

KOSMOS
SIRI HALVORSEN • PER AUDUN HESKESTAD
NATURFAG FOR VG1 HELSE- OG OPPVEKSTFAG
RESTAURANT- OG MATFAG hs
BASIS ARBEIDSBOK
Navn:
Klasse:
© Cappelen Damm AS, Oslo 2023
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Kosmos HS RM følger læreplanen i naturfag HS og RM for LK20.
Grafisk formgiver: Kristine Steen / Aksell – aksell.no
Omslagsdesign: Kristine Steen / Aksell – aksell.no
Omslagsfoto: getty Images / jill chen, warrengoldswain
Hovedillustratør: Bjørn Norheim
Forlagsredaktør: Eva Irgens
Boka er satt i Graphik og trykt på 100 g G-print. Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2023
ISBN: 978-82-02-75680-2
1. utgave
1. opplag 2023
kosmos.cdu.no
Fotoliste
Getty Images: Piotr_malczyk s. 17, nensuria s. 52, Jacek Chabraszewski s. 57, Motortion s. 60, Sasiwimol Koenig s. 65, kieferpix s. 67, ktsimage s. 69, Nah Ting Feng s. 80, Adam Kulesza s. 84, Igor Vershinsky s. 87, misuma s. 95
Forord
Denne arbeidsboka er et supplement til læreboka Kosmos HS RM og inneholder varierte utfyllingsoppgaver. Oppgavene i arbeidsboka skaper variasjon og motivasjon i undervisningen. Før oppgavene til hvert kapittel finner du en kort repetisjon av teoristoffet i læreboka.
Arbeidsboka følger læreplanen i naturfag for HS og RM fra Kunnskapsløftet 2020. Arbeidsboka er delt inn på følgende måte:
1
Utforskning
6
Stoffer i mat og kosmetikk
5 Mikroorganismer
Naturfag HS RM
2 Teknologi og bærekraft
3 Næringsstoffer og kosthold
4
Helse og livsstil
På nettstedet kosmos.cdu.no finner du filmer, animasjoner og interaktive oppgaver.
Lykke til med naturfag!
Hilsen forfatterne
Utforskning
Hvordan utforske et problem?
Når vi skal finne løsningen på et problem i naturfag, kan det være lurt å begynne med å tenke gjennom hva vi allerede vet om problemet, og hva andre har gjort. Det fører som oftest til at vi kan foreslå en løsning på problemet. En slik forklaring på hva vi tror løsningen skal bli, kaller vi en hypotese.
Hypotesen tester vi med eksperimenter eller målinger. Disse må vi planlegge på forhånd. Når vi gjør slike eksperimenter eller målinger, er det viktig å ha kontroll på hva vi måler. Vi må helst bare variere én ting om gangen, slik at resultatet bare er avhengig av denne ene variabelen, ikke noe annet. Variabler er alt det som påvirker resultatene.
Etter at forsøket er ferdig, må vi samle og tolke resultatene slik at de gir mening. Å tolke resultater vil si å kunne forklare hva resultatene betyr. Ved å se på resultatene kan vi finne ut om hypotesen stemmer eller ikke.
Forskningshjulet
Å vurdere risiko
Før vi går i gang med et forsøk, er det viktig at vi spør oss selv om hva som kan gå galt under undersøkelsen vår. Dette kalles å gjøre en risikovurdering.
Måleusikkerhet og feilkilder
I de aller fleste forsøk og målinger må vi også ta hensyn til måleusikkerheten. Måleusikkerheten beskriver hvor mye et måleresultat kan variere på grunn av unøyaktighet i målingene. Vi bør derfor være mest mulig nøyaktige og systematiske når vi måler, og gjerne gjenta forsøket eller målingen flere ganger.
Avfallshåndtering
Når undersøkelsen eller forsøket er ferdig, sitter vi ofte igjen med rester av kjemikalier. Disse er det viktig at vi tar hånd om på en trygg og sikker måte. Derfor bør vi bruke så små mengder kjemikalier som mulig, slik at det blir minst mulig rester. En oversikt over hvordan vi skal behandle kjemikalier, finner vi i sikkerhetsdatablader.
Å skrive en rapport
Å skrive en nøyaktig rapport etter et forsøk er viktig, slik at andre kan gjøre tilsvarende forsøk.
1.Innledning: Skriv kort hvorfor vi vil gjøre forsøket (beskriv hypotesen).
2.Utstyr: Lag en liste over alt utstyret som er brukt.
3.Figur: Ta med en enkel figur eller et foto, slik at utstyret blir brukt på riktig måte.
4.Framgangsmåte: Beskriv hva som er gjort, og hvordan vi har utført målingene.
5.Resultater: Beskriv hvilke resultater vi har fått, gjerne i en tabell.
6.Konklusjon: Skriv litt om hva vi har lært av forsøket. Har vi noen feilkilder? Hvor stor usikkerhet har vi i målingene våre? Drøft hypotesen vi satte opp i innledningen.
Arbeidsgiveren er ansvarlig for at merkingen er påført emballasjen til det kjemiske stoffet.
1.1 Forskerens arbeidsmetoder
1.1.1 a) Nevn noen oppfinnelser du har brukt i dag.
b) Ta for deg en av oppfinnelsene ovenfor. Hva ville du ha gjort for å gjøre den enda bedre?
1.1.2 a) Nevn en ting som du lurer på og har lyst til å finne ut mer om.
b) Hva vil du gjøre for å finne ut mer om det du lurer på i oppgave a?
1.1.3 Hvordan vil du undersøke om det stemmer at:
a) De som sover åtte timer hver natt, lærer mer på skolen.
b) Gjær gjør at bolledeigen hever.
c)Du må drikke mye vann når du trener.
d)De som ikke røyker, lever lenger.
1.1.4 a) Hva mener vi med en variabel?
b) Hvorfor er det viktig å variere bare én variabel om gangen?
1.1.5 Forskningshjulet viser rekkefølgen i et forskerarbeid. Skriv inn de ordene som mangler.
1.1.6 Fyll ut tabellen nedenfor.
Hva skal gjøres? Hvorfor?
Tenke gjennom hva vi vet om problemet, og hva andre har gjort
Sette opp en hypotese
Gjøre eksperimenter
Systematisere resultatene
Tolke resultatene
Skrive rapport
1.1.7
a) Hvorfor er det viktig å gjøre en risikovurdering?
b) Hva må vi gjøre når vi foretar en risikovurdering?
1.1.8 Hva kan det være lurt å passe på for å redusere måleusikkerheten?
1.1.9 a) Du har gjort en undersøkelse og sitter igjen med en kjemikalie som er giftig for liv i vann. Hva vil du gjøre med restene av denne kjemikalien?
b)Hvorfor er det lurt å bruke så små mengder kjemikalier som mulig når vi gjør undersøkelser?
1.1.10 Sett inn ordene der de passer: kunnskap, undersøkelser, gjetning, tolke, hypotese, målinger, rapport, antagelse, utvikle, forsøkene, erfaringer
Når vi skal et nytt produkt, må vi begynne med å lære av egne og det andre har gjort, derfor må vi samle først.
Ut fra dette får vi en , som er en eller
om hva som skal skje, eller hvordan et problem skal løses.
Vi må alltid gjøre noen eller for å finne ut om hypotesen stemmer. Til slutt må vi resultatene eller forklare hva de betyr. Det er viktig å skrive en til slutt, slik at kan gjøres likt en annen gang.
1.2 Et eksempel på en utforskning
1.2.1 a) Noen medelever påstår at C-vitaminer hjelper mot forkjølelse. Hvordan vil du undersøke om det stemmer?
b)Noen medelever påstår at epler får bananer til å bli brune raskere. Hvordan vil du undersøke om det stemmer?