Tove Stjern Frønes, Ingeborg Anly, Sigrid Briseid, Marte Eek-Høgås og Marte Tovsrud Syverinsen
Lesekultur
Hvordan styrke lesing i skolen
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-85265-8
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Foto, omslag og kapittelsider: iStock / Getty Images
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia, 2025
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Kjære leser, Vi har skrevet en bruksbok som kan leses sammen eller alene og forhåpentligvis inspirere til videre arbeid. Vi håper at boka kan være til nytte for lærere, skoleledere, studenter, litteraturformidlere og bibliotekarer som vil arbeide med å styrke lesing blant barn og unge.
Takk til forlaget Cappelen Damm Akademisk og redaktør Camilla Kolstad Danielsen for stort engasjement og godt arbeid med boka. Takk for troen på ideene våre og det alltid positive samarbeidet som har løftet både prosessen og produktet. Det har vært en fornøyelse!
Mange har hjulpet oss underveis og fortjener en stor takk:
Ane Eide, Anette Haugberg Penk, Arne Midtlund, Astri Caroline Myrland, Astrid Roe, Birgit Aastad, Bjørn Sortland, Brit-Synnøve Torvik, Cathrine Bergan, Cecilie Weyergang, Christian B. Bjerke, Elisabeth Jensen Lombnæs, Else Havnevik Devold, Geir Johansen, Guro Karlsen Røe, Helga Falch Johannesen, Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Ingvild Fredbo, Ingvild Sandø Rullestad, Kristoffer Eek-Høgås, Lill Katrin Bødal, Linda K. Bjugn, Linda Tobiassen og elever ved Marienlyst ungdomsskole i Drammen, Linda Victoria Moland Undrum, Lisbeth Guren, Marianne Gaasø, Marion Prytz, Marit Winnæss-Huseby, Maria Parr, Marianne Sjølie Morken og elever ved Steinberg skole, Nina Bigum Udnesseter, store og små på Tøyen skole, store og små på Nordtvet skole, Toril Romestrand Hjelle, Trude Lindløv-Amdal og Trygve Midtgaard.
Mars 2025, Hilsen forfatterne
Kapittel 3
Å
Kapittel 4
Lesing
Kapittel 5
Kritisk
Kapittel 3
Å forstå og bruke tekster ...................................................................................... 115
Å overvåke egen lesing .............................................................................................. 115
Respons til forfatteren 116
Å lage teorier ................................................................................................................. 117
Leseklokka – formålsrettet lesing ......................................................................... 118
Bli kjent med karakterene ......................................................................................... 119
Inn i teksten, ut av teksten – en samtaleramme 120
Faste ord og uttrykk .................................................................................................... 121
Lag en adapsjon ........................................................................................................... 122
Å lese med ulike briller ............................................................................................. 123
Nøkkelspørsmål til fagtekster – en indre dialog 124
Kapittel 4
Lesing i fagene ............................................................................................................ 125
Å lese som en fagekspert 125
Å stå lenge i teksten – ukas tekst ........................................................................... 126
Fagtekst på veggen ..................................................................................................... 128
Tekstplakat 129
Den vanskelige oppgaveteksten 130
Tekstoppgaver i matematikk – å bruke sjekkliste ............................................. 131
Fagovergripende begreper ....................................................................................... 132
Hvilke ord velger du ut og hvorfor? 133
Arbeid med fagord 134
Å jakte på meningen i sammensatte tekster ...................................................... 136
Kapittel 5
Kritisk lesing – å tenke selv 137
Å søke etter informasjon ........................................................................................... 137
Tverrlesing: vurdere avsenderens troverdighet ................................................. 138
Kildetillit 139
Dagens nyhet 140
Tekstens kontekst ........................................................................................................ 141
Å skille fakta og mening ............................................................................................ 142
Hva forteller ulike kilder? 143
Flere tekster om samme tema 144
Fiktiv post på sosiale medier ................................................................................... 145
Skjønnlitterære tekster og kritisk tenkning ........................................................ 146
Tekster med brutt kronologi 147
Avsenders doble agenda 148
Hva er lesekultur?
«Det er mer produktivt å snakke om lesekultur enn leselyst. Vi må flytte fokuset fra individet til fellesskapet.»
Tatjana Kielland Samoilow, professor i norskdidaktikk ved NTNU
Denne boka handler om hvordan man kan jobbe for at elever skal bli glade i og gode til å lese. I boka har vi valgt ut temaer som er viktige for å utvikle en kultur for lesing i skolen. Å bygge lesekultur handler om å skape et lesende fellesskap knyttet til alt tekstarbeid i skolen. Det vil si å verdsette litteratur og lesing, og at vi ikke ser på lesing som en privatsak. Ved å løfte lesingen inn i fellesskapet kan vi både lese sammen, jobbe med tekster sammen, lære og dele tanker om tekster og snakke om det som leses. En sterk lesekultur er preget av at tekster og lesing er med i alle timer og sammenhenger. Vi kan si at elevene «snubler» i bøker og tekster, hvor de enn snur seg. En sterk kultur for lesing får vi når både elevene, foreldrene, lærerne og andre ansatte ved skolen er sammen om lesingen (Cremin et al., 2014), som en naturlig del av skolekulturen.
I denne boka argumenterer vi for at det beste vi kan gjøre for elevene våre – både for leseundervisningen og for lesegleden resten av livet – er å motivere dem til å lese. Hver eneste ungdom som får lov til å lære å lese bedre, får større leseglede, mestrer skolen bedre og får friere bestemme over sin egen framtid. Selve jobben med leselyst og leseforståelse må gjøres i skoleverket, hver dag, i alle fag, i alle klasser. For å bygge lesekultur er det avgjørende at også skolens ledelse satser på lesing og prioriterer det høyt. Denne boka er et verktøy for å gjøre det enklere å bygge en sterk lesekultur, systematisk og forskningsbasert.
Kanskje leser du denne boka fordi du ønsker å styrke leseundervisningen i klassen din? Eller kanskje du har ansvar for profesjonsøkter i fellestid og ønsker å bidra til en kultur for lesing på skolen eller i kommunen? Kanskje er du student og boka er et av dine første møter med lesing i skolen? Boka er skrevet for å støtte deg som skal arbeide med lesing som lærer, leder, bibliotekar eller student, og den kan brukes alene eller sammen i hele profesjonsfellesskapet på skolen. Vi ønsker å bidra med lettlest fagstoff som kobler teori og forskning til praksis, med refleksjonsoppgaver og didaktiske tips som dere kan tilpasse deres lokale forhold.
Den første delen av boka har seks kapitler som hver presenterer et sentralt tema knyttet til lesing og leseopplæring. Kapitlene er utformet slik at de kan brukes i utviklingsarbeid i skolen eller i studier, og de avsluttes med diskusjonspunkter «Tenk over». Det gjelder også denne innledningen.
Deretter følger en didaktisk og praktisk del med ideer som kan brukes i undervisningen og på skolebiblioteket. Ideene i den didaktiske delen er organisert i samme rekkefølge som temaene i de faglige kapitlene, og er beregnet på 1. til 10. trinn. Boka avsluttes med forslag til hvordan den kan brukes i profesjonsfellesskapet på skolen.
Hva vil det si å lese?
I denne boka bruker vi lesekompetanse om målet for leseopplæringen i skolen, slik læreplanen beskriver lesing som grunnleggende ferdighet:
Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. ( Utdanningsdirektoratet, 2017)
Lesing, skriving og muntlige ferdigheter kan samles under paraplyen literacy. Literacy kan oversettes til tekstkompetanse og viser til alt vi gjør med skrift for å kommunisere og delta i samfunnet (Berge, 2005). Det er denne tekstkompetansen vi ønsker at elevene skal ha. Når elevene får tilgang til lesing og skriving, kan de bli inkludert i fellesskapet (Skaftun, 2014).
Hvorfor bør vi egentlig lese?
Vi bruker altså lesing til å ta oss fram i verden ved hjelp av tekster. Tekster er en naturlig del av arbeidsdagen, fritiden og vår kontakt med samfunnet rundt oss. Vi leser når vi sjekker nettbanken, nettavisen og togtidene, og vi opplever at det er nødvendig å lese mange, mange ganger om dagen.
På tross av at lesing er så viktig for å klare seg i informasjonssamfunnet, viser forskning at leseferdighetene synker blant elever, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet (Jensen et al., 2023; Wagner et al., 2024). Svake leseferdigheter hindrer elever i å engasjere seg i det de skal lære, og det er ikke mange tekstløse veier inn i voksenlivet. De fleste yrker krever en utdanning som går over flere år, og også de praktiske yrkene krever mye bruk av teknologi, lesing og skriving.
For å få fram hva som står på spill, vil vi minne om de mange fordelene elever med god leseforståelse og mye leseglede har. I denne boka vil vi komme inn på mange av disse fordelene, som for eksempel at lesing …
… styrker kritisk sans og analytiske ferdigheter, … hjelper for å oppøve oppmerksomhet og utholdenhet, … hjelper oss til å forstå verden rundt oss bedre,
… gjør oss bedre til å uttrykke oss skriftlig,
… gjør oss mer engasjert i egen læring, … åpner opp for kreative og utforskende fellesskap.
Mange som leser godt, både barn og voksne, leser gjerne mye, og de identifiserer seg som lesere – altså er det å lese noe de synes det er ok å drive med (Roe, 2023). Disse leserne sier gjerne at de både er glad i å lese, og at de er svært engasjert i lesingen sin. Dette må ikke forveksles med å være ivrig eller å like alle bøker. Engasjement kommer like gjerne til syne når vi ikke gidder å lese ferdig en bok fordi den ikke passer oss, eller at vi absolutt ikke liker en tekst. Men som gode lesere kan vi sette oss inn i tekster og ta stilling til dem. Særlig å kunne fordype seg i tekst over tid, såkalt langlesing , gir mange fordeler (Mangen, 2022). Lesere som mestrer langlesing, har gjerne et stort ordforråd og gode leseferdigheter, men de har også evne til konsentrasjon over tid, det vi kaller kognitiv utholdenhet. Etter hvert opparbeider de seg også evnen til å følge komplekse tankerekker og resonnementer, som gir dem en bred plattform for refleksjon og kritisk tenkning. Sist, men ikke minst: Forskning har også vist at langlesing er forbundet med gode sosioemosjonelle ferdigheter som evne til empati, evne til å ta andres perspektiv, innlevelse og forestillingsevne.
Hva er skolens tekster?
En tradisjonell forståelse av lesing har vært å lese sammenhengende skriftlig tekst fra start til slutt. I denne boka, og i læreplanen, forstår vi lesing bredere. Å tolke animasjon, lyd og video når de er en del av en tekst, granske bilder i sammensatt tekst og forstå diagrammer og andre ikke-sammenhengende framstillinger, inngår i det vi forstår som lesing. Det er både ønskelig og forventet at vi supplerer lærebøker med andre slags tekster i ulike former. Dette henger sammen med det utvidede tekstbegrepet som allerede var til stede i Kunnskapsløftet i 2006: Alt som samfunnet oppfatter som tekstlig informasjon, skal være gyldige tekster i skolen.
Mye av litteraturen om lesekultur på skoler handler om hvordan vi bør arbeide med den andre leseopplæringen, altså etter at elevene har knekt lesekoden. Men begrepet lesekultur er også relevant å bruke når vi snakker om begynneropplæringen. I de første årene legger vi det avgjørende grunnlaget for positive opplevelser med lesing, og det er viktig å lese meningsfulle tekster gjennom hele skoleløpet.
Har det noe å si hvor vi leser?
I dag foregår lesing både på papir og på skjerm, i tillegg til at bruken av lydbøker har skutt i været de siste årene, i alle aldersgrupper. LK20 legger vekt på at elever skal lese og skrive med ulike verktøy, vi forventer at de både kan
lese i papirbøker og på nett, og skrive for hånd og med tastatur. Men går det egentlig ut på det samme?
Det er etter hvert enighet om at leseopplæring, lesetrening og langlesing foregår best ved hjelp av papirbøker. Forskning viser at det fysiske bokformatet gir elevene den roen de trenger til å konsentrere seg. De får et nærere forhold til teksten og bedre oversikt. Det viser seg også at fysiske bøker bedrer utholdenhet i lesingen (Ackerman & Lauterman, 2012; Delgado et al., 2018; Torppa et al., 2019). Det er altså fordeler knyttet til bruksegenskapene til papirboka. Skjermer har imidlertid andre gode bruksegenskaper som vi også bør benytte i leseopplæringen. På iPad, PC eller telefon får vi tilgang til all verdens informasjon, og kan gjøre søk og vurdere ulike tekster til ulike formål. Veien til å lage tekst selv er kort, og mange apper og programmer gjør det lett for elevene å samarbeide om informasjonsinnhenting og skriving. Samtidig vet vi at mange leser raskere og mer overfladisk når de leser på skjerm, og elevene må også få undervisning i hvordan de best kan lese på skjerm og dra nytte av fordelene og bruksegenskapene (Frønes, 2017).
Lydbøker kan gi mange gode leseopplevelser. De kan gi elever tilgang til tekster de ellers ikke ville møtt, og opplesing er til stor hjelp for elever som strever med lesingen. Vi skal likevel ikke forveksle lesing og lytting. Å høre en lydbok gir ikke direkte bedre leseferdighet selv om språk, ordforråd og forståelse kan få et løft. Vi bør derfor tenke på lydbøker som supplement, ikke som erstatning for å lese selv (Baron, 2021; Mangen, 2022).
Vi som har laget denne boka er ikke i tvil om at skolen trenger lesing i alle formater, men vi bør ikke gjøre diskusjonen om skjerm eller papir til en hovedsak. Vi bør ta i bruk den teksten som passer best til formålet med undervisningen, uavhengig av hvilken form den kommer i. Når vi bruker begrepet tekst i denne boka, mener vi tekster både på skjerm og på papir.
Hva kan skolen gjøre for å styrke lesing?
For å lykkes med lesing, må vi jobbe parallelt med leseopplæringen og leseopplevelsene. Ifølge læreplanen skal elevene «lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2024). Se for deg barns nysgjerrighet i barnehagen når de blir introdusert for bøker gjennom høytlesing . De gleder seg over morsomme historier, dikt og bildebøker ved å se på bildene og ofte gjennom å ta og føle på selve boka. Samtidig lærer de nye ord, etter hvert bokstaver, og de får språk som beskriver verden rundt dem. Det er ingen grunn til at ikke elevenes egen driv og nysgjerrighet kan få stor plass også oppover i skolegangen.
Cremin og kollegaer (2014) setter opp to søyler som viser to ulike innfallsvinkler når vi snakker om lesing i skolen. Selv om både læreplanen og forskning vektlegger at begge søylene skal ha like stor vekt, lener skoler seg ofte mest på den venstre søylen, Leseopplæring, og legger lite vekt på den høyre, Leseopplevelse
Leseopplæring
er orientert mot:
å lære å lese
leseferdigheter
avkoding og forståelse
å lese for å gjøre skolearbeid at læreren velger
å lese alene
måloppnåelse
å nå et visst ferdighetsnivå
Leseopplevelse
er orientert mot:
å velge å lese leselyst
engasjement og respons
å lese for sin egen del at eleven velger
å lese sammen
mestring
å bli en leser for livet
I dag er det stor forskjell på hvor gode lesere elevene får anledning til å bli. Vi vet at elevenes sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn har sammenheng med lesingen. Skolen kan ikke alene skape leselyst og lesetrang hos barn og unge. Gode vilkår for lesing skapes i et samvirke mellom hjem, skole, bibliotek, fritidstilbud og andre samfunnsarenaer. Når vi ser at færre leser på fritiden, må vi flytte lesingen inn i fellesskapet, på fellesarenaene. Ved å skape en sterk lesekultur på skolen kan vi gi alle mulighet til å oppnå fordelene ved lesing. Får vi til det, kan skolen være med på å utjevne sosiale forskjeller.
Hvordan gå fra lesesatsing til lesekultur?
Mange skoler satser på lesing, og mye godt arbeid gjøres hver eneste dag. Men hvordan kan vi gå fra lesesatsing til lesekultur? Å bygge en lesekultur tar tid. Lesing må foregå i alle fag – alle lærere må være leselærere. Dette betyr ikke at lesemåtene og tekstene i fagene skal bli like, vi skal tvert imot dyrke fram fagets særegne tekster og lesemåter for å støtte læring i fagene. I tillegg må lesing for opplevelsens skyld prioriteres. En lesesatsing må være varig for at det skal bygges en lesekultur. Det må være enighet om hva satsingen skal innebære, og hvilke mål som skal nås på både kort og lang sikt. Målet
er at kulturen som skapes på skolen skal «sitte i veggene» og tåle endringer i personalet, ledelsen og elevene. Vi kan altså si at lesekultur er en varig lesesatsing som alle deltar i.
De danske forskerne Eskebæk Larsen, Hauer og Romme Lund viser til at lesekultur består av mange komponenter (Larsen et al., 2024): leseaktiviteter, fellesskapet vi opplever rundt tekster, det fysiske miljøet ved at tekster er tilgjengelig i innbydende omgivelser, hvordan vi snakker om lesing, og en gjennomgående prioritering av lesing. Skoler er små minisamfunn som er vevd sammen med samfunnet utenfor gjennom foreldrene og nærmiljøet, og lesing må være en del av denne veven.
Et viktig trekk ved skoler som lykkes med å bygge en sterk lesekultur, er at de fokuserer på arbeidet med å undervise i lesing og motivere til leselyst samtidig. Cremin og kollegaer har forsket på skoler med sterk lesekultur og prøvd å bygge sterke lesende fellesskap på skoler gjennom et forskningsprosjekt (Cremin et al., 2009). De konkluderer med at skoler med sterk lesekultur har:
• en felles oppfatning av hva det vil si å være en leser,
• lærere som har betydelig kunnskap om ungdomslitteratur og andre tekster,
• en praksis som anerkjenner og utvikler ulike leseridentiteter, blant annet gjennom høytlesing , dedikert lesetid, rom for å snakke om og anbefale tekster,
• et miljø som verdsetter lesing og de mulighetene lesing gir,
• sosiale arenaer som oppmuntrer til at elevene får velge bøker selv og tar eierskap til lesingen,
• utviklet seg fra at læreren bestemmer hva som skal leses, til å oppmuntre elever til selv å ta gode valg,
• leselærere som både er lærere som leser og lesere som underviser.
Som nevnt er et kjennetegn ved gode lesere at de liker å lese og ser på seg selv som lesere. Nettopp derfor kan det å fokusere på at både lærere og elever skal identifisere seg som lesere, være et godt sted å starte arbeidet med å bygge en lesekultur.
For å skape en sterk lesekultur er det helt nødvendig at ledelsen prioriterer å bruke tid og ressurser på tiltak som styrker lesingen i skolen. Ledelsen må engasjere til lesing og legge til rette for at lesing gjøres naturlig i hele det profesjonelle læringsfellesskapet: gjennom faglig påfyll, valg av satsingsområder, kompetanseheving, satsing på skolebibliotek, bred involvering, tett oppfølging og kulturbygging sammen med foreldre og resten av nærmiljøet.
Prinsipper for å bygge lesekultur
Det finnes mange innfallsvinkler til hvordan skoler kan satse på lesing, og det finnes mye litteratur om leseopplæring. Nedenfor har vi oppsummert noen prinsipper for å bygge lesekultur som de norske forskningsmiljøene er enige om, og som også er viktige elementer i læreplanverket LK20 (Frønes & Jensen, 2020). Punktene er en oppsummering av denne innledningen, og du kan lese mer om disse punktene i resten av boka.
Det forskningen nå er enig om:
1. Leseopplæringen må legge vekt på både leseforståelse og leseopplevelse.
2. Motivasjon og leselyst må stimuleres i like stor grad som å avkode og å forstå.
3. Lesing, skriving og de muntlige ferdighetene bør sees under ett og inngå i samme undervisningsforløp.
4. Leseopplæring må foregå i alle fag, og vi må øve på fagenes egne tekster og lesemåter.
5. Leseopplæringen må inkludere både nettekster og tradisjonelle tekster, avhengig av hensikt og kontekst.
6. Kritisk lesing er nødvendig for å trenge gjennom informasjonsstøyen i nyheter og det offentlige ordskiftet, og for å forstå og selv ta stilling til det som skjer i verden.
7. Arbeid med avkoding og begreper må skje gjennom hele skoleløpet, og tilpasses ut fra hvor den enkelte elev er i sin læringsprosess.
8. Strategiske ferdigheter må læres og stimuleres for at elevene skal utvikle seg til å bli aktive, engasjerte lesere.
9. Barn og unge bør omgis med et mangfold av tekster og sjangre.
der lesing er gjort naturlig, leser elevene
I denne boka finnes det mange eksempler fra praksisfeltet som kan inspirere til arbeid med lesing. Vi har bedt lærere, bibliotekarer, skoleledere og forfattere om å dele sine beste tips. Disse korte tekstene kaller vi lesefortellinger, og du finner noen i hvert kapittel. Alle disse fortellingene gir innblikk i små eller store grep som kan bidra til en styrket lesekultur. Her får du den første:
Lesekultur med lange tradisjoner
En lesefortelling av biblioteklærer Elisabeth Jensen Lombnæs og rektor Geir Johansen ved Gamlebyen skole i Oslo På Gamlebyen skole er lesing og litteratur en grunnmur. Vi er opptatt av lesingens egenverdi. Elevene skal få gode leseopplevelser og få innblikk i hva litteraturen har å tilby, ikke tenke på lesing som noe instrumentelt vi driver med i skoletimene. Vi ser hvor viktig det er at lesingen også løftes ut av klasserommet, og gjøres til en naturlig del av livet vårt. Det er dette synet som danner grunnlaget for lesekulturen på vår skole. For å lykkes med det må alle ansatte i alle klasserom være med på laget.
I tillegg er et veldrevet skolebibliotek avgjørende. Gamlebyen har hatt et skolebibliotek i over 100 år, og det spiller en viktig rolle på skolen. Skolebiblioteket er et sted der det er godt å være. Vi har et romslig budsjett til bokkjøp og en fast ansatt i full stilling. Vi mener dette er helt nødvendige ingredienser i oppskriften på et skolebibliotek. Alle klassene har timeplanfestet bibliotektid hver uke, og biblioteket holder åpent om morgenen og i friminutt. Elevene har altså mange muligheter til å bruke biblioteket, og det gjør de!
Når rektor står i porten om morgenen, hilser han på alle elevene, ønsker dem velkommen og småprater litt. Ikke sjelden handler samtalene om bøker. Elevene forteller kanskje om noe de har lest i det siste, eller en bok de har likt. Å dele leseopplevelser med hverandre er en viktig del av vår lesekultur. Det samme er tiden som er satt av til lystlesing. Hos oss har alle klasser lesekvart hver dag, og da leser elevene selvvalgte bøker. Elevene skal merke at vi prioriterer lesing, og at deres litteraturvalg er verdt å bruke skoletid på.
Skolen vår har lang tradisjon for en sterk lesekultur, og vi bruker mye tid og ressurser på lesing. Dette er en prioritering vi gjør bevisst, av utallige grunner. En av dem er at leseopplevelser skaper trygghet og gode relasjoner. Vi opplever at det å lese bøker fører oss sammen. På Gamlebyen leser vi selvsagt også for å lære, men aller mest leser vi for å leve.
Tenk over
1. Hva betyr lesing for deg?
2. Hva betyr lesing for elevene dine?
3. Hvordan jobber dere med lesing på deres skole i dag? Dette er vi gode på i dag … Dette får vi til, men kan justeres litt ... Hva bør være nye utviklingsområder?
4. Se på punktene som beskriver skoler med sterk lesekultur på side 15. Hvilket av punktene tror du har størst betydning?
5. Se på sammenligningen av leseopplæring og leseopplevelse. Hvilken av søylene på side 14 legger dere størst vekt på, på deres skole? Hva ville elevene svart? Hva med elevenes foreldre?
6. Se på lista «Prinsipper for å bygge lesekultur» på side 16. Hvilke av punktene synes du er mest interessante? Hvorfor? Hva innebærer det for din undervisning?
Å hekte elevene på lesingen
«Jeg leser bøker fordi det er gøy, man lærer litt, får være en annen person, og være del av en annen verden. Jeg klarer ikke å lese videre i en bok som ikke fenger, og det vet jeg veldig fort.»
Elev, 14 år
Dette kapittelet handler om hvordan vi kan motivere elevene til lesing. Vi kan ikke vente at alle elever kan hektes på lesing i den forstand at lesing blir en hobby som de holder vedlike livet ut. Men vi har ansvar for at alle skal koble seg på det vi jobber med på skolen: hekte seg på det sosiale, på læringen og på tekstene. Påkoblede elever kommer ikke av seg selv. Som med alt annet kreves det at vi planlegger og investerer både tid og ressurser for å få det til. Vi hører ofte at stadig færre barn og unge velger å bruke fritiden sin på lesing, og at det vi bør gjøre for å motivere dem, er å la dem velge lesestoff selv, ut fra interesse. Begge deler er sant, men hva da med de elevene som ikke har noen særlige interesser, og som avviser tekster og bøker: Hvordan møter vi dem? Er det ikke noe vi kan gjøre? Jo, det er det heldigvis. I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan få elevene til å bli engasjerte og interesserte i tekster.
Kapittelet tar for seg hvilke faktorer som er drivere for at barn blir lesere, og hva skolen kan gjøre for å styrke elevenes lesemotivasjon som et tiltak i arbeidet mot en sterkere lesekultur.
resept på leselyst
Det er viktig å skape leselyst i skolen siden lyst avler lesing: «Det er jo lesingen vi ønsker, ikke lysten i seg selv. Men for å lese trenger vi lysten. Det er og blir en sirkel. Leselyst fører til mer lesing, som igjen fører til mer leselyst» (Hennig, 2019, s. 32). Men så er det jo heller ikke lesingen i seg selv vi ønsker. Det er det lesingen gir. Alle som har jobbet i klasserommet en stund, vet at hvis elevene føler at de mestrer lesingen, så er mye gjort. Samtidig vet vi at det å skape lesere som mestrer, krever mye lesing.
For mange som har lesing som hobby, er lesing svært personlig, nesten privat. Vi leser blant annet for nytelse, for å flykte, for å ikke kjede oss, for å glemme oss selv eller for å bli inspirert (Hansen, 2024). For elever som ennå ikke har oppdaget disse gledene ved å lese, må lesingen rammes inn i et sosialt fellesskap. I en sterk lesekultur står de sosiale sidene ved lesingen sentralt. Barn og ungdom, men også voksne, trenger lesende rollemodeller, og de trenger å dele leseopplevelser.
Både regjeringens strategi for leselyst Sammen om lesing: Leselyststrategien 2024–2030 (Regjeringen, 2024), Nasjonalt Lesesenter og Stiftelsen LESE gir gode oversikter som skoler kan la seg inspirere av i arbeid med å bygge lesekultur. Mange av tipsene handler om å gi rom for lesing, både ved å sette av nok lesetid og ved å ha fast lesetid på timeplanen. Andre tips handler om innkjøp av fysiske bøker eller om å lage et inspirerende lesemiljø, slik at elevene har tilgang til variert litteratur og gode steder å lese.