62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 6
19.01.2024 10:09
Agnar Lirhus
Kunstig intelligens i skriveopplæringen
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 3
19.01.2024 10:09
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024 ISBN 978-82-02-80256-1 1. utgave, 1. opplag 2024 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: TANK / Cappelen Damm Sats: Type-it AS, Trondheim 2024 Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 4
19.01.2024 10:09
Innhold
Hva er språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
KI-literacy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16
Skrivetrening og kognitiv utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26
Læreres egne erfaringer koblet med teori . . . . . . . . . . . .
34
Juks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50
Teori i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
54
Mulighetenes muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
68
Les videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 5
19.01.2024 10:09
Hva er språk?
WAT vul aig bli om du ku kreip fra din vorld til uss? SKEIMFULL, aig trur, ven du kommen vid diner imago ovfr oren tiim, tecn, airlife, all diner apocalyptsen
Slik er åpningslinjene i det fantastiske langdiktet «Solaris korrigert» av Øyvind Rimbereid, utgitt i 2004 og allerede i 2007 innlemmet i et initiativ kalt Norges litterære kanon. Der vil diktet bli stående, håper jeg, sammen med islendingesagaer, Petter Dass og Henrik Ibsen. Hva slags dikt er dette, og hvorfor siterer jeg det her? Jo, på grunn av språket. Se på språket en gang til. Aig trur, diner imago, ven du kommen. På en vag måte kjenner du igjen disse ordene, ikke sant? Du kjenner dem igjen, men opplever dem samtidig som fremmedartede, vil jeg tro. «Solaris korrigert» forteller historien til en robotarbeider som jobber på havbunnen utenfor Stavanger – eller Stavgersand, som det heter i diktet. Roboten vedlikeholder installasjoner på havbunnen og har utviklet sitt høyst 7
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 7
19.01.2024 10:09
særegne språk. Bak ortografiske omskrivinger kjenner vi likevel igjen norske, engelske og tyske ord, iblandet dialektformer fra Stavanger-regionen. Roboten forteller om livet den «lever», der den reparerer ødelagte rør og vokter tomme oljebrønner. Iblant får vi høre små innsmett om hva som har skjedd, hvordan de kom dit. Alt i dette vakre, syngende språket som diktet lærer oss til å forstå mens vi leser det. Hva slags språk er dette, om ikke nettopp en syntese, en språkblanding – en generativ språkmodell? ChatGPT, programmet som har utløst behovet for denne boka, er en generativ språkmodell. Med generative språkmodeller mener vi dype nevrale nettverk som ved hjelp av millioner, eller til og med milliarder, av parametere omgjør språk til mikroregnestykker. Ofte snakker vi om språkmodellene via metaforer fra hjernen, som nevrale nettverk. Bildene skaper illusjonen av en gigantisk hjerne, der nodene er nerver, og parameterne synapser. Men bildet kan skjule hvordan disse maskinene virker. De tenker ikke, de regner. Måten en språkmodell skriver på, er veldig kort forklart ved å bli matet med enorme mengder tekst, som nettsider, bøker og artikler, som den deretter «avkoder» og omgjør til prosedyrer for å produsere språk. Den aner ikke hva den sier, men den er fantastisk god til å beregne hvilket ord som bør være det neste. Kan et dikt virkelig sammenlignes med denne måten å produsere «språk» på? Nei, for «Solaris korrigert» er jo i essens annerledes enn ChatGPT, slik diktet syder av erfaring, følelse og undring. Jeg tviler sterkt på at ChatGPT kunne ha kommet opp med et litterært mesterverk som dette langdiktet. Språkmodel8
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 8
19.01.2024 10:09
len kunne nok kombinert engelsk, tysk, stavangersk og teknisk lingo, men ikke silt det gjennom Rimbereids dikteriske visjonskraft. Samtidig er det unektelig noe likt med idéen bak Rimbereids dikt, dette med å kombinere eksisterende språk, eller løse det opp, og sette det sammen igjen på nye måter. Hva maner disse første diktlinjene til? De forteller oss at det er umulig å vite hvordan fremtiden blir. Roboten forestiller seg at jeg som leser diktet, kryper over til tiden den lever i. Hvordan vil roboten føle seg da? Skamfull. Skamfull over hvor feilslåtte de forestillingene vi har hatt om fremtiden, vil vise seg å være. Når ekspert etter ekspert forutsier hvordan KI vil forme fremtiden vår, er det verdt å mane til en viss skepsis. Dette gjelder også for hvordan KI vil endre skolen og elevene våre.
Lars, en helt vanlig gutt I løpet av denne boka om KI i skriveopplæringen vil jeg fortelle en historie. Den handler om Lars som er fjorten år gammel og går i niende klasse. Lars er kvikk og oppvakt. Han digger fotball og gaming, og han synes til og med noen av skolefagene er litt ålreite, som gym og naturfag. Men norsk er kjedelig. Norsk er faget Lars sover seg gjennom uten engasjement. Faren til Lars er ingeniør og jobber i et selskap som utvikler software til tekniske hjelpemidler i helsesektoren. Mora til Lars er sykepleier. Hun er bekymret for karakterene til Lars. Lars er jo en smart gutt, og hun synes han i det minste kunne jobbe litt med skolen. Moras bekymring bryr ikke Lars. Han er uansett sikker 9
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 9
19.01.2024 10:09
på at det kommer til å gå bra med ham. Førstevalget er å bli fotballproff. Han er god med ballen og styrer ofte midtbanen når han spiller kamp. Bygger Lars litt mer muskler, kommer han til å bli ustoppelig, mener treneren. Andrevalget er å bli eiendomsmegler, for det er bra med penger i det. Eller han kan bli dataingeniør, som faren. Lars kunne tenke seg å jobbe med data. Det føles naturlig for ham. Jeg er læreren til Lars. Denne mandagen sent i januar 2023 har jeg gitt klassen en skriveoppgave. Den skal vurderes med karakter. Det er første time og fortsatt mørkt utenfor vinduene. Vi er midt i en kuldeperiode, og snøen glitrer blått mot stjernene som holder på å falme på himmelen. Jeg sitter ved tavla. Elevene foran meg skriver konsentrert. Oppgaven jeg har gitt, er å sammenligne diktene «Å være 15 år er som å gå på ski» av Linn Skåber og «Din veg» av Olav H. Hauge. Elevene skal skrive en korttekst på 250 ord der de reflekterer over likheter og ulikheter, for eksempel over forandring, det å være ungdom og måtte ta egne valg. De skal vise til eksempler fra tekstene for å underbygge refleksjonene. I oppgaven står det at de bør skrive om tema, budskap, form og virkemidler. Jeg liker sånne timer som dette. Jeg sitter rolig på stolen min og ser utover klassen. Innimellom går jeg en tur rundt i klasserommet. Jeg lener meg ned hos de jeg vet kanskje trenger litt ekstra hjelp. Vi hvisker, jeg sier noe hyggelig, og så går jeg videre. Jeg står ved vinduet og ser ut. Det har blitt lysere. Et lett snøfall drysser fra himmelen. På gata utenfor suser en bil forbi. Gløden fra billyktene får meg til å forestille meg øynene til et fantasidyr. 10
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 10
19.01.2024 10:09
Lars sitter på bakerste rad, ut mot vindusrekka. Han titter rolig ut av vinduet, på den samme bilen som jeg ser på. Jeg er ikke bekymret for Lars, men jeg skulle samtidig ønske at det var mulig å få ham til å strekke seg litt. Tekstene han leverer, pleier å være et salig rot, avsnittene hopper fra det ene til det andre, og det er lite å gripe tak i som kan peke ut en god vei videre. Når timen nærmer seg slutten, ber jeg elevene finne innleveringsmappen og levere. Jeg sier til dem at de har gjort en god jobb nå på morgenkvisten. «Jeg er imponert over dere, kjempebra innsats!» Jentene på første rad smiler til meg. Ute i gangen vrimler det av elever fra samme trinn. De roper og ler. Når rommet er tomt, setter jeg meg ved datamaskinen min og puster dypt inn. Slik jeg har for vane, åpner jeg en tilfeldig besvarelse for å danne meg et førsteinntrykk av hvordan skriveøkta har gått. Av en eller annen grunn åpner jeg teksten Lars har levert i dag. Men teksten som kommer til syne på skjermen min, får meg umiddelbart til å stusse. Dette ligner ikke Lars. En godt strukturert tekst som svarer på akkurat det oppgaven ber om. Både Linn Skåber og Olav H. Hauge utforsker temaet forandring, ungdom og det å ta egne valg i sine dikt. Skåber maler et bilde av en ungdom som står ved et veiskille, hvor skisporene deler seg. Dette kan tolkes som en metafor for overgangen fra barndom til voksenliv. Hauge, på den annen side, beskriver en ensom reise hvor ingen kan «varda» eller beskytte veien for den reisende. Likheter finnes i hvordan begge diktene fremstiller ungdomstiden som en periode med usikkerhet og utfordringer. 11
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 11
19.01.2024 10:09
Skåber beskriver følelsen av å være «dum som et brød» og å «sprike», som illustrerer ungdommens sårbarhet og forvirring. Hauge gir også en følelse av ensomhet og usikkerhet med linjene «Dette er din veg. Berre du skal gå han.» Ulikhetene ligger i hvordan de to poetene formidler budskapet. Skåber bruker en mer direkte og samtidsnær tilnærming, med referanser til «Kvikk Lunsj» og «de kule jentene». Dette gir diktet en mer umiddelbar og gjenkjennelig følelse. Hauge, derimot, bruker et mer tidløst og universelt språk, som gir diktet en mer meditativ og reflekterende tone. Formmessig er Skåbers dikt lengre og mer fortellende, mens Hauges dikt er kortere og mer konsist. Skåber bruker virkemidler som repetisjon («skriker», «spriker») for å forsterke følelsen av forvirring, mens Hauge bruker enklere og mer direkte formuleringer, som «Dette er din veg», for å understreke budskapet om individets ensomme reise. Sammenfattet gir begge diktene innsikt i ungdommens utfordringer og det å stå overfor valg, men de gjør det på forskjellige måter, både i form og innhold.
Min første innskytelse er at dette er plagiat. Jeg mater derfor dokumentet inn i plagiatkontrollen. Men rapporten som kommer ut igjen, viser bare noen få prosent treff – helt normalt. Det er nå jeg kommer til å huske pratingen på lærerværelset. De andre norsklærerne var i fyr og flamme … ChatGPT. Det skal ikke mer enn et raskt nettsøk til for å finne ut at jeg ikke vil kunne «bevise» at Lars har brukt ChatGPT. Skal jeg da bruke tid på å vurdere en tekst som er skrevet av en datamaskin? Men hva om han faktisk har skrevet den selv? Hva om den skoletrøtte Lars plutselig har fått ånden over 12
62676 Kunstig intelligens i skriveopplæringen – s. 12
19.01.2024 10:09