Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
1. Kreativitet i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
2. Sansning og sansenes synergi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
20
3. Kreativ undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
27
4. Estetiske uttrykksformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34
5. Lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
44
6. Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
7. Å lære det som ennå ikke er. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65
Epilog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
Kilder til glede og inspirasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
71
61913 Kreativ undervisning – s. 5
26.10.2023 10:33
Forord
I læreplanens overordnede del står det at lærere og elever sammen må finne fram til måter de kan utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang på, og omsette ideer til handling. Videre står det at elevene skal få muligheter til å utvikle evnen til å stille spørsmål og eksperimentere, og at de «skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter» (LK20, punkt 1.4)1. I denne boka ser jeg nærmere på disse formuleringene, og jeg utforsker hva dette kan innebære for undervisning og læring. Ambisjonen er at boka skal stimulere lærere i alle fag til å oppøve didaktisk fantasi og til selv å reflektere over egen undervisning. I boka inviterer jeg til dialog om og refleksjon over lærerens rolle og repertoar og mulighetene som ligger i å utnytte potensialet for mer kreativ undervisning i skolen. Håpet er at lærere kan bli inspirert til å prøve ut lek, sang og musikk, drama og teater og andre mulige kreative undervisningsformer i lys av refleksjonene jeg bringer til torgs. Kanskje kan lærerarbeidet ses på med et nytt og kreativt blikk? Boka er personlig og subjektiv og basert på et langt liv som lærer i grunnskolen og i 1.
Læreplanen (LK20) 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang (udir.no)
7
61913 Kreativ undervisning – s. 7
26.10.2023 10:33
videregående skole. Som lærer i kreative fag, og med bakgrunn som musiker og billedkunstner, har jeg fått mulighet til å utforske og anvende et rikt repertoar av estetiske uttrykksformer i undervisningen. Boka bygger på egne opplevelser, men også på gode kollegaers historier og erfaringer. En varm takk går til alle de flotte elevene jeg har hatt gleden av å møte og bli kjent med siden jeg begynte som lærer i 1987, og fram til i dag. En særlig takk går til forlagsredaktør Inger Johanne Holth for godt samarbeid om utgivelsen. Boka bygger på og videreutvikler tankegods fra Kristin Helstad og Per Arne Øiestads bok Læreren som regissør. Ledelse og læring i klasserommet, utgitt av Cappelen Damm Akademisk i 2022. Boka er tilegnet Kristin. God lesning! Oslo, 24.oktober 2023 Per Arne Øiestad
61913 Kreativ undervisning – s. 8
26.10.2023 10:33
Prolog
Jeg var nettopp ferdig utdannet cand.mag., som det het før i tiden, da lærere som ville undervise på ungdomstrinnet og i videregående skole, tok fag på universitetet som skulle kvalifisere dem for arbeid i skolen. Nå gjensto det som den gang ble omtalt som pedagogisk seminar («ped.sem.»), før jeg med stolthet kunne kalle meg adjunkt. På pedagogisk seminar var jeg snart en del av en gruppe studenter som skulle tilegne seg kunnskap og verktøy som trengtes for å bli en god lærer. Jeg hadde religion i fagkretsen og valgte dette faget da semesteroppgaven i didaktikk skulle skrives. Oppgaven gikk ut på å beskrive et undervisningsopplegg og hvordan vi så for oss gjennomføringen av det. Faglige og pedagogiske mål, tydelige tidsrammer, arbeidsmåter og vurderingsformer måtte beskrives og begrunnes. Oppdraget for hvordan oppgaven skulle besvares, var tydelig og konkret. Her var det lagt opp til at vi skulle lykkes og bestå. Vi fikk dessverre ikke mulighet til å teste ut undervisningsopplegget vi utviklet, i praksis. Ved hjelp av pedagogisk teori og didaktisk fantasi burde vi likevel klare det, selv om eksemplene nødvendigvis måtte bli en smule hypotetiske. Jeg gikk til verket med stor entusiasme og beskrev det jeg så for meg var en representativ ungdomsskoleklasse 9
61913 Kreativ undervisning – s. 9
26.10.2023 10:33
på en representativ norsk ungdomsskole. Med iver og glød skisserte jeg et undervisningsopplegg basert på temaet «eksistensielle spørsmål». Jeg tenkte ut varierte arbeidsmetoder og gruppearbeid der elevene skulle få ulike problemstillinger å jobbe med. Det elevene fant fram til, skulle de presentere for hverandre ved avslutningen av undervisningsopplegget. Jeg skrev ned mulige eksempler på oppgaver elevene kunne jobbe med. Her er noen av forslagene: 1. Hvordan kan en blomst på et epletre omdanne seg til et eple? 2. Hva er tid? 3. Hvordan kan maur ha en felles forståelse av hvordan de bygger maurtuer? 4. Hvordan kan trekkfuglene vite veien til Norge når våren kommer? Jeg leverte oppgaven og var selv relativt fornøyd med innsatsen. Jeg gledet meg til og med til at jeg selv skulle få mulighet til å prøve ut undervisningsopplegget som ferdig utdannet lærer. Da oppgavene var vurdert, innkalte universitetslæreren meg til et møte. Han var rød i fjeset da han smalt besvarelsen min i skrivebordet; «Dette er stryk!» nærmest tordnet han. «Heldigvis har jeg mulighet til å stoppe studenter som deg før dere havner i skoleverket og får gjort ubotelig skade på elever i en sårbar fase av livet!» Jeg spurte forsiktig hva det var som var galt med besvarelsen min. Han bøyde seg over skrivebordet og så strengt på meg: «Ser du ikke at dette er fullstendig uetisk? Som lærer kan du ikke gi elever oppgaver som det ikke finnes konkrete svar på, det er å lure dem, eller verre, det er å latterliggjøre dem!» Jeg 10
61913 Kreativ undervisning – s. 10
26.10.2023 10:33
ba om unnskyldning som best jeg kunne, og vi avtalte at jeg skulle skrive en ny oppgave påfølgende semester. Nå tok jeg ikke sjansen på å tenke utenfor boksen, og jeg skrev en kjedelig besvarelse som samsvarte med lærerens oppfatning av hva god fagdidaktikk skulle dreie seg om. Heldigvis besto jeg, jeg ble sertifisert som adjunkt, og jeg var klar for å ta fatt på det som til nå har vært en fantastisk reise som lærer i norsk skole.
11
61913 Kreativ undervisning – s. 11
26.10.2023 10:33
KAPITTEL 1
Kreativitet i skolen
Mer enn 30 år etter at jeg ble utdannet, sitter jeg i et utvalg som skal utvikle nye læreplaner. Det dreier seg om en revidering av de tidligere læreplanene, men i praksis vil de være så godt som nye. Det er et ærefullt oppdrag. Jeg føler meg privilegert som får være en del av et lag bestående av dyktige kollegaer som er forent i en felles pasjon for å utvikle og gjøre skolen bedre. Vi jobber i team, og vi får god oppfølging fra fagfolk i direktorat og departement. Vi jobber med læreplanene over en periode på to år. Vi er fem deltakere i læreplangruppa jeg tilhører. Alle fag i læreplanrevideringen skal relateres til læreplanens overordnede del der skolens verdigrunnlag og prinsipper for opplæringen er formulert. Vår oppgave er å diskutere oss fram til kompetansemål i faget musikk, dans og drama i videregående skole. Det tilbakevendende temaet i diskusjonene våre er forståelse av begrepet kreativitet. Hva mener vi med det? Er det mulig å lage gode beskrivelser av hva kreativitet dreier seg om? Etter hvert begynner selve begrepet kreativitet å gå oss litt på nervene. Det er som vi får et lite elektrisk støt når noen av oss tar ordet i munnen – Vi må tenke kreativt! Vi må være kreative! Det klinger hult og innholdsløst. Som så mange andre ord som ofte brukes, misbrukes og 13
61913 Kreativ undervisning – s. 13
26.10.2023 10:33