Kroppsøving etter fagfornyelsen (utdrag)

Erlend Ellefsen Vinje, Karl Petter Fon, Martin Blaauw Sandell og Markus Vagle (red.)

Kroppsøving etter fagfornyelsen

Erlend Ellefsen Vinje, Karl Petter Fon, Martin Blaauw Sandell og Markus Vagle

Kapittel 1

Hvordan forstår lærere og elever et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag? ..................................................................................................

Vegard Fånes Aaring, Martin Blaauw Sandell, Rein Jensen og Erlend Ellefsen Vinje

Utviklingstrekk i retning av «et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag»

Hva vet vi om implementering av læreplaner i kroppsøving? .......................

Hvordan undervisning skjer, er av størst betydning på veien mot et tydeligere overordnet mål for kroppsøvingsfaget .............................

Kapittel 2

Innhold i kroppsøving – hvilke aktiviteter vil elevene ha? ....................

Steinar Brattenborg, Erlend Ellefsen Vinje, Ingvild Kvikstad, Markus Vagle og Christoffer Wang

Hvilke aktiviteter benyttes etter innføringen av LK20

Sammenhengen mellom elevers idrettstilknytning utenfor kroppsøvingsfaget og deres erfaringer fra kroppsøvingsundervisningen

Kapittel 3

Oda Eline Aasland, Vegard Fånes Aaring, Andrea Hovstein Kruken, Markus Aasland og Erlend Ellefsen Vinje

ELEVENES KROPPSØVINGSFAG? ............................................................... 99

Kapittel 4

Kroppsøving som anerkjennende læringsfag ............................................. 101

Erlend Ellefsen Vinje, Karl Petter Fon og Espen Berg-Johnsen

Innledning .................................................................................................................. 102

Sentrale verdier og tematikk i fagfornyelsen, kroppsøving og LK20 103

Kroppsøving som læringsfag – hva lærer elevene i faget? ........................... 104

Modellbasert praksis i kroppsøving .................................................................... 105

Kroppsøving som anerkjennende fag 107

Appreciative Inquiry – både teori og metode ................................................... 108

Kapittel 5

Utvikling av bevegelsesglede – en del av den terapeutiske kultur? 127

Johan Ludvik Lund, Fredrik Lie Haugen og Joar Skrede

Hovedfunn og drøfting av elevenes opplevelse av bevegelsesglede .........

Kapittel 6 Kroppsøvingslæreres forståelse og anvendelse av r

Kapittel 7 «Hvis

Innledning

Erlend Ellefsen Vinje, Karl Petter Fon, Martin Blaauw Sandell og Markus Vagle

I Kroppsøving etter fagfornyelsen knytter vi sammen elev- og lærererfaringer fra kroppsøvingsfaget med vitenskapelige tilnærmingsmåter. Forfatterne tar deg med på forskningsbaserte dykk i ulike områder ved faget. Denne innledningen har to formål. Det første er å gi en sammenfatning av bokas ulike deler og kapitler. Det andre formålet er å beskrive slektskapet mellom boka du holder i hendene og forskningsrapporten Et forståelig kroppsøvingsfag? (Vinje et al., 2023/2024). Dette inkluderer en metodisk redegjørelse for den omtalte rapporten. Som nevnt i forordet har forfatterne i flere av bokas kapitler tatt utgangspunkt i – og jobbet videre fra – den kunnskapen datamaterialet i denne rapporten ga.

Boka har en naturlig tredeling: Den første delen, kapittel 1–3, har en samlet ambisjon om å beskrive hvordan elever og lærere i våre utvalg beskriver kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen. Det handler innledningsvis om forståelsen av det mindre idrettsrettede kroppsøvingsfaget (kapittel 1). Her diskuterer forfatterne hva et mindre idrettsrettet fag betyr for et utvalg lærere og elever på ungdomsskolen og videregående trinn, og utvalgets oppfatning av hvorvidt undervisningen har vært preget av en idrettslig praksis. I kapittel 2 adresserer og diskuterer forfatterne hvordan aktivitetsinnholdet i faget beskrives av et større elevutvalg, med utgangspunkt i det de oppfatter som henholdsvis faktiske og ønskede aktiviteter i undervisningen. Variablene kjønn og elevenes tilknytning til idrettsaktivitet utenfor kroppsøvingsundervisningen er benyttet for å finne hypoteser som kan forklare ulikheter i svarfordelingen mellom henholdsvis oppfattede og ønskede aktiviteter i undervisningen. I kapittel 3 byr forfatterne på en diskusjon der omdreiningspunktet er lærer- og elevperspektiv på ulike deler av faget som kan fremstå som nedprioriterte og lite vektlagt med tanke på læring. Disse områdene er likestilling og likeverd, kritisk tekning om kroppsideal, identitet og selvbilde og naturferdsel og naturopplevelser. I både kapittel 1 og 3 benyttes Bernstein (1975) og Goodlad (et al., 1979) sine læreplanteorier som sentrale teoretiske perspektiver. Den andre delen av boka, kapittel 4 og 5, kan sammenstilt sies å reise spørsmålet om faget vi har undersøkt er «elevenes kroppsøvingsfag». I kapittel 4 undersøker forfatterne hvordan kombinasjonen av

tilnærmingsmåtene Appreciative Inquiry (AI) og modellbasert praksis (MbP) kan påvirke elevenes opplevelse av kroppsøving som et anerkjennende læringsfag. Funnene antyder at kombinasjonen av AI og MbP har et fruktbart potensial for å kunne skape en ramme for et anerkjennende kroppsøvingsfag – som kan ivareta hovedformene for anerkjennelse. Det femte kapittelet setter søkelyset på bevegelsesglede blant kroppsøvingselevene. Forfatterne utforsker hva som kjennetegner opplevelsen av bevegelsesglede blant elever på både ungdomsskolen og videregående trinn. Funnene diskuteres i lys av tre teoretiske forståelser av bevegelsesglede (den idrettspsykologiske, den sosiokulturelle og den eksistensielle), før dette knyttes opp mot kjennetegn på det som omtales som «den terapeutiske kultur».

Den siste og tredje delen av boka dreier seg om vurdering, karaktersetting og spørsmålet om hvem som anerkjennes som en dyktig elev, innenfor rammene av dagens kroppsøvingsfag. Tittelen på denne avsluttende delen er «Fortsatt vurderings- og karaktersettingsutfordringer?». Denne delen gjenspeiler det faktum at forskning med utgangspunkt i tidligere læreplaner har vist eksistensen av ulike perspektiver når det gjelder hvordan sentrale retningslinjer for vurdering og karaktersetting bør forstås og anvendes – og hvordan dyktighet i kroppsøvingsfaget kan og bør forstås. I kapittel 6 og 7 diskuterer vi, med ulike metodiske innganger, begge disse tematikkene i lys av fagets nye kontekst etter fagfornyelsen og innføringen av læreplanen LK20.

Som nevnt har de fleste av kapitlene i boka et slektskap til forskningsrapporten Et forståelig kroppsøvingsfag? (Vinje et al., 2023/2024). Alle forfatterne i denne boka er tilknyttet FUSK-prosjektet, og den aktuelle forskningsrapporten er også utarbeidet av dette forskerfellesskapet. I denne boka kommer du til å møte referanser og henvisninger til både denne rapporten, «FUSK-undersøkelsen i 2022» og «FUSK-prosjektet». For at du skal ha best mulig forutsetninger for å forstå og tolke innholdet i boka, ønsker vi å kort forklare slektskapet mellom disse «FUSK-fenomenene». Vi vil også forklare på hvilken måte vi har benyttet resultatene fra FUSK-undersøkelsen i 2022 som et springbrett for videre undersøkelser og analyser vi redegjør for og diskuterer i denne boka.

FUSK er et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdannere og forskere i kroppsøving fra fire ulike institusjoner (USN, OsloMet, NIH og NLA Høgskolen). Målene for prosjektet er primært å tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget gjennom både en evaluerende og en formativ tilnærming. Den formative ambisjonen kan konkretiseres ved at det tas sikte på å utvikle et samarbeid mellom lærere, forskere og deltakende skoler for sammen å kunne utvikle kroppsøvingsfaget. Det evaluerende aspektet bygger på prosjektets eksplorerende tilnærming til hvordan elever og lærere, blant annet, oppfatter samsvaret mellom sentrale målsettinger for kroppsøvingsfaget og det faktiske læringsutbyttet undervisningen gir. På denne måten ønsker forskergruppen å beskrive mønstre i sitt empiriske tallmateriale som gir grunnlag for hypoteser om hvordan kroppsøvingsfaget oppfattes og erfares etter fagfornyelsen. Flere av kapitlene i denne boka stiller seg «på skuldrene til» deler av resultatene fra FUSK-rapporten (Vinje et al., 2023/2024). Kapittel 1 og 2 gjør videre deskriptive analyser med flere og nye variabler for å nyansere og konkretisere deler av disse resultatene. I kapittel 3 og 6 benyttes resultatene fra FUSK-undersøkelsen 2022 som en sentral del av kunnskapsstatusen som skrives frem i kapitlene. Vi kan si at FUSK-rapporten (Vinje et al., 2023/2024) gir grunnlag for hypoteser for hvordan sentrale erfaringer og forståelser rundt faget er fordelt blant elever og lærere. I kapittel 1, 2, 3 og 6 søker vi etter nyanser og forklaringer til hvorfor erfaringer og opplevelser fra faget fremtrer på den måten de gjør. De tre siste kapitlene i boka har ikke den samme tette tilknytningen til FUSK-prosjektets spørreundersøkelse fra 2022 med tilhørende rapport (Vinje et al., 2023/2024). Likevel er også disse kapitlene tett på den sentrale ambisjonen i selve FUSK-prosjektet. Kapittel 4 er knyttet til rammene for elevenes medbestemmelse og medvirkning i faget, mens kapittel 5 omhandler en av fagets hovedmålsettinger også etter fagfornyelsen: å stimulere til elevenes livslange bevegelsesglede. Avslutningskapittelets ambisjon om å forstå hva som blir oppfattet som dyktighet i kroppsøving, utgjør også en del av veien for å oppnå målsettingene med FUSK-prosjektet.

Vi anser det som hensiktsmessig at du som leser har innsikt i FUSKundersøkelsen, og hvordan denne er bygget opp, for å kunne vurdere

resultatene i alle bokas kapitler opp imot relevante perspektiver. Derfor ønsker vi kort å redegjøre for metoden i FUSK-undersøkelsen 2022, spesielt gjennom å beskrive designet, operasjonaliseringen og utvalget.

Undersøkelsen er designet som en tverrsnittsstudie, altså en studie av fenomener, mønstre eller sammenhenger på ett bestemt tidspunkt. Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2022 og inkluderer data fra 1910 elever og 56 lærere. Blant disse var det henholdsvis 1029 og 881 elever fra ungdomsskole og VGS, og like mange lærere (28) fra ungdomsskole og VGS. Respondentene samlet kommer fra 41 forskjellige skoler og alle Norges daværende 11 fylker. Deltakerne i undersøkelsen ble i første omgang rekruttert gjennom en åpen invitasjon til ungdomsskoler og videregående skoler og invitasjon på prosjektets egen nettside ( www.usn.no/fusk ). Invitasjonen ble promotert i relevante kanaler for kroppsøvingslærere på sosiale medier, samt sendt på e-post til forskergruppens kjente kontakter i skolen. Lærerne ble dermed rekruttert gjennom såkalt selvrekruttering. En mulig svakhet ved denne metoden er at meningene som kommer frem, kan være skjeve, altså gi et høyere eller lavere anslag enn det som vil være sant for populasjonen. Dette kan blant annet oppstå fordi de som velger å delta i undersøkelsen, muligens har en større interesse for temaet. Elevene som deltok i undersøkelsen, ble derimot rekruttert ved hjelp av snøballmetoden. Dette innebærer at deltakerne rekrutterer hverandre, i dette tilfellet at lærerne rekrutterte elevene i sine klasser til å delta. I likhet med selvrekruttering er dette en såkalt ikke-sannsynlighetsmetode som gjør at resultatene ikke kan generaliseres for populasjonen (Johnson & Christensen, 2012).

Spørreskjemaet i FUSK-undersøkelsen 2022 ble utformet og gjennomført i Questback. Spørreundersøkelsen besto av en rekke spørsmål og påstander knyttet til opplevelser i, og erfaringer med, kroppsøvingsfaget etter innføringen av LK20. Elevene og lærerne ga uttrykk for grad av (u)enighet eller svaralternativet usikker som svar på spørsmålene og påstandene. Lærere og elever ble i stor grad stilt tilsvarende spørsmål i undersøkelsen. I enkelte tilfeller ble spørsmålene stilt noe ulikt, men med samme innretning. Elevene ble spurt om sine opplevelser av hva som faktisk har skjedd, mens lærerne ble spurt om sine intensjoner

og forståelser i forbindelse med deres tilrettelegging og gjennomføring av ulike sider av kroppsøvingsfaget. Spørreskjemaet hadde et eksplorerende forskningsdesign, noe som kjennetegnes av at man ønsker å undersøke et nytt fenomen med en åpen tilnærming (Johnson & Christensen, 2012). Spørreskjemaet er altså ikke utformet med hensikt om å foreta en begrepsvalidering, men er basert på ulike støtteskriv og styringsdokumenter for faget samt aktuell forskning.

Elevene mottok en lenke til undersøkelsen fra læreren, via skolens læringsplattform, meldingstjeneste (som skolemelding), på e-post eller som QR-kode i klasserommet. Elevene og lærerne gjennomførte undersøkelsen enten på mobiltelefon, PC eller nettbrett, og lærerne ble oppfordret til å la elevene gjøre dette felles i en skoletime. Undersøkelsen var individuell og tok ca. 15–30 minutter å gjennomføre. Undersøkelsen ivaretok personvernet i henhold til forskningsetiske prinsipper i tråd med Helsinki-deklarasjonen (Helsinki Declaration, 2013). Alle deltakere i undersøkelsen kvitterte på et elektronisk samtykke før de gjennomførte undersøkelsen. Deltakerne stod fritt til å trekke seg fra undersøkelsen, og lærerne hadde ikke tilgang til elevenes svar. Videre i de to første kapitlene i boka vil du som leser se at utvalgene er delt opp i mindre undergrupper, eller at det skilles mellom for eksempel kjønn og/eller trinn i de analysene som er gjort for det enkelte kapittelet. Hvert kapittel vil redegjøre for sin(e) inndeling(er) i introduksjonen til kapittelet. Her vil du også se redegjørelser for hvordan kapitlene eventuelt har analysert materialet fra FUSK-undersøkelsen 2022, og hvilke nye undersøkelser som er gjort, basert på kunnskapsgrunnlaget i rapporten Et forståelig kroppsøvingsfag? (Vinje et al., 2023/2024). Vi håper at boka kan bidra til å gi en nyansert forståelse av hvordan elevers og læreres opplevelser og erfaringer i kroppsøvingsfaget kan se ut etter innføring av ny læreplan. Samtidig håper vi den gir nåværende og kommende lærere et godt grunnlag for å reflektere over egen undervisningspraksis i faget.