Kaleido 1 lb blabok

Ronny Johansen og Torill Andersen

1

Ronny Johansen og Torill Andersen

LĂŚrerens bok

Velkommen til Kaleido LĂŚrerens bok!

2

Forord Når barn begynner på skolen som fem- eller seksåringer, er det med en forventning om at de skal lære å lese og skrive. De møter den strukturerte lese- og skriveopplæringen for første gang, og det er hovedsakelig i norsktimene dette skjer.

•

•

•

•

i ett skrivebok lese- og te dag fra førs skriving erensiering diff ning tydelig ponentløs enkel kom

Lese- og

Kaleido 1 består av dis Kaleido Lese- og se komponent ene: skrivebok Kaleido Lese- og 1A skrivebok Kaleido Les (Sm 1B åbøker) Lærerens • Digital bok • Elevne lærerressurs me d tavleb ttsted me ok og d oppgav er og lese tilleggsstoff trening •

skrivebok 1B

entene: kompon av disse 1A 1 består skrivebok Kaleido o lese- og bok 1B • Kaleid lese- og skrive o ) • Kaleid Les (Småbøker o ggsstoff • Kaleid ok og tille g erens bok urs med tavleb • Lær lesetrenin lærerress gaver og • Digital ed med opp ttst • Elevne

n og Ro nny Joha nsen

1A

et. barnetrinn r gjelde skverk for s nye nor posisjon når det strategier en Damm ide d lese er Cappel fører vi vår sol å med arbeid me Kaleido tar vi ogs vekt på o videre t o eid sat eid fort d Kal Med Kal Vi legger lesing. Men me læring. leseopp veiledet er som og metod første stund! fra skriving

Torill An derse

k 1A

skrivebo Lese- og

•

•

skrivebok Lese- og

Med

Med Ka leido fa ller

bitene på lese- og skrivebok plass! i ett skriving fra førs te tydelig differensi dag • enk el kompon ering entløsnin g Kaleido er Med Kal Cappelen Damm eido vid erefører s nye norskverk leseopp vi vår sol læring. for Vi legger ide posisjo barnetrinnet. og metod fort n er som veiledet satt vekt på arb når det gjelde skriving r lesing. Me fra førs eid te stund! n med Kal med lesestrateg ier eido tar vi også med

plass! ene på faller bit Kaleido

•

•

•

Lese- og skrivebo

k 1B

Bokmål

Å ta elevene inn i skriftens verden er noe av det mest spennende du kan få gjøre som lærer.

Gjennom Kaleido Lærerens bok får du hjelp til å legge opp denne oppgaven. Boka inneholder både en didaktisk del som forteller om lese- og skriveopplæringsteori, og en praktisk-metodisk del som veileder deg gjennom hvert kapittel i lese- og skrivebøkene. Her finner du også en oversikt over Kaleido LES småbøker. Mer stoff for deg selv og elevene finner du på kaleido.cdu.no.

nsen nny Joha n og Ro

derse Torill An

Bokmål

Vi ønsker lykke til!

9

7882

93 02 32

34

ISBN

.no www.cdu

978- 82-0

Bokmål

Tittelen Kaleido er inspirert av kaleidoskopet, et leketøy der fargede glassbiter faller sammen og danner spennende og fargerike mønstre.

Norskfaget er også sammensatt og omfattende.

Med Kaleido håper vi bitene vil falle på plass for deg og elevene dine.

2933-4

-82-02-3

ISBN 978

2-39 960-

3

ISBN 97882-0

2-399603

9

7882

02

3996 03 www.cdu .no

Bokmål

1.trinn Torill Andersen og Ronny Johansen

Hilsen forfatterne og forlaget

3

innhold generell del

side

Kaleidos komponenter

06 Lese- og skrivebok 1A og 1B 07 Kaleido LES 07 LĂŚrerens bok 07 Kaleido Digital 07 Tavleboka 07 Kaleido CD 07 Bokstavplansjer 07

Oversikt over innholdet i lese- og skrivebøkene Kaleido og de grunnleggende ferdighetene

08 Generell 10

Muntlige ferdigheter 11 Lesing 11 Skriving 11 Regning 12 Digitale ferdigheter 12

Metodebeskrivelse

13 Les selv 14 Les sammen 14 Skriv 16 Bokstavprogram 17 Skriv mer 20 Les mer 24

Tilpasset opplĂŚring

4

26

metodisk del

side

Veiledning til kapitlene i 1A Kap. Kap. Kap. Kap. Kap. Kap.

1 2 3 4 5 6

Sekk og pennal Hvor bor du?

Barne-tv Hurra for deg!

Til deg fra meg Tull og tøys

Veiledning til kapitlene i 1B

31 42 56 68 80 92

Kap. 7 Bil, båt og fly Kap. 8 Pels og fjær Kap. 9 Kom, skal vi lese!

Kap. 10 Kom, skal vi leke!

Kap. 11 Snipp, snapp, snute

102 112 124 136 146

Kaleido LES

162

Sangtekster

172

Litteraturhenvisninger

183

5

KOMPONENTER

Kaleidos komponenter

6

KOMPONENTER

Å lese og å skrive er nært beslektede prosesser, og de påvirker hverandre gjensidig. Med Kaleido starter vi derfor første årstrinn med en kombinert lese- og skrivebok, der begge ferdighetene ivaretas fra første kapittel.

Lese- og skrivebok 1A og 1B Elevbøkene inviterer til ulike former for lesing og skriving der elevene skal utforske og øve på skriftspråket. Tekstene tar opp aktuelle temaer for førsteklassingene, som skolestart, hjem og familie, barne-tv, bursdagsfeiring og kjæledyr. Persongalleriet i Kaleido består i hovedsak av ni barn og tre voksne. Barna har navn som er lette å lese og kjenne igjen. Personene blir presentert i begynnelsen av boka.

Kaleido LES Kaleido LES består av 40 småbøker på fire ulike nivåer. Bøkene kan brukes i både 1. og 2. klasse.

Du finner en oversikt over alle bøkene på side 164-171.

Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) Kaleido Digital består av elevnettsted (uten login) og lærernettsted (med login). På Kaleidos nettsted kan elevene jobbe med lese- og skriveoppgaver knyttet til kapitlene i bøkene. Her finner dere også språklige øvelser som fokuserer på leseteknikk, fonologisk bevisstgjøring, ordkunnskap og leseforståelse. På lærerens side finner du bl.a ekstra leselekser, på tre ulike nivåer.

Tavleboka Lærerens bok Lærerens bok viser deg hvordan du kan variere arbeidet med elevenes lesing og skriving. I den første, generelle delen beskrives metoder som går igjen i bøkene. Den metodiske delen inneholder en veiledning til hvert enkelt kapittel. Du vil også finne henvisninger til nettstedene og til småbøkene samt noen ideer til andre aktiviteter.

Fra lærerens side på nettstedet kommer du til tavleboka 1A og 1B. Her finner du elevboka tilrettelagt digitalt for visning med projektor på skjerm eller på interaktiv tavle.

Kaleido 1 CD Inneholder sangene fra lese- og skriveboka i tillegg til flere kjente barnesanger. Sangtekstene finner du bakerst i Lærerens bok. På Kaleido 1 CD er også noen av tekstene fra lese- og skrivebøkene lest inn.

Bokstavplansjer Kaleido Bokstavplansjer kan du henge opp i klasserommet.

7

OVERSIKT OVER INNHOLDET

Lese- og skrivebok 1A Kapittel

Tema

Elevaktiviteter lesing og skriving

Bokstaver og ordbilder

Tekster

1

Sekk og pennal

Bokstavene

sil

Ordbildet

og

Hjemmet vårt

Bokstavene

oam

Familien min

Ordbildet

jeg / eg

Barne-tv og tv-programmer

Bokstavene

enf

Ordbildet

er

Bursdagsfeiring

Bokstavene

åru

Ordbildene

meg deg

Kommunikasjon med telefon, internett, brev og kort

Bokstavene

væy

Ordbildet

det

Vitser, gåter og humor

Bokstavene

hød

Ordbildet

med

Skolestart og skolevei Livet i klasserommet og forventninger til læring

2

Hvor bor du? / Kvar bur du?

3

Barne-tv

4

Hurra for deg!

5

Til deg fra meg / Til deg frå meg

6

Tull og tøys

8

– Navn i klassen – Sant eller usant – Pennalet mitt / Sekken min – Nå skal vi / jeg til skolen – Bolla Pinnsvin, sang – Jeg vil lære

– Hvor bor du?

– Emils rom / Rommet mitt – Navn og adresse / Navnet mitt og adressen min – Hva er en familie?

– Her bor / Her bor jeg – Fotoalbum / Mine foto – Huset «Kom-aldri-tilbake» – Tv-program – Barne-tv med Mia og Mo – Tre ser på tv – Tre i klassen ser på tv – Charlie og Lola – Den lille muldvarpen

– Hurra for deg, sang – Min bursdag – Saras ønskeliste / Min ønskeliste – Handleliste / Min handleliste – Gulrotmuffins – SMS / SMS fra meg – E-post fra rektor / E-post fra meg – Postkort fra ferie / Postkort fra meg – Brevet – Ei natt

– Tullesang / Min tullesang – Vitser – Brevet / Min vits – Gåter / Mine gåter – Kveldsstell

OVERSIKT OVER INNHOLDET

Lese- og skrivebok 1B Kapittel

Tema

Elevaktiviteter lesing og skriving

Bokstaver og ordbilder

Tekster

7

Transportmidler/kjøretøy

Bil, båt og fly

8

Dyr/kjæledyr

Pels og fjær / Pels og fjør

9

Bøker/bibliotek

Kom, skal vi lese!

10

Leker

Kom, skal vi leke! / Kom, skal vi leike!

11

Snipp, snapp, snute

Vår og sommeraktiviteter, skoleslutt og ferie

Bokstavene

bkt

Ordbildene

her der

Bokstavene

pgj

Ordbildet

som

Bokstavene

cqw

Ordbildet

de / dei

Bokstavene

zx

Ordbildene

hvem / kven hva / kva hvor / kvar

Repetisjon Skrive med ulike mottakere

– Fly – Mange slags biler – Sykkel – Til salgs – Bygg en båt – To tøffe trucker på Vippetangen

– I dyrebutikken – Pusevers – Dyr – Gaupa – Herman og Olsen – Polly er kresen – Min favorittmat – På biblioteket – Coco kafé – Leseorm – Da klassen til Edvin var på biblioteket – Bøker – Reven og grisungen – Kardemomme by – Elling – Haren, muren og jegeren – Stein, saks, papir – Spørreregle – Det er skuledag – Quiz – Klapperegle – Hva liker du å leke?

– Hopperegle – Regn

– Siste dag i 1. klasse – Dette likte jeg best i 1.klasse – Alfabetregle – E-post fra rektor – Sommervers – Ute på den grønne eng – Tur – Jetflyet – Min meny – Min sommerferie – Sommerfest – Katten og musa – Garmanns sommer – Sommerøya

9

DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE

Kaleido og de grunnleggende ferdighetene

10

DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE

Kaleidos ulike komponenter hjelper deg til å arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene.

Vi har lagt vekt på å løfte skrivingen tydelig fram, noe som er i tråd med læreplanrevisjonen av 2013.

Muntlige ferdigheter i Kaleido Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. «Muntlig kommunikasjon» er ett av tre hovedområder i norskplanen.

Elevene skal bli i stand til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner. De skal være seg bevisste når det gjelder formål og mottaker, de skal kunne lytte, tolke, forstå og gjengi.

De skal selv bl.a. kunne fortelle sammenhengende, uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger.

Kompetansemålene presiserer dessuten at elevene gjennom lek og improvisasjon skal utvikle fonologisk bevissthet.

Kaleido legger opp til mange samtaler, for eksempel rundt kapittelbildene og i temaer der elevenes erfaringer skal løftes fram. Læreplanen har flere muntlige kompetansemål knyttet til samtaler og lytting. I de enkelte kapittelbeskrivelsene peker vi på muligheter til å drive med muntlig arbeid.

Kaleidos bokstavprogram ivaretar målet om fonologisk bevisshet – en viktig forutsetning for å lære å lese. I beskrivelsen av bokstavprogrammet og i arbeidsbeskrivelsen til de ulike bokstavoppslagene finner du passende aktiviteter.

Lesing og skriving i Kaleido Lesing og skriving er sammensatte kompetanser som begge dreier seg om å mestre teknikk. For å lese må elevene blant annet kjenne bokstavenes lyder og kunne trekke dem sammen til ord. En sentral del av skriveteknikken er å kunne gå motsatt vei, nemlig å lytte ut hvilke lyder et ord består av, for så å skrive det ned med bokstavene som hører til lydene.

Men lesing og skriving handler også om innhold, formidling, kommunikasjon, forståelse og å handle med skrift. Det er viktig at elevene dine får oppleve denne siden av skriftspråket helt fra skolestart.

Det å lære grunnleggende lesing og skriving utgjør da mye av læreplanens mål for norskfaget i de to første skoleårene. Disse er uttrykt i læreplanens hovedområde Skriftlig kommunikasjon.

Kaleido som lesebok gir mulighet for variasjon i leseopplæringsmetodene. Som følge av dette er tekstene i elevboka utformet med ulike pedagogiske formål, og de bør jobbes med på ulike måter.

Noen ganger står den tekniske lesingen i fokus, andre ganger handler det om helhetlige tekster som formidler et innhold. Foruten tradisjonelle leseboktekster vil vi trekke inn noe av tekstkulturen som omgir barna, både i dagliglivet hjemme, i klasserommet og i ulike medier samt i barnelitteraturen. Vi vektlegger lesestrategier fra første stund.

Kaleido som skrivebok viser at det er flere innganger til skrivingen. Også her kan vi snakke om en teknisk side og en innholdsside.

Vi ønsker at elevene skal bli klar over at skriving fyller mange funksjoner. Bøkene inneholder derfor utforskende skriveoppgaver hvor elevene får eksperimentere og utforske ulike skriveformål og skrivehandlinger. Noen lesetekster vil kunne fungere som eksempeltekster for elevenes skriving.

11

DE GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE

I tillegg til utforskende og eksperimenterende skriving, ivaretar bøkene skriveteknikken. Det fins rikelig med bundne og tradisjonelle øvingsoppgaver hvor elevene blant annet trener på håndskrift og rettskriving.

Regning i Kaleido Den grunnleggende ferdigheten å regne handler i norskfaget om å lese sammensatte tekster der tall, størrelse og figurer inngår i teksten.

Kaleido har slike sammensatte tekster flere steder, som i tv-programoversikten på side 57 i Kaleido 1A og i LEGO-bruksanvisningen på side 28 og 29 i Kaleido 1B. Foruten at du som lærer her kan løfte fram de matematiske sidene av teksten, egner disse tekstene seg godt for arbeid med lesestrategier og leseforståelse. I de ulike kapittelbeskrivelsene viser vi hvordan dette kan gjøres.

Digitale ferdigheter i Kaleido I norskplanens hovedområde «Skriftlig kommunikasjon» er det tydelig uttrykt at elevene skal bruke digitale verktøy allerede i begynneropplæringen.

I den metodiske delen er konkrete, supplerende læringsaktiviteter beskrevet under overskriften Kaleido Digital. Mange av oppgavene i Kaleido Digital er enkle og selvinstruerende. Men vi anbefaler at du alltid navigerer fram til den aktuelle oppgaven og gjør den for eksempel på smarttavla slik at alle elevene ser hvordan de kan løse oppgaven.

12

METODEBESKRIVELSE

Metodebeskrivelse

13

METODEBESKRIVELSE

Hvordan jobbe med Kaleido Du bør lese denne delen av lærerveiledningen, fra side 13 til og med side 25, før du starter arbeidet med elevbøkene. Da har du best forutsetning for å forstå hvordan vi har tenkt arbeidet med de ulike tekstene og oppgavene.

Resten av lærerveiledningen, de ulike kapittelveiledningene, kan leses fortløpende mens dere jobber med elevbøkene.

Tre arbeidsmåter og et bokstavprogram: 1. Les selv Les selv betyr at elevene, etter gjennomgang og felles øvelse, skal kunne lese teksten på egen hånd.

En slik tekst består nesten utelukkende av bokstaver som er gjennomgått tidligere.

En «Les selv»-økt kan du gjennomføre slik: Før lesing Forbered elevene ved å: • lese overskrifter sammen • se på illustrasjoner sammen • la elevene anslå og gjette hva teksten handler om • snakke sammen om temaet for å aktivere for- håndskunnskaper Under lesing La elevene arbeide med teksten ved å: (Lærer observerer og hjelper.)

• prøve å lese teksten på egen hånd • lese to og to Under og etter lesing La elevene: • gå på jakt etter en bestemt bokstav • sette ring rundt punktum eller andre tegn • finne ord på to bokstaver, tre bokstaver, eksempel finne alle ord som begynner på M

14

• fremføre for hverandre og for klassen • lage egne bearbeidinger ved å skrive og tegne • bruke teksten til leselekse

2. Les sammen Les sammen-tekstene er ikke tenkt for selvstendig lesetrening. Her møter elevene tekster de ikke har forutsetninger for å lese selv, og det er viktig at de ikke settes til å prøve å lese dem alene. Men har du elever som allerede kan lese, vil Les sammen-tekstene kunne passe for dem.

Hensikten er ikke å trene på den tekniske ordavkodingen, men å gi elevene leseopplevelser, erfaringer med tekst og forståelse for innholdet.

Tekstene vil videre kunne danne grunnlag for å jobbe analytisk med bokstavinnlæring, og noen egner seg også til arbeid med lesestrategier.

Andre tekster har til hensikt å øve inn ordbilder.

Her beskriver vi tre ulike måter du kan jobbe med Les sammen-tekstene på:

Medlesing for å bli kjent med en tekst

Medlesing for å bli kjent med en tekst er aktuelt for mange av de tematiske tekstene i kapitlene.

Det kan bidra til å gjøre innholdet tilgjengelig for elevene.

Medlesing, slik kan du arbeide: • Fokuser på sentrale ord i teksten ved å presente- re dem som ordbilder.

• Snakk om innholdet.

• Se den samme teksten, enten på storskjerm, smarttavle, tavle eller overhead.

• Du leser først høyt og peker med fingeren under ordet, led lesingen ved å peke på vokalene i ordet, da viser du leserytmen på en måte som er lett å følge.

• Les én linje av gangen.

• Gjenta linjer og deler av teksten.

• Les to eller flere ganger, avhengig av tekstens leng- de, og la elevene «henge seg på» og «lese» med.

• La elevene selv forsøke å lese noen ganger etter at du har gått gjennom teksten tilstrekkelig.

• Etter lesingen bør teksten utnyttes til videre arbeid:

METODEBESKRIVELSE

– leselekse – samtaler og arbeid med innholdet – analytisk bokstavarbeid Som lærer bør du være klar over at elevene her ikke avkoder, de leser altså ikke i teknisk forstand.

En faglig betegnelse på det de gjør, er pseudolesing. Gevinsten er at elevene opplever å forstå innholdet i teksten, og at de får tilgang til tekster der innholdet er viktigere enn det gjerne blir i tilpassede øvetekster.

Medlesing for å lære ordbilder

I hvert kapittel blir elevene presentert for tre bokstaver, men også ett eller to høyfrekvente, lydstridige ord som de skal lære å kjenne igjen som ordbilder.

Strategien for elevene vil være å huske hvordan ordet ser ut, ikke å lese ordet basert på lyder.

Innlæring av ordbilder, slik kan du arbeide: • Presenter ordbildet for elevene, vis det på for eksempel tavle eller ordkort.

• Les ordet sammen, og la elevene lese det.

• Fokuser på visuelle karakteristika i ordbildet, gjerne ved å lage «bilder». For eksempel: Ordet «jeg» har to fiskekroker.

• La elevene fortelle hvilke bokstaver som står i ordet, men forklar dem at ordet ikke kan leses på vanlig måte. Her må vi «vite» hvilket ord det er.

• La elevene skrive ordet, på tavle, store ark eller på smarttavle.

• Gå på jakt etter ordet i leseteksten. La elevene telle hvor mange ganger ordet forekommer.

• Presenter den øvrige teksten ved å lese for elevene.

Les på storskjerm og la elevene overta og lese ord- bildet når dere kommer til det i teksten.

• Øv inn teksten ved hjelp av medlesing. Arbeids- gangen er beskrevet over.

• Elevene setter strek under ordbildet i teksten når de har gått gjennom den nok ganger til at de kjenner innholdet.

• Bruk ordbildet i egen skriveoppgave.

• Forbered skrivingen ved å lage ordbank på tavla.

Her kan det stå aktuelle ord som elevene kan bruke når de skal løse skriveoppgaven.

Les i gruppe for å øve på lesestrategier

I den reviderte læreplanen av 2013 heter det i kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» at elevene etter 2. årstrinn skal kunne: • lese enkle tekster med sammenheng og forståel- se på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Disse kompetansemålene peker på andre sider ved leseprosessen enn teknisk lesing, slik ordavkoding innebærer. Her handler det om leseforståelse og innhold i lesingen. Arbeidet med lesestrategier bør begynne på 1.trinn. Veiledet lesing er en kjent metode ved mange skoler.

Noen av Les sammen-tekstene i Kaleido vil egne seg til arbeid med lesestrategier. Å være en strategisk leser innebærer å kunne sette inn tiltak før, under og etter lesingen for å sikre at en forstår.

Slike strategier må selvsagt forklares enkelt og gjøres begripelig for elevene. Ta bare én strategi av gangen. Undervisning i lesestrategier er gunstig i en mindre elevgruppe, cirka 4–5 elever.

Som lærer deltar du med flere roller: • Du er en kompetent leser som kan lede arbeidet og utgjøre stillaset som skal støtte elevene.

• Du er en lesermodell som demonstrerer og viser elevene det de skal gjøre.

• Du kan observere elevenes ferdigheter og analy- sere hvilket utbytte de får av undervisningen.

Lesestrategiundervisning, slik kan du arbeide: • Sitt rundt et bord eller i ring på gulvet, det viktigste er nærhet mellom deg og elevene.

• Velg en strategi dere skal jobbe med.

• Introduser strategien dere skal jobbe med eksplisitt. Hvis dere skal bruke strategien å se på illustrasjonene, kan du for eksempel si: «Hvis vi ser på bildene først, er det lettere å forstå det vi skal lese.»

• Modeller strategien ved å «tenke høyt».

Snakk deg gjennom strategien og vis hva du gjør. Du kan for eksempel si: «Før jeg skal prøve å lese, så skal jeg se på bildene. Klarer jeg å gjette hva teksten handler om når jeg ser på bildene?»

15

METODEBESKRIVELSE

• La elevene prøve selv. De kan jobbe parvis, mens du overvåker og ser om de får det til.

• Lese selve teksten. Arbeidsmåten vil da være medlesing.

• Etter lesing, snakk sammen og spør elevene: «Handlet teksten om det vi trodde da vi så på bildene?»

• Oppsummer hva dere har jobbet med, og hva elevene har lært: «Vi har øvd oss på å bruke bildene i en tekst og ved hjelp av dem gjette hva teksten handler om.»

3. Skriv Den reviderte læreplanen av 2013 sier i kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» at elevene etter 2. årstrinn skal kunne: • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum med egen håndskrift og på tastatur • skrive enkle beskrivende og fortellende tekster • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing • skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Skolen har lang tradisjon for det som kan omtales som øveskriving, altså mer eller mindre fastlagte øvelser der skrivingen består i å fylle ut eller kopiere. Dette er en type oppgave som man allikevel har sett på som nødvendig for å lære håndskrift og rettskrivingsmønstre.

Kompetansemålene over sier imidlertid at skrivingen skal være noe mer enn bare slik øveskriving.

Elevene skal eksperimentere, arbeide kreativt og skrive etter eksempeltekster. Friere skriveoppgaver, der skrivingen har et formål, eller der elevene forsøker å formidle et innhold uten å være bundet av for mange normer, omtales gjerne som utforskende skriving.

I Kaleido ønsker vi å ivareta begge perspektivene, og i kapitlene fins disse oppgavetypene: • Øveskrivingsoppgaver, der målet er avgrenset og spesifikk mestring, for eksempel bokstavforming.

16

• Utforskende skriveoppgaver, der målet er at elevene skal prøve å ta i bruk skriftspråket i små, men allikevel mer selvstendige skriveprosjekter.

Her skal skriftspråket brukes til noe.

Utforskende skriveoppgaver

Slike skriveoppgaver kommer ofte etter medlesingstekster (Les sammen). Tekstene kan fungere som eksempeltekster for elevene. Når elevene skal jobbe med denne typen skriveoppgaver, er det viktig at du aksepterer og støtter opp under skriveforsøkene deres, selv om rettskrivingen vil være både mangelfull og lydrett. Utnytt skrivesituasjonen til verdifulle metasamtaler.

Utforskende skriveoppgave, slik kan du arbeide: • Les gjennom eksempelteksten med elevene og snakk om trekk den har.

• Sørg for at elevene forstår hva som er hensikten med denne typen tekst, hvilket formål den har, og hva teksten gjør for oss.

• Lag eventuelt en eksempeltekst sammen med elev- ene der du skriver på tavle. Vær eksplisitt, det er prosessen ved å skrive teksten og «tenkingen» du gjør, som er viktig. Ikke bare presenter en ferdig tekst for elevene.

• Gi elevene innhold til deres tekster ved å samtale og la dem komme med forslag.

• Skriv forslag til aktuelle ord på tavla. Både du og elevene kan foreslå ord.

• La elevene forstå at de kan skrive slik de vil.

Legg til rette for et aksepterende klima for å utforske og eksperimentere.

• Gi elevene strategier for å mestre skrivingen: – Du kan bruke «hemmelig skrift» (pseudo- skrift).

– Du kan spørre læreren om hvordan ord skrives.

– Du kan lese på tavla og bruke de ordene som står der.

– Du kan lese i boka og låne ord derfra.

– Du kan tegne.

– Læreren kan skrive for deg.

METODEBESKRIVELSE

4. Bokstavprogram I den reviderte læreplanen av 2013 under kompetansemålet «Skriftlig kommunikasjon» heter det at elevene etter 2. årstrinn skal: • vise forståelse for sammenhengen mellom språk- lyd og bokstav, og mellom talespråk og skrift- språk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver Nå er vi ved kjernen av den tekniske lesingen.

Elevene skal lære hvilke lyder som tilhører bokstavene, de skal automatisere fonem-grafem-forbindelsen. Lydering og syntesearbeidet består i at elevene skal lære å trekke lydene sammen slik at de kan høre hvilket ord som er skrevet. Det å trekke sammen lydene som bokstavene representerer for så å avkode ordet, kalles det alfabetiske prinsipp. Husk at bokstavnavnet («be» for b og «eff» for f) ikke har noen direkte rolle i dette, til tross for at det er det barna gjerne kjenner når de begynner på skolen. Det er bokstavlyden som brukes ved lesing. Som lærer bør du være nøye med å skille: «Bokstaven heter ‘eff ’, men vi sier ‘f ’.»

I Kaleido er det fire sider i elevboka til hver bokstav.

Bokstavprogrammet: 1. Lyden introduseres Dette er en muntlig aktivitet hvor elevene skal gjøres oppmerksom på hvordan lyden høres ut.

• Bruk gjenstander/konkreter med navn som starter med den aktuelle lyden.

• Bruk rim og regler – eller andre tekster – der lyden er fremtredende. Leser du for eksempel opp «Bamse Brakar buldrer barskt bak busken» og legger litt ekstra trykk på b-lyden, så kan du etterpå spørre elevene hvilken lyd de la merke til.

• Bruk kapittelbildet aktivt. Der finner du man ge elementer som kan brukes til å introdusere lyden med. For eksempel er det en sol og en sekk i det kapitlet som har bokstaven s.

2. Fonologisk bevisstgjøring Dette er muntlige aktiviteter som skal gjøre elevene klar over hvordan lyder settes sammen for å skape mening i talespråket. Slike øvelser, eller språkleker, presenteres her i forbindelse med bokstavprogrammet, men de kan gjøres når som helst, enten som start på timen eller som avbrekk fra andre aktiviteter. Noen prinsipper for språkleker og aktiviteter: • Fokuser på selve lydproduksjonen. Snakk om hvordan lyden lages: bruker du stemmen, hvor er tunga, gjør du noe med leppene, osv.

La barna studere hverandre når de uttaler lyden, eller bruk speil.

• Bruk et bildekort hvor lyden som skal læres er fremtredende i navnet. Hold kortene opp, og la barna si lyden i kor.

• La elevene få bildekort, og la dem øve med hverandre på samme måte.

• Elevene kan spille memory med bildekort, men må si lyden når de snur og ser på bildet.

• Klapp stavelser: En aktivitet som fokuserer på en litt større enhet i ordene enn fonemene.

Klapp stavelser til ord på ting dere ser i klasse- rommet, og klapp stavelser til elevenes navn.

• Finn rimord: Hva rimer på «ute»?

Riming kan ta tid å lære seg, og en del barn vil presentere «halvrim». De vil for eksempel kunne si «mann – kam», altså ord som ikke rimer fullstendig. Bokstavrim er en annen måte å rime på, altså når ordene starter med samme lyd: ris, ras, ros.

• Legg til en lyd: Hvis jeg har «atten» og setter k foran, hvilket dyr blir det?

17

METODEBESKRIVELSE

• Ta bort en lyd: Hvis jeg har «smale» og tar bort s, hva får jeg da?

• Bytt ut en lyd: Hvis jeg har en «sel» og bytter e med o, hva får jeg da?

• Leker: «Mitt skip er lastet med», som jo handler om å finne ord som starter med en gitt lyd, «Snipp og Snapp» og «Mann og Mus», to leker der det er ordets andre og tredje lyd som avgjør hva deltakerne gjør, eller hviskeleken, som i aller høyeste grad er en skjerpende øvelse i å lytte etter lyder.

3. Gjør lytteoppgaven i elevboka Hvert bokstavoppslag har en oppgave hvor målet er å få elevene til å øve på fonologisk bevissthet ved å lytte ut lyden i ord de finner som tegninger.

4. Presenter bokstavbildet Her skal bokstavbildet – grafemet – presenteres.

Tegn bokstaven på tavla og fokuser på visuelle kjennetegn sammen med barna. La elevene skrive bokstaven i lufta eller på ryggen til hverandre med fingeren for at de skal huske formen bedre.

5. Lyd og bokstavbilde Lyd og bokstavbilde øves på for å automatisere lyd-bokstav-forbindelsen. Bruk bokstavkort og hold det opp. Elevene sier lyden. Gjør det til en lek, og øv på den nye bokstaven sammen med de bokstavene elevene har lært fra før.

6. Se etter og lytt ut bokstaven Se etter og lytt ut bokstaven i en kjent tekst (analysearbeid). La elevene lete etter bokstaven i en tekst hvor de kjenner innholdet. Les teksten i kor, stopp opp eller hold på den aktuelle bokstaven når den kommer. La elevene sette ring rundt bokstaven.

Når dere har gjort dette felles noen ganger, kan elevene prøve selv – gjerne sammen to og to. Se etter bokstaven på pc-tastaturet og prøv den her.

7. Øv på å trekke sammen bokstavlyden Øv på å trekke sammen bokstavlyden med andre, innlærte lyder (syntesearbeid). Dette er selve «kjernen» i den tekniske leseprosessen, og noe som bør trenes på jevnlig i takt med innlæring av lyder og bokstaver.

18

Lyderingsøvelser kan gjøres slik: • Hold opp et bokstavkort (for eksempel i) og få elevene til å «synge» lyden (holde lyden lenge).

• Hold opp et annet bokstavkort (for eksempel s) og få elevene til å «synge» denne.

• Hold opp begge kortene, men slik at s-en kommer til høyre for elevene. Før i-kortet mot s-kortet, og be elevene «synge» på i-lyden helt til vden treffer s. Da synger de videre på s-lyden.

• Gjenta dette noen ganger og øk hastigheten.

Barna vil nokså raskt høre hvilket ord boksta vene danner.

• Når ordene blir lengre, kan du gjøre denne øvelsen med stavelser i ordet. Trekk så til slutt sammen stavelsene.

• Det er når elevene selv har skjønt og auto matisert prosessen godt nok til at de finner meningen i ordet, at vi snakker om kode knekking. Behovet for denne typen arbeid avtar etter hvert, men det er likevel viktig å holde på med slik aktivitet lenge nok, og å sikre nød vendig mengdetrening.

8. Les med bokstaven i elevboka Bokstavsidene har to lesetekster: • Les selv-teksten er basert på den nye bokstaven og tidligere innlærte bokstaver og ordbilder.

Den vil kunne fungere som en øvingstekst for den aktuelle bokstaven.

• Les sammen-teksten har mange forekomster av den aktuelle bokstaven, men her brukes det også bokstaver som ikke er gjennomgått ennå.

Dermed fungerer teksten som en utfordring for dem som kan lese mer på egen hånd, eller den kan brukes som en medlesingstekst for de andre elevene.

• Les andre tekster med bokstaven. I lærerressur- sen på Kaleido Digital fins tre øvetekster til hver bokstav.

9. Jobb med bokstavformen • Jobb først i et «stort format». Innfør startpunkt og skriveretning med én gang. Du kan sette ord på og forklare hvordan elevene skal forme bokstaven, for eksempel slik om grafemet R: «Først en strek rett ned, så løfte blyanten opp, så en bue, så en skråstrek.» Grafemet r vil være: «En strek rett ned, så opp og en bue.» Elevene kan skrive «i lufta» samtidig med deg.

METODEBESKRIVELSE

• Siden kan de øve seg på ryggen til hverandre, på tavle med våte pensler eller svamp, på store ark med vannfarger, med fargestifter på gråpapir og på digital tavle med finger eller penn.

• Deretter kan dere øve med blyant på sporings- bokstavene øverst på den første bokstavsiden.

Dette fungerer som håndskriftsøvelser, men det å jobbe med bokstavens form er vel så viktig med tanke på lesing. Elevene skal automatisere bokstavens utseende og lyden som hører til.

• Ha gjerne praktiske aktiviteter knyttet til boksta- vens form. Her er noen forslag: – Lag plastelinabokstaver – Lag legobokstaver – Mal bokstaven – La elevene gå sammen og forme bokstaven med kroppen sin 10. Gjør bokstavhusoppgaven i elevboka Elevene øver på forskriftbokstavene først på linjene og fyller ut resten med egne bokstaver. Merk at pilene markerer retningen og tallene rekkefølgen på de ulike bokstavdelene.

11. Skriv med bokstaven i elevboka Bokstavsidenes siste side har – med noen unntak – en utfyllingsoppgave der elevene kan ta bokstaven i bruk.

12. Ta i bruk bokstaven i annen skriving For eksempel på pc, brett eller digital tavle.

Et slikt bokstavprogram må gå over flere timer, og mange lærere lar det gå gjennom en hel uke, innimellom annet arbeid med norskfaget. Det går an å intensivere bokstavarbeidet i perioder ved å ta mer enn én bokstav per uke, men det er også viktig at man ikke forhaster seg i arbeidet med leseteknikk og fonologisk bevissthetsarbeid.

19

METODEBESKRIVELSE

Videre arbeid med skriving og lesing Arbeidet med elevbøkene er ikke det eneste som bør foregå i norsktimene. Elevenes lese- og skriveferdigheter utvikles best ved at de leser og skriver mye. Lesing og skriving henger sammen, og vi kan ikke skrive noe uten samtidig å lese det. Det er en utbredt enighet om at skriving styrker leseferdigheten.

Da er det ikke til å undre seg over at elevene skriver lydrett. Noen elever vil kunne skrive bokstaver og fragmenter av ord. Andre igjen vil kanskje rable og bruke pseudoskrift. Noen vil ha en gryende forståelse for ortografi, selv om dette utvikles over lang tid. Når elevene eksperimenterer og utforsker, lar vi dem skrive på alle disse måtene.

Når du jobber med skriving, er det lurt å ha en skrivebok eller en kladdebok til hver elev.

Lag gode skriveoppgaver Skriv mer

Vi lærer barn å lese ved å trekke sammen lyder.

Når de skal skrive, lærer vi dem å lytte ut hvilke lyder som fins i ordet, og deretter å skrive bokstavene som hører til. Dialoger som denne er typiske i 1. og 2. klasse:

Fortellingen På barnetrinnet har tradisjonelt sett fortellingen dominert som skriveoppgave. Den skal fortsatt ha sin plass i undervisningen. Som muntlig og skriftlig teksttype er fortellingen så utbredt at den nærmest regnes for å være universell. Mennesker har fortalt til alle tider og alle steder. Om det å fremstille hendelser i narrativ form er naturlig for oss, eller om vi har hørt og lest så mange fortellinger at det faller oss naturlig, er ikke alltid godt å vite. Barn liker fortellinger, de kjenner dem fra barnekultur og eventyr, og de uttrykker seg gjennom fortellinger. Når vi skal lage gode skriveoppgaver til elevene, har derfor fortellingen sin plass, selv om den ikke skal være enerådende.

Elevene har variert teksterfaring når de begynner på skolen, og som lærer kan du utnytte det. De har mest erfaring med muntlig språk, men også med skriftlig tekst. De kjenner til tekster i bursdagsinvitasjoner, på navnelapper og på til- og fra-lapper på gaver. Når du skal lage gode skriveoppgaverfor elevene dine, kan du ta utgangspunkt i slike hverdagssjangre som barna har et forhold til. Disse tekstene er korte, det kommer klart fram hvem som er avsender og mottaker, de er knyttet til konkrete situasjoner, elevene vet hvordan de ser ut, og de vet hvilket formål og hensikt teksten har.

Elev: Hvordan skriver jeg bil?

Lærer: Hør etter når du sier det.

Hvilken lyd kommer først?

Elev: (sier ordet sakte og prøver å skille ut lydene) b-biiill. B? Lærer: Ja, b. Hvilken lyd kommer etterpå?

Det er motiverende når teksten • er en kjent sjanger • har et klart formål • skildrer en konkret situasjon • er kort • har kjent avsender og mottaker

Mange barn begynner å skrive før de kan lese.

For en som skriver er innholdet i det hun eller han vil formidle, kjent. Innholdet må «bare» kodes i skrift. Når vi leser, derimot, er innholdet ofte ukjent. Teksten må avkodes. At barn skriver før de kan lese, forklarer noen lese- og skriveforskere (Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, Korsgaard, Vitger og Hannibal, 2011) nettopp med at å skrive er lettere enn å lese. Slik sett kan også skriving bli en viktig vei inn i lesingen. Utnytt dette ved å la elevene skrive mye og tidlig i 1. klasse.

Læreplanen slår fast at elevene fra 1. årstrinn skal eksperimentere med tekst og skape tekst.

Skal elevene eksperimentere, må de få skrive på det nivået de er på. En viktig oppgave for deg som lærer er at du skaper et klima hvor elevene vet at de kan prøve seg fram uten at det blir fokusert på formelle ferdigheter de ennå ikke mestrer.

20

METODEBESKRIVELSE

Fokuser på skrivehandlinger

Tekstene barn kjenner til, har ofte en hensikt. Vi kan ta dette med oss når elevene skal skrive. Vi vil oppnå noe med skrivingen vår. Begrepet skrivehandlinger dekker dette. Kombinerer vi denne tankegangen med teksttyper som fins rundt elevene i 1. klasse – hjemme og i klasserommet – kan vi lage oss en slik oversikt: En inndeling som den under kan du bruke når du skal tenke ut skriveoppgaver for å sikre mer allsidig og variert bruk av teksttyper. Den hjelper deg også når du skal gjøre elevene dine klar over at skriften fyller mange ulike funksjoner.

Skrivehandlinger

Eksempler

Vi kan påvirke andre ved å:

• uttrykke egne ønsker på ønskelister til jul og bursdager • foreslå noe på lapper (høytlesingsbok, lek, klasseregler) • reklamere for noe man vil gi bort i annonser til oppslagstavle

Vi kan holde kontakt med noen ved å:

• sende hilsener i brev og på postkort • be til selskap med invitasjoner • skrive til læreren i en logg

Vi kan reflektere og tenke over hvem vi er ved å:

• fremstille vår egen familie på et dørskilt (slektstre, fotoalbum) • fremstille oss selv med navn og adresse på en konvolutt • tenke gjennom hva vi liker og forventer på lister (hva jeg vil lære, hva jeg liker å se på tv, min favorittmat)

Vi kan beskrive ved å:

• gjenfortelle i et referat noe som har hendt, eller som vi har opplevd • føre statistikk over ting vi gjør (leser bøker, mister tenner) • forklare hvordan noe gjøres i en oppskrift eller en bruksanvisning • navngi ting og plasser • plassere det vi vet om i et tankekart • forklare noe i faktatekster

Vi kan utforske og lære ved å:

• klargjøre hva vi vil lære om noe med tankekart eller mål • vurdere i en enkel logg hva vi har lært om et tema • ha en mening om en bok vi har lest eller hørt, og skrive den ned

Vi kan forestille oss noe ved å:

• fortelle med tekst og tegninger • underholde med vitser og gåter • dikte og lage vers og regler

21

METODEBESKRIVELSE

Forslag til ulike arbeidsmetoder Her følger fire arbeidsmetoder som alle gir skrivingen et utforskende og funksjonelt preg. La elevene «prøve seg» på skriving, uten for mye hensyn til formelle forhold. Gi dem ulike strategier for å mestre skrivingen, for eksempel slik som å spørre deg, skrive med hemmelig skrift eller hente ord fra lister på tavla.

1. Veiledet skriving

Veiledet lesing er etter hvert et innarbeidet begrep i norsk skole. I de senere årene har begrepet veiledet skriving også begynt å få en viss utbredelse. Metoden bygger på det samme prinsippet, nemlig at barna mestrer og får til mer når læreren hjelper dem. Sagt med sosialkonstruktivistiske termer: Her skal du som lærer være det stillaset som gjør at elevene når og arbeider i sin nærmeste utviklingssone.

Veiledet skriving, slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved å motivere og gi tilstrekkelig eksplisitt forklaring til hva og hvordan de skal skrive. Snakk om hva teksten skal gjøre, og hva vi vil oppnå med den.

• Gi elevene «redskapene» de trenger for å mestre skrivingen.

• Lag gjerne en eksempeltekst sammen med elevene hvis de skal skrive den samme teksten.

• Elevene skriver.

• Du er i nærheten, følger elevenes arbeid tett, veileder og støtter i skrivingen.

I en slik arbeidsgang vil det beste være å ha få elever, helst en gruppe på 4–5. Da kan du følge med på hva elevene skriver, og gi rask respons og hjelp. Elementer av arbeidsgangen kan gjennomføres i større grupper, men det blir vanskeligere å oppnå det som er den viktigste intensjonen, nemlig at du som lærer aktivt støtter elevenes arbeid og bidrar til at de klarer mer enn de gjør alene.

22

2. Oppdagende skriving – ortografisk bevisstgjøring

I barnehager og småskoleklasser i Danmark har man prøvd ut en metode som kalles oppdagende skriving. Barna tegner først, og så skriver de til tegningene med sitt «barnespråk», altså med det skriftspråket barnet mestrer. Noen rabler (pseudoskriver), noen kan en og annen bokstav, mens andre prøver seg på enkle og lydrette ord (Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, Korsgaard, Vitger og Hannibal, 2011)).

Barna skriver for hånd på ark som deles inn i ruter. Da får teksten automatisk en inndeling og en struktur som det er greit for elevene å forholde seg til. Det hele minner om en tegneserie. Under ruten med tegninger i, skriver de en liten tekst.

I en oversettelsesfase omsetter læreren elevens tekst til «voksenspråk», altså til ortografisk riktig skriftspråk.

Hensikten er å bevisstgjøre elevene om at det fins en ortografisk riktig måte å skrive ordene på.

Samtidig må det skapes aksept for at elevene skriver på sin måte. Underveis plukker de opp ord og vendinger som de selv tar i bruk.

Oppdagende skriving, slik kan du arbeide: • En opplevelse danner utgangspunktet for skrivingen.

• Klassen samtaler om opplevelsen. Samtalen skal aktivere innholdet når elevene selv skal skrive.

• Læreren modellerer. Hvis dere for eksempel har vært på tur sammen, sier du: «Jeg husker at vi gjorde fire ting. Jeg husker …» Så tegner du i den første ruten og skriver en kort setning til.

Til å begynne med må du kanskje ta alle fire rutene, etter hvert holder det med én.

• Elevene tegner og skriver. I bilderuten tegner de, i tekstruten under skriver de en kort tekst til tegningen. Det må stå igjen plass til at du kan skrive under elevens tekst.

• Elevene oppsøker læreren når de er ferdig med en tegning og en bildetekst. Det kan være en fordel at oversettingen skjer så raskt som mulig, mens eleven har skrivingen friskt i minnet.

La barna komme til deg – ikke omvendt.

Da slipper du lettere uro som følge av at de venter.

METODEBESKRIVELSE

• Lærerens veiledning til den enkelte eleven består av: – En oversettelsesfase hvor barnet leser teksten sin.

– Du sier: «Bra, slik skriver jeg det med voksen språk», hvorpå du skriver elevens tekst orto- grafisk riktig. Kommenter gjerne hva du gjør, og «syng» ut bokstaver ettersom du skriver.

Eleven følger med.

– Eleven jobber videre.

– Teksten publiseres enten ved at den henges opp, sendes hjem i tekstbok, samles i hefte eller leses opp.

3. Felles tekstskaping hvor læreren er sekretær

Denne arbeidsmåten innebærer enkelt sagt at læreren skriver ned det elevene dikterer. Dette kan gjøres med enkeltelever, i grupper eller med hele klassen. Å drive felles tekstskaping er en arbeidsmåte som kan bidra til barnas skriftspråkskompetanse på flere måter: • Læreren blir en modellskriver.

• Læreren kan lett drive eksplisitt skriveundervisning.

• Samtalen som oppstår rundt formuleringen av setninger, er verdifull og kan bidra til meta bevissthet om skriving.

• Å se hvordan muntlig formulerte setninger blir til skrift gir innsikt i og erfaring med hva tekst er.

• Å se et kjent innhold bli til lesbar skrift styrker leseforståelse og leseferdighet.

Felles tekstskaping, slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved at dere snakker sammen om temaet for teksten. Samtalen aktive- rer elevenes kunnskaper og erfaringer på områ- det. Læreren kan godt skrive ned stikkord.

• Teksten som skal skrives, skal være synlig, både for elevene og for læreren. Visning av tekst på storskjerm (prosjektor, smartboard eller liknen- de) egner seg veldig godt.

• Elevene kommer med bidrag til innholdet.

Læreren må lede samtalen om hvordan det elevene sier skal videreføres inn i teksten. Når det gjelder setningene som blir formulert, kan det være en ide å vurdere «sa»-setninger. «Jeg liker å se på barne-tv, sa Petter». Men selv om det er motiverende for elevene å se navnet sitt, henger slike tekster dårlig sammen ut over

setningsnivået. Elevenes navn kan eventuelt heller stå i en forfatterliste under overskriften.

• Læreren skriver ned setningen. Formuler ordene tydelig samtidig som de skrives ned. Elevene følger med på hele prosessen. Les gjennom teksten i kor flere ganger underveis i skrivingen.

• Teksten ferdigstilles. Skriv den ut på papir i en passende skriftstørrelse.

• Utnytt teksten i videre arbeid på samme måten som med medlesingstekster.

Det passer fint å lage tekster knyttet til temaene i elevbøkene eller til andre temaer klassen jobber med, for eksempel oppskrifter, meldinger, e-post, lister og ikke minst oppsummerende faktatekster om klassen.

4. Friskriving

Hva elevene får til av skriving helt på egen hånd, gir deg som lærer mye spennende informasjon om hvor de befinner seg i skriftspråksutviklingen.

Friskriving kan foregå både med håndskrift og på pc. Begge deler er viktig.

Friskriving, slik kan du arbeide: • Utgangspunktet for skrivingen kan være helt fritt, og ofte er det motiverende. Du kan selvfølgelig også styre mer ved å foreslå hva elevene skal skrive, eller gi dem valget mellom noen alternativer. Husk at det bør være noe de har et forhold til og har lyst til å fortelle om.

Har dere kommet fram til et slikt tema, kan dere godt ha en samtale der dette aktiveres.

• Elevene skriver selv i boka eller på pc, eller de samarbeider to og to. Når skriving er pararbeid, passer pc-en ekstra godt. Elevene kan bytte på å skrive, skriften blir lik, uavhengig av hvem som skriver.

• Eleven eller elevene skriver fritt. Når elever samarbeider, oppstår det gjerne en samtale rundt teksten som kan være både verdifull og motiverende.

• Skriv ut dokumentet, når det er ferdig. Blir do- kumentet på mange sider, kan utskriften begren- ses til noen utvalgte sider. Det går også an å spre tekst på flere sider.

• Elevene illustrerer sidene for hånd. Jamfør lære planens mål om å arbeide kreativt med tegning og skriving.

23

METODEBESKRIVELSE

• Gjør teksten synlig og tilgjengelig. Du kan samle alle klassens tekster i en perm, henge dem på veggen eller lage en bok.

Les mer Lese- og skrivebøkene har lesetekster tilpasset bokstavinnlæringen og tekster om ulike temaer.

På denne måten presenteres elevene for en viss bredde i teksttyper. For å motivere og skape leseinteresse, bør det leses mer!

Kaleido LES

Følelsen av å lese en hel bok – kort eller lang – kan gi en viktig opplevelse av mestring. Kanskje er det mer motiverende for en del elever enn å lese enkeltkapitler i en skolebok.

Kaleido LES egner seg godt her. Se presentasjon av de 40 bøkene bak på side 164-171.

Veiledet lesing

Kaleido LES har småbøker på fire nivåer, noe som åpner for differensierte arbeidsmåter.

Veiledet lesing er gjerne kjent som leseundervisning i grupper med tilpassede småbøker. Mange lærere arbeider etter metoden, som handler om lesestrategi- og forståelsesarbeid i nivådelte grupper. (Veiledet lesing – Metodehefte med dvd, Steen-Paulsen og Wegge 2008) Elevene deles inn i grupper som befinner seg på omtrent samme sted i leseprosessen, og læreren finner en bok som passer gruppas lesenivå. Som lærer må du drive eksplisitt strategiundervisning med vekt på forståelse og innhold. Se prinsippene som er beskrevet i avsnittet «Les i gruppe for å øve lesestrategier» på side 15.

Fri, individuell lesing

Å velge bøker ut fra interesse er motiverende. Kaleido LES byr på variasjon i temaer og vanskegrad.

La bøkene være tilgjengelige for egne lesestunder eller som belønning for elever som blir ferdige med annet arbeid.

24

Kaleidos ekstra lesetekster

I tillegg til tekstene fins også tre nivådelte lesetekster til hver bokstav. Disse kan brukes som lekser, eller dere kan jobbe med dem på skolen.

Tekstene finner du på lærerens sider på kaleido. cdu.no. Disse 81 ekstra lesetekstene kan du printe ut og kopiere.

Tekstene har tre nivåer: • En tekst med enklere vanskegrad enn den som er i boka, for dem som trenger mer trening.

• En tekst med omtrent samme vanskegrad som Les selv-teksten i elevboka, for dem som trenger å trene mer på samme nivå.

• En tekst som er noe mer krevende, for dem som trenger flere utfordringer enn dem boka byr på.

Ekstra lesing og skriving på Kaleido Digital

På elevens nettsted vil du kjenne igjen strukturen fra elevbøkene. Til hvert kapittel ligger det flere tekster som kan leses, og til hver tekst er det spørsmål. Under hvert kapittel fins det også enkle skriveoppgaver. Elevene kan velge om de vil «klikke inn» aktuelle ord eller om de vil skrive inn sin egen tekst. Tekstene, som f.eks. navnelapp eller ønskeliste kan skrives ut.

Bibliotek og boklån

Læreplanen av 2013 har et eget punkt under «Språk, litteratur og kultur» som sier at målet for opplæringen er at eleven skal kunne • finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing I kapitlet «Kom, skal vi lese!» legges det opp til et bibliotekbesøk, og dette kan være en anledning til å introdusere elevene til skolens bibliotek. Å låne bøker på biblioteket er et fint tilskudd til undervisningen. Det er allikevel viktig at læreren eller bibliotekaren veileder elevene i valg av bøker, og kanskje til og med avgrenser valgmulighetene, slik at elevene låner bøker de har forutsetninger for å få utbytte av.

METODEBESKRIVELSE

25

TILPASSET OPPLÆRING

Tilpasset opplæring med Kaleido

26

TILPASSET OPPLÆRING

Elevene på første årstrinn stiller som regel til skolestart med ulike forhåndskunnskaper og ferdigheter.

Noen elever kan bare noen få bokstaver, kanskje ingen. Andre leser ganske automatisert med fart og flyt.

Lærerens utfordring er å finne en arbeidsform som gir noe til alle.

Vi oppsummerer her hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til at du kan drive tilpasset opplæring for dine elever.

Differensierende metoder

Arbeidsmåter og oppgaver som lar elevene «jobbe der de er», kan være nyttige. Utforskende skriving, friskriving, les mer, veiledet lesing og veiledet skriving er undervisningsformer der alle kan yte noe på sitt nivå.

Veiledet skriving og veiledet lesing er arbeidsmåter som i prinsippet er differensierende: Elevene mestrer lesing og skriving til en viss grad – læreren jobber sammen med og støtter elevene – og de får dermed til noe mer enn de mestrer på egen hånd.

Variert undervisning

Utforskende skriving har mye av det samme preget: Elevene løser en skriveoppgave med støtte i lesing og bruk av eksempeltekster. Elevene løser skriveoppgaven ut fra sine forutsetninger. Din jobb som lærer er å skape et aksepterende klima i klasserommet slik at det er greit å løse skriveoppgaver på ulike måter.

1. Arbeidsmåter som legger vekt på innhold, forståelse og opplevelse med tekst: medlesing, helordslesing, lesestrategiundervisning i grupper / veiledet lesing, utforskende skriving, friskriving, oppdagende skriving, veiledet skriving og felles tekstskaping

Medlesing er en måte å tilgjengeliggjøre tekster for elevene på. Lærerens rolle er å støtte eleven tilstrekkelig til at han eller hun kan tilegne seg teksten. Graden av støtte tilpasses elevens leseferdighet. Hvis medlesing er vanskelig å få til ved hver gjennomlesing i klasserommet, kan foreldrene med fordel få forklart hva dette går ut på, slik at de kan støtte elevene hjemme når de har leselekser.

2. Arbeidsmåter som lar elevene trene og øve på teknikk og formelle ferdigheter: øveskriving som utfyllingsoppgaver og skriftformingsøving, bokstavprogram og lesetrening med Les selv-tekstene.

Nivådelte tekster og bøker

I denne generelle delen av lærerveiledningen har vi beskrevet mange arbeidsmåter du kan ta i bruk i lese- og skriveundervisningen. Arbeidsmåtene kan i prinsippet deles i to:

Som lærer skal du møte alle elevene og deres ulike behov, uavhengig av hvilket utviklingstrinn de er på. Det er en fordel å ha mange metoder å spille på og å vite hva de ulike metodene kan bidra med. Å ha en variert undervisning er en måte å drive tilpasset opplæring på i seg selv.

Les selv og Les sammen-tekstene i elevbøkene vil sammen med de tre nivådelte lesetekstene på nettressursen gi deg hele fem tekster å differensiere øvingen på hver bokstav med.

Kaleido LES er, som nevnt, nivådelt. Småbøkene brukt til frilesing og til veiledet lesing er beskrevet over, men bøkene kan selvsagt også brukes for å differensiere lesingen.

27

TILPASSET OPPLÆRING

Kartlegging For å drive tilpasset opplæring må du ha oversikt over elevenes skrive- og leseutvikling. Du må også avdekke vansker elever kan ha, for å sette inn tiltak så fort som mulig. I tillegg har elevene allerede fra 1. årstrinn krav på tilbakemeldinger på sin faglige utvikling. Din vurdering av dem, for mange kjent som «vurdering for læring», blir en del av deres læringsprosess.

Dette krever at du kartlegger elevenes lese- og skriveferdigheter.

Slik kan du gjøre:

Bokstavtester

For å følge med på utviklingen bør du det første året jevnlig teste hvor mange bokstaver elevene kan. Du kan gjøre det på en enkel måte ved å ha et sett med bokstavkort. Vis ett og ett kort til eleven og be om å få høre lyden, eventuelt også navnet på bokstaven. Ha kort for både store og små bokstaver. De bokstavene elevene ikke kjenner, kan du legge i én bunke – de kjente bokstavene i en annen. Da kan du notere ned resultatet etterpå, uten at elevene ser det.

De siste årene har det kommet flere kartleggingsverktøy i form av utviklingsoversikter, eller utviklingstiger, som er beskrivelser av et forventet utviklingstrinn når det gjelder lesing og skriving.

Som lærer skal du observerer elevene, høre dem i å lese ulike tekster, se tekster de lager, og gjøre deg opp en mening om hvor langt i utviklingsskjemaet elevene har kommet.

Et eksempel er Leseutviklingsskjema (LUS), som blant annet brukes i Oslo-skolen for å overvåke elevenes leseutvikling. Et annet er Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), brukt i mange vestlandskommuner. Et tredje alternativ er Lesesenterets LESELOS, som er tilgjengelig gratis på senterets nettsider. Mange kommuner har gjort valg av slike verktøy, og skolene her bruker dem systematisk.

Svenskene Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har laget et utviklingsskjema for den første leseutviklingen. Dette er kortfattet, men allikevel detaljert. Skjemaet er anvendelig fra 1. -4. årstrinn.

(God leseutvikling, Lundberg og Herrlin, 2009) En del av utviklingsskjemaet heter «ordavkoding».

Det beskriver en utvikling fra å kjenne noen få bokstaver til å lese automatisk med sikkerhet og flyt.

Bruk et enkelt skjema som det du finner på lærerens sider på kaleido.cdu.no, og sett kryss over bokstavene som elevene fortsatt ikke kjenner.

Lundberg har også laget et skriveutviklingsskjema.

Her finner vi en beskrivelse av utviklingen fra rabling til korrekt og automatisert rettskriving. (God skriveutvikling, Lundberg 2009)

Hvis du vet at en elev kan få bokstaver, kan du avgrense testen til bokstavene som dere har gått gjennom. De fleste elevene vil allikevel kunne flere bokstaver og lyder enn disse. Som lærer må du være oppmerksom på bokstaver som ikke har entydig eller egen lyd (fonem): c, q, w, x og z.

Dette er gode verktøy som passer til formativ vurdering – fortløpende observasjon og kartlegging – med tanke på å tilpasse undervisningen.

Skjemaene passer også godt til arbeid med vurdering for læring da både elever og foreldre skal involveres i elevens utvikling.

Du kan også variere testen ved å be elevene skrive bokstaven når du sier lyden. Alternativt kan du si bokstavnavnet mens eleven skriver og forteller hvilken lyd som hører til.

28

Utviklingsstiger

TILPASSET OPPLÆRING

Standardiserte tester

Det fins ferdig utarbeidete tester for både leseteknikk og leseforståelse, blant annet Utdanningsdirektoratets kartleggingstester for 1. –3. trinn.

Testene kan være nyttige, men vær klar over at de er utviklet for å avdekke elever med lærevansker.

De har dessuten gjerne det som kalles «takhøyde», det vil si at de er for lettleste til å gi et godt bilde av de sterke leserne.

Systematiske observasjoner ved hjelp av utviklingsstigene representerer en bredere og mer fullstendig kartlegging med hensyn til å få et fullstendig bilde av elevenes lesing. Her blir elevene kartlagt på bakgrunn av mange ulike tekster (bøker de låner, leselekser med mer), ikke bare ut fra de få, utvalgte ordene og setningene som fins i standardiserte tester.

29

KALEIDO 1A

Veiledning til kapitlene

30

SEKK OG PENNAL

Kapittel

1 Sekk og pennal Bokstaver:

Skolestart, sekk og pennal, klasserommet, medelever og skoleveien er stikkord for dette kapitlet. Hensikten er at elevene i både muntlig og skriftlig arbeide skal ha nytte av egne erfaringer og opplevelser.

s i l

Ordbilde:

og

Side 6

Tittelside og kapittelbilde sen og Ronny Johan Torill Andersen

SEKK OG PEN

NAL

bok 1A Lese- og skrive Bokmål

Igangsetter

Ha en samtale rundt disse spørsmålene før dere åpner elevboka: 6

Kompetansemål • lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtale • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer

– Hvordan trodde du det var på skolen?

– Gledet du deg eller gruet du deg?

– Fikk du noe nytt til skolestart (pennal, sekk, farger, viskelær, sko, klær)?

– Hva visste du om skolen?

– Har du søsken som går på skolen?

– Kjenner du noen andre som går på skolen?

31

KALEIDO 1A

Side 7

Snakk om kapittelbildet Bruk tavleboka og se bildet sammen på storskjerm

Første dag / Fyrste dagen

eller smarttavle.

Syng.

Første dag Endelig så står

• Elevene snakker to og to om hva de ser på bildet (parsamtaler).

• Elevene snakker fritt om bildet, eller still dem konkrete spørsmål.

• Oppsummer ved at noen får si hva de fant. Styr eventuelt samtalen inn på bildets tema: sko- lestart og klasserom.

Introduser elevene for begrepet «en god lytter».

Jamfør læreplanmålet over.

Hva skal du gjøre når en annen snakker?

• Se på den som snakker • Høre godt etter • Ikke avbryte • Tenke på om du vil spørre om noe

32

r dere?

7

Kompetansemål • lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem

Syng sangen eller Les sammen.Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Trykk på startknappen øverst til høyre i kapittelbildet for å høre dialogen: Vil du se den nye sekken min, Emil?

Så klart jeg vil.

Jeg fikk den i går.

Jeg har et lilla pennal også … og et viskelær som er en meter langt.

En meter langt? Er det sant?

Husk

Hogne Moe

Skriv.

Hei, hva hete

Syng

Lytt til samtalen i tavleboka

SARA: EMIL: SARA:

EMIL:

vi her

med skolesek k og fine klær , ja, ventetide n, den har vær t fryktelig lang , og lærer’n vår, hun smiler blidt og ønsker oss velkommen hit til skolen for første gang.

Første dag i 1. klasse, det er vi som står her nå.

Vi skal lære oss en masse og sier klar og ferdig, gå!

!

• Sangen er lang, velg ut en del eller noen ord som alle skal være med på å lese.

• Syng sangen for elevene, eller la dem lytte til den på Kaleido 1 CD, spor 01.

• Når elevene har blitt kjent med sangen, synger dere sammen.

• «Vi skal lære oss en masse», snakk sammen om hva elevene vil lære på skolen.

SEKK OG PENNAL

Side 7

Side 8-11

Hei, hva heter dere? / Hei, kva heiter de?

Bokstavsider Ss SEKK OG PENNAL Les

Skriv.

Første dag

KK

OG

SEKK PE

OG PE

NNAL

NN

AL

1

L

NA

EN

GP

KO

SEK

SE

SSS SSS SSS SSS

Syng.

Endelig så står vi her med skolesek k og fine klær , ja, ventetide n, den har vær t fryktelig lang , og lærer’n vår, hun smiler blidt og ønsker oss velkommen hit til skolen for første gang.

Første dag i 1. klasse, det er vi som står her nå.

Vi skal lære oss en masse og sier klar og ferdig, gå!

selv.

S

Tegn.

ssss

ss...

sko

1

Se

tt

.

Skriv

1

stre

k.

1

Les

1

1

Hogne Moe

Skriv.

samm

en.

Sara – Se , så fin er sl ang en m in, sier Sara .

Slan gen smile snur r, seg, snor seg og g lor p å deg .

1

1

Hei, hva hete

r dere?

8

11 1

1

9

7

10

Kompetansemål • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur

Skriv

Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16.

Før skriving: • Syng: «Morn, morn, morn jeg heter …», en nav- nelek, eller la barna si navnene sine etter tur. De kan også gjenta navnene på de barna som allere- de har sagt navnet sitt, før de sier sitt eget.

• Du skriver alle navnene på tavla. Kanskje noen kan skrive selv?

• Skriv i boka: Elevene skriver navnene på med- elevene på linjene. La dem gå rundt og spørre hverandre. De kan også bruke tavla til hjelp.

Etter skriving: La elevene lese opp ett eller to av navnene de har skrevet.

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

Bokstavprogram

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

Lyden introduseres: Kapittelbildet på side 6 har følgende s-ord, som kan brukes til introduksjon av bokstav og lyd: sol, sekk(er), stol, sko, smil, Sara. Åsa (rektor) og is har også s i seg.

Fonologisk bevisstgjøring: • Lek «Ballong»: «Bøy dere framover og gjør dere så små som mulig.» Tell til tre, fyll ballongene med luft: «Trekk inn luft helt ned i magen, reis dere og form en svær ballong med armene.

Hold pusten! Slipp så luften ut av «ballongen med s-lyden. Hvilken ballong holder lengst på lufta?» Snakk så med elevene om lyden dere lagde.

• Lek slanger: Barna åler seg på gulvet som slan ger og sier «sssss». Du er på slangejakt og fanger dem! Snakk også her om lyden de lagde, og bevisstgjør dem på hva de gjør.

• Finn rimord med s: «Det var en liten mus som

33

KALEIDO 1A

drakk så mye (brus). Mus-brus. To voksne og en pus bor i et rødt (hus). Pus-hus.» La barna lage egne rim.

• Spør spørsmål eller gåter der svaret starter med s-lyd: «Hvilken dag starter med s? Hva er gult, varmer oss og er på himmelen?»

Lytt etter lyden, side 8: Elevene skal lytte ut hvilke av ordene (tegningene) som starter med s-lyd, og sette strek fra disse til s-en i midten, (sol, sekk, sko, sil, saks).

Presenter bokstavbildet: Sporingsbildet øverst på side 8 kan brukes. I kapittelbildet på side 6 er bokstaven s å finne nederst på siden.

Se etter og lytt ut bokstaven: La barna lete etter s i teksten på side 7 og sette strek under dem. Få noen som har lyst, til å lese opp ord med s-lyd.

Vær klar over ordet «første», hvor s brukes, men der lyden blir sj. Du kan også lese teksten og få elevene til å rekke opp hånda hver gang de hører s-lyden.

Trekk sammen: Dette kan vente til etter neste bokstavoppslag.

Les med bokstaven, side 9: Les selv-teksten har bare én lyd. Les sammen-teksten «Sara» bruker flere bokstaver elevene ikke har lært. Les sammen elevene.

Skriv med bokstaven: • Elevene skriver Ss i bokstavhuset på side 10. Se også kopieringsoriginaler på kaleido.cdu.no.

• Skriv og tegn ord med s på side 11.

34

Side 12

Sant eller usant?

AL

SEKK OG PENN

Les sammen.

t?

Sant eller usan

serommet.

Jeg spiser i klas

serommet.

Jeg sover i klas

serommet.

Jeg løper i klas

mmet.

sko i klassero

Jeg har på inne

hånda Jeg rekker opp

t.

i klasseromme

12

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • uttrykke egne følelser og meninger

Les sammen:

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Før lesing: • Snakk om hva som passer å gjøre inne i et klas- serom, og hva som ikke passer.

• Skriv ordene «Jeg» og «klasserommet» på tavla, ord som fins i hver setning.

Under lesing: • Snakk om innholdet i teksten. Hva passer ikke å gjøre i klasserommet, hvorfor?

• Elevene skriver smilemunn hvis de er enige i utsagnet, eller sur munn om de er uenige.

• Oppsummer svarene muntlig. La det skje først parvis, så felles, slik at alle får komme med sine svar. Du kan også lese opp utsagnene og la elevene vise med munn, tomler eller håndsopprekning hva de har svart.

Etter lesing: • Lag egne varianter som passer for dere. Bruk gjerne prinsippene for «Felles tekstskaping der læreren er sekretær» på side 23.

• Skriv klassereglene dere kommer fram til på en plakat og heng den på veggen.

• Skriv reglene på ark slik at elevene kan få dem i skriveboka si og jobbe videre med dem, for eksempel som leselekse.

SEKK OG PENNAL

Side 13

Side 14-17

Pennalet mitt og Sekken min

Bokstavsider Ii SEKK OG PENNAL

SEKK OG PENN

AL

Skriv.

Les

selv.

Tegn.

SE

KK

IS

Pennalet mitt

Skriv.

IS SI SI IS

.

L

NA

EN

GP

KO

SEK

SI

IS

SEKK PE

OG PE

NNAL

NN

AL

1

SI SI IS

OG

SI IS

2 1

Se

tt

1

Skriv

IS

stre

k.

1

Les

samm

en.

Is

Sekken min

Du ka n ikke ikke like is.

Søt va niljeis.

Su Li og Sara vil ha is. r sitro n-is.

St Hva sier jentene? or saft -is.

Du ka n ikke ikke like is.

2

2

1

1

2

2

1

1

14

17

2

13

2

1

1

15

Kompetansemål • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Skriv

Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16. Elevene skal skrive og/eller tegne gjenstander fra sekken og pennalet sitt.

• Snakk med elevene om hva de har i sekken og i pennalet sitt?

• Lag ordbank på tavla med ord elevene foreslår.

Aktuelle ord er blyant, viskelær, farger, fargebly- ant og tusj. I sekken kan det være bok/bøker, matboks, pennal, drikkeflaske og «postkasse»/ mappe.

• Les gjennom ordbanken. Les i kor én eller to ganger før elevene skriver i boka.

• Tavleboka: Du kan også lagre ordbanken som et notat i tavleboka. Da kan dere ta fram ordene ved en senere anledning.

16

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

Bokstavprogram

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

Lyden introduseres: I kapittelbildet på side 6 finner du is, Li, Ali og papirfly i bildet.

Fonologisk bevisstgjøring: • Lek «Kor og dirigent»: I/i er en vokal, og dermed en «syngelyd», en lyd som kan holdes lenge.

Du setter i gang koret ditt med å synge en lang i, som du «slår av» etter en stund. Bruk «dirigent bevegelser» Dette kan være morsomt, og det er fin oppmerksomhetstrening.

• Lek «Snipp og snapp». Leken krever litt plass og passer derfor best ute eller i en gymsal.

Del klassen i to. Still elevene på to linjer med ryggen mot hverandre. Kall den ene rekka Snipp, den andre Snapp. Når du roper «Snipp», skal Snipp-rekka fanges av Snapp-rekka, og om vendt. Her må elevene høre forskjellen på voka- lene, så hvis du holder litt på Sn… er de nok veldig fokusert på forskjellen mellom a og i.

35

KALEIDO 1A

Denne leken kan også gjøres når elevene skal trene på bokstaven a.

• Lek «Tre små kinesere». Syng i-verset (Tri smi kinisiri pi Hibripliss …).

Side 18

Når vi skal til skolen / Når vi skal til skulen AL

Lytt etter lyden, side 14: Elevene skal lytte ut hvilke ord som har i-lyd, og sette strek fra disse til i-en i midten (is, sil, bil og lim).

SEKK OG PENN

Les sammen.

Se etter og lytt ut bokstaven: La elevene sette ring rundt alle i-ene i tekstene.

Les med bokstaven, side 15: Les med bokstavene IS. Her bør dere ha jobbet noe med lydering slik at elevene har blitt introdusert for strategien før de prøver seg på Les selv-teksten.

Les teksten «Is». Denne kan brukes som medle- singstekst. Elever som allerede kan en del boksta- ver og som har lyst, kan prøve selv.

Skriv med bokstaven: • Elevene skriver Ii i bokstavhuset på side 16. Se også kopieringsoriginaler på kaleido.cdu.no.

• Side 17: Elevene skriver is inn på tegningene, slik at det står vaniljeis, jordbæris og båtis. For bered oppgaven, bruk medlesing og gå gjen- nom ordene vanilje, jordbær og båt. Du kan også skrive ordet is på tavla.

• Skriv i snakkeboblene. Elevene kan skrive hva de vil ut fra sitt nivå. Les først setningen og spørs- målet sammen.

skolen Når vi skal til en.

Li går til skol en til skolen. buss tar Emil pappa Mamma eller skolen. kjører Lisa til fadderen sin med Sara går til skolen.

18

Kompetansemål • bruke enkle strategier for leseforståelse • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14. Her handler det om å aktualisere og snakke om en dagligdags situasjon for førsteklassingene, skoleveien.

Før lesing: • Øv på frasen «til skolen», som går igjen i alle de fire setningene.

• Snakk om hvordan elevene kommer seg til sko- len. Se på illustrasjonen og snakk om hva som skjer. Denne samtalen vil kunne være inn- ledning til skriveoppgaven nedenfor.

• Les teksten sammen med elevene. Bruk medle- sing som metode.

Etter lesing: La elevene fortelle hverandre om sin egen skolevei.

36

SEKK OG PENNAL

Side 19

Når jeg skal til skolen / Når eg skal til skulen SEKK OG PENN

AL

Skriv.

Tegn.

Når jeg skal

til skolen

Gi elevene skrivestrategier: • De kan tegne.

• De kan bruke hemmelig skrift / pseudoskrift.

• De kan bruke bokstaver de kan.

• De kan spørre deg om hjelp til ord og til skri- ving.

• De kan låne ord fra tavla og fra teksten i boka.

Etter skriving: La elevene få presentere teksten sin for hverandre parvis eller i hele gruppa.

Sett ring rundt

Jeg fant

• Nederst på side 19. Elevene setter ring rundt alle i-ene.

i.

islimsilm

iltilnitif

ire

i-er.

19

Kompetansemål • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Side 20-21

«Bolla Pinnsvin» SEKK OG PENNAL

SEKK OG PENNAL

Syng.

Bolla Pinnsvin Når sola stiger rund

og gul

med fire stubber på,

vet alle dyr i skauen

og det er dyreskolen,

at nå skal de snart stå

Skriv

Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16. Elevene skal lage tekster om sine erfaringer med egen skolevei.

Før skriving: • Forbered skrivingen ved å la elevene fortelle om egen skolevei.

• La elevene snakke sammen to og to, eller i min- dre grupper, før du lar noen fortelle i plenum.

Husk å minne de andre på reglene for en god lytter.

• Elevene skal øve på å snakke sammenhengende og alene over tid til noen som lytter. Å snakke monologisk over tid er også en måte å forberede skriving på, for situasjonen er på mange måter lik. Den som snakker alene over tid til et publi- kum, må i større grad være mottakerorientert ved å forklare nok, slik at tilhørerne forstår.

• Mens elevene forteller, kan du lage en ordbank på tavla over aktuelle ord som de bruker munt- lig, og som de kan komme til å trenge når de skal skrive.

• Leseteksten på side 18 kan fungere som en ek- sempeltekst.

I skauen er en furumo

og farger åsens topp,

opp.

r,

med sitt vekkerklokkeko da rasler det i grøfta der hvor bregneløvet

dit skal Bolla Pinnsvi

n gå.

På skolen er det moro,

Og fuglene de starter

gror.

der er mange barn i

lag,

hun krabber opp på

stubben sin

og grynter blidt god

dag.

n For nå skal Bolla Pinnsvi

Og så er Bolla Pinnsvi

gå på skolen.

nådd til skolen.

n

Alf Prøysen

20

21

Kompetansemål • samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Autentisk tekst

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14. Elevene møter en autentisk tekst og lærer sangen «Bolla Pinnsvin». Sangen passer tematisk godt til skolevei-temaet. Teksten står bak i Lærerens bok. Lær hele sangen!

Les / Syng for: Teksten bør «oppleves» av elevene enten ved at du leser den i sin helhet, dere lytter til den på Kaleido 1 CD eller synger. Du finner sangen på spor 4 på Kaleido 1 CD.

37

KALEIDO 1A

Før lesing: • For å forberede lesingen/sangen kan dere samta- le om illustrasjonen. «Hvilket dyr er dette? Er det gutt eller jente? Hva skal hun eller han?

Hvorfor tror du det?»

• Teksten er lang, kanskje er det nok at elevene er med og leser ett av versene eller noen ord.

• Syng hele sangen sammen!

Etter lesing/sang: • Samtal om innholdet i sangen. «Hva menes med et vekkerklokkekor?» Hvordan blir du vekket om morgenen? Hva er bregneløv? Hva brukes furustubbene til?»

• Tekstarbeid: Let etter i og s i teksten. Let etter ord med s. Finn punktum. Finn store bokstaver.

Finn rimord.

Side 22-25

Bokstavsider Ll SEKK OG PENNAL Les

Skriv. Finn ord som starter

selv.

SE

KK

LI

med l.

LI SI

Labyrint

OG

SEKK PE

OG PE

NNAL

NN

AL

Lyden introduseres: Kapittelbildet på side 6 har disse l-ordene: Li og lærer har lyden i framlyd, to av barna leier. Ellers fins pennal, lampe, lys, blyant, Ali, briller, pult, Ylva, Ola og tavle. Det letteste for elevene er å lytte ut lyden i framlyd.

Fonologisk bevisstgjøring: • Sang: Ta utgangspunkt i en enkel barnesang, for eksempel «Mikkel Rev» eller «Lisa gikk til skolen». Syng den en gang, deretter synger dere den på «la la la la». Legg litt ekstra vekt på l-ly- den. Varier med andre vokaler («lo lo lo», «le le le» osv.). Husk at dette er en muntlig øvelse, så gi elevene vokallydene muntlig.

• Gåter: Fortell gåter der l-lyden mangler: «Jeg satte nøkkelen i en _ås.» (Hva satte jeg nøkkelen i?) «Når det er mørkt setter vi på _ys.» «I går så jeg noe morsomt, da måtte jeg _e!» «Når det er kaldt tar jeg på meg votter og _ue.» «Det klør sånn i hodet mitt, kanskje jeg har fått _us?»

Lytt etter lyden, side 22: Elevene skal lytte ut hvilke ord som har l som framlyd, og sette strek fra disse til l-en i midten (lås, lim, lue og lys).

1

SIL LI

L

NA

EN

GP

KO

SEK

1

SI SI

SI SI

L

L

SIL

1

.

Skriv

LI

LI Se

tt

stre

k

1

MÅL START

Les

1

1

1

1

Skriv l og les.

1

1

ås im ue

samm

en.

Li og Lisa Li og Lisa leke Li og r.

Lisa tulle – Je r og g lik ler. er å leke – Je , sier g lik er å Li. ha en – La les.

Skriv i oglø meg s tan få se n, le ! sier r Lisa Li. .

l

22

s

m s l

25

23

24

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

Bokstavprogram

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

38

Se etter og lytt ut bokstaven: Tekstene «Når vi skal til skolen» på side 18 og «Bolla Pinsvin» på side 20–21 har flere l-er elevene kan sette strek under.

Les med bokstaven, side 23: «Li» er skrevet med de tre bokstavene boka har gjennomgått til nå. For at den skal gi god mening, bør den oppfattes som en dialog i sandkassa. «Li og Lisa» kan benyttes som en utfordring for dem som kan lese en del, men bruk den som medlesingstekst med resten av elevgruppa. Begge tekstene har dialog som elevene kan fremføre etter lesingen.

Skriv med bokstaven: • Elevene skriver Ll i bokstavhuset på side 24. Se også kopieringsoriginaler på kaleido.cdu.no.

• «Labyrint» på side 25 er en ny fonologisk oppga- ve. Veien fra start til mål går via de ordene som starter med l-lyd.

• Fyll inn bokstav: «Skriv l og les» og «Skriv i og les» Elevene skriver inn riktig bokstav og forsø- ker å lese ordene.

SEKK OG PENNAL

Side 27

Side 26-27

Ordbildet

Barna i klassen min

og

SEKK OG PENN

AL

SEKK OG PENNAL

SEKK OG PENNAL

Les sammen.

og

lese og skrive

Li og Lisa

Li og Lisa

Emil og Ali

Emil og Ali

Sara og Fia

Sara og Fia

snakke og lytte Skriv.

klippe og lime

Barna i klas

sen min

Skriv.

Barna i klassen min leke og spille løpe og klatre smile og le

og og

og

og

og

og

27 26

27

Kompetansemål • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesing for å lære ordbilde som metode.

Se metodebeskrivelsen på side 15. Elevene lærer ordbildet «og», som er et høyfrekvent, men ikke lydrett ord.

Før lesing: Bruk ordet «og» i noen muntlige øvelser i form av små gåter som «pepper og … (salt)», «du og … (jeg)», «Per og … (Pål)». Her klarer elevene å finne på ordpar selv. Legg vekt på å uttale tydelig.

Kompetansemål • Skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur • Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving.

Skriv

Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16. Elevene skal ta i bruk ordbildet «og» på den måten at de lager navnepar ved å sette inn navn på medelever.

Før skriving: • Se på teksten øverst på siden som eksempel for elevenes skriving.

• Bruk tavla og skriv navn.

Under skriving: La elevene gå rundt i klasserommet og få både tips til navn og hjelp til å skrive dem av hverandre. De kan også gå tilbake til side 7 og se hvilke navn de skrev der.

Oppsummering: Elevene leser opp hvilke navne- par de har «samlet». La dem gjøre dette parvis eller i små grupper, slik at alle får lest opp.

39

KALEIDO 1A

Side 28

Side 29

Jeg vil lære / Eg vil lære

Jeg vil lære / Eg vil lære SEKK OG PENN

AL

SEKK OG PENN

AL

Skriv.

Les sammen.

Tegn.

Jeg vil lære

Jeg vil lære ka.

Jeg vil lære klok Jeg vil lære å

skrive.

Jeg vil lære å

regne.

Jeg vil lære å

plystre.

Jeg vil lære å

svømme.

Jeg vil lære noen

nye leker.

29

28

Kompetansemål • lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • sette ord på egne følelser og meninger • bruke egne kunnskaper og erfaringer til å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14. Leseteksten tematiserer forventninger til hva elevene skal lære på skolen.

Før lesing: • Snakk sammen for å aktivisere elevenes egne erfaringer med det å lære: «Før du begynte på skolen, tenkte du på hva du ville lære her?» La elevene få snakke sammen i par eller smågrup per så alle får ha ordet. Minn dem også på å være gode lyttere!

• Fokuser og øv på den gjentagende setnings strukturen «Jeg vil lære (å)».

Etter lesing: Spør hvordan teksten stemmer med elevenes egne forventninger: «Var det noe av dette du ville lære før du begynte på skolen?»

40

Kompetansemål • Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving • Skrive enkle fortellende og beskrivende tekster

Skriv

Elevene skal skrive ned sine egne ønsker. Leseteksten og samtalen beskrevet over vil fungere som modell og forarbeid til dette. La elevene både skrive og tegne.

SEKK OG PENNAL

Forslag til videre arbeid

ukjente med tastaturet, kan dette bli en øvelse i å bruke enter-tasten.

Les mer

Felles tekstskaping Se metodebeskrivelsen på side 23.

Aktuelle småbøker Mal, Mia, Lilla sil, Fadderen min, Flagg, Hvor er Nurre?, Skoleveien, Æsj, øh, å.

Se oversikt over alle småbøkene i Kaleido LES bak på side 164-171.

Kaleido Digital (kaleido.cdu.no)

Forslag til skriveoppgaver: • Lag klasseregler, eller enkle «kjøreregler» etter modell av «Sant eller usant» på side 10. Teksten kan henges opp som plakat på veggen, limes inn i skriveboka eller brukes til leselekse og bokstav- arbeid.

• Lag en felles tekst som oppsummerer klassens skolevei. Læreren skriver. Skriv en overskrift av typen «Skoleveien til 1B». Snakk med klassen.

Kapitteloppgaver Gjør lese- og skriveoppgavene som hører til under kapittel 1 på elevsidene. Her fins leseoppgaver med spørsmål til teksten og en skriveoppgave der eleven kan velge mellom å dra inn aktuelle ord i en tekst eller å skrive ord selv.

Lek med språket Gjør oppgavene under «Lek med språket». Husk at du bør modellere oppgavene.

Ekstra lese- og skriveoppgaver På lærerens side er det lagt ut pdf-er som kan skrives ut og kopieres.

Skriv mer Friskriving Se metodebeskrivelsen på side 23.

Det er tidlig i skoleåret, og de fleste elevene er i en fase der de eksperimenterer med ord og bokstaver.

Friskriving er da en fin aktivitet. Friskriving på pc er også nyttig fordi elevene her kan fokusere på bokstaver og staveforsøk og ikke bruke for mye energi på å forme bokstaver.

Forslag til skriveoppgaver: • Tastaturtrening: La gjerne barna eksperimentere med tastaturet og skrive fritt i ledige stunder.

• Lister: Lister er alltid populært! Skriv lister med bokstavene dere har lært (S-liste, I-liste, L-liste), eller liste med navn på medelever. Er elevene

41

KALEIDO 1A

Kapittel

2 hvor bor du? / Kvar bur du?

Bokstaver:

Hus, hjem, nærmiljø og familie er emner som kommer i dette kapitlet. Temaet er kjent og relevant for elevene og vil derfor danne grunnlaget for både skriftlig og muntlig arbeid.

o a m

Ordbilde:

jeg / eg 32

Side 30

Kapittelbilde HVOR BOR DU?

Igangsetter 30

Kompetansemål • sette ord på egne følelser og meninger • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler

42

Ha en samtale rundt disse spørsmålene før dere åpner elevboka: – Hvor bor du?

– Bor du i hus, rekkehus eller leilighet?

– Hva slags hus bor du i?

Husk også å tydeliggjøre forventningene til elevene som lyttere.

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Side 31

Snakk om kapittelbildet

Bruk tavleboka og se bildet sammen på storskjerm eller smarttavle.

• Elevene snakker to og to om hva de ser på bildet og deler egne erfaringer om bl.a. hus, boliger, nærmiljø, naboer og familie. Blant alt som fins i bildet, vil barna sikkert finne bokstavene o, a og m samt ordbildet «jeg».

• Oppsummer sammen ved å la noen kommente- re hva de har funnet.

• Styr samtalen mer inn på bildets tematiske

innhold: Noen bor i hus (enebolig), noen bor i rekkehus, og noen bor i blokk. Vær konkret i spørsmålsstillingen, for eksempel slik: «Hva slags hus kan dere se på bildet?» Få elevene til å knytte dette til egne erfaringer ved at de forteller hverandre hvordan de bor, om det fins lekeplasser i nærheten, hva gata heter, om de bor i nærheten av skolen, idrettsplassen eller butikken.

Lytt til samtalen i tavleboka

Trykk på startknappen øverst til høyre i kapittelbildet for å høre dialogen: LISA: Her bor jeg! Ja, ikke på denne

lekeplassen, da. Men rett bak her.

Jeg kjenner alle som bor i gata,

og noen litt lenger unna.

ELIAS: Jeg kan gå tur med hunden.

EMMA: Hunden?! Hvor er hunden din, da?

ELIAS: Å gå tur med hunden er et jojo-triks!

Husk

!

Hvor bor du? / Kvar bur du?

Les sammen.

Hvor bor du?

– Jeg bor i et blåt t hus, sier Elias.

– Jeg bor i et gråt t hus, sier Emma.

– Hvor bor du, Lisa?

– Hm, sier Lisa.

– Jeg bor i en LEI-LIG-HET. – Jeg bor hos mamma og pappa, sier Elias .

– Jeg bor mes t hos mamma, sier Emma.

– Hvem bor du med, Lisa?

– Hm, sier Lisa.

– Jeg bor like – Jeg har to

mye hos begg

e!

hjem, sier Lisa.

– Alt jeg tren

ger – to sted

er!

31

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståel- se på papir og skjerm • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesning som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Før lesing: • Forklar ordene hus og leilighet. Ord som rekke- hus og blokk kan også høre inn under begrepet boliger.

• Presenter personene i teksten (Elias, Emma og Lisa). De fins på side 4 og 5 i elevboka.

• Arbeidet med kapittelbildet fungerer som forbe- redelse til lesingen, siden teksten handler om det samme. Gjør elevene oppmerksom på dette.

Etter lesing: Snakk sammen med utgangspunkt i bolig og farge, som i teksten. Elevene vil lett klare å formulere utsagn lik dem barna i teksten kommer med, som «jeg bor i et rødt hus», «jeg bor i et rekkehus som er brunt» og liknende. Slike utsagn om hjemmet er «ufarlig» å si, tar ikke lang tid, og alle i gruppa kan få formulere en setning.

43

KALEIDO 1A

Side 32-35

Bokstavsider Oo HVOR BOR DU? Les

Skriv o og les.

OR

HV

U?

RD

BO

1

Si os

Si O

s

l

S

l

s

.

selv.

HV

OR

Oslo

i

Skriv

1

s

og si

slo.

lo.

HVOR

BO

RD

U?

BOR

DU?

1

Si so og si lo.

Si So lo.

1

l

Si si og si lo.

Si silo . l Si Oslo og So lo o

Se

tt

stre

k.

en variant av «Haien kommer». Del elevene inn i bison, bever, hare, hjort og ulv. En eller to elever starter som indianer. Leken forløper som Haien kommer (bisonen kommer, bevern kommer, osv.) til indianerne kommer og skal jakte!

Elevene som skal være indianere, må lage o-ly- den mens de løpet etter dyrene. Etter hvert som dyrene blir tatt, går de over på indianerlaget.

g silo

Skriv o og les.

Les 1

.

samm

en.

Lytt etter lyden, side 32: Sett strek fra o-en til de ordene som har o i seg, både i framlyd og ellers i ordet: ost, bok, melon, sko, jojo.

Oslo sn t O kel O le bo En si r i en lo i O silo. slo. j Onkel j Ole elsker i en å bo silo i Osl o.

Før va s kr d et ko Nå b rn i siloen or d et fo . lk i si 32 lonen l m e .

1

1

1

1

35

1

33

34

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese små og store trykte bokstaver

Bokstavprogram

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

Lyden introduseres: Kapittelbildet på side 30 har følgende ord med o-lyd i framlyd: ost, sol og solbriller. O-lyden fins også i melon, jojo, fotball.

Fonologisk bevisstgjøring: • Lag trutmunn. Be elevene lage trutmunn og sette stemme på, så kommer o-lyden nesten av seg selv.

• Finn rimord! For eksempel «Hva rimer på to og kan sitte på føttene? En, to – jeg går med røde og fine … (sko)», «Vi blir varme av sol, vi kan sitte på en … (stol)».

• Lag gåter: For eksempel «Svaret starter med o lyd: Hva kan være gult eller brunt, og smake godt på brødskive – og begynner med o?» (ost), «Hvilken dag kommer etter tirsdag, og starter med o?» (onsdag).

• Lek indianere! Syng en lang oooooo og slå på munnen for å lage den karakteristiske lyden. Lek

44

Presenter bokstavbildet: Sporingsbildet øverst på side 32 kan brukes. Du kan også bruke bokstavene i kapittelbildet.

Se etter og lytt ut bokstaven: Bruk teksten «Hvor bor du?». Her fins lyden o i ordene bor, hos og to.

Let fram bokstavene og sett strek under dem. Les teksten på ny og fokuser spesielt på o-ene ved at de holdes overdrevent lenge. O fins flere steder i kapittelbildet også; «Oslo» på skiltet i bakgrunnen, på trestammen og nederst til venstre i bildet.

Trekk sammen: Øv på å trekke sammen lyden med andre lærte bokstaver. Bruk bokstavene S, I, L og O. Trekk sammen stavelser og ord som sol, Solo, silo, los, os og is. Prøv gjerne Oslo også, selv om kombinasjonen -sl i mange dialekter gir sj-lyd.

Les med bokstaven, side 33: Forklar ordet silo i Les selv-teksten. Se for øvrig eksempel i Les sammen-teksten.

Skriv med bokstaven: • Skriv o i bokstavhuset på side 34. Se også kopie - ringsoriginaler på kaleido.cdu.no.

• Skriv med bokstaven på side 35. Elevene fyller ut med o og leser ordene etterpå.

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Side 36

Side 37

Emils rom

Rommet mitt

HVOR BOR DU?

HVOR BOR DU? Skriv.

Les sammen.

Tegn.

Rommet mitt

På rommet mitt

har jeg ...

en lampe Emils rom

grønt.

Emils rom er en blå seng.

Emils rom har r. mange bøke har rom s Emil fly på. gardiner med Emils rom har

kosedyr et monster und

er senga

10 kroner

på rommet.

Emil leker mye r på rommet.

Emil gjør lekse

en tann i et

vannglass

leker 36

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesning som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Før lesing: • La elevene snakke sammen og fortelle hverandre to og to om sine egne rom. Spør: – Deler du rom med søsken, eller har du ditt eget rom?

– Hva har du på rommet ditt?

– Hva gjør du på rommet ditt?

• Se på bildet. La elevene beskrive hva de ser på Emils rom. Gjør elevene oppmerksomme på at det er sammenheng mellom tegningen og det som skal leses.

• Forbered lesingen ved å fokusere på likheten i setningene. Alle starter med «Emil». De fire første starter med «Emils rom». Ordet «har» går igjen tre ganger. Skriv ordene på tavla og les dem sammen.

37

Kompetansemål • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur

Skriv

En utforskende skriveoppgave der elevene skal lage sine egne varianter med bakgrunn i teksten på forrige side. Se metodebeskrivelsen på side 16.

Forarbeid til skrivingen: Teksten om «Emils rom» kan fungere som eksempeltekst.

Forbered skrivingen: Lag ordbank på tavla med aktuelle ord, som farger, ulike leketøy og navn på møbler.

Etter skrivingen: Elevene leser opp tekstene sine i par eller i smågrupper.

Etter lesing: • Snakk om hva som stemmer overens mellom tekst og bilde.

• Oppsummer arbeidsøkta ved at eleven sammen likner sine egne rom med Emils rom. Jobb to og to og/eller felles.

45

KALEIDO 1A

Side 37

Side 38

På rommet mitt har jeg … / På rommet mitt har eg …

Navn og adresse / Namn og adresse

HVOR BOR DU? Skriv.

HVOR BOR DU?

Tegn.

Les sammen.

Rommet mitt

På rommet mitt

har jeg ...

sse Navn og adre .

Alle har navn og etternavn.

Vi har fornavn omnavn.

Noen har mell

en lampe kosedyr et monster und

adresse.

Huset vårt har hvor vi bor.

Adressen sier nummer. gatenavn og har ssen Adre

er senga

10 kroner en tann i et

vannglass

leker 38

37

Kompetansemål • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Alternativt kan dette være en Les selvtekst for dem som trenger utfordringer. Se metodebeskrivelsen på side 14.

• Elevene skal ta stilling til utsagnene ved å si seg enig eller uenig med smilemunn eller sur munn.

• Lag et eksempel slik at elevene skjønner hva oppgaven går ut på. Skriv overskriften «På rommet mitt har jeg …» på tavla, og lag et eget eksempel under.

• Les én og én linje, og la dem tegne underveis, eller les gjennom hele teksten og la elevene sitte sammen to og to og svare.

• Etter arbeidet kan du oppsummere ved at du leser teksten og elevene svarer ved hjelp av smil/sur munn, tommel opp/ned eller nikke/riste på hodet.

Kompetansemål • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • lese enkle tekster med sammenheng og forståel- se på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Les sammen

Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Dette er en faktatekst som forklarer begrepene navn (for-, mellom- og etternavn) og adresse.

Barna kjenner som regel den typen informasjon om seg selv, og teksten danner utgangspunkt for en samtale.

Før lesing: • La elevene fortelle hele navnet sitt og adressen sin, enten i full klasse eller i mindre grupper.

• En annen måte å gjøre det samme på, er at du som lærer roper elevene opp etter etternavn.

De færreste førsteklassingene kjenne medeleve- nes etternavn. Det er spennende å se hvem som svarer på hvilke navn. Gjør det samme ved å nevne gatenavn: «Hvem bor i Sindings vei?».

• Forbered lesingen ved å se på illustrasjonen og lese på konvolutten.

Under lesing: • Trekk inn illustrasjonen (brevet) og finn fornavn, etternavn og adresse på konvolutten.

• Oppsummer lesingen ved å skrive noen begre-

46

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

per fra teksten på tavla, som fornavn, etternavn, mellomnavn, adresse, gatenavn og husnummer.

Etter lesing: • La elevene ta i bruk begrepene ved å gå rundt i kla sserommet og spørre hverandre: «Hva er adressen din?» «Hva er etternavnet ditt?»

Side 39

Navnet mitt og adressen min / Namnet mitt og adressa mi HVOR BOR DU?

• Utvid oppgaven ved å gi elevene konvolutter.

Her skal de skrive navn og adresse til en motta- ker. Deretter skriver de brev og putter i konvo- luttene. Dette kan også være en ekstraoppgave for dem som allerede skriver en del.

Etter skriving: • La elevene lese opp det de har skrevet, enten i par, i smågrupper eller i full klasse, om dere har tid.

I «Sett ring rundt o», er det også mulig å finne ordene ost, sol, rom, do, rot, ost, kano og lo. Elevene kan streke under ordene eller sette skillestrek.

Skriv.

Navnet mitt

Sett ring rundt

min

o.

ostsolrom Jeg fant

og adressen

dorotosto

mokanolo

o-er.

39

Kompetansemål • skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

Skriv

Dette er en utforskende skriveoppgave der elevene skal skrive sitt eget navn og adresse på konvolutten. Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16.

Før skriving: • Gjennomgå side 38 hvis dere ikke allerede har gjort det. Konvolutten som står som illustra- sjonen og fungerer som en eksempeltekst.

• Forbered skrivingen ved å ta med et brev med ditt navn og din adresse på og vis det for klassen.

• Modeller ved å lage et postkort mens elevene ser på. Da er du en skrivemodell. Eksplisitt under visning krever at du tenker høyt mens du skri- ver, og at du lyderer tydelig.

• Forbered skrivingen ved å skrive ord på tavla som elevene kan trenge, som for eksempel post- nummer og poststed.

• Vær tilgjengelig for spørsmål og hjelp.

47

KALEIDO 1A

Side 40-43

Bokstavsider Aa HVOR BOR DU? Les

Skriv a og les.

g Sila

HVOR

BO

RD

U?

BOR

DU?

i sola

Ali,

2

1

lli Se i tt so

.

stre

Skriv

k.

la.

1

2

1 2

Les

1

samm

en.

Uted

ag er u te i so Ali o la i d g Sila ag. s ska Lisa l kla og Li tre. lli sk Ola al d har anse bakt .

Alle en ka får sm ke. ake.

1

Alle

1

1

1

40

1

43

1

41

42

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

Lytt etter lyden: Se på illustrasjonene på side 40.

Spør elevene: I hvilke ord kan du høre a? Avis, appelsin, ananas, agurk. Sett strek fra illustrasjonene til a i midten. Elevene kan eventuelt fargelegge illustrasjonene som har a-lyden.

Presenter bokstavbildet: Bruk sporingsoverskriften på side 40. På kapittelbildet fins A nederst til venstre, på trestammen og som lekeapparat i bakgrunnen.

Se etter og lytt ut bokstaven: Teksten «Navn og adresse» på side 38 har mange a-er, både store og små. La elevene lete fram bokstavene og sette strek under dem. Les teksten på ny og fokuser spesielt på a-ene ved at de holdes overdrevent lenge.

Bokstavprogram

Trekk sammen: Øve på å trekke sammen bokstaver til ord kan nå gjøres med S, I, L, O og A. Du kan først trekke sammen til stavelser som la, so, li, lo og sa. Trekk sammen tre-firelydsord som sola, Lisa, Ola, solo.

Lyden introduseres: Kapittelbildet på side 30 har følgende ord med a-lyd: avis, ambulanse, astronaut, maler, lastebil, spade, traktor, tak, gate, mage, kaffe, banan, ball, Ali, Lisa, Emma.

Les med bokstaven, side 41: «Ali» er Les selvtekst, og «Utedag» er Les sammen-tekst, men også en mulig Les selv-tekst for elever som mestrer lesing godt allerede. Ta i bruk leselekser på lærerens nettsted, kaleido.cdu.no.

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

Fonologisk bevisstgjøring: • Ha språklek der dere kombinerer a-lyden med konsonantlyder. Elevene trenger ikke forholde seg til bokstavenes navn, bare lydene. Hold en lang a, og «avbryt» den med for eksempel p.

– Hva blir det? «Apapapapapa». –Hva blir det med m-lyd, l-lyd, n-lyd, s-lyd? Og så videre.

Elevene kan eksperimentere selv, to og to. Spør om de får noe som ligner på ord de kjenner.

Mamma og pappa samt «syngeordene» la la vil nok kunne dukke opp raskt.

• Lek «Mitt skip er lastet med» med ord med a-lyd (ananas, aper, appelsiner).

• Ta på deg en trollmannshatt, heksehatt eller liknen-

48

de og vær trollmann! Rop «Abrakadabra» og pek på en elev mens du sier en konsonantlyd, for eksempel «sssss». Eleven skal da koble den med alyden: «sa». Forklar leken først og la elever som rekker opp hånda, få svare.

.

Alle

U?

RD

BO

OR

g Ola

s i so la. g Lilli i sola . i sola .

Lisa , Ola , Sila s og Li

Ali o OR

HV

Ali o Ali o

HV

selv.

Ali

Skriv med bokstaven: • Skriv i bokstavhuset på side 42. Se kopierings originaler på kaleido.cdu.no.

• Skriv med bokstaven på side 43. Her skal elev- ene komplettere ved å skrive inn bokstaven a i ordene som er mangelfullt skrevet i tegninge- ne. Du kan forberede oppgaven ved å snakke om hva tegningene forestiller (ABC-bok, SAS-fly, pizza, globus der Asia og Afrika syns, samt en tryllekunstner som sier Abrakadabra). Modeller i tavleboka. Etter skrivingen kan elevene lese for hverandre.

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Side 44

Hva er en familie? / Kva er ein familie?

HVOR BOR DU?

Les sammen.

ilie?

Hva er en fam

En familie bor

ofte i samme

hus.

ofte barn.

En familie har enebarn.

Noen barn er r. bror eller søste Noen barn har voksne.

En familie har pappa. mamma og Det kan være bare mamma. være Det kan pa. pap bare Det kan være

44

Kompetansemål • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

• Å identifisere sentrale ord. I denne teksten er «familie» et slikt ord. Spør og tenk høyt: «Er det noen ord som kommer flere ganger her, kanskje jeg kan se etter?» Fortsett på samme måte. Det er imidlertid nok med bare én strategi, og da er den første den mest sentrale. Husk å legge det fram for elevene som en strategi: «Når vi skal lese en tekst som har tegninger til, kan vi bruke tegningene til å forstå bedre».

• Etter lesingen er det en god anledning til å la elevene fortelle om sine egne familier. Som nevnt før, gjør gjerne dette ved at de først får fortelle til en medelev, slik at alle får sagt noe.

Husk lytterrollen, som gjerne kan utvides med å gi en respons, for eksempel ved å stille et opp- følgende spørsmål, som: «Har du søsken?», «Hva heter broren din?» Før elevene starter, kan du modellere ved å fortelle om deg selv.

Les sammen

Denne faktateksten skal forklare begrepet «familie» og at familier er ulike. Dette er også en sammensatt tekst, noe som kan utnyttes til å jobbe lesestrategisk. Teksten passer godt som utgangspunkt for å samtale om elevenes egne familier.

Les i gruppe for å øve på lesestrategier. Se metodebeskrivelsen på side 15.

Denne teksten har informasjon både i det skrev- ne (verbalteksten) og i tegningene. Verbalteksten gir noen karakteristika ved familier, og tegningene utfyller denne med eksempler og variasjoner.

Aktuelle lesestrategier: • Å utnytte illustrasjonene for å forstå teksten bedre.

• Å støtte seg til overskriften. Forklar elevene hva som er overskriften, og si at «nå skal jeg se om jeg kan bruke denne overskriften til å gjette hva teksten handler om». Videre tenker du høyt, for eksempel slik: «Dette er et spørsmål, hva er en familie? Da kan det vel hende at teksten skal fortelle hva en familie er. Teksten skal svare på spørsmålet. Hva kan det stå der da?» Eventuelt kan høyttenkingen kombineres med å se på bildene og gjette innhold ut fra dette også.

49

KALEIDO 1A

Side 45

Her bor / Her bur HVOR BOR DU? Les sammen.

Her bor

Skriv.

Etter lesing: Elevene får fortelle hva som står på deres dørskilt, eller hva som ville passet som tekst om de ikke har dørskilt eller skilt på postkassa. La alle få sjansen til å fortelle ved å bruke samtalepar eller samtalegrupper.

Side 45

Tegn.

Her bor jeg / Her bur eg

Her bor jeg

HVOR BOR DU? Les sammen.

Her bor

45

Kompetansemål • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • lese store og små trykte bokstaver

Les sammen

50

Skriv.

Tegn.

Her bor jeg

45

Dørskiltet eller skiltet på postkassa, der navnet på familiemedlemmene ofte står, tilhører en av dagliglivets små skriftlige sjangre. Elevene har helt sikkert sett tilsvarende hjemme. Bruk medlesing som metode for å bli kjent med teksten. Se metodebeskrivelsen på side 14.

Kompetansemål • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbin- delse med lesing • skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

Før lesing: Forbered elevene ved å gjøre oppmerksom på hva slags sjanger vi har med å gjøre her.

Spør dem «Hvis jeg skal besøke deg, hvordan kan jeg vite at jeg har kommet til riktig hus?», «Hvis jeg er postbud og kommer med brev til deg, hvordan kan jeg vite hvilken postkasse som er riktig?» eller liknende. Noen elever vil sikkert fort foreslå at du bør lese på navneskiltet. Derfra kan du raskt sette teksten i en sammenheng for dem.

Skriv

Under lesing: • Undre dere litt over hvem som er gjemt bak nav- nene: Har familien Mo mange medlemmer?

Ane er sikkert mamma, er Nils eller Noa pappa, eller er begge barn?

• Fokuser på de ulike måtene å framstille familie- ne på. Noen skriver ordet «familie», noen innle - der med «Her bor», andre skriver bare fornavn.

Før skriving: Du kan fokusere på typiske ord og fraser fra dørskilt og skrive disse på tavla, som «Her bor», «Her bor familien …», «Familien …», osv.

Dette er en utforskende skriveoppgave der elevene kan få lage et dørskilt som passer til deres familie.

Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16.

Forarbeid: Dette er dels gjort i arbeidet med «Her bor»-teksten over. Her blir de tre dørskiltene eksempeltekster.

Etter skriving: Elevene kan vise fram og lese opp sine skilt.

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Side 46-49

Bokstavsider Mm HVOR BOR DU? Les

selv.

Skriv m og les.

– La

– Lilla

OR

2

lam

Sim sala , sim sim sala sala , im!

1

.

Skriv

sa Li

2

1

Les

HVOR

BO

RD

U?

BOR

DU?

1

sa.

2

a!

Lisa lo.

Lisa lo o g lo og lo – Lilla . lam a, m amm

U?

RD

BO

OR

a

ma,

HV

HV

Lam

1

a!

Se

tt

stre

k.

samm

en.

Mam ma Mam ma må le.

Lisa had de g lemt Lam aen lam aen. lå p å Lisa Mam ma s rom fa m. rundt . nt d Sett ring mad en m rass ellom en o g se Mys masim n tisk. . inla m a s a m a m m agam

1

1

1

minla

1

Jeg fant

46

m-er.

1

49

1

47

• Sett m-lyden sammen med vokaler og se hvilke ord dere får: Elevene holder på m-lyden: «mm mmmmm». Du sier en vokal: «a». Elevene fletter lydene sammen til «mamama mama». Avbryt dem med ny vokal: «o». Elevene blander lydene «momomomo», osv. Snakk med dem om noen av lydparene ble til ord. Noen vil kjenne igjen mamma, noen sier mommo og mimmi om be- steforeldre. Kanskje noen vil kjenne igjen «mømø» og «mæmæ» som dyrelyder.

Lytt etter lyden, side 46: Spør elevene i hvilke ord de hører m. Elevene setter strek fra m-en til tegningene av melon, melk, mais og mango. Fargelegg eventuelt de aktuelle tegningene.

48

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver

Bokstavprogram

Se metodebeskrivelsen på side 17-19.

Lyden introduseres: I kapittelbildet på side 30 fins følgende ord med m i framlyd: maler, melon, mamma, melk og muffins. Disse kan brukes til introduksjon av bokstav og lyd.

Fonologisk bevisstgjøring: • Lek «Mann og mus». Elevene står bak stolen sin.

Hvis du sier «mann», skal de stå. Hvis du sier «mus», skal de sette seg ned på huk. Du gjør leken spennende ved å holde lenge på m-lyden: mmmmmmmmmmmann! Her er det om å gjø re å lure elevene til å reise eller sette seg på feil ord. Når de kan det godt nok, kan du også la dem gå ut av leken hvis de «bommer». La dem også prøve leken selv i par eller i små grupper, slik at de får «smakt» skikkelig på m-lyden.

• Ha gåter der svaret starter med m: «Hvem er liten og redd for katten? Jo, mmmm…?»

«Hvem skinner på himmelen når sola går ned?

Jo, mmmm…?»

Presenter bokstavbildet: Bruk sporingsbokstavene øverst på side 46. I kapittelbildet på side 30 fins bokstaven på trestammen, i sandkassa, nederst til venstre i bildet samt i ordet «MELK» på melkekartongen.

Se etter og lytt ut bokstaven: Teksten «Hva er en familie?» på side 44 har mange m-er, både store og små. La elevene lete bokstavene fram og sette strek under dem. Les teksten på ny med spesiell vekt på m-ene ved at de holdes overdrevent lenge.

Trekk sammen: Å trekke sammen bokstavlyder kan nå gjøres med bokstavene S, I, L, O, A og M. Trekk sammen stavelser som ma og mi. Trekk sammen lyder til ord som mamma, mia,mal, mil.

«Salami» kan være en utfordring for dem som vil ha litt ekstra.

Les med bokstaven, side 47: Les selv-teksten «Lama» skal kunne leses med de innlærte bokstavene, men bør kanskje forberedes ved at ordet lama forklares. De to siste linjene, «sim sala …», er en slags gåte. Her mangler en b, den er ikke gjennomgått ennå. Men ut fra sammenhengen vil sikkert mange elever forstå at det skal leses «simsalabim». Les sammen-teksten «Mamma» kan også være en ekstra les selv-tekst for dem som vil ha en utfordring.

Skriv med bokstaven: • Skriv m i bokstavhuset på side 48. Se også kopie- ringsoriginaler på kaleido.cdu.no.

51

KALEIDO 1A

• «Skriv m og les» på side 49. Her skal elevene komplettere ordene som står mangelfullt skrevet (først i tegningene, så i rubrikkene) ved å skrive inn m. Du kan forberede oppgaven ved å snakke om hva tegningene forestiller (melkekartong, melpose, maisboks, makaro- nieske og makrell–i-tomat). Si gjerne ordene sammen og hold m-lyden lenge så den blir ty- delig. I «Sett ring rundt m» kan eleven også finne ordene min lama sa mamma min lama si.

Side 51

Mine foto HVOR BOR DU? Skriv.

Mine foto

Side 50

Ordbildet

51

jeg / eg og Fotoalbum

HVOR BOR DU?

Les sammen.

jeg

Tegn.

Kompetansemål • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Skriv Fotoalbum Ola og jeg Lisa og jeg Elias og jeg Li og jeg Ali og jeg

50

Kompetansemål • lese store og små trykte bokstaver

Lær ordbildet

Her er formålet å lære ordet «jeg» som ordbilde.

Medlesing for å lære et ordbilde, se metodebeskrivelsen på side 15.

• Rammen rundt ordet «jeg» er sjangeren foto- album. Frasene som utgjør teksten, er tenkt som bildetekster der eieren av albumet er fotografert sammen med ulike venner og kjente.

• Før lesingen gjør du elevene oppmerksomme på den gjentakende strukturen i alle frasene.

52

Dette er en utforskende skriveoppgave der elevene skal tegne og ta i bruk ordet «jeg» ved å lage sine egne varianter av fotoalbumet på forrige side. Utforskende skriveoppgave, se metodebeskrivelsen på side 16. Fotoalbumet på side 50 kan fungere som eksempeltekst.

Forarbeid: Til skrivingen gjøres dette dels i form av arbeidet med ordbildet «jeg».

Før skriving: Forbered skrivingen ved å fokusere på ordene «jeg» og «og». Skriv dem på tavla.

Under skriving: La elevene velge selv hvem de vil være «avbildet med». Bruker de medelever, kan de gå og få hjelp av hverandre til å skrive navnet.

Etter skriving: La elevene få vise deg eller hverandre det de har gjort.

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Side 53

Side 52

Smil og Masa Lisa

I lomma

HVOR BOR DU? HVOR BOR DU? Les selv.

Les selv.

Smil

I lomma

Smil, Ola!

– Lim i lomm a, sa Lisa.

– Slim i lomm a, sa Moa. – Is i lomma, sa Leo.

Ola lo.

Smil, Milla!

Milla lo.

– Is i sola, sa mamma.

– Jeg og, sa Lisa og Moa og Leo.

Smil, Lilli!

Lilli lo.

Ola, Milla og

Lilli lo og lo

og lo.

Sett en strek

Les selv.

Masa Lisa – Is, is, is, sa

lim Lisa.

– La, la, la, sa mamma.

– Solo, solo, solo, sa Lisa.

– La, la, la, sa mamma.

– Mamma! sa Lisa.

– Masa, mas a, masa, sa mam ma.

– La, la, la, sa Lisa.

sa Ola Milla

mellom rimorde

ne.

lilla slim la sola

52

53

Kompetansemål • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

Kompetansemål • trekke lyder sammen til ord • lese store og små trykte bokstaver • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

Les selv

Les selv

Disse to tekstene er leseøvinger skrevet med bokstavene som er gjennomgått til nå. Les selv, se metodebeskrivelsen på side 14.

• «Smil» har mange gjentakelser som du kan gjøre barna oppmerksomme på, slik at de kan utnytte dette ved egen lesing.

• «Masa Lisa» forteller en liten historie og er kan- skje den mest krevende av oppslagets tekster.

Her er tegningen tenkt å skape sammenhengen denne dialogen utspiller seg i, en liten «krangel» mellom Lisa og moren. Teksten kan gjerne dra- matiseres.

Teksten er skrevet med bokstavene som er gjennomgått til nå. «I lomma» er den korteste og teknisk sett letteste teksten på side 52 og 53. Her er imidlertid også tegningen viktig for å skape mening. Barna som sier dette, har lim, is og slim i lommene sine. Gjør elevene oppmerksomme på dette, men uten å forklare hele teksten for dem.

• Utnytt tekstene videre ved å sette ring rundt gjentakende ord som sa og lo, fokuser på ut ropstegn i «Smil» og hvordan vi leser høyt når det står utropstegn.

Skriveoppgaven på side 53, «Sett en strek mel- lom rimordene» kan også løses som en Les selvoppgave. Barna leser og hører hvilke ord som rimer.

53

KALEIDO 1A

Side 54-55

Huset «Kom-aldri-tilbake» / Dikt for deg og meg og Masekråka

Forslag til videre arbeid Les mer

HVOR BOR DU?

HVOR BOR DU?

lbake» Huset «Kom-aldri-ti Huset «Kom-aldri-tilbake»

Anbefalte småbøker Bestemor og bestefar, Mamma Mia, Hei, bestefar, Familien min, Huset mitt, En hemmelig ting i sekken.

igjen»

og huset «Velkommener akkurat like gamle og står i den samme

grend.

har bandhund «Kom-aldri-tilbake» og små. som glefser til store har en liten katt «Velkommen-igjen» med lyseblå sløyfe på.

«Kom-aldri-tilbake» utenfor døren sin.

«Velkommen-igjen» som ringler når folk

Se oversikt over alle småbøkene i Kaleido LES på side 164-171.

har selvskudd har en bjelle

kommer inn.

Og alle er muntre og

glade

i huset «Velkommenigjen», men stakkars «Komaldri-tilbake» har ikke en eneste venn.

Inger Hagerup

54

55

Kompetansemål • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem • samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

Autentisk tekst

Her møter elevene en autentisk tekst. Les teksten høyt for elevene mens de følger med i boka, eventuelt på en storskjerm. Teksten er krevende for førsteklassinger og egner seg kanskje best som opplevelse i første omgang. Les sammen, medlesing for å bli kjent med en tekst, se metodebeskrivelsen på side 14.

Før lesing: Forklar ord og uttrykk.

Under lesing: Teksten er ganske lang, så kanskje medlesingen skal gjøres i kombinasjon med høytlesing.

Aktuell lesestrategi: Utnytt illustrasjonene.

Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) Kapitteloppgaver Gjør lese- og skriveoppgavene som hører til under kapittel 2 på elevsidene. Her fins en leseoppgave med spørsmål til teksten og en skriveoppgave der eleven kan velge mellom å dra inn aktuelle ord i en tekst og å skrive ord selv.

Lek med språket Gjør oppgavene under «Lek med språket». Husk at du bør modellere oppgavene.

Ekstra lese- og skriveoppgaver På lærerens side er det lagt ut pdf-er som kan skrives ut og kopieres.

Skriv mer Friskriving Se metodebeskrivelsen på side 23.

Forslag til skriveoppgave: La elevene skrive lister på pc med bokstavene dere har lært (o-liste, a-liste og m-liste).

Felles tekstskaping Se metodebeskrivelsen på side 23.

54

HVOR BOR DU? / KVAR BUR DU?

Forslag til skriveoppgave: • Lag en tekst sammen som oppsummerer hvor dan klassens elever bor, i tråd med «Hvor bor du?» på side 21 i elevboka. Formuler setninger med elevene, men prøv å sammenfatte opp- lysninger som gjelder flere. Eksempler på slike setninger kan være: Halvparten av 1c bor i hus.

Halvparten av 1c bor i leilighet. Mange bor i hvitt hus. Bare én bor i blått. Resten bor i rødt. 10 av barna i 1c har eget rom. Resten deler rom med en bror eller en søster.

55