormt økonomisk og politisk fall … Hvis vi ikke hjelper Europa, vil det gi forferdelige følger for framtidig fred og sikkerhet i verden. Og effekten på vår økonomi (den amerikanske) vil bli katastrofal.»

Kilde: National Endowment for the Humanities, 1947

Arbeid for alle Det ble satset stort på tungindustri etter krigen. Regjeringen bevilget store pengesummer for å få vekst i industrien. Jernverket i Mo i Rana ble etablert i 1955. Aluminiumsverkene i Årdal og på Sunndalsøra, som var blitt startet av tyskerne, ble videre utbygd av

Tungindustri Jern og stålverk som krever mye energi og plass i sin produksjon.

Jernverket i Mo i Rana ble satt i drift i 1955. I hallen på bildet er en elektrostålovn fylt med skrapjern.

Stålnettet som henger i klørne på kranen, blir lastet med skrapjern ved hjelp av en kraftig elektromagnet, og ovnene fylles gjennom åpningen på toppen.

Byggingen av det som het Norsk jernverk, startet i 1946.

Det ble en av symbolsakene til Arbeiderpartiet. Jernverket førte til en enorm endring av det lille fiskeog småbrukersamfunnet. Fra 1955 til 1970-årene økte innbyggertallet fra 8 000 til 26 000. Jernverket slet etter hvert økonomisk, fikk svært stor gjeld, og den politiske viljen til å støtte denne statseide bedriften ble mindre. I 1988 ble jernverket nedlagt.

12

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 12

11.04.16 11.32

I juni 1945 dro hvalfangere ut for første gang igjen etter krigen.

Hvalkokeriet «Ross» drar ut fra Sandefjord, mens familiene står og vinker farvel til sin kjære. De som dro ut, kunne bli borte i mange måneder.

Et hvalkokeri er et spesialbygd fabrikkskip som var midtpunktet for 8-10 hvalbåter. Hvalkokeriet tok om bord de hvalene som ble fanget, og utnyttet spekket, kjøttet, hvalbena og hvaltennene. I 1976 ble det innført begrensninger på fangsten etter en periode med mye kritikk av norsk hvalfangst.

den norske staten. Vannkraften ble bedre utnyttet og kunne dermed gi mye energi til den kraftkrevende industrien. Disse virksomhetene ga mange arbeidsplasser, og folk flyttet til de stedene der det var jobb å få. Dermed oppsto det behov for boliger, butikker og skoler for arbeiderne og deres familier. Mange lokalsamfunn vokste fram og ga arbeid til flere.

Den norske handelsflåten, kalt Nortraship, gjorde en svært viktig jobb for de allierte under krigen. Handelsflåten transporterte mat, krigsmateriell og mannskap. Under andre verdenskrig hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte. Etter krigen var den norske handelsflåten fortsatt en av verdens største. Det var store penger å tjene på transport av varer. Mange skip drev også hvalfangst. Det ble bygget mange nye skip i perioden 1950–1970.

Aker og Kværner var store arbeidsplasser. Kværner lagde blant annet støpejernsovner, mens Aker bygde og reparerte båter der Aker Brygge ligger i Oslo i dag. De mekaniske verkstedene hadde stor vekst. Etterspørselen etter papir og trevirke var stor. Skogdriften ble effektivisert. Bil overtok for hest, fløting av tømmer avtok, og motorsag ble vanlig. Også fiskerinæringen fikk stor vekst på grunn av økt etterspørsel etter fisk.

Foto bilde Handelsflåte Et lands skipsflåte av laste- og passasjerskip.

Foto bilde

Mekaniske verksteder Verksteder som reparerer ulike maskiner. Noen mekaniske verksteder produserer maskindeler.

13

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 13

11.04.16 11.32

Kværner Brug AS var en stor verkstedindustri i Oslo med over 1000 ansatte i verkstedet og 500 på kontorene. Her arbeides det med en stor kuleventil.

Noen virksomheter gikk imidlertid dårlig. Mange kolonialbutikker og landhandler fikk konkurranse av supermarkeder med selvbetjening, og måtte gi opp. Produksjonen av sko og tekstiler døde mer eller mindre ut. Billige utenlandske varer vant konkurransen. Askim Gummivarebedrift ble etablert i 1920. De produserte blant annet Viking gummistøvler og bildekk. I 1973 valgte bedriften å flytte sin produksjon av gummistøvler til Malaysia. Dette ga bedriften lavere produksjons­kostnader.

I jordbruket skjedde det store forandringer. En økt effektivisering fant sted, og traktoren ble vanlig. Dette førte til færre arbeidsplasser, og mellom 1949 og 1970 halveres antall gårdsbruk i Norge.

14

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 14

11.04.16 11.32

Bondekvinnene hadde lange arbeidsdager med både husarbeid og arbeid i fjøset morgen og kveld. Det kunne lett bli 10-timers dager, og ferie var det sjelden mulig å ta.

Bøndene spesialiserte seg. Det vil si at de bare framstilte ett eller et fåtall råvarer. Noen ble kun melkeprodusenter, andre kun kornprodusenter, osv.

Det var generelt sterk økonomisk vekst i Norge i 1950- og -60årene. Etterspørselen etter arbeidskraft var stor, og arbeidsledig­ heten var svært lav. Det var dessuten mer ro og harmoni i arbeidslivet.

Arbeidsforholdene ble generelt forbedret. I større bedrifter ble det etter hvert mulig for representanter for arbeiderne å delta i

Foto Arbeidsledighet Være uten arbeid.

15

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 15

11.04.16 11.32

bedrifts­forsamlinger og i styrer. Dette var utenkelig før krigen.

Utenlandske investeringer i norsk industri ble mer vanlig enn før.

Alle de nye arbeidsplassene førte til at mange flyttet på seg.

Spesielt flyttet mange fra Nord-Norge sørover til storbyer, for eksempel Oslo. I enkelte bygder var fraflyttingen blant unge så stor at bare de gamle var igjen.

Hva kan skje med bygdesamfunnene når mange unge flytter?

Bedriftsforsamling Selskaper med mer enn 200 ansatte må ha en bedriftsforsamling. Den består av 12 eller flere medlemmer. Det er bedriftsforsamlingen og eierne som velger medlemmer til styret og styrets leder, og som har tilsyn med styret.

Styret har det øverste ansvaret for bedriften.

Folketrygden som et sikkerhetsnett Etter krigen hadde alle de politiske partiene det samme målet: Partiene ønsket å øke velferden ved å sikre folk sosial og økonomisk trygghet. Utbyggingen av skoler og helseinstitusjoner fortsatte.

Sosial trygghet En velferdsstat dekker utgifter som gir befolkningen undervisning, helsestell, sosial trygd og velferd. Det gir sosial trygghet.

Folketrygden Innført 1967. Den gir økonomisk støtte ved alderdom, skader, sykdom, svangerskap og uførhet og gir hjelp til å komme tilbake i jobb etter sykdom.

Folketrygden finansieres gjennom innbetalinger fra dem som er i jobb, gjennom arbeidsgiveravgift og ved tilskudd fra staten.

Familien Hagen fra Oslo i 1952.

Livet var nøkternt for de aller fleste familiene, og vareutvalget i butikkene var lite. I 1946 ble det innført barnetrygd. Gifte foreldre fikk barnetrygd fra og med barn nummer to, mens enslige forsørgere fikk trygd fra første barn.

16

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 16

11.04.16 11.32

Dessuten ble det opprettet ulike former for trygd og støtteordninger.

En form for pensjon fantes allerede, men den ble etter 1945 utvidet til å omfatte både alderspensjon og uføretrygd. Barnetrygd ble innført. Alle lønnsmottakere fikk rett til sykepenger, og ordningen med sosialhjelp ble innført. Fra 1947 ble det mulig å søke om bostøtte om man ikke hadde nok penger til husleie. Fra 1959 kunne folk som ufrivillig hadde mistet arbeidet sitt, få arbeidsledighetstrygd. Nå blir alle slike støtteordninger organisert av NAV.

Uføretrygd Økonomisk støtte til den som har varig nedsatt mulighet for å ha jobb og tjene penger på grunn av sykdom eller skade.

Sykepenger Penger som utbetales til arbeidsaktive på grunn av sykdom eller skade som fører til at de ikke kan jobbe.

Foto bilde

Mer penger og økt forbruk Etter krigen ble rasjoneringen opprettholdt fordi det var stor mangel på de fleste varer. Men gradvis ble ulike varer frigitt. Det vil si at alle kunne kjøpe varen. Det var rasjonering på privatbiler helt fram til 1960! Det betyr at man måtte søke om å få kjøpe bil.

Inntektene og levestandarden økte fra 1950-årene. Dermed økte også forbruket. Flere og flere fikk råd til å skaffe seg bil, kjøleskap og tv. Det ble populært med moped, scooter og motorsykkel, og veiene ble bedre. Det ble også mer vanlig å reise på ferie, spesielt på charterturer til Spania.

Rasjonering Begrensning i kjøp av en vare som det er lite av, slik at alle innbyggerne har samme mulighet til å skaffe seg varen.

Opel Rekord 1961-modell. Tillatelse til å kjøpe bil fikk bare den som hadde spesielle behov inntil 1960.

17

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 17

11.04.16 11.32

d

Miljøet belastes Samtidig som folk opplevde økonomisk vekst og økt levestandard, ble det mindre av andre «goder» som rent vann, stillhet og frisk luft. Fra de mange fabrikkene og de nye tekniske hjelpemidlene kom det bråk og forurensning, ikke minst fra bilen. De politiske partiene støttet utbyggingen av industrien. Forsøpling og negative konsekvenser for miljøet tenkte de fleste lite på. Først i 1969 ble naturvern og miljø viktige saker for de politiske partiene. I 1972 ble Miljøverndepartementet opprettet. Mange naturområder ble vernet for ettertiden. I 1987 leverte en FN-kommisjon ledet av Gro Harlem Brundtland rapporten «Our Common Future», og bærekraftig utvikling ble et nytt begrep i miljøpolitikken.

Miljøspørsmålene ble igjen sentrale i 1990-årene. Gjennom internasjonale avtaler ble det bestemt at utslippene av klimagasser skulle begrenses.

Les mer om miljøtrusler og miljøutfordringer i Geografi 9 og 10.

Hvordan kan man skaffe nye arbeidsplasser og samtidig ta vare på miljøet?

Rondane nasjonalpark var Norges første nasjonalpark. Den ble opprettet i 1962. I 1970 kom en naturvernlov som førte til at en rekke naturområder ble vernet.

Miljøverndepartementet Heter nå Klima- og miljødepartementet.

Departementet har ansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Gro Harlem Brundtland var miljøvernminister fra 1974 til 1979, og statsminister en kort periode i 1981.

Deretter statsminister fra 1986 til 1989, og fra 1990 til 1996. Hun var leder for Verdenskommisjonen for miljø og utvikling fra 1983 til 1987. Fra 1998 til 2003 var hun generaldirektør for Verdens helseorganisasjon, WHO.

18

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 18

11.04.16 11.32

Skolen ble ny I 1950-årene var det 7-årig folkeskole i Norge. I 1969 ble det obligatorisk med 9-årig grunnskole. Undervisningen skulle være lik for alle, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn og hvor i Norge man bodde. Økt utdanning skulle også være et effektivt middel for å øke den økonomiske veksten. «Konkurranseevnen står og faller med kvaliteten av den ungdom vi fostrer», ble det sagt i en debatt i 1959.

Det ble bygget store og moderne skolebygg, og mange av de små bygdeskolene ble nedlagt. For mange barn og unge ble derfor skolebuss vanlig, og mange måtte bo på internat eller hybel. Før andre verdenskrig var det få som tok høyere utdannelse. Dette endret seg etter krigen, og antall studenter ved universitet og høgskoler økte kraftig i 1960-årene. I 1997 ble den obligatoriske grunnskolen 10-årig, og alle ungdommer fikk rett til 3 års videregående opplæring.

Inntil 1974 måtte alle som skulle ta universitets- eller høyskole­ utdannelse ha eksamen fra gymnaset. Fra da av het det studieretning for allmenne fag i den videregående skolen, og fra 2006 heter det utdanningsprogram for studiespesialiserende studieretning.

To syvendeklasser på Møllergata skole i Oslo har yrkesorientering våren 1968. Som på mange skoler var det rene gutte- og jente-klasser på Møllergata skole.

Foto bilde

Foto bilde

19

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 19

11.04.16 11.32

kst:

Reiseradio fra 1960-tallet.

En familie er samlet foran tv-en for å se de første prøvesendingene fra NRK, Norsk Rikskringkasting, i august 1954. Etter to prøveår skulle regjering og Storting vurdere videre utbygging av norsk fjernsyn.

TV – underholdning og informasjon Fjernsynet ble offisielt åpnet i august 1960, etter flere år med debatt.

Var tv sunt? Hvordan ville det påvirke folk? Etter hvert som stadig flere familier fikk tv, fikk dette en slags samlende effekt: Alle fikk tilgang til de samme opplevelsene gjennom de samme programmene.

I 1975 kunne NRK for første gang sende i farger. I 1980-årene ble det mulig å se utenlandske kanaler ved å betale for kabeltv eller parabol. Folk som bodde nær grensen til Sverige, kunne skaffe seg en svenskeantenne og få inn svenske kanaler.

NRK var lenge eneste kanal som var tilgjengelig for alle i Norge.

Mot slutten av 1980-årene bestemte Stortinget at også andre kanaler skulle få sende i Norge, og i september 1992 startet TV 2 sine sendinger. Utover på 1990-tallet ble fjernsynet digitalisert. Det førte til at det ble mulig å få inn enda flere kanaler. Både NRK og TV 2 ble utvidet med nye kanaler. Også radioen tilbød mange nye kanaler.

20

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 20

11.04.16 11.32

Thor Heyerdahl (1914–2002), norsk arkeolog, forfatter og eventyrer, står foran sivbåten Ra II. Han seilte over Atlanterhavet med denne sivbåten i 1970 og beviste at det kan ha vært mulig å seile over Atlanterhavet for 5000 år siden, lenge før Columbus gjorde det.

I 1947 seilte han med mannskap over Stillehavet på en håndlaget flåte som het Kon-Tiki. Heyerdahl har fått stor anerkjennelse for sine eventyrlige reiser over havet.

Hvilke endringer i familielivet tror du det fikk da tv-en kom i hus?

Foto mevd bilde

Kvinnekamp og likestilling På 1950- og 60-tallet var de fleste gifte kvinner hjemmeværende.

Nye oppfinnelser som blant annet støvsuger og vaskemaskin gjorde husarbeidet enklere. Tradisjonelle manns- og kvinneroller skulle bli sterkt forandret fra siste del av 1960-tallet og utover på 70-tallet.

Stadig flere jenter begynte på gymnas, høyskoler og universitet, og det ble vanligere for kvinner å jobbe utenfor hjemmet. I begynnelsen Den internasjonale kvinnedagen 8. mars 1977. Både menn og kvinner demonstrerer for likestilling. Hva står det på plakatene, og hvorfor står akkurat det der, tror du?

21

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 21

11.04.16 11.32

ed

Rosemarie Køhn var ikke bare Norges første kvinnelige biskop, hun var den første i Norden. Biskop Andreas Aarflot, bak, vigslet henne til biskop. Kong Harald og dronning Sonja var til stede under vigslingen i Hamar domkirke i 1993.

av 1960-årene hadde bare ca. 10 prosent av kvinnene lønnet arbeid.

Rundt 1970 hadde rundt 40 prosent av alle voksne kvinner en jobb.

Ikke alle hadde full jobb, mange jobbet i deltidsstillinger.

I 1970-årene ble stadig flere opptatt av kampen for kvinners rettigheter. «Lik lønn for likt arbeid», var ett av kravene. Videre var utbygging av barnehager, opplysning om prevensjon og kampen for selvbestemt abort viktige saker. P-pillen førte til at barnetallet sank på 60-tallet. Likestillingsloven fra 1978 gir kvinner og menn samme muligheter og rettigheter.

Hvilke konsekvenser fikk kvinnefrigjøringen for mannsrollen, tror du?

Skolebøkene ble gransket for kjønnsdiskriminering før de kunne gis ut. Det betyr at en skolebok som for eksempel ikke hadde balanse i omtale av menn og kvinner, eller som ikke viste at kvinner kunne ha såkalte mannsyrker, ikke ble godkjent for bruk i skolen. Det ble også innført et forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame.

Både en del politikere og forskjellige pressgrupper, for eksempel feminister, ønsket kjønnskvotering for å få kvinner inn på områder som tidligere hadde vært svært mannsdominerte. I februar 1981

Feminist Person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring.

Kvotering Å gi fordeler til en gruppe, for eksempel kvinner

22

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 22

11.04.16 11.32

Elisabeth Grieg (født 1959), skipsreder med flere styreverv, deltar aktivt i debatten om mangel på kvinnelige toppledere i Norge. Hun sier: «Jeg ser på det som et viktig ansvar for min del å løfte frem kvinner der jeg har muligheten til det.»

Linda Hofstad Helleland (født 1977) er kulturminister i 2016. Her deltar hun som frivillig i Ungdoms-OL på Lillehammer i februar 2016.

overtok Gro Harlem Brundtland som statsminister. Hun ble den første kvinnelige statsministeren i Norge.

I dag har vi to lover om likestilling: den ene er lov om likestilling mellom kjønnene, den andre er lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn.

Foto bilde F bilde

I norsk næringsliv er det bare 13 prosent kvinner i toppledelsen.

Hvorfor tror du det er slik?

I norsk politikk er det 41 prosent kvinner i sentrale posisjoner.

Det plasserer Norge blant de landene i Europa med høyest prosent kvinner i toppen innen politikk. Hva er årsaken til det, tror du?

Foto 01_2 bilde

Norge ble en oljenasjon Julen 1969 fant Phillips Petroleum et stort oljefelt på norsk kontinental­sokkel. Da var det allerede mange som hadde gitt opp håpet om å finne olje. Feltet fikk navnet Ekofisk, og skulle vise seg å være det største oljefeltet i Europa. I tillegg til å dekke norske behov, var funnet så stort at oljen også kunne selges på verdensmarkedet. Norge hadde blitt en oljenasjon. Bygging og utplassering av oljeplattformer startet i begynnelsen av 1970-årene. I perioden 1971‒1980 økte oljeproduksjonen fra 10 000 fat i døgnet til 427 442 fat i døgnet.

Norsk kontinentalsokkel Kalles ofte bare sokkelen, og er de undersjøiske områdene som hører til Norge.

Fat olje Enhet for måling av råolje, 158,99 liter.

23

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 23

11.04.16 11.32

Ekofiskfeltet er et stort olje- og gassfelt i den norske delen av Nordsjøen. Dette var det første feltet på norsk sokkel som kom i produksjon. Det skjedde i 1971.

Staten eier mesteparten av oljen som tas opp. Dette gir Norge en stor inntekt, en inntekt som kommer alle til gode. Mye av det velferdssamfunnet vi har i dag, skyldes oljeinntektene.

Stavanger ble oljehovedstaden. Utenlandske selskaper og Statoil valgte å holde til der på grunn av kort avstand ut til Nordsjøen. Dette ga Stavanger kommune store skatteinntekter. Helt fra 1970-tallet og fram til i dag har det blitt oppdaget nye oljefelt. Men oljeindustrien er sårbar, også fordi oljen er en ikke-fornybar ressurs som kan ta slutt.

Statoil Norsk olje- og gasselskap. Den norske stat er hovedaksjonær.

Oljevirksomheten var ikke ufarlig.

I slutten av mars 1980 kantret oljeplattformen «Aleksander Kielland», og 123 mennesker omkom.

Det er den største ulykken i norsk oljevirksomhet. Bildet viser snuingen av boligriggen.

24

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 24

11.04.16 11.32

Fra 2015 ble imidlertid situasjonen endret både for Stavanger og for landet fordi oljeprisen sank. Mange innen oljenæringen ble arbeidsløse, og inntektene fra oljeindustrien ble lavere.

Ringvirkningene er også store med konkurser og arbeidsledighet i andre næringer. Også tidligere i Norges korte oljehistorie har det vært perioder med lavere oljepris.

Hvordan kan Norge fortsette å ha høy levestandard og være et velferdssamfunn når landet ikke lenger får så store oljeinntekter?

Foto bilde

Uenighet om EF og EU I perioden 1970–72 var det ett hovedtema i norsk politikk: EF, De europeiske fellesskapene. EF var forløperen til det vi i dag kaller EU eller Den europeiske union. Storbritannia, en av våre største handelspartnere, hadde søkt om medlemskap i EF. Burde Norge også søke, eller var det best å stå utenfor?

EF-debatten splittet både familier og politiske partier.

Argumenter for ja-siden var at Norge rett og slett ikke hadde råd til å stå utenfor, og at det var viktig å delta i et europeisk fellesskap.

Nei-sidens argumenter var at Norge ikke burde gi fra seg noe av sin nasjonale styringsrett. Dessuten ville et medlemskap kunne medføre store problemer for norsk landbruk og fiske ved at de ville bli utkonkurrert av billigere utenlandske varer, mente mange.

Supply-skip ved havn i Stavanger i 2015 .

Tv-sendingene 25. september 1972 var spennende. Hele tiden kunne seerne følge med på barometeret i fjernsynsstudioet hvor programlederne Geir Helljesen og Lars-Jacob Krogh forklarte hva som skjedde. Ble det ja eller et nei til norsk medlemskap i EF?

25

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 25

11.04.16 11.32

i

d

Det hele ble avgjort ved en folkeavstemning om medlemskap i EF 25. september 1972. Avstemningen ble overført på tv, og hele folket fulgte spent med. Til slutt ble resultatet 53,5 prosent mot og 46,5 prosent for. Nei-siden hadde vunnet!

Debatten var igjen aktuell da EU ble dannet i 1993. EU er en utvidelse og fornyelse av EF med blant annet en felles valuta, euroen. I 1994 var det på ny folkeavstemning i Norge. Denne gangen handlet det om et ja eller nei til EU-medlemskap. Mens svensker og finner sa ja til medlemskap samme år, ble svaret nei i Norge. Også denne gangen var befolkningen delt, men nei-siden vant såvidt.

Euro, felles myntenhet.

Ungdom gjorde opprør Med hippietiden på slutten av 1960-tallet oppsto en helt ny ungdoms­ kultur. Det ble populært for gutter å ha langt hår, og gutter og jenter kledde seg likt. Amerikansk og engelsk film og musikk ble viktig for norsk ungdom.

Mange steder i landet fikk familier et nytt problem å stri med på grunn av unge menneskers bruk av narkotiske stoffer. Marihuana og hasj ble lett å få tak i for dem som ønsket det.

1970-årene markerte et tydelig generasjonsskifte. De som var født før krigen, og de som var født etter, vokste opp i to nesten forskjellige verdener. Ikke bare ble det vanligere med lengre

EU-flagget.

Flower Power-folk samler seg i Hyde Park i London i juli 1967.

Ca. 5000 hippier, med blomster i håret, sitter i gresset og leser dikt, synger og danser. Hyde Park var et samlingssted for hippiene i London.

26

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 26

11.04.16 11.32

3. august 1970 samlet aksjonister seg for å demonstrere mot utbygging av Mardalsfossen som hadde Norges høyeste fossefall på 655 meter og 297 meter loddrett ned.

Aksjonistene lenket seg sammen foran anleggsmaskinene, og klarte å stoppe dem for en stund.

skolegang, men mange ungdommer ble også sterkt politisk engasjert.

Blant annet fikk NKP (Norges kommunistiske parti) og AKP (Arbeidernes kommunistiske parti) oppslutning blant en del unge.

Skillet mellom rike industriland og fattige land uten industri ble tydeligere og til stor bekymring.

Mange var opptatt av miljøproblemene som vokste i takt med den økonomiske veksten og velstanden. I 1970 bestemte Stortinget at Mardøla-vassdraget i Møre og Romsdal skulle legges i rør. En stor gruppe miljøaktivister protesterte. August 1979 skjedde det samme i Alta. Et annet politisk tema som de fleste unge var veldig opptatt av, var Vietnamkrigen. Det ble demonstrert mot en krig som ble sett på som fullstendig meningsløs, og som førte til et enormt tap av sivile og soldater.

Foto bilde

Alta 1979 Store demonstrasjoner mot utbygging av Altavassdraget, noe som også ville skade samiske interesser.

Les mer om Vietnamkrigen i kapittel 2.

27

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 27

11.04.16 11.32

Bobbysocks, navnet på duoen Elisabeth Andreasson og Hanne Krogh, vant Melodi Grand Prix i mai 1985.

Fra nyrik til nyfattig i 1980-årene 1980-årene fikk betegnelsen «jappetid». Jappene var gjerne ambisiøse personer som søkte etter stor rikdom, og som likte å vise seg fram med en luksuriøs livsstil. Bankene lånte ut penger til nesten alle som ville ha. Renten var lav. Mange investerte i personlig luksus som ny bil, flott bolig og pelskåper.

Julen 1986 sank oljeprisen veldig, og høsten 1987 falt børskursene kraftig både på Oslo Børs og på verdens børser. Verdien av aksje­ registrerte selskaper sank med 20 prosent på én uke.

Mange opplevde å sitte med et lån de ikke klarte å betale. De nyfattige ble et begrep i pressen. Flere bedrifter måtte si opp ansatte I 1985 fikk a-ha Spellemanns­ prisen, både pop-prisen og æresprisen som årets spellemann. a-ha besto av Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waktaar Savoy.

28

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 28

11.04.16 11.32

for å kunne fortsette driften. I februar 1989 ble det registrert mer enn 130 000 uten fast arbeid her i landet. Det var den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig.

Foto

Atomvåpen og spionasje

Foto 01_3 bilde

Foto marg

Atomvåpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen skapte utrygghet i Norge som i verden ellers. Organisasjonen «Nei til Atomvåpen» overleverte i juni 1982 nesten 400 000 underskrifter til Stortinget med krav om et atomvåpenfritt Norden.

Men også atomreaktorer som energikilde skulle vise seg å ikke være trygge. Den 26. april 1986 eksploderte en atomreaktor i Tsjernobyl i Ukraina. Resultatet ble radioaktiv forurensning som også Norge ble berørt av.

Folkebevegelsen «Nei til atomvåpen» organiserte demonstrasjonstog en rekke steder i landet i april 1982. I Oslo deltok 11 000 mennesker. Mange fryktet at det store antallet atombomber skulle utslette jorda. Organisasjonen ble stiftet i 1979. Den arbeider for å etablere Norden som en atomvåpenfri sone, og for nedbygging av atomvåpenarsenalene i verden.

«Nei til atomvåpen» er også imot atomkraftverk, og er engasjert i forsvarspolitiske spørsmål.

29

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 29

11.04.16 11.32

I 1977 ble seks russiske statsborgere erklært uønsket i Norge i forbindelse med spionsaken mot den 64 år gamle kontorfullmektigen i Utenriksdepartementet, Gunvor Galtung Haavik. Noen russere som bodde i Oslo, sto på Fornebu og vinket farvel til de seks som måtte reise.

Fornebu var flyplass i Oslo fra 1939 til 1998 da Oslo Lufthavn, Gardermoen ble åpnet.

Mistenksomheten mellom øst og vest førte til økt spionasje. Under den kalde krigen forsøkte Sovjetunionen å verve nordmenn som spioner. Samtidig var det grunn til å tro at russere selv drev spionasje på norsk jord. I årene 1970‒1982 ble 14 sovjetiske agenter utvist fra Norge, de fleste av dem var ansatte ved den sovjetiske ambassaden.

I januar 1984 ble Arne Treholt arrestert for spionasje for Sovjetunionen. Ett og et halvt år senere ble han dømt til 20 års fengsel. Treholt har hele tiden hevdet at han er uskyldig, og har flere

Arne Treholt (1942–) Embetsmann, diplomat og Arbeiderparti-politiker.

Han var blant annet ambassaderåd i New York og byråsjef i Utenriks­ departementet før han ble arrestert.

30

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 30

11.04.16 11.32

Jens Evensen var handelsminister i Arbeiderpartiregjeringen i 1973. Her kommer han ut fra Stortinget sammen med sin politiske sekretær Arne Treholt.

ganger prøvd å få saken sin opp i retten på nytt uten å lykkes. Også i våre dager foregår det spionasje. Andre land kan være interessert i å skaffe seg informasjon om industri, tekniske oppfinnelser og økonomiske forhold i et land.

Hvorfor opplevde Norge spionasje fra Sovjetunionen under den kalde krigen, tror du?

Hvem skal ha regjeringsmakten?

Det var en stor lettelse for folk da president Ronald Reagan og president Mikhail Gorbatsjov på slutten av 1987 inngikk en avtale om å fjerne mellomdistanseraketter i Europa, og den kalde krigen gikk mot slutten. Toppmøtet mellom USA og Sovjetunionen foregikk på Island i oktober i 1986.

Foto bilde F bilde

Den kalde krigen Betegnelse på den spenningen som oppsto mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig.

Foto bilde

Politikken på 1980-tallet var preget av maktkamp mellom Høyre og Arbeiderpartiet, mellom Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland.

Også Fremskrittspartiet fikk økt oppslutning på 80-tallet.

I 1990-årene ble uenigheten mellom de politiske partiene noe mindre enn før. For mange velgere ble det vanskeligere å bestemme seg for hvilket parti de skulle stemme på fordi ulikhetene mellom partiene ble mindre og mindre. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var det Arbeiderpartiet som hadde regjeringsmakten, avbrutt av perioder på til sammen sju år med borgerlige samlings­ regjeringer. Ved stortingsvalget i 2013 ble det et politisk skifte.

31

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 31

11.04.16 11.32

De to tidligere statsministrene Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch ankom sammen til feiring av 200-årsjubileet for Grunnloven på Akershus festning 19. mai 2014.

Mens de var aktive i norsk politikk for Arbeiderpartiet og Høyre, var de harde motstandere i politiske debatter.

Erna Solberg (Høyre) ble Norges andre kvinnelige statsminister. Høyre sammen med Fremskrittspartiet dannet regjering med støtte fra sentrumspartiene Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre.

Les mer om Stortings- og regjeringsmakt i Samfunnskunnskap 9 Kong Olav 5. døde 27. januar 1991.

Tusenvis strømmet til Slottsplassen for å legge ned blomster og tenne lys i snøen. Samme dag ble Harald 5. Norges nye konge, og Sonja ble dronning.

32

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 32

11.04.16 11.32

Kong Haralds motto, eller valgspråk, ble det samme som hans far hadde hatt: «Alt for Norge.» Hvorfor tror du han valgte et slikt motto for sin kongegjerning?

Selv om de fleste i Norge er fornøyde med kongefamilien, er det mange som er kritiske til monarkiet som styreform. Hvorfor tror du de er kritiske? Hva mener du?

Samene ble anerkjent som Norges urbefolkning Ved gjenoppbyggingen av Finnmark etter andre verdenskrig ble det ikke tatt spesielle hensyn til samene. Noen samer tok seg lønnet arbeid. Penger og klokke erstattet et liv i pakt med naturen. Samisk tradisjon ble glemt av storsamfunnet, og mange mistet troen på at samisk identitet hadde noen framtid i det norske, moderne etterkrigssamfunnet.

De første tegnene til endring i statens politikk overfor samer kom rundt 1960. I 1960-årene ble det igjen lov til å snakke og lære samisk på skolen. Opprettelsen av Norske Samers Riksforbund i 1968 var helt avgjørende for den senere utviklingen, men først i 1970-årene ble endringene tydeligere og viktige. Forbundet arbeider blant annet for likeverd og respekt for samene og for den samiske kulturen.

Det var konflikten rundt utbyggingen av Alta-vassdraget i 1979 som til slutt førte til den store endringen i norsk same­ politikk. Samene mente at området var deres. Naturvernere var der for å bevare naturen og samtidig støtte samenes ikkevoldskamp. Samer og naturvernere markerte sin motstand mot utbyggingen. Norges rykte i utlandet som demokratisk stat sto

Den norske kongekronen.

Urbefolkning Den opprinnelige befolkningen i et område.

Sametinget, «Sámediggi» i Karasjok, er en vakker bygning på til sammen 5 300 m2 som ble innviet i år 2000. I juni 2015 talte statsminister Erna Solberg til Sametinget på 10-årsdagen for den viktige konsultasjonsavtalen som var inngått mellom regjerningen og Sametinget. Avtalen betyr at samene alltid skal konsulteres eller rådspørres i saker som angår dem.

33

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 33

11.04.16 11.33

ekst:

på spill. Arbeiderpartiregjeringen presset gjennom den planlagte utbyggingen, men gjennomførte samtidig en rekke reformer.

Den viktigste reformen, sameloven av 1987, var en ny grunnlov om samenes språk, kultur og samfunn. 9. oktober 1989 ble Sametinget åpnet. I dag er samene anerkjent som Norge og Nordens urbefolkning. I 1990 godkjente Norge ILO-konvensjonene. De ivaretar urbefolkningers rettigheter. Loven sier at en urbefolkning har rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur gjennom sin religion og ved å lære å bruke sitt eget språk. Loven gir urbefolkningen landrettigheter og rett til medinnflytelse. Det samiske samfunnet fungerer på samme måte som andre moderne samfunn, og det er viktig å ta vare på samenes tradisjoner og kultur.

Sametinget Skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Romanifolket ble anerkjent I 1997 ble romani- og romfolk anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge. Dette var en seier for et folk som hadde vært utsatt for overgrep fra staten i mer enn hundre år. Romanifolket har blitt kalt tatere i Norge. Også romfolk, eller sigøynere, ble anerkjent som en minoritet. Disse gruppene opplevde ofte å bli jaget bort der de slo leir. Med løsgjengerloven som kom i 1907, og som fastslo at det var straffbart å ikke ha et fast sted å bo, fikk taterne og sigøynerne et stort problem fordi de var reisende folk. Mange opplevde at staten tok barna fra dem fordi barna ikke hadde godt av å vokse opp i deres eget miljø.

Kommunalminister Jan Tore Sanner sa på et arrangement i Universitetets aula 1. juni 2015: «Vi beklager sterkt de overgrepene som ble begått mot taterne, og den lidelse som gruppen og enkeltmennesker har blitt påført.»

Hele regjeringen med statsminister Erna Solberg stilte seg bak denne uttalelsen. På bildet overrekker tater- og romaniutvalgets leder Knut Vollebæk kommunalminister Jan Tore Sanner en rapport om taterog romanifolket.

34

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 34

11.04.16 11.33

I 1934 ble det innført en tvangssteriliseringslov som tillot myndighetene å sterilisere enkelte mennesker mot deres egen vilje.

Dette gjaldt mennesker som den gangen ble ansett å ha uønskede arvelige egenskaper som sinnssyke, kriminelle, alkoholikere, epileptikere og tatere.

Mange av taterne som var blitt fratatt muligheten til skolegang eller utsatt for andre overgrep, har i ettertid fått erstatning.

Les også i Samfunnskunnskap 8 om romani og rom.

Juni 1968 kom nesten 100 sigøynere til Oslo. De fikk slå seg ned på Gassverkstomta i Oslo med campingvognene sine. Hver dag kom det mange som ville se på dem.

Hvorfor tror du det var slik?

Sterilisere Gjøre steril slik at en kvinne ikke kan bli gravid. Også menn kan steriliseres i dag.

Foto

Innvandring til Norge Med jevn vekst i norsk økonomi økte behovet for arbeidskraft.

Grensene var åpne, og det kom mennesker til Norge som ønsket arbeid. Fram til 1960-tallet kom disse først og fremst fra våre naboland. Fra slutten av 60-tallet fikk Norge arbeidsinnvandrere fra Tyrkia, Marokko og Pakistan. Mange av disse opplevde at de

Innvandrer En person som flytter til et annet land i forbindelse med jobb eller med håp om nye muligheter i livet.

35

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 35

11.04.16 11.33

Wasim Zahid, født i 1975, er hjertespesialist på Rikshospitalet, skriver blogger og tweets og er en ivrig samfunnsdebattant. De to søsknene hans er lege og tannlege.

Mange barn av innvandrere er svært arbeidsomme på skolen og tar lang universitetsutdannelse. På bildet er han sammen med moren og faren sin.

måtte ta de minst attraktive jobbene. I dag er pakistanere den gruppen med innvandrerbakgrunn som har flest selvstendig næringsdrivende.

Arbeidskraften var nyttig for Norge, men skepsisen blant nordmenn vokste. I 1975 ble det derfor innført en midlertidig innvandringsstopp. Innvandringen til Norge fortsatte, men i noe mindre omfang.

Allerede på 1930-tallet hadde de første flyktningene kommet til Norge, fortrinnsvis fra Tyskland på grunn av nazismen. Etter andre verdenskrig flyktet mange fra kommunismen i Øst-Europa til land lenger vest. Til Norge kom det 600 tsjekkere og slovakere, og noe senere kom en del ungarere og jugoslaver.

På 1970- og 80-tallet kom det større grupper med flyktninger.

Mange båtflyktninger fra Vietnam og politiske aktivister fra Chile fikk opphold i Norge. Tallet var forholdsvis lavt i forhold til 1990årene da krig på Balkan førte til mange flyktninger fra Bosnia og Kosovo. Mange iranere fikk også opphold i Norge i disse årene.

En endring i EU- og EØS-reglene førte til en stor økning av arbeidsinnvandring til Norge rundt tusenårsskiftet. Særlig kom det

Flyktning En person som har måttet flykte fra hjemlandet sitt på grunn av krig eller forfølgelse. FN gir personer statusen flyktning ut fra en kjent situasjon som har oppstått, som oftest krig. Ofte har personen oppholdt seg i en flyktningleir før han/hun kommer til sitt nye hjemland.

Asylsøker En person som søker beskyttelse i et annet land på grunn av forfølgelse i eget hjemland. Personen opplever forfølgelse på grunn av sin politiske eller religiøse oppfatning eller sin etniske tilhørighet.

36

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 36

11.04.16 11.33

mange mennesker fra østeuropeiske land som Polen og Litauen.

Mange var sesongarbeidere. I dag jobber mange i Norge i kortere perioder eller har bosatt seg her permanent. Også Sverige bidrar med mye arbeidskraft i Norge.

På 2000-tallet økte antall flyktninger og asylsøkere til Norge.

Mange kom fra land som var herjet av krig. Krigen mot Taliban, en islamsk fundamentalistisk bevegelse, førte til at mange afghanere søkte asyl i Norge. Spesielt kom mange mindreårige afghanske gutter alene. Også mange mennesker fra Ukraina og Russland har søkt om opphold i Norge. Sommeren 2015 oppsto det en masseflukt fra borgerkrigen i Syria. Mange i denne nye bølgen flyktninger har søkt om beskyttelse i Europa, blant annet i Norge.

Hva skal til for at flyktninger og innvandrere skal bli integrert i det norske samfunnet?

Les også kapittel 4 i Geografi 10.

Foto bilde og ve

Syriske flyktninger foran Stortinget 15. september 2015. De bar flagg og plakater med bønn om å få bli i Norge.

Foto bilde

Norge rammes av terror Terrorangrepet 22. juli 2011 er den alvorligste hendelsen i Norge etter andre verdenskrig. En varebil som inneholdt en bilbombe, hadde blitt parkert i Grubbegata like ved regjeringskvartalet, og klokka 15.25 gikk bomben av. Åtte mennesker ble drept, og rundt 200 ble skadet.

Mange av kontorene i regjeringskvartalet ble fullstendig ødelagt, og bygninger i nærheten fikk vinduene blåst inn av det kraftige trykket fra bomben.

Mens redningsarbeidet var i gang, og folk over hele landet ennå strevde med å forstå hva som hadde skjedd i Oslo, dro mannen som hadde plassert varebilen med bombe ved regjeringsbygget, til Utøya.

Utøya ligger i Tyrifjorden i Buskerud og er eid av AUF, Arbeidernes ungdomsfylking. Mannen, som het Anders Behring Breivik, hadde kledd seg som politimann og var tungt bevæpnet. Terroristen viste fram en falsk legitimasjon og sa at han skulle til Utøya på grunn av en rutinekontroll etter bomben som for kort stund siden hadde gått av i Oslo.

Da han ankom Utøya, startet han skytingen. Mellom 560 og 700 ungdommer oppholdt seg på sommerleiren på øya. Mange kastet seg i vannet og la på svøm. Småbåter med ferierende og fastboende var raskt på plass og plukket opp ungdommer i vannet. Terroristen ble tatt av politistyrker som hadde ankommet øya.

Foto bilde

37

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 37

11.04.16 11.33

Regjeringskvartalet i Oslo fredag 22. juli 2011. Høyblokka og store deler av området rundt ble skadet, mange personer ble såret og drept.

69 mennesker ble drept i skytedramaet på Utøya. 50 av dem var mellom 14 og 18 år. Ytterligere 58 mennesker ble brakt til sykehus for skuddskader og andre skader.

Kong Harald holdt en tale ved minnesmarkeringen en måned senere hvor han avsluttet med å si: «Det er når nasjonen vår blir satt på prøve, at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre. Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv. Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.»

På Utøya så det slik ut etter at ungdommene hadde forlatt teltleiren i panikk da terroristen startet skytingen.

38

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 38

11.04.16 11.33

AUF-jenta Stine Renate Håheim sa i et intervju: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.»

Anna Reimann i det tyske bladet Der Spiegel skrev søndag 24. juli 2011:

Foto marg

Selv i den dypeste sorgen blir ikke det norske folk hysterisk eller hatefullt.

Det er utrolig å se hvordan politikere og folket i gatene reagerer. De er i sin dypeste sorg, og de gråter med verdighet. Likevel krever de ikke hevn. De vil heller ha mer menneskelighet og mer demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene ved dette lille landet.

Den 25. juli 2011 ble gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, siktet etter den såkalte terrorparagrafen, § 147a i straffeloven.

Advokaten hans, Geir Lippestad, sa at hans klient tilsto hva han hadde gjort, men mente selv at han ikke skulle straffes for handlingene.

Rettssaken startet 16.april 2012 og varte i 10 uker. Mange var rystet over at gjerningsmannen viste lite anger over hva han hadde gjort.

Dommen falt 24. august 2012, og Breivik ble dømt til 21 års forvaring.

Forvaring er en straff som brukes mot lovbrytere som er tilregnelige, der det er stor fare for at forbryteren vil gjenta forbrytelsen, og der forbryteren regnes som en stor fare for samfunnet.

Gjerningsmannen var høyreekstremist. I et tjukt dokument, som han kalte sitt manifest, fremhevet han spesielt sitt anti-demokratiske syn samt frykten for islam. Uansett bakgrunn strider slike handlinger mot menneskeverdet, ytringsfriheten og demokratiet.

Foto

5. juli 2011 ble det arrangert «rosetog» i mange norsk byer som en reaksjon på terroren. Tusenvis av mennesker stilte opp, mange med en rose i hånden.

Høyreekstremist En person med sterke nasjonalistiske holdninger og som hevder at enkelte etniske grupper står over og er bedre enn andre.

Svært mange norske og utenlandske journalister fra tvstasjoner, radiokanaler og aviser fulgte rettssaken mot Anders Behring Breivik våren 2012. Mange kommenterte den verdigheten alle viste i retten, selv overfor en person som innrømte å ha drept så mange mennesker.

39

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 39

11.04.16 11.33

Oppsummering Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister Velferdssamfunnet utvikles 1950- og 1960-årene – økonomisk vekst

Aleksander Kiellandulykken

Norge mottar Marshallhjelp

Jernverket i Mo i Rana

1981

1980

1979

1972

1969

Miljøvern­ departementet opprettes

9-årig grunnskole innføres

Norge fritt. En samlings­regjering dannes Norge underskriver FN-avtalen

Folkeavstemning om EF

Offisiell åpning av fjernsynet

1960

1959

1955

1947–1952

1945

Arbeids­ ledighets­trygd innføres

Altaaksjonen

Det blir funnet olje utenfor kysten av Norge

40

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 40

11.04.16 11.33

Oljeprisen halvert

Scandinavian Star-ulykken

2011

1994

1993

Rosemarie Køhn første kvinnelige biskop

2000

Økt innvandring til Norge

Folkeavstemning om EU

1991

1990

Kong Olav V dør

1987

1985–86

1985

A-ha kommer på Billboard-listene

1984

Taterne/romanifolket anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge

Sameloven innføres

1997

Arne Treholt dømt for spionasje

Terrorangrep i Oslo og på Utøya

Natt til 7. april 1990 ble det brann om bord på MS «Scandinavian Star» mens den var underveis fra Oslo til Fredrikshavn. 159 mennesker omkom.

Borgerkrigen i Syria påvirker Norge

41

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 41

11.04.16 11.33

Spørsmål 1 Hvilket område i Norge ble kalt katastrofeområde etter andre verdenskrig? Hva var grunnen til dette?

2 Hvilke nye boformer vokste fram etter krigen?

3 Hvem var Einar Gerhardsen?

4 Hva var Marshallhjelpen?

5 Hvilke virksomheter hadde stor vekst etter krigen?

6 Hvordan var forholdene i arbeidslivet på 1950- og 60-tallet?

7 Hva var årsaken(e) til at så mange gårdsbruk ble nedlagt mellom 1949 og 1970?

8 Hvorfor var folketrygden en viktig brikke i utviklingen av velferdsstaten?

9 Hva var tanken bak skolereformen i 1969?

10 Hva er Thor Heyerdahl kjent for?

11 Hvordan endret kvinnerollen seg på 1970-tallet?

12 Når ble det funnet olje i Norge?

13 Hva er EF og EU? 14 Hva menes med bærekraftig utvikling?

15 Hvordan skilte ungdomsgenerasjonen på 1970-tallet seg fra ungdom før andre verdenskrig?

16 Hvorfor ble det så mange nyfattige på 1980-tallet?

17 Forklar ved en tidslinje det politiske bildet i Norge fra 1980-tallet og fram til i dag.

18 Hvordan forandret samenes situasjon seg etter andre verdenskrig?

19 Hvilke land kom de første flyktningene til Norge fra?

20 Hvordan forandret innvandringen til Norge seg rundt år 2000?

21 Hva skjedde i Norge 22. juli 2011?

Oppgaver 1 Industriutbygging Etter andre verdenskrig var det en stor utbygging av tungindustrien i Norge. Hva var positivt ved dette, og hva var negativt? Hvordan er holdningen til industriutbygging i dag?

42

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 42

11.04.16 11.33

2 I Thor Heyerdahls fotspor Velg a) eller b) og lag en presentasjon. a) Velg ut en av Thor Heyerdahls ekspedisjoner, og finn ut mer om denne. b) Thor Heyerdahl oppdaget ved en ekspedisjon forurensning i havet langt fra land. Dette vekket hans engasjement for miljøet. Finn ut mer om hans miljøengasjement.

3 Likestilling På hvilke områder har kvinner oppnådd likestilling i Norge i dag?

På hvilke områder må mannen kjempe for sin likestilling i dag?

Hva med innvandrere, mennesker med et handikap og mennesker med homofil legning? I hvilken grad har de oppnådd full likestilling i det norske samfunnet?

4 Bildetolkning Se på bildet av slottsplassen ved kong Olavs død på side 32.

Hva forteller bildet deg?

5 Norge 1945–2015 Skriv en fagtekst der du forteller om hvordan Norge har endret seg fra andre verdenskrig og fram til i dag. Legg ekstra vekt på det du mener er grunnlaget for den velstanden landet har i dag.

6 Skriv en debattartikkel der du drøfter et av utsagnene: A. Konkurranseevnen står og faller med kvaliteten på den ungdommen vi fostrer.

B. Det er typisk norsk å være god.

7 Sammenlign kildene fra Andrej Vyshinskij og W.L. Clayton på side 11 og 12. Hvilke ulikheter finner du? Finnes det likheter mellom de to kildene?

8 Skriv en artikkel hvor du sammenlikner det å være ungdom i Norge i 1960- og 1970-årene, med det å være ungdom i dag.

43

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 43

11.04.16 11.33

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 44

11.04.16 11.33

Opp 02_0 bilde

Den kalde krigen Hva legger du i begrepet «den kalde krigen»?

Hvordan kan ulike ideologier føre til spenning og utløse krig?

Hvordan kan vi forhindre at ulike ideologier skaper en utrygg verden?

Brandenburger Tor, den store byporten i paradegaten Unter den Linden i Berlin, under 25-årsfeiringen av Berlinmurens fall. 6 800 lamper og lysende ballonger var montert på en 15 km lang strekning – der muren en gang sto. Murens fall 9. november 1989 var et av de sterkeste symbolene på avslutningen av den kalde krigen.

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 45

11.04.16 11.33

ed

I dette kapitlet skal du lære om:

• årsaker til den kalde krigen • konflikter som oppsto på grunn av ulike ideologier • konflikter og uenigheter som øker spenningen i dag Et delt Europa «Fra Stettin i det baltiske området til Trieste i det adriatiske området har et jernteppe senket seg over kontinentet. […] Warszawa, Berlin, Praha, Budapest og Sofia, alle disse berømte byene og folkene rundt dem ligger i det som jeg må kalle den sovjetiske sfæren, og de er alle i en eller annen form underkastet ikke bare sovjetisk innflytelse, men et meget høyt og i mange tilfeller økende grad av kontroll fra Moskva.» Winston Churchill, 1946

Winston Churchill (1874–1965) under talen 5. mars 1946.

«Tysk rasistisk teori ledet Hitler og hans venner til den konklusjon at tyskerne, som den eneste verdige nasjon, burde styre de andre nasjonene. Engelsk rasistisk teori leder herr Churchill og hans venner til følgende konklusjon: At de engelsktalende land, som de eneste verdige nasjoner, burde styre de andre nasjonene i verden. […] Utvilsomt er herr Churchills mål krig, en krig med USSR (Sovjetunionen).» Josef Stalins svar på Churchills tale, 1946.

Hvorfor la de to talene grunnlag for konflikt, tror du?

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 46

Josef Stalin (1874–1953).

11.04.16 11.33

Plakat fra 1940-årene som viser soldater og flagg fra de allierte landene under andre verdenskrig. Hvorfor er flaggene formet som en V, tror du?

USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen samarbeidet godt under andre verdenskrig, og sammen klarte de å stoppe Nazi-Tyskland.

Men i fredstid kom de store ideologiske motsetningene tydelig fram.

Samarbeidet om det delte Tyskland var vanskelig, og verden gikk inn i en ny fase – den kalde krigen som varte fra 1945 til 1990. Perioden preges av et kaldt og mistenksomt forhold mellom øst og vest, mellom det kommunistiske Sovjetunionen og det kapitalistiske USA. Dette kalles psykologisk krig. Den psykologiske krigføringen skapte en utrygg verden.

Stalin ønsket å forsvare Sovjetunionen mot fremtidige invasjoner.

I 1947 etablerte han derfor Kominform, en internasjonal organisasjon som skulle samordne den kommunistiske politikken i Europa. Alle kommunistiske ledere måtte være lojale og følge ordre fra Moskva. Den eneste kommunistlederen som ikke lot seg styre fra Moskva, var Josip Tito, Jugoslavias president. Det kommunistiske Jugoslavia klarte som det eneste landet i Øst-Europa å holde seg unna sovjetisk kontroll.

Etter at Sovjetunionen produserte sin første atombombe i 1949, fryktet mange at det kunne bli en atomkrig. De amerikanske lederne ble skrekkslagne fordi USAs forsprang innen våpenproduksjon var med dette borte. Derfor ble NATO (North Atlantic Treaty Organization) opprettet som en allianse mellom USA og vesteuropeiske, demokratiske land. Et angrep på et av medlemslandene var å regne som et angrep på alle medlemslandene.

Josip Tito (1892–1980) til venstre og Nikita Khrusjtsjov til høyre i Beograd i mai 1955. Tito var president i Jugoslavia fra 1945 til 1980. I 1992 gikk Jugoslavia i oppløsning etter mye uro og krig på Balkan-halvøya.

Ideologisk Som gjelder de grunnleggende ideene i et politisk system eller i et livssyn.

Foto bilde

Foto (bes side vens bilde ‘

NATO Hovedkvarteret er i Brussel i Belgia. Fra 2014 har Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister, vært generalsekretær.

47

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 47

11.04.16 11.33

t:

Norge blir medlem av NATO Ved angrepet på Norge i 1940 hadde landet hatt få muligheter til å forsvare seg. Da krigen var slutt, begynte politikerne å vurdere hvordan landet kunne beskytte seg mot eventuelle angrep i framtiden. Mange fryktet at russerne ville oppfatte et norsk medlemskap i NATO som en provokasjon. USA, som var russernes fiende under den kalde krigen, ville gjennom samarbeid i NATO komme «nærmere».

Dette var et vanskelig spørsmål for Norge. Landet ville helst ha et fredelig forhold til begge stormaktene. I nord grenset landet til Sovjetunionen, og mange mente at Norge derfor var strategisk utsatt. På den annen side var ikke hjelpen fra de russiske troppene i Finnmark under krigen glemt. På Arbeiderpartiets

Ca. 1000 personer deltok i NATOdemonstrasjonen utenfor Stortinget 27. april 1959. De demonstrerte mot at det skulle stasjoneres tyske soldater på NATOs hovedkvarter på Kolsås utenfor Oslo, og mot at det skulle plasseres tyske militære forsyningsbaser i Norge.

Provokasjon Det å provosere, si eller gjøre noe som gjør at andre blir sinte.

Strategisk Når noe er viktig for å nå et bestemt mål.

48

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 48

11.04.16 11.33

landsmøte i februar 1949 ble avgjørelsen tatt. Det ble bestemt at landet skulle delta i Atlanterhavspakten, som var forløperen for NATO. Den 4. april samme år ble NATO etablert. Norge var med fra starten. Sovjetunionen protesterte, men Norge svarte med at «Norge vil ikke åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Det virket beroligende på naboen i øst.

NATO-flagget.

Foto bilde

Våpenkappløpet I 1952 foretok USA en prøvesprenging av en hydrogenbombe som var hundre ganger kraftigere enn atombomben. Allerede året etter hadde Sovjetunionen foretatt prøvesprenging av sin første hydrogenbombe.

Et våpenkappløp var nå i gang mellom supermaktene. De militære budsjettene var enorme, og i både USA og Sovjetunionen gikk dette på bekostning av befolkningens velferd. Sovjetunionen og det kommunistiske Øst-Europa dannet Warszawapakten som en reaksjon på det vestlige NATO.

Våpenkappløp Når stater ser på hverandre som mulige motstandere i en eventuell krig, og de konkurrerer i utvikling og oppbygging av våpen.

«I mine møter med folk får jeg iblant spørsmål om hva som fikk oss til å opprette Warszawapakten. Den ble dannet for å forsvare de sosialistiske land. Det var Vest-Europa som erklærte den kalde krigen mot Sovjetunionen og landets sosialistiske allierte.»

Fra boka av Nikita Khrusjtsjov: «De hemmelige båndene» Soppskyen som ble dannet etter en amerikansk atombombesprenging i Stillehavet 1. januar 1952.

49

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 49

11.04.16 11.33

Frykten for atomkrig var så stor at en del familier bygde sine egne private bomberom. Her bygges det bomberom i en hage i California i februar i 1951.

Langdistanseraketter er raketter med atombomber som kan treffe mål tusenvis av mil borte. SS-10 Scrag er en langdistanserakett som Sovjetunionen utviklet.

Nå var det to militærallianser som var erklærte fiender. Snart skulle Sovjetunionen ta føringen i våpenkappløpet. De var først ute med langdistanseraketter. Både sprengkraften og den radioaktive ettervirkningen førte til at det oppsto protestgrupper mot atomvåpen i de aller fleste land.

Mange i Norge mente at landet fikk større sikkerhet og trygghet gjennom medlemskapet i NATO, men andre var skeptiske. De fryktet at dette ville medføre at Norge måtte ha atomvåpen.

Da det viste seg at Sovjetunionen kunne treffe USA med langdistanseraketter, ønsket USA å utplassere kortdistanseraketter i NATOs medlemsland i Europa. Dette skapte store protester i Norge, og i 1957 bestemte Stortinget at atomvåpen ikke skulle plasseres på norsk jord.

50

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 50

11.04.16 11.33

Forsvarets heraldiske våpen.

Hæren.

Sjøforsvaret.

Luftforsvaret.

Heimevernet.

De russiske prøvesprengningene på Novaja Semlja i Nordishavet gjorde at radioaktivt nedfall kunne registreres i melk og andre matvarer i Finnmark. Det ble gjennomført underskriftskampanjer for å få stoppet prøvesprengningene.

Samtidig ble det norske forsvaret forbedret. Norge fikk våpen og økonomisk støtte fra USA som et ledd i NATOmedlemskapet. Flyplasser og havneanlegg ble utbygget. I 1951 ble førstegangstjenesten økt fra 9 til 12 måneder, og i 1954 ble det gjort ytterligere endringer. Tjenestetiden ble 18 måneder i flyvåpenet og marinen og 16 måneder i hæren.

Novaja Semlja Øyer i Nordishavet.

Hovedøyene heter Nordøya og Sørøya. I perioden 1955 til 1990 foretok russerne til sammen 134 prøvesprengninger der. Drønnene var så kraftige at de kunne høres i Finnmark, men folk trodde det var tordenskrall.

Foto F bilde

Hvem hadde etter din mening ansvaret for at våpenkappløpet startet?

Foto bilde F med

Verdensrommet erobres Sovjetunionen vant kappløpet om å ha det første mennesket i verdensrommet. Jurij Gagarins romskip brukte 108 minutter på å reise rundt jorda i 1961. Dette var en enorm propagandaseier for Sovjetunionen – deres vitenskap hadde kommet lenger enn USAs. USA følte seg enda mer underlegne da den sovjetiske

Propagandaseier Begge parter i en konflikt offentliggjør bilder og informasjon for å vinne støtte for sin sak. Den parten som har oppnådd mest støtte, har vunnet en propagandaseier.

51

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 51

11.04.16 11.33

Plakat som ble laget i Moskva for å ære den første kvinnen i verdensrommet, Valentina Teresjkova (født 1937). Hun var alene om bord i Vostok 6 som kretset rundt jorda i tre dager.

Jurij Gagarin (1934–1968) var det første mennesket i verdensrommet.

Han ble skutt opp 12. april 1961, og dro rundt jorda i 108 minutter.

Det første han sa da han var ute i verdensrommet, var: «Jeg ser jorda.

Den er så vakker!»

kosmonauten Valentina Teresjkova ble den første kvinnen i verdensrommet i 1963. USA vant derimot kappløpet om å ha det første mennesket på månen. Astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin tok de første skrittene på månen den 21. juli 1969.

Neil Armstrong (1930–2012) og Buzz Aldrin (1930–) var de første menneskene som landet på månen.

Armstrong var den første som satte foten på månen, og da sa han: «Dette er et lite steg for et menneske, men et gigantisk sprang for menneskeheten».

Dette skjedde fire dager etter at de hadde blitt skutt opp i Apollo 11 fra Kennedy Space Center sammen med Michael Collins som ble igjen i kommandodelen Colombia. Han fortsatte i bane rundt månen mens månelandingsfartøyet Eagle landet i Stillhetens hav den 20. juli.

st:

52

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 52

11.04.16 11.33

Den sørkoreanske presidenten Syngman Rhee (1875–1965) til høyre og den amerikanske generalen Douglas MacArthur (1880–1964) på seremonien ved opprettelsen av Republikken Korea 1. august 1948.

Republikken Korea er det offisielle navnet på Sør-Korea. Syngman Rhee var antikommunist og vestlig orientert. I ettertid viste det seg at mange politiske motstandere ble drept under hans styre. Sommeren 1950 ble ca. 100 000 antatt kommunister drept, og i 1960 måtte han rømme fra landet på grunn av valgfusk.

Foto

Koreakrigen Samtidig med våpenkappløpet var supermaktene involvert i Koreakrigen. Den varte i tre år fra 1950 til 1953. Korea hadde vært styrt av Japan fra 1920 til 1945. Da japanerne kapitulerte i andre verdenskrig i august 1945, ble Korea delt i to. Sovjetunionen støttet koreanske kommunister i å gjøre Nord-Korea om til en kommuniststat. Amerikanerne støttet koreanske antikommunister, som gjorde Sør‑Korea om til en demokratisk, antikommunistisk stat.

I 1948 trakk supermaktene seg ut av Korea, og det nydannede FN fikk i oppgave å bestemme hvem som skulle styre de nye statene.

I 1950 invaderte nordkoreanske styrker Sør-Korea, og FN besluttet å sende soldater for å beskytte landet. De nordkoreanske soldatene var utrustet med moderne sovjetiske våpen og fikk raskt overtaket mot sørkoreanerne. Nesten hele Sør-Korea var okkupert før FN-styrken

53

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 53

11.04.16 11.33

ekst:

klarte å drive nordkoreanerne tilbake høsten 1950. Da FN-styrkene under ledelse av den amerikanske generalen MacArthur nærmet seg den kinesiske grensen i nord, svarte kineserne med å sende en styrke på 250 000 mann for å hjelpe nordkoreanerne. MacArthur ønsket å bruke atomvåpen mot Kina, men president Truman satte heldigvis en stopper for planen. Frontlinjen flyttet seg både sørover og nordover, men sommeren 1951 stabiliserte FN-styrkene sine stillinger omtrent langs den gamle grensen. Resultatet av krigen var at Korea forble et delt land. 1 million mennesker mistet livet i Koreakrigen.

Truman Harry S. Truman (1884–1972) var president i USA fra 1945 til 1953.

Hva ville ha skjedd om MacArthur hadde brukt atomvåpen mot Kina?

Opprør i øst Da Stalin døde i 1953, trodde den østeuropeiske befolkningen at det skulle bety mindre innblanding fra Sovjetunionen. Dette ble ytterligere bekreftet da den nye statslederen, Nikita Khrusjtsjov, hadde et offentlig oppgjør med Stalin og hans styre. Det skulle bli Sovjetisk invasjon i Budapest 4. november 1956 for å slå ned opprøret som hadde startet i oktober.

Her venter sovjetiske soldater ved tanksen før de angriper folkemengden.

Budapest er hovedstaden i Ungarn.

54

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 54

11.04.16 11.33

mer åpenhet i kommuniststatene. I 1956 brøt det ut opprør mot matvareprisene i Polen og matmangelen i Ungarn. Det hadde ikke vært lov til å kritisere regjeringen, men nå demonstrerte folk i gatene.

Khrusjtsjov svarte med å sende sovjetiske stridsvogner inn i begge landene. Opprøret la seg fort i Polen, men i Ungarn fortsatte opptøyene. Det var store gateslag, og mange tusen ungarere ble skadet eller mistet livet. Samtidig flyktet 250 000 mennesker ut av landet, de fleste til fots over den østerrikske grensen. 1 200 kom som flyktninger til Norge. Opprøret var slått ned av de sovjetiske troppene.

I Tsjekkoslovakia ønsket lederne å gi kommunismen «et menneskelig ansikt» gjennom reformer, men dette ble ikke godt mottatt i Moskva. I 1968 invaderte 500 000 sovjetiske soldater Tsjekkoslovakia. Den nye presidenten i Sovjetunionen, Leonid Bresjnev, ga samtidig resten av Øst-Europa klar beskjed om at demokratisering var uaktuelt.

Fra den unge studenten Jan Palachs (1948–1969) begravelse. Han døde to dager etter at han hadde satt fyr på seg selv i sentrum av Praha 16. januar 1969. Han ble et symbol på folkets motstand mot den sovjetiske militærinvasjonen. Sovjet knuste den reform- og liberaliseringspolitikken som Tsjekkoslovakias leder Alexander Dubček hadde startet i 1968.

Foto

55

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 55

11.04.16 11.33

med

Muren gjennom Berlin Forskjellen i levestandard var stor mellom øst og vest i Tyskland og i Berlin. Berlinerne fra vest hadde med seg klær og matvarer når de besøkte familie og venner i Øst-Berlin. Fram til 1961 kunne innbyggerne fritt krysse grensen mellom Øst- og Vest-Berlin. Det var ikke lov å flytte fra Øst-Europa til Vest-Europa, men mange valgte å reise til Vesten gjennom den åpne grensen i Berlin. Sommeren 1961 lovte den østtyske regjeringen å stanse strømmen av emigranter til Vesten. Samtidig truet Sovjetunionen med krig for å drive vestmaktene ut av Vest-Berlin. Situasjonen var svært spent. Natten mellom 12. og 13. august 1961 blir kalt den hete natten. Da rullet østtyske soldater og grensevakter ut piggtråd langs grensen til vest – nå var det umulig å krysse den grensen folk bare dagen før hadde vandret fritt over.

Den østtyske staten, DDR, bygde en høy mur rundt hele VestBerlin. De som prøvde å komme seg over muren i et forsøk på flykte til Vesten, risikerte å bli skutt av grensevaktene. Vestmaktene gjorde ingenting for å hindre at muren ble bygget, og den amerikanske

Unge og gamle, til sammen 3 400 personer, klarte å flykte fra kvelden 12. august til morgenen 13. august 1961, mens soldater satte opp piggtrådgjerdet som skulle skille Øst-Berlin fra Vest-Berlin.

56

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 56

11.04.16 11.33

Muren var 155 km lang og 4 meter høy med 302 utkikkstårn. Det fantes åtte grenseoverganger mellom øst og vest. Over 11 000 soldater voktet muren og overgangene.

President John F. Kennedy (1917–1963) holder sin berømte tale i Vest-Berlin, juni 1963.

presidenten John F. Kennedy gjorde det klart at det var bedre med en mur enn en krig. Han ble kritisert for manglende handlekraft i denne situasjonen, men allerede året etter skulle han få sjansen til å vise det motsatte. To år etter byggingen av Berlin-muren holdt Kennedy sin berømte tale for tusener av mennesker da han besøkte Vest-Berlin i juni 1963: … «Det finnes mange mennesker i verden som ikke forstår, eller sier de ikke forstår, hva som er den store forskjellen mellom den frie verden og kommunistlandene.

La dem komme til Berlin! […] Alle frie mennesker, uansett hvor de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, er jeg stolt av å kunne si: Ich bin ein Berliner.»

John F. Kennedy (1917 –1963) Amerikansk president fra 1960 til han ble drept av en snikskytter under et besøk i Dallas i Texas 22. november 1963. Kennedy regnes som en av de mest betydningsfulle presidentene i USA. Han var gift med Jacqueline, og de var et av samtidens mest berømte par.

Foto over

Foto bilde

Kan en mur ha en annen betydning enn bare et fysisk skille?

På hvilken måte kan en mur føre til trygghet? Kan en mur føre til utrygghet, misnøye og uro?

57

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 57

11.04.16 11.33

rg?

Verden holder pusten Da Fidel Castro kom til makten på Cuba i 1959, mistet USA innflytelse over den cubanske økonomien. Amerikanere hadde eid bedrifter og styrt handelen på øya helt siden 1898. Castro sørget for at eierskapet av bedriftene ble overtatt av staten. USA støttet derfor en styrke på 1500 utflyttede cubanere i deres forsøk på å styrte Castro. Soldatene ble satt i land i Grisebukta, men cubanerne var godt forberedt. Castros styrker knuste den lille styrken lett, og Castro la USA for hat. I stedet mottok han støtte i form av våpen og penger fra Sovjetunionen og erklærte at Cuba nå var kommunistisk.

Da amerikanerne oppdaget at Castro hadde tillatt bygging av sovjetiske atomrakettbaser på Cuba, reagerte president Kennedy raskt. Sovjetiske raketter kunne nå strategiske mål i USA, og dette kunne ikke den amerikanske regjeringen finne seg i. Kennedy hadde valget mellom å bombe rakettbasen, invadere Cuba eller å sette i verk en blokade av Cuba. Han valgte blokade, og den 24. oktober 1962 la amerikanske krigsskip seg i ring rundt Cuba. De ventet på sovjetiske skip, som var underveis. Hva ville skje dersom de sovjetiske skipene brøt blokaden og gikk til havn på Cuba?

Verden holdt pusten mens de sovjetiske skipene nærmet seg kysten. Over alt fulgte man spent med på siste nytt i nyhetsendinger og aviser. Ville Kennedy risikere verdenskrig? Heldigvis valgte den russiske statsministeren, Nikita Khrusjtsjov, å bøye av før det kom til direkte krigshandlinger mellom supermaktene. Han kommanderte

Fidel Castro på plakaten var statsminister på Cuba 1959–1976 og president 1976–2008.

Blokade Avsperring av en havn eller kyst med krigsskip. Kan også bety å hindre handel.

Det sovjetiske skipet Anosov, med raketter under presenningene på dekk, blir eskortert bort fra Cuba av et amerikansk militærfly og et amerikansk krigsskip. Det sovjetiske skipet er i forgrunnen på bildet.

58

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 58

11.04.16 11.33

Fidel Castro gikk av som president i 2008 på grunn av dårlig helse. Da overtok hans bror Raúl Castro (1931–) som president. Fidel Castro (1926–) var geriljaleder og ledet revolusjonen på Cuba fra 1953 til 1959. Han var først statsminister fra 1959 fram til han ble president i 1976. Han var også leder av Cubas kommunistiske parti som fremdeles er det eneste tillatte partiet. Men partiet er nå mer liberalt enn tidligere. I mars 2016 foregikk et historisk møte på Cuba. Da hadde Barack Obama og Raúl Castro samtaler.

skipene til å snu. Verden pustet lettet ut for at de sovjetiske skipene snudde og en mulig verdenskrig var blitt avverget. Kort tid etter denne konfrontasjonen, som har fått navnet Cubakrisen, ble det opprettet en direkte telefonlinje mellom de to supermaktene. Fra da av kunne lederne komme raskt i kontakt med hverandre uten å gå veien om brevskriving og diplomatiske utsendinger.

Foto bilde

Hvordan berører internasjonale konflikter Norge? Bruk Cubakrisen som utgangspunkt.

Foto

Vietnamkrigen Vietnam hadde vært fransk koloni fram til andre verdenskrig.

Etter verdenskrigen ble landet delt i to. I Nord-Vietnam var det et kommunistisk styre som hadde et svært dårlig forhold til det antikommunistiske styret i Sør-Vietnam. Konflikten utløste en borgerkrig. Viet Cong-geriljaen i sør fikk hjelp av det kommunistiske styret i nord i kampen mot regjeringen i Sør-Vietnam.

Amerikanerne var redde for at hele Vietnam skulle bli kommunistisk. Da kunne hele Sørøst-Asia falle: Hvis først ett land ble kommunistisk, kunne dette smitte over til nabolandene, akkurat som en rekke dominobrikker faller én etter én. Derfor støttet USA

Vietnamkrigen Krigen mellom Nord- og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene fram til 1973. Fra 1963 deltok USA på Sør-Vietnams side.

59

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 59

11.04.16 11.33

Sør-Vietnam med våpen og penger. De nordvietnamesiske styrkene, ledet av Ho Chi Minh, fikk våpen og økonomisk støtte fra Kina og Sovjetunionen. Nå sto igjen supermaktene på hver sin side i et land rammet av borgerkrig.

Etter hvert engasjerte USA seg direkte i konflikten ved å sende soldater, skip og bombefly til Vietnam for å bekjempe Viet Cong-geriljaen. Denne beslutningen skulle snart vise seg å bli skjebnesvanger. Den teknologisk overlegne amerikanske hæren klarte ikke å vinne krigen mot en fiende som stadig gjemte seg unna.

Dessuten brukte ikke Viet Cong uniformer, så det var vanskelig å skille mellom venn og fiende i de sørvietnamesiske landsbyene.

Dette førte til at amerikanske soldater drepte mange sivile. En av de verste hendelsene i Vietnam-krigen skjedde i landsbyen My Lai den 16. mars 1968. I løpet av noen få timer ble hele landsbyen ødelagt av amerikanske soldater på leting etter Viet Cong-soldater. Minst 343 menn, kvinner og barn ble skutt og drept av de amerikanske soldatene.

En ung vietnameser blir tatt til fange, 1965.

Ho Chi Minh (1890–1969) Revolusjonær leder av kommunist­ partiet i Vietnam. President fra 1945 til 1969, men fra 1954 kun for Nord-Vietnam.

60

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 60

11.04.16 11.33

Ung, skitten og utslitt amerikansk soldat patruljerer med troppen sin.

Hvordan tror du det opplevdes for de amerikanske ungdommene å reise til Vietnam for å krige?

Hjemme i USA protesterte ungdommer mot den meningsløse krigen og sang protestsanger om fred og kjærlighet. Den nye amerikanske presidenten, Richard Nixon, bøyde etter hvert av for presset, og i 1973 trakk han soldatene ut av Vietnam. Den håpløse krigen kunne ikke vinnes. Over én og en halv million vietnamesere var blitt drept, og mer en 50 000 amerikanske soldater hadde mistet livet. Fra 1965 til 1973 droppet amerikanerne nesten tre ganger så mange bomber over Vietnam som det ble sluppet under andre

Richard Nixon (1913–1994) President i USA fra 1969 til 1974.

61

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 61

11.04.16 11.33

Amerikanske Chinook-helikoptre svever over en vei ved Xuan Loc 9. april 1975 mens de evakuerer soldater fra den sør-vietnamesiske hæren og familiene deres. Xuan Loc var en strategisk viktig by 60 km. øst for Saigon. 30. april falt Saigon, og med det var Vietnamkrigen slutt. Sør-Vietnam ble kommunistisk, og Saigon fikk navnet Ho Chi Minh-byen.

verdenskrig totalt. I 1975 fikk kommunistene kontroll over hele landet. Med det var Vietnam samlet som én kommunistisk stat.

I tiåret som fulgte etter krigen, opplevde folk i Vietnam stor fattigdom og store problemer. Befolkningen ble politisk undertrykt.

I tillegg gikk landet til krig mot nabolandene Kambodsja og Kina.

Da det kommunistiske partiet valgte å endre sin økonomiske politikk ved å innføre kapitalisme i midten av 1980-årene, fikk landet en merkbar økonomisk vekst. Undertrykkingen ble langt mindre.

Hvorfor oppsto det så mange demonstrasjoner mot Vietnamkrigen?

Graver til amerikanske soldater på æreskirkegården Arlington utenfor Washington i USA.

Graver til vietnamesiske soldater som omkom under Vietnamkrigen.

62

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 62

11.04.16 11.33

Nedrustning og ny uenighet I 1970-årene virket det som om USA og Sovjetunionen virkelig prøvde å stanse våpenkappløpet. Lederne møttes både i 1970 og i 1979 for å undertegne SALT 1- og SALT 2-avtalene. Disse avtalene gikk i hovedsak ut på å redusere antallet strategiske atomraketter.

Forholdet mellom supermaktene kjølnet på ny da Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. USA og 60 andre land, deriblant Norge, svarte med å boikotte OL i Moskva i 1980. Den amerikanske presidenten Ronald Reagan uttalte at Sovjetunionen var «ondskapens imperium» og ga våpen og økonomisk støtte til afghansk gerilja. Etter dette begynte et nytt våpenkappløp, og nå var det USA som utplasserte raketter i Europa. Sovjetunionen svarte med å boikotte OL i Los Angeles i 1984. I tillegg startet USA prosjektet «Star Wars», et forsøk på å skape våpen som kunne ødelegge fiendens satellitter og raketter med laser. Hadde dette blitt fullført, ville begge supermaktenes statsbudsjett blitt sprengt.

Sovjetiske tropper trekker seg ut fra Afghanistan. Her krysser de grensen mellom Afghanistan og Sovjetunionen på den 960 meter lange broa over Amu Darja-elva, Sentral-Asias lengste elv.

Ronald Reagan (1911–2004) President i USA fra 1981 til 1989.

På 1940-tallet var han en kjent skuespiller i USA.

Foto

63

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 63

11.04.16 11.33

d

«Stedfortrederkrig» Flere kriger og borgerkriger ble utkjempet under den kalde krigen. Som oftest hadde partene støtte fra supermaktene. Både Sovjetunionen, Kina, Cuba, USA og vesteuropeiske land solgte eller ga våpen til de stridende partene. På denne måten førte USA og Sovjetunionen en stedfortrederkrig – de kriget mot hverandre uten å være direkte til stede. I Midtøsten støttet USA Israel, mens Sovjetunionen ga sin støtte til Syria og Egypt. I Asia støttet Sovjetunionen India, mens USA støttet Pakistan. I Afrika var partene tungt inne i borgerkrigene i Angola og Mosambik og i krigen mellom Somalia og Etiopia.

Perestrojka og glasnost Da Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær i kommunistpartiet i Sovjetunionen i 1985, startet han et arbeid for å modernisere kommunismen. Det skulle være perestrojka, forandring av økonomien, og glasnost, åpenhet i politiske spørsmål. Dette betydde at det nå var lov å kritisere regjeringen, og butikkene kunne endelig få større vareutvalg, samtidig som prisene på varene ble senket.

Denne nye friheten ble godt mottatt av innbyggerne i Øst Europa, men de kommunistiske lederne i disse landene ble sjokkert over at de sovjetiske soldatene trakk seg tilbake.

I mai 1989 fjernet den ungarske regjeringen piggtrådgjerdet mot Østerrike, og tusenvis av østtyskere benyttet seg av denne «bakdøren» gjennom Ungarn for å komme til Vest-Tyskland.

Stedfortreder En person som er i stedet for en annen, en vikar.

Perestrojka Russisk ord for omstrukturering. Gorbatsjov kalte de økonomiske reformene som han gjennomførte for å øke effektiviteten og veksten i den sovjetiske økonomien, for perestrojka. Det betydde en økonomi i retning av markedsøkonomi.

Glasnost Russisk ord for offentlighet og publisitet. Gorbatsjov kalte den reformpolitikken han ønsket på mange samfunnsområder, for glasnost. Det innebar blant annet at massemedia skulle være helt åpne og synliggjøre problemene i det sovjetiske samfunnet.

Parlamentspalasset i Bucureşti, hovedstaden i Romania. Nicolae Ceaşescu startet byggingen av sitt eget palass som han kalte «Folkets hus» i 1983, etter at 700 arkitekter hadde tegnet i nesten åtte år. 20 000 bygningsarbeidere jobbet på skift for å få det ferdig. I 1989, da den rumenske revolusjonen brøt ut, var palasset nesten ferdig. De nye makthaverne gjorde bygningen om til parlamentsbygning.

64

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 64

11.04.16 11.33

SVERIGE ISLAND FINLAND NORGE ESTLAND

STORBRITANNIA IRLAND

DANMARK

NEDERLAND

LATVIA

SOVJETUNIONEN

LITAUEN

TYSKLAND

POLEN VEST- (ØST) BELGIA TYSKLAND TSJEKKOSLOVAKIA LUXEMBURG ØSTERRIKE UNGARN SVEITS FRANKRIKE

PORTUGAL SPANIA

ROMANIA ITALIA JUGOSLAVIA BULGARIA ALBANIA HELLAS

Vest-Europa Øst-Europa

KYPROS

Ingenting så ut til å kunne stoppe utviklingen. I Romania ble den forhatte lederen og tyrannen Nicolae Ceauşescu henrettet i 1989, og Lech Walesa og partiet Solidaritet vant valget mot kommunistpartiet i Polen i 1990.

I Øst Tyskland ble lederen Erich Honecker tvunget til å gå av, og folk kunne på nytt vandre fritt mellom Øst- og Vest-Berlin. Fra seg av glede begynte folk å hakke Berlin-muren i stykker natten til 9. november 1989. Bare en måned senere møttes Gorbatsjov og Reagan om bord i det sovjetiske skipet Maxim Gorkij utenfor øya Malta i Middelhavet. Nå kunne de erklære at den kalde krigen offisielt var over. Året etter ble det inngått en avtale som innebar at øst og vest kunne sende inspektører til hverandres hærer, og at våpen og bakkestyrker i Europa skulle reduseres.

Lech Walesa (1943–), leder av Solidaritet, holdt tale i august 1980 da han var fagforeningsleder ved skips­verftet i Gdansk i Polen.

Som fagforeningsleder fikk han gjennomført retten til å danne frie fagforeninger. I 1983 fikk Walesa Nobels fredspris for dette. Han ble senere president i Polen i perioden 1990 til 1995. Som president var han opptatt av å utvikle demokratiet og å innføre markedsøkonomi i landet.

Foto

Foto

Tror du at den sovjetiske befolkningen fikk det bedre under perestrojka og glasnost? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

65

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 65

11.04.16 11.33

Sovjetunionen rakner, og tyskerne gjenforenes I 1991 erklærte alle de 15 republikkene som til sammen utgjorde Sovjetunionen seg uavhengige, og den kommunistiske unionen hadde nå raknet helt. Sovjetunionens økonomiske situasjon var nær et sammenbrudd, blant annet på grunn av den sterke motstanden Gorbatsjovs politikk møtte. Situasjonen endte med at unionen ble oppløst i desember 1991. Gorbatsjov, som var president fra 1990 til 1991, gikk av. Boris Jeltsin ble ny president, den første valgte presidenten i Russland, og han satt med makten i 8 år.

Overgangen fra kommunisme til kapitalisme gikk ikke helt problemfritt i Øst-Europa. Da Øst- og Vest-Tyskland ble slått sammen igjen, var østtyskerne mye fattigere enn vesttyskerne.

Det var vanskelig for dem å oppnå den samme levestandarden som vesttyskerne og vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet.

Dette frimerket er laget i 1989.

Hva tror du det symboliserte? Øst-berlinere går over Glienkerbroa til Vest-Berlin etter at muren har falt i november 1989.

66

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 66

11.04.16 11.33

ISLAND 1949

NORGE 1949 ESTLAND 2004

STORBRITANNIA 1949

Opprinnelige medlemsland Land med under den kalde krigen

PORTUGAL 1949

SPANIA 1982

DANMARK 1949

LATVIA 2004 LITAUEN 2004

TYSKLAND NEDERLAND (ØST) POLEN 1949 1990 1999 VESTBELGIA TYSKLAND TSJEKKIA 1949 1955 SLOVAKIA 1999 LUX. 2004 1949 UNGARN SLOVENIA 1999 FRANKRIKE ROMANIA 2004 1949 2004 KROATIA 2009 ITALIA BULGARIA 1949 2004 ALBANIA 2009 HELLAS 1952

TYRKIA 1952

Nyere medlemmer KYPROS

NATO (North Atlanic Treaty Organization) er en forsvarsallianse som ble dannet i 1949 av 12 vestlige land.

Bakgrunnen for dannelsen var frykten for Sovjetunionens makt og kommunismens spredning. Under den kalde krigen kom Hellas, Tyrkia, Vest-Tyskland og Spania også med i organisasjonen. Etter den kalde krigen ble en rekke østeuropeiske land NATO-medlemmer.

Kjernen i samarbeidet er at et angrep på et medlemsland

oppfattes som et angrep på hele alliansen. Etter at den kalde krigen var over, fikk organisasjonen nye utfordringer, blant annet krigene på Balkan og bekjempelsen av terror.

I november 2010 ble det derfor bestemt at samarbeidet i tillegg skulle innebære et kollektivt forsvar, krisehåndtering og sikkerhet.

NATOs generalsekretær har fra oktober 2014 vært Jens Stoltenberg, tidligere norsk statsminister.

67

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 67

11.04.16 11.33

ekst:

Bronsestatue av Kim Il-sung (1912–1994) i Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea.

Kim Il-sung ble statsleder med hjelp av Sovjetunionen og Kina i 1949. Han tok tittelen «Den store leder», og sørget for en ekstrem dyrking eller personkultus av seg selv. Persondyrkingen av Kim Il-sung minnet mest om religiøs tilbedelse.

Etter at han døde, ble han erklært «president til evig tid». Nord-Korea ble et av de mest militante og lukkede land i verden under hans ledelse.

Nord-Koreas kalde krig Selv om den kalde krigen offisielt var over i 1991, har ikke alle land blitt åpne og demokratiske. Et av disse landene er Nord-Korea, som ennå i dag (2016) er et kommunistisk land med et diktatorisk styre.

Noen hevder at Nord-Korea har stått stille siden 1950-tallet, da Koreakrigen pågikk.

Nord-Korea er et lukket land. Det vil si at lite informasjon kommer ut, og informasjon fra resten av verden holdes i stor grad borte fra befolkningen gjennom streng sensur. Den nordkoreanske befolkningen

68

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 68

11.04.16 11.33

Skoleungdommer marsjerer til jobben i kullindustrien i Pyongyang sommeren 2011. De er pålagt å jobbe store deler av ferien.

har vanskelige levekår med hungersnød, mangel på rent vann og dårlig strømforsyning. Likevel er de lojale overfor sin leder Kim Jung-un.

Han overtok som statsleder etter sin far i 2011. Kim Jung-un var da 28 år gammel og den yngste statslederen i verden. Bestefaren til Kim Jung-un het Kim Il-sung. Han var den første statslederen i Nord-Korea og har blitt kalt den nordkoreanske landsfaderen.

Kim-familien dyrkes av befolkningen. Noen hevder at denne kulten er ekte, mens andre mener at den er påtvunget gjennom trusler, maktmisbruk og mystikk. Det er selvsagt ikke tillatt å kritisere lederne. Bare det å brette et bilde av lederen kan medføre etterforskning og straff. Å tyste på hverandre er nokså vanlig.

Å tyste Angi, røpe, melde.

Sør-koreanere brenner plakater med bilder av Nord-Koreas leder Kim Jong-un under en anti-Nord-Koreademonstrasjon i februar 2016 i Seoul, hovedstaden i Sør-Korea. Bakgrunnen var en atomprøvesprenging som Nord-Korea hadde foretatt.

69

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 69

11.04.16 11.33

d :

Regimets ideologi er at landet skal være selvforsynt, men folket er fattig og det er matmangel i landet. Landet har en oppfatning om at Vesten er fiendtlig innstilt. Den største fienden mener de er USA. Forholdet til Sør-Korea er fortsatt spent. Det er ennå ikke inngått en fredsavtale etter Koreakrigen. Grensene mellom nord og sør er strengt bevoktet. Det har derfor vært viktig for Nord-Korea å ha et stort våpenarsenal. En stor andel av landets inntekter går til våpen og forsvar.

Mye tyder imidlertid på at dagens lederskap ønsker økonomisk vekst i landet. Dette kan bety at folk gradvis vil få det bedre. Samtidig er det grunn til å tro at noe oppmykning også kan skape misnøye blant befolkningen, som vil ønske mer frihet og velstand.

Nord-Koreas flagg.

Hvorfor nekter lederne i Nord-Korea å la befolkningen få informasjon fra utlandet, tror du?

Russland fra 1990 til i dag Under den kalde krigen var forholdet mellom østlige og vestlige land kjølig. Etter kommunismens fall i øst har flere østeuropeiske land blitt tatt opp som medlem i EU og NATO. Det virker som om øst og vest er forsonet. Men i 2015 kom et vendepunkt. Flere statsledere har sagt at de frykter at verden er på vei inn i en ny kald krig. Det er

Forsonet Forlikt, blitt «venner». Å annektere Å ta noe, her et landområde, med makt.

Velkomstseremoni i Kreml da Kong Harald og dronning Sonja var på statsbesøk i Russland i mai 1998. De blir tatt imot av president Boris Jeltsin og hans kone Naina som hadde vært på statsbesøk i Norge i 1996.

70

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 70

11.04.16 11.34

særlig Russlands annektering av Krim i 2014 som har ført til disse bekymringene.

Hva skjedde etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1990?

Russland gikk fra kommunisme til en mer markedsorientert økonomi.

Vladimir Putin hadde vært KGB-agent og arbeidet i St. Petersburg med internasjonal handel. Mange utenlandske bedrifter fikk starte opp sin virksomhet i det nye Russland. I 1994 fikk Putin jobb som viseborgermester i St. Petersburg. De store omveltningene i Russland fra 1990 førte til matmangel, men store pengesummer som det offentlige skulle bruke til innkjøp, var borte.

Da Jeltsins helse ble dårligere i 1999, utpekte han Putin til sin etterfølger. Samme år ble Putin statsminister. Putin hadde ikke vært statsminister lenge da befolkningen i Moskva ble rammet av en terrorhandling. I september 1999 raste to boligblokker sammen som følge av at noen hadde utplassert bomber. 213 mennesker omkom. De russiske myndighetene ga tsjetsjenske grupper skylden for handlingene. Putin forsikret befolkningen om at han skulle ta de skyldige. Han ble raskt folkets store helt. Oppmerksomheten rundt korrupsjonssakene forsvant som følge av den dramatiske hendelsen.

Flere etterforskere som undersøkte bombingen av boligblokkene, ble

Kreml med Den røde plass i Moskva. Kreml er et gammelt festningsverk og består blant annet av fire palasser og fire katedraler.

Den russiske presidenten har sin bolig her, og Den røde plass ble særlig i sovjettiden brukt til store militærparader.

Foto

71

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 71

11.04.16 11.34

ekst:

drept. 31. desember 1999 trakk Boris Jeltsin seg og Vladimir Putin overtok som president.

Hvorfor tror du etterforskerne av bombingen ble drept?

I mars 2000 ble Vladimir Putin offisielt innsatt som landets nye president. Russland trengte en ny og moderne president i den vanskelige situasjonen landet befant seg i. Som nyvalgt president gikk Putin til krig mot Tsjetsjenia. Deretter innførte han en lov som forhindrer etterforskning av statsoverhoder og deres familie ved mistanke om korrupsjon. Vladimir Putins første periode som president i Russland varte fra 2000 til 2004. Han ble sterkt kritisert for håndteringen av gisseltakingen i Dubrovka-teateret i Moskva i 2002 da 129 gisler, de fleste barn og ungdom, ble drept, og 700 ble skadet. De tsjetsjenske terroristene som tok kontrollen i teateret, truet med å drepe alle gislene hvis ikke de russiske soldatene i Tsjetsenia umiddelbart ble sendt ut av landet.

Putin ble likevel gjenvalgt som president for perioden 2004–2008.

I 2004 gikk tsjetsjenske terrorister igjen til angrep, denne gangen

En sørgende mor ved minneveggen over alle de drepte i terroraksjonen i Dubrovka-teateret. Både publikum og skuespillere ble holdt som gisler i tre døgn før politi gikk til motangrep mot terroristene.

Tsjetsenia En republikk i den russiske føderasjonen. Ligger i den den nordlige delen av Kaukasus.

72

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 72

11.04.16 11.34

mot en barneskole i Beslan i sør-Russland. Mange mente at Putin var ansvarlig for både gisseltakingen og skoleangrepet på grunn av Putins angrep mot Tsjetsjenia. I Beslan ble 338 personer drept, av disse 155 barn, og mange hundre ble skadet.

Ifølge russisk lov kan ikke en president sitte mer enn to perioder.

I 2008 var tiden derfor inne for et presidentskifte. Putin ønsket sin venn Dmitrij Medvedev som landets nye president. Medvedev vant valget og ble innsatt som president i mai 2008. Straks etterpå innsatte Medvedev Putin som statsminister. Det hevdes at de to vennene styrte landet sammen i årene 2008‒2012. I mars 2012 ble Putin gjenvalgt som russisk president. Han vil sitte som president fram til 2018 fordi loven har blitt endret slik at presidentperioden ble utvidet med to år.

President Vladimir Putin er ifølge russiske medier svært populær i Russland. Han framstår som en barsk leder som gjerne viser seg fram både som ishockeyspiller og som jagerfly­pilot. Samtidig møter Putin mye skepsis. Det er omfattende korrupsjon i Russland.

Mediene blir i stor grad kontrollert av staten. Putin blir anklaget

Putin i en dykkerklokke på vei ned til havbunnen for å undersøke et sunket skip i Østersjøen. Det sies om Putin at han er et propagandageni.

Det ser ut som at han påvirker folkemeningen i Russland med hjelp av propaganda, mens mange i vestlige land nærmest ler av denne type propaganda.

Foto

73

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 73

11.04.16 11.34

n nnen s)

Alexander Litvinenko på sykehus i London i november 2006, tre dager før han døde 43 år gammel.

for ikke å ta hensyn til menneskerettighetene og å bryte ned demokratiet i landet. Russiske militæraksjoner de siste årene har bidratt til igjen å skape spenning mellom øst og vest.

Hvordan kan korrupsjon skade et samfunn?

Mariana Litvinenko, enken etter Alexander Litvinenko, sammen med sønnen Anatoly som var 12 år da faren døde. Her på en pressekonferanse i London 21. januar 2016. Den britiske rapporten om Litvinenko konkluderte med at han døde av radioaktiv forgiftning, og at president Putin høyst sannsynlig sto bak forgiftningen.

Også ifølge Amnesty International er grunnleggende menneske­ rettigheter i fare i Russland. Det har kommet nye lover som begrenser ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten. Det har også kommet en ny lov som diskriminerer homofile. Rettssikkerheten er truet, noe drapet på journalist og menneske­rettighets­forkjemper Anna Politkovskaja 7. desember 2006 er et eksempel på. Hun var en sterk kritiker av Putin og ledelsen i Kreml. Da hun ble funnet skutt på Putins fødselsdag, kommenterte han at hun var «en ekstremt ubetydelig person». I 2016 forelå en rapport om dødsfallet til Alexander Litvinenko, en tidligere oberstløytnant i den russiske sikkerhetstjenesten som søkte politisk asyl i Storbritannia i 2000. Han fryktet for livet sitt på grunn av sin sterke kritikk av president Putin.

Russland skaper bekymring i Vesten Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, erklærte Ukraina sin selvstendighet gjennom en folkeavstemning. Moskva godtok at Krim skulle være en del av Ukraina, selv om størsteparten av innbyggerne der er russere. Ukraina ligger mellom Russland og EU-landene. Det ble etter hvert en diskusjon om hvem Ukraina skulle opprette samarbeid med – øst eller vest? Da en avtale med EU og en annen avtale med

Anna Politkovskaja (1958–2006).

Hun var ifølge Amnesty International en av de få russiske journalistene som våget å rapportere om det russiske militærets brutale overgrep i Tsjetsenia. Hun var flere ganger utsatt for trusler og forsøk på forgiftninger før hun ble drept.

74

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 74

11.04.16 11.34

Russland lå klar, valgte den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj å signere den russiske. Dette førte til store demonstrasjoner i Kiev i november 2013.

Store folkemasser nektet å godta presidentens valg. Det var også stor misnøye med landets styre og den omfattende korrupsjonen.

Demonstrasjonene utviklet seg til voldelige sammenstøt. Landets politi og sikkerhetsstyrker skjøt og drepte 100 demonstranter.

I februar 2014 ble Janukovitsj avsatt. Russland anklaget Vesten for å ha støttet avsettingen av presidenten i håp om å få et mer vestvennlig styre og ny avtale mellom Ukraina og EU. Deretter reagerte Russland med å ta Krimhalvøya med militærmakt. En russisk militærbase fantes allerede på Krim. Erobringen gikk uten særlig kamper. For å vise at okkupasjonen var i tråd med folks ønsker, ble det gjennomført en folkeavstemning på Krim. Resultatet av denne var at innbyggerne på halvøya ønsket å bli en del av Russland. Folkeavstemningen ble ikke godkjent av resten av verden.

Samtidig fortsatte uroen i Ukraina. Opprørsgrupper i ØstUkraina ønsket også en tilknytning til Russland. Det oppsto kamper mellom de russiskstøttende gruppene og den ukrainske hæren.

Krigshandlingene har skapt bekymring i Vesten, som reagerte med økonomiske sanksjoner mot Russland. Russland på sin side svarte med å stoppe handel med Vesten.

Høsten 2015 oppsto det en diskusjon i Sverige om landets sikkerhetssituasjon. Mange følte en utrygghet blant annet som følge

Foto

En ung kvinne med nasjonalantrekk som fortviler over situasjonen i Ukraina.

Foto bilde

Uroen i Ukraina Har konflikter om landområder, makt og sikkerhet, om identitet og folkerett.

Foto bilde

Slik så Ukrainas offisielle grenser ut våren 2016. Hvordan er situasjonen nå?

75

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 75

11.04.16 11.34

Maidan-plassen i Kiev, hovedstaden i Ukraina, med blomster og rosenkranser etter opptøyene hvor mange mennesker ble drept.

Rosenkranser brukes av mange kristne, både ortodokse og katolikker, når de ber. Det ble religionsfrihet i Ukraina i 1990.

av økte russiske militærøvelser i Østersjøen. Det ble også oppdaget en russisk ubåt i svensk skjærgård. I tillegg ble russiske jagerfly anklaget for å ha brutt svensk luftsone. Mange mente at tiden var inne for et svensk medlemskap i NATO. Russland på sin side ga svenskene en advarsel. De ser det som en trussel mot sin sikkerhet om NATO kommer så nær de russiske grensene.

Også Finland fikk trusler fra russiske myndigheter da Finland begynte å vurdere medlemskap eller samarbeid med NATO i 2014. «Ønsker Finland å være med på å starte en tredje verdenskrig?», sa makthaverne i Kreml.

President Putin på militær parade i Sevastopol, en by på Krim-halvøya ved Svartehavet i Ukraina.

76

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 76

11.04.16 11.34

Et kjøligere forhold?

De alvorlige hendelsene i Ukraina og Syria de siste årene har skapt usikkerhet i verden. Forholdet mellom Russland og Vesten har blitt påvirket. Selv om Russland og Vesten samarbeider om å stoppe den blodige krigen i Syria, er det misnøye med at Putin velger å støtte den syriske presidenten Bashar al-Assad som oppfattes som en diktator.

Også Russlands angrep på Ukraina har skapt skepsis i Vesten.

Russland hevder at Vestens skepsis og den økende opprustningen i NATO fører verden inn i en ny kald krig. NATO er derimot uenig.

Jens Stoltenberg sier at det ikke er noe ønske om en kald krig, men at Russlands aktivitet gjør at NATO må være forberedt. Filosofen og fredsforskeren Henrik Syse, som også er medlem av Den norske Nobelkomite som velger fredsprisvinnerne, understreker at en eventuell kald krig ikke vil være lik den verden opplevde rett etter andre verdenskrig. Denne gangen handler det ikke om ulik ideologi, sier Syse, men om hvilke følger man ønsker at de ulike konfliktene skal få.

Også Tyrkia har en viktig rolle i det politiske spillet som foregår mellom stormaktene i Syria. Etter at Tyrkia skjøt ned et russisk kampfly i november 2015, har forholdet mellom de to landene blitt anspent, og de har stadig kommet med beskyldninger mot hverandre.

Mens Russland støtter Assad i krigen i Syria, støtter Tyrkia enkelte opprørsgrupper. At Tyrkia er et NATO-land gjør situasjonen vanskelig. IS’ framgang i Syria fra 2014, med okkupasjoner og grusomme aksjoner, har ikke gjort situasjonen lettere. Krigen i Syria har utviklet seg til en internasjonal konflikt med deltagelse av flere land, blant annet USA, Russland, Frankrike og en rekke naboland.

Foto bilde

Demonstrasjon i Strasbourg mot Putin og Assad etter russiske flyangrep i Syria.

IS Islamistisk militant gruppe som kjemper for en egen islamsk stat.

Fra en butikk i Damaskus, hovedstaden i Syria, som selger tallerkener med bilde av Putin og Assad.

77

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 77

11.04.16 11.34

Oppsummering

Berlinmuren bygges

Berlinblokaden og kommunist­ kuppet i Tsjekkoslovakia

Koreakrigen starter, den avsluttes i 1953

1961

1959

1956

Oppstanden i Ungarn

1965

Cubakrisen

Castro tar makten på Cuba

1955

1950

1953

Stalin dør

NATO dannes

1949

1948

1946

Churchills tale om «jernteppet»

1962

Warszawa­ pakten dannes

Vietnamkrigen starter, USA trekker seg ut i 1973 Amerikansk Vietnam-soldat

Grensepost mellom Sør- og Nord-Korea

78

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 78

11.04.16 11.34

Sverige vurderer NATOmedlemskap

Putin president i Russland

2016

2014

Demonstrasjoner i Ukraina

Russland trekker seg fra europeisk våpenavtale

Glasnost og perestrojka Det første mennesket på månen

2007

Litvinenko blir forgiftet i London

2006

2000

1991

Sovjetunionen oppløses

1989

1985

Sovjetunionen invaderer Afghanistan

1979

1969

1968

Sovjetunionen invaderer Tsjekkoslovakia

2013

Berlinmuren rives.

Den kalde krigen er offisielt avsluttet

Russland annekterer Krim og støtter prorussiske grupper i Ukraina

79

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 79

11.04.16 11.34

Spørsmål 1 Hva menes med jernteppet?

2 Hvorfor ble NATO opprettet?

3 Hvordan reagerte Sovjetunionen på det norske NATOmedlemskapet?

4 Hva menes med våpenkappløpet?

5 Hva var Warszawapakten?

6 Hvordan ble Norge påvirket av våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen?

7 Hvorfor ble det krig i Korea i 1950?

8 Hva skjedde i Polen og Ungarn i 1956?

9 Hvorfor utplasserte Sovjetunionen raketter på Cuba?

10 Hvordan løste Kennedy og Khrusjtsjov Cuba-krisen?

11 Hvorfor ble det borgerkrig i Vietnam etter andre verdenskrig?

12 Hva menes med en dominoeffekt?

13 Hvorfor var det vanskelig for amerikanerne å vinne Vietnamkrigen?

14 Hva var SALT 1 og SALT 2?

15 Hvorfor boikottet mange land OL i Moskva i 1980?

16 Hva er en stedfortrederkrig?

17 Hvilke endringer ønsket Mikhail Gorbatsjov å innføre i Sovjetunionen?

18 Hva skjedde i Berlin natt til 9. november 1989?

19 Hva skjedde i Sovjetunionen i 1991?

20 Hvordan skiller Nord-Korea seg fra resten av verden?

21 Hvorfor annekterte Russland Krim i 2014?

22 Hva gjør at Ukraina kommer i en spesiell stilling?

23 Hvorfor har spenningen mellom øst og vest igjen økt?

24 Hvilke endringer har Putin innført i Russland?

Fra en NATO-øvelse i 2015.

Nord-vietnamesiske krigsveteraner på en minnemarkering i 2011.

Oppgaver 1 Hvorfor reagerte Stalin så sterkt på Churchills tale? Diskuter med en medelev.

80

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 80

11.04.16 11.34

2 Les Kennedys tale fra rådhuset i Berlin.

• Hva tror du han mente med at alle er borgere av Berlin?

• Hvordan tror du berlinere reagerte på talen?

• Hvordan tror du amerikanerne reagerte på talen?

• Hvordan tror du kommunistlederne reagerte på talen?

3 Hvilke land er medlemmer av NATO i dag? Finn ut når de ble medlemmer, og sett opp listen kronologisk. Hvilke av disse landene har tidligere vært østblokkland? Hvilke land i Europa er ikke medlem av NATO? 4 Lag et foredrag om Vietnamkrigen, Koreakrigen eller Cubakrisen.

5 Lag en presentasjon av situasjonen i Ukraina og Krim.

6 BNP per innbygger målt i amerikanske dollar. BNP vil si et lands samlede inntekter av varer og tjenester i løpet av ett år.

1990

2000

2014

Romania

1651

1662

9997

Polen

1698

4493

14423

Slovakia

2396

5402

18417

Norge

28243

38147

97363

USA

23954

36450

54629

Frankrike

21795

22466

42733 Kilde: Globalis.no

Bruk tallene i tabellen over til å skrive en tekst hvor du legger vekt på forskjellene mellom øst og vest. Bruk årstallene for å forklare utviklingen.

Amerikansk soldat.

7 Plukk ut to av kildene i dette kapitlet som du mener viser den spente situasjonen etter andre verdenskrig. Begrunn hvorfor du valgte akkurat disse kildene.

8 Mikhail Gorbatsjov sa ved 25-års markeringen av Berlinmurens fall at han fryktet at verden igjen var på vei inn i en ny kald krig.

Cecilie Hellestveit, som er Midtøsten-ekspert, uttalte i september 2015 at det er god grunn til å tro at USA og Russland skal kunne samarbeide om internasjonale problemer. Hvilken av de to påstandene er mest riktig, mener du?

Russisk soldat.

81

106143 GRMAT Historie 10 BM 160101.indb 81

11.04.16 11.34