Isolasjon. Et fengsel i fengselet av Marte Rua og Peter Scharff Smith (red.): Utdrag

Marte Rua og Peter Scharff Smith (red.)

Isolasjon Et fengsel i fengselet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-55672-3 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Light Break / Wavelength 593-0 nano meter.

Copyright Nicolai Howalt / Courtesy Martin Asbæk Gallery, CPH & Bruce Silverstein, NY. Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS Kapittel 2, 3 og 4 er fagfellevurdert. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Isolasjon i fengsler og politiarrester foregår i mer enn én forstand bak stengte dører. Beskrivelser fra innsiden har inntil nylig vært sjelden kost i norsk offentlighet. De siste årene har imidlertid dokumentarer, nyhetsoppslag og rapporter i økende grad belyst praksisen i Norge. Det er ikke overraskende at det er blitt debatt av det. Isolasjon er et av de mest inngripende maktmidlene staten har overfor sine innbyggere, og praksisen fremkaller blant annet spørsmål om rettssikkerhet, Norges internasjonale forpliktelser og vårt eget selvbilde som samfunn. En sentral årsak til at isolasjon er så problematisk, er at den er svært belastende og innebærer høy og veldokumentert helserisiko. Forskning og praksiserfaringer levner ingen tvil om at mennesker reagerer fysisk, psykisk og følelsesmessig på isolasjon, og det er nå bred enighet om at isolasjon kan være svært skadelig.

Hvordan vi kan formidle og forstå isolasjon som fenomen er imidlertid noe annet. Ingen samfunnsfenomener kan beskrives fra et posisjonsløst ståsted.

Hva som blir synlig for oss kommer an på hvor vi står og ser, og vi forstår det vi ser forskjellig. Aksepterer vi at det ikke finnes én «riktig» beskrivelse av isolasjon, kan vi med dette utgangspunktet diskutere fenomenet fra ulike ståsteder.

For det er forskjell på den som låses inne, den som har eller bestemmer over nøkkelen, pårørende utenfor og andre som har med isolasjon å gjøre – som psykologer og forsvarsadvokater, eller jurister og forskere. I denne boka beskrives fenomenet fra alle disse posisjonene.

I november 2014 arrangerte Skandinavisk isolasjonsnettverk en internasjonal konferanse om isolasjon i Skandinavia ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. Det var den første i sitt slag, og markerte startskuddet for en ny form for samtale om temaet. Innlederne kom fra ulike land og beskrev isolasjon fra sin egen synsvinkel: Tidligere isolerte, pårørende, psykologer og rettshjelpere i Sverige, Danmark og Norge. Fengselsledere, betjenter og leger 5

FORO RD

fra fengsler i Norge, Danmark og Grønland. Forskere og jurister fra Norge og Danmark, eksperter fra FN og Europarådet og fra torturovervåkningskomitéer i Norge, Finland og Østerrike, samt Sivilombudsmannen i Norge.

Norske forsvarsadvokater og svenske påtalemyndigheter snakket om aktuelle saker. Blant de 120 tilhørerne i salen var også representanter og frivillige fra ulike organisasjoner som jobber med kriminalpolitikk, rettshjelp og frivillig arbeid, samt advokater, forskere, studenter, allmennlærere, sykepleiere, fritidsaktivitører, tidligere fanger, undervisere ved fengselsskolen, betjenter og fengselsledere.

Denne tverrfaglige formen, med et bredt spekter av praktikere, eksperter og forskere, sammen med isolerte og interessegruppers syn og erfaringer – skapte en unik møteplass for erfarings- og kunnskapsutveksling. Den viste også at det er mulig å snakke sammen om den samme praksisen, selv om man har svært ulike ståsteder. Med denne boka bygger vi videre på denne møteplassen, og gjør den tverrfaglige dialogen tilgjengelig for flere.

Boka har elleve kapitler som dekker fire temaer: • • • •

Regler og praksis i de skandinaviske landene Isolasjonens virkninger Opplevelser av isolasjon i fengsel Isolasjon og mulige alternativer sett fra en fengselsfaglig synsvinkel

Boka gis ut i Norge, men den beskriver praksis og forskning fra alle de skandinaviske landene. Disse landene er ulike, men har samtidig mange fellestrekk.

Blant dem er våre velferdsstatlige tradisjoner, våre måter å straffe på, og i kontrast til den mye omtalte skandinaviske humanistiske straffetradisjonen: bruken av isolasjon i fengsel, og særlig i varetekt. I en internasjonal sammenheng er den omtalt som et særskandinavisk fenomen. Vi har derfor gode grunner til å ta for oss temaet med de skandinaviske landene som ramme.

Bidragsyterne ble invitert til å skrive på bakgrunn av deres spesielle kunnskap om temaet, som engasjerte formidlere eller for sine personlige historier.

Vi vil takke dem alle for deres bidrag. Særlig vil vi takke dem som har skrevet om sine personlige erfaringer med å bli plassert i isolasjon. En tidligere isolert satte i en annen sammenheng ord på hvorfor det er så vanskelig å bringe opplevelsen fram i lyset. Det er en erfaring utenfor språket – en kroppslig og psykologisk erfaring gjort i ensomhet, språkløst. Vi erkjenner også at den er 6

FORO RD

vond å komme tilbake til. I tillegg er det for mange skambelagt eller stigmatiserende å ha vært i fengsel, og derfor vanskelig å stå fram med egne opplevelser.

En av våre bidragsytere har i samarbeid med redaktørene fått skrive anonymt.

Vi vil også løfte fram bidragsyterne som selv arbeider eller har arbeidet innenfor murene. De reiser kritiske spørsmål om sine arbeidsgiveres praksiser, noe som både er modig og viktig at de gjør.

Vi vil også takke administrasjonen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) ved Universitetet i Oslo. En spesiell takk til rådgiver Per Jørgen Ystehede ved IKRS, som ikke bare har bidratt i dette prosjektet, men også i andre aktiviteter i regi av Skandinavisk isolasjonsnettverk, som denne boka springer ut av. Vi lanserte nettverket på den årlige konferansen til Norsk forening for kriminalreform (KROM) i 2014, og vil takke KROM som mangfoldig arena for både nettverket og for isolasjon som tema. Takk til Halvor Hegna Ingvaldsen som har jobbet med kildeoppføringene i kapitlene og til den anonyme fagfellen som vurderte kapittel 2, 3, og 4. Takk til postdoktor Rune Ellefsen (IKRS) for kommentarer til flere av bokas tekster, og spesielt for faglige innspill til kapittel 1. Takk også til Mikkel Thørrisen for innspill til kapittel 1, og Maria Hessen Jacobsen for innspill til kapittel 2. Sist vil vi takke Cappelen Damm Akademisk, og ikke minst manusredaktør Natasja Harung og forlagssjef Dorte Østreng, som helt fra starten viste stor entusiasme for prosjektet.

Arbeidet med boka er finansiert av Nordisk samarbeidsråd for kriminologi (NSfK) og Institutt for kriminologi (IKRS) ved Universitetet i Oslo. Les mer om Skandinavisk isolasjonsnettverk på våre hjemmesider www.isolation.network Vi som står bak boka opplever stadig at ulike yrkesgrupper, pårørende, frivillige organisasjoner, advokater, journalister, politikere, studenter osv. savner informasjon om isolasjon: dens former, årsaker og begrunnelser, isolasjonens virkninger, og hvordan omfanget kan reduseres. Vi håper boka bidrar til økt bevissthet rundt bruken av isolasjon, og at den gir et bedre kunnskapsgrunnlag for den offentlige samtalen om hva isolasjon er og gjør med mennesker, men også hvordan vi kan begrense bruken av den til et absolutt minimum. Derfor inneholder mange av bokas kapitler konkrete forslag til endringer. Noen slike reformer er allerede på vei, og flere av forfatterne har bidratt til prosessene på ulike måter.

Fra og med 2018 har vi sett et historisk taktskifte i debatten om fengselsbesluttet isolasjon i Norge. Vi beskriver dette i boka, men det er for tidlig å 7

FORO RD

konkludere om hva de forskjellige initiativene – i og utenfor Kriminalomsorgen – vil resultere i. Reformforslagene er ulike i karakter; de handler om i) å stanse bruken av isolasjon helt, ii) begrense isolasjon eller iii) de sikter mot å hjelpe dem som likevel havner i isolasjon. Forslag til endringer og kampene for dem foregår også på ulike arenaer. Et konkret eksempel er at advokater har tatt kampen til retten, og gitt oss en serie domstolsbeslutninger i år knyttet til isolasjon i fengsel. I oktober 2019 skal Høyesterett behandle praksisen gjennom en sak der en kvinne satt svært mye innlåst uten formelt vedtak i Bergen fengsel. Utdrag fra denne boka vil inngå som en del av grunnlaget for Høyesteretts vurdering.

Andre endringer er allerede virksomme. Ikke minst gjelder dette innføringen av en informasjonsserie utviklet av Skandinavisk isolasjonsnettverk.

Materialet er basert på både forskning og praksiserfaringer, og flere av bokas forfattere har bidratt til dette arbeidet også. I en brosjyre til isolerte kan de lese om hva som er vanlige reaksjoner på isolasjon, og hva man kan gjøre for å motvirke isolasjonsskader. Prinsippet er at kunnskap om vanlige stressreaksjoner på isolasjon kan gjøre disse reaksjonene mindre skremmende og dermed mindre skadelige for mennesker som får dem. I tillegg får alle ansatte i Kriminalomsorgen en egen brosjyre om hvordan de selv skal ta hensyn til innsattes reaksjoner på isolasjon. Pårørende og forsvarsadvokater får tilsvarende brosjyrer myntet på dem. Vi gleder oss over at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) i skrivende stund innfører dette strakstiltaket for å redusere og motvirke isolasjonsskader. Kunnskap og praktiske råd kan forebygge. Men i seg selv løser det ikke selve problemet: den altfor omfattende og rutinemessige bruken av isolasjon i norske fengsler og arrester. Som det tydelig fremgår av denne boka, er den eneste fornuftige løsningen å slutte å bruke isolasjon i fengsel, eller i hvert fall begrense bruken markant, slik at isolasjon kun finner sted i helt eksepsjonelle tilfeller.

Marte Rua og Peter Scharff Smith (red.)

Oslo, 7. oktober 2019

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Isolasjon – et fengsel i fengselet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marte Rua og Peter Scharff Smith Dyr og isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dyreforsøk og laboratorierotter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mennesker og isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er isolasjon i fengsel – definisjon og vilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fengselspraksis og de mange forskjellige formene for isolasjon . . . . . . . . . . . . .

Hvor mange er berørt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritikken av isolasjon i Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon fra ulike ståsteder: Bokas temaer og kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bokas struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Isolasjon i skandinaviske fengsler – en oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marte Rua, Peter Scharff Smith, Thomas Horn og Johannes F. Nilsen Forskjellige isolasjonsformer og deres begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon som moralsk forbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon som middel til «tankereform» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon som press- og forhørsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon under varetekt for å hindre bevisforspillelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon i politiarrest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon som disiplinærstraff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon av hensyn til orden og sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra debatt om spesielle grupper til allmenn isolasjonskritikk . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon av praktiske hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon som et særskilt strengt regime for dødsdømte . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Såkalt frivillig isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utlendingsrettslig isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

15 16 17 19 20 22 24 28 30 34 36 37

41 42 43 44 44 45 53 54 56 61 67 69 70 71

9

INNHOLD

Menneskerettslige standarder og torturforebygging i Skandinavia . . . . . . . . . . .

Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dommer og andre rettskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diverse ikke publiserte kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Isolasjon i politiarrest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Thomas Horn Hvorfor settes personer i politiarrest? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruken av isolasjon og regimet i politiarresten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor isoleres alle innsatte i de norske politiarrestene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Glattcelledommen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiden etter Glattcelledommen – en ny bevissthet i domstolene og nye retningslinjer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skillet mellom isolasjonsbrytende tiltak og isolasjonsavbøtende tiltak . . . . . . .

Krav om løpende vurdering forut for fengsling - foreligger det behov for isolasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å sette saken på hodet – forslaget til endringer av politiarrestforskriften . . . . . . .

Betydelig nedgang i antallet oversittelser etter 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kravet om at fremstilling for fengsling skal skje «promptly» etter SP artikkel 9 Ny politiarrestinstruks og ny veileder for politiarrester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Isolationens følgevirkninger – fra 1800-tallet til i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Peter Scharff Smith og Ida Koch Debat om isolationens virkninger i 1800-tallets USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolationsfængslingens virkninger i Skandinavien – Danmark som eksempel . .

Isolation og «hjernevask» – forskning og forsøg i skyggen af den kolde krig . . .

Isolation i fængsler og arresthuse – ny forskning fra 1980’erne og frem . . . . . .

Isolation og forskning i Skandinavien – fra 1980 og frem . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den internationale forskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Social isolation og helbred – udenfor og indenfor murene . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolation i lyset af ny hjerneforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolationsskader og symptomer – en kort oversigt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolation er farligt og bør begrænses eller elimineres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Domme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arkiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Diverse rapporter og dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

72 75 76 79 80

81 82 83 86 90 92 93 94 95 97 99 102 104 106 108

109 111 113 119 125 126 130 132 133 134 135 136 138 139 139

INNHOLD

Kapittel 5 De psykologiska konsekvenserna av isolering – erfarenheter från Häktet Göteborgs ungdomsavdelning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anna Olsson Häkte och isolation i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vardagen i häktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Min tid som psykolog i Kriminalvården. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isoleringens skadevärkningar – symptom och reaktioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Robins historia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Att arbeta som psykolog med patienter som är isolerade. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Mine erfaringer med isolasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anonym Hvordan jeg havnet i isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinner har dårligere soningsforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva isolasjonen går ut på. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva isolasjonen gjorde med meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ettervirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 At overleve isolation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andreas Rasmussen Gode venner gør livet godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvmordstanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dagligdagen i iso . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

This too shall pass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

At være god til at sidde i fængsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ud i fællesskab. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Macho macho man . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Efter løsladelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Efterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Pårørendes opplevelse når innsatte isoleres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, For Fangers Pårørende (FFP) Ulike former for isolasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rutiner for varsling om pågripelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon under varetekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Media som eneste informasjonskilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uforutsigbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontakt tross forbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Besøksforbud som pressmiddel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 143 144 145 146 149 150 155

157 158 158 160 161 161

163 164 165 167 169 170 171 172 173 176

177 179 180 182 184 184 185 187

11

INNHOLD

Isolasjon under soning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjonen kan være vanskelig å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering og anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rettskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 9 Bruken av isolasjon i fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

– fra en fengselsbetjents perspektiv Ingebjørg Nytrøen Opplæring som fengselsbetjent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Min tid i Oslo fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Første gang jeg opplevde isolasjonens virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsøk på å minske isolasjonens skadevirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolasjon i fengsel er skadelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 10 Normalisering og isolation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hans Jørgen Engbo Normalisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Defensiv og offensiv normalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalisering af hvad? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Folkeretlige krav om normalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolation. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den kvantitative (tidsmæssige) dimension . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den kvalitative (materielle) dimension . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pønal udelukkelse fra det almindelige fællesskab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre isolationsformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Langvarig isolation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normalreaktioner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolation og normalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mindre isolation – mere normalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolationens nødvendighed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolationens varighed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isolationens intensitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Processen i disciplinærsager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenfattende om reformtanker på praksisniveau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internationale retskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12

188 189 191 193 194

195

195 197 199 202 207

211 211 212 212 216 218 219 219 222 223 224 227 228 230 231 240 241 245 246 247 248

INNHOLD

Kapittel 11 Retten til fellesskap vil forebygge isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Are Høidal Visjonen til Halden fengsel: Straff som virker – endring som varer . . . . . . . . . . .

Normalitetsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regelverket om fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hovedregel: Fellesskap – en rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fellesskap i Halden fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Unntakene fra hovedregelen om fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak – § 37 . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av tvangsmidler – straffegjennomføringsloven § 38 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internkontroll i saksbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi må få tiltak for innsatte med psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktivisering forebygger psykiske lidelser, utagering og selvmord.. . . . . . . . . . . .

Appendiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251 252 254 255 255 259 260 261 262 264 265 268 268 269 269

Forfatterpresentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275

KAPI TT EL 1

Isolasjon – et fengsel i fengselet Marte Rua og Peter Scharff Smith Mennesket er et sosialt vesen. Mange vil nok mene at vi har visst dette lenge, men nyere hjerneforskning har understreket i hvilken grad dette er tilfelle. Sosial interaksjon har en direkte biologisk innflytelse på menneskets hjerne livet igjennom.1 Med nevrologen Matthew Liebermans ord, er vi mennesker rett og slett «wired to be social».2

Den internasjonalt fremstående hjerneforskeren Huda Akil forklarer at sosial interaksjon gjennom evolusjonen har utviklet seg «til å være et sterkt behov» for mennesket, i den grad at det er helt «nødvendig for hjernens utvikling og for den fysiske og psykiske helsen».3 Denne boka handler om hva som skjer når vi likevel plasserer mennesker i isolasjon og sterkt reduserer mulighetene for sosial interaksjon. Vi skal blant annet undersøke hvordan og hvorfor det i det hele tatt er mulig å behandle mennesker på denne måten i våre skandinaviske land. Men før vi fordyper oss i disse spørsmålene, skal vi ta et kort blikk på hvordan vi i noen tilfeller faktisk har lært å anerkjenne andre sosiale veseners behov.

1

2 3

Huda Akil, «The Brain in Isolation. A Neuroscientist’s Perspective on Solitary Confinement» i Jules Lobel og Peter Scharff Smith (eds.) Solitary Confinement: Effects, Practices and Pathways Towards Reform, Oxford University Press 2019 (under utgivelse).

Matthew D. Lieberman Social. Why Our Brains Are Wired to Connect, Broadway Books 2013, s. ix.

Akil 2019 (under utgivelse).

15

KA PIT TE L 1

Dyr og isolasjon Forestill deg en hest som bor på en bondegård i Sverige. La oss kalle hesten Tindra. Tindra er en glad hest, fordi hun kan gå fritt omkring på åpne fine marker, og fordi det er andre hester på gården og i innhegningen som hun kan være sammen med. Hva Tindra nok ikke vet selv, er at hun faktisk har visse lovfestede rettigheter, blant dem rett til daglig samvær med andre store sosiale dyr. I den svenske «Djurskyddsmyndighetens författningssamling» heter det nemlig at «Hästars behov av social kontakt ska tillgodoses».4 Hva dette betyr, utdypes i det svenske Jordbruksverkets særlige retningslinjer for hesteeiere: «Helst ska din häst ha kontakt med andra hästar men det kan fungera med ett annat flockdjur, som till exempel får eller nötkreatur, om detta räcker för att din häst ska må bra».5 Det stilles også særlige krav til stallmiljøet: «Boxväggar, boxdörrar och skiljeväggar mellan spiltor ska vara utformade så att hästens behov av social kontakt blir tillgodosett».6 På denne måten har den svenske staten forsøkt å sikre Tindra og hennes artsfeller en grunnleggende mulighet til å ha en sosial tilværelse. Årsaken er rett og slett at den sosiale kontakten er nødvendig for å oppfylle hestens mulighet til å leve et noenlunde godt og sunt liv. Bakgrunnen for dette resonnementet er kunnskapen om at hesten er et sosialt vesen.

Det samme er tilfelle for en lang rekke andre dyr. Hvis du bor i Sverige og er den heldige eier av et antall strutser, må du naturligvis følge Jordbruksverkets bestemmelser på området. Her fremgår det blant annet klart at du ikke kan holde strutsene dine isolerte fra sine artsfeller: «Strutsfåglar får inte hållas ensamma. Sjuka, skadade, utstötta eller mycket aggressiva fåglar får du dock tillfälligt hålla ensamma. Om de hålls ensamma ska de kunna se och höra andra fåglar».7

4 5

6 7

16

Djurskyddsmyndighetens författningssamling, DFS 2007:6, 2 kap. Skötsel och hantering, Allmänna krav, 1 §4.

Jordbruksverket. «Djurskyddsbestämmelser, Häst», Jordbruksinformation 4, 2011, s. 6. Se også Djurskyddsmyndighetens författningssamling, DFS 2007:6, Allmänna råd till 2 kap. 1 §, «Hästar bör hållas tillsammans med artfränder».

Jordbruksverket, 2011, s. 5.

Jordbruksverket, «Så här ska du sköta dina strutsar», www.jordbruksverket.se (senest besøkt 14. august 2018).

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

Selvfølgelig er Sverige bare ett eksempel her. Mange land har lovgivning og regelverk som skal beskytte dyr mot overgrep og vantrivsel. Som vist i det svenske eksempelet er sosiale dyrs adgang til kontakt med andre sosiale dyr vesentlig for trivselen deres, og derfor har mange land særlige regler som skal ivareta disse sosiale behovene.

Dyreforsøk og laboratorierotter En av årsakene til at dyrs rettigheter er styrket i nyere tid, skyldes organiserte reaksjoner mot de overgrepene som har skjedd i forbindelse med uetiske dyreforsøk. Den amerikanske historien på området er illustrativ. Her ble The American Society for the Prevention of Cruelty to Animals dannet i 1866, og i 1900 holdt kongressen i USA for første gang en høring om dyrs rettigheter.8 I løpet av 1900-tallet oppsto flere dyrevernorganisasjoner, og saken deres fikk gradvis større politisk oppmerksomhet. Et eksempel på dyreforsøk som på den ene siden fortalte om sosiale veseners reaksjoner på isolasjon, og som på den andre siden var med på å stimulere den moderne dyrerettighetsbevegelsen på grunn av forsøkenes psykologiske brutalitet, er Harry Harlows apestudier.

Harlow lot en gruppe apeunger (rhesus macaques) ha tilgang til mødrene sine, mens en annen gruppe ble satt i isolasjon. Kort fortalt tok de isolerte apene skade; de fikk store problemer med å omgås andre aper når de ble satt tilbake i flokken etter en periode i isolasjon. Mange foretrakk rett og slett ensomheten.

Ingen av apene døde mens de satt i isolasjon, men når isolasjonen opphørte reagerte de typisk med å havne i en sjokktilstand hvor de gynget frem og tilbake mens de holdt om seg selv. En sjettedel av apene ville ikke spise da de etter tre måneder ble tilbakeført til flokken, og de døde etter får dager. Forskerne fortsatte likevel forsøkene og fant at 12 måneders isolasjon av apene «nesten utslettet dyrene sosialt».9 Dette og mange andre dyreforsøk har siden gitt oss kunnskaper og skapt reaksjoner som har hjulpet oss til å styrke dyrs rettigheter. Omfattende forskning har f.eks. påvist hvordan selv mus og rotter – som også er sosiale vesener

8 9

Michael Zigmond and Richard Smeyne «Use of Animals to Study the Neurobiological Effects of Isolation: Historical and Current Perspectives» i Lobel og Smith 2019 (under utgivelse).

Zigmond and Smeyne (2019, under utgivelse).

17

KA PIT TE L 1

– lider stor skade av isolasjon.10 I løpet av 1980-tallet ble reglene for dyreforsøk i laboratorier i USA merkbart strengere, og utviklingen har siden fortsatt.

I 1997 gikk en dyrevernorganisasjon for eksempel til sak mot landbruksmyndighetene for å presse gjennom et forbud mot isolasjon («single housing») av forsøksdyr, og i ettertid har denne praksisen minsket markant til fordel for at dyrene holdes i grupper («social housing»). Allerede i 1963 utkom Guide for Laboratory Animal Facilities and Care i USA, og det nasjonale amerikanske sunnhetsvesenet (Public Health Service) krever nå at enhver institusjon som gjør dyreforsøk systematisk overvåker dyrenes helbred og velvære.11 Reglene forklarer blant annet at de fleste dyr er sosiale vesener og foreskriver derfor «social housing» som normen. I praksis krever reglene en spesiell tillatelse fra American Association for Laboratory Animal Science hvis man for eksempel vil sette en rotte i isolasjon i forbindelse med et forsøk. Den administrative prosessen man skal gjennom før man oppnår en slik tillatelse kan være langvarig, og er i alle fall mer komplisert enn hvis en fengselsbetjent ønsker å sette en innsatt – det vil si et menneske – i isolasjon. I den forstand er rottene tilsynelatende bedre beskyttet enn mennesker på dette området.12 Dyr er menneskers eiendom og har ikke individuelle rettigheter slik mennesker har, som retten til liv.13 Dyr som lever tettere på mennesker som kjæledyr er mer beskyttet enn dyr som brukes i for eksempel industriell matproduksjon, der innføringen av strengere regler og rettigheter ville kostet langt mer for samfunnet.14 Poenget her er at en del sosiale dyr som lever i private hjem, hos avlere, oppdrettere, bønder osv., har rettigheter som sikrer dem mot isolasjon. Også dyr som benyttes til dyreforsøk, vil mange steder være sikret mot et slikt inngrep. Strenge regler og detaljerte krav er laget for å gjøre det vanskelig å isolere dyr som lever i disse laboratoriene, ut fra en erkjennelse om og anerkjennelse av dyrenes grunnleggende sosiale behov. Det handler om å ivareta disse dyrenes velferd ved å sette begrensninger for påkjenninger de kan utsettes for, slik at dyrene ikke skades og slik at livskvaliteten deres til en viss grense ivaretas.

10 11 12 13 14

18

Se mer om dette i kapittel 4, «Isolationens følgevirkninger – fra 1800-tallet til i dag» av Peter Scharff Smith og Ida Koch.

I dag «The Guide for the Care and Use of Laboratory Animals».

Zigmond and Smeyne (under utgivelse, 2019).

Rune Ellefsen, Med lov til å pine: om bruk og beskyttelse av dyr. (Oslo, Inspirator forlag/Fritt forlag, 2013) Ibid.

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

Mennesker og isolasjon Denne boka handler om at våre samfunn dessverre ikke håndhever de samme rettslige standardene som dem vi nettopp har beskrevet, når det gjelder mennesker i fangenskap. Det virker absurd, men det er likevel tilfelle. Selv om reglene varierer fra land til land, er det ikke vanskelig å plassere en fange i isolasjon verken i Skandinavia, i USA eller mange andre steder. Forholdene, varigheten og lovgivningen er langt fra lik, men både i Norge, Sverige og Danmark kan fengselsinnsatte overføres til isolasjon fra den ene dagen til den neste uten at det kreves spesielle tillatelser, er administrativt innviklet eller vanskelig å gjennomføre. Reglene er tvert om svært fleksible og skjønnspregede, noe som gir fengselsbetjentene og fengselsvesenene svært vide fullmakter. I Norge kan man for eksempel plassere frihetsberøvede i isolasjon utelukkende av såkalte bygningsmessige årsaker, som i fengselsavdelinger som er bygget uten egnede arealer for fellesskap. Resultatet er derfor at tusenvis årlig plasseres i isolasjon i skandinaviske fengsler. I mange tilfeller skjer det i dager eller uker av gangen, i en del tilfeller i måneder av gangen, og noen ganger over år.

Isolasjon utgjør med andre ord ikke bare en ekstrem begrensning av en borgers frihet og livsvilkår, men utsetter også den fengslede for helsemessig fare.

Som det vil fremgå tydelig av denne boka, er forskningen på området omfattende og resultatene klare. Isolasjonens virkninger har vært undersøkt i for eksempel USA, Canada, Sveits, Norge, Sverige og Danmark. Samlet sett er konklusjonen at mangelen på psykologisk meningsfylt sosial kontakt innebærer en stor risiko for helseskader. Forskningen dokumenterer blant annet at isolasjon kan føre til at innsatte utvikler angst og depresjon, og i noen tilfeller psykose. Studier har også påvist forhøyet forekomst av selvskading og selvmord sammenlignet med fanger som har ordinært fellesskap med andre innsatte.

Individuelle reaksjoner kan variere – noen håndterer isolasjonen bedre enn andre. Negative helseeffekter kan likevel oppstå allerede etter få dager, og skaderisikoen stiger for hver dag som går. Et problem er at ingen på forhånd kan vite hvordan en person vil reagere på isolasjon.15 Selv for folk som lever i frihet utenfor fengsler og fangenskap, kan sosial ensomhet utgjøre et helsemessig problem. Studier som omfatter over 300 000

15

Se kapittel 4 «Isolationens følgevirkninger – fra 1800-tallet til i dag».

19

KA PIT TE L 1

personer viser at små sosiale nettverk, færre sosiale kontakter, få sosiale aktiviteter, manglende partner, eller bare følelsen av isolasjon eller ensomhet, øker dødeligheten. Faktisk er sosial isolasjon og ensomhet en risikofaktor i samme eller større grad som røyking, alkoholinntak, fysisk inaktivitet og overvekt.16

Hva er isolasjon i fengsel – definisjon og vilkår Total og absolutt isolasjon, uten noen som helst kontakt med andre, finnes ikke i noen fengsler og har sannsynligvis heller aldri gjort det. Isolasjon er kjennetegnet ved at fanger tilbringer 22–24 timer av døgnets timer alene på cella, samt at meningsfull sosial kontakt typisk er redusert til et minimum.

Slik er isolasjon definert av en gruppe på 24 internasjonale fengsels- og tortureksperter i den såkalte Istanbul-erklæringen fra 200717. Istanbul-definisjonen legger også vekt på at isolasjon ikke bare innebærer reduksjon av stimuli i mengde, men også type: stimuli og sosial kontakt er sporadisk, sjelden fritt valgt, generelt ensformig og ofte ikke empatisk. Definisjonen ble raskt forankret i FN-systemet. FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, tok i bruk Istanbul-definisjonen i en rapport allerede året etter18. I FNs reviderte minstestandarder for behandling av fanger, de såkalte Mandela-reglene vedtatt av FNs generalforsamling i 2015, defineres isolasjon som innlåsing av fanger 22 timer eller mer i døgnet, uten meningsfull sosial kontakt. Varer isolasjonen i mer enn 15 dager, defineres den som langvarig19. Europarådets torturkomité CPT (European Committee for the Prevention of Torture) definerer isolasjon rett og slett som når en fange holdes atskilt fra andre fanger av retten eller av fengselet. CPT beskriver at disse fangene typisk sitter alene, men i visse tilfeller kan en fange sitte sammen med en eller to andre fanger. Dermed regner CPT samsitting på cella som isolasjon om de samsittende fangene er holdt

16 17 18 19

20

Se mer om dette i kapittel 4 «Isolationens følgevirkninger – fra 1800-tallet til i dag».

The Istanbul Statement on the Use and Effects of Solitary Confinement. Adopted on 9.

December 2007 at the International Psychological Trauma Symposium, Istanbul.

UN General Assembly, Torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment: note / by the Secretary-General, 28 July 2008, A/63/175.

Regel nr. 44 i UN General Assembly, United Nations Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners (the Nelson Mandela Rules): resolution / adopted by the General Assembly, 8 January 2016, A/RES/70/175.

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

atskilt fra et større fellesskap.20 I denne boka anvender vi først og fremst FNs definisjon av isolasjon. Med mindre annet spesifikt nevnes, vil isolasjon si at fangen sitter alene og i ensomhet mellom 22–24 timer i døgnet.21 Den skadevirkningsforskningen som det refereres til i flere av bokas kapitler, tar også utelukkende utgangspunkt i forhold hvor de innsatte er alene på cella minst 22 timer i døgnet.

Definisjonene av isolasjon som FN og Europarådet benytter seg av, legger vekt på menneskelige aspekter, det vil si fraværet av sosial meningsfull kontakt, og ikke på materielle forhold ved cellene, slik som tilgang på TV osv. Kreative fengselsmyndigheter kan forsøke å omgå definisjonen gjennom å flytte fangen ut av cella i mer enn to timer – teknisk sett er fangen dermed ikke i isolasjon på cella. I realiteten vil det likevel oppfattes som isolasjon så lenge han eller hun ikke også har tilgang til sosial meningsfull kontakt med andre.

Et spørsmål er likevel hvordan man ut fra definisjonene skal forstå meningsfull menneskelig kontakt? The Essex Expert Group, en ekspertgruppe som har utredet nettopp hva denne formuleringen må bety ut fra menneskerettslige standarder, påpeker at kontakten må gi de stimuli som er nødvendige for menneskets velvære, noe som innebærer en empatisk utveksling og vedvarende, sosial samhandling. Kontakten må være direkte, kontinuerlig og innebære en ekte dialog. Kontakt i forbindelse med utdeling av mat, post eller medisiner, eller roping mellom celler, regnes dermed ikke som meningsfull menneskelig kontakt22. Psykologen og isolasjonseksperten Craig Haney hevder at «normal, direkte og menneskelig» kontakt i det minste må bety kontakt som ikke er formidlet eller forstyrret av ting som stengsler, sikkerhetsglass eller skjermer.

Meningsfull kontakt er ifølge Haney kontakt med andre i en sammenheng som gir tilgang til målrettede aktiviteter av felles interesse eller konsekvens, og ekte sosial samhandling og engasjement med andre23. Ifølge Essex-gruppa

20

21 22 23

Council of Europe, Solitary confinement of prisoners. Extract from the 21st General Report of the CPT, published in 2011. CPT/Inf(2011)28-part2. Definisjonen favner ikke personer som holdes isolert av medisinske årsaker. Isolasjon etter eget ønske regnes også som isolasjon, jf. Council of Europe, CPT Standards, CPT/Inf/E (2002) 1 - Rev. 2011, nr. 56, s. 20.

Hans Jørgen Engbo diskuterer imidlertid visse utfordringer med FNs definisjon av isolasjon i sitt kapittel i denne boka (kapittel 10: «Isolation og normalisering»).

Penal reform international, PRI (2017). Essex paper 3: Initial guidance on the interpretation and implementation of the UN Nelson Mandela Rules, pp. 88-89.

Craig, Haney. «Restricting the Use of Solitary Confinement», in Annual Review of Criminology Vol 1, 2018, pp. 286-287.

21

KA PIT TE L 1

kan kontakten gis av fengselets eller eksternt personale, individuelle fanger, familie, venner eller andre – eller en kombinasjon av disse24. CPT vektlegger på sin side separasjon fra fangefellesskapet som et sentralt aspekt ved isolasjonen i sin definisjon. Selv om samtaler med betjenter og ansatte fra sosial- og helsesektoren, og fra religiøse eller frivillige miljøer kan være positivt, vil i alle tilfelle sosial samhandling med profesjonelle ansatte aldri kunne erstatte ikkeprofesjonelle relasjoner til andre mennesker i og utenfor fengsel. Hans Jørgen Engbo, jurist og tidligere fengselsleder i den danske Kriminalforsorgen, argumenterer i denne boka for at hva som oppleves som sosial meningsfull kontakt ikke kan bestemmes av myndighetene, men må være opp til den innsatte selv å få definere (se kapittel 10).

Fengselspraksis og de mange forskjellige formene for isolasjon Isolasjon forekommer i mange former i mange land, også i de skandinaviske.

Isolasjon benevnes ulikt, begrunnes ulikt og hjemles ulikt i hvert lands lovverk, og ikke minst varierer isolasjonens intensitet når den gjennomføres: graden av begrensning av meningsfull sosial kontakt, den materielle standarden på cellene, for ikke å glemme lengden på isolasjonen i tid. Isolasjonen foregår fra ytterpunktene glattcelle eller sikkerhetscelle på den ene siden, til innlåsing på fangens egen celle i fengsel på den andre. Isolasjon på glattcelle i politiarresten har mye til felles med sikkerhetscellene i fengslene: et nakent rom med en madrass eller sengebrisk, og et hull i gulvet til å gjøre sitt fornødne. Oppholdene på slike nakne celler regnes som særdeles inngripende, og slike opphold skal være kortvarige. Hva «kortvarig» vil si er likevel et spørsmål som Thomas Horn tar opp i kapittel 3 om isolasjon i norske politiarrester.

Domstoler i alle skandinaviske land kan beslutte at en mistenkt skal overføres fra politiarresten og settes i varetekt, med eller uten fellesskap med medfanger. Både isolerte og ikke-isolerte varetektsinnsatte kan dessuten være underlagt andre begrensninger på kontakt med omverdenen, som forbud mot

24

22

Penal reform international, PRI, 2017. Essex paper 3. Initial guidance on the interpretation and implementation of the UN Nelson Mandela Rules. Penal Reform International and Essex Human Rights Centre at the University of Essex, 7-8 April 2016, p. 89.

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

eller kontroll av brev og besøk fra andre unntatt forsvarsadvokat, samt tilgang på medier. I Danmark foregår slik isolasjon av varetektsinnsatte normalt i egne arresthus for varetektsfengslede, eller på arrestavdelinger i enkelte fengsler25.

Forholdene varierer en del fra institusjon til institusjon, men mange arresthus er gamle og nedslitte og cellene er vanligvis små. I Sverige foregår isolasjon av varetektsfanger likesom i Danmark normalt i en særskilt institusjon, som i Sverige kalles «häktet». Cellene her er ofte små og enkle, utstyrt med veggfaste møbler den fengslede ikke skal kunne skade seg med: seng, skrivebord og en hylle, stålvask og -toalett. Utsynet kan være svært begrenset.26 I Norge foregår rettslig ilagt isolasjon av varetektsfengslede normalt som en innlåsing i vanlige celler, gjerne i såkalte restriktive avdelinger eller mottaksavdelinger som ikke er bygget med tanke på fellesskap mellom de innsatte. I USA derimot, er det bygget hele fengsler der isolasjon er det normale, og det ikke er tilgang på fellesskap overhodet. I disse såkalte Supermax-fengslene kan innsatte sitte i isolasjon i flere tiår av gangen.27 Mens domstolene kan ilegge isolasjon overfor personer som ennå ikke har fått en fengselsdom, kan fengslene på sin side benytte isolasjon overfor både domfelte og varetektsinnsatte. Variasjonsbredden er det samme: fra nakne sikkerhetsceller, via møblerte spesialsceller til innlåsing på vanlige celler. Lovverket i de skandinaviske landene åpner for et vidt spekter av begrunnelser for isolasjonen, og dette beskrives nærmere i kapittel 2, «Isolasjon i skandinaviske fengsler – en oversikt».

Generelt er isolasjon vanligvis knyttet til begrensninger i tilgang til familiebesøk, arbeid, utdanning, rekreasjons-, sports- og andre aktiviteter, noe som forverrer dens negative innvirkning28. Dagsrutiner kan variere, men både varetektsfanger og domfelte som er isolert vil tilbringe store deler av døgnet på cella, uten kontakt med medfanger, og de er samtidig utestengt fra fangefellesskapet også i forbindelse med lufting, trening, osv. Sosial kontakt med venner og familie skjer i varierende grad. Isolerte som ikke er underlagt besøksforbud

25 26 27 28

Peter Scharff Smith og Janne Jakobsen: Varetægtsfængsling. Danmarks hårdeste straf? Jurist- og Økonomforbundets forlag 2017.

Psykolog Anna Olsson beskriver isolasjon i «häktet» i Göteborg i kapittel 5: «De psykologiska konsekvenserna av isolering – erfarenheter från Häktet Göteborgs ungdomsavdelning» Keramet Reiter 23/7: Pelican Bay Prison and the Rise of Long-Term Solitary Confinement, Yale University Press 2018.

Ibid., p. 87.

23

KA PIT TE L 1

skal kunne holde kontakt med venner og familie gjennom besøk, og i Norge også gjennom telefonsamtaler, selv om dette også kan være begrenset avhengig av jurisdiksjonen. Varetektsfengslede i Danmark, for eksempel, har ingen rett til å snakke i telefonen med sine familier, og de får telefonsamtaler kun «i særlige tilfeller»29.

Hvor mange er berørt?

Vi vet faktisk ikke hvor mange mennesker som isoleres i skandinaviske fengsler. Det eksisterer rett og slett ikke skikkelig statistikk på området. Men hvis vi ser på de tallene vi har til rådighet, kan vi se at isolasjon brukes rutinemessig og overfor tusenvis av innsatte hvert år.30 De siste årene er det sannsynlig at det skjer minimum 20 000 ganger årlig at innsatte plasseres i isolasjon i Norge, Sverige og Danmark. Vi kan derfor med sikkerhet si at isolasjon i fengsel – det strengeste inngrepet de skandinaviske statene har til rådighet overfor sine borgere – benyttes særdeles ofte.

Bare i häktet i Sverige isoleres omkring 2/3 av alle varetektsfanger, noe som utgjør mer enn 6000 mennesker årlig31. Og da er verken den fengselsbesluttede isolasjonen eller den isolasjonen som skjer uten formelle vedtak (de factoisolasjon) i svenske fengsler, «häkten» og politiarrest regnet med.

Danmark er tilsynelatende det skandinaviske landet som fører den mest fullstendige isolasjonsstatistikken. Her nådde man i 2017 opp i over 4000 anbringelser på såkalt «strafcelle» – dvs. at den innsatte plasseres i isolasjon som straff – og i 511 av disse tilfellene strakte isolasjonen seg over mer enn 14 dager. Isolasjon for å unngå kollusjon (bevisforspillelse ved at parter i saken får kommunisert med hverandre) fant derimot kun sted 17 ganger i 2017, med en gjennomsnittlig varighet på 11 dager. Såkalt «udelukkelse fra fællesskab» ble brukt 437 ganger i 2017, ofte kun få dager av gangen, men i 74 tilfeller varte denne formen for isolasjon i over to uker. I tillegg kommer den såkalte frivillige isolasjonen, hvorav den danske Kriminalforsorgen registrerte 468 tilfeller

29 30 31

24

«Varetægt», usignert informasjonsartikkel av Kriminalforsorgen. URL: https://www.kriminalforsorgen.dk/straf/faengsel/varetaegt/ (lest 21.01.19). Se også Smith og Jakobsen 2017, kap. 7.

Beskrivelse av utbredelse her er basert på de tallene som var tilgjengelige i mars 2019.

BRÅ «Att minska isolering i häkte. Lägesbild och förslag» 2017, s. 51.

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

i 2017, 176 av dem uten mulighet for samvær med andre innsatte. Videre ble sikkerhetscelle brukt 290 ganger i 2017, men i hoveddelen av tilfellene varte anbringelsen i under et døgn og kan dermed ikke kalles isolasjon. Avslutningsvis var det 1374 anbringelser i «observationscelle» i 2017, men igjen varte flertallet av tilfellene under et døgn og kun 94 hadde en varighet på et døgn eller mer.32 Dette bringer oss til i underkant av 5000 isolasjonsanbringelser. Vi vet at det ut over dette er en hel del innsatte, spesielt under varetekt, som havner i isolasjon i praksis, selv om de ikke offisielt er plassert i isolasjon.33 I Norge er det ikke like enkelt å følge utviklingen som i Danmark, ettersom statistikken over fengselsbesluttet isolasjon ikke har blitt gjort offentlig tilgjengelig på samme måte. I 2018 ble imidlertid tallene for de tre siste årenes registrerte utelukkelseshendelser publisert, og ifølge disse ble hel utelukkelse fra fellesskap ilagt i 4788 tilfeller i 2017, en økning på 22 prosent fra året før (fra 3923). Det totale antall timer har økt omtrent tilsvarende (med 19 prosent til 373 922 timer i hel utelukkelse, som sammenlagt tilsvarer 42 år).34 Gjennomsnittstiden var i overkant av tre døgn, men det er bred variasjon for gjennomsnittstid etter grunnlaget for utelukkelsen. Når det gjelder antall tilfeller av langvarig isolasjon etter Mandela-reglenes definisjon (mer enn 14 dager), framkommer ikke dette av de publiserte tallene. Kriminalomsorgen regner nemlig langvarig isolasjon som utelukkelse over 42 dager. Tallet for så lange utelukkelser (og dermed gjennomsnittlig varighet) er imidlertid usikre, og for 2017 oppgir Kriminalomsorgen det for å være både i underkant av 10 og 31 tilfeller – altså ulike tall.35 I tillegg kommer isolasjon i sikkerhetscelle, som må regnes som isolasjon om den går ut over et døgn. Siste offentliggjorte statistikk på antall gjaldt 2016 og var på 433 vedtak, men det er ikke oppgitt varighet på oppholdet annet enn at gjennomsnittet var ett døgn.36 Når det gjelder isolasjon ilagt av retten,

32 33 34 35 36

Vedr. disse tallene, se Direktoratet for Kriminalforsorgen, «Kriminalforsorgens statistik 2017» (København, 2018). Se også kapittel 2.

Se Smith og Jakobsen 2017, s. 83 ff.

Se Kriminalomsorgen (2018). Årsrapport 2017 for kriminalomsorgen, vedlegg 6 (ikke paginert).

Se mer om disse tallene i kapittel 2.

Kriminalomsorgen, Kriminalomsorgens årsrapport 2016, vedlegg 1, Statistikk over bruk av tvangsmidler 1998-2016. Gjennomsnittstiden gjelder for vedtak om overføring til sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng til sammen. Se Kriminalomsorgens årsrapport 2017, «Statistikk over bruk av isolasjon/ utestengelse fra fellesskapet og en vurdering av situasjonen (2017)», ikke paginert vedlegg. Kriminalomsorgen har ikke publisert antall vedtak om bruk av sikkerhetscelle for året 2017.

25

KA PIT TE L 1

viser statistikken at 365 varetektsinnsatte ble ilagt fullstendig isolasjon i 2017, hvorav 281 var isolert i 14 dager eller mer, men ingen i over to måneder.37 Statistikken for politiarrest, der man i Norge automatisk isoleres, oppgir kun hvor mange som sitter lenger enn 48 timer. I 2017 gjaldt dette i 639 saker.38 En siste måte å få innblikk i omfanget av isolerte i Norge på, er ved å se på Kriminalomsorgens dagsmålinger. Her teller hvert enkelt fengsel tre ganger i året opp hvor mange som har mindre enn to timers fellesskap. Tallene inkluderer både varetektsfanger isolert av retten, domfelte som er utelukket fra fellesskap, samt fanger som sitter isolert uten vedtak. Tallet har hatt et gjennomsnitt på rundt 200 personer siden målingene begynte i 2012.39 Dette betyr at i overkant av 6 prosent av alle innsatte er isolert til enhver tid i norske fengsler.40 Dessverre er det ikke mulig å se hvor mange personer som isoleres årlig i Norge ut fra det publiserte tallmaterialet. Vi må regne med at samme person kan ha blitt utsatt for ulike former for isolasjon flere ganger på et år, noe som indikerer at antall berørte personer er lavere enn tallet for hendelser med isolering. Samtidig foregår de facto-isolasjon både i fengsler og politiarrester som ikke telles med i statistikken som er presentert over. Anslaget for isolasjon i politiarrest er for eksempel basert på tall for anholdte som sitter i mer enn 48 timer, samtidig som ikke alle fengsler fatter vedtak ved isolasjon. 41 Ser vi bare på rapporterte hendelser, er tallet for 2017 henholdsvis 6000 for fengsler (både varetektsinnsatte og domfelte), og 639 for politiarrest.42 37 38

39 40

41

42

26

Kriminalomsorgen 2018. Kriminalomsorgens årsstatistikk 2017, s. 14.

Merk at statistikken angir antall arrester, slik Kriminalomsorgen angir antall vedtak, som ikke er det samme som antall personer. I 2017 var det 36 217 arrestforhold i norske politidistrikter, hvorav 365 var av barn. Politidirektoratet (2017). Arrestforhold, oversittere og barn i arrest 2017. URL: https://www. politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/arrest-og-varetekt/arrestforhold-oversittere-ogbarn-i-arrest-2017.pdf Les mer om såkalt «oversitting» i glattcelle i kapittel 3, «Isolasjon i politiarrest» av Thomas Horn.

Kriminalomsorgens årsrapport 2017, «Statistikk over bruk av isolasjon/utestengelse fra fellesskapet og en vurdering av situasjonen (2017)», ikke paginert vedlegg.

Beregnet ut fra antall innsatte ved utgangen av 2018 (3203). Tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet gitt i Jan-Erik Sandlie (2019). KROM 2019. Foredrag holdt ved KROMS 49. kriminalpolitiske konferanse, Storefjell.

Denne typen problemer med norsk isolasjonsstatistikk er grundig belyst av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet. I rapportene fra deres fengselsbesøk er manglende isolasjonsvedtak, mangelfulle isolasjonsvedtak, faktisk isolasjon utover det reaksjon/vedtak tilsa, manglende oversikt over kollektiv isolasjon og sviktende dokumentasjon for bruk av sikkerhetscelle blant gjengangerne. Rapportene er tilgjengelige på sivilombudsmannen.no Sammenlagt av 4788 vedtak om hel utelukkelse, 433 vedtak om sikkerhetscelle, 379 tilfeller av isolasjon i varetekt, samt 639 tilfeller der personer har hatt opphold på glattcelle i politiarrest i mer enn 48 timer. Delvis utelukkelse holdes her utenfor (1920 vedtak i 2017, se nærmere om dette i kapittel 2).

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

Når vi forsøker å regne ut omfanget av isolasjon er det viktig at huske på at i tillegg til de isolerte selv, blir fengsledes pårørende også berørt når deres foreldre, kjærester eller barn isoleres. Ikke bare mens det pågår, men kanskje enda mer etter at isolasjonen opphører. Det finnes ikke tall på hvor mange dette gjelder.

Men hvordan det oppleves, kan du lese om i denne boka. Andreas Rasmussen forteller i kapittel 7 om hvordan isolasjonen påvirket hans forhold til familien og andre sosiale relasjoner etter et opphold i isolasjon under varetekt, mens pårørendes opplevelser av isolasjon i fengsler er tema for kapittel 8. Også i kapittel 6 gir en tidligere innsatt et innblikk i hvordan isolasjon har påvirket hennes forhold til mennesker rundt seg, også lenge etter at isolasjonen opphørte.

Som det fremgår ovenfor er det et massivt behov for god og offisielt tilgjengelig statistikk over bruken av isolasjon i Norge og Sverige, noe FNs torturkomité (CAT) og Europarådets torturkomité (CPT) også har etterlyst i sine rapporter gjennom mange år. Et kritisk blikk på isolasjonsbruken forutsetter at utviklingen gjøres kjent i offentligheten mens den pågår. Samtidig er det viktig å skille mellom kunnskapen vi får gjennom statistisk oversikt over formelt besluttet isolasjon, og de faktiske vilkår fengslede isoleres under. Verken de formelle definisjonene, lovverket eller statistikk over vedtak kan gi et fullstendig bilde av utbredelsen av isolasjon. Det eksisterer også former for uformell isolasjon, der isolasjonen ikke er iverksatt gjennom et formelt vedtak, og dermed ikke blir registrert. Ved sitt siste besøk i Norge i 2018 fant CPT for eksempel at fanger som ikke utgjorde noen sikkerhetsrisiko i praksis satt i isolasjon uten vedtak, grunnet bygnings- og bemanningsmessige forhold ved en mottaksavdeling i Bergen fengsel43. CPT har også påpekt hvordan delvis utelukkelse (fritidsutelukkelse som straff) i praksis kan lede til full isolasjon om vedkommende ikke har aktivitetstilbud på dagtid.44 For det andre varierer isolasjonen enormt fra sted til sted, og fra person til person. En mann som satt i «häktet» i Göteborg i Sverige registrerte selv all menneskelig kontakt han hadde med personalet i forbindelse med hverdagsrutiner gjennom en uke.

Fasiten på dette lille eksperimentet var seks minutter per dag med menneskelig kontakt (se kapittel 5).

43

44

Council of Europe, Report to the Norwegian Government on the visit to Norway carried out by the European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT) from 28 May to 5 June 2018 (CPT Visit Report, Norway), CPT/Inf (2019) 1, avsnitt 86. Opplevelser fra denne typen isolasjon i Bergen fengsel er beskrevet i kapittel 6.

Ibid., avsnitt 45.

27

KA PIT TE L 1

Bokas struktur Boka består av fire deler. Første del handler om praksis og regler for isolasjon i fengsler, del to vektlegger isolasjonens virkninger, del tre formidler opplevelser av isolasjon i fengsler, mens den fjerde og siste delen tematiserer isolasjon og mulige alternativer sett fra en fengselsfaglig synsvinkel.

Den første delen består av to kapitler. Først skriver Marte Rua, Peter Scharff Smith, Thomas Horn og Johannes Nilsen generelt om «Isolasjon i skandinaviske fengsler – en oversikt» i kapittel 2. Her får leseren en oversikt over de mange formene for isolasjon som brukes i fengsel i dag, samt et overblikk over situasjonen og de største problemene i de tre skandinaviske landene. I kapittel 3 går Thomas Horn nærmere inn på en spesifikk norsk problemstilling, nemlig «Isolasjon i politiarrest».

Bokas andre del består også av to kapitler. Først gir Peter Scharff Smith og Ida Koch i kapittel 4 en oversikt over «Isolationens følgevirkninger – fra 1800-tallet til i dag», hvor den internasjonale og skandinaviske forskningen på området, og forholdet mellom forskning og praksis, gjennomgås og diskuteres. I kapittel 5, «De psykologiska konsekvenserna av isolering – erfarenheter från Häktet i Göteborgs ungdomsavdelning» legger Anna Olsson frem isolasjonens virkninger gjennom grundig og nøktern beskrivelse av sine erfaringer med å arbeide som psykolog med unge isolerte varetektsinnsatte i Sverige.

I bokas tredje del formidles forskjellige opplevelser av isolasjon i fengsler.

I kapittel 6, «Mine erfaringer med isolasjon», forteller en anonym tidligere innsatt om sin opplevelse av et isolasjonsopphold besluttet av et norsk fengsel. Andreas Rasmussen beskriver deretter sin erfaring med og lærdommer fra å sitte isolert i varetekt i et dansk fengsel i kapittel 7, «At overleve isolation».

Begge beretninger er svært personlige vitnesbyrd om hvordan og hvor voldsomt isolasjon kan påvirke mennesker. I kapittel 8 skriver Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik om «Pårørendes opplevelse av isolasjon i fengsler».

Kapitlet er en viktig påminnelse om at ikke bare de innsatte, men også deres familier og barn kan påvirkes og oppleve store konsekvenser når isolasjon tas i bruk.

I bokas fjerde og avsluttende del skriver ansatte i fengsel om isolasjon.

Først beskriver Ingebjørg Nytrøen om «Bruken av isolasjon i fengsel – fra en fengselsbetjents perspektiv» i kapittel 9. Denne intense beskrivelsen bygger

36

I S O L A SJ O N – E T FE N G S E L I FE N G S E L E T

på både personlige erfaringer og profesjonell kunnskap, og forteller mye om hvordan det er å arbeide i et fengsel hvor isolasjon benyttes. I kapittel 10 skriver Hans Jørgen Engbo om «Isolation og normalisering» i danske fengsler, og kommer med praktiske anvisninger til hvordan bruken av isolasjon kan reduseres merkbart. Til sist i kapittel 11, «Retten til fellesskap vil forebygge isolasjon», skriver Are Høidal om retten til fellesskap i norske fengsler, og hvordan denne rettigheten kan brukes mye mer aktivt i kampen mot isolasjon.

Litteratur Akil, Huda. «The Brain in Isolation. A Neuroscientist’s Perspective on Solitary Confinement» i Jules Lobel og Peter Scharff Smith, Solitary Confinement – Effects, Practices and Pathways towards Reform, Oxford University Press, 2019 (forthcoming).

BRÅ,Brottsforebyggande rådet. «Att minska isolering i häkte. Lägesbild och förslag». Rapport 2017:6. Stockholm, Brottsförebyggande rådet, 2017.

Council of Europe, Solitary confinement of prisoners. Extract from the 21st General Report of the CPT, published in 2011. CPT/Inf(2011)28-part2. Council of Europe: Committee for the Prevention of Torture. URL: https://rm.coe.int/16806cccc6 (besøkt 9. januar 2019).

Council of Europe, Committee for the Prevention of Torture (CPT), CPT Standards, CPT/ Inf/E (2002) 1 - Rev. 2011. Council of Europe: Committee for the Prevention of Torture.

URL: http://www.psychargos.gov.gr/Documents2/%CE%9D%CE%95%CE%91/engstandards.pdf (senest besøkt 9. januar 2019).

Council of Europe: Committee for the Prevention of Torture, 21st General Report of the European Committe for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT), 10 November 2011, CPT/Inf (2011) 28, available at: https://www.refworld.org/docid/4ebbb7f52.html (senest besøkt 5. mars 2019).

Council of Europe, Report to the Norwegian Government on the visit to Norway carried out by the European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (CPT) from 28 May to 5 June 2018 (CPT Visit Report, Norway), CPT/Inf (2019) 1. URL: https://rm.coe.int/1680909713 (senest besøkt 5. mars 2019).

Direktoratet for Kriminalforsorgen (2018). «Kriminalforsorgens statistik 2017». Usignert rapport, ISSN 1902-7184. https://www.kriminalforsorgen.dk/wp-content/uploads/2018/ 12/kriminalforsorgens-statistik-2017-2-udgave.pdf (senest besøkt 29. januar 2019).

Djurskyddsmyndighetens författningssamling, DFS 2007:6.

Ellefsen, Rune. Med lov til å pine: om bruk og beskyttelse av dyr. Oslo: Inspirator forlag/ Fritt forlag, 2013.

37