Jøder har lang erfaring med å leve som diaspora, dvs utenfor Israel, her Nasaret-synagogen i Paris.
Religionstyper I tillegg til å definere fenomenet religion og beskrive dimensjonene i den er det vanlig å dele religionene inn i typer. Da tar man tak i noe typisk, det vil si noe felles for en gruppe religioner. Gudstro og opprinnelse Som vi har sett, inneholder de fleste religioner en gudstro – tro på én eller flere guder eller tro på at gud gjennomstrømmer alt. Ut fra dette skiller vi mellom monoteistiske, polyteistiske og panteistiske religioner. Noen religioner passer ikke inn i en gruppe. Hinduismen, for eksempel, har både panteistiske, polyteistiske og monoteistiske trekk. Vi kan også se på geografisk opprinnelse. Jødedom, kristendom og islam har røtter i Midtøsten. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har vokst fram i og rundt India.
misjon verdensreligioner nasjonalreligioner
28
kapittel 1
innledning
Verdensreligioner og nasjonalreligioner En annen måte å dele inn religionene på er å se på den geografiske utbredelsen. De to største religionene i verden er kristendom og islam med henholdsvis om lag 2,3 milliarder og drøyt 1,5 milliarder tilhengere. Sammen med buddhismen er dette misjonerende religioner. Tilhengerne tror at deres religion har betydning for alle mennesker, og derfor har den blitt spredt til nye områder. Disse tre religionene er verdensreligioner. Mange andre religioner er nasjonalreligioner. De er knyttet til et geografisk område og har ikke som mål å utbre religionen. Den japanske shintoismen er et eksempel på en slik religion.