TONE ELISABETH GRUNDVIG SIV SØRÅS VALAND
NORSK FOR YRKESFAG VG1–VG2 BOKMÅL
© CAPPELEN DAMM AS, 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Tone Elisabeth Grundvig og Siv Sørås Valand har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Forlagsredaktør: Charlotte Hole Krogstad Bilderedaktør: Charlotte Hole Krogstad Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsutforming: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Bilder omslag: Berit Roald / NTB scanpix Sats: Framnes Tekst & Bilde as Boka er satt med Calluna 10,5/15 punkt og trykt på 100 g G-Print 1,0 Repro: Narayana Press, Danmark Trykk: UAB Balto-Print, Litauen 2017 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-54178-1
www.cdu.no kontakt.cdu.no
Kjære elev! Norskfaget handler om hvordan vi kommuniserer gjennom ulike tekster. Du skal lære om hvordan andre kommuniserer, og om hvordan du selv kan bli god til å kommunisere, både muntlig og skriftlig. Boka skal hjelpe deg til å nå kompetansemålene i læreplanen for norsk, og er ment for både Vg1 og Vg2. Lærestoffet er delt inn i nivå 1 og nivå 2. Noe av nivå 2-stoffet bygger på stoffet i nivå 1, mens andre nivå 2-emner står friere. Vi foreslår at du hovedsakelig jobber med nivå 1-stoffet i Vg1 og nivå 2-stoffet i Vg2. Det kan likevel være lurt å repetere en del av nivå 1-stoffet i Vg2. Det kan være smart å lese kapittel 1 «Lær å lære» først. Her viser vi deg ulike læringsstrategier, som du møter igjen utover i boka. Du står likevel fritt til å velge andre strategier enn dem vi foreslår, hvis disse strategiene fungerer bedre for deg. Det er ikke nødvendig å jobbe med resten av kapitlene i den rekkefølgen de kommer i. Hvis du for eksempel skal jobbe med noveller, kan det være naturlig å lese om både hva som kjennetegner noveller, og hvordan du selv kan skrive en novelle. Disse temaene er behandlet i hvert sitt kapittel (kapittel 6 «Skjønnlitteratur» og kapittel 7 «Skriv tekster»). For å lykkes i norskfaget må du jobbe med tekster. Underveis i boka finner du eksempeltekster som du kan bruke som modeller når du skal skrive tekster selv. Vi viser deg også trinn for trinn hvordan du kan bygge opp tekstene dine. Bak i boka finner du en egen tekstsamling med tekster og oppgaver. Vi har ikke markert hvilke tekster du bør lese i Vg1 og Vg2. Men noen steder har vi vist til bestemte tekster underveis i kapitlene. Det kan være fordi tekstene er gode eksempler på sjangre du skal lære om, eller fordi tekstene tar opp bestemte norskfaglige temaer. Du finner flere oppgavetyper i boka: Før du leser Før du begynner å lese om et emne, er det lurt å tenke igjennom hva du vet om det fra før. Da blir det lettere å lære nytt stoff. Før du leser-oppgavene er ment for å hjelpe deg med å hente fram kunnskap du allerede har om et emne. Vi håper også at oppgavene kan motivere deg til å lese videre i boka. Oppgave mens du leser Disse oppgavene viser deg hvordan du kan bruke læringsstrategier når du leser. Jobb med det du har lest For å lære fagstoff ordentlig, er det nødvendig å jobbe med stoffet. Jobb med det du har lest-oppgavene gir deg starthjelp til å bruke de ulike læringsstrategiene som blir presentert i kapittel 1. Videre arbeid Gjennom videre arbeid-oppgavene får du mulighet til å gå dypere inn i stoffet slik at du forstår og lærer det bedre. På kontakt.cdu.no finner du flere oppgaver. Der finner du også skriverammer som kan hjelpe deg i gang med å skrive ulike teksttyper. Lykke til med norskfaget! Hilsen Siv og Tone
Innhold 1
Lær å lære ..............................................................................8 Å lese en ny tekst .............................................................9 Lesestrategier ...................................................................9 Før du leser .................................................................... 10 Finn ut hva du skal lære ............................................ 10 Finn ut hva du allerede kan om emnet ..................... 11 Samskriving som forberedelse ................................. 11 Skaff deg oversikt med et BISON-blikk .................... 12 Strategier under og etter lesing ................................... 13 Mens du leser................................................................. 13 Stopp opp.................................................................... 13 Tokolonne- og trekolonnenotat ................................. 13 Lær ukjente ord .......................................................... 15 Etter at du har lest ........................................................ 16 Tankekart .................................................................... 16 Lage spørsmål til medelever ..................................... 17 Leseoppdrag ............................................................... 17 Ordspill med begrepsforklaring ................................ 18 Skrive sammendrag ................................................... 19
2
Teksttyper ........................................................................... 20 Riktig tekst til riktig tid ................................................. 21 Informere, overbevise eller underholde? .................. 22 De fleste tekster har flere formål.............................. 23 Formål og sjanger .......................................................... 25 Skjønnlitteratur og saktekster ................................. 25
3
Muntlige tekster ................................................................. 28 Presentasjon ................................................................. 29 Å bygge opp en presentasjon .................................... 30 Å holde en presentasjon ............................................ 35 Å lytte til en presentasjon ......................................... 37 Å argumentere ............................................................... 39 Direkte argumentasjon .............................................. 40 Indirekte argumentasjon ........................................... 42 Formell debatt ............................................................... 45 Å legge fram gode argumenter .................................. 46 Saklighet ..................................................................... 47 Roller og regler i en formell debatt ........................... 47 Presentere med overbevisning ..................................... 49 Tre retoriske appellformer ......................................... 50 Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet ........................ 53 Hva er god kommunikasjon? ..................................... 53 Aktiv lytting og tolking av kroppsspråk .................... 54
4
Sammensatte tekster ....................................................... 58 Bilder .............................................................................. 59 Hva skal jeg se etter? ................................................. 60 Ord og bilde .................................................................... 66 Reklame ...................................................................... 66 Tegneserie ...................................................................... 74 Hva kjennetegner tegneserier? ................................. 74 Film ................................................................................. 78 Dramaturgi.................................................................. 78
5
Saktekster .......................................................................... 82 Saktekster ...................................................................... 83 Hva er saktekster? ..................................................... 83 Saktekster i sosiale medier ....................................... 84 Å lese, vurdere og analysere argumenterende tekster ............................................................................ 87
6
Skjønnlitteratur ................................................................. 92 Skjønnlitterære tekster ................................................. 93 Romaner og noveller...................................................... 94 Novelle ........................................................................ 94 Roman ......................................................................... 94 Analysere og tolke ...................................................... 95 Litterære virkemidler ................................................. 99 Lyrikk ............................................................................ 113 Skildring av et øyeblikk ............................................ 113 Motiv og tema .......................................................... 114 Verselinje og strofe .................................................. 115 Fast og fri form ......................................................... 115 Språklige virkemidler ............................................... 116
7
Skriv tekster ..................................................................... 122 Saktekster ................................................................... 123 Hva er formålet med teksten? ................................. 123 Lag gode setninger!.................................................. 124 Sjekk rettskrivningen!.............................................. 128 Bruk av kilder ............................................................... 130 To måter å gjengi kilder på ...................................... 131 Hvordan oppgi kildene ............................................. 133 Å publisere bilder......................................................... 135 Hva vil det si å publisere et bilde?........................... 135 Å skrive i arbeidslivet................................................... 139 Formelt brev og epost .............................................. 139 Rapport ..................................................................... 142 Møtereferat............................................................... 144 Å skrive argumenterende tekster ............................... 147 Leserinnlegg (debattinnlegg) .................................. 147 Å skrive om andre tekster ........................................... 152 Analyse av virkemidler ............................................. 152
Å skrive kreative tekster .............................................. 155 Skriveråd for kreative tekster.................................. 155 Novelle ...................................................................... 157 Å skrive i arbeidslivet................................................... 160 Instruksjon................................................................ 160 Å skrive argumenterende tekster ............................... 163 Fagartikkel med drøfting ......................................... 163 8
Språket vårt ....................................................................... 170 Hva er grammatikk? .................................................... 171 Hvorfor lære om grammatikk? ................................ 171 Ordklasser ................................................................ 171 Setningsledd ............................................................ 172 Språkfamilier ............................................................... 174 Særtrekk ved norsk språk ........................................... 176 Vi bøyer mange ord i norsk ...................................... 176 Typisk norsk med SVO-ordstilling ........................... 178 Variasjon i talemålet ................................................... 180 Ungdomsspråk ......................................................... 181 Fagspråk....................................................................... 184 Globalisering og flerspråklighet ................................. 185 Globalisering ............................................................ 186 Ulike typer flerspråklighet....................................... 187 Det flerspråklige mennesket ................................... 188 Flerspråklige samfunn ............................................ 189
9
Kulturmøter ....................................................................... 192 Hva er kultur? ............................................................... 193 Kulturmøter og kulturkonflikter ................................ 194 Det flerkulturelle i Min drøm om frihet .................. 196 Gode kulturmøter. Ali Al-Jabri, «Integrering kan være enkelt. Bare se på Stovner» .......................... 199
10 Å SØKE JOBB ..................................................................... 202 Søknad og CV ............................................................... 203 Søknadsbrev ............................................................. 204 CV............................................................................... 206 Jobbintervju ................................................................. 212 Før jobbintervjuet .................................................... 212 Under intervjuet ....................................................... 213
TEKSTSAMLING .......................................................... 216 SAKPROSA ................................................................... 217 Emojis er språkets kjønnssykdom.......................... 217 Interaktiv, eller ikke noe liv ...................................... 219 Jeg er Zlatan (utdrag) .............................................. 221 Her er den nye norsken ............................................ 229 Tale ved opning av Språkåret 2013 ......................... 234 «Ansvarsfraskrivelse» (annonse)............................ 237 EPISKE TEKSTER ........................................................ 238 Surfern ...................................................................... 238 Fittekvote (utdrag) ................................................... 240 Alle vi ......................................................................... 244 Kven sin kropp er dette? .......................................... 247 Sikkerstikket ............................................................ 249 Gamer (utdrag) ......................................................... 256 Kald oktober ............................................................. 260 Nemi .......................................................................... 264 LYRISKE TEKSTER ...................................................... 265 Gateskateren ............................................................ 265 Natta er forbi ............................................................ 267 Brasil–Norge ............................................................ 269 Hundre tusen timer.................................................. 270 Et rom står avlåst ..................................................... 272 tusenar seglar igjen ................................................. 274 Julebord i enkeltmannsføretaket ........................... 276 Vestkantsvartinga .................................................... 277 Når himmelen faller ned.......................................... 280
K APIT TEL
8
1
LÆR Å LÆRE Dette kapittelet handler om ulike måter å lese og lære på. Du kan lese om hva det er lurt å gjøre før du begynner å lese en fagtekst, om ulike metoder å bruke mens du leser teksten, og om hva du kan gjøre for å huske stoffet etter at du har lest teksten.
Lær å lære
Å lese en ny tekst I denne delen skal du lære •
metoder du kan bruke før, under og etter lesing for å forstå og huske det du leser
I dette kapittelet møter du disse fagbegrepene: ≥ lesestrategi, samskriving, BISON-blikk, tokolonne- og trekolonnenotat, tankekart, leseoppdrag
Oppgave før du leser Mange elever lærer å lese med et såkalt BISON-blikk når de går på barne- og ungdomsskolen. Finn ut om noen i klassen din har hørt om BISON-blikk, og om de husker hva bokstavene i BISON står for.
Lesestrategier Når du skal lese og forstå en tekst, kan du ha stor nytte av å bruke noen såkalte lesestrategier. Å bruke en strategi vil si å følge en bestemt plan for å nå et mål. En lesestrategi er dermed en plan du følger for å lære deg innholdet i en tekst.
Nivå 1
9
10
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
For at strategiene skal virke, er særlig to ting viktige:
• Læreren din må vise hvordan strategiene kan brukes. • Du må trene flere ganger på å bruke dem. Det er viktig at du tenker på lesestrategier som en hjelp når du skal lese andre tekster senere. Å lære innholdet i dette kapittelet har ingen hensikt hvis du ikke bruker strategiene når du leser andre tekster. For at du skal få trent på å bruke dem, har vi lagt inn en del oppgaver i boka med forslag til hvordan dere kan bruke lesestrategier i arbeid med fagtekstene. Målet er at du etter hvert skal finne ut hvilke metoder som er nyttige for deg.
Før du leser Det kan være tungt å komme i gang med å lese en ny fagtekst. For å gjøre det lettere er det lurt å gjøre noen forberedelser. Uten forkunnskaper kan en tekst være tung å lese.
Finn ut hva du skal lære Forbered deg på lesingen ved å finne ut hva du skal lære. I denne boka er det du skal lære satt opp punktvis foran den aktuelle fagteksten. Her er et eksempel fra kapittel 2, «Teksttyper»: I dette kapittelet skal du lære • at tekster har ulike formål, som å overbevise, informere og underholde • om hvordan kunnskap om teksttyper kan hjelpe deg til å forstå tekster og å skrive egne tekster.
Innledningen til kapitlene vil også gi deg informasjon om hva du skal lære.
Lær å lære
Nivå 1
Finn ut hva du allerede kan om emnet Tenk gjennom hva du kan om emnet fra før. Kapittel 2 i denne boka handler om ulike typer tekster. Før du leser kapittelet, kan du for eksempel skrive ned det du husker om ulike teksttyper. Noen vil kanskje huske at vi kan dele tekster inn i skjønnlitteratur og saktekster, eller at det er forskjell på en roman og en novelle.
Samskriving som forberedelse Å la flere skrive i samme dokument er en fin måte å dele kunnskap med hverandre på. Flere hoder tenker bedre enn ett! Når du leser hva andre skriver, kan du også få flere ideer selv. Før dere leser, kan for eksempel hver og en skrive inn hva dere kan om emnet fra før. Samskriving kan brukes både før, under og etter lesing, ikke bare i forberedelsesdelen. Dere kan samskrive i Word, i et google-dokument, i OneNote eller liknende. Ellers finnes det gratisprogrammer som Padlet (Padlet.com) hvor dere kan legge inn korte tekster som egner seg for visning fra en projektor. Nedenfor ser du en Padlet hvor elevene skulle forklare hva et dikt er, før de hadde lært og lest om det.
Dikt
Dikt
Dikt er…
Et dikt er..
dikt er poesi.
… en tekst som inneholder
- En form for
- er en type tekst der du
virkemidler som f.eks rim
skjønnlitteratur.
uttrykker følelser
og metaforer for å få fram
- Et dikt er en skrevet eller
- få frem et budskap
Et dikt er..
forskjellige måter å skrive
et budskap. Diktet kan ha
talt tekst som ofte har en
- hvert ord har en mening
- Et dikt er en måte å
dikt på, man kan få dem til
en dyp mening.
dypere mening.
- mye bruk av litterære
uttrykke følelser og
å rime med ABAB AABB
virkemidler som metaforer,
meningene sine på.
ABBA eller så kan du
symbol, rim, allusjon
- Det er mange forskjellige
skrive dikt fritt Eks En
- et dikt er ofte en kort
måter å skrive et dikt på.
dråpe faller
tekst, kan være på noen få
-
Et dikt er en form for skjønnliteratur. Kjennetegnet til et dikt er at det er relativt kort, og hvert ord har mye mening, og det er linjer og ikke setninger.
Dikt er: En relativ kort tekst som vanligvis er skrevet i en bestemt form.
Et dikt er en måte å uttrykke sine følelser på. Kan bestå av få linjer eller flere avsnitter.
H NGNUGT RȈ FGV ƒPPGU
sider eller 3 linjer.
Et dikt er poesi der det ofte brukes rim og rytme. I et
Et dikt er en liten og kreativ tekst som omhandler ett tema og beskrive det ved hjelp av en rekke hjelpemidler.
er en tekst hvor vi uttrykker
Et dikt er en tekst med rim
er ofte dikt har et budskap som er gjemt ved bruk av de litterære virkemidlene.
dikt blir også kalt for poesi og er en sjanger innenfor skjønnliteraturen. Dikt kan
dikt brukes det ofte litterære virkemidler. Det
Dikt
enten være skrevet i fri
et dikt er en liten, eller lang tekst som bruker virkemidler som metafor, symbol, rim osv. har ofte en større mening
eller fast form. :*
11
12
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Jobb med det du har lest Lag et samskrivingsdokument i grupper. Hvert gruppemedlem skriver inn det hun eller han kan om emnet tegneserier. NB! Skriv teksten et annet sted før du legger den inn i samskrivingsdokumentet. Les høyt gjennom tekstene. Snakk sammen i gruppa og fortell hvis dere kom på noe mer om tegneserier da dere leste det de andre hadde skrevet.
Skaff deg oversikt med et BISON-blikk Når du har funnet ut hva du kan fra før og hva du skal lære, er det nyttig å lese med BISON-blikk for å få en oversikt over teksten. Bokstavene i BISON står for Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter og Nye ord. 1. Start med å se på bilder og bildetekster. Bildene kan fortelle oss mye om hva teksten handler om. 2. Les innledningen. Denne forteller gjerne kort hva teksten handler om. Av og til er innledningen skrevet med en fetere skrifttype enn resten av teksten. 3. Les siste avsnitt i kapittelet eller i delkapittelet. Her står ofte en oppsummering eller et sammendrag av teksten. 4. Les alle overskriftene. 5. Leit etter nye ord. Se etter nye ord i overskriftene og se etter ord som er spesielt framhevet i teksten, for eksempel med fete skrifttyper eller kursivering. Undersøk om det finnes ordforklaringer i margen.
Denne måten å skaffe seg oversikt over stoffet på kalles å lese med BISONblikk. BISON står for Bilder, Innledning (eller ingress), Siste avsnitt, Overskrifter og Nye ord.
Lær å lære
Jobb med det du har lest Les sidene 29–34 i denne boka med BISON-blikket. Skriv 3–5 setninger om hva du mener teksten handler om.
Strategier under og etter lesing Å finne ut hva du skal lære, hva du kan fra før, og å skaffe deg oversikt med BISON-blikk bør du jobbe inn som en vane hver gang du skal begynne å lese en ny tekst. Underveis i lesingen og etter lesingen er det imidlertid flere strategier du kan velge blant. Det er ikke meningen at du skal bruke alle lesestrategiene i hver tekst. I resten av boka vil du få tips til strategier som kan passe til teksten du leser. Merk deg også at vi her har delt strategiene inn i «Før du leser», «Oppgave mens du leser» og «Jobb med det du har lest». Men flere av strategiene kan brukes både før, under og etter lesingen.
Mens du leser Stopp opp Les ett avsnitt om gangen. Legg bort teksten og skriv med dine egne ord en setning eller to om hva avsnittet handler om. Når du har kommet gjennom det du skal lese, kan du sammenlikne notatene dine med det andre elever har skrevet. Et alternativ til å skrive er å tenke igjennom hva du har lest når du er ferdig med et avsnitt.
Tokolonne- og trekolonnenotat Kolonnenotat er en nyttig måte å lære seg viktig innhold på. Metoden går ut på å lage en tabell med to eller tre kolonner. I den første kolonnen skriver du viktige ord du møter på i teksten. I den neste kolonnen forklarer du hva
Nivå 1
13
14
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Lær å lære
Nivå 1
15
ordet betyr. Har du en kolonne til som i eksempelet, kan du forklare ordet nærmere. NB! Kolonnenotat er også en god strategi å bruke etter at du har lest hele teksten. Her er et eksempel fra samfunnsfag, Vg2 (tema arbeidsliv): Viktig ord
Forklaring
Utdypning
Tariffavtale
Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om lønn og arbeidstid.
Avtalen er kollektiv, det vil si at den gjelder for en hel yrkesgruppe, for eksempel for alle vernepleiere. Avtalen varer normalt i to år.
Streik
Når arbeidstakerne legger ned arbeidet i protest mot lønnsforslag eller andre arbeidsforhold.
En streik oppstår når arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene ikke klarer å bli enige om tariffavtalen.
Lockout
Når arbeidstakerne blir nektet adgang til arbeidsplassen.
Lockout oppstår oftest i forbindelse med en streik. Dette er arbeidsgivernes mottiltak i konfliktsituasjoner. Under en lockout stenger arbeidsplassen helt, og ingen ansatte får lønn.
Tvungen lønnsnemnd
Staten avbryter en streik eller en lockout.
Ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som avgjør tariffavtalen ved dom. Det er ikke lovlig å benytte streik eller lockout når det er vedtatt å bruke lønnsnemnd.
Før en eventuell streik må partene prøve å bli enige hos riksmekleren. Riksmekleren prøver å hjelpe partene til å bli enige.
Jobb med det du har lest Lag et tokolonne- eller trekolonnenotat om noe du kan godt. For eksempel kan du legge inn viktige ord knyttet til en idrett, musikk, kjæledyr, mat eller mote.
Lær ukjente ord Noe av det viktigste for å huske og forstå en tekst er at du forstår ordene du leser. Hvis det er mange ord i en tekst du ikke kan, vil du lett gå glipp av viktig innhold. Derfor er det svært viktig å ha noen effektive måter å lære nye ord på. På Internett finner du flere gode ordbøker. Her er to du bør kjenne til: Ordbok.uib.no har korte og presise forklaringer på ordene du skriver inn. Lexin-ordbøkene er laget spesielt med tanke på elever med et annet morsmål enn norsk. Her kan du skrive inn ord og få oversettelse og forklaringer på en rekke språk, og du kan lytte til opplesing av ordene. Lexin gir også
16
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
ordforklaringer på norsk, så alle kan ha nytte av nettstedet (Udir, udatert). Både Lexin og ordbok.uib.no gir informasjon om hvilken ordklasse ordet hører til, og hvordan ordet bøyes. Mange skoler har i tillegg nedlastbare ordbøker du kan bruke uten at du er knyttet til Internett. Ellers kan du ha nytte av en vanlig ordliste i bokform. Når du har funnet ut hva ordet betyr, er det viktig å notere det, repetere det og bruke det. I tillegg til å forstå teksten du leser, bør du nemlig jobbe for å utvide ordforrådet ditt. Merk deg at noen ord er viktigere å lære enn andre. Spør gjerne læreren din om hvilke av de noterte ordene du bør velge å jobbe med.
Etter at du har lest Når du har lest gjennom teksten, er det viktig å jobbe videre med innholdet. Det finnes mange gode metoder for å repetere og huske det du har lest.
Tankekart I et tankekart setter du hovedemnet på midten av arket. Så tegner du linjer eller greiner ut fra ordet og knytter disse til viktig informasjon, slik det er gjort i eksempelet på neste side. Du kan skrive lite eller mye, og du kan legge til bilder. Bruk gjerne ulike farger. Eksempelet her er et tankekart laget til kapittel 2 om ulike typer tekster.
Lær å lære
Leksikonartikler
Oppskrifter
Bruksanvisninger
Debattinnlegg
Informere
Overbevise
Ulike hovedformål
Trafikkskilt
Tegneserier
Underholde
Krimromaner
Reklame
Anmeldelser
Politiske taler
Ukeblader
Actionfilmer
Lage spørsmål til medelever Når du lager spørsmål fra teksten til medelever, får både du og eleven som svarer, repetert stoffet. Du kan stille spørsmål om: •
Viktige ord fra teksten. Se etter fagbegreper som er uthevet eller forklart. I denne boka finner du en oversikt over viktige fagbegreper i starten av hvert kapittel.
•
Nivå 1
Viktig innhold. Her kan det være lurt å bruke overskriftene underveis i kapittelet. Overskriftene forteller om hovedinnholdet i teksten.
Leseoppdrag I et leseoppdrag samarbeider dere i grupper. Del opp teksten slik at alle får hver sin tekstdel. Alle leser og lærer sin del godt, og oppdraget er å gjenfortelle innholdet til de andre. Noter gjerne stikkord mens dere leser. Det er lov å se på stikkordene når dere gjenforteller.
17
18
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Ordspill med begrepsforklaring Dette er en metode der dere lager kort med viktige begreper på den ene siden og forklaring av begrepet på den andre. Spill ordspill i grupper. En person trekker et kort og leser det viktige ordet. La den som sitter til høyre for oppleseren, prøve å forklare hva ordet betyr.
Den ene siden av kortet
Den andre siden av kortet
Motsetning, som svart-hvit, liten-stor,
Kontrast
varm-kald osv. Motsetningene framhever og forsterker hverandre. Hvis du finner dette virkemiddelet i en tekst, vil ofte motsetningen framheve noe viktig i teksten.
Lær å lære
Skrive sammendrag En nyttig metode for å lære er å skrive sammendrag av teksten du har lest. Når du skriver et sammendrag, velger du ut det aller viktigste i teksten og formulerer dette med dine egne ord i en sammenhengende tekst. Slik kan du gjøre det: Noter stikkord fra det du leser. Stikkord er spesielt viktige ord som hjelper deg til å huske hele innholdet. Legg bort teksten og skriv et sammendrag hvor du bruker stikkordene til hjelp.
Jobb med det du har lest 1. Bruk fem til ti minutter på å skrive et sammendrag av det du har lært om lesing og skriving i dette kapittelet. Gå sammen i grupper og opprett et felles samskrivingsdokument. Lim inn tekstene og sammenlikn innholdet i det dere har skrevet. 2. Velg ut fire viktige fagbegreper fra dette kapittelet. Lag «Hva betyr»spørsmål til ordene. 3. Lag enten et tankekart eller et kolonnenotat om lesestrategier. Del inn i «Før du leser», «Mens du leser» og «Etter at du har lest», slik:
Før du leser
Mens du leser Etter at du har lest
• • • •
Finn ut hva du skal lære Finn ut hva du allerede kan Samskriving som forberedelser BISON-blikk
Nivå 1
19
K APIT TEL
20
2
TEKSTTYPER Både på skolen og privat leser og skriver du ulike typer tekster. Det kan være e-poster, blogger eller artikler. I arbeidslivet vil du møte nye typer tekster som rapporter og instruksjoner. Fordi du skal lese og forstå så mange ulike typer tekster, er det viktig at du har kunnskap om tekster.
Teksttyper
Riktig tekst til riktig tid I dette kapittelet skal du lære •
at tekster har ulike formål, som å overbevise, informere og underholde
•
om hvordan kunnskap om teksttyper kan hjelpe deg til å forstå tekster og å skrive egne tekster
I denne delen møter du disse begrepene: ≥ tekst, formål med en tekst, informerende tekster, argumenterende tekster, underholdende tekster, sjanger, saktekst og skjønnlitteratur
Før du leser Nedenfor står en liste med ulike typer tekster. Gå sammen med en annen elev, lag en tabell som den nedenfor og plasser tekster som dere mener hører sammen, i samme kolonne. (Lag så mange rader dere trenger.) Begrunn kort hvorfor dere mener disse tekstene hører sammen. NB! Her er det mange mulige kombinasjoner. Tekster: blogg, nyhetsartikkel, læreboktekst, filmanmeldelse, roman, SMS, tegneserie, reklameannonse, fortelling, bruksanvisning, leksikonartikkel, leserinnlegg, barnebok
Disse tekstene hører sammen
Grunnen er at
Eksempel: filmanmeldelse, reklameannonse og leserinnlegg
Alle prøver å overbevise leseren om noe.
Hva slags type tekst vi lager, kommer an på hva vi vil oppnå med teksten. Det vi vil oppnå, kaller vi formålet med teksten. Formålet med en bruksanvisning er å informere om hvordan noe skal gjøres. Formålet med reklame er å påvirke folk til å kjøpe noe. Formålet med en vits er først og fremst å underholde.
Nivå 1
21
22
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Informere, overbevise eller underholde? Tekster kan deles inn etter hvilket formål de har. Vi skal se nærmere på tre ulike formål som tekster kan ha: 1. Informere. Formålet med informerende tekster er å dele kunnskap og informasjon. Det kan være bruksanvisninger, bussruter, nyheter, leksikonartikler eller læreboktekster. 2. Overbevise. Noen tekster har som formål å overbevise oss om noe. Slike tekster kaller vi argumenterende tekster.
Debattinnlegg
Bruksanvisning for Lego. Lego og andre som produserer for land med forskjellige språk benytter ofte mange bilder istedenfor ord for å forklare hvordan det skal monteres.
For å overbevise må vi nemlig argumentere for meningen vår, altså begrunne hvorfor vi mener noe. Argumenterende tekster består av både påstander og argumenter. En påstand er en mening uten begrunnelse: Det er viktig å spise grønnsaker. Et argument er en eller flere begrunnelser for påstanden: Det er viktig å spise grønnsaker fordi vi får bedre helse av det. Eksempler på argumenterende tekster er debattinnlegg, reklamer, politiske taler, anmeldelser og diskusjoner. 3. Underholde. Formålet til underholdende tekster er selvsagt å underholde. Vi leser, ser og lytter til underholdende tekster for å koble av, for å le, fordi vi vil drømme oss bort eller bare kose oss. Eksempler er eventyr, tegneserier, filmer, dataspill, romaner, vitser og ukeblader.
Teksttyper
Tegneserie
De fleste tekster har flere formål Som oftest har tekster flere formål. En novelle om mobbing kan være både underholdende og argumenterende. Den kan være både spennende å lese og samtidig overbevise oss om at mobbing er galt. Men en tekst har ofte et hovedformål. Hovedformålet med en barnebok er å underholde barn. Men den kan også informere og argumentere. Eksempel:
En bildebok om en bondegård kan være spennende og underholdende. Men den kan også lære barn om hvordan melk, korn og kjøtt blir til (informerende). Og den kan forklare hvorfor det er viktig å behandle dyrene godt (argumenterende).
Hvorfor er det viktig med kunnskap om formål i tekster?
Her kan du lese om hvorfor det er viktig med kunnskap om formålet med tekster når du leser og når du skriver selv. Formålet er viktig når du leser
Det er viktig å tilpasse lesemåten etter hva som er formålet med teksten. For eksempel er formålet med en matoppskrift å informere om hvordan du kan lage en bestemt matrett. Hvis du har kunnskap om denne typen tekst, vet du at du må lese oppskriften trinn for trinn. Du må lese sakte for å få med deg alle detaljer, og du må kanskje lese noe flere ganger. Noen ganger er formålet med teksten at innholdet skal læres og huskes. Da leser du på en annen måte. Kanskje tar du notater, lager tankekart eller bruker andre lesestrategier.
Nivå 1
23
24
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Formålet er viktig når du skriver
Vi har sett at det er viktig å ha kunnskap om ulike typer tekster når du skal lese. Men det er like viktig å ha kunnskap om teksttyper når du skal skrive en tekst selv! Du bør tenke nøye gjennom hva du vil oppnå med teksten din. Formålet med teksten blir nemlig viktig når du skal: 1. bestemme innholdet. Hvis du for eksempel skal skrive en jobbsøknad, vil hovedformålet være å overbevise om at du passer til jobben. Da må du velge ut innhold som gir arbeidsgiveren et positivt inntrykk, og som viser henne hvorfor hun bør ansette nettopp deg. For eksempel kan du skrive om jobber du har hatt før, at du er til å stole på, eller at du alltid møter opp presis. 2. finne ut hvordan du vil skrive teksten. Når du skal skrive jobbsøknaden, må du tenke over hvordan du skal formulere deg. Formålet er å overtale en arbeidsgiver til å ansette nettopp deg. For å framstille deg selv på en positiv måte må du være høflig, du bør ikke ha skrivefeil, teksten må ikke være rotete, og du kan ikke skrive akkurat som du snakker. Når du skal skrive en tekst selv, bør du derfor tenke nøye over dette: • Hva vil jeg oppnå med denne teksten? Hvorfor skriver jeg den? • Hva slags innhold skal jeg velge for å oppnå det jeg ønsker? • Hvordan skal jeg skrive teksten for å oppnå det jeg ønsker?
Videre arbeid
Hva er formålet med en kinobillett? Hvordan er formålet med på å bestemme innholdet? Hvilken betydning har formålet for hvordan teksten er skrevet, eller hvordan den ser ut?
Teksttyper
Nivå 1
25
Formål og sjanger Som du leste på sidene foran, finnes det ulike tekster som likevel har samme hovedformål. Det er stor forskjell på en reklameannonse og et debattinnlegg, selv om begge har som hovedformål å argumentere for noe. Vi sier at reklameannonsen og debattinnlegget er to ulike sjangre. En sjanger har ganske bestemte kjennetegn. Eksempler:
•
En tegneserie består av trykte ord og bilder, en spillefilm består av levende bilder, ord og lyd. Begge har som hovedformål å underholde, men de er ulike sjangre.
•
Lovtekster har en presis, detaljert og nøyaktig ordbruk, trafikkskilt har få ord. Begge har som hovedformål å informere, men de er ulike sjangre.
Du må ha kunnskap om sjanger både når du skal lese og skrive tekster. Sjangeren leserinnlegg viser for eksempel bare meningen til én enkeltperson. Derfor er det ikke sikkert du kan stole på at alt i teksten er sant. Innholdet i andre sjangre kan du stole mer på, som for eksempel i nyhetsartikkelen eller i en læreboktekst. Hvis du skal skrive et leserinnlegg selv, må du ha kunnskap om sjangeren for å oppnå det du vil med teksten. I kapittel 7 kan du lese om kjennetegn på leserinnlegget og på mange andre sjangre du skal skrive selv.
Skjønnlitteratur og saktekster En vanlig måte å dele inn tekster på er i de to hovedgruppene skjønnlitteratur og saktekster. Figurene på neste side viser en slik inndeling. Skjønnlitterære tekster er oppdiktede, mens innhold i saktekster er hentet fra virkeligheten. Eksempler på skjønnlitteratur er romaner og noveller, dikt og skuespill. Eksempler på saktekster er artikler, instruksjoner, formelle brev og blogginnlegg. Du kan lese mer om skjønnlitteratur i kapittel 6 og om saktekster i kapittel 5.
Sjanger: art eller slekt. Vi deler tekster inn i ulike grupper, ulike «arter» eller «slekter».
26
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Her ser du en vanlig måte å dele de ulike teksttypene inn på.
rap
dikt CV
sangtekster
informasjonsbrosjyre
instruksjon
referat
LYRISKE TEKSTER novelle
nyhetssending artikkel
roman OBJEKTIVE TEKSTER
EPISKE TEKSTER tegneserie
anmeldelse
SKJØNNLITTERATUR
debatt
søknad
SAKTEKSTER
hørespill DRAMATISKE TEKSTER
spillefilm
SUBJEKTIVE TEKSTER
kåseri blogg
skuespill
leserinnlegg
reklame brev
Jobb med det du har lest Velg én av oppgavene nedenfor 1. Lag et kolonnenotat. I første kolonne står navnet på en sjanger, i den neste en forklaring på hvilket formål sjangeren har, og i den tredje kolonnen typiske kjennetegn på sjangeren. Velg tre sjangre fra lista nedenfor som du forklarer på denne måten. Eksempel: Sjanger
Formål
Jobbsøknad
Å overbevise om • Personlige opplysninger om deg at du bør få jobselv, som navn, adresse, e-post og ben telefonnummer • En overskrift som forteller hva søknaden gjelder • En høflig stil og god rettskriving • Innhold som forteller om dine positive egenskaper og om hvilken relevant erfaring du har
Noen kjennetegn
Sjangerliste: muntlig presentasjon, debatt, dramatisering, rollespill, reklame, tegneserie, film, instruksjon, brosjyre, roman, novelle, dikt, rapptekster, sangtekster, formelt brev, møtereferat, rapport, anmeldelse, leserinnlegg, novelle, instruksjon, artikkel, kåseri, blogg, nettdebatt, analyse, jobbsøknad og cv 2. Bruk tankekartet på side 17 i kapittel 1 til å skrive et sammendrag av kapittelet du leser nå. Passe lengde er 300–500 ord.
Teksttyper
Videre arbeid 1. Se på tekstene nedenfor. Prøv først å plassere dem i hovedkategoriene skjønnlitteratur eller saktekster. Deretter forsøker du å finne ut hvilket formål teksten har, og eventuelt hvilken sjanger teksten tilhører. a. Var hos familien Eklund i Idrettsveien 22 torsdag 12. april 2016. Måtte rive ut det gamle elektriske anlegget fordi det var brannfarlig. Satte inn nytt sikringsskap med automatsikringer, jordfeilbryter, overspenningsvern og kWh-måler, som nå er ferdig installert. Befaring, installasjon og utstyr kom til sammen på kr 31 355,-. Regning er sendt i posten til familien Eklund. b. Vi sto ved døra og dro klærne på, og jeg husker ryggen hennes i det svake grønne lyset, da hun trakk på seg buksa og genseren, da hun støttet seg med én hånd, på servanten. c. «Hodejegerne» åpner latterdøren, presser deg neglebitende lengst ut på kinosetet – og tvinger deg nesten til å grave fram lommetørkleet. Pengegriske menn i grill- og skreddersydd dress, kamp om livet badende i bæsj. Og følelser – voldsomme følelser! Tidenes aller første Jo Nesbø-filmatisering er veldig mye på én gang, men oppleves likevel som en stramt fortalt helhet. Hollywood-klare Morten Tyldum manøvrerer stødig mellom absurd komikk i Tarantino-land, forfølgelsesthriller à la Jason Bourne, blodsprutende action og kjærlighetsdrama. 2. Lek med sjangrene: Ta et kjent eventyr, for eksempel «Gutten som kappåt med trollet», og skriv det om til avisartikkel. Hva skjer med teksten?
Nivå 1
27
K APIT TEL
28
3
MUNTLIGE TEKSTER Kapittelet «Muntlige tekster» er todelt. Nivå 1 handler om hvordan du kan lage og holde en god presentasjon og ulike måter å argumentere på. Delen om debatt handler om hvordan vi gjennomfører en debatt. Nivå 2 handler om hvordan du kan bruke retoriske virkemidler, og om muntlig kommunikasjon i arbeidslivet.
Muntlige tekster
Presentasjon I denne delen skal du lære •
å lage en presentasjon med en tydelig og god oppbygning
•
hvordan du kan gjøre innholdet interessant for publikum
I denne delen møter du disse begrepene: ≥ disposisjon, argumentasjon, kilder, kroppsspråk
Før du leser Diskuter spørsmålene to og to før dere leser teksten. Noter og ta vare på svarene. 1. Hva bør du ha med i innledningen til en muntlig presentasjon? 2. Hvordan kan du gjøre innholdet interessant for publikum? 3. Hva bør du ha med i avslutningen av en presentasjon?
Å kunne holde en god muntlig presentasjon vil være nyttig både på skolen og i arbeidslivet. I en muntlig presentasjon snakker du til et publikum om et bestemt emne, eller du prøver å overbevise dem om noe. Vi starter med noen konkrete råd om hvordan du kan lage innledningen, hoveddelen og avslutningen i presentasjonen.
Vis engasjement for det du presenterer.
Nivå 1
29
30
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Å bygge opp en presentasjon Innledningen
Starten, eller innledningen i presentasjonen, er viktig på flere måter. Innledningen skal • fange interessen til dem som ser og hører på • forberede publikum på hva som kommer i hoveddelen Så hvordan lager du en god og interessant innledning? Nedenfor kommer noen eksempler som er hentet fra presentasjoner om ulike yrker. Start med et spørsmål. Da vil publikum følge med fordi de forventer at du skal svare på spørsmålet. Eksempel: Hvor mange helsefagarbeidere tror dere vi vil ha bruk for i 2030? Og hvor mange har vi i dag?
Start med noe som er aktuelt akkurat nå. Mange følger med på nyheter og debatter og er interessert i saker som er viktige akkurat nå. Derfor kan det vekke interesse om du får presentasjonen til å virke dagsaktuell. Eksempel:
Trines matblogg topper blogglista.no for øyeblikket, og debatten raser om hva som egentlig er sunn mat. Interessen for mat og matlaging har aldri vært større. Vil du jobbe med noe som er aktuelt og som alle er opptatt av, bør du velge kokkeyrket!
Start med et eksempel. Eksempel:
På grunn av våtromsarbeid som ikke var utført av fagfolk, måtte en familie fra Askøy ut med 175 000 kroner for å totalrenovere badet i sitt nykjøpte hus (Aftenposten 06.09.2012). Dette sier noe om hvor viktig det er å bruke fagfolk til våtromsarbeid.
Muntlige tekster
Hoveddelen Oppbygging av hoveddelen
Etter innledningen kommer hoveddelen. Hoveddelen er den lengste delen i presentasjonen, og her snakker du grundig om emnet ditt. Noe av det viktigste når du skal lage hoveddelen, er at du har en plan for hvordan du skal bygge den opp. Det vil si at du planlegger hva du skal si, og i hvilken rekkefølge du skal si det. En slik plan kaller vi en disposisjon. Nedenfor ser du et eksempel på en disposisjon. Innledningen og avslutningen må også med i disposisjonen. Når du planlegger, er det viktig at du lar den viktigste informasjonen komme først og detaljene etterpå. Hvis du for eksempel skal presentere en type verktøy, må du forklare hva det brukes til, før du forklarer hvordan ulike deler av verktøyet fungerer. Eksempel: I elektrikeryrket bruker de et måleinstrument som heter multimeter. Det er mange som ikke vet hva dette er. Skal du holde en presentasjon om multimeteret, må du tidlig forklare hva instrumentet brukes til. Det gir lite mening å høre at multimeteret drives av et 9 V blokkbatteri hvis tilhørerne ikke forstår hva multimeteret brukes til (som er å måle elektrisk spenning, elektrisk strøm og motstand).
Eksempel på disposisjon: Presentasjon av multimeter Innledning • • •
Vise bilde av et multimeter Stille et spørsmål til bildet: «Er det noen som vet hva dette er?» Fortelle kort om hva du skal snakke om i hoveddelen (nevn hovedpunkter)
Hoveddel • • • •
Forklare hva et multimeter brukes til Gi konkrete eksempler på bruk Forklare de forskjellige delene av instrumentet. Vise bilder. Snakke om ulike typer multimeter
Avslutning •
Oppsummere fordelene ved å bruke multimeteret
Nivå 1
31
32
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Her kommer noen tips til hva du kan gjøre for å lage en hoveddel som er interessant å høre/se på:
Bruk eksempler. Som i innledningen kan det være lurt å bruke eksempler i hoveddelen. Dersom du prøver å overbevise om noe, vil eksemplene kunne styrke argumentasjonen din. Vil du overbevise om at en bilde-app er spesielt bra, kan du vise eksempler på fine bilder laget med appen. Bruk og vis til troverdige kilder. Kilder er steder hvor du har hentet informasjon til presentasjonen. Fortell underveis hvilke kilder du har brukt. Bruk bilder. Bruk bilder når du skal forklare noe. Mange synes det er lettere å forstå og huske innholdet når du bruker bilder. Bruk bilder som passer til det du sier. Det er ekstra bra hvis bildene viser noe mer enn ordene. Hvis du vil presentere en kakeoppskrift, kan du for eksempel vise et fristende bilde av kaka og si: «Og her ser dere resultatet når den er ferdig.» Eller du kan vise bilder av hvordan du lager kaka, trinn for trinn mens du forklarer.
Publikums reaksjon er en god tilbakemelding på presentasjonen din.
Still spørsmål. Spørsmål til publikum underveis får dem til å følge med. Samtidig får du sjekket om de har fått med seg innholdet. For eksempel: «Hvordan tror dere elektrikere måler elektrisk strøm?» Du kan også stille spørsmål som du ikke forventer svar på, men som du svarer på selv: «Så hva skal vi egentlig med multimeteret?»
Muntlige tekster
Avslutningen
I avslutningen er det viktig å passe på at publikum har fått med seg det viktigste innholdet i presentasjonen din. To ting er særlig viktige i avslutningen: For det første: Gjenta de viktigste punktene fra presentasjonen. Dette er spesielt viktig i muntlige presentasjoner, for her kan ikke publikum gå tilbake og repetere innholdet. Det kan vi derimot når vi leser skriftlige tekster. For det andre: Lag en tydelig avslutning som får publikum til å tenke over det du har sagt. Det kan du gjøre på en av disse måtene: • Trekk inn det du startet med i innledningen. Da vil presentasjonen virke hel og avsluttet. Hvis du startet med et spørsmål, er det naturlig å gjenta og å svare på spørsmålet i avslutningen. Eksempel: I starten av presentasjonen tok jeg opp spørsmålet om hvor mange helsefagarbeidere vi vil trenge i framtiden. Svaret er at vi vil trenge hele 38 000 nye årsverk innen 2030. Dette betyr at helsefagarbeideryrket er et yrke med framtid i!
• Avslutt med å stille et nytt spørsmål for å få publikum til å tenke videre på saken: Restaurantbransjen sliter med å få tak i nye kokker. I dag må vi hente inn faglærte kokker fra utlandet for å dekke behovet. Hvordan kan vi få flere ungdommer til å velge kokkeutdanningen?
• Avslutt med en oppfordring. Eksempel: Som dere har hørt, gir en elektrikerutdanning mange muligheter. Om du kjenner noen som ikke vet hvilken utdanning de skal velge, fortell dem om fordelene ved elektrikeryrket!
Nivå 1
33
34
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Sjekkliste, innhold og oppbygging av presentasjonen •
Har jeg laget en innledning som interesserer og skaper forventninger?
•
Er det god sammenheng mellom innledning og avslutning?
•
Har jeg brukt virkemidler for å gjøre innholdet tydelig og interessant? (bilder, spørsmål, eksempler)
•
Har jeg passet på å oppsummere de viktigste punktene i avslutningen?
•
Har jeg avsluttet presentasjonen på en måte som gjør at tilhørerne husker det jeg har sagt?
•
Har jeg husket å oppgi kildene jeg har brukt?
Jobb med det du har lest Finn fram notatene fra «Før du leser»-oppgaven på side 29. Hva nytt har du lært etter å ha lest om oppbygging av en presentasjon? Gå gjennom muntlig i klassen.
Videre arbeid Gå sammen to og to. Bli enige om et tema og lag en muntlig presentasjon på 2–5 minutter. Velg et tema som dere begge synes er interessant. Bruk lærestoffet i dette kapittelet om innledning, hoveddel og avslutning. Bruk et presentasjonsverktøy, for eksempel PowerPoint. Når presentasjonene er klare, går dere sammen med ett av de andre parene. Framfør presentasjonen for hverandre, og gi hverandre tilbakemeldinger på punktene i sjekklista på toppen av sida. Gjør nødvendige forbedringer etter at begge par har fått tilbakemelding. Eksempel på tilbakemelding: «Bildet og overskriften i det første lysbildet vekker interesse, men jeg savner at dere forteller noe mer om hva dere skal presentere i hoveddelen.»
Muntlige tekster
Å holde en presentasjon I denne delen skal du lære •
hvordan du kan framføre presentasjonen slik at du fanger og holder på publikums interesse
•
hvordan du kan framføre presentasjonen slik at publikum husker innholdet
•
god bruk av presentasjonsverktøy
Jobb med det du har lest Diskuter spørsmålene i klassen før dere leser teksten nedenfor. a. Hvordan bør vi bruke stemme, blikk og kroppsspråk når vi holder en muntlig presentasjon? b. Hva kan jeg gjøre for å være en god lytter når andre har muntlige presentasjoner?
Når du er ferdig med å lage innholdet i presentasjonen, er tiden inne for å øve før framføringen. Her er noen tips til hva du bør trene på: Lær innholdet godt. Da kan du snakke fritt med bare stikkord til hjelp. Når du ikke må lese opp alt du skal si, kan du ha blikkontakt med publikum, og det blir lettere for dem å følge med. Vis interesse og engasjement for det du presenterer. Interessen din vil smitte over på publikum. Kroppsspråk. Kroppsspråk er kommunikasjon som skjer uten ord: nikk, smil, kroppsholdning, blikk osv. Ha kroppen vendt mot publikum. Pass på at du ikke snur deg mot lerretet eller tavla mens du snakker. Dette er en svært vanlig tabbe. Se på publikum og la blikket gå fra person til person. Stemmebruk. Snakk høyt nok. Taletempo. Ikke snakk for fort! Tenk heller at du skal snakke litt saktere enn du gjør til vanlig.
Nivå 1
35
36
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Er du nervøs for å snakke foran klassen? Her er noen gode tips:
• Vær godt forberedt. Du blir tryggere hvis du har øvd mye på det du skal si. Øv på å holde presentasjonen mange ganger, gjerne foran noen du kjenner godt. Det kan være foreldre, besteforeldre, venner eller lærere. Det er også lurt å øve foran speilet. • Gjør en grundig jobb med innledningen. Dersom du får en god start, vil resten av presentasjonen føles enklere å holde. • Trekk pusten dypt med magen noen ganger rett før presentasjonen. Da tvinger du kroppen til å roe seg ned. • Tenk at det er greit og helt naturlig å være nervøs. Nervøsitet kan til og med gjøre deg mer konsentrert.
Husk å vende kropp og ansikt mot publikum.
Bruk av presentasjonsverktøy
En god PowerPoint, Prezi eller liknende kan gjøre det lettere for publikum å få med seg innholdet i presentasjonen. Her er noen råd om bruk av presentasjonsverktøy: • Overskriftene må være tydelige og fortelle hva du til enhver tid snakker om. • Vær nøye med hvilke stikkord du legger inn. Bruk nøkkelord. Det vil si ord som er spesielt viktige, og som kan hjelpe publikum med å huske innholdet. • Legg inn vanskelige ord som du forklarer. • Bruk skrift- og bakgrunnsfarge som gjør teksten lett å lese; enten mørk skrift på lys bakgrunn eller lys skrift på mørk bakgrunn.
Muntlige tekster
NivĂĽ 1
37
I innledningen bør du fortelle om hvilke hovedpunkter presentasjonen inneholder.
• " # !
! &
Bildene tydeliggjør og forteller om viktig innhold i presentasjonen.
• " " ! ! ! & • " ! , ! &
• ! ' " • ! ) • ( ' ! ' ! # • # ' # • # * ! ! +
Sett opp tekst og bilder pĂĽ en ryddig mĂĽte, og bruk det samme oppsettet gjennom hele presentasjonen. I eksemplene er skrift og bilder plassert pĂĽ samme sted og med samme skrifttype og bakgrunn.
Overskriften forteller tydelig hva du snakker om mens dette lysbildet vises.
Her er bare nøkkelord. Du forklarer og utdyper nøkkelordene muntlig. Det bør ikke vÌre sÌrlig mer tekst enn i dette eksempelet. Lys skrift pü mørk bakgrunn gjør teksten lett ü lese. Ord som er vanskelige ü forstü og oppfatte, er lagt inn.
Å lytte til en presentasjon De som lytter til presentasjonen, mü gjøre sitt beste for ü skape trygghet for den som presenterer. Her er noen konkrete tips til hva du kan gjøre for ü vÌre en god lytter: • Se pü den som snakker. Pü denne müten viser du interesse. • Konsentrer deg om ü høre etter og om ü fü med deg innholdet i presentasjonen. Still spørsmül hvis du für muligheten. • Gi positive tilbakemeldinger med kroppssprüket. Nikk gjerne litt med hodet hvis du er enig i eller kjenner deg igjen i det som blir sagt. Dette bidrar mye til ü skape trygghet for den som presenterer. • Ha et üpent kroppssprük. Hvis du sitter veldig lukket med armene og beina i kors, kan du framstü som negativt innstilt. Det samme gjelder hvis du støtter ansiktet mellom hendene, lukker øynene eller gjesper. • Ikke hvisk med sidemannen! Dette kan føles usynlig og ubetydelig for deg, men er veldig forstyrrende for den som presenterer.
38
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Sjekkliste, å holde presentasjonen •
Kan jeg innholdet godt nok til å snakke fritt og naturlig?
•
Har jeg forberedt meg godt på å bruke stemme, kropp og blikk riktig?
•
Har jeg trent flere ganger på gjennomgang av presentasjonen?
Videre arbeid a. Fortsett å jobbe med den muntlige presentasjonen (side 34). Øv dere på å framføre den. Det er viktig å øve flere ganger, helt til dere føler dere trygge på hva dere skal si og gjøre. b. Når presentasjonen er klar, går dere sammen med ett av de andre parene. Framfør presentasjonen for hverandre, og gi hverandre tilbakemeldinger. Gjør nødvendige forbedringer etter at begge par har fått tilbakemelding. Eksempel på tilbakemelding: «Du snakker fritt uten å være altfor avhengig av manus. Men du holder blikket veldig mye vendt mot lysbildene i PowerPointen. Prøv å ha mer blikkontakt med publikum isteden.» Et aktivt lyttende publikum er en god støtte for den som presenterer.
Muntlige tekster
Å argumentere I denne delen skal du lære •
om ulike måter å argumentere på
•
å bruke forskjellige argumentasjonsformer
I denne delen møter du disse begrepene: ≥ påstand, argument, direkte argumentasjon, konsekvensargument, faktaargument, ekspertargument, flertallsargument, verdiargument, eksempelargument, indirekte argumentasjon, positive og negative ord, kontraster, gjentakelser
Før du leser Her er en påstand: Flere elever burde velge yrkesfag på videregående. Er du enig eller uenig? Skriv en kort begrunnelse for meningen din
Å argumentere vil si å forklare hvorfor du mener noe. Du argumenterer når du vil overbevise noen om noe. Vi bruker også påstander for å overbevise andre, men en påstand er noe helt annet enn et argument. I en påstand kan du komme med en mening. I et argument begrunner du hvorfor du mener nettopp det. En påstand kan være: Det er dumt å kjøre for fort. Et argument i denne saken kan være at det er dumt å kjøre for fort fordi det da lettere skjer ulykker.
Oppgave mens du leser På de neste sidene forklarer vi ulike måter å argumentere på. Mens du leser, noterer du stikkord om hva som kjennetegner de ulike formene for argumentasjon. Noter både om direkte og indirekte argumentasjon. Eksempel: Konsekvensargument: forklare konsekvenser av noe, for eksempel fordeler eller ulemper med skoleuniform.
Nivå 1
39
40
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Direkte argumentasjon Å bruke direkte argumentasjon er å begrunne åpent hvorfor du mener noe. Argumentasjonsmåtene nedenfor er eksempler på direkte argumentasjon. Påstandene er markert med blått, mens argumentene er markert med rødt. Konsekvensargument
Dette går ut på å forklare konsekvensene av en situasjon eller hendelse. En konsekvens er noe som skjer på grunn av noe annet. Eksempel: Vi burde innføre skoleuniform i norsk skole. Hvis alle elever brukte skoleuniform, ville det bli mindre motepress og unødvendig pengebruk.
Konsekvensen av å innføre skoleuniform er mindre motepress og pengebruk. Fakta- og ekspertargument
Du kan argumentere direkte ved å vise til kilder som støtter påstandene dine. En kilde er informasjon du finner på Internett, i bøker, blader og liknende. Det beste er å finne tallfakta, statistikk, forskningsresultater eller fageksperter som støtter påstandene dine. Når du bruker kilder, er det veldig viktig å fortelle hvor du har hentet informasjonen fra.
Muntlige tekster
Vær kritisk når du leser om eksperter som mener noe. Sjekk at de er eksperter på det aktuelle temaet og ikke på noe helt annet. Eksempel på å vise til tallfakta: Flere gutter enn jenter leser dårlig. Ifølge Statistisk sentralbyrå viser Nasjonale prøver for 5. klasse at dette stemmer (Statistisk sentralbyrå, 2017).
Flertallsargument
Flertallsargumentasjon er å argumentere med at det flertallet mener, må være det riktige. Eksempel: Alle som var på kinopremieren, syntes at filmen var god. Da må det jo være en kvalitetsfilm.
Men det er viktig å huske på at flertallet ikke alltid har rett. Flertallet i en bedrift kan mene at alle i bedriften bør få høyere lønn. Men om bedriften går konkurs på grunn av høye lønnsutgifter, vil høyere lønn til alle være en dårlig avgjørelse. Verdiargument
Alle samfunn har noen felles verdier. Verdier er ideer om hva som er riktig og viktig. Et eksempel på en verdi er tanken om at alle mennesker er likeverdige, eller at alle skal behandles rettferdig. Å argumentere med utgangspunkt i felles verdier vil si å vise til en bestemt verdi, slik som her:
Flere flyktninger fra land med krig og nød bør få opphold i Norge. Flyktninger er medmennesker som trenger vår hjelp. Siden Norge er et rikt land, kan vi hjelpe enda flere enn vi gjør i dag.
Argumentet viser til en viktig verdi, nemlig medmenneskelighet.
Nivå 1
41
42
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Eksempelargument
Denne argumentasjonsformen går ut på at man bruker eksempler for å bevise at noe er sant. Eksempel: Busselskapene i Norge må bli bedre til å holde rutetidene. Her en dag ventet jeg på bussen en time uten at den kom.
Argumentasjonen tar utgangspunkt i at ett eksempel forteller noe om alle busselskaper. Å si noe generelt på grunnlag av ett eksempel er ingen sterk argumentasjonsmåte. Men jo flere eksempler, jo sterkere blir eksempelargumentasjonen.
Indirekte argumentasjon Indirekte argumentasjon er å prøve å overbevise eller overtale gjennom å påvirke følelser. I motsetning til den direkte argumentasjonen kan indirekte argumentasjon være vanskelig å legge merke til. Nedenfor finner du ulike typer indirekte argumentasjon. Positive og negative ord
Har du lagt merke til at ord i reklame ofte er svært positive? Typiske reklameord er fantastisk, vakker, skinnende, effektiv, lekker osv. Disse ordene skal gi oss gode følelser for produktet. Positive og negative ord brukes i mange sammenhenger for å påvirke oss, for eksempel i debatter, diskusjoner og politiske taler. I eksempelet er de negative ordene uthevet:
Svart arbeid er tyveri. Det er elendig oppførsel, og det er ulovlig. De som jobber svart, er egoister eller totalt uvitende om hvordan samfunnet fungerer.
Her finnes det ingen direkte argumentasjon mot svart arbeid, men de negative ordene skal påvirke oss til å mislike svart arbeid.
Muntlige tekster
Humor
Det er vanlig å bruke humor som en indirekte argumentasjonsmåte. Du får positive følelser for den som får deg til å le. Har du positive følelser for en som prøver å overbevise deg om noe, øker sjansen for at du blir overbevist. Det er for eksempel humor i mange reklamer. Bilder
Bilder kan være sterke virkemidler og er svært effektive for å påvirke følelsene våre. Tenk hvilken forskjell det er på å lese om et barn som lider, og å se nærbildet av et fortvilt barneansikt. Bilder kan vekke glede, sorg, sinne, latter eller medfølelse. Annonsen nedenfor er et tydelig eksempel på hvordan bilder blir brukt for å påvirke gjennom følelser.
La flere fylle fem! 10. juli 2016 kom Mushaneti Soko til verden på Lunjika Helsesenter i Malawi. Mamma Emily drømmer om at den lille jenta hennes skal vokse opp og få utdanning og et trygt liv.
hun vokse opp og løse kreftgåten, starte sin egen bedrift eller bli verdens beste lærer? Det vet ingen. Men vi vet at hun først må overleve barndommen sin. Og vi vet at de fem første årene er kritiske.
Et barn er født, ufattelig sårbart og med et uendelig potensial. Skal
Hver dag dør 16 000 barn før de rekker å fylle fem år. 98,7 prosent
av dem er født i fattige land. Sammen med Kirkens Nødhjelp kan du sikre flere barn en trygg fødsel, helsetjenester, rent vann, god ernæring og trygghet. Husk årets viktigste julegave!
Send GAVE på sms til 2426 (200 kr) eller Vipps til 2426 Gi på konto 1594 22 87248 eller på www.kirkensnodhjelp.no
Nivå 1
43
44
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Kontraster
Kontraster er motsetninger som framhever hverandre (svart og hvit, mørk og lys, kald og varm osv.). Dersom man vil gjøre noe ekstra tydelig, kan man derfor bruke kontraster. I reklame blir ofte positive og negative ord brukt som kontraster. I eksempelet er kontrastordene markert med rødt og blått:
Før var håret mitt usunt, slitt og glansløst. Etter at jeg begynte å bruke Glizz sjampo, forvandlet håret seg. Det ble sunt, sterkt og fullt av glans.
Gjentakelser
Gjentakelser er også vanlige i argumentasjon. Gjentakelser virker omtrent på samme måte som kontraster. Det som blir gjentatt, blir forsterket og ekstra tydelig. Hvis du følger en politisk debatt, vil du oppdage at politikerne ofte gjentar bestemte positive eller negative ord (fellesskap, samhold, klimatrussel, ødeleggende osv.). Viktige enkeltargumenter blir også gjentatt ofte.
Jobb med det du har lest Legg notatene du har laget, inn i et tankekart. Organiser tankekartet i direkte og indirekte argumentasjon som i modellen nedenfor. Legg inn stikkord om de ulike argumentasjonsformene. Fakta og ekspertargument
Direkte argumentasjon
Gjentagelser
Argumentasjon
Indirekte argumentasjon
Muntlige tekster
Videre arbeid 1. Les teksten om gutter og bilsertifikat. Diskuter spørsmålene i små grupper og deretter i hele klassen: a. Er dette direkte eller indirekte argumentasjon? Begrunn svaret. b. Hva er påstand, og hva er argumenter i teksten? Gutter bør få bilsertifikatet senere enn jenter. I et intervju med NRK uttaler SINTEF-forsker Dagfinn Moe at gutter ikke bør få ta bilsertifikatet før de er 23 år. «Unge menn har problemer med å vurdere risiko og tenke over konsekvenser,» sier han. «Det er frontallappene i hjernen som styrer disse vurderingene, og de er ikke modnet før i 25-årsalderen.» NRK (2010) 2. «Ekspert mener vi soler oss for lite». Diskuter og vurder hvor god denne kilden er hvis eksperten er a. hudlege b. ansatt i et reiseselskap som selger sydenturer 3. Velg tre direkte argumentasjonsmåter og argumenter for at flere burde sykle til jobben.
Formell debatt I denne delen skal du lære •
om hvordan du bør bruke argumenter i en debatt
•
om regler og roller i en formell debatt
I denne delen møter du disse fagbegrepene: ≥ formell debatt, ordstyrer, saklighet, talerliste, innlegg, replikk
Før du leser Prøv å lage din egen forklaring på hva det vil si å være saklig. Jobb gjerne sammen to og to.
Nivå 1
45
46
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
En formell debatt er en diskusjon som er planlagt på forhånd. De som er med i debatten (debattantene), vet på forhånd hva de skal diskutere, og de har hatt mulighet til å forberede seg. Den formelle debatten har en egen ordstyrer som leder debatten og bestemmer hvem som får snakke. Nedenfor kommer noen råd du bør følge i en formell debatt. Deretter kan du lese om hvilke bestemte regler som brukes når vi gjennomfører en debatt.
Å legge fram gode argumenter Pass på at du ikke bare kommer med påstander eller meninger i debatten. Få tydelig fram hvorfor du mener det du gjør. I eksempelet er påstanden markert med blått og argumentet med rødt:
Snusing bør ikke være tillatt i klasserommet. Mange slipper brukt snus på gulvet eller klistrer det under pulten. Det er ekkelt og uhygienisk.
Bruk tid på å samle informasjon om saken, og vis til gode kilder når du argumenterer.
Muntlige tekster
Saklighet I en formell debatt er det ekstra viktig å være saklig. Det vil si at du må holde deg til det saken handler om, og ikke begynne å snakke om andre temaer. Vis respekt for og vær høflig mot andre deltakere i debatten. Her er et eksempel på dårlig og usaklig oppførsel i en debatt:
– Jeg mener at aldersgrensen for å kjøpe øl og vin bør heves til 20 år. Da vil vi få mindre ungdomsfyll. – Er du en sånn som vil ha strengere regler for alt mulig? Unner du ikke ungdom å ha det litt moro? Sånne som deg burde ikke ha stemmerett!
Den siste setningen er usaklig siden den ikke har noe med aldersgrense for alkohol å gjøre.
Videre arbeid Lag et forslag til noe du vil debattere i klassen. Lag to saklige argumenter du kan bruke i debatten du har foreslått. Finn minst én kilde som støtter det du mener. Vis til kilden i argumentene dine.
Roller og regler i en formell debatt I en formell debatt er det viktig at alle får snakke, og at alle holder seg til saken. En egen ordstyrer leder debatten. Nedenfor kan du lese om hva som er ordstyrerens viktigste oppgaver, og om hvilke regler som gjelder i debatten. Ordstyrerens oppgaver
Å være ordstyrer kan være en krevende jobb. Ordstyreren må notere hvem som vil si noe i talerlista, og hun må holde orden på hvem sin tur det er til å snakke. Ordstyreren får ikke komme med egne meninger og argumenter i debatten. Under en debatt er det mange som vil si noe. Ofte vil ordstyreren måtte sette strek i talerlista, noe som betyr å si nei til å sette flere på lista når det blir for mange innlegg og replikker. Det er nemlig ordstyreren som har ansvar for at debatten ikke varer lenger enn det som er avtalt på forhånd.
Nivå 1
47
48
Nivå 1
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Noen ganger stopper debatten opp. Da bør ordstyreren ha klar noen spørsmål som kan få debatten i gang igjen. Debattregler
Ordstyreren eller en annen starter gjerne med å si litt om det som skal debatteres. Så ber ordstyreren deltakere som ønsker å komme med innlegg i debatten, om å vise det ved å holde pekefingeren i været. Dette håndtegnet betyr at man ønsker å komme med et nytt innlegg i debatten.
Når ordstyreren har notert i talerlista hvem som ønsker å holde innlegg, gir hun ordet til den som står først på lista. Når debattanten holder innlegget sitt, er det ofte noen som vil kommentere innlegget. Da kan de rekke pekefingeren og langfingeren i været for å vise at de ønsker å komme med en replikk til innlegget. Replikker til et innlegg får komme før neste innlegg på talerlista. På forhånd er det avtalt hvor lenge debatten skal vare. En liten stund før tiden er ute, gir ordstyreren beskjed om hvem på talerlista som får komme med innlegg før hun setter strek.
Dette håndtegnet betyr at man ønsker å komme med en replikk til et innlegg.
Ordstyreren må holde orden på hvem sin tur det er til å få ordet.
Videre arbeid Alle legger et forslag til debattema inn i et samskrivingsdokument. Stem over hvilke temaer dere ønsker å debattere. Arranger en klassedebatt hvor dere bruker debattreglene ovenfor. Viktig! Sett av tid til å samle informasjon og gode kilder før dere starter debatten.
Muntlige tekster
Nivå 2
Presentere med overbevisning I denne delen skal du lære •
hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å appellere til både fornuft og følelser
•
hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å virke troverdig
I denne delen møter du disse fagbegrepene: ≥ retorikk, appellform, etos, patos, logos
Før du leser Tenk deg at du skal overbevise klassen din om å spleise på enten a) fruktlevering til matpausen en dag i måneden, eller b) pizza til matpausen en dag i måneden. Velg a) eller b). Bruk fem minutter på å lage en kort muntlig appell hvor du argumenterer for synet ditt. En appell er en liten tale hvor du prøver å overbevise mottakerne om noe.
Retorikk betyr talekunst og handler om hvordan vi kan overbevise noen om noe. Politikere bruker retorikk for å få folk til å stemme på dem, i reklame blir det brukt retorikk for å selge et produkt eller en tjeneste, og du bruker retorikk når du diskuterer og argumenterer. Her skal du lære noen metoder du kan bruke for å bli flinkere til å argumentere. Vi skal gå gjennom hvordan du kan bruke såkalte retoriske appellformer for å overbevise. Å appellere betyr å prøve å påvirke. En retorisk appellform er en bestemt måte å påvirke, overtale eller overbevise på. Politikerne Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.
49
50
Nivå 2
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Tre retoriske appellformer For å overbevise, påvirke og overtale må du virke troverdig. Dette kaller vi å påvirke ved hjelp av etos. Det er også viktig å bruke saklige og fornuftige argumenter. Dette kaller vi å påvirke gjennom logos. En tredje måte er å bevege følelsene til publikum. Det kaller vi å påvirke gjennom patos. På de neste sidene kan du lese om hvordan du kan bruke etos, patos og logos i dine egne presentasjoner og framføringer. Vær troverdig (etos)
Skal du holde en presentasjon hvor målet er å overbevise, er det viktig å virke troverdig. En troverdig person er en vi tror på og får tillit til. En politiker som sier han er opptatt av miljøvern, men som samtidig kjører en sterkt forurensende bil, er lite troverdig. Å framstå som et godt menneske med gode kunnskaper gir deg også sterkere etos. Tips for å virke troverdig: • Vis at du er godt forberedt. • Vær engasjert fra første stund. • Vær gjerne personlig. Om det passer, kan du fortelle noe personlig om deg selv som viser at du er opptatt av saken. • La alt du sier, være klart og tydelig. Publikum kan bli irritert om de ikke klarer å følge med på grunn av rot og uklarheter. Da mister du troverdighet. • Alt du sier, må være sant. Du er lite troverdig hvis det du sier, ikke er sant. • Vær vennlig og hensynsfull. Snakk slik at alt er lett forståelig for publikum, og vær gjerne åpen for spørsmål. Jobb med det du har lest Gå tilbake til appellen din om pizza eller frukt. Gå gjennom etos-tipsene ovenfor. Bruk fem minutter på å endre på appellen så du får en sterkere etos. Siden dette er en øvingsoppgave, er det lov til å «pynte» litt på sannheten. Eksempel: Jeg vil starte med å si at jeg har mye kunnskap om mat siden faren min er mat og helse-lærer på ungdomsskolen. Han har lært meg mye om kosthold. Grunnen til at vi bør velge frukt framfor pizza, er at …
Muntlige tekster
Nivå 2
Vekk følelsene til publikum (patos)
Tenk deg at en elev i klassen holder en presentasjon hvor han vil overbevise om at fotball er den beste av alle idretter. Kroppsspråket og ansiktsuttrykket er ivrig og engasjert, han viser nærbilder av glade spillere, han får klassen til å le, og han forteller en rørende historie om en tenåring som fikk orden på livet sitt etter å ha kommet inn i et godt fotballmiljø. Fortellingen om tenåringen, bildene og humoren appellerer til følelsene våre, og når vi føler glede, sinne eller medfølelse, blir vi lettere overbevist. Bilder kan brukes for å berøre mottakernes følelser.
Tips for å vekke følelser hos publikum • Vis følelser selv. Dette vil smitte over på publikum. • Fortell historier fra virkeligheten. Vi blir sterkere engasjert av enkelthistorier enn av generell informasjon. • Bruk bilder i presentasjonen, gjerne nærbilder. Når vi kjenner igjen følelser i et ansikt, vekker det følelser hos oss også. • Bruk humor. Om det passer til emnet, og om det passer for deg, kan du bruke humor. NB! Ikke overdriv. • Vær bevisst på ordene du bruker. Bruk positive og negative ord. Se side 42. • Bruk kontraster og gjentakelser som gjør budskapet ditt tydelig. Se side 44.
51
52
Nivå 2
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Jobb med det du har lest 1. Fortsett å jobbe med pizza/frukt-appellen. Bruk noen av patos-tipsene på forrige side og gjør nødvendige endringer for å gjøre appellen mer overbevisende. Eksempel på bruk av kontrast og positive/negative ord: Pizza er godt, men svært usunt. Frukt er også godt, og i tillegg sunt! Av pizza blir du lat og sløv, mens frukt gjør deg sprek og opplagt.
Ha gode argumenter (logos)
Logos handler om hvordan vi bruker direkte argumentasjon for å overbevise. Mens patos spiller på følelser, spiller logos på fornuft. Tips for å bruke gode argumenter: Repeter de ulike argumentasjonsmåtene på side 40–42. • Vis til fakta, forskning og relevante fageksperter, og bruk kilder vi kan stole på. • Vis til sannsynlige konsekvenser av det du argumenterer for eller mot. • Bruk eksempelargumentasjon, men vis at eksemplene forteller om noe som gjelder for mange. • Ta hensyn til mulige motargumenter: «Noen vil kanskje hevde at frisøryrket er kjedelig og ensformig. Intervjuer jeg har gjort med ti frisører, viser derimot at jobben er variert og interessant.» Jobb med det du har lest 2. Fortsett å jobbe med pizza/frukt-appellen din. Gjør logos sterkere ved å finne flere saklige, gode argumenter. Prøv å finne fakta eller uttalelser fra eksperter som støtter meningen din. Eksempel: Nei da, pizza er ikke veldig sunt. Men nesten alle synes det er godt! Poenget er at god mat skaper glede. På nrk.no ligger det en artikkel som heter «Glede gir bedre helse!». Her presenteres forskningen til den amerikanske psykologiprofessoren Martin E. P. Seligman. Forskningen hans viser faktisk at glede skaper god helse! (Bergløff, 2005) Dessuten er det bare snakk om pizza én gang i måneden, og det er ikke nok til å skade helsa. Ja til pizza. 3. Lag pizza/frukt-appellen helt ferdig. Den bør være omtrent to minutter lang. La alle få framføre appellene sine. Stem på klassens beste retoriker. Etterpå samtaler dere om hvordan vinneren brukte etos, patos og logos i appellen sin.
Muntlige tekster
Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet I denne delen skal du lære •
om hva som kjennetegner god muntlig kommunikasjon
•
konkrete tips til hvordan du kan kommunisere godt i arbeidslivet
I denne delen møter du disse fagbegrepene: ≥ god og dårlig kommunikasjon, aktiv lytting, tolke kroppsspråk
Før du leser Hva kjennetegner en god lytter? Bruk et par minutter på å diskutere spørsmålet to og to. Deretter kan dere ha en kort klassesamtale om det samme spørsmålet.
Videre skal vi se nærmere på muntlig kommunikasjon i arbeidslivet. Underveis får dere oppgaver hvor dere skal trene på muntlig kommunikasjon i ulike rollespill. Rollespill er mye brukt i arbeidslivet for å trene på god kommunikasjon.
Hva er god kommunikasjon? Du kommuniserer godt når mottakeren din forstår akkurat hva du mener. Dårlig kommunikasjon kan føre til misforståelser. Tenk deg at en elektriker er i et privat hjem for å montere en taklampe. Elektrikeren og kunden misforstår hverandre, og kunden oppdager etterpå at lampa er satt opp på feil sted. Som profesjonell er det du som har det største ansvaret for at det ikke blir misforståelser. Noe av det viktigste du kan gjøre for å oppnå god kommunikasjon, er å være en aktiv lytter.
Nivå 2
53
54
Nivå 2
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Aktiv lytting og tolking av kroppsspråk En god lytter prøver så godt hun kan å forstå hva andre mener. I tillegg til å forstå ordene må du også prøve å tolke kroppsspråket. Her er et eksempel hvor en butikkansatt må tolke både ord og kroppsspråk: En mann kommer inn i en klesbutikk. «Jeg vil gjerne ha noe fint til kona mi», sier han. Den ansatte finner fram et fint skjerf og spør hva han synes om det. «Ja, det er jo fint», sier han litt nølende. Den ansatte ser at han kikker raskt bort på undertøysavdelingen. «Kanskje du kunne tenke deg et pent undertøysett?» Mannen lyser opp, og den ansatte har tydeligvis forstått hva han egentlig ønsket. Her er noen tips til hva du kan gjøre for å forstå kunden, brukeren eller klienten din. • Få ham til å snakke. Jo mer han sier, jo mer informasjon får du. Informasjonen kan du bruke til å finne ut hva han egentlig mener. • Engasjer deg i personen. Konsentrer deg om det han sier, og prøv å sette deg inn i hans situasjon. • Still spørsmål. Bruk spørsmål for å sjekke at han har forstått det du har sagt. Still også spørsmål til det han sier, for å sjekke at du har forstått ham riktig.
Videre arbeid Gå sammen to og to og lag rollespill. Bruk det du har lest om aktiv lytting. Situasjonen er en ansatt og en kunde i en eksklusiv klesbutikk. Kunden er veldig usikker siden han aldri har vært i en butikk med så dyre klær før. Men han må kjøpe et dyrt slips til en spesiell anledning. Kona har gitt ham streng beskjed om at slipset må passe til den lyserosa kjolen hennes. Lag to rollespill med dette som utgangspunkt: 1. Den ansatte kommuniserer dårlig og lytter ikke aktivt. 2. Den ansatte er flink til å kommunisere og lytter aktivt. Framfør rollespillene.
Muntlige tekster
God kommunikasjon er viktig i arbeidslivet.
Hva kan hindre god kommunikasjon?
Det er mye som kan hindre god kommunikasjon. Dette bør du tenke på, slik at du selv kan gjøre noe for å unngå misforståelser. Språkproblemer kan gjøre god kommunikasjon vanskelig. Hvis kunden din snakker dårlig norsk, kan det lett bli misforståelser. Snakk tydelig og sakte og bruk enkle ord og uttrykk. Vanskelige faguttrykk kan hindre god kommunikasjon. Forklar vanskelige ord, eller bruk enklere ord som kunden eller klienten forstår. Kulturforskjeller. Når vi kommuniserer, må vi være bevisste på kulturforskjeller. I helseyrker er dette spesielt viktig siden helsearbeidere kommer tett på pasientene. Noen liker ikke å bli tatt på, og det kan ha med kulturen deres å gjøre. Spør gjerne pasienten om hva som er greit eller ikke greit, og om hva som gjelder for hans eller hennes kultur.
Nivå 2
55
56
Nivå 2
Vis med kroppsspråk og spørsmål at du lytter aktivt.
Kontakt Basis – norsk for yrkesfag
Kroppsspråk
Tenk på kroppsspråket ditt når du snakker med kunder. Feil kroppsspråk kan ødelegge mye for kommunikasjonen. Hvis du ikke ser kunden i øynene, kan han for eksempel tro at du ikke er interessert i det han sier. Tips til god kommunikasjon gjennom kroppsspråket • Se kunden i øynene. Slik viser du at du er interessert. • Smil og nikk til det kunden sier. Da virker du interessert og positiv og får kunden til å føle seg trygg. • Ha en åpen kroppsholdning. Unngå armer og bein i kors. Da virker du lukket og uinteressert. • Len deg gjerne litt forover hvis du sitter og snakker med kunden. På denne måten viser du interesse.
Muntlige tekster
Lukket kroppsholdning.
Åpen og interessert kroppsholdning.
Videre arbeid 1. Dramatiser et møte med en kunde, bruker, klient eller pasient. Ta utgangspunkt i et yrke fra ditt egets utdanningsprogram. Jobb to og to og la den ene være ansatt og den andre kunde/bruker/klient/pasient. Bestem dere for en situasjon hvor det er vanskelig å forstå hva kunden egentlig ønsker. Det kan være at kunden er veldig sjenert, at kunden snakker dårlig norsk, eller at kunden er uklar når hun forteller hva hun ønsker. 2. Bruk det du har lest om god kommunikasjon gjennom aktiv lytting og gjennom kroppsspråk. Lag to rollespill hvor dere viser dårlig kommunikasjon i det ene og god kommunikasjon i det andre.
Nivå 2
57