Page 1


Innhold

Innledning Det latinamerikanske dilemmaet

11 11

DEL 1  KOLONITIDEN

15

Kapittel 1  Amerika og Europa før verdenene møttes

16 16 24

Amerikas urbefolkning Europa i middelalderen

Kapittel 2  Europeisk erobring og territoriell okkupasjon Ankomsten Erobringen av Mexico og Peru Resten av det spanske Amerika erobres

Kapittel 3  Koloniøkonomien – rovdrift og avhengighet Sølvøkonomien i det spanske Amerika Brasil – en annerledes historie

Kapittel 4  Kolonisamfunnet og dets institusjoner Formelle myndighetsorganer Uformelle myndighetsorganer

Kapittel 5  Mot uavhengighet Koloniimperiet går mot slutten Uavhengigheten

29 29 31 33 35 35 40 45 45 48 52 52 56

DEL 2  NASJONAL­PROSJEKTENE OG 1800-TALLET

61

Kapittel 6  Det uavhengige Latin-Amerika

62 62 63

Økonomiske forutsetninger Den generelle politiske utviklingen

Kapittel 7  Tradisjon og modernitet – Mexico og Argentina på 1800-tallet Konservatisme og liberalisme i Mexico Kyst og innland i Argentina

67 67 70


Kapittel 8  To unntak 73 Et tropisk keiserdømme: Brasil 1822–1889 73 Fra kaos til stabilitet: Chile 1833–1883 77 DEL 3  EKSPORTØKONOMIENS DYSTRE GLANSDAGER 81 Kapittel 9  Eksportstyrt økonomisk vekst 82 Eksportøkonomiens hovedtrekk 82 Arbeidskraft, jord og kapital 84 Nattvekterstaten, innvandring og urbanisering 90 Kapittel 10  «Den gamle republikken» i Brasil 1889–1930 94 Kaffens oppgang 94 Kaffens fall 96 Kapittel 11  Tre historier om medgang og motgang 100 Porfiriatet i Mexico 1876–1911 100 Estanciero-eliten i Argentina 1870–1930 103 Tilløp til nasjonalisme i Chile 1883–1925 105 DEL 4  STATENS UTVIKLING ETTER 1930 107 Kapittel 12  Økonomien diversifiseres – importsubstitusjon skaper industrialisering 108 Latin-Amerika og depresjonen i 1930-årene 108 Politisk endring 111 Globalitet og sikkerhet – USAs rolle i Latin-Amerika 113 Kapittel 13  Det sosiale grunnlaget utvides – populisme og korporativisme i Argentina 116 Peronismens tideverv 116 Skyggen av Perón 118 Kapittel 14  Mexico – revolusjoner og institusjoner 121 Den meksikanske revolusjonen 1911–1920 121 Carranza og grunnloven av 1917 123 Maktpartiet 124 Opposisjon og krise i PRI 126 Kapittel 15  Brasil etter 1930 128 Nasjonalisme og demokrati 1930–1964 128 Militæret 1964–1985 og retur til demokrati 130 Kapittel 16  De andinske landene – revolusjon og reaksjon i mineralriket 134 Bolivia 134 Peru 135 Ecuador 141 Kapittel 17  De andre landene i det sørlige Latin-Amerika 144 Chiles sosialistiske eksperiment og konsekvensene av det 144 Paraguay – tradisjonelt diktatur 146 Uruguay – originalt demokrati 147

8

LATIN-AMERIKAS HISTORIE


Kapittel 18  Orkanens øye – Mellom-Amerika og Karibia 149 Guatemala – et frustrert forsøk på kapitalistisk revolusjon 149 El Salvador – militarisering og polarisering 150 Nicaragua – diktatur og revolusjon 151 Honduras – United Fruit-republikken 153 Panama – nesten en del av USA 154 Haiti – det fattigste landet 154 Den dominikanske republikk – fra personkult til demokrati 156 Costa Rica – demokrati og velferd 156 Cuba – revolusjon og velferd 157 Kapittel 19  Demokrati på liksom – Colombia og Venezuela etter 1958 160 Colombia – bildet på borgerkrig 160 Venezuela – illusjonen som brast 162 Kapittel 20  Den statsstyrte utviklingens krise: 1980-årene 166 Krisen bryter ut 166 Den politiske scenen 168 Sluttord og utsyn 170 … og så? 172 Litteraturliste 176

 

INNHOLD

9


Innledning

Det latinamerikanske dilemmaet Det har bodd mennesker i Amerika i tusenvis av år. Amerika var det første kontinentet som ble kolonisert av europeere. Det var også det første kontinentet som kvittet seg med den europeiske kolonialismen – for to hundre år siden. Det generelle inntektsnivået i Latin-Amerika er relativt lavt. Fattigdommen er skjevt fordelt i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP). Latin-Amerika er det kontinentet som har de klart største inntektsforskjellene i verden, og Brasil regnes i den forbindelse for å være en av verstingene. En vedvarende ulikhet vitner også om en langvarig mangel på utvikling i bred forstand. Å være avhengig av råvareeksport har påført latinamerikanske land mye elendighet opp gjennom historien. Avhengigheten har riktignok blitt mindre med årene, men råvarer utgjør fremdeles to tredjedeler av den latinamerikanske eksporten. Det politiske feltet er preget av åpenbare mangler i den demokratiske prosessen. På 1900-tallet ble det gjennomført utallige militærkupp og kuppforsøk, og de latinamerikanske militærdiktaturene er beryktet for systematiske brudd på menneskerettighetene. Også den institusjonelle utviklingen er på mange områder mangel­full. Her er noen eksempler: Korrupsjonen er allment kjent, partisystemet er svakt, det er store svakheter i rettsapparatet, valgdeltakelsen blir stadig lavere, og skole og utdanning er et forsømt kapittel. Det er et stort gap mellom det politiske etablissementet og sivilsamfunnet (definert som grupper, assosiasjoner og organisasjoner som er uavhengig av offentlig autoritet). Latin-Amerika har imidlertid også en annen side, som kommer særlig tydelig fram hvis vi setter kontinentet inn i en internasjonal kontekst. I løpet av de siste hundre årene har flere enkeltland til tider hatt en voldsom økonomisk vekst, og Latin-­ Amerika er ikke lenger så ensidig avhengig av råvareeksport som det en gang var. De største landene, som Argentina, Mexico og Brasil, har en svært avansert industri. Enkelte land, blant andre Chile, Costa Rica og Colombia, har en relativt lang demokratisk tradisjon. Militærkuppene og menneskerettsbruddene under militærdiktaturene på 1900-tallet dekker også delvis over det faktum at 79  % av alle regjeringsskiftene mellom 1801 og 1975 foregikk helt i tråd med konstitusjonelle


prinsipper. Gapet mellom politikerne og sivilsamfunnet er i ferd med å lukkes av en rekke vitale grasrotorganisasjoner. De latinamerikanske landene er også svært ulike seg imellom. Særlig på 1900-tallet var det noen land som økte forspranget i utviklingen, mens andre ble liggende etter. Dette har gitt opphav til store forskjeller i sosiale, politiske og økonomiske indikatorer på kontinentet. Det er også store ulikheter innenfor enkeltland, hovedsakelig mellom landsbygda og storbyene, mellom kvinner og menn og mellom ulike etniske grupper.

Nord-Amerika

78,6

Oceania/Australia

67,6

Europa

63,2

Latin-Amerika

42,9

Midt-Østen

40,2

Asia

27,5

Afrika

15,6 0

10

20

30

40

50

60

70

80 [%]

Internett-brukere i verden, 2012. Illustrasjonen viser hvor stor del av befolkningen i ulike regioner av verden som bruker internett.

Internasjonalt befinner Latin-Amerika seg omtrent midt mellom det indus­trial­i­ serte nord og det fattige sør. Det økonomiske nivået i dagens Latin-Amerika er det samme som USA hadde i 1905. Tilsvarende årstall for Asia og Afrika er henholdsvis 1880 og 1820. Istedenfor et entydig dystert bilde framtrer altså et som er langt mer komplekst: Latin-Amerika er fattig, men mangler ikke kompetanse for å oppnå økonomisk framgang. Latin-Amerikas demokrati har alvorlige mangler, men er likevel ikke helt det militærkuppenes kontinent som vi gjerne forestiller oss. Her er så det latinamerikanske dilemmaet: Når man har prøvd frihandel og proteksjonisme, sosialisme og kapitalisme, demokrati og diktatur, men fattigdommen, ulikheten og mangelen på innflytelse for innbyggerne fortsatt består, hva gjør man da? Hva gjør man når man som Latin-Amerika ser ut til å ha satt seg fast et sted midt mellom suksess og fiasko? Med kolonitiden hele 200 år bak seg burde vi kunne forvente at dagens Latin-Amerika hadde kommet seg lenger bort fra kolonialismens tunge arv.

12

LATIN-AMERIKAS HISTORIE


Rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Vestlige industriland Norge

48,688

USA

43,480

Tyskland

35,431

Storbritannia

32,538

Asiatiske industriland Hong Kong*

45,598

Japan

32,545

Singapore

30,277

Sør-Korea

28,231

Kina

7,945

Latin-Amerika Argentina

15,347

Chile

14,987

Panama

13,519

Uruguay

13,333

Mexico

12,947

Venezuela

11,475

Costa Rica

10,863

Brasil

10,152

Colombia

8,711

Ecuador

7,471

El Salvador

5,915

Cuba

5,539

Paraguay

4.497

Bolivia

4,444

Honduras

3,426

Nicaragua

2,551

Afrikanske land Sør-Afrika

9,594

Kenya

1,541

Tanzania

1,383

Eritrea

531

BNP pr. innbygger i 2012 i amerikanske dollar (justert for levekostnadene i landet – PPP). Når det gjelder materiell levestandard, ligger Latin-Amerika omtrent midt på treet. De ligger langt bak de rikeste industrilandene i Vesten, og også et godt stykke bak noen land i Øst-Asia; mens de plasserer seg godt foran de fattigste landene i Afrika og SørAsia. Tabellen over viser også at det er store forskjeller innad i Latin-Amerika. Figuren sier lite om hvordan godene er fordelt innad i det enkelte land. Cuba er et eksempel på et land med lav BNP pr. innbygger, men der innbyggerne nyter godt av et godt utbygd utdannings- og helsesystem.

* Hong Kong er ikke et eget land, men er en spesialadministrert del av republikken Kina.

Kilde UNDP

INNLEDNING

13


Men Latin-Amerika har ikke opplevd verken noe egentlig sammenbrudd, slik Afrika har, eller noe ordentlig gjennombrudd, slik noen land i Asia har. I denne boka vil vi med utgangspunkt i historien prøve å forklare hvorfor Latin-Amerika har hatt en så ujevn økonomisk og politisk utvikling – hvorfor Latin-Amerika fortsatt har så mangelfulle demokratier og alvorlige inntektsforskjeller.

14

LATIN-AMERIKAS HISTORIE


DEL 1

KOLONITIDEN


K APIT TEL 1

Amerika og Europa før verdenene møttes

Amerikas urbefolkning Hvilket kontinent forfedrene til den amerikanske urbefolkningen kom ifra, eller hvordan og når de kom til den nye verden, er det ikke mulig å si med absolutt sikkerhet, men det er nok ikke mange forskere i dag som setter spørsmålstegn ved den teorien som først ble presentert av den tsjekkiske antropologen Aleš Hrdlička: at de fleste av dem kom dit fra Asia via Beringstredet. De første menneskene i Amerika var omvandrende jegere og sankere som opprinnelig kom vestfra på spor etter favorittbyttene sine. Det omtrentlige tidspunktet for når de ankom, blir stadig endret etter hvert som det dukker opp nye observasjoner og funn. Men vi vet at landforbindelsen over Beringstredet bare eksisterte i to av den forhistoriske istidens tørre perioder, og at disse inntraff for henholdsvis ca. 50 000–40 000 og ca. 28 000–10 000 år siden. Mennesker har nådd og befolket Amerikas eldste kulturområder, Mexico og Peru, omkring henholdsvis 20 000 og 9 000 år f.Kr. Å befolke Amerika tok svært lang tid. Jegere og sankere vandrer antakelig ikke så mye som vi gjerne tror; det er en svært tærende livsform som de fleste bare velger unntaksvis. Dette gjaldt særlig de første innvandrerne i Amerika. Det var ikke mange mennesker som konkurrerte om de ville plantene og dyrene. Dessuten var størstedelen av kontinentet svært næringsrikt. Derfor hadde uramerikanerne trolig ingen livsnødvendige grunner til å bevege seg over lengre strekninger. Kanskje de flyttet rundt til noen få kjente og nærliggende boplasser. De hadde selvsagt heller ingen oppfatning av hvor stort kontinentet var, eller hvordan det så ut; de var jo ikke oppdagelsesreisende som var «på vei» noe sted. Da de første menneskene kom til Amazonas, Patagonia eller Ildlandet, hadde det gått mange generasjoner siden de første gikk over landforbindelsen ved Beringstredet. Med utgangspunkt i beregningene av folketallet på kontinentet på 1500-tallet og Hrdličkas teori kan vi også anta at de var ganske få i tallet. Det er selvsagt svært vanskelig å beregne Amerikas befolkningstall før 1492, og beregningene varierer fra 8 millioner til bortimot 60 millioner. Men selv om de nyeste observasjonene peker mot det høyeste tallet, er det klart at Amerika var ekstremt tynt befolket. Da europe-


erne ankom, var befolkningstettheten trolig ikke mer enn omtrent én person per kvadratkilometer mot 19 personer per kvadratkilometer i dag. For store deler av Amerika var befolkningstettheten enda lavere. Den opprinnelige befolkningen på det amerikanske kontinentet kom altså relativt sent og bestod dessuten av relativt få mennesker. Det er mot denne bakgrunnen vi bør se den store forskjellen i styrkeforholdene mellom urbefolkningen og europeerne på 1500-tallet. Noe som burde være unødvendig å nevne, men som dessverre må gjentas den dag i dag, er at indianerne ikke var «naturlig» underlegne på noe vis, verken kulturelt eller biologisk. Da mennesket nådde Amerika, var hun som art allerede minst 200 000 år gammel, og det var bortimot 3 millioner år siden hennes afrikanske urgenerasjon hadde begynt å bruke enkle redskaper. Det var altså en allerede gammel, fullt utviklet og erfaren menneskestamme som kom til Amerika, og den var dermed biologisk helt likestilt med de europeiske erobrerne. Men fordi indianerne var avskåret fra sine asiatiske slektninger i minst 10 000 år, ble de også mer isolert fra resten av menneskeheten. Dette reduserte de sosiale stimuliene som kontakt mellom kulturer genererer, og som gjerne akselererer kulturutviklingen. En ting det er verdt å legge merke til, er for eksempel at jordbrukets gjennombrudd i de fleste deler av verden ser ut til å ha kommet på tidspunkter som i forhistorisk sammenheng nærmest bør betegnes som samtidige. I perioden fra 10 000 til 3 000 f.Kr. begynte mennesker å temme fe og dyrke planter i så vidt spredte regioner som Mesopotamia, Egypt, India, Ny-Guinea, Kina, Vest-Afrika, Nord-Afrika, Europa og Amerika. De eldste meksikanske funnene som tyder på jordbruk, er fra ca. 7 000–6 000 f.Kr., og de eldste peruanske er ca. to tusen år yngre. Ti planter  som opprinnelig ble dyrket i Amerika

Ti planter som stammer fra Eurasia

Mais

Hvete

Potet

Bygg

Squash

Ris

Quinoa

Havre

Maniok

Linser

Bønner

Sukkerrør

Tomater

Bananer

Peanøtter

Løk

Avokado

Appelsiner

Kakao

Druer

KAPITTEL 1  AMERIKA OG EUROPA FØR VERDENENE MØTTES

17


Forskere har påpekt at Amerika manglet tilgang på to faktorer som var avgjørende for den tidlige kulturutviklingen i den gamle verden: pattedyr det var mulig å temme, og varierte, karbohydratrike matvarer som tålte lagring. De eneste pattedyrene på over 50 kilo som lot seg temme, var lamaen og alpakkaen. Disse dyrene har begrenset lastekapasitet, kan ikke brukes som ridedyr og har en liten naturlig biotop, avgrenset til Andesfjellene. I den gamle verden (Europa og Asia) hadde man lenge kunnet bruke både hesten, eselet, kamelen, dromedaren, vannbøffelen og jakoksen som laste- og ridedyr – og dessuten som trekkdyr foran plogen – noe som var uvurderlig for kulturutviklingen der. I Amerika måtte man altså basere seg på menneskers muskler og deres bruk av stein, bein og tre. Fordelen for menneskene på det amerikanske kontinentet var at de slapp å bli smittet av husdyr. I Eurasia, der bøndene levde i nærkontakt med dyrene, ble bondebefolkningen rammet av dødelige sykdommer som meslinger, kopper og vannkopper. På det eurasiatiske kontinentet hadde man også tilgang på hvete, havre, bygg og ris – kornslag som har hatt en enorm betydning for hele den sosiale utviklingsprosessen. Amerika på sin side hadde mais, potet og den peruanske quinoaen – men disse kunne ikke veie opp for den fordelen menneskene i Eurasia hadde på grunn av tilgjengeligheten til mange husdyr og næringsrike planter. De forhistoriske sivilisasjonene

Arkeologer skiller vanligvis mellom fire forhistoriske perioder i Amerika. Den arkaiske perioden (ca. 7 000–2 500 f.Kr.) markerer overgangen fra jeger- og sankerstadiet til jordbruk, men samfunnsstrukturene ble ikke nevneverdig endret i denne perioden. Det dreide seg fortsatt om halvnomadiske samfunn med en relativt jevn sosial struktur. De første sporene etter maisdyrking fant mest sannsynlig sted i det sørlige Mexico ca. 7 000 år f.Kr. I den førklassiske perioden (ca. 2 500 f.Kr.–1) ble kunstig vanning og flere nye nyttevekster innført. Dyrking av mais spredte seg nå til store deler av Sør-Amerika. I tillegg ble det utviklet keramikk- og vevteknikker. Vi kan se tendenser til sosial lagdeling, blant annet i forekomsten av religiøse byggverk, som forutsetter framveksten av en religiøs klasse og spesialisert arbeidskraft. Et mer produktivt jordbruk med påfølgende befolkningsvekst dannet grunnlaget for det første kongeriket i Latin-Amerika: Olmec-sivilisasjonen, som lå langs Mexicogolfen og blomstret fra 1 200–900 f.Kr. I den klassiske perio­ den (ca. 1–1 000 e.Kr.) slår sivilisasjonene ut i full blomst og blir til statsdannelser, byer og sågar imperier. Det er den forhistoriske utviklingens høydepunkt, og den sosiale lagdelingen er definitiv. Eksempler på den klassiske periodens kulturer er teotihuacán i Mexico, maya i Mellom-Amerika og mochica og nazca i Peru. Den klassiske perioden slutter imidlertid temmelig brått, kan hende på grunn av økologiske og klimarelaterte forandringer i kombinasjon med sosiale problemer. Den postklassiske perioden (ca. 1 000–1530) har et tydelig militaristisk preg. Nye kulturer brer seg ut på imperialistisk vis og utnytter eksisterende strukturer. Poli-

18

LATIN-AMERIKAS HISTORIE

Profile for Cappelen Damm

Latin-Amerikas historie av Dag Retsö: Utdrag  

Innholdsfortegnelse, innledning og kort utdrag fra kapittel 1: Amerika og Europa før verdenene møttes

Latin-Amerikas historie av Dag Retsö: Utdrag  

Innholdsfortegnelse, innledning og kort utdrag fra kapittel 1: Amerika og Europa før verdenene møttes