Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander av Harald Høiback og Ole Jørgen Maaø: Utdrag

Harald Høiback og Ole Jørgen Maaø

Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander

Denne boka dediseres i stor takknemlighet til Øistein Espenes og Nils E. Naastad. I det moderne Luftforsvaret er det neppe noen som har hatt så stor påvirkning som de to på hvordan det snakkes, tenkes og skrives om norsk luftmakt og Luftforsvarets virke. De har bidratt til stor takhøyde, luft under vingene og videre utsyn enn fra noen som helst cockpit, og har gjennom mange år vært til stor inspirasjon for begge forfatterne av denne boka.

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-65396-5 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA Boken har fått støtte fra Forsvaret. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord...................................................................................................................... 11 Innledning............................................................................................................... 13

Gjenstand 1. Flygervingen (1919).............................................................................. 16 Gjenstand 2. «Lykkens p ­ ortal» (1934)....................................................................... 20 Gjenstand 3. Øens P.M. (1940)................................................................................... 24 Gjenstand 4. Scramble Bell (1941)............................................................................ 28 Gjenstand 5. Northrop N-3PB (1941)......................................................................... 32 Gjenstand 6. Supermarine Spitfire (1941)................................................................. 36 Gjenstand 7. Lambrechts’ krigskors (1942)............................................................... 40 Gjenstand 8. Mohrs kart (1942)................................................................................. 44 Gjenstand 9. Doggers skjerf (1944)........................................................................... 48 Gjenstand 10. Torps resolusjon (1944)....................................................................... 52 Gjenstand 11. Menykort fra messemiddag (1944)..................................................... 58 Gjenstand 12. Båtlua (1944)....................................................................................... 64 Gjenstand 13. Stenwigs flagg (1945).......................................................................... 68 Gjenstand 14. Luftforsvarets rundell (1945).............................................................. 74 Gjenstand 15. De Havilland Goblin (1948).................................................................. 78

7

Innhold

Gjenstand 16. ­Luftforsvarets heraldiske ­våpen (1949).............................................. 82 Gjenstand 17. Norsk l­ uftmilitært tidsskrift (1950).................................................... 86 Gjenstand 18. Rekrutterings­brosjyrer (1950-tallet).................................................. 90 Gjenstand 19. «Handy Dandy» (ca. 1950)................................................................... 94 Gjenstand 20. Atombørsten (1953)............................................................................. 98 Gjenstand 21. Republic F-84 Thunderjet (1951)........................................................ 102 Gjenstand 22. 332 sin første scrapbook (1952).......................................................... 106 Gjenstand 23. Notene til Luftforsvarets parademarsj (1952).................................... 110 Gjenstand 24. Vesle Skaugum (1953)......................................................................... 114 Gjenstand 25. Flyvåpnets minnes­merke over de falne

fra andre ­verdenskrig (1954).............................................................. 118

Gjenstand 26. Vinten F-95 fotokamera (ca. 1955)...................................................... 122 Gjenstand 27. OODA-loopen (1957)............................................................................ 126 Gjenstand 28. Slalåm under himmelen (1957).......................................................... 130 Gjenstand 29. Bommene over Storgata (1958).......................................................... 136 Gjenstand 30. Minnesmerke over Ole Reistad (1958)................................................ 142 Gjenstand 31. En ford på taket ved Bjerke (1959)...................................................... 146 Gjenstand 32. Anlegg 96 (1960).................................................................................. 150 Gjenstand 33. Tonga i Høyesterett (1961).................................................................. 154 Gjenstand 34. NAKs kårde (1962).............................................................................. 160 Gjenstand 35. LVABFs hvitbok (1962)......................................................................... 164 Gjenstand 36. F-104 Starfighter (1963)...................................................................... 170 Gjenstand 37. NADGE-konsoll (1964)........................................................................ 174 Gjenstand 38. Reima på AG3 (1967)........................................................................... 178 Gjenstand 39. Twin Otterens ski (1967)...................................................................... 182 Gjenstand 40. Lastemesterens kabel (1969)............................................................. 186

8

Innhold

Gjenstand 41. «Kongeflyet» (1972)............................................................................ 190 Gjenstand 42. Sjøkongens redningsheis (1973)......................................................... 194 Gjenstand 43. Håndbok for soldaten – Luftforsvaret (1973)...................................... 198 Gjenstand 44. Kampfly­analysen (1975)...................................................................... 202 Gjenstand 45. Bransjemerker (1979)......................................................................... 206 Gjenstand 46. General Dynamics F-16 Fighting Falcon (1979)................................. 212 Gjenstand 47. Westland Lynx Mk. 86 (1981)............................................................... 216 Gjenstand 48. COB-lager (1982)................................................................................. 220 Gjenstand 49. Skares loggbok (1982)......................................................................... 224 Gjenstand 50. HAWK Interface Unit (1986)................................................................ 230 Gjenstand 51. Støvsugeren (1987).............................................................................. 234 Gjenstand 52. Penger (1989)...................................................................................... 238 Gjenstand 53. Bambis callsignpatch (1992)............................................................... 242 Gjenstand 54. Talerstolen i Lille Norge (1992)........................................................... 246 Gjenstand 55. Blue Factory (1993)............................................................................. 250 Gjenstand 56. Radar- og missil­varslings­system på C‑130H (1993).......................... 254 Gjenstand 57. Twisting cable (1994)........................................................................... 260 Gjenstand 58. AIM-120 AMRAAM (1994).................................................................... 266 Gjenstand 59. Bjønnes I-utvalgets innstilling (1997)................................................. 270 Gjenstand 60. Finnmark Dagblad: «Bløffet om bombe-bom» (1997)....................... 276 Gjenstand 61. Balanced Scorecard Hall of Fame (2003)........................................... 282 Gjenstand 62. Irskebrettet (2006)............................................................................... 286 Gjenstand 63. Flagget fra KAIA (2007)....................................................................... 290 Gjenstand 64. Sindre II (2007).................................................................................... 294 Gjenstand 65. Fulfords innsatsmedalje (2010).......................................................... 298

9

Innhold

Gjenstand 66. Kaptivballong over Meymaneh (2011)................................................. 304 Gjenstand 67. Antes mobiltelefon (2011)................................................................... 310 Gjenstand 68. Hjalmar på Seychellene (2011)............................................................ 316 Gjenstand 69. C-130 modell (2012)............................................................................ 322 Gjenstand 70. Teknikerens verktøyskrin (2012)......................................................... 326 Gjenstand 71. Invitasjon til julebeercall (2014).......................................................... 330 Gjenstand 72. Våre kamerater (2014)........................................................................ 334 Gjenstand 73. NH-90s ELRS (2018)........................................................................... 340 Gjenstand 74. F-35 (2018).......................................................................................... 344 Gjenstand 75. Global Hawk (2019)............................................................................. 350 Takk til..................................................................................................................... 354 Kilder....................................................................................................................... 355

10

Forord Jubileer gir folk anledning til å feire seg selv og til å se fremover. Det gjør man best sammen med gode venner man ikke bare deler fremtiden med, men også fortiden.

Denne boka er viet fortiden. Den handler om Luftforsvaret. Forsvarsgrenen ble født i utlendighet gjennom krigsinnsats, etablert gjennom våpenhjelp under kald krig og utviklet videre gjennom skiftende sikkerhetspolitiske perioder og operasjoner i inn- og utland. Den har derfor 75 år med innholdsrik historie å se tilbake på, noe som innbyr til refleksjon og ettertanke.

I prinsippet er det tre grunner til å beskjeftige seg med historie. Først og fremst fordi det er gøy. Som nysgjerrige og sosiale vesener er vi av natur opptatt av andre mennesker, også de som har levd i en annen tid enn vår. Mange synes at historie kan være kjedelig, men alle liker gode historier. Og denne boka er full av gode historier.

For det andre kan vi lære noe av å lese historie. Svaret på dagens og morgen­ dagens spørsmål ligger ikke i fortiden, men vi kan gå til historien for å la oss inspirere av andre som har slåss med utfordringer som ligner våre egne. Dette er spesielt viktig i et så alvorlig og ofte irreversibelt foretagende som bruk av militærmakt. Som Alexander Ross spurte allerede i 1652: «Hva kan være bedre enn å lære visdom gjennom andre folks dumheter, å få erfaring ved hjelp av andres slit og omkostninger, og bli trygg gjennom andres farer?» Ja, hva kan være bedre enn det?

Den tredje grunnen til å bruke tid på historie er at et vakuum sjelden vedvarer.

Tomme skap og hyller har en tendens til å fylles opp. Historien – og historier – om Luftforsvaret vil bli fortalt enten vi vil det eller ikke. En bok som dette bidrar til at i det minste deler av de historiene som fortelles om Luftforsvaret, er dokumentert, noe vi skylder både oss selv og de som var involvert.

11

Forord

Dette er ingen tradisjonell historiebok med en stram kronologi, men snarere en slags konfekteske. Ta gjerne en bit, sammen med en god kopp kaffe. Ta gjerne fem i slengen. Noen av bitene er salte, noen litt søte og enkelte ganske syrlige. Alle vil formodentlig finne noe som faller i smak.

Noen vil kanskje spørre om hvorfor det ble akkurat disse 75 gjenstandene. Det kunne vært mange andre. Kanskje kan disse tekstene inspirere til mer nysgjerrighet omkring forsvarsgrenens historie?

God leselyst!

Tonje Skinnarland Sjef Luftforsvaret

12

Erling Kjærnes Direktør Forsvarets museer

Innledning Dette har vært en morsom og lærerik bok å skrive. En artig vri på det som av og til kan være noe seriøst og alvorlig – som historien til en forsvarsgren som runder 75 år. Ideen er mer eller mindre rappet fra en nokså ny sjanger innenfor populærvitenskapelig historieskriving: å fortelle historien, eller historier, gjennom gjenstander. Peter Jacobs’ The RAF in 100 Objects, som utkom i 2018, har vært et fint utgangspunkt.

Gjenstander må i denne sammenhengen forstås i bred forstand – fra dokumenter, via fly, til avissider og til missiler.

Det å skrive boka har imidlertid også vært litt skummelt. Spesielt siden vi har hatt såpass dårlig tid. Ca. ti måneder fra unnfanget idé til ferdig bok når en har annen jobb ved siden av, er ikke mye. Og hvem kan egentlig nok om Luftforsvarets historie til å velge ut 75 gjenstander å skildre den gjennom? I hvert fall ikke vi – og trolig ingen andre heller. Dermed står et slikt prosjekt i fare for å bli fordømt av mange: Hvor er min gjenstand og min historie?

Hvorfor har vi valgt som vi har valgt? Si det. I all hovedsak fordi vi mener disse 75 gjenstandene sier noe om jubilanten. Hver for seg og til sammen representerer de utsnitt av Luftforsvarets historie som er egnet til både å belyse og å underholde.

Som forfattere legger ingen av oss skjul på at vi er glade i spissformuleringer.

Poenger skal jo settes på spissen – det er jo der de trives best (ifølge Jan P. Syse).

Verdien av gode historier kan ikke undervurderes. Men gode historier er ofte gode fordi de er satt på spissen. Vi har nok fulgt Syses råd også i denne boka, men ikke i så stor grad at leseren skjærer seg.

Vi iler imidlertid til og understreker at det du leser i denne boka, er valgt ut av oss to forfattere med hjelp fra noen venner her og der. Alt som står her, tar vi på

13

Innledning

vår kappe. Ingenting av dette er Luftforsvarets eller Forsvarets museers offisielle syn. Teksten er på ingen måte godkjent av høyere myndigheter.

Historiene i denne boka er, så langt det har latt seg bringe på det rene, troverdige. Ikke sanne. Ingen historier er objektivt sanne. Fakta kan være sanne, og det er disse vi har basert oss på. Historier – som i fortellinger – kan imidlertid aldri være mer enn subjektivt sanne, men det er da også nettopp derfor vi kan knytte oss til dem. Om én eller flere av historiene i boka betyr noe for en leser, blir den en del av denne leserens historie. Vi mennesker vever oss sammen med historien gjennom å forstå den. Alle legger vi våre egne lag til både vår egen og andres historie; det er slik vi skaper mening i livet.

Dette er ingen faghistorisk bok, så historiene er ikke belagt med fotnoter og kildehenvisninger. Bakerst i boka finner den interesserte leser imidlertid en liste over de kildene som er anvendt. Vi har etter beste evne forsøkt å anvende korrekt terminologi etter tiden – derfor skriver vi Flyvåpnet om 1950-tallets flyvåpen, selv om det er grammatikalsk feil i dag. Imidlertid har vi konsekvent anvendt Marinens og Hærens flyvåpen om de to i perioden frem til sammenslåingen, selv om de tidvis het noe annet.

Om noen blar desperat gjennom boka for å finne sin del av luftforsvars­ historien, men uten hell, beklager vi dette på forhånd. Dette er ikke en tradisjonell jubileumsbok der alle har fått sitt. Men vi håper at mange synes det er lesverdig – og sant å si synes vi selv at det ikke ble så aller verst – og det er jo alltids noe!

Bakerst i boka vil dere finne en liste over alle som har hjulpet oss i dette prosjektet, med stort og smått. Vi håper alle er nevnt, og ingen glemt. En s­pesiell takk går allikevel til Knut Vegard Bergem og Natasja Harung ved Cappelen Damm Akademisk for all bistand, samt Bjørn Olsen ved Forsvarets flysamling ­Gardermoen for å dele generøst av sine uutømmelige kunnskaper om fagfeltet.

Helt til slutt i denne innledningen ønsker vi å takke våre respektive familier.

Slike bøker blir i forsvinnende liten grad til i arbeidstiden, og de som lever nærmest oss, har derfor fått et forhold til bokas tilblivelse og innhold, enten de ville det eller ikke. Takk!

God lesning!

Harald Høiback Nestkommanderende ­Forsvarets museer

14

Ole Jørgen Maaø Førsteamanuensis Forsvarets høgskole/ Luftkrigsskolen

Innledning

C-130J Hercules ÂŤFriggÂť fra 335 skvadron.

15

1 Flygervingen (1919)

Flygervingen (1919)

F

lygervingen, som bæres på brystet av alle piloter i Luftforsvaret, er blant forsvarsgrenens fremste statussymboler.

Norske piloter er ikke alltid kjent for å være så nøye med uniformskodekser og lignende. Av og til kan de til og med se nokså slaskete ut, men en skal lete lenge etter å treffe på en pilot som ikke har evnet å feste vingen til uniformen etter at den ble ervervet på slutten av en lang og strabasiøs utdanning. Vingen forblir også på uniformen livet ut, lenge etter at bæreren ikke lenger er i stand til å føre et fly.

Slik sett er ikke vingen bare et uttrykk for den status pilotene oppnår gjennom å være strengt selektert og utvalgt – de er eliten i alle luftforsvar vi kjenner til – men også et uttrykk for den krevende utdanningen og opptreningen de har vært igjennom. I dag får norske piloter vingen høytidelig overlevert etter endt ­utdanning som militærpiloter i USA, en utdanning som nå tar 3–4 år, om vi medregner tiden på Luftkrigsskolen.

Flyger-, eller pilotvingen, ble innført i det britiske Royal Flying Corps – den britiske hærens flyvåpen – i 1913. Det var Fredrik Sykes (1877–1954) og David Henderson (1862–1921), som designet den første britiske vingen. De nådde begge senere høyt opp i RAF. Vingen skulle signalisere til omverdenen at vedkommende 17

Gjenstand 1

som bar den, var en godkjent militærflyger. På denne tiden skilte ikke uniformen til militærflygerne seg fra uniformen til andre hæroffiserer. Sykes og Henderson lot seg inspirere av vingene til en fugl av seilerfamilien. I senter stod bokstavene RFC – i midten av en laurbærkrans – med en krone på toppen. Etter opprettelsen av RAF i 1918 ble bokstavene endret til RAF. For øvrig er dagens britiske flygervinger nesten identiske med den originale.

Skikken med en ving som skal bæres på uniformen av alle piloter, har spredd seg til alle land som har et luftforsvar. Vingene har fått litt forskjellig design i de respektive landene, men grunndesignet er stort sett det samme overalt: et emblem i midten med to vinger. Denne skikken har også blitt tatt opp av sivil luftfart.

I Norge ble flygervingen innført i 1919 i både Hærens og Marinens flyvåpen. Senere har den endret utforming og bakgrunnsfarge en rekke ganger, men grunnlikheten med den britiske er beholdt. Etter at vingen hadde noe forskjellig design i henholdsvis Hærens og Marinens flyvåpen, ble den identisk etter at Luftforsvaret ble opprettet i 1944. Imidlertid har ikke den norske vingen noen bokstaver i midten, men over en sammenhengende ving står riksløven på rød bakgrunn.

Samtidig har skikken migrert utover i Luftforsvaret. Navigatørenes ving er i utgangspunktet helt lik pilotenes, med unntak av en tydelig N i en sirkel i midten (for enkelte vittige sjeler står «N» for «Nestenflyger». Navigatør er formodentlig den eneste utdanningen i Norge du må ha strøket for å komme inn på, i den forstand at det kun er enkelte vrakede flyelever som får tilbud om å ta den). De andre norske vingene er for maskinister (M), lasteledere (L), systemoperatører (S) og redningsmenn (R). I tillegg finnes det vinger for flyleger og flysykepleiere, og disse har symbolikk i sentrum. Legenes ving har den såkalte æskulapstaven som symbol, mens flysykepleierne hadde lampen. Fra 2012 ble dette endret til sanitetsoperatør, med et internasjonalt anerkjent symbol for akuttmedisin i bunnen med æskulapstaven utenpå.

Imidlertid er det ingen av disse vingene som kan måle seg med selve flygervingen – en av forsvarsgrenens mest særegne gjenstander og kanskje også den med mest symbolikk. Inntil nylig har den også vært en forutsetning ikke bare for å kunne bli forsvarsgrenens øverste leder, men også for å bekle de fleste sjefsstillingene fra oberstnivå og oppover. Slik sett er vingen et eklatant uttrykk for den elitismen som har preget forsvarsgrenen. Dette har vært pilotenes forsvarsgren; har du ikke vært blant dem, har du hatt svært begrensede muligheter for å gjøre karriere innad i grenen. Enkelte av Luftforsvarets offiserer som har gjort karriere uten ving på brystet, vil til og med si det har skjedd på tross av Luftforsvaret,

18

Flygervingen (1919)

og ikke på grunn av støtten derfra. Skal du gjøre karriere i Luftforsvaret må du altså bli flyger, eller begynne i Hæren. I det minste få støtte fra sistnevnte. Så får utnevnelsene som følger etter at K/V-offiseren Tonje Skinnarland ble sjef for Luftforsvaret, vise om den utnevnelsen er et blaff eller en mer varig endring.

Men uansett om flere av forsvarsgrenens sjefsstillinger åpnes for personell fra andre bransjer, vil det neppe rokke ved flygervingens status. Den er det fremste symbolet på forsvarsgrenens elite – og vil nok forbli det i lang, lang tid.

19

2 «Lykkens ­portal» (1934)

«Lykkens ­portal» (1934)

L

uftforsvarets forhold til Stavern og Fredriksvern verft strekker seg lenger tilbake enn Luftforsvarets historie. I kjølvannet av hærordningen av 1934 ble Luftvernregimentet opprettet der i juli 1934. Blant flere mulige kandidater ble Fredriksvern valgt fordi Stavern var knyttet til et brukbart veinett, og ikke minst fordi geografien der tillot et bredt skuddfelt på lange avstander.

Luftvernet spilte også en sentral rolle på Fredriksvern i tiårene etter krigen.

Riktignok vekslet det på 1950-tallet mellom å være en del av Hæren og en del av Luftforsvaret, men de første tiårene etter krigen var dette luftvernartilleriets høyborg i Norge, et våpen som ble sentralt i et forsvar basert på mottak av store forsterkninger luftveien.

Imidlertid måtte artilleristene etter hvert finne seg i at også andre deler av Luftforsvarets bakke-, administrasjons- og støttetjenester la grunnutdanningen sin til Stavern og Fredriksvern. I 1973 ble Luftforsvarets skoler Stavern (LSS) etablert som paraply over en rekke eksisterende utdanningsenheter, og fikk skoler som

21

Gjenstand 2

Luftvernskyteskolen, Luftforsvarets forvaltningsskole og Luftforsvarets befalsskole under seg, for å nevne noen. Frem til nedleggelsen i 2002 har tusenvis av unge menn og etter hvert kvinner hatt sitt første alvorlige møte med Forsvaret nettopp i denne Vestfold-idyllen.

Det meste av det man lærte på skolene i Stavern, gikk formodentlig som det meste annet man lærer, temmelig raskt i glemmeboka. Det man gjerne husker lengst, er det nokså irrelevante, som for eksempel at den kjekke femte Frederik truet med at også fiender ville få et alvorlig møte med landets forsvar om de forsøkte seg på verftet hans: Tør Fiendens Flag mod Vores Værn og Fæstning vaie, saa vil min Tordenmund saa gloende ham praie at han forglemme skal at komme nærmere.

Mig 5te Frederik saa kiekt forbedrede.

Aar 1756 Grunnen til at dette enkle budskapet har brent seg inn i hukommelsen til mange av de som tjenestegjorde i Stavern, er at skiltet henger på innsiden av den gamle hovedporten, og at man derfor fikk rikelig anledning til å lese og lære seg teksten, mens man i mange begivenhetsløse timer sto vakt i skilderhuset rett under. Sommerstid kunne det også være mye annet å se på, men skiltet hang der, året rundt og i allslags vær.

Det var nok ikke så fryktelig mange av de som sto og voktet hovedporten, som reflekterte over hvorfor denne trusselen hang på portens innside. Så langt hadde de færreste kommet i taktikkundervisningen. Men det må ha vært liten vits i å forsøke å skremme fienden om han alt befant seg på innsiden av vollene.

Hensikten var kanskje snarere å sette mot i dem som skulle forsvare festningen?

Eller kanskje befant teksten seg opprinnelig et helt annet sted, og fikk denne prominente plassen på hovedportens innside langt senere?

Om den jevne befalselev ikke lot seg friste til grublerier over tavlens hensikt og plassering der vedkommende sto og voktet porten, var nok heller ikke mange av dem spesielt nysgjerrig på hvem den femte Frederik (1723–1766) egentlig var.

Noe som i så fall er litt synd. Tyr vi til Store norske leksikon, finner vi nemlig dette: «Frederiks vennlige holdning, sjarmerende vesen og folkelighet gjorde at han ble meget populær og avholdt blant den jevne befolkning, selv om han ble

22

«Lykkens ­portal» (1934)

sterkt alkoholisert og etter hvert fikk dårlig helse. Selv hadde han liten forstand på statsstyring, men han forstod å knytte til seg dyktige medhjelpere.»

Det kan selvfølgelig være fristende å antyde at denne personkarakteristikken kunne være dekkende for langt flere enn kong Frederik 5. av Danmark-Norge.

Ganske mange av de kommende befalingsmenn og -kvinner som sto ved hovedporten og frøs eller svettet under Frederiks trusler om den glødende tordenmunnen, kom senere i karrieren i kontakt med sjefer som hadde opptil flere personlighetstrekk til felles med den kjekke kongen. For oss i lyseblått et det langt verre ting man kan si om en person enn at vedkommende er folkelig, har en vennlig holdning og et sjarmerende vesen. At vedkommende i tillegg har noen kunnskaper og ferdigheter knyttet til faget, er heller ikke å forakte.

23