T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 49 av 996)
admonitor admonitor, toris, ¯ M. [admone¯ o] en som minner om el. oppfordrer til noe; etsi a-e non eges: selv om du ikke mangler, Cic. admonitr¯ıx, r¯ıcis, F. [admone¯o] kvinne som minner om el. klager, kritiserer, Plau. admonitu, ¯ M. [ABL. av ubr. admonitus] a-u alicuius; etter påminning, på oppfordring fra en; a-u tuo misi libros: på oppfordring fra deg har jeg sendt bøker. ad-morde¯ o, mors., 2. bite i, gnage på; aliquem: plukke, lokke penger fra, Plau. F. [admoveo ¯ ] bevegelse bort til; a-ne adm¯ oti¯ o, tionis, ¯ digitorum: ved å bruke fingrene. ad-move¯ o, m¯ov¯ı, m¯ot., 2. 1 bevege, føre til, frem; sette, legge til. a (i alm.) aliquid ad nares; urbem ad mare: legge byen nær ved havet; manum alicui rei: legge hånd på, forgripe seg på; aures: lytte, låne øre; diem leti a.: fremskynde dødsdagen, Curt. b (i fiendtl. bet.) føre frem; la rykke frem; machinam; scalas ad moenia el. moenibus; exercitum; INTRANS. rykke frem; rex, Curt. c bruke (som trussel el. pinsel), anvende mot; calcar el. tormentum alicui. 2 (ovf.) a nærme, føre til en, løfte opp, forfremme til noe; ad aliquem se a. et applicare; in dignitatem, Curt. b vende tankene mot noe; mentem ad aliquid. c anvende, bruke på el. til noe; orationem ad animos inflammandos; remedia; curationem: kur; preces. d inngyte, vekke; alicui terrorem; spem. ad-mugi¯ ¯ o, 4. raute til, mot; vacca tauro, Ov. F. [admurmur¯ o] mumlende admurmur¯ atio ¯ , tionis, ¯ tilrop (som tilhøreres bifall el. mishag). ad-murmur¯ o, 1. mumle mot en, ved noe. ad-mutil¯ o, 1. snauklippe; aliquem: flå, snyte en, Plau. adn-, se også ann-. ♦adnunc og ad nunc, ADV. til nå. ad-ole¯ o, olu¯ı, 2. la gå opp i røk, la det ryke av noe. 1 (i offerspråket) a (om offeret) brenne, ofre; verbenas et tura, Verg., Ov. b (om alteret) få det til å ryke, dampe av brennoffer; adolere altaria donis; flammis a-ere penates, Verg. 2 brenne opp; stipulae a-entur: stråene brenner opp, Ov. esc¯ ens1, centis, ADJ. adol¯ esc¯ ens1 og (riktigere) adul¯ [eg. PART. av adol¯esc¯o] ung; a. mulier; filia a-ior. esc¯ ens2, centis, adol¯ esc¯ ens2 og (riktigere) adul¯ C. [adol¯ esc¯ens1] ung gutt, ung mann; Alexander a. decessit; ung pike, ung kvinne. adol¯ escentia, ae, F. [adol¯esc¯ens] ynglingalder, ungdom(stid). adol¯ escentulus1, ADJ. helt ung, svært ungdommelig. escentula, ae, F. adol¯ escentulus2, l¯ı, M. og adol¯ [DIM. til adol¯esc¯ens] en svært ung mann el. kvinne. ad-ol¯ esc¯ o1, ol¯ev¯ı, (ultum), 3. [al¯esc¯o] vokse opp, til; utvikle seg; ta til; bli sterkere; puella; seges; ingenium; respublica; cupiditas; (om tid) aetas; ver. ¯ ryke, dampe; a-unt adol¯ esc¯ o2, 3. [INK. til adoleo] ignibus arae: altrene ryker av ilden (dvs. av brennoffer), Verg. Ad¯ onis, nidis el. nis, M. Adonis, kongesønn fra Kypros, elsket av Venus.
49
adsad-operi¯ o, operu¯ı, opert., 4. dekke, tilhylle; lukke; caput; lumina somnus, Ov.; fores, Suet. ad-op¯ınor, 1. DEP. (dessuten) anta, gjette seg til noe, Lucr. adopt¯ at¯ıcius, ci¯ı, M. [adopt¯o] adoptivsønn, Plau. adopt¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [adopt¯o] adopsjon, det å ta til seg et barn. M. [adopto] ¯ adoptivfar, Gel. adopt¯ ator, toris, ¯ F. [adopto] ¯ adopsjon. adopti¯ o, tionis, ¯ adopt¯ıvus, ADJ. [adopto¯ ] 1 adoptert; oppnådd ved el. som følge av adopsjon; filius; nomen a-um: navn en har fått ved adopsjon (mots. nomen gentile); filiorum neque naturalem Drusum neque a-um Germanicum patria caritate dilexit: ingen av sønnene elsket han (Tiberius) med farskjærlighet – verken den kjødelige sønnen D. eller adoptivsønnen G.; pater a.: adoptivfar. 2 (ovf. om poding av planter) innpodet, Ov. ad-opt¯ o, 1. 1 velge, anta; sibi patronum. 2 adoptere, oppta i sin familie, (sær. i sønns sted); aliquem sibi filium; in regnum a.: oppta som sin etterfølger, som konge. ♦ønske (= opt¯o). ador, do¯ ris, N. spelt (en kornsort). F. [ador ¯ o] ¯ tilbedelse, Plin.d.e. ad¯ or¯ ati¯ o, tionis, ¯ ad¯ orea og ad¯ oria, ae, F. [ad¯oreus] ære, berømmelse; ærespris, Plau., Hor. ad¯ oreus, ADJ. [ador] av spelt; liba, Verg. ad-orior, ort., 4. DEP. 1 angripe, anfalle; aliquem iurgio: gå løs på en med skjellsord; gladio: med sverd; a tergo: i ryggen, bakfra; navem; regiam; oppugnatio atrocior Saguntinos adorta est: et heftigere angrep kom over saguntinerne. 2 ta fatt på, innlate seg på, gå i gang med; nefas; urbem oppugnare: sette i gang med å angripe byen. ♦adornatio, tionis, F. utsmykning, pryd. ad-¯ orn¯ o, 1. 1 forberede, treffe tiltak til; utruste; nuptias; bellum; accusationem; classem; testes: skaffe. 2 pryde, utsmykke; forum; aliquem insigni veste; nobilitas aliquem. ad-¯ or¯ o, 1. 1 anrope; be til; bønnfalle om; numen Iunonis; pacem: be om fred; deos, ut. 2 tilbe el. ære som en gud; (i keisertiden om å vise hyllest, hilse – sær. fyrsten – på østerlandsk vis); Caesarem ut deum: ære keiseren som en gud, Suet. adp-, adq-, se app-, acq-. adr-, se også arr-. ad-r¯ ad¯ o, r¯as¯ı, r¯as., 3. rake, barbere, stusse, Hor.; innskrenke noe, Plin.d.y. Adramytt¯ eum, t¯e¯ı og Adramyttion, tii, N. [gr.] by i Mysia. Adramytt¯ enus, n¯ı, M. innbygger der. Adr¯ astus, t¯ı, M. (myt.) Adrastos, konge i Argos, en av de syv mot Theben. Adrias se Hadria. Adrum¯ ¯ etum, se Hadrum¯ ¯ etum. ads-, se også as- og ass-.
A
B C D E F G H I J K L
M N O P Q R S T U V W X Y Z