Kaleido 6 Grunnbok A (utdrag) by Cappelen Damm

Ingeborg Anly, Eirik Lissner og Sture Nome

Grunnbok A

BokmĂĽl

© CAPPELEN DAMM AS, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Illustrasjoner: Se egen liste Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Omslagsdesign: Mette Gundersen Forlagsredaktør: Sigrid Briseid Bilderedaktør: Kjersti Laake Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2016 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-49680-7 www.kaleido5-7.cdu.no

Om Kaleido 6 Kaleido har tre bøker på 6. trinn: Kaleido 6 Grunnbok A Kaleido 6 Grunnbok B Kaleido 6 Tekstbok Det er til sammen åtte kapitler i de to grunnbøkene. Du finner de samme kapitlene i tekstboka. De blå boblene forteller deg når du kan finne fram tekstboka:

Les mer om dette i tekstboka.

Disse symbolene forteller det hvordan du skal jobbe med oppgavene: Muntlige oppgaver Skriftlige oppgaver Eplet er et symbol på kunnskap. Det kommer fra fortellingen om Adam og Eva. Da Eva tok en bit av eplet fra kunnskapens tre, fikk hun kunnskap om verden – på godt og vondt. I Kaleido møter du eplet når du skal lære om ord og uttrykk og undre deg over hva de betyr og hvor de kommer fra. Andre undre-spørsmål og tenkepauser står i tenkeboble: På kaleido5.cdu.no finner du flere oppgaver til hvert kapittel.

INNHOLD 1. Følg skriveløypa – Lag et portrettintervju Les portrettintervjuer Eksempeltekst:

side 6 8

Portrettintervju

Portretter og observasjoner

De gode spørsmålene

Eksempeltekst:

Portrettintervju

Bli kjent med skriveløypa

Skriveløypa

Skriv et portrettintervju!

Språk og grammatikk:

Å variere ord og setninger 37 Tegnsetting i sitater

Hva har du lært?

39 43

2. Vis meg hvordan

side 44

Om å instruere

Å lese instruksjoner

Kort og godt

Språk og grammatikk:

Eksempeltekst:

Verb

Determinativ

Preposisjoner

Instruksjon

Skriv en instruksjon!

Hva har du lært?

3. Sterke meninger

side 74

Kunsten å overbevise Eksempeltekst:

76 Argumenterende tekst

Hva er et godt argument?

Å bygge ut argumenter

Tre typer argumenter

Å bruke eksempler

Å tilbakevise motargumenter

Vinn diskusjonen!

Språk og grammatikk:

Adjektiv

102

Adveb

105

Skriv en argumenterende tekst!

110

Oppsummering

115

4. Hva skjer?

side 116

Ulike medier

118

Hva står det om i avisa?

122

Å bruke kilder

126

Språk og grammatikk: Eksempeltekst:

Ordene du velger

128

Tegnsetting

130

Reportasje

134

Øv på å skrive reportasje

136

Vær reporter – skriv reportasje!

140

Oppsummering

145

Rettskriving

side 147

Følg skriveløypa

FØLG SKRIVELØYPA

– LAG ET PORTRETTINTERVJU! • Snakk og skriv om bildet •

Se på illustrasjonen på venstre side. Hvem tror dere disse menneskene er?

•

Velg en av personene, og beskriv hvordan personen ser ut. Snakk eller skriv om hvem dere tror personene er, og hva de kan ha opplevd.

•

Tenk deg at du skal intervjue en av disse personene. Hvilke spørsmål ville du ha stilt?

å bruke skrivestrategier i eget skrivearbeid

intervjuobjekt eksempeltekst åpent spørsmål

•

å skrive et portrettintervju

portrettintervju

Dette ska du lære: l

oppfølgingsspørsmål lesestrategier skrivestrategier tenkeskrive idémyldre kriterier disposisjon

å følge de fem fasene i skriveløypa: 1. Før du skriver 2. Skriv i vei! 3. Gjør teksten bedre 4. Gjør teksten ferdig 5. Klar, ferdig – presenter!

ryddeskrive

å variere ord og setninger mens du skriver

anførselstegn

revidere synonymer talestrek

Følg skriveløypa

Les portrettintervjuer Et portrettintervju er en teksttype som er ganske vanlig i aviser, ukeblader og magasiner. Ofte handler portrettintervjuer om kjente personer som politikere, forfattere, skuespillere eller idrettsstjerner. Ordet portrettintervju er satt sammen av ordene portrett og intervju. Et portrett er et fotografi eller maleri av en person. Et intervju er en samtale mellom to personer der den ene skriver det den andre sier. Formålet med portrettintervjuet er å gi et bilde av personen og la personen fortelle om seg selv på en slik måte at leseren blir litt kjent med hvem han eller hun er. Vi kaller en person som blir intervjuet, for et intervjuobjekt. Spørsmålene i et portrettintervju handler om personens liv. Det kan handle om hva han eller hun gjør, eller om det har skjedd noe spesielt i livet til intervjuobjektet ditt. I dette kapitlet skal du lese flere eksempler på portrettintervjuer, og til slutt skal du selv skrive et portrettintervju. Alt du lærer i dette kapitlet får du bruk for når du skal forberede, skrive og presentere ditt eget portrettintervju. For at du skal kunne skrive et best mulig portrettintervju, skal du først få bli godt kjent med denne typen tekster. Du skal få øve på å stille gode spørsmål og på å observere andre, legge merke til detaljer og lage gode beskrivelser av dem. Du skal også bli kjent med noen skrivestrategier som du kan bruke når du skriver alle slags tekster. Husk at det ikke heter å herme, det heter å bli inspirert.

Om å lese eksempeltekster Før du skriver selv, er det nyttig og interessant å lese gode eksempler på den teksttypen du skal skrive. Gjennom å lese eksempeltekster blir du kjent med hvordan språket, stilen, oppbyggingen og innholdet i denne typen tekster er. Hvis du leser mange liknende tekster, blir det lettere for deg å skrive denne typen tekster selv. La deg inspirere, og tenk på hva du kan gjøre i ditt eget intervju! Det er lov å etterlikne eksempeltekstene når du skriver.

Følg skriveløypa

Eksempeltekst Martin Ødegaard er blitt en verdensberømt fotballspiller. Det unge fotballtalentet fra Drammen har fått kontrakter med store, utenlandske klubber og flyttet fra Norge. Det er ikke ofte han lar seg intervjue. Men for noen år siden, da han gikk på Børresen ungdomsskole i Drammen, ble han intervjuet av noen medelever.

INTERVJU MED MARTIN Vi har snakket med Martin Ødegaard (14). Han spiller for Godset, og har for noen måneder siden vært på besøk i Tyskland og spilt med Bayern München. Han er spådd en lysende fremtid innenfor fotball. – Hvordan er det å spille for Godset? – Det er veldig fint, det er en fin klubb, de spiller fin fotball og jeg trives godt. – Hvordan er lagkameratene dine? – For det første så er de gode i fotball, og for det andre er de snille og hyggelige mennesker. – I hvilken posisjon spiller du, og hvordan liker du å

Innledning med kort presentasjon av personen

Hoveddel med spørsmål og svar

Godset er en vanlig forkortelse for fotballklubben Strømsgodset fra Drammen.

Følg skriveløypa

Hoveddel med spørsmål og svar

Avslutning

spille i denne posisjonen? – Jeg spiller sentral midtbane, og jeg liker det veldig godt. – Hvordan var det å spille i utlandet? – Det var annerledes og uvant, de spiller på en annerledes måte enn det vi gjør i Norge. Det var uvant, men veldig spennende og morsomt. – Hvordan er treningsøktene hvis du sammenlikner med Bayern og Godset? – Det er mange av de samme øvelsene, men det er litt annerledes i Tyskland. De er mer opptatt av å holde på ballen enn det vi gjør i Norge. – Hvordan har dette påvirket skolegangen din? – På Børresen skole har de vært veldig snille, så jeg har fått veldig mye fri av skolen, og de har egentlig ikke syntes det har vært noe problem. I tillegg har jeg vært flink til å jobbe, så det har gått bra. – Skal du gjøre ferdig skolen hvis du får en kontrakt? – Ja, det skal jeg. – Er det noen som har vist interesse for deg? – Godset har jo sagt at de har lyst til å gi meg kontrakt når jeg blir 15. – Hvem er forbildet ditt? – Det er Lionel Messi, fordi jeg liker måten han spiller fotball på, han har en helt spesiell spillestil. – Hva er målet ditt for fremtiden? – Det er å kunne leve av fotball. Han er nå tilbake i Norge og fortsetter å gå på Børresen og spille for Godset. Erdem, Marcus, Murat og Erik

Følg skriveløypa

Snakk om eksempelteksten •

Syns du intervjuet med Martin Ødegaard var interessant? Begrunn svaret ditt.

•

Hvem har skrevet intervjuet?

•

Hvorfor tror du de har valgt å intervjue Martin Ødegaard?

•

Hvordan presenterer de Martin Ødegaard?

•

Hva spør de om?

•

Hvordan svarer Martin Ødegaard på spørsmålene?

•

Tror du Martin Ødegaard er lett å intervjue? Begrunn svaret.

•

Hvilke andre spørsmål kunne du tenke deg å stille Martin Ødegaard?

•

Gi intervjuet to stjerner og ett ønske: Si to ting som var bra, og én ting som kunne vært enda bedre.

Godt sagt – Dersom du var journalist, hva ville Martin Ødegaard spurt Martin Ødegaard om? – Nei, det er ikke godt å si, sier Ødegaard etter en liten kunstpause. – Jeg vet ikke helt. Det er deres jobb. Så det har jeg ikke tenkt så mye over, humrer Real Madrid-proffen overfor NTB.

Les flere portrettintervjuer på side 31–48 i tekstboka.

Følg skriveløypa

Portretter og observasjoner Før du skal skrive et portrettintervju, skal du lære mer om portretter og øve på å observere andre. Å observere er et annet ord for å se og legge merke til ting. Å trene seg opp til å observere er en smart måte å bli bedre til å skrive på. Kanskje du også blir en god menneskekjenner? Ord og uttrykk Kjenner du disse uttrykkene? De kommer fra fransk: en face: forfra en profil: fra siden

Når du skal skrive et portrettintervju, kan du bruke observasjonene dine i teksten. Det kan løfte teksten din om du tar med noe av det du har lagt merke til som er spesielt ved den personen du skal beskrive. Se på teksten under. Det er skrevet av en sjetteklassing som har observert en venn i klassen.

Filip Når jeg ser ham på fotballbanen blir jeg sjalu. Jeg vet jeg aldri kommer til å bli like god som ham. Nesten hver gang jeg ser ham står det «Ronaldo» på ryggen. Jeg tror han er veldig fan. Det ene øyet er litt rødt – han har fortalt meg at han alltid har hatt det. Håret er brunt, mørkebrunt, på toppen er det skinnende, litt som gull. Når han jobber, er han konsentrert – litt som Ronaldo i aksjon. Han sitter helt på tuppen av stolen når han jobber. Jeg tror han snart kommer til å falle av. Han er alltid full av glede. Jeg tror håret er viktig for ham, i hvert fall fikser han på det hele tiden. Han sitter bak meg i klasserommet. Når han vil prate med meg eller vise meg ting, er det alltid koselig. Han har et rødt arr på kinnet, men det jeg vet om Filip er at han er en god venn! Vera (11 år)

Øv på å observere hverandre 1. Jobb i par. Sett dere mot hverandre, med skriveboka i fanget. Observer hverandre, og skriv ned det dere ser. Husk at dere skal ta hensyn til den andre. Ikke kritiser eller bruk ord du ikke ville likt å høre selv. Skriv også ned det dere tenker om personen dere skriver om. 2. Les tekstene høyt for hverandre.

Følg skriveløypa

Ulike typer portretter Å lage et portrett er å observere et menneske og så forsøke å vise det fram, gjerne på et maleri eller en tegning. Et portrett kan også være et fotografi eller en skulptur. Ofte er det hodet som blir framstilt, men det er ingen regel. Personen på bildet kan sitte, ligge eller stå. Det som er viktig er at kunstneren prøver å lage et bilde som likner, men også sier litt om personligheten til mennesket hun har foran seg. Omgivelser og ulike gjenstander er ofte med for å fortelle mer om personen på bildet.

Hva tror du et selvportrett er? Fins det noe i vår tid som likner på det «gamle» selvportrettet?

Selvportrett med ape av Frida Kahlo fra 1940

Pikeportrett av Hans Heyerdahl

Oppgaver til bildet 3. Se på portrettet av Hans Heyerdahl. Beskriv jenta på bildet. Få med så mange detaljer som mulig i beskrivelsen din. Hvordan ser hun ut? Hvilke klær har hun på seg? Hvilke farger har kunstneren valgt å bruke? Hva har kunstneren valgt å ta med? 4. Hvem tror du jenta er? Hvor gammel tror du hun er? Hvor bor hun, og hvilken tid lever hun i? Gi henne et navn, og dikt opp en historie om henne.

Følg skriveløypa

Portretter i litteraturen I litteraturen fins det også portretter. Da må forfatteren skrive slik at den som leser kan se personen for seg. Kanskje finner du et «portrett» i en av de bøkene du leser også? Her skal du få lese et eksempel på et litterært portrett: Fra Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl

Portrett av Willy Wonka Willy Wonka sto helt alene innenfor porten til fabrikken. Men så liten som han var! Han hadde flosshatt på hodet. Han var kledd i snippkjole av nydelig, plommefarget fløyel. Buksene hans var flaskegrønne. Hanskene hans var perlegrå. Og i den ene hånden holdt han en fin spaserstokk med gullknapp. Haken hans var dekket av et sirlig lite fippskjegg. Og øynene hans var så tindrende at ingen hadde sett maken til dem. Det så ut som de blinket og skinte mot deg hele tiden. Ja, hele ansiktet hans strålte av bare latter og moro! Og så dyktig han så ut til å være! Så kvikk og spill levende! Hele tiden gjorde han noen små, lynforte bevegelser med hodet, la det snart til den ene siden, snart til den andre siden mens han betraktet alle med klare, tindrende øyne. Han minnet dem om et ekorn, slik som han hele tiden var i bevegelse – jo, akkurat som et kjapt og spill-levende ekorn som du kan se i parken. Plutselig tok han noen kjappe dansetrinn i snøen, slo ut med armene og smilte til barna som sto like ved porten. – Velkommen, kjære venner! ropte han. – Hjertelig velkommen til fabrikken min! Stemmen hans var så spinkel og Har du tenkt på dette? pipete. – Vil dere så komme fram, I musikken fins det også portretter. Beethoven skrev en for en! fortsatte han etter enda stykket «Til Elise». Hvis du hører noen dansetrinn. Roald Dahl

godt etter, kan du jo prøve å gjette deg fram til hvem Elise kan være. En venn? En han er glad i?

Følg skriveløypa

Oppgaver til teksten 5. Nærles beskrivelsen av Willy Wonka. Hva forteller teksten om hvordan Willy Wonka ser ut? 6. Hvilket dyr blir Willy Wonka sammenliknet med? Forklar. 7. Sammenlikn beskrivelsen i teksten med bildet fra filmen. Syns du de likner? 8. Finn alle adjektivene i beskrivelsen av Willy Wonka, og skriv dem i boka di. Kanskje du får bruk for noen av dem neste gang du skal lage en beskrivelse?

Følg skriveløypa

Hvem?

Visste du at det heter å stille spørsmål? Du kan spørre om noe, men du kan ikke spørre et spørsmål. Du stiller et spørsmål.

Hva?

De gode spørsm spørsmålene Når du skal intervjue noen, må du tenke gjennom hvilke spørsmål du skal stille. Hvis du har forberedt deg og stiller gode spørsmål, er det mer sannsynlig at du får gode svar som er lange og fyldige. Formålet med spørsmålene må være å bli kjent med personen og få han eller henne til å si noe som det er interessant å lese om. Dette får du lettest til når du stiller åpne spørsmål der den som svarer, kan fortelle selv. Med åpne spørsmål mener vi spørsmål som krever mer enn bare et kort ja- eller nei-svar. De åpner for lange og utfyllende svar, og det går an å svare på mange forskjellige måter. Hvis den som blir intervjuet, bare svarer «ja», «nei» eller «vet ikke» på spørsmålene dine, må du prøve å få intervjuobjektet ditt til å si mer. Du kan for eksempel stille flere spørsmål om det samme. En annen mulighet er å be den andre om å utdype det de mener, forklare nærmere, beskrive eller fortelle mer. Du kan også stille oppfølgingsspørsmål hvis det er noe du vil vite mer om.

Journalistens seks gode hjelpere Når du stiller spørsmål, kan du begynne med et av spørreordene: Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Hvorfor? Når? Disse spørreordene kalles ofte for journalistens seks gode hjelpere. Bruk spørreordene når du formulerer spørsmål.

Hvor?

Hvordan?

Følg skriveløypa

Oppgaver om spørreord og spørremåter 1. Hvilke av disse to spørsmålene åpner for et mest mulig fyldig svar? Skriv et tenkt svar på hvert av spørsmålene. Har du bestemt deg for å slutte på håndball? Hvorfor har du tenkt å slutte på håndball? 2. Bruk spørreord og skriv om disse ja-/nei-spørsmålene til åpne spørsmål: Liker du å drive med sport? Liker du å lese? Er du en åpen person? 3. Tenk ut andre måter å få folk til å fortelle om seg selv på. Du behøver ikke nødvendigvis stille spørsmål. Du kan også si: Fortell om … Hvorfor? Forklar hvordan du … Beskriv en vanlig dag. Skriv minst tre andre setninger du kan bruke for å få intervjuobjektet til å dele noe med deg. 4. Jobb i par, og øv på å stille oppfølgingsspørsmål for å få den andre til å fortelle mer. Eksempel: – Hvilket fag liker du best? – Engelsk. – Hvorfor liker du engelsk så godt? – Fordi det er gøy. – Hva er det som er så gøy med engelsk? Still læringspartneren din ett av spørsmålene under. Lytt interessert til svaret, og still så mange oppfølgingsspørsmål som mulig. Bytt roller. Har du noen faste oppgaver hjemme? Hva ser du for deg at du gjør om ti år? Hvilket land har du mest lyst til å reise til?

Når?

Følg skriveløypa

5. Se på intervjuet med Martin Ødegaard på side 9–10. Å være en aktiv lytter Hvis du skal skrive et godt intervju, er det viktig å være en aktiv og god lytter og vise at du er interessert i hva den andre har å fortelle. I hvilke andre sammenhenger er det viktig å være en god lytter?

a) Hvilke spørreord blir brukt? b) Hvilke av spørsmålene i intervjuet er åpne? c) Hvilke oppfølgingsspørsmål kunne de ha stilt for å få Martin Ødegaard til å fortelle mer? Velg to av svarene i teksten, og lag et oppfølgingsspørsmål til hvert svar. 6. Samtal om hva det vil si å være en god lytter.

Følg skriveløypa

Eksempeltekst I dette portrettintervjuet møter vi journalisten Mah-Rukh Ali. Portrettintervjuet er skrevet av en journalist for en nettavis for voksne studenter. Spørsmål og svar er viktige, men det er flere beskrivelser her enn i intervjuet med Martin Ødegaard. Gjennom beskrivelsene får vi vite noe om væremåten og personligheten til intervjuobjektet.

JENTA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE Bare 23 år gammel ble Mah-Rukh Ali det yngste nyhetsankeret i TV2s historie. Hvordan får man til det? På en Frogner-kafé i Oslo kommer en elegant Mah-Rukh Ali hastende inn døren. Vi venter på henne lengst inne i lokalet og Mah-Rukh må gå forbi den lange kaffebaren for å komme bort til bordet vårt. Folk titter diskret opp fra kaffekoppene sine når hun passerer dem. Hun har definitivt et slående vesen. Det var bare så vidt det dyktige nyhetsankeret fant et hull i kalenderen, slik at vi kunne gjennomføre intervjuet. Mah-Rukh har nemlig flere jern i ilden enn gjennomsnittet, hun er alenemor og pendler mellom Bergen og Oslo. Hvordan klarer hun å få tid til alt og samtidig fremstå så avslappet og samlet, undrer vi. Mah-Rukh visste egentlig alltid at hun skulle bli

Fra Studenttorget.no

Overskrift som spiller på et kjent eventyr Ingress som presenterer personen

Beskrivelse av hvordan hun ser ut, og hvordan folk reagerer på henne

nyhetsanker – programleder i nyhetsprogrammer på tv eller radio

Følg skriveløypa

TOPP – et ungdomsblad fra 1980-årene Game Boy – et dataspill fra 1990-årene Mellomtittel Spørsmål som skal skape nysgjerrighet Fyldig svar på spørsmålet

Overgang til neste sitat

Direkte sitat med talestrek og komma

journalist. Hun var ung da hun begynte å skrive, og gradvis vokste nyhetsinteressen hennes også. Faren hennes var journalist og snakket mye om jobb rundt middagsbordet. For Mah-Rukh, som alltid hadde vært opptatt av formidling og å uttrykke seg, vekket farens journalisthistorier interessen hennes og inspirerte henne. Journalistyrket ble rett og slett etter hvert et naturlig valg for henne. – Når du vokser opp med en pappa som er journalist, så får du det litt inn hjemme, smiler hun. Alt i oppveksten begynte Mah-Rukh å skrive om ting som engasjerte henne. Og mens andre 13-åringer leste TOPP og spilte Game Boy, var Mah-Rukh skribent for det antirasistiske magasinet Samora. Uten filter

– Hvordan klarte du å bli skribent så tidlig? – Skriving var en hobby for meg. Jeg skrev om spørsmål som opptok meg, som jeg var opptatt av og som handlet om meg. Jeg sendte mye av det jeg hadde skrevet inn til ulike avisredaksjoner. De fleste tekstene havnet nok bare i søppeldunken hos redaksjonene, men da jeg var 12–13 år fikk jeg fast spalte i Samora. Med foreldre fra Pakistan og dermed pakistansk bakgrunn, ble hun raskt bevisst på sin egen identitet og stilte seg selv mange spørsmål som ung. – Jeg skrev mange avisartikler om identitet og rasisme. Det å ha en annen bakgrunn og retten til å være individ i et storsamfunn opptok meg veldig. Jeg ville finne min plass i det norske samfunnet. Et forlag fattet raskt interesse for jentas tekster og tanker – en drøm for 14 år gamle Mah-Rukh. Slik fikk hun skrevet debattboken «Den sure virkeligheten» som Tiden Norsk forlag ga ut året hun fylte 15. – Det er en bok som er veldig ærlig, slik ungdom er. Den har ingen filter, og jeg skrev det jeg følte uten å ta hensyn til hva folk skulle mene, forteller hun smilende.

Følg skriveløypa

Oppskriften på suksess

Mellomtittel

På mange måter lever Mah-Rukh drømmelivet til enhver journalist og romantiker. Hun er ung, pen, mor og har en jobb som betyr noe. Hun haster fra by til by og land til land, og har full kontroll når hun leser opp nyheter foran skjermen. Dette har hun fått til tilsynelatende uten noen form for karriereplan. For henne har det i stedet alltid handlet om å gjøre det hun har lyst til. Så hvordan får man kabalen til å gå opp på denne måten? Når jeg spør MahRukh om hva som har vært avgjørende for hennes suksess, blir hun blyg. – Suksess, synes du det? Hun smiler beskjedent. – Jeg har bare vært oppriktig opptatt av det jeg jobber med. – Men hvis du ser på ditt eget liv, hva vil du si skal til for å lykkes? Mah-Rukh må tenke før hun klarer å svare. Det er tydelig at hun ikke tror det finnes et enkelt svar på dette spørsmålet. For henne er jobben en enorm del av livet hennes, men hun anerkjenner at ikke alle har et slikt forhold til arbeidet sitt. – Man skal finne en jobb som gir en mening, og jobbe med noe man tror på. For meg er jobben en stor del av min identitet. En skal være mindre opptatt av hva andre synes, og satse på det man tror på selv. Mah-Rukh er stille i et ørlite sekund før hun avslutter med et varmt smil. – Det gjelder alt annet her i livet også. Anne Marte Stange Smebye

Les flere portrettintervjuer på side 31–48 i tekstboka.

Her har journalisten slått sammen svar på flere spørsmål

Åpent spørsmål Journalisten gjenforteller

Avslutning

karriereplan – en plan for å få den jobben man helst vil ha identitet – hvilke egenskaper en person har, hva de kan og hvem de er

Følg skriveløypa

Snakk om eksempelteksten

Ord og uttrykk Kjenner du disse uttrykkene fra teksten? Hva betyr de, og hva tror du de kommer av? hull i kalenderen mange jern i ilden uten filter å få kabalen til å gå opp

•

Hvem sammenliknes Mah-Rukh Ali med i overskriften? Hva er likheten mellom Mah-Rukh Ali og prinsessa i eventyret, tror du?

•

Hvordan blir Mah-Rukh Ali presentert i ingressen?

•

Finn tre måter Mah-Rukh Ali blir beskrevet på i intervjuet. Hvordan reagerer folk på henne når hun kommer inn på kafeen?

•

Hvilke spørsmål blir stilt i dette intervjuet?

•

Finn to eksempler på oppfølgingsspørsmål.

•

Finn to eksempler på direkte sitater. Forklar hvordan du kan se at det er direkte sitat.

•

Finn eksempler på at journalisten har slått sammen svar på spørsmål og skrevet egne tekster. Hva syns du om det?

•

Mange tekster slutter med en «punch line», en treffende setning som passer godt som avslutning. Hvem får det siste ordet i denne teksten? Hva syns du om avslutningen?

Prinsessen som ingen kunne målbinde av Erik Werenskiold 22

Følg skriveløypa

Bli kjent med skriveløypa I dette kapitlet skal du bli kjent med skriveløypa. Den skal du følge når du skal skrive et portrettintervju i dette kapitlet, og når du skal skrive andre typer tekster i de andre kapitlene. Skriveløypa viser hva du kan gjøre når du skal skrive en tekst. Den deler inn skrivingen i fem faser, og den beskriver forskjellige skrivestrategier. Du har lært om lesestrategier og om hvordan du kan bli en god leser ved å være en strateg. Det samme gjelder når du skriver. Når du skal skrive, kan det lønne seg å bruke skrivestrategier. Skrivestrategier er alle aktivitetene du gjør før du skriver, mens du skriver og fram til teksten er helt ferdig og kan presenteres. De strategiene du lærer om i dette kapitlet, vil du møte igjen i andre kapitler i Kaleido 6.

Du finner en oversikt over de sju lesestrategiene på side 7–9 i tekstboka.

Oppgaver om skriveløypa •

Se på skriveløypa på de to neste sidene. Hvilke fem faser er den delt inn i?

•

Se på det første bildet. Hvilke aktiviteter er det lurt å gjennomføre før du begynner å skrive?

•

Hvorfor kan det være lurt å planlegge før man begynner å skrive?

•

Hva gjør jenta på bildet i fase 2: Skriv i vei?

•

Hvorfor kan det være nyttig å skrive flere utkast av den samme teksten?

•

På det tredje bildet ser du at de jobber med å gi hverandre tilbakemeldinger på førsteutkastet. Hva ser de på?

•

Se på det fjerde bildet. Hva skjer her?

•

Hva er det siste du gjør med tekstene dine før du leverer og presenterer dem?

•

Se på det femte bildet. Hva skjer her?

Les hva forfattere og journalister skriver om å skrive, og bli inspirert til å skrive selv! Se side 24–30 i tekstboka.

Følg skriveløypa

Skriveløypa Før du skriver

Tenkeskrive Idémyldre

Skrivestrategier: • snakke om kriterier • lage liste over ekspertord • tenkeskrive • idémyldre • ryddeskrive • tenke gjennom form, formål og mottaker • lese eksempeltekster • lage disposisjon • samle informasjon

Ryddeskrive

Liste

over ekspert

ord

Samle informas

jon

s at

yn gs

Je For det andre

Innledning

I till egg lut tv il j eg

Hoveddel

Til s

Avslutning SK

RIV

TØ

Skriv i vei!

Skrivestrategier: • bruke skriveramme for å strukturere teksten • bruke setningsåpnere og annen skrivestøtte

Følg skriveløypa

Kriterier

Gjør teksten bedre

Skrivestrategier: • lese eksempeltekstene på nytt • sjekke kriteriene • lese over teksten • lese hverandres tekster • gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske • flytte, stryke, legge til, endre – ord, setninger, avsnitt

Gjør teksten ferdig

Ordk bo

Sk ret riv t

Skrivestrategier: • lese teksten høyt for deg selv eller andre • sjekke rettskriving og tegnsetting

Klar, ferdig – presenter!

• sette opp teksten slik at den kan presenteres • presentere teksten muntlig og/eller skriftlig

Følg skriveløypa

Skriv et portrettintervju Velg én av oppgavene, og følg skriveløypa 1. Skriv et portrettintervju med en av medelevene dine. Formålet er at de andre elevene og læreren din skal bli bedre kjent med den du intervjuer. 2. Skriv et portrettintervju med en venn som ikke går i klassen eller gruppa di. Formålet er at de andre elevene og læreren din skal bli litt kjent med hvem denne personen er. 3. Skriv et portrettintervju med en eldre person. Formålet er at de andre elevene og læreren din skal lære noe om hvordan det var å være ung før i tiden. 4. Skriv et portrettintervju med en voksen som er viktig for deg Tenk at intervjuet skal kunne stå i et temahefte om helter.

Før du skriver

Før du skriver, er det lurt å bruke tid på å gruble og jobbe fram ideer som du kan bruke når du skal skrive. Hva og hvem har du lyst til å skrive om? Har du noen konkrete ideer til personer du kan intervjue? Skriv dem ned med én gang, for det er lett å glemme alle de ideene du får i begynnelsen av skrivingen. Når du har bestemt deg for hvilken oppgave du skal skrive og hvem du skal intervjue, kan du begynne å tenke gjennom hvem denne personen er. Her er noen skrivestrategier du kan bruke for å komme i gang:

Følg skriveløypa

Tenkeskrive

Tenkeskriv om personen du skal skrive om. Hva vet du fra før om denne personen? Hva er spesielt, typisk eller spennende med ham eller henne? Skriv ned alt du kommer på. Idémyldre

Snakk med andre for å få ideer til hvilke spørsmål du kan stille. Tenk ut hvilke spørsmål du kan stille, som gjør at du får gode og interessante svar.

Tenkeskrive Idémyldre

Lese eksempeltekster

Se på eksempeltekstene i dette kapitlet og portrettintervjuene i tekstboka. Kanskje de kan gi deg noen ideer til flere spørsmål du kan stille? Snakke om kriterier

Liste

over ekspert

ord med Snakk om hva som kjennetegner et godt intervju. Sammen læreren kan dere sette opp kriterier. Lage tankekart

Samle iAktiviteter nformasj on

Lag et tankekart over hva du vil spørre intervjuobjektet ditt om.

interesser

Skole

INTERVJUOBJEKT

Familie

Venner 27

Følg skriveløypa

Lag en liste med spørsmål

Det er alltid lurt å forberede noen gode spørsmål før du skal intervjue noen. Da er sjansen mye større for at du får gode og interessante svar. Husk at det er du som bestemmer hva dere skal snakke om. Hva er du nysgjerrig på å få vite? Du trenger ikke å spørre om ting du allerede vet. Det som er viktig, er å stille åpne spørsmål som gjør det mulig for intervjuobjektet ditt å fortelle noe som du ikke vet fra før. Tenk på hva som er spesielt med den personen du skal intervjue, og hvordan du kan få dette fram i teksten din. Hvis intervjuobjektet begynner å snakke om noe du syns er interessant, kan du stille oppfølgingsspørsmål som får ham eller henne til å si mer om det. Oppfølgingsspørsmålene er ofte ikke planlagt på forhånd. Men det er noe av det som gjør det å intervjue spennende, at du ikke helt kan vite hva personen vil svare. Plutselig begynner dere å snakke om noe som er kjempeinteressant, men som er noe annet enn det du hadde forberedt.

Følg skriveløypa

: BESTEFAR D E M U J INTERV kolen? fra barnes t s e b u d r ke • Hva hus olen? å gå på sk • Likte du du best? – Hva likte likte? det du ikke r a v a v H ? – t på skolen u t e d å s • Hvordan u? e husker d r e r læ e ilk • Hv ge? erne stren – Var lær ? var timene n a d r o v H – en med? mest samm u d r a v fra skolen. t d o g • Hvem r e k s u m noe du h ? • Fortell o tter skolen e e r jø g å e dere • Hva pleid r? på aktivitete a? • Gikk du populære d r a v r te e it tiv – Hvilke ak du på? – Hva gikk t var? okse syns du de n a d r o v es med å v H d le r – e n n a ig ng var veld , og hva er likt? • Hvilke ti o vokste pp opp da du bedre før? – Hva var bedre nå? si til slutt? – Hva er il v u d lt ie s noe spe • Er det

Se over spørsmålene

Når du har skrevet en liste med spørsmål, kan du jobbe videre med den. Samarbeid og se gjennom hverandres lister. Dere kan bruke denne sjekklista: Er det nok spørsmål? Hvis ikke, kan du lage noen flere. Er det for mange spørsmål? I så fall kan du stryke noen. Er det noen spørsmål som er nesten helt like? Slå dem sammen. Er det noen spørsmål du egentlig vet svaret på? Stryk dem. Er det noen spørsmål du ikke tror det er spennende å få svar på? Stryk dem, og bytt dem ut med noen andre. Står spørsmålene i en naturlig rekkefølge?

Du kan lese om et intervju som ikke gikk helt som planlagt, på side 31 i tekstboka.

Følg skriveløypa

Gjennomfør intervjuet

Nå kan du gjennomføre intervjuet. Huskeliste til intervjuer: Formålet med intervjuet er å få vite mer om intervjuobjektet. Bruk sansene dine og legg merke til hvordan intervjuobjektet ditt er, hva han eller hun gjør og hvordan han eller hun svarer. Vær en god lytter og vis interesse for hva den andre sier. Gi intervjuobjektet ditt tid til å svare. Still åpne spørsmål og oppfølgingsspørsmål hvis du vil vite mer. Du kan ta notater under intervjuet. Men du kan også filme det eller ta opp lyden hvis du vil slippe å notere mens du lytter til den du intervjuer. Da kan du lytte til intervjuet igjen og ta notater etterpå. Ta et bilde av personen. Prøv å ta et bilde som forteller noe om ham eller henne.

Følg skriveløypa

Ryddeskriv

Når du har gjennomført intervjuet og fått svar på spørsmålene dine, har du sannsynligvis mange notater. Da begynner jobben med å rydde i notatene dine og velge ut hva du vil ha med i teksten din. Dette har vi kalt å ryddeskrive. Du kan begynne med å sette ring rundt det du likte aller best, og stryke det du ikke syns er viktig, eller som kommer flere ganger. Se gjennom notatene dine og tenk: Hva syns du er mest interessant? Hva må du ha med? Hva kan du stryke? Hva er spesielt med personen? Hva skal overskriften være? Hvilke sitater skal du ta med? Hva skal du begynne med? Har du en god idé til en avslutning?

Følg skriveløypa

Lag en disposisjon

Når du har sett gjennom og ryddet i notatene dine, kan du lage en disposisjon. En disposisjon er en plan for hvilke deler teksten skal inneholde, og hvilken rekkefølge de skal stå i. Det er ikke sikkert du vil begynne med det første spørsmålet du stilte. Kanskje du heller vil begynne med en beskrivelse av personen. Du kan også ta inn små beskrivelser av personen gjennom hele intervjuet. Kanskje har du et perfekt sitat som kan stå helt til slutt?

DISPOSISJON

kom beskrivelse av spreke mormor da hun på sykkel for å hente meg å sykle – spørsmålet om når hun begynte e å sykle – fortellingen om da hun skulle lær på en stor herresykkel

–

– –

var spørsmål og svar om skolen da hun barn ske avslutte med noe om at det var gan annerledes den gangen

Følg skriveløypa Skriv i vei!

Nå kan du skrive i vei. Her skal du få litt hjelp på veien med deler av portrettintervjuet ditt: Skriv en innledning

Som du ser av eksempeltekstene, kan et portrettintervju begynne på forskjellige måter. Her er det flere muligheter: Du kan begynne med en veldig kort innledning om hvem personen er, før du går i gang med det første spørsmålet, som i intervjuet med Martin Ødegaard. Du kan begynne med en mer omfattende beskrivelse av personen og så lage en overgang til det første spørsmålet, slik som i intervjuet med Mah-Rukh Ali. Eller kanskje du heller vil begynne med noe morsomt eller fint som intervjuobjektet ditt har sagt? Se gjennom portrettintervjuene i tekstboka for å finne inspirasjon til hvordan du kan begynne.

Oppgaver om innledning 1. Skriv et utkast til en innledning til teksten din. 2. Del teksten med en annen, og gi hverandre to stjerner og ett ønske. Tenk gjennom hvilke endringer du vil gjøre. s at

yn gs

Je For det andre

Innledning

I till egg lut tv il j eg

Hoveddel

Til s

Avslutning SK

RIV

TØ

Følg skriveløypa

Beskriv personen

Formålet med et portrettintervju er at den som leser, skal bli litt kjent med personen som blir intervjuet. Når du skal lage et portrett av en person, kan du derfor gjerne beskrive hvordan personen ser ut, og hvem personen er. Beskrivelsen kan stå helt i begynnelsen av intervjuet, som en del av innledningen. Den kan også stå senere i teksten. Det går også an å dele opp beskrivelsen i flere deler og sette inn litt her og litt der. Tenk på personen og på hva som er typisk han eller henne. Når du skal beskrive noen, kan du beskrive både utseende og væremåte. Du kan beskrive øyne, hår, ansikt, stemme, latter, humor, måter å bruke blikk og stemme på, måter å bevege seg på, egenskaper, interesser, ferdigheter og styrker.

Oppgaver om beskrivelse 3. Lag en kort og positiv beskrivelse av personen du skal intervjue. Prøv å få fram noe ved personligheten til intervjuobjektet ditt. 4. Les teksten høyt for en annen. Gi hverandre to stjerner og ett ønske på beskrivelsene. Etterpå kan du stryke, legge til, flytte eller forandre på ord og setninger for å forbedre teksten din.

Følg skriveløypa

Skriv hoveddelen

Sett inn de spørsmålene og svarene du vil ha med i intervjuet. Vurder om du vil slå sammen noen av spørsmålene, og om du vil lage noen overganger mellom spørsmålene og svarene. En overgang er ofte én eller to setninger som beskriver personen eller stedet der intervjuet foregår.

Oppgaver om hoveddelen 5. Ta utgangspunkt i disposisjonen, og skriv inn de spørsmålene du har planlagt i den rekkefølgen du har bestemt deg for. 6. Del teksten med en annen, og gi hverandre to stjerner og ett ønske. Tenk gjennom hvilke endringer du vil gjøre.

Skriv en avslutning

Når du har skrevet et utkast til et portrettintervju der du har tatt med alle spørsmålene og svarene du vil bruke, kan du skrive en avslutning. Det er to enkle måter å avslutte et intervju på. Den ene er å takke for intervjuet, og la intervjuobjektet få siste ord, for eksempel med en kort historie, eller et svar på det siste spørsmålet. En annen måte å avslutte intervjuet på, er å bruke noe som allerede er framhevet enten i hoveddelen eller i innledningen, for eksempel: Jeg ønsker … lykke til videre med …

Oppgaver om avslutning 7. Velg hvordan du vil avslutte portrettintervjuet ditt, og skriv et utkast til en avslutning. 8. Vis teksten til en annen. Gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske. 9. Jobb videre med avslutningen.

Følg skriveløypa

Gjør teksten bedre

Når du har skrevet et utkast til alle delene av teksten, kan du lese gjennom hele intervjuet og tenke gjennom om du syns teksten beskriver personen godt. Presenter intervjuet ditt for en annen, og gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske. Dere kan bruke disse spørsmålene: Er det lett å få et inntrykk av personen? Får du brukt spesielle historier i intervjuet? Avrunder avslutningen portrettintervjuet godt? Er innledningen god? Får vi lyst til å vite mer om personen? Bør du forandre på noen setninger eller ord? Kanskje skal du vise det til den personen du har intervjuet også? Den som er intervjuet, har jo fått et portrett, og da må det være riktig og fint det som står i intervjuet. For at en tekst skal bli skikkelig god, må man ofte skrive flere utkast. Selv proffe skribenter jobber ofte med flere utkast av en tekst. Å forbedre tekst kalles også å revidere.. Når du reviderer, kan du: legge til ord og setninger trekke fra ord og setninger forandre ord og setninger flytte på ord og setninger

Kriterier

Følg skriveløypa

Å variere ord og setninger Før vi går inn i de siste fasene i arbeidet med tekstene, skal vi se litt på hva du kan gjøre for å variere språket når du skriver. Å variere ord

På femte trinn lærte du om synonymer. Synonymer er ord som betyr det samme eller nesten det samme, for eksempel venn, kamerat og kompis. De tre ordene kan brukes med samme grunnbetydning, men vi forstår dem likevel litt ulikt. I noen sammenhenger passer det bedre å bruke venn enn kompis. Men du kan også bruke ordene om hverandre for å variere språket ditt. Kan du finne flere synonymer til ordet venn?

Oppgaver 1. Alle intervjuer handler om at intervjuobjektet sier noe. Når vi siterer, bruker vi ytringsverb som for eksempel «si» eller «fortelle». a) Se på ytringsverbene i eksempeltekstene i dette kapitlet og i tekstboka. Skriv dem i en liste. b) Samarbeid med en læringspartner, og fyll på lista med flere synonymer til verbet «si». c) Vurder om du kan bruke noen av synonymene i portrettintervjuet ditt for å variere. Kanskje passer det å bruke synonymer som rope, smile, humre, hviske, utbryte. 2. Se gjennom teksten din, og finn ut om det er ord du bruker mange ganger. Finn synonymer til disse ordene, og vurder hvilke ord du vil endre på.

Å variere setninger

Når du leser gjennom teksten din, ser du kanskje at mange av setningene dine begynner med det samme ordet eller har nesten den samme oppbyggingen. I et portrettintervju 37

Følg skriveløypa

snakker personen ofte om seg selv. Hvis du bygger opp intervjuet med spørsmål og svar, kan det bli litt mange setninger som begynner med ordet «jeg». Hvordan er det i teksten din? Hvordan begynner spørsmålene i intervjuet ditt? Hvis du ser at du har brukt det samme spørreordet mange ganger etter hverandre, kan du kanskje forandre på et av spørsmålene. Se gjennom svarene til intervjuobjektet. Du har lov til å omformulere noen av svarene for å få den flyten og variasjonen som trengs, du behøver ikke å gjengi alt ordrett. Hvis intervjuobjektet bruker samme setningsoppbygging flere steder, kan du finne andre måter å begynne noen av setningene på. Du kan også droppe noen av sitatene og gjenfortelle det intervjuobjektet har sagt.

Oppgaver 3. Sett ring rundt det første ordet i hver setning. Da blir det lett å se om det er mange setninger som begynner likt. Endre noen av setningene. Du kan for eksempel endre rekkefølgen på ordene i setningen eller lage helt nye setninger. 4. Se på illustrasjonen av kongens tale. Her har kongen, sikkert i samarbeid med en taleskriver, gjort mange endringer i teksten. Teksten har blitt revidert. Å revidere vil si å legge til, trekke fra, forandre og flytte på ord og setninger. Hvilke endringer har du gjort i din egen tekst?

Følg skriveløypa

Tegnsetting i sitater Når du intervjuer noen, velger du om du vil gjengi direkte det intervjuobjektet ditt sier, eller om du vil referere til det hun eller han har sagt. Anførselstegn

Når du skriver ordrett ned det noen sier, markerer du dette ved å sette anførselstegn. Andre navn på anførselstegn er hermetegn eller gåseøyne. Husk å sette komma etter sitatet, rett før ytringsverbet.

Oppgaver 1. Skriv om disse setningene til direkte tale. Bruk anførselstegn, og sett komma etter sitatet. Eksempel: Marcus sa at han ikke hadde lyst til å være med på hytta. «Jeg har ikke lyst til å være med på hytta,» sa Marcus. a) Aleksander fortalte at det hadde regnet hele ferien. b) Siri kunne begeistret fortelle at Brann endelig hadde vunnet en fotballkamp. c) Emilie la seg ned og skrek etter is. d) Mormor sa at hun hadde satt inn 500 kroner til oss. 2. Tenk deg at du har glemt hva leksene er, og ringer en venn for å spørre hva dere har. Skriv ned samtalen som en dialog. Husk å bruke anførselstegn. 3. Tenk deg at du er journalist og skal intervjue en idrettsstjerne du liker. Skriv ned tre spørsmål til denne personen, og finn på svarene. Bruk riktig tegnsetting.

Følg skriveløypa

Talestrek

Du kan også markere direkte tale ved å bruke talestrek. Den skriver du før du begynner sitatet. For å vise at sitatet er slutt, kan du begynne på et nytt avsnitt.

Oppgaver 4. Skriv om disse setningene. Bruk dialogstrek ved direkte tale. Husk å sette komma før ytringsverbet. Eksempel: – Jeg syns det er så kjedelig å spille sjakk, sukket Vilde. a) Hamid forklarte at det ikke er så lett å finne fram i byen. b) Emma spurte om jeg kunne sende henne smøret. c) Selina sa at hun skulle forklare meg matteleksa. d) Læreren sukket og sa hun bare tenkte på sjokoladepudding. 5. Skriv ned tre setninger som kunne vært sagt i en matog helsetime. Bruk dialogstrek ved direkte tale. 6. Skriv ned tre setninger som kunne vært sagt i en gymtime. Bruk dialogstrek ved direkte tale. 7. Skriv tre setninger som kunne vært sagt rundt middagsbordet. Bruk talestrek ved direkte tale.

Følg skriveløypa

Gjør teksten ferdig

Når du har jobbet så lenge med en tekst som du har gjort i dette kapitlet, er det gøy å kunne vise den fram til andre. Men da er det en fordel at teksten er presentabel. Akkurat som du pynter deg når du skal på fest for å se presentabel ut, bør du også sørge for at teksten kan vises fram. Les over teksten din, og sjekk rettskrivingen og tegnsettingen. Skriv teksten pent inn – enten for hånd eller på maskin. Sett inn et bilde av personen, og skriv en kort bildetekst. Sjekk rettskrivingsemnene bakerst i boka på side 147–157 og på kaleido6.cdu.no

Ordk bo

Sk ret riv t

Følg skriveløypa

Klar, ferdig – presenter!

Presenter tekstene for hverandre, og gi hverandre to stjerner og ett ønske på arbeidet. Vær stolt av teksten din, og les den opp med høy og klar stemme. Vis portrettintervjuet til den du har intervjuet.

Følg skriveløypa

Hva har du lært? Oppsummering •

Se på skriveløypa på side 24–25. Bruk den til å fortelle og beskrive hva du gjorde i de ulike fasene av skrivingen.

•

Gi eksempler på noen lesestrategier.

•

Gi eksempler på noen skrivestrategier.

•

Forklar hva som er formålet med et portrettintervju.

•

Forklar og gi eksempler på åpne spørsmål.

•

Forklar hva det vil si å være en aktiv lytter.

•

Forklar hva det vil si å revidere en tekst.

•

Skriv om denne setningen til et sitat. Bruk enten anførselstegn eller talestrek, og husk komma før ytringsverbet: Han sa stolt at han var kjempefornøyd med portrettintervjuet sitt.

•

Finn minst fem synonymer til verbet «å si».

•

Forklar ekspertordene på side 7.

•

Se på målene for kapitlet på side 7, og reflekter over om du har nådd målene.