Sammendrag • K jemi er læren om stoffene, deres oppbygning, egenskaper og reaksjoner og om energiforandringer ved stoffendringene. • På makronivå arbeider vi med og observerer stoffene, på mikronivå forklarer vi stoffenes egenskaper og reaksjoner ut fra oppbygningen. • S toff er alt som har masse og opptar plass. Et rent stoff er enten et grunnstoff som består av én type atomer, eller en kjemisk forbindelse som er bygd opp av to eller flere typer atomer. • A tomnummeret til et grunnstoffatom er lik antallet protoner i kjernen. Nukleontallet til et atom er lik summen av antall protoner og nøytroner i atomkjernen. Isotoper er atomer av ett grunnstoff med forskjellig antall nøytroner i atomkjernene, f.eks. 2H og 1H. • E lektronene er i skall rundt atomkjernen. Det kan maksimalt være 2 elektroner i K-skallet, 8 i L-skallet og 18 elektroner i M-skallet. I det ytterste skallet kan det ikke være mer enn 8 elektroner. Antall ytterelektroner bestemmer egenskapene til et grunnstoff. • Oktettregelen: Åtte elektroner i det ytterste skallet er en stabil elektronfordeling. Et atom kan oppnå åtte elektroner ved å gi fra seg eller ta opp elektroner eller ha felles elektroner med ett eller flere andre atomer. • I periodesystemet er grunnstoffene ordnet i vertikale grupper og horisontale perioder. Gruppene 1, 2 og 13–18 kalles hovedgrupper. Grunnstoffer i samme hovedgruppe har like mange ytterelektroner i atomene, og antallet er lik (det siste) sifferet i gruppenummeret. Gruppene 3–12 kalles innskuddsgrunnstoffene. • Påfylling av elektroner fra et grunnstoff til det neste i periodesystemet skjer i det ytterste skallet for grunnstoffer i hovedgruppene, i nest ytterste skall for innskuddsgrunnstoffene og i tredje ytterste skall for lantanoidene og actinoidene. • Ideen om at alle stoffer er bygd opp av atomer, oppstod alt i oldtiden. Bohr foreslo i 1911 den første atommodellen som ligner på dagens modell. Dagens skallmodell ble foreslått i 1926 og tatt i bruk fra 1960.
28 1 • Verden som kjemikere ser den