Sykepleie i hjemmet

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik

Sykepleie i hjemmet 3. utgave

Innhold

Forord............................................................................................... 11 1 Hjemmesykepleie – bakgrunn og rammer.................................... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer............................................................

Bruker – tjenestemottaker – pasient........................................................

Hjemmesykepleie og helsehjelp. . .............................................................

Hjemmehjelp....................................................................................

Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien...........................................

Samhandlingsreformen og hjemmesykepleien............................................... Øyeblikkelig hjelp.. ............................................................................. Økning i antall pasienter og ansatte........................................................

Yngre pasienter.. ....................................................................................

Hjemmesykepleie til minoritetsgrupper.......................................................

Vedtak om hjemmesykepleie og retten til helsehjelp. . ......................................

Individuell plan og koordinator.................................................................

Kvalitet og pasientsikkerhet i hjemmesykepleien............................................

13 14 15 16 16 18 21 22 24 25 26 28 29

2 Hjemmesykepleie som fagområde............................................... 33 Helsehjelp og omsorg..............................................................................

Kroniske, langvarige og sammensatte tilstander.............................................

Trivsel og velvære.. .............................................................................

Kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og funksjonshemming.......................... Å bidra til selvstendighet og uavhengighet.................................................

Hverdagsmestring..............................................................................

Den praktiske utøvelsen av sykepleie i hjemmet.............................................

Ivaretakelse av grunnleggende behov.......................................................

Observasjon.....................................................................................

Behandling......................................................................................

Forebygging og rehabilitering................................................................

34 37 37 38 39 40 42 42 44 47 48

Innhold 5

3 Pasientens hjem som arbeidsarena.............................................. 50 Hjemmets spesielle betydning...................................................................

Ulike hjem og ulike behov....................................................................

De første besøkene i hjemmet.. ..................................................................

Tilrettelegging av arbeidsplassen............................................................ Å bli kjent.......................................................................................

Pårørende. . ......................................................................................

Den første tiden.. ...............................................................................

Ulike situasjoner krever ulik kompetanse.....................................................

Praksissituasjonen bør avgjøre kompetansebehovet. . ....................................

Arbeidstøy...........................................................................................

Tilsyn.................................................................................................

Ulike typer tilsyn...............................................................................

Tekniske hjelpemidler.............................................................................

Fare for teknifisering og institusjonalisering av hjemmet...............................

51 51 52 52 54 55 55 56 58 59 60 61 63 64

4 Den sosiale situasjonen................................................................ 66 Alenetilværelse, sosial isolasjon og ensomhet................................................ Å bo alene, å være enslig. . ....................................................................

Sosial isolasjon.. ................................................................................

Ensomhet........................................................................................

Eldre som mottar hjemmesykepleie, og deres opplevelse av den sosiale situasjonen.................................................................................

Den sosiale situasjonen for yngre med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. . ............................................................................

Hjemmesykepleiens vurdering og ivaretakelse av den sosiale kontakten.............

Kontinuitet, erfaring og faglig innsikt..........................................................

Pasientenes håndtering av det å være syk og alene.......................................

67 67 67 68 70 71 72 74 74

5 Pårørende og pasientrettigheter. . ................................................ 78 Hvem er de pårørende?.. ..........................................................................

Hjemmet – pårørendes arena................................................................

Pårørende fra andre land og kulturer. . .....................................................

Ektefeller og samboere. . .......................................................................

Barn.............................................................................................. Å være pårørende til hjemmeboende personer med demens. . ..........................

Behov for informasjon og omsorg...........................................................

Avlastning.......................................................................................

Mannlige ektefeller.............................................................................

Samhandling mellom hjemmesykepleien og pårørende. . ..................................

Mishandling og overgrep.........................................................................

Vern for eldre...................................................................................

Pasientrettigheter...................................................................................

Samtykkekompetanse.. ........................................................................

Vergemål og framtidsfullmakt...............................................................

Brukerstyrt personlig assistanse.................................................................

6 Innhold

79 79 80 81 82 83 84 85 85 86 87 88 89 90 91 92

6 Samarbeid, samhandling og organisering.................................... 94 Organisering av hjemmesykepleiens personale.............................................. 94 Buurtzorg – nabolagspleiemodell. . .......................................................... 95 Pasientansvarlig sykepleier................................................................... 96 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. . ......................................................... 97 Samarbeid med fastlege....................................................................... 97 Hjemmehjelp – praktisk bistand................................................................ 98 Hjemmehjelp organisert som selvstendig enhet eller sammen med hjemmesykepleien. . ....................................................................... 99 Samarbeid og samhandling med sykehjem................................................... 100 Tilgang på plasser i sykehjem................................................................ 101 Prosedyrer for søknad og innleggelse i sykehjem.......................................... 102 Dagavdelinger.................................................................................. 102 TT-ordning.......................................................................................... 103 Samhandling mellom kommunene og sykehusene.......................................... 104 Kommunale akutte døgnplasser (KAD). . .................................................. 105 Forebyggende hjemmebesøk..................................................................... 106 Dokumentasjon..................................................................................... 108 Personlig digital assistent (PDA)............................................................ 109 Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS).......................................... 111 Hvorfor IPLOS?................................................................................ 111 Innhenting og bruk av IPLOS-opplysninger i kommunene............................. 111

7 Hud og vev................................................................................... 113 Generell hygiene og smittevern. . ................................................................ 113 Basale regler for smittevern.................................................................. 113 Tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer............................................. 115 Arbeidstøy....................................................................................... 115 Personlig hygiene................................................................................... 116 Vurdering av hjelpbehov og praktisk tilrettelegging av personlig hygiene.. ........... 116 Kroppsvask – berøring, nærhet og avstand................................................ 116 Tannbehandling og munnstell.. .............................................................. 117 Sår og sårbehandling. . ............................................................................. 118 Hovedgrupper av sår i hjemmesykepleien.. ................................................ 119 Forebygging av sårdannelse.. ................................................................. 123 Behandling av sår.............................................................................. 124 Sårsmerter. . ..................................................................................... 127

8 Legemiddelhåndtering.. ............................................................... 128 Kvalitetssikring. . .................................................................................... 129 Spesielle forhold omkring legemiddelhåndtering i hjemmet.............................. 130 Organisering, rutiner og avklaring av ansvar for legemiddelhåndteringen til den enkelte pasient.................................................................... 130 Samarbeid med fastlegen og sykehus....................................................... 131 Multidosepakkede legemidler................................................................... 132 Elektroniske multidosedispensere.. .......................................................... 134

Innhold 7

9 Ernæring...................................................................................... 135 Risikogrupper og risikofaktorer................................................................. 136 Årsaker til underernæring........................................................................ 138 Ernæringsstatus. . ................................................................................... 139 Praktisk oppfølging og tiltak. . ................................................................ 141 Enteral og parenteral ernæring.................................................................. 143

10 Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi............................... 145 Det tverrfaglige samarbeidet..................................................................... 149 Velferdsteknologi................................................................................... 150 Trygghetsskapende teknologier.............................................................. 151 Velværeteknologier............................................................................. 152 Teknologi for sosial kontakt.................................................................. 152 Utrednings- og behandlingsteknologier. . ................................................... 153 Praktiske erfaringer med velferdsteknologi................................................... 154 Hvordan vil velferdsteknologi påvirke arbeidssituasjonen?............................. 155 Hva sier lovverket?............................................................................. 155 Velferdsteknologi som supplement.. ......................................................... 156

11 Hjemmeboende med demenssykdom.......................................... 158 En diagnostisk vurdering er nødvendig....................................................... 159 Normalisering og forholdet til pårørende..................................................... 161 Møtet med personer med demens.............................................................. 162 Innvandrere med demens. . ....................................................................... 163 Sikkerhet og forsvarlighet. . ....................................................................... 164 Forebygging av brann. . ........................................................................ 165 Pasienter som forlater boligen sin........................................................... 166

12 Psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet................................. 167 Pasienter med psykiske lidelser som kan ha behov for hjemmesykepleie.. ............. 168 Depresjon........................................................................................ 169 Selvmord, selvmordsforsøk og selvmordsforebygging.. ................................... 173 Pasienter med psykose – psykotisk forvirringstilstand................................... 175 Trusler, vold, sikkerhet............................................................................ 175 Å etablere en relasjon. . ........................................................................ 176 Legemiddelhåndtering og -behandling........................................................ 178 Injeksjoner – legemidler i depotform.. ...................................................... 179 Pasienter med rusmiddelavhengighet.......................................................... 180 Alkohol. . ......................................................................................... 181 Blandingstilstander, rus og psykisk sykdom............................................... 182 Observasjon og vurdering av rusmiddelmisbruk......................................... 183 Legemiddelassistert rehabilitering. . ......................................................... 185

8 Innhold

13 Den siste tiden............................................................................. 186 Ulike ønsker og behov............................................................................. 188 Palliativ omsorg i hjemmet....................................................................... 188 Åndelige og psykologiske forhold. . ............................................................. 189 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. . ......................................................... 191 Forutsetninger for å kunne dø hjemme........................................................ 192 Praktiske forhold, krav og tiltak............................................................. 193 Smerter og angsten for dødsøyeblikket og selve døden. . ................................... 194 Den siste fasen og når døden er inntrådt...................................................... 195 Ettersamtaler........................................................................................ 196

Referanser.. ....................................................................................... 197

Velferdsteknologi Velferdsteknologi er tekniske løsninger til bruk i helse- og omsorgssektoren.

Utviklingen av ulike teknologiske hjelpemidler spesielt beregnet på hjemmeboende begynte i 1990-årene. Begrepene velferdsteknologi, helseteknologi og omsorgsteknologi brukes om hverandre, men de beskriver alle teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, gjøre dem mest mulig selvhjulpne og øke deres medbestemmelse og livskvalitet.

I de siste årene har utviklingen av tekniske hjelpemidler og tekniske løsninger skutt fart. Noe av bakgrunnen er den generelle utviklingen og utbredelsen av digital og elektronisk teknologi. Et annet bakgrunnsmoment er en forventet sterk økning i antall eldre – målet er at teknologiske løsninger kan gjøre potensielle pasienter mer selvhjulpne og mindre avhengige av offentlig hjelp. Når en del oppgaver kan løses med teknologiske innretninger, vil det være mulig i større grad å kanalisere de menneskelige ressursene dit de trengs mest.

Teknologi skal ikke erstatte menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren, men kan snarere betraktes som nødvendig støtte og supplement for at sektoren skal klare å opprettholde kvaliteten på tjenestene uten at antall ansatte nødvendigvis øker (60). Tilpasning og bruk av ulike tekniske løsninger kan også være en viktig del av en rehabiliteringsprosess, fordi velferdsteknologi kan bidra til å gi pasientene en lettere, tryggere og mer selvstendig hverdag. Arbeidssituasjonen kan også bli lettere for de ansatte, og tjenestene får mulighet til å forbedres, forenkles og effektiviseres. Velferdsteknologi kan dessuten bidra til at de som ønsker å bo i eget hjem, kan utsette innleggelse i sykehjem, og den kan sikre helhetlige pasientforløp. Velferdsteknologi vil derfor være en del av tilværelsen for morgendagens pasienter i hjemmesykepleien i mye større grad enn i dag. Morgendagens pasienter vil også ha andre holdninger og krav enn dagens eldre, i og med at de i større grad vil være vant til å bruke teknologi både i arbeidet og privat.

Direktoratet for e-helse er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet skal skape et enklere helse-Norge og har som hovedoppgave å sørge for nasjonal styring og koordinering i samarbeid med helseforetak, kommuner, fagmiljøer og interesseorganisasjoner.

Oppgaven er også å realisere og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler helse- og omsorgssektoren. Direktoratet anbefaler at begrepet velferdsteknologi inndeles i fire teknologiområder, beskrevet slik (253, s. 4):

150 Kapittel 10

• Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet.

• Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse og sykdom. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med psykiske helseutfordringer, personer med behov for rehabilitering og vedlikehold av mobilitet mv. Medisinsk avstandsoppfølging kommer inn under dette teknologiområdet.

• Utrednings- og behandlingsteknologier som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet – Hospital@home-løsninger. […]

• Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi.

Trygghetsskapende teknologier Mange pasienter som rammes av sykdom, skade og påfølgende funksjonssvikt, kan oppleve det som utrygt og usikkert å bo i egen bolig. Ofte deler pårørende denne opplevelsen. Usikkerheten kan være knyttet til redsel for fall, brann, plutselig forverring av helsetilstand, eller for at pasienter med demens kan gå ut og ikke finne veien inn igjen, eller for innbrudd og betjening av dørlåser og diverse brytere. Hvis utryggheten er stor nok, kan det ende med innleggelse i institusjon eller bolig med utvidet tilsyn. Trygghetsog sikkerhetsteknologi er da å forstå som teknologiske løsninger som kan kompensere for den utryggheten mange føler på.

Ulike typer trygghets- og sikkerhetsteknologi er løsninger som både agerer selv, og som krever inngripen fra brukeren. Det mest vanlige er trygghetsalarmer og ulike overvåkingssystemer med detektorer som varsler for eksempel brann, innbrudd og vannlekkasje. Ofte er slike tekniske løsninger knyttet til en hjemmesentral, en liten boks som er koblet til strømnettet og plassert sentralt i huset. Den har en trådløs tilkobling til ulike sensorer som pasienten bærer på seg, eller som befinner seg rundt i huset. Såkalt komfyrvakt er også en form for sikkerhetsteknologi, som etter hvert er blitt påbudt i alle nye hus, og som består av en liten boks over komfyren som automatisk slår av strømmen hvis det registreres unormalt høy temperatur. Det er et helt nødvendig hjelpemiddel for eksempel for personer med demenssykdommer.

Utviklingen går i retning av teknologi som «er der» uten at brukeren trenger å være bevisst på det. Slik er det for eksempel med fallalarmer (60). En slik sensor kan festes på veggen i det aktuelle rommet og overvåker pasiHverdagsrehabilitering og velferdsteknologi 151

entens bevegelser. Dersom pasienten skulle falle, vil enheten umiddelbart sende en alarm til en forhåndsvalgt mobiltelefon eller alarmsentral. Denne løsningen kan også samle atferdsinformasjon om pasienter, som kan bidra til å fastslå om en pasient får nok søvn, hvor ofte pasienten spiser og hvor mange ganger vedkommende har vært på toalettet eller badet i løpet av siste døgn.

Velværeteknologier Kompensasjons- og velværeteknologi er teknologiske løsninger som ikke nødvendigvis direkte gjelder trygghet og sikkerhet, men som skal gjøre livet i hverdagen enklere for den enkelte. Teknologi som kan kompensere for glemsomhet og demens, slik at pasienten klarer seg lengst mulig i egen bolig, er ettertraktet. Legemiddeldispensere som sier fra når legemidler skal tas (se s. 134), kan ha stor betydning både for brukere, pårørende og hjemmesykepleien. Andre eksempler kan være hjelpemidler som gjør det lettere å huske ting, for eksempel elektroniske kalendere, eller utstyr som kan søke etter gjenstander.

Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Det fins for eksempel GPS-løsninger som kan bæres på kroppen eller festes på en rullator eller liknende, til nytte for personer med svekket orienteringsevne. Ulike former for måleutstyr og treningsapparater kan også fremme trening og rehabilitering. Ved hjelp av smarthusteknologi kan en via nettbrett styre for eksempel lys, varme og ventilasjon, eller en kan åpne og lukke dører. Toalett med «spyl og tørk»-funksjon og ulike hjelpemidler til forflytning kan kompensere for manglende bevegelsesevne. Ulike tidsog aktivitetsanvisere kan gi brukeren bedre mulighet til å organisere egen hverdag. Automatiserte maskiner eller roboter kan programmeres til å løse praktiske oppgaver i hjemmet, som rengjøring, personlig hygiene og funksjonsstøtte (60). Foreløpig brukes ikke automatiserte maskiner i noen særlig grad i hjemmesykepleien, men utviklingen på dette området går raskt.

Teknologi for sosial kontakt Teknologi for sosial kontakt kan bidra til å redusere ensomhet. Bruk av sosiale medier har de siste årene økt kraftig, og det forventes at slike medier kan spille en viktig rolle for økt sosial kontakt i framtiden. Eksempler er videokommunikasjon, Facebook, Twitter og ulike nettsamfunn (60). Videokommunikasjon kan for eksempel skje via bildetelefon, web-kamera og Skype. Det fins kommunikasjonsroboter som går på hjul, og som kan forflytte seg og stille seg rett foran den roboten vil kommunisere med. En slik robot har høyde som et 152 Kapittel 10

menneske, og på toppen har den en skjerm med levende bilde av den personen en kommuniserer med. Roboten kan også brukes av hjemme­sykepleien, som gjennom roboten kan ta kontakt med pasienten og for eksempel minne vedkommende på å ta legemidler eller å spise.

Det kan stilles spørsmål ved om og i hvilken grad slike teknologiske løsninger kan erstatte menneskelig kontakt. Via noen medier er det mulig å se bilde av den en snakker med, slik at ord og ansiktsuttrykk vil være synkronisert, og stemmen vil være tilnærmet identisk med stemmen til den personen en vanligvis kjenner fra før. Mye tyder på at selv om den en snakker med, ikke fysisk er til stede, er det en god erstatning å kunne samtale via ulike kommunikasjonsmedier. Enkelte studier viser for eksempel at telefonen kan ha en viktig sosial betydning for mange og virke som et substitutt for kontakt ansikt til ansikt. En utfordring er imidlertid at dette i stor grad er avhengig av at pasienten er aktivt i stand til å ringe (110).

I tillegg til kommunikasjonshjelpemidler fins det også «sosiale» roboter for underholdning og stimulering, for eksempel robotkosedyr som er utstyrt med sensorer, og som kan bidra til økt trivsel hos eldre fordi de responderer på snakk eller kos. Selv om disse robotkosedyrene ikke er levende, skaper de mange av de samme gode følelsene som om de var det, i og med at de kan lage lyder og klemme seg inntil den som holder dem. Det er imidlertid en viss skepsis til bruk av robotkosedyr; det kan oppfattes som lureri å «antyde» at de har virkelige følelser, og Rådet for sykepleieetikk mener at slike løsninger ikke kan erstatte menneskelig kontakt eller levende dyr (254). Noen pårørende kan også finne det støtende og nedverdigende, de opplever det slik at deres pårørende blir behandlet som barn (255). Samtidig framhever enkelte studier at emosjonelle roboter kan virke helsefremmende for personer med demenssykdommer (256).

Utrednings- og behandlingsteknologier Telemedisin og teknologi for behandling og pleie vil generelt kunne bidra til at helse- og omsorgstjenester i større grad kan utføres i hjemmet som alternativ til institusjon. Et eksempel på det er behandlingsutstyr for hjemme­ dialyse.

Med sensorteknologi og datakommunikasjon er det mulig å følge helsetilstanden til den enkelte i hjemmet uten å være fysisk til stede. Slik teknologi kan også være et verktøy for den enkelte til å mestre egen sykdom (60).

Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstanden.

Måling og evaluering av for eksempel hjerterytme, lungekapasitet og blodHverdagsrehabilitering og velferdsteknologi 153

verdier kan øke pasientenes og helsepersonellets mulighet til å følge med på situasjonen og eventuelt endre behandlingen raskt for å unngå forverring.

Administrativ teknologi er datasystemer som brukes for å oppnå bedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandlingen mellom ulike aktører og sammenstille og gjøre informasjon tilgjengelig.

Bruk av bærbare enheter som PDA (personlig digital assistent, se s. 109) er et eksempel. En PDA kan også kobles opp mot elektroniske dørlåser, et nøkkelfritt låsesystem der en kodelås installeres på ytterdøra til brukere av hjemmesykepleien. Ansatte i hjemmesykepleien kan da ved hjelp av sin PDA eller mobiltelefon hente den aktuelle koden og på den måten låse seg inn til pasienten. Dermed unngår en bruk av nøkler.

Praktiske erfaringer med velferdsteknologi Lindåsprosjektet, et prosjekt for utprøving av en rekke teknologiske løsninger i pasienters eget hjem, har vist at både pasienter og pårørende var tilfredse med den teknologien som ble brukt. De opplevde at teknologien gjorde dem tryggere, og velferdsteknologi var derfor noe de ville anbefale til andre (257).

Da trygghetsalarmene kom i 1980-årene, var de knyttet til en fasttelefon som via en boks ble aktivert når pasienten trykket på alarmen. Alarmen gikk så til et programmert telefonnummer, som kunne være til pårørende, naboer, hjemmesykepleien eller en ekstern alarmsentral. Trygghetsalarmene har vært et viktig hjelpemiddel til å gjøre hverdagen tryggere for mange, men har også hatt sine begrensninger, spesielt knyttet til at pasienten selv har måttet aktivere alarmen. Hvis det oppstår svekket bevissthet, eller hvis pasienten har kognitiv svikt, kan det medføre en del begrensninger. Det har derfor lenge vært snakk om «neste generasjons trygghetsalarmer», der det installeres en sentral i huset som kan knyttes til flere enheter.

I en bolig kan ulike sensorer, for eksempel røykvarsler, epilepsisensor, trygghetsalarm, fallsensor og elektronisk legemiddeldispenser, knyttes til en felles sentral. Hvis en sensor blir aktivert, vil det gå et signal til sentralen, som straks sender melding videre til rett instans, for eksempel til hjemmesykepleien. En bevegelsessensor vil registrere bevegelse og er spesielt viktig i de tilfeller der det ikke registreres bevegelser, noe som for eksempel kan indikere at pasienten ligger på gulvet eller i sengen og ikke er i stand til å varsle selv. En fallsensor kan utgjøre en ekstra trygghet for pasienter med falltendens, ved at det skjer en automatisk varsling hvis pasienten ikke selv er i stand til å varsle etter fallet. Røykvarslere og vannsensorer kan for eksempel 154 Kapittel 10

knyttes direkte til brannvesenet. Sensorer som registrerer trykk og fukt, er viktige elektroniske pleiehjelpemidler som kan bidra til at skade på hud kan oppdages før større skade er oppstått. Slike hjelpemidler er viktige for hjemmesykepleien i og med at pasientene ofte er alene eller uten tilsyn av hjemmesykepleien store deler av døgnet. En del pasienter er også i en situasjon der de kan ha lammelser og redusert smertefølelse. Pasienter med epilepsi kan ha nytte av epilepsisensor slik at de får varslet hjemmesykepleien eller andre når de får et anfall.

Hvordan vil velferdsteknologi påvirke arbeidssituasjonen?

Ledere og medarbeidere i helse- og omsorgstjenesten må, i tillegg til å ha kunnskap om eksisterende velferdsteknologi, komme med innspill til utvikling av nye løsninger, og fortelle teknologene hvor og hvordan teknologien kan være til nytte. Samarbeid mellom pasienter, helsepersonell og ingeniører kan gi gode og praktiske løsninger. Pasienter og helsepersonell har mange erfaringer som ingeniørene må få kjennskap til, og som de igjen kan bruke i utviklingen av ny teknologi. Helsepersonell må få kunnskap om velferdsteknologi gjennom utdanning og kurs, der de også får praktisk erfaring med hvordan teknologien virker. Implementering og bruk av ny teknologi krever kompetanse i riktig bruk, herunder også veiledning av pasienter og pårørende, der det er nødvendig.

I det nevnte Lindåsprosjektet framgikk det at større satsing på teknologiske løsninger kan være trygghetsskapende både for pasienter og ansatte, og også at den kan bidra til en effektivisering av driften ved at teknologi kan erstatte og forenkle mange av de oppgavene som ansatte i hjemmesykepleien ellers måtte ha utført. Og når flere kan oppleve seg trygge i egen bolig, kan de bo lenger hjemme før de eventuelt søker seg til sykehjem eller et annet heldøgns omsorgstilbud.

Hva sier lovverket? Økt bruk av hjemmebasert velferdsteknologi kan få konsekvenser for personvernet. Det kan føre til at sensitiv informasjon som registreres, kommuniseres og lagres, blir lettere tilgjengelig. Mange pasienter i hjemmesykepleien er i en sårbar situasjon, og de har verken evner, krefter eller kunnskap til å se hvilke konsekvenser bruk av teknologi kan ha. EUs personvernforordning (GDPR), som gjelder fra 2018, inneholder flere prinsipper for hvordan persondata skal beskyttes, og er innfelt i norsk rett gjennom den nye lov om behandling av personopplysninger fra 2018 (258). Loven er retningsgivende Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi 155

for hvordan en kan bruke velferdsteknologi på en minst mulig invaderende måte. Personvernhensynet må alltid vurderes opp mot det en vil oppnå med bruk av teknologien. Hvis slik teknologi kan gi pasienten en etterlengtet frihet, eller muligheter til å bo hjemme lenger, må disse fordelene veies opp mot ulempene ved «ubehagelig» overvåking.

Et område som skiller seg ut, er bruk av varslings- og lokaliseringsteknologier, for eksempel GPS eller alarmer som varsler om bevegelser. Da må bruken av teknologien ha et rettsgrunnlag i form av samtykke eller lovhjemmel.

Hvis pasienten motsetter seg tiltaket, må det vurderes om vedkommende er samtykkekompetent – i så fall er det tilstrekkelig med samtykke til tiltaket.

Det er to sett lovregler som regulerer bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi: kapittel 4 i pasient- og brukerrettighetsloven (3), om samtykke til helsehjelp, og kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven (10), om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

Velferdsteknologi som supplement Bruk av velferdsteknologi gir utfordringer knyttet til ensomhet og trygghet, og til personvern. Pasientene må forstå og ønske å bruke teknologien. Pasienter som er syke eller alderdomssvekket, kan ha redusert mental kapasitet, og dermed begrenset mulighet til å forstå hvordan ulike teknologiske løsninger kan brukes.

Det er to grunnleggende forutsetninger for bruk av velferdsteknologi: • Pasientens rettigheter, ønsker, verdighet og behov må være styrende for valg av velferdsteknologi til den enkelte pasient.

• Hensikten med å ta i bruk teknologiske hjelpemidler må være at det er den beste løsningen for pasienten, ikke at det er billigere eller enklere enn å gi pasienten hjelp av fagpersonell.

Teknologien må være et supplement til, ikke en erstatning for, personlig omsorg og helsehjelp. Pasientene i hjemmesykepleien er syke, alderdomssvekket eller har funksjonssvikt, og situasjonen kan endre seg raskt. Det må derfor alltid vurderes hvor stort behov det er for tilgang på helsepersonell som kan observere, vurdere og eventuelt iverksette nye tiltak for å hindre at pasientens situasjon blir forverret. Selv om kommunikasjonshjelpemidler kan føre til bedre og hyppigere kontakt med familie og venner eller med andre i samme situasjon, vil mange pasienter likevel oppleve isolasjon og 156 Kapittel 10

ensomhet, og de vil fortsatt oppleve at ansatte i hjemmesykepleien er de eneste menneskene de møter i løpet av dagen, eller kanskje til og med i løpet av uken.

En vellykket implementering og bruk av velferdsteknologi krever at vi ikke bare ser den som et nøytralt middel til å oppnå mål, men tar hensyn til de moralske utfordringene og selve utformingen. Det er nær sammenheng mellom etikk, estetikk og menneskelige faktorer, og utformingen må være tilpasset, vennlig og riktig i den konteksten den skal brukes i (259).

Bruk av velferdsteknologi i hjemmet kan gjøre noe med oppfatningen av hva et hjem er. På den ene siden kan det innebære en opplevelse av å bli invadert, som om sykehuset eller sykehjemmet flytter inn i hjemmet. På den andre siden kan teknologien oppleves mindre fremmedgjørende når den plasseres inn i kjente omgivelser. For de fleste vil følelsen av fremmedgjøring være sterkere hvis de må flytte i institusjon (60).

I de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere heter det i pkt 2.8: Sykepleieren ivaretar pasientens verdighet, rettigheter og sikkerhet ved bruk av teknologi og vitenskapelige framskritt (260).

Og i ICNs etiske regler for sykepleiere sier hovedelement 2 følgende: Sykepleieren skal i sitt arbeid sørge for at bruk av teknologi og vitenskapelige fremskritt lar seg forene med menneskers sikkerhet, verdighet og rettigheter (260).

Pasienter som bruker sporingsteknologi eller ulike alarmsystemer, kan oppleve at de overvåkes og mister friheten til å bevege seg fritt. Det må da vurderes hva som er alternativet til bruk av teknologi. For noen kan det innebære låste dører, eller at de alltid må ha noen med seg når de skal ut. For pasienter som for eksempel er demente eller har annen form for kognitiv svikt, kan derfor GPS-løsninger gi en større frihetsfølelse og trygghet for at de vil få hjelp hvis de ikke finner veien tilbake.