Maria Ă˜ksnes og Einar Sundsdal
Lekelyst i barnehagen
Ă… fremme lekens egenverdi
© CAPPELEN DAMM AS, 2018 © Opprinnelig publisert i Sverige under tittelen «Leklust i förskolan». Copyright ©Maria Øksnes, Einar Sundsdal & Gothia Fortbildning AB. Publisert med tillatelse fra Gothia Fortbildning AB, Stockholm, Sweden. ISBN: 978-82-02-60256-7 1.utgave, 1.opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Inger Johanne Holth Sats: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Marte Fæhn, Lucas Design Trykk/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2018 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord norsk utgave Denne boken om barns lek i barnehagen kom først ut på svensk (2017), og vi er svært glade for at den nå utgis på norsk. Med revidering av forskrift for rammeplan for barnehagen fortsetter utvik lingen av den norske barnehagen. I den siste rammeplanen er lek igjen fremtredende og et av de begrepene som nevnes oftest – oftere enn læring og danning, og med det fortsetter den brede barnehage pedagogiske samtalen om det mange med oss mener er det mest vesentlige i barns liv. Det er en samtale med mange involverte og der mange har en interesse – lek er ikke bare lek. Denne boken er ment som et bidrag til den samtalen, et bidrag som springer ut av det vi kaller et barneperspektiv, og som ønsker å fremme lekens egenverdi. Boken henvender seg til alle som arbeider med barn i barne hagen, men kan også være av allmenn interesse for foreldre, studenter og andre som bryr seg om barn og barns lek. Vi retter en varm takk til Inger Johanne Holth og Cappelen Damm Akademisk for interessen for boken og for godt samarbeid. Deler av boken bygger på en rekke enkeltstående artikler publisert etter at FN ga ut en «general comment» til artikkel 31 i Barnekonven sjonen i 2013, og frem til i dag. God lesning! Trondheim, juli 2018 Maria Øksnes og Einar Sundsdal
5
Forord Denne boken handler om barns lek i barnehagen. Barns lek er et sentralt kunnskapsområde for alle som arbeider med barn. At barn leker, er det liten tvil om. Av den grunn kan det være lett å ta tematikken for gitt og tenke at dette gir seg selv. Hvordan voksne som arbeider i barnehagen, forholder seg til barns lek, er imidlertid et sentralt spørsmål. Spørsmålet er særlig aktualisert med FNs publisering av en generell kommentar til artikkel 31 som omhandler barns rett til lek. Der uttrykkes det bekymring for barns frie spontane lek, den leken som har egenverdi for barn. Det uttrykkes bekymring for at den leken som har egenverdi for barn, som gir glede og lekelyst, ikke forstås godt nok av mange voksne, og at de derfor ikke er i stand til å samhandle med barn på en leken måte. Da vi ble kontaktet av Malin Malmström med forespørsel om å skrive en bok om lek for lekens skyld, oppfattet vi dette som en god mulighet til å sette søkelyset på FNs kommentar og den leken mange med FN er bekymret for skal forsvinne. Deler av boken bygger på en rekke enkeltstående artikler publisert i tiden fra den generelle kommentaren ble publisert, til i dag. Boken henvender seg til alle som arbeider med barn i barne hagen, men kan også være av interesse for foreldre og studenter med innretting mot barnehage. Vi håper denne boken kan bidra til bedre forståelse for barns lek og hvordan barnehageansatte kan vise omsorg for leken. Ikke minst
7
forord
håper vi å utfordre alle som arbeider med barn, til å tenke gjennom hvordan de kan bidra til å berike den leken som barn selv setter i gang og ønsker å holde på med. Vi retter en varm takk til Gothia Fortbildning, forlegger Malin Malmström og redaktør Linnéa Isheden for et godt samarbeid. God lesning! Trondheim, 30. mai 2017 Maria Øksnes og Einar Sundsdal
8
Innhold Kapittel 1 Innledning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Tradisjon for lek i barnehagen.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Brillene vi betrakter leken med................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Bokens hensikt og oppbygning................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Praksistrekanten.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 P3.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 P2.. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 P1. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 2 Barns rett til lek..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Barns rett til lek er truet. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Barns lek er lite forstått og verdsatt............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Lek for lekens skyld................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 3 Institusjonalisering av leken. . ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Barnehagens opprinnelse og lekens rolle.. .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Konkurransestatens pedagogikk?. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Pedagogikkens tidsalder.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 4 Hva er lek?.. ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Lek er barns væremåte............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Lek som læring og utvikling....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Det lekende lærende barnet..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Spørsmålet om lek og ikke-lek. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
9
innhold
Lek er kontekstuelt og emosjonelt betinget.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Voksne og barn kategoriserer ikke likt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Leken gjør livet verdt å leve.. ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Leken gjør oss levedyktige. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Lekens eksistensielle skjær. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hoppende aper og lekens egenverdi.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 5 Barns lekkultur............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Barns egen (lek)kultur. . .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kulturrelativ lekform...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Nye kulturelle praksiser.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Lekende motstand. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Mer enn bare å ha det moro?.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Kapittel 6 Ulike syn på voksnes rolle i lek....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Den lekinngripende pedagogikken versus berøringsangst.. . . . . . . . . . . 87 Å vise omsorg for barns lek............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Kapittel 7 Voksne som lekberikere.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Observasjon og pedagogisk fantasi.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Tid til lek. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Rom for lek. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Innerommet........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Uterommet........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Voksnes inngripen i lek. . ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Å bryte regler. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Å åpne for nye erfaringer............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Kapittel 8 Avrunding.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Litteratur.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
10
Kapittel 1
Innledning Temaet for denne boken er barns lek i barnehagen. Vi vil særlig rette fokus mot den siden av barns lek som kan knyttes til deres lekelyst. Det gjør vi blant annet for å fremme et barneperspektiv på lek i barnehagen.
Tradisjon for lek i barnehagen Det vil kanskje være en for sterk påstand å hevde at barnehagens «raison d’être» er at barn skal få leke med vennene sine i trygge omgivelser. Samtidig er det udiskutabelt at lek alltid har hatt en svært sentral plass i barnehagen slik vi kjenner den fra nyere europeiske historie. Sentrale barnehageforskere hevder også i dag at leken bør være den primære aktiviteten i barnehagen. Den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782–1852) omtales ofte som barnehagens grunnlegger. Fröbels pedagogiske ideer har, sammen med reformpedagogikkens barnesentrering, hatt avgjørende innflytelse på utviklingen av barnehagen som institusjon i mange land, ikke minst og kanskje særlig i Norden. I sin bok om menneskehetens oppdragelse understreker Fröbel (2005/1826) betydningen av barns lek. I en paragraf som er blitt stående som den opprinnelige barnehagepedagogikkens syn på lek i kortversjon, skriver Fröbel at lek er ikke bare «den reneste og mest oppløftende av alle barndommens aktiviteter», den er også «typisk for menneskelivet i sin helhet». Det betyr at lek ikke
11
kapittel 1
er en aktivitet avgrenset til barn, men at også voksne kan leke. Han skriver videre at lek gir «lykke, frihet, tilfredsstillelse, indre og ytre avspenning, fred med verden. Lek er kilden til alt som er godt» (Fröbel, 2005/1826, s. 55). Retorisk spør han om ikke det vakreste bildet på barnelivet er det lekende barnet – barnet som er fullstendig oppslukt av leken, og som slik faller utmattet i søvn. At dette er et vakkert bilde, vil nok alle som er glad i barn, si seg enig i. Vi kan stadig se andre vakre bilder på barns lek når vi som foreldre kommer til barnehagen for å hente våre to barn: Vi kommer gående mot porten til barnehagen. Bak porten er det barn her og barn der – barn som løper, hopper, hinker, husker, klatrer, sykler, graver, jager, ruller, synger, snakker, gråter. Det er barn som leker og ler. Den eldste jenta vår på fire år sitter på huska. Hun har på seg en kjole. Det er vår og hun synger. På den andre huska sitter en barnehagevenn. Hun synger også. De ser på hverandre og ler. Når vi hører etter, er det en sang de dikter opp selv. De synger om de voksne i barnehagen, hva de gjør, hvordan de snakker, og de dikter inn tull og tøys. Den minste jenta på snart to år sitter i sandkassa. Hun graver opp sand og heller i en liten plastkopp som hun fører opp til munnen og gjør smattelyder når hun har den nesten på leppene. Hun rekker koppen mot en jente som sitter ved siden av, og spør om hun vil smake. Idet vi kommer inn porten, kommer en av de ansatte mot oss. Hun forteller ivrig om leken den eldste jenta vår og barnehagevennene har lekt tidligere på dagen. Hun er veldig imponert, sier hun. De leker så intenst og lenge.
Som foreldre til to barn i barnehage er dette en oppløftende situasjon. Vi får inntrykk av at barna får gode muligheter til å holde på med det de helst vil, nemlig å leke. Og, ikke minst, de får leke sammen med venner. Den barnehageansatte i eksemplet over er opptatt av leken. Det er også de andre ansatte i denne barnehagen,
12
innledning
og det gjør trolig noe med barns muligheter for lek i barnehagen. Rammeplanen for barnehagen presiserer at «Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Vi ser også historisk kontinuitet når det fremheves at: Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (s. 7).
Foreldrene har altså ansvar for barns utvikling og vekst. Samtidig gjøres det klart at «Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. […] Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet» (s. 29). Oppsummert skal samarbeidet bidra til at barns tid i barnehagen blir en positiv tid. Foreldre vil trolig ha ulike oppfatninger av hva som er barnets beste. Det vil også personalet. Noen vil verdsette barns muligheter til lek, mens andre vil verdsette at barn undervises for at de skal være best mulig forberedt til de skal begynne på skolen. Slike ulike interesser er ikke enkelt for barne hageansatte å forholde seg til. I denne boken presenterer vi noen tanker om dette forholdet som fremhever lekens betydning for barn. Det betyr ikke at vi avviser at barn skal få rom for læringsaktiviteter eller stimulert sin lærelyst. I et helhetsperspektiv ser det derimot for oss ut til at det er leken som må tas i forsvar. Dette hevder FN i en generell kommentar til artikkel 31. Der uttrykker FN bekymring for barns lek – den leken som har egenverdi for barn. Dette utyper vi i kapittel 2.
13
kapittel 1
Brillene vi betrakter leken med I vitenskapsteorien er det en sentral innsikt at all observasjon er teoriladet, noe som kan oversettes til at det vi lærer om barns lek i vår utdanning, ofte blir «brillene» vi ser barns liv i barnehagen gjennom. Det betyr at vi trolig ser det vi har lært å se, og at teorien mer eller mindre bestemmer våre observasjoner. Dersom vi lærer at den eneste grunnen til at barn leker, er for å lære og utvikle seg, og at lek derfor primært er et viktig pedagogisk redskap for barns læring, vil det gjerne også være nytteverdien vi ser eller leter etter når vi observerer lekende barn i barnehagen. Vi har med andre ord ikke lært å se egenverdi, bare nytteverdi. Hvordan vi tolker våre observasjoner av barns lek, vil ofte utløse visse måter å forholde seg til og understøtte barns lek, noe vi vil komme tilbake til i kapittel 6 der vi drøfter voksnes rolle med hensyn til ulike måter å forstå barns lek. Vi ønsker med denne boken særlig å bidra til økt forståelse for og innsikt i den leken som FN anser som truet: leken som har egenverdi for barn bare i kraft av å være morsom og fylt med lyst og glede. Vi konsentrerer oss altså om den leken som ikke anses verdifull fordi den er nyttig som et middel for å realisere pedagogiske målsettinger, og som ikke er voksenorganisert, pedagogisert, formalisert, forutsigbar og strukturert. Det er særlig to grunner til at vi fokuserer på den leken som har egenverdi for barn. For det første er det den sosio politiske begrunnelsen som vi finner i FNs kommentar, og bekymring for den frie, spontane leken (jf. kapittel 2). For det andre er det forskningsmessige grunner i den forstand at forskningsfronten i stor grad problematiserer og utfordrer det tradisjonelle pedagogiske og didaktiske synet at barns lek representerer en fremtidsrettet praksis som bidrar til å gjøre den lekende klar for det senere livet. Dette kalles gjerne praksis- eller øvelseshypotesen, det vil si en hypotese om at lek er en praksis man deltar i for å øve seg på å håndtere lignende situasjoner som kan dukke opp som «virkelige problemer» en gang i fremtiden.
14
innledning
En tredje grunn bør også nevnes, og den handler om det vi kan kalle et pedagogisk grunnsyn. Vårt syn er påvirket av den amerikanske pedagogen og filosofen John Deweys idé om at pedagogiske problemstillinger best belyses med et «bottom-up»-perspektiv. Ifølge Dewey (1985/1916) gjør nedenfraperspektivet det mulig å se de pedagogiske problemene der de vokser frem og hører hjemme, og der det i praksis spiller en rolle hva man aksepterer eller avviser. For eksempel spiller det en rolle for barn over hele verden dersom FN har rett i at de frarøves sin rett til å leke, og at det er de voksne – og særlig forskere – som tror de kjenner leken best, og som skal definere den for barn. Det spiller en rolle om vi tror at lek først og fremst er en praksis som skal forberede oss til noe som kommer senere i livet, og at det derfor må legges til rette for at barn skal gjør «riktige erfaringer» i leken, eller om vi tror at lek er noe vi driver med fordi det er morsomt, og at det har verdi i seg selv. Vår måte å forholde oss til barns lek påvirkes.
Bokens hensikt og oppbygning FN understreker behovet for å skape forståelse for barns frie spontane lek og fremme holdninger som kan bidra til at denne formen for lek ivaretas. Alle som arbeider med barn i Norge, er forpliktet på FNs føringer for barns lek. Det aktualiserer en bok om barns lek i barnehagen som tar sikte på å fremme barneperspektivet og et syn på lek som noe som først og fremst har en egenverdi for barn. Lek forstås ikke som noe som skal bidra til å utvikle noe i barn, eller som benyttes for at de skal lære noe raskere, men noe som har betydning for barns «allsidige utvikling» i allmenn og bred betydning (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29). Noen eksempler på en slik allsidig utvikling leken kan bidra til, er kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse (s. 21). Det har vært et sentralt moment i den nordeuropeiske barne
15
kapittel 1
hagetradisjonen at leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og at lekens egenverdi anerkjennes. Boken skrives derfor med sikte på å belyse betydningen av lek for lekens skyld. Dette vil ikke være en bok der leken fremstilles som et middel for noe annet som ikke er lek (for eksempel bestemte former for utvikling og læring). En holdning til lek som noe som har en egen verdi for barn, kan forstås som et uttrykk for en holdning til lek som kan sammenlignes med det Fröbel kalte lekomsorg. Lekomsorg vil være sentralt for oss når vi etter hvert drøfter barnehageansattes rolle i barnehagen. Vi hevder at det å skape gode muligheter for barns lek i barnehagen er noe av det viktigste man kan gjøre for at barn skal få en god barndom. Det finnes en lang tradisjon i norske barnehager og barnehagepedagogikk for å verdsette barns lek, men kun å vise til tradisjon er ikke tilstrekkelig for å legitimere at leken fortsatt bør ha en sentral plass i barnehagen. Med støtte fra ulike hold fremmer vi et syn på lek som blant annet handler om glede, tilfredsstillelse og lykke. I tillegg til Barnekonvensjonen og tradisjonen er våre perspektiver hentet fra kulturforskning og naturvitenskaplig forskning om lek. Det er mange store samfunns- og kulturoppgaver og mye ansvar som ligger til barnehageansatte: Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Barnehagen skal bidra til at barna får forståelse for og slutter opp om demokratiske verdier og normer som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag. Barnets åndsfrihet skal anerkjennes (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 8–9)
Vi ser en tendens til at barnehager, på samme måte som skoler, får stadig nye oppgaver i tråd med samfunnsutviklingen og nye samfunnsproblemer. I denne boken tar vi sikte på å minne om og utdype kunnskap om hva lek kan bety for barn, hvordan voksne
16
innledning
kan forstå lek og forholde seg til den i sitt arbeid. Bakgrunnen for dette er, som vi har vært inne på, at vi lever i en tid der barns lek raskt kan få en perifer rolle i voksnes arbeid når det er mange oppgaver som skal tas hånd om. Det er stadig økende krav til dokumentasjon av arbeidet man gjør. Vi ser også en tendens til at det arbeidet som verdsettes, er det som kan måles (Sommer, 2015). Å arbeide med lek, som verken enkelt lar seg måle objektivt eller anses som verdifullt, kan havne nederst på dagsordenen, og som noe vi tenker barn ordner med selv. Troen på det kompetente barnet har vært sterkt fremhevet i flere tiår. Det er imidlertid de voksnes ansvar å skape et miljø som lokker barn til lek, og som gir lyst og mulighet til lek. Barnehagen skal være «et stimulerende miljø som støtter opp om [barnas] lyst til å leke, utforske, lære og mestre» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 22).
Praksistrekanten Barnehagen skal ivareta virksomhetens kvalitet gjennom kontinuerlig og systematisk arbeid. Leken i barnehagen må forstås som del av arbeidet med kvalitetsutvikling. Det handler om å utvikle bedre arbeidsprosesser. Dette er en problemstilling vi kan nærme oss på flere måter. Vi gjør det med vekt på lek og barns perspektiv. I denne sammenheng merker vi oss særlig at rammeplanen vektlegger at alle barn skal kjenne seg trygge og «oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20), og at barnehagen «skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet» (s. 27). At alle barn i norske barnehager skal få mulighet til å delta i planlegging og vurdering av det som foregår i barnehagen – og erfare at deres stemme faktisk har en innflytelse på livet i barnehagen – forstår vi som en videreføring av det som i tidligere rammeplaner ble omtalt som et
17