T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 37 av 996)
abusi¯ ¯ o a-ant amici: fattige venner er rike; villa a-t haedo, melle, caseo: landeiendommen er rik på høy, honning og ost. b gå ut over det rette mål; neu desis operae neu a-es: måtte du verken mangle arbeid eller ha altfor mye å gjøre, Hor. ¯ uegentlig bruk (av ord). abusi¯ ¯ o, sio¯ nis, F. [abutor] ♦misbruk (at menn og kvinner lever sammen i et kloster). ¯ (om ord) i uegentlig bruk, Qu. abus¯ ¯ ıv¯ e, ADV. [abutor] ♦feilaktig. ♦abusivus, ADJ. feilaktig, urettmessig; skadelig; som kan benyttes. ♦abusor, soris, M. misbruker. PREP. m. ABL. helt fra, like fra. ab-usque, ¯ 1 (om stedet) Oceano. 2 (om tiden) Tiberio a., Tac. ¯ forbruk, det å bruke opp. abusus, ¯ us, ¯ M. [abutor] ♦misbruk. ab-utor, ¯ usus, ¯ 3. DEP. 1 forbruke, bruke opp; aliqua re el. (Plau.) aliquid. 2 misbruke; patienti¯a; facilitate alicuius: misbruke ens vennlighet; legibus; libertate. 3 bruke; benytte seg av; utnytte; dra nytte av; sagacitate canum: utnytte hundenes luktesans; errore hostis: dra nytte av fiendens feilgrep. Ab¯ ydus, d¯ı, F. by i Lilleasia ved Hellespont. Ab¯ yd¯ enus, ADJ. ♦abyssus, si, F. [gr.] avgrunn, helvetesdyp; havdypet. ac1, se atque. ac-2, PREFIKS, se ad-2. Acad¯ em¯ıa, ae, F. [gr.] 1 Akademiet, gymnasium ved Athen, grunnlagt av Platon, oppløst av keiser Justinian i år 529. 2 den akademiske skole el. lære; vetus; nova. ♦universitet. Acad¯ emica, co¯ rum, N. PL. filosofisk skrift av Cicero. Acad¯ emicus1, ADJ. som har å gjøre med Akademiet i Athen. Acad¯ emicus2, c¯ı, M. 1 filosof ved Akademiet i Athen. 2 skeptiker (på Ciceros tid var Akademiet preget av den skeptiske læren). ♦medlem av universitetet. Acad¯ emus, m¯ı, M. Akademos, en gresk helt; man mente Academia hadde fått navn etter ham; silvae A-i, Hor. acalanthis og acanthis, hidis, F. [gr.] stillits (fugl av sisikslekten), Verg., Plin.d.e. acanthus, h¯ı, M. [gr.] en plante (bjørneklo) el. et egyptisk tre. acapnos, ADJ. [gr.] røkfri, Plin.d.e. Acarn¯ ania, ae, F. Akarnania, gresk landskap mellom Aitolia og Epeiros. Acarn¯ an, n¯anis, M. innbygger. Acarn¯ anicus, ADJ. acatium, ti¯ı, N. [gr.] (hurtigseilende) båt, kutter, Plin.d.e. ac-canto ¯ , 1. synge ved; tumulis, Stat. ac-c¯ ed¯ o, cess¯ı, cess., 3. 1 (eg.) gå, komme til; nærme seg; rykke frem; ad aliquem; ad el. in locum; (hos diktere og historikere også:) alicui loco el. bare aliquem; ad fores; Romam; Iugurtham; muris. 2 (ovf.) a (om tid, forhold, egenskaper) nærme seg, komme nær; ad mortem; ad sapientiam; ad deum. b skride el. gå til, ta fatt på, tre inn i et forhold, innlate
37
acceptum seg på; ad poenam; ad rem publicam: tre i statens tjeneste, begynne å ta del i det offentlige liv; ad causam: påta seg. c tiltre, slutte seg til, samtykke i, gå med på en mening, en betingelse; ad consilium; ad condiciones; alicui, Qu.; opinioni, Tac. d (med livløst SUBJ.) (an)gripe, komme over; bli til del; febris; dolor alicui; extrema manus operi: legge siste hånd på verket; fides criminibus; dictatori animi accesserunt: fikk nytt el. bedre mot. e (PERS. og UPERS. m. ut el. quod) komme til (som et tillegg, en tilvekst); til dette kommer at; quo plus mihi aetatis a-it: jo eldre jeg blir; huc accedat suavitas morum; ad suspiciones a-nt res certissimae. F. [acceler¯ o] påskynding, acceler¯ ati¯ o, tionis, ¯ Rhet.Her. ♦hast, fart. ac-celer¯ o, 1. 1 skynde seg. 2 fremskynde; iter. ac-cend¯ o, cend¯ı, c¯ens., 3. [ubr. cand¯o, sml. candidus] tenne, tenne på, antenne. 1 tenne, sette ild på; faces: faklene; rogum: bålet; Ilion: Troja, Hor. 2 varme opp; vapor solis a-it harenas: solens hete varmer opp sanden. 3 lyse opp; luna radiis solis accensa: månen får lys av solens stråler. 4 (ovf.) opptenne, oppegge, vekke, oppflamme, opphisse; spem: vekke håp; certamen; dolorem; aliquem contra aliquem; aliquem ad invidiam: til motvilje; ir¯a: opphisses av raseri; libidine: av begjær; odio: av hat; amore a-di: av kjærlighet; a. bello (DAT.): egge til krig; ad libidinem a.: vekke til lidenskap. 5 øke; pretium a.: forhøye, Sen.; PASS. vokse. ♦animum crimine a.: begå en synd; pacem a.: etablere fred. ac-c¯ ense¯ o, cend¯ı, c¯ens. 2. regne med til (en klasse, ens husholdning o.l.), Ov. acc¯ ensus1, PERF. PART. av acc¯end¯o el. acc¯ense¯o. acc¯ ensus2, s¯ı, M. [acc¯ense¯o] mest i PL. 1 lettvæpnede soldater, reservetropper, som under kamp sto bak triarii og gikk frem istedenfor dem som falt. 2 betjent, tjener hos forskjellige embetsmenn. ¯ aksent, betoning, Qu. ac-centus, us, ¯ M. [cano] ♦acceptabilis, ADJ. akseptabel, velkommen. ♦acceptatio, tionis, F. mottagelse, godtagelse, aksept; vilkår; forståelse, betydning. accept¯ atus, ADJ. [accept¯o] kjærkommen, Sen. acceptil¯ ati¯ o og accepti l¯ ati¯ o, se l¯ati¯o. accepti¯ o, ti¯onis, F. [accipi¯o] mottagelse. ♦forståelse, betydning; velvilje, nåde. accept¯ o, 1. [FREKV. til accipi¯o] motta; få penger (som lønn, inntekt, avgift). ♦akseptere, gå med på, si seg enig i; betrakte. M. og acceptr¯ ıx, r¯ıcis, F. [accipi¯o] acceptor, toris, ¯ (den) som mottar el. går med på, Plau. acceptum, t¯ı, N. [accipi¯o] inntekt; codex a-ti et expensi: bok, fortegnelse over inntekter og utgifter; ratio a-torum et datorum; ferre in a-tum: innføre som.
A
B C D E F G H I J K L
M N O P Q R S T U V W X Y Z