Libya: Krigens uutholdelige letthet av Heier, Ottosen og Tvedt (red.) - Utdrag by Cappelen Damm

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 2

15/08/2019 09:30

Tormod Heier, Rune Ottosen og Terje Tvedt (red.)

Libya: Krigens uutholdelige letthet

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 3

15/08/2019 09:30

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-63442-1 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS Boken har mottatt støtte fra Fritt Ord. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 4

15/08/2019 09:30

Forord Etter et initiativ fra Rune Ottosen høsten 2018 om å lage en bok om Norges deltagelse i Libya-krigen, samlet vi et knippe forfattere med faglige forutsetninger for å belyse ulike sider ved hva som skjedde da Norge for første gang bombet et land i Afrika. Hensikten med boken er å presentere uavhengige, empiriske analyser om en av de mest dramatiske hendelsene i nyere norsk historie. Det er vårt håp at den vil bidra til mer offentlig debatt om Norges krig i Libya; en debatt som Stortinget i april 2019 la død. Vi vil takke alle forfatterne som har bidratt i boken, samt Fritt Ord for økonomisk støtte til prosjektet. Takk også til Cappelen Damm Akademisk Forlag for et profesjonelt og godt samarbeide om utgivelsen, inkludert nyttige fagfellevurderinger. Oslo, 16. mai 2019 Tormod Heier, Rune Ottosen og Terje Tvedt

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 5

15/08/2019 09:30

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 6

15/08/2019 09:30

Innhold Forord................................................................................................................................ 5 Innledning ........................................................................................................................ 13 Krigens uutholdelige letthet på Stortinget ................................................................. 15 Norges utenrikspolitiske rolle fremover ..................................................................... 16 Bokens innhold ................................................................................................................ 16 DEL I NASJONALE PERSPEKTIVER .................................................................................... 21 Kapittel 1 Libya-krigen og fraværet av etterpåklokskap ......................................................... 23 Terje Tvedt Regjeringen og nasjonens dannelse – et undersøkelsesopplegg ........................... 25 Norges Afrika-krig og andre kriger .............................................................................. 26 Storbritannias krig og Norges krig ............................................................................... 27 Regjeringens krig og Stortingets krig .......................................................................... 28 Libya-krigen og «situasjonen» som aldri forandret seg ........................................... 30 Norges krig som «verdenssamfunnets» vilje ............................................................ 32 Når krig blir mer juss enn politikk ................................................................................ 35 Krigen som moralsk valg: å forhindre eller ikke forhindre et folkemord ............... 35 Om krig og kunnskap ..................................................................................................... 37 Om å krige uten fasit ...................................................................................................... 38 Krigens mål, FN og regimeendring .............................................................................. 39 Avslutning: Om å krige for universelle verdier i verdenssamfunnets interesse .. 43

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 7

15/08/2019 09:30

innhold

Kapittel 2 Liberale verdifellesskap og selvbilder i praksis : .................................................... 47 Hvordan Norge gikk til krig, og hva vi kan lære Minda Holm Enigheten om Libya-krigen ........................................................................................... 49 Norges verdifellesskap ........................................................................................... 52 NATO, USA og det doksiske .................................................................................. 55 Liberale selvbilder og motstridende handlinger: forholdet til USA ....................... 57 Identitet vs. handling: et ideologisk perspektiv ................................................. 61 Libya-intervensjonen og økt internasjonal mistillit .................................................. 64 Avslutning ........................................................................................................................ 66 Kapittel 3 Hadde norske myndigheter kontroll i Libya-krigen? ............................................. 71 Tormod Heier Hva er kontroll? ............................................................................................................... 72 Norsk uvilje mot makt og egeninteresse? .................................................................. 74 Mellom splid og samhold .............................................................................................. 76 Brudd på nasjonale selvbilder? .................................................................................... 78 Avmakt og marginalisering ........................................................................................... 80 Byrden som «god alliert» .............................................................................................. 81 Militærmakt til besvær? ................................................................................................ 83 Avslutning ........................................................................................................................ 86 Kapittel 4 Norge brøt folkeretten i Libya .................................................................................... 91 Geir Ulfstein Innledning ........................................................................................................................ 91 Striden om sikkerhetsrådsresolusjon 1973 ................................................................ 92 Norges militære operasjoner og folkeretten .............................................................. 95 Var Norges militære operasjoner i Libya i strid med folkeretten? ......................... 97 Avslutning: Hva kan læres? .......................................................................................... 101 Kapittel 5 Norske interesser i Libya‑krigen ................................................................................ 103 Ann Karin Larssen Innledning ........................................................................................................................ 103 Sikkerhetspolitiske målsettinger .................................................................................. 104 Norge som en god alliert ........................................................................................ 105

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 8

15/08/2019 09:30

innhold

Norge som folkerettens forsvarer og humanitær stormakt ............................. 107 Sikkerhetspolitiske konsekvenser ................................................................................ 108 Norge som en god alliert ........................................................................................ 108 Internasjonal rettsorden og menneskerettighetsperspektivet ........................ 110 Andre sikkerhetspolitiske konsekvenser ............................................................. 111 Ble norske interesser sikret under gjennomføringen av intervensjonen? ............ 113 Hvilke lærdommer kan utledes av dette? .................................................................. 116 Avslutning ........................................................................................................................ 119 Kapittel 6 Mediene må lære av sine feil i Libya-dekningen .................................................... 125 Rune Ottosen Bakgrunn .......................................................................................................................... 126 Freds- og konfliktjournalistikk ...................................................................................... 127 Mediestrategier .............................................................................................................. 128 Betydningen av pressesenteret .................................................................................... 131 Kampen for militær intervensjon ................................................................................. 133 En oversikt over dekningen ........................................................................................... 134 VG som case .................................................................................................................... 135 VGs dekning .................................................................................................................... 136 Debatt ............................................................................................................................... 140 Henrettelsen av Gaddafi ............................................................................................... 140 Dekningen av Libya-utvalgets rapport ........................................................................ 141 Taushetens retorikk og angrepet på krigsmotstandere ........................................... 142 Avslutning ........................................................................................................................ 144 Kapittel 7 Libya-krigen og utredningene i Storbritannia og Norge ...................................... 149 Øyvind Østerud Innledning ........................................................................................................................ 149 Arabisk vår og arabisk vinter i Libya ........................................................................... 150 Libya før 2011 – kimen til sammenbruddet ................................................................ 152 FN-resolusjon og bombetokter .................................................................................... 153 Den britiske Libya-rapporten ........................................................................................ 156 Den norske Libya-rapporten ......................................................................................... 158 Kontrastene mellom den britiske og den norske Libya-rapporten ........................ 160 Det kontrafaktiske argumentet .................................................................................... 164 Avslutning ........................................................................................................................ 166

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 9

15/08/2019 09:30

innhold

DEL II INTERNASJONALE PERSPEKTIVER ........................................................................ 169 Kapittel 8 Den «humanitære krigen» .......................................................................................... 171 Ola Tunander Innledning ........................................................................................................................ 171 Libya-utvalgets legitimering av voldshandlinger ...................................................... 172 Ble norske myndigheter lurt? ....................................................................................... 175 Hva hendte i februar 2011? ........................................................................................... 177 Organisering av det islamistiske opprøret med Qatar som proxy ......................... 181 Hillary Clintons krig ........................................................................................................ 184 Avslutning ........................................................................................................................ 188 Kapittel 9 Beskyttelse av hva og for hvem – hvordan og når? ............................................... 193 Da en retorisk situasjon ble en R2P-situasjon Berit von der Lippe Retorisk perspektiv ......................................................................................................... 196 Tilbakeblikk – begreper, paradokser og «never again» ............................................ 198 Da en retorisk situasjon tar form av en R2P-situasjon ............................................ 202 Filantropisk retorikk ........................................................................................................ 204 Obamas «Mission accomplished» .............................................................................. 207 Avslutning: Humanitære intervensjoner og beskyttelsesscenarioer .................... 210 Kapittel 10 Islamisme i Libyas opprør ............................................................................................ 215 Knut S. Vikør Gaddafi og islamismen .................................................................................................. 215 Det muslimske brorskapet i Libya ............................................................................... 216 Den libyske islamske kampgruppa .............................................................................. 217 Sayf al-Islam og forsoning ............................................................................................. 218 Opprøret 17. februar og islamistanes reaksjon .......................................................... 219 Mot siger .......................................................................................................................... 222 Frå milits til val ................................................................................................................ 223 Jihadisme veks fram: Ansar al-Sharia ......................................................................... 225 Derna, ei jihadistisk øy i Cyrenaica .............................................................................. 228 Tripoli mot Tobruk, islamisme mot liberalisme? ....................................................... 230

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 10

15/08/2019 09:30

innhold

IS breier seg ut ................................................................................................................. 231 Avslutning: Islamismen i Libyas opprør ...................................................................... 233 Kapittel 11 Konflikt, ustabilitet og migranter: «post-Gaddafi blues» i Sahel ...................... 237 Morten Bøås Libya og Sahel .................................................................................................................. 238 Gaddafis Libya – en stabiliserende makt? .......................................................... 239 Gaddafis to ansikter ................................................................................................ 241 Malis «post-Gaddafi blues» ......................................................................................... 242 Nord-Mali: et vedvarende senter for politisk og sosial uro ............................. 243 Hva med Niger? .............................................................................................................. 246 Avslutning ........................................................................................................................ 250 Tidslinje ........................................................................................................................... 253 Forfatterpresentasjoner .............................................................................................. 265 Stikkordregister ............................................................................................................. 267

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 11

15/08/2019 09:30

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 12

15/08/2019 09:30

Innledning Ønsket om å skrive denne boken springer ut av et enkelt premiss: Norske myndigheter, mediene, forskere og befolkningen for øvrig vil alltid være tjent med mest mulig åpenhet. Dette gjelder særlig når statens mest dramatiske og kontroversielle virkemiddel – de væpnede styrkene – settes på krigsfot og sendes ut av landet. Krig har nemlig alltid en rekke uforutsette konsekvenser, og den som ikke lærer av sine feil, vil raskt risikere å gjøre de samme feilene om igjen. I denne boken har vi derfor samlet et knippe forskere som har hatt som formål å oppfylle de forventningene Stortinget selv la til grunn for det regjeringsoppnevnte Libya-utvalget i 2017: «å bidra til en opplyst debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Til forskjell fra debatten i Storbritannia, der landets krigsinnsats ble analysert med en sunn kritisk brodd, har den norske Libya-debatten vært nesten fraværende. Med noen få hederlige unntak har landets toneangivende medie hus i stor grad vært tause. Selv de humanitære organisasjonene og Den norske kirke, som vanligvis tilfører samfunnsdebatten viktige korrektiver på blant annet klima, miljø- og fredsarbeid – men som også støttet bombingen i 2011 – har vært stille. Ledende norske politikerne har fastslått at de ville ha gjort det samme igjen: bombet det libyske regimet for å beskytte sivilbefolkningen. Myndighetene handlet slik de gjorde, ble det hevdet, fordi det ikke fantes et klart alternativ. Snarere ble de norske luftoperasjonene mot det libyske regimet i 2011 sett på som en moralsk plikt, et offer som «verdenssamfunnet» hadde lagt på norske myndigheters skuldre. Og etter mange år som forkjempere for en mer liberal verdensorden, der det å «beskytte sivile» ble selve merkevaren i norsk FN-politikk, ble det vanskelig å si nei da FN-mandatet plutselig kom på bordet. Alle kapitlene i boken er skrevet før tirsdag 2. april 2019. Dette er datoen som i ettertid vil stå som et sannhetens øyeblikk i norsk politisk samtidshistorie. 13

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 13

15/08/2019 09:30

innledning

Denne dagen skulle Stortinget endelig, etter åtte års øredøvende taushet, oppsummere sine erfaringer fra det norske styrkebidraget i 2011. Ville politikerne som støttet bombingen, denne gangen stille kritiske spørsmål til egen vurderingsevne fra de hektiske månedene mellom mars og august 2011? Hva tenkte de, og hva visste de om Libya og landets historie da de tok beslutningen om å gå til krig? Ville de folkevalgte reflektere over de politiske og menneskelige konsekvensene for befolkningen i Libya, eller for de bredere og mer omfattende konsekvensene for hele regionen? Ville den ukontrollerte migrasjonen fra Libya over Middelhavet og inn i Europa bli berørt? Eller den eksplosive økningen i menneskesmugling, som mange beskriver som vår tids slavehandel? Hvilken betydning ville den påfølgende borgerkrigen og støtten til de islamistiske gruppene få? Ville det trekkes lærdommer av det vi vet om Libya-krigens rolle i den franske presidenten Nicolas Sarkozys valgkamp, om Qatars og Saudi-Arabias fordekte intensjoner, eller om de franske spesialsoldatene som opererte inne i landet før FN-mandatet kom på plass? For ikke å snakke om Den afrikanske unionens fredsforsøk som ble stanset av NATOs bombing. Hva ville Stortinget si om dette? De som hadde forventet at norske politikere skulle reflektere over slike spørsmål under den avsluttende stortingsdebatten i april 2019, må ha blitt skuffet. Med unntak av representanten fra fløypartiet Rødt – som var det eneste partiet som i debatten kom med kritikk av Libya-utvalget med henvisning til den britiske kommisjonen, men som ikke var ansvarlig for vedtaket om bombingen – viste politikerne fra de øvrige partiene liten interesse for debatten. Dermed ble det også tydelig at de politiske partiene ikke hadde lært noen ting, vel å merke fordi de mente det ikke var noe å lære. Norske myndigheter hadde jo handlet riktig gjennom hele 2011, siden det ifølge deres måte å resonnere på egentlig ikke fantes noe annet valg enn å gå til krig. På alle vesentlige områder forsvarte de den norske politikken. Hva da med kaoset, som alle synes enige om hersker i Libya – og resten av regionen – i kjølvannet av krigen? Politikerne og journalister som var preget av krigseufori, og som ønsket regimeendring da Libya-krigen ble diskutert i Stortinget 29. mars 2011, gjorde aldri dette ansvaret til sitt eget. Snarere ble ansvaret behendig overført til alle andre som utgjorde «det internasjonale samfunnet».

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 14

15/08/2019 09:30

innledning

Krigens uutholdelige letthet på Stortinget Mange unnskylder mangelen på debatt med at «det er slik politikerne er». Dette er imidlertid en urimelig og for generell karakteristikk av stortingspolitikerne og debattklimaet på Stortinget. Diskusjoner om veiutbygging, helsepolitikk og skolepolitikk er som regel mye mer faktaorientert og reflekterende enn det diskusjonen omkring bombingen av Libya var. Dessuten vil de sentrale politikerne ofte ikke kunne være enige i at de som gruppe handlet riktig, fordi de på grunn av uenighet vil ha handlet forskjellig. En generell tilnærming til politikkens vesen i dette tilfellet, basert på forestillinger om «politikkens elendighet», går derfor glipp av det særegne ved situasjonen: Politikerne konkluderte med at de ikke hadde noe å lære av krigen i Libya, samtidig som de insisterte på at det hadde vært en stor og åpen debatt om den i Norge. På samme tid var de fullstendig klar over at få av de sentrale riksmediene var interessert i Libya-debatten på Stortinget. Verken NRK, Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad eller Vårt Land hadde ett eneste oppslag forut for debatten der den norske nasjonalforsamlingen endelig skulle oppsummere sin krig i Afrika, en krig alle nå er enige om at endte i en humanitær katastrofe. Saksordfører Knut Arild Hareide fra KrF startet møtet med å takke for «et godt og grundig arbeid» fra Petersen-utvalget, som høsten 2018 hadde levert sin evalueringsrapport om den norske deltakelsen i Libya-krigen (uten å nevne med ett ord at det britiske parlamentet hadde kommet frem til helt andre konklusjoner). Han takket også for «de svært gode redegjørelsene fra utenriksministeren og forsvarsministeren», uten å nevne at regjeringen Solbergs opplegg for debatten var svært innsnevret, og gjorde det umulig å gjøre annet enn å bekrefte klokskapen i de beslutningene regjeringen og Stortinget fattet i 2011. Hareide kunne da også oppsummere møtet med at det hadde «vore ein veldig god debatt» etter at Stortinget hadde «behandla utgreiingane – og eg vil leggje til, dei svært gode utgreiingane – frå utanriksministeren og forsvarsministeren», mens alle som kan sjekke referatet, ser at det ikke var noen reell diskusjon i det hele tatt. De diskuterte ikke helt sentrale spørsmål, om krigen som virkemiddel; deres forståelse av «den arabiske våren», eller deres kunnskap om den stammeog klanbaserte statsstruktur i det landet de skulle bombe til demokrati. Den minste tvil om at denne boken fortjente å bli gitt ut, forsvant da stortingspresidenten hevet nasjonalforsamlingens eneste møte hvor det politiske lederskapet skulle oppsummere erfaringene fra sin Afrika-krig. Vi hadde vært vitne til en seanse om krigens uutholdelige letthet. 15

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 15

15/08/2019 09:30

innledning

Norges utenrikspolitiske rolle fremover Uavhengig av om man mener det var riktig eller galt av Norge å støtte FNresolusjon 1973, som åpnet for militæraksjonen i Libya, vil norsk offentlighet være tjent med å forholde seg åpent og kritisk til sin egen historie, selv om det oppfattes som vanskelig eller «farlig». Alternativet vil være politisk umodenhet i globaliseringens tidsalder, og det vil kunne produsere nasjonale moralske traumer og blindsoner som vil påvirke politikken og demokratiet i årene som kommer. En bok om Libya-krigens ulike sider og konsekvenser er også viktig fordi slike militære aksjoner er blitt en stadig mer sentral del av norsk utenrikspolitikk. Selv på begynnelsen av 1990-tallet var det utenkelig for Norge å delta i militæroperasjoner under NATOs ledelse overfor andre land på andre kontinenter. Da prioriterte vi å delta i fredsbevarende FN-operasjoner. Selv frem mot slutten av 1990-tallet, før NATO-bombingen uten FN-mandat i det tidligere Jugoslavia i 1999, var Norge fortsatt et NATO-medlem som var skeptisk til utvidelser og skarpe utenlandsoperasjoner. Tjue år senere er Norge en middels stor militærmakt i Europa, som har deltatt i utenlandsoperasjoner blant annet på Balkan, i Afghanistan, Irak, Libya og Syria. I en situasjon der regjeringen legger opp til at Norge også i fremtiden skal delta i militære aksjoner i Afrika og Asia, insisterte altså Stortingets saksordfører Hareide på at diskusjonen om Libya hadde vært grundig, og at han hadde lært mye.

Bokens innhold Boken er delt inn i to hoveddeler – en «nasjonal» Del I og en «internasjonal» Del II. Grunnen til denne oppdelingen er at vi er opptatt av krigens konsekvenser i Norge, og av krigen som en del av storpolitikken og dens konsekvenser for Libya og regionen for øvrig. Kapitlene er skrevet ut fra forskjellige ståsteder og analytiske rammeverk, de har røtter i ulike skoleretninger og forskningstradisjoner, og de inneholder bidrag fra en lang rekke fagdisipliner. Boken er redigert ut fra et ønske om pluralisme i tilnærminger og oppfatninger, i håp om at det kan bidra til å skape en mer åpen refleksjon om Norges utenrikspolitikk og militære «engasjementspolitikk», som det politiske lederskapet kaller det. Vi har invitert bidragsytere som er henholdsvis uenige og enige i den rollen 16

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 16

15/08/2019 09:30

innledning

norske myndigheter på politisk og militær side spilte i krigen. Boken har et større mål enn bare å fordømme eller berømme en krig som har vært. Den vil stimulere til debatt, refleksjon og ettertanke om en av de aller mest dramatiske begivenhetene i Norges nyere historie. I kapittel 1 drøfter Terje Tvedt regjeringen Solbergs opplegg for å diskutere og lære av Libya-krigen. Han gjør det ved å få frem og analysere innholdet i utenriksminister Ine Eriksen Søreides redegjørelse for Stortinget 8. januar 2019. Han beskriver dette som et viktig historisk dokument, fordi det var første gang regjeringen overfor Stortinget diskuterte Libya-krigen og dens erfaringer etter åtte år. Gjennom en komparativ analyse konkluderer Tvedt med å påvise et paradoks som fungerer som en tankestopper: Regjeringen legger opp til at det ikke er noe å diskutere, til tross for at den insisterer på at ingen beslutning er viktigere enn å føre krig i andre land. I kapittel 2 diskuterer Minda Holm kritisk den grunnleggende ideen om at Norge er en del av det vestlige verdifellesskapet med USA og NATO. Særlig vekt legger hun på avviket som lett kan oppstå mellom et liberalt selvbilde på den ene siden og et konkret militært uttrykk på den andre. Hovedpoenget hennes er at Norges verdifellesskap – det selvdefinerte liberale internasjonale samfunnet – er preget av en grunnleggende dissonans mellom selvbilder av oss selv og handlinger (som å bombe Libya). Libya-krigen står i ettertid i grell kontrast til norske idealer og selvbilder. På dette grunnlaget drøfter Tormod Heier i kapittel 3 det grunnleggende spørsmålet om hvorvidt norske myndigheter faktisk hadde kontroll i denne krigen. Hensikten er å gi en dypere forståelse av hva det vil si å ha kontroll når myndighetene velger å avgi noen av sine mest avanserte styrker til utenlandske offiserer i en ad hoc-oppsatt koalisjonsoperasjon. I kapittel 4 analyserer Geir Ulfstein de folkerettslige premissene for den norske deltakelsen i krigen, og hevder at norske myndigheter faktisk bidro til å bryte folkeretten ved å gå utover mandatet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973. Ann Karin Larssen drøfter i kapittel 5 hvilke realpolitiske interesser som lå til grunn for den norske krigsdeltakelsen, og mener at norske myndigheter faktisk kan ha innkassert en realpolitisk gevinst ved å delta i NATO-operasjonen. I kapittel 6 påviser Rune Ottosen mangelen på faktabasert journalistikk i opptakten til krigen og mangelen på kritisk etterprøving av de folkerettslige sidene ved det norske militære bidraget i Libya. Ved å bruke VG som case kri-

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 17

15/08/2019 09:30

innledning

tiserer han også mediene for manglende kritisk journalistikk etter at det norske bidraget var avsluttet. De nasjonale perspektivene i Del I avsluttes i kapittel 7. Her sammenligner Øyvind Østerud den norske og den britiske evalueringen av Libya-krigen. Med funn som antyder at det er betydelige forskjeller i måten Storbritannia og Norge evaluerer denne krigen på, der småstaten inntar et snevrere og mer legalistisk mandat enn den store staten gjør, skapes også overgangen til de internasjonale perspektivene i Del II. Del II starter med å plassere Libya-krigen i en bredere internasjonal kontekst. Hensikten med dette er å fremskaffe mer kunnskap om hvordan politiske og militære beslutninger i Oslo i løpet av kort tid fikk betydelige regionale konsekvenser, som i ettertid slo tilbake på Norge selv. Ola Tunander redegjør i kapittel 8 for det storpolitiske spillet som lå til grunn for den norske beslutningen om å delta i krigen. Særlig vekt legger han på hvordan den norske deltakelsen var bygget på falske premisser. Med støtte i konklusjonen fra rapporten til det britiske parlamentets utenrikskomité og nyere forskning, skriver han at det ikke fantes noen reell trussel mot sivilbefolkningen. Tunander viser til at krigen ble gjennomført med støtte av spesialstyrker fra Qatar, med president Sarkozy i Frankrike og Hillary Clinton i USA som sentrale pådrivere. Dette perspektivet forfølges i kapittel 9. Her drøfter Berit von der Lippe hvordan retorikk brukes som strategisk virkemiddel til å legitimere det unike FN-mandatet om beskyttelse av sivile gjennom prinsippet for Responsibility to Protect (R2P). Dermed får leseren dypere innsikt i hvordan motstridende syn og kryssende interesser søkes «tåkelagt» gjennom systematisk bruk av retoriske grep. Søkelys rettes her mot det retoriske ikke bare i politisk språkbruk og medietekster, men også i tekster, prinsipp-program og doktriner i FN-regi. Det retoriske og politiske kan, ifølge von der Lippe, være særdeles kraftfullt nettopp om det ikke ses. I kapittel 10 endres perspektivet fra det retoriske til det historiske, det kulturelle og det religiøse. Knut Vikør redegjør for islamismens rolle i det libyske opprøret. For selv om islamistene ikke hadde en altfor fremtredende rolle fra starten av, er det stort behov for å klargjøre hvilken funksjon de egentlig hadde under Libya-krigen, og ikke minst i årene etterpå. De internasjonale perspektivene avsluttes med Morten Bøås, som i kapittel 11 redegjør for de bredere konsekvensene for den såkalte Sahel-regionen. Libya18

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 18

15/08/2019 09:30

innledning

krigen har Ă¸delagt mye for naboland som Mali og Niger. Med dette regionale perspektivet lĂ¸ftes konsekvensene av de norske og allierte styrkebidragene inn i en internasjonal kontekst som i ettertid har vĂŚrt preget av konflikt, manglende stabilitet og stor migrasjon.

101016 GRMAT Libya; Krigens uutholdelige letthet 190101.indd 19

15/08/2019 09:30