komorbiditet, der to eller flere sykdommer fra hver av disse gruppene opptrer sammen. Men grensen krysses også slik at vi får en tredje gruppe, der somatisk og psykiatrisk komorbiditet forekommer sammen – en gruppe som er utfordrende, og som har tiltrukket seg stadig mer oppmerksomhet. Siden komorbiditet forekommer ved de fleste sykdommer, vil vi i denne boka gjøre noen begrensninger. Vi holder oss til fire vanlige og sentrale somatiske sykdommer og fire tilsvarende psykiske lidelser (se rasterteksten). Vi beskriver bare sykdommer hos voksne. Når en først har forstått prinsippene for komorbiditet ved disse sykdommene, er det lett å anvende dem på andre. For å konkretisere vårt anliggende velger vi å begynne med å presentere et pasienteksempel.
Somatiske sykdommer og psykiske lidelser som brukes som eksempler i denne boka Somatiske sykdommer
Psykiske lidelser
Hjerte- og karsykdom Diabetes Kreft Astma og kols
Depresjoner Angstlidelser Rusmiddelmisbruk Personlighetsforstyrrelser
Pål – et eksempel på komorbiditet Pål var tynn, og tynn og blek hadde han vært gjennom hele oppveksten. Moren maste om spisingen og helte fløte i melken hans for at han skulle få litt mer kjøtt på beina. Pål ble verken tykkere eller brunere av det. Faren sa lite annet til gutten enn gjentakelser av morens masing. Pål ville helst spille fiolin, men faren syntes det «gnagde i ørevoksen» når Pål lot buen gli mot strengene. Klassekameratene spilte fotball, men Pål var ikke interessert. Han var dårlig når det gjaldt sosial kontakt, hadde få venner og var redd for avvisning. Det skumle ved alt som var nytt og ukjent, hang også ved ham. Da Pål var 18 år gammel, flyttet han og foreldrene fra en nedslitt bygård til en ny leilighet i en drabantby. Etter flyttingen ble angsten hans merkbart verre. Han sluttet på videregående skole og nektet å gå ut unntatt til timene hos musikklæreren. Moren var geskjeftig som alltid og fortalte om Pål til fastlegen sin. Fastlegen ønsket å snakke med Pål selv, og han fulgte med moren til legekontoret. Fastlegen trengte ikke lang tid på å stille diagnosen sosial angstlidelse, og fikk Pål til å gå med på regelmessig kontakt og et treningsopplegg for sosiale situasjoner. I tillegg fikk han et antidepressivt legemiddel med sosial angstlidelse som indikasjon. Etter seks måneder var Pål tilbake på skolebenken, og han lekte med tanken om å flytte hjemmefra og skaffe seg en hybel etter russetida. Pål nådde målet om en hybel nær foreldrene. Han kom seg ut på
12 Kapittel 1
104560 GRMAT Komorbiditet i somatikk og psykiatri 140101 v04.indd 12
25.06.14 16:24