Iran og Israel
Eirik Kvindesland
Iran og Israel
Gamle venner, nye fiender
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-85103-3
1. utgave, 1. opplag 2025
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Kilder: Bilde s. 26, 131 og 139: Alamy; s.35: The National Library of Israel; s.38: Encyclopædia Iranica; s. 40, 42, 44, 50, 54, 58, 60, 64, 65, 73, 102, 110, 116, 126, 150, 154, 170, 172, 181, 199 og 203: Wikimedia Commons; s. 76: UNphoto; s. 80: Political Studies and Research Institute of Iran; s. 82: Israels utenriksdepartement/gov.il; s. 93: iranwire.com; s. 174: AP/NTB; s. 119 og 162: Gettyimages; s. 122: Islamic Republic News Agency; s. 138: Khameini.ir; s. 193: NTB; s. 204 og 215: Reuters/NTB; s. 218: AP/NTB.
Boken har fått støtte fra NFFO og Fritt Ord.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
12. april 2024, sent på ettermiddagen, leverte jeg doktorgradsavhandlingen. Jeg hadde skrevet om jødiske samfunn i Iran og Persiabukta, og deres forhold til sionismen og Israel. Ikke lenge etter var jeg ute for å feire.
Nærmere midnatt lyste mobilskjermene opp mellom ølglassene. Nyhetsmeldinger sa at Iran hadde skutt et stort antall raketter mot Israel. Dette var første gang Iran og Israel gikk til direkte angrep på hverandre. Analysene fløy over bordet, og den historiske forskningen jeg akkurat hadde sendt fra meg, kom rett tilbake som spørsmål om aller siste nytt.
Slik begynte arbeidet med denne boken. Det startet plutselig, og ble preget av større alvor og aktualitet enn jeg skulle ønske. I oktober 2024, mens jeg skrev, gikk Iran og Israel igjen til angrep på hverandre. Prosjektet har også vært overskygget av den israelske hærens etniske rensing av palestinerne, både på Gaza og Vestbredden. Jeg skriver lite om dette her, men avsnittene om Israels sikkerhetsforståelse kan kanskje belyse hvorfor konflikten med palestinerne har tatt en slik ekstrem vending.
I denne vanskelige tiden har skrivingen vært avhengig av god hjelp og støtte. Takk til Yaacov Yadgar, Eugene Rogan, Lior Sternfeld og Pelle Valentin Olsen for gode samtaler som alltid
tvinger meg tilbake til skrivebordet. Takk til Absinthen for godt skrivemiljø, og til Fritt Ord og NFFO for prosjektstøtte. Iver Neumann og Hulda Kjeang Mørk skal også ha takk for grundig gjennomlesing av manus. Til sist vil jeg gjerne takke det norske samfunnet for Statens Lånekasse. Studiestøtten lot meg reise ut, lære nye språk, og se verden fra andre ståsteder. Språk er nøkkelen til verden.
Eirik Kvindesland
Kapittel
Ankara Yerevan
SYRIA TYRKIA
Golanhøydene
Beirut
Damaskus
JORDAN LIBANON
Vestbredden
Jerusalem Amman
Gaza
IRAN IRAK
KUWAIT
SAUDI-ARABIA
Iran og Israel, Midtøstens to stormakter.
QATAR
BAHRAIN
F.A.E
OMAN
TURKMENISTAN
AFG.
ARMENIA ASERBAJDSJAN
Kuwait City
Bagdad
Teheran
Ashgabat
Baku
Riyadh
Abu Dhabi
Muscat
Doha
Manama
Introduksjon
I 2022 ble fire eldre kvinner arrestert av det israelske sikkerhetspolitiet Shin Bet. Myndighetene anklaget dem for spionasje, til fordel for erkefienden Iran, og for å ha utlevert sensitiv informasjon som kunne true Israels sikkerhet. For kvinnene kom dette som et sjokk, og de stilte seg uforstående til anklagen.
Noe tidligere hadde kvinnene blitt kontaktet av en fremmed mann over Facebook. De kommuniserte hyppig og bygget opp et slags vennskap gjennom meldinger, videosamtaler og utveksling av bilder. Etter hvert ba mannen kvinnene om å utføre ulike oppdrag. En av dem tok bilder av utenlandske ambassader i Tel Aviv, mens en annen forsøkte å bygge et personlig forhold til en israelsk parlamentariker. En tredje kvinne fikk instruks om å få sin sønn vervet til den israelske etterretningen, tilsynelatende for å overlevere sensitive opplysninger.
Alle de fire kvinnene var israelere av iransk opphav. De var iranske jøder født i Iran, som senere hadde emigrert til Israel. Alle var ensomme og savnet Iran og sitt persiske morsmål, spesielt nå når Iran ble betraktet som fiende nummer en i Israel. Da agenten tok kontakt over Facebook, hadde han derfor ingen problemer med å få svar. Han presenterte seg som en ung, singel iransk-jødisk forretningsmann bosatt i Teheran. Samtalene fløt
på persisk og han sjarmerte kvinnene med komplimenter, flotte bilder fra Iran og etter hvert også pengeoverføringer. Det fungerte utmerket, og noen av forholdene varte i fire år før kontraetterretningen snappet opp meldingene og grep inn.1
Tre av de iransk-jødiske kvinnene ble frikjent i det israelske rettsvesenet. Dommeren mente de hadde blitt manipulert og ikke forsto at de ble rekruttert av en utenlandsk etterretningstjeneste. Han skrev: «Det er hevet over enhver tvil at de er gode sionister som elsker staten Israel og aldri hadde intensjoner om å skade statens sikkerhet».2 Den fjerde kvinnen ble idømt en kort fengselsstraff fordi hun burde ha skjønt hva hun var med på. Saken var uansett spesiell, og vitsene lot ikke vente på seg.3 En israelsk avis bar overskriften: «Om aktivitetene til Inspektør Clouseau fra Teheran og hans spionsirkel av bestemødre».4
I seg selv var dette en god historie. Men episoden med bestemødrene og den iranske agenten pekte også på de mange lagene
1 ‘Iranian Espionage Network in Israel Exposed’, Israel Ministry of Foreign Affairs, 12 januar 2022, https://www.gov.il/en/pages/ iranian-espionage-network-in-israel-exposed-12-jan-2022.
2 ‘Rettskjennelse av dommer Ilan Sela, Jerusalem distriktsdomstol (på hebraisk)’, 9. august 2023, https://www.gov.il/BlobFolder/dynamiccollectorresultitem/ decision20614-12-21/he/%D7%94%D7%9B%D7%A8%D7%A2%D7%AA%20 %D7%93%D7%99%D7%9F%20%D7%A9%D7%94%D7%95%D7%AA%D7% A8%D7%94%20%D7%9C%D7%A4%D7%A8%D7%A1%D7%95%D7%9D%20 %D7%AA%D7%A4%2020614-12-21.pdf.pdf. Forfatters oversettelse fra hebraisk.
3 Amos Harel, ‘Bizarre Iranian Spy Ring in Israel Proves Tehran Has Trouble Recruiting Agents’, Haaretz, 12. januar 2022, https://www.haaretz.com/israelnews/2022-01-12/ty-article/.premium/inspector-clouseau-and-israeli-grandmasiran-has-a-problem-recruiting-agents/0000017f-e7b8-dea7-adff-f7fb90f00000.
4 Amos Harel, ‘Meallelei ha-mefake’akh Closeau me-Teheran ve-reshet ha-savta'ot ma’idim ’al koshi be-gius sokhanim’, Haaretz, 12. januar 2022, https://www.haaretz.co.il/news/politics/2022-01-12/ty-article/. highlight/0000017f-e74a-dc7e-adff-f7efb9e20000.
i konflikten mellom Iran og Israel. Dette er en konflikt som har pågått siden 1990-tallet og som blir omtalt som alt fra en skyggekrig og en stedfortrederkrig, til et regionalt stormaktsspill. Konflikten mellom Midtøstens to sterkeste stater er alt dette, og mer til, alt bortsett fra full krig. Det er et scenario de andre landene i Midtøsten frykter mest av alt.
I 2024 var dette skremmende nær ved å bli virkelighet. Ved to anledninger, i april og oktober, gikk Iran og Israel til direkte angrep på hverandre; med raketter, droner og jagerfly. Skyggekrigen trådte fram i lyset, og det var overhengende fare for full krig mellom Midtøstens sterkeste stater. Det var faktisk så nære på at verdens stormakter: USA, Russland og Kina, land som knapt er på talefot, samarbeidet om å forhindre det verste.
Men som de iransk-jødiske bestemødrene ble et tegn på, er forholdet mellom Iran og Israel mer enn krig og stormaktsspill. Her finnes også felles historie og kulturelle bånd. Fra 1952 og fram til Den iranske revolusjonen i 1979 var Iran og Israel nære allierte. Dessuten bor det iranske jøder i begge land, over 200 000 i Israel og rundt 10 000 i Iran. Mange av dem som har flyttet til Israel kjenner et dypt savn til Iran, på tross av (eller kanskje nettopp fordi) de to statene de er tilknyttet, ligger i konflikt. I dagens Israel finnes det iransk-jødiske subkulturer hvor det kun snakkes persisk, og hvor maten, musikken og samtaleformen fortsatt er iransk.5 Tilsvarende finnes det en levende jødisk kultur i Iran, som praktiseres åpent.6
5 Alessandra Cecolin, Iranian Jews in Israel: Between Persian Cultural Identity and Israeli Nationalism (London: Bloomsbury Publishing, 2015).
6 Lior B. Sternfeld, ‘Combating the Double Erasure: Can a Jew (Kalimi) Be an Iranian in the Islamic Republic?’, International Journal of Middle East Studies 55, nr. 2 (Mai 2023): 299–320.
En ny historie om Iran og Israel
Hvordan endte disse to landene opp i en av verdens bitreste og kanskje farligste konflikter? Denne boken prøver å svare på det spørsmålet ved å gi en historisk oversikt over forholdet mellom Iran og Israel i moderne tid. Til forskjell fra mange andre bøker om konflikt og stormaktspolitikk, ser ikke denne framstillingen bare på stater og politiske beslutningstagere. Boken beskriver også det som kom før statene oppsto, og ikke minst folkene som bor i dem. Vi er interessert i kulturen og historien som legger selve grunnlaget, ikke bare for hva statene Iran og Israel gjør, men også for hva disse statene er.
Denne framstillingen begynner derfor lenge før dagens Iran og Israel oppsto som moderne stater. Den inkluderer fortellingen om Irans jødiske befolkning og sionistbevegelsens framvekst før opprettelsen av staten Israel i 1948. Videre skal vi se på det nære forholdet mellom Israel og det iranske kongedømmet som styrte
Iran fra 1926 til 1979. Mellom 1948 og 1979 hadde disse to landene overraskende mye til felles og samarbeidet som nære allierte.
Denne historien blir ofte glemt når krig og konflikt dominerer nyhetsdekningen.
Videre diskuterer boken Den iranske revolusjonen i 1979 og framveksten av en islamsk republikk. Mange har feilaktig hevdet at dette markerte starten på spenningene mellom Iran og Israel. Men som vi skal se, var det først på 1990-tallet at disse landene virkelig kom i konflikt. Da handlet det ikke om Irans islamsk-republikanske styreform, men heller om stormaktspolitiske ambisjoner, samt mange andre forhold, både i Midtøsten og i verdenspolitikken.
Utover 2000-tallet følger boken en noenlunde kronologisk linje,
men med tematiske fokus på atomvåpen, stedfortrederkonflikt og etterretningsoperasjoner. Avslutningsvis følger en detaljert oversikt over hendelsene mellom Iran og Israel i 2024.
Det er regionale maktforhold som gjør det viktig å forstå hvorfor Iran og Israel er i konflikt. Som Midtøstens to sterkeste stater påvirker forholdet dem imellom en rekke andre konflikter i regionen. Dette gjelder både i Libanon, Syria, Irak og Jemen. Selv om alle disse landene preges av egne, interne stridigheter, har de også blitt gjenstand for iransk-israelsk rivalisering. Litt metaforisk kan man si at disse landene har blitt sjakkbrett hvor stormaktene utspiller sine egne kamper. En forståelse av forholdet mellom Iran og Israel er derfor en viktig brikke i å forstå andre konflikter som utspiller i Midtøsten.
Her finnes det også en global dimensjon som strekker seg langt utenfor Midtøsten. I takt med en forverret sikkerhetssituasjon globalt har konflikten mellom Iran og Israel økt i intensitet. Dette handler om at andre konflikter trappes opp, og at kanaler og mekanismer for dialog og deeskalering forsvinner. I 2016 trakk President Donald Trump USA ut av atomavtalen med Iran (JCPOA), som var forhandlet fram av president Obama i 2015. Dette lukket en direkte kanal mellom Washington og Teheran, og siden den gang har Iran videreutviklet sitt atomprogram uten særlige begrensninger. Videre valgte Iran i 2022 å ta side med Russland i krigen mot Ukraina. Det forverret forholdet til vestlige land, og dempet viljen til å etablere konstruktiv dialog med Iran. Landets styrkede energisamarbeid med Kina har dessuten gjort økonomien mindre avhengig av relasjoner med vestlige land.
Samtidig førte Hamas’ angrep den 7. oktober 2023 Israel inn i en krise, hvor landets politiske lederskap føler, rettmessig eller
ikke, at de utkjemper eksistensielle kriger langs landets grenser. Det har gjort Israel mer aggressivt og mer villig til å ta risiko for å oppnå sine sikkerhets- og utenrikspolitiske mål. Disse utviklingstrekkene handler vel så mye om Israels konflikt med palestinerne og forholdet til USA, men har likevel bidratt til å forsterke konflikten med Iran. Forholdet mellom Iran og Israel kan derfor bare delvis forklares med forhold i landene selv. Dette må også ses i sammenheng med en større utvikling globalt.
På grunn av forbindelser til stormakter og flere andre konflikter har Iran–Israel-konflikten potensial til å forårsake mye skade globalt. Enkelte har til og med brukt begreper som «tredje verdenskrig» når de skal illustrerer skadepotensialet til en fullskala krig mellom disse to landene.7 Slike skrekkfantasier er sjelden nyttige i å fremme analyse og forståelse. Men at spenningene mellom Iran og Israel kan få globale konsekvenser, er det liten tvil om. Det er en av få aktive konflikter i verden hvor atomvåpen er en viktig del av maktbalansen.
Om krig skulle bryte ut, kan vi trygt anta at andre land raskt vil bli trukket inn. Dette gjelder spesielt Libanon og Saudi-Arabia, men også Irak og Jemen, hvor krefter med varierende grad av tilknytning til Iran og Israel allerede er i konflikt. Siden Iran og Israel ikke deler grense, vil mye av konflikten spille seg ut i disse mellomliggende landene. I løpet av 2024 har dessuten USA vist at de vil komme Israel til unnsetning. Fra sine mange militærbaser i Irak og Den persiske gulf vil USA kunne ramme Iran svært effektivt.
7 Richard Overy, ‘Why It’s Too Late to Stop World War 3 – According to One of Britain’s Greatest Military Historians’, The Telegraph, 23. juni 2024, https://www. telegraph.co.uk/books/authors/world-war-three-too-late-history-violence/.