Innføring i kroppsøvingsdidaktikk: Utdrag

[start tittel]

Steinar Brattenborg og Berit Engebretsen

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

[start forord]

Forord Boka tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger med tanke på å være kroppsøvingslærer i grunnskolen. Målgruppa er derfor primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men boka kan også være nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kropps­ øving. Hensikten er å gi leserne en plattform å arbeide ut ifra når de skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20.

LK20 bringer med seg nye faglige utfordringer for kroppsøvings­ læreren. Kapittel 2 gjør rede for grunnlinjene i LK20, som for eksempel den tydelige sammenhengen mellom verdigrunnlaget i opplæringslovas formålsparagraf, overordnet del og læreplan i kroppsøving, og at all undervisning er forpliktet til å bygge på dette verdigrunnlaget. Dybdelæring er framhevet og får konsekvenser for hvordan kropps­øvingslærere bør planlegge. Nødvendigheten av å variere bruk av metoder og vurderingsformer for å svare på kompetansemålene blir også tydeliggjort. Overordnet del presiserer at alle fag skal både utdanne og danne elevene. I lys av det ser vi for eksempel at kropps­ øvingsundervisningen skal bidra til å utvikle elevenes evne til refleksjon og kritisk tenkning, en kompetanse som er viktig både som elev og som deltaker i et samfunn.

Boka tar derfor for seg sentrale fagdidaktiske emner, som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen og inkludering og tilpasset opplæring.

Steinar Brattenborg og Berit Engebretsen Oslo 2021

[start innfort]

Innhold Kapittel 1 Kroppsøvingshistorie............................................................................... 11 Innledning................................................................................................... 11 Perioden fram til 1936: Kroppsøvingsfaget kommer inn i skolen.......... 11 Perioden etter 1936: Kroppsøvingsfaget i læreplaner og i praksis........ 15 Normalplan av 1939............................................................................ 15 Læreplan for forsøk med 9-årig skole (Forsøksplan av 1959)........ 17 Mønsterplan av 1974.......................................................................... 19 Mønsterplan av 1987.......................................................................... 21 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 (L97)........ 22 Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 (LK06).............................. 25 Læreplan i kroppsøving gjeldende for perioden 2006–2012................. 27 Formål................................................................................................... 28 Hovedområder i faget......................................................................... 28 Grunnleggende ferdigheter................................................................ 29 Kompetansemål.................................................................................. 29 Vurdering............................................................................................. 30 Læreplan i kroppsøving gjeldende for perioden 2012–2015.................. 31 Formålet............................................................................................... 32 Hovedområdene.................................................................................. 32 Kompetansemålene............................................................................ 32 Grunnleggende ferdigheter................................................................ 33 Vurdering............................................................................................. 33 Læreplanen i kroppsøving gjeldende for perioden 2015–2020............. 34

8

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

Kapittel 2 Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20).................................. 35 Innledning................................................................................................... 35 Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.............. 38 1 Opplæringens verdigrunnlag........................................................... 40 2 Prinsipper for læring, utvikling og danning................................... 40 3 Prinsipper for skolens praksis......................................................... 43 Læreplan i kroppsøving............................................................................. 47 Kroppsøving som lærings- og dannelsesfag.................................... 47 Om faget – fagrelevans og sentrale verdier...................................... 49 Kjerneelement..................................................................................... 52 Tverrfaglige tema................................................................................ 54 Grunnleggende ferdigheter................................................................ 55 Kompetansemål og vurdering............................................................ 55 Kapittel 3 Kroppsøvingslærerrollen......................................................................... 58 Innledning................................................................................................... 58 Hva er en god lærer?.......................................................................... 58 Hva er en lærerrolle? ......................................................................... 59 Læreren som preanalysator........................................................................ 61 Analyse av mål og retningslinjer....................................................... 61 Analyse av fysiske rammefaktorer.................................................... 62 Analyse av elevenes behov, ønsker og forutsetninger.................... 63 Analyse av grunnlag for vurdering.................................................... 64 Læreren som planlegger............................................................................. 64 Læreren som organisator........................................................................... 65 Læreren som administrator................................................................. 66 Læreren som samarbeidspartner........................................................ 66 Læreren som underviser............................................................................. 71 Læreren som klasseleder................................................................... 71 Læreren som veileder......................................................................... 76 Læreren som rollemodell................................................................... 78 Læreren som elevvurderer................................................................. 79 Læreren som postanalysator...................................................................... 80

innhold

Kapittel 4 Planlegging av kropps­øvingsundervisning........................................... 82 Innledning................................................................................................... 82 Kroppsøvingsfagets egenart..................................................................... 85 Hvorfor planlegge?..................................................................................... 89 Planlegging ut fra didaktiske modeller.............................................. 93 Den didaktiske relasjonsmodellen.................................................... 94 Organisering............................................................................................... 106 Ulike typer planer....................................................................................... 106 Eksempel på årsplanskjema............................................................... 107 Eksempel på øktplanskjema............................................................... 108 Kapittel 5 Undervisningsprinsipper......................................................................... 109 Innledning................................................................................................... 109 Prinsippet om konkretisering.................................................................... 110 Hvorfor konkretisere?......................................................................... 110 Hvordan konkretisere? ....................................................................... 111 Prinsippet om aktivisering......................................................................... 114 Hvorfor aktivisere? ............................................................................. 115 Hvordan aktivisere? ........................................................................... 116 Prinsippet om motivering.......................................................................... 117 Hvorfor motivere? .............................................................................. 117 Hvordan motivere?............................................................................. 119 Prinsippet om progresjon.......................................................................... 124 Hvorfor progresjon?............................................................................ 124 Hvordan gjennomføre progresjon..................................................... 125 Prinsippet om variasjon............................................................................. 128 Hvorfor variere? ................................................................................. 128 Hvordan variere?................................................................................. 129 Prinsippet om individualisering................................................................ 131 Prinsippet om samarbeid.......................................................................... 131 Hvorfor samarbeid?............................................................................ 132 Hvordan samarbeide?........................................................................ 132 Prinsippet om evaluering........................................................................... 133 Når og hvor ofte skal vi ta hensyn til de forskjellige undervisningsprinsippene?.............................................. 134

9

10

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

Kapittel 6 Undervisningsmetoder............................................................................ 136 Innledning................................................................................................... 136 Induktiv og deduktiv undervisningsmetode............................................ 138 Induktiv undervisningsmetode.......................................................... 138 Deduktiv undervisningsmetode........................................................ 141 Skillet mellom metodene er flytende................................................ 144 Eksempler på organiserings- og arbeidsformer...................................... 145 Modellbasert praksis.......................................................................... 146 Aktivistisk tilnærming til kroppsøvingsundervisning...................... 149 Tema- og prosjektarbeid.................................................................... 152 Grunnleggende ferdigheter................................................................ 159 Bruk av konkurranse........................................................................... 166 Valg av metode og organiseringsformer.................................................. 169 Tilrettelegging og organisering av undervisning..................................... 170 Kapittel 7 Inkludering og tilpasset opplæring........................................................ 173 Innledning................................................................................................... 173 Kroppsøving og kjønn................................................................................ 179 Kroppsøving og elever med minoritetsbakgrunn.................................... 182 Kroppsøving og elever med funksjonsnedsettelse................................. 185 Inkludering, tilpasset opplæring og didaktiske modeller....................... 187 Kapittel 8 Elevvurdering i kroppsøving i grunnskolen........................................... 196 Innledning................................................................................................... 196 Lover og retningslinjer for elevvurdering................................................. 197 Underveisvurdering – vurdering for, som og av læring.................... 198 Sluttvurdering – vurdering av læring................................................. 200 Grunnlaget for vurdering.................................................................... 201 Grunnlag for karakterer............................................................................. 206 Fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving.............................. 208 Litteraturliste............................................................................................. 209 Om forfatterne.......................................................................................... 218

[start kap]

Kapittel 1

Kroppsøvingshistorie Innledning Hvordan har kroppsøvingsfaget utviklet seg til slik det er i dag, både i praksis og i fagplanen? For å få kjennskap til det, må vi se på fagets historie. I dette kapittelet skal vi ta for oss to tidsepoker: • Perioden fram til 1936: Kroppsøvingsfaget kommer inn i skolen.

• Perioden etter 1936: Kroppsøvingsfaget i læreplaner og i praksis.

Perioden fram til 1936: Kroppsøvingsfaget kommer inn i skolen Kroppsøving – i ordets videste betydning – har vært utøvd langt tilbake i historien, både i asiatiske land, i det gamle Persia og i Egypt. Vi hører om bruk av kroppsøvelser helt tilbake til cirka 4000 f.Kr. Disse øvelsene hadde i de fleste land en religiøs eller krigersk betydning.

Men i Kina fantes det for eksempel et system av øvelser som også skulle ha en helsemessig og oppdragende effekt.

I Europa var grekerne foregangsmenn innen kroppslig utfoldelse.

De var et krigersk folk, både i tiden før og etter Kristus, og de unge krigerne måtte holdes «fit for fight». Men hos grekerne hadde idrett og kroppsøving også en estetisk og pedagogisk betydning, og ikke minst en religiøs og underholdende betydning gjennom de olympiske lekene i oldtiden. Lekene ble arrangert i perioden 776 f.Kr.–394 e.Kr. (Finley og Pleket, 1976) og var i utgangspunktet en hyllest til guden Zevs og hans hustru Hera. Etter hvert ble de fulgt med en enorm interesse og kunne skilte med tilskuertall som overskrider de aller fleste idrettsarrangementer i dag.

Kroppsøvelser med religiøse og krigerske betydninger

De gamle olympiske lekere

12

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

Ridderne

Fra de olympiske lekene ble forbudt i år 394 (årstallet varierer i ulike kilder) av de kristne romerne og fram til 1800-tallet, har utbredelsen av kroppsøving vært variabel. I middelalderen, det vil si perioden fra cirka 500 til cirka 1500, var det i Europa først og fremst ridderne som utøvde denne aktiviteten.

Ridderne var den eneste stand i middelalderen som utøvde kroppsøving.

Riddervesenet vokste fram i det 9. århundre og hadde sin storhetstid fra ca. 1100 til 1250 (Synnestvedt, 1994, s. 58).

Vikingene

I vikingtiden, det vil si den perioden i Norden som varte fra cirka 800 til 1050, ble det vist stor interesse for streng fysisk oppdragelse av gutter. Bakgrunnen var selvsagt opplæring til krig og tokter til sjøs.

Også i denne tiden var karakteregenskaper som hårdhet, djervhet og mandighet sentrale. Og idealet var fremdeles krigeren med uovervinnelige fysiske ferdigheter (Synnestvedt, 1994, s. 60).

Johann Friedrich Guts Muths

Franz Nachtegall

Fysisk aktivitet var syndig

Forsvarets innvirkning

Det var først på slutten av 1700-tallet at kroppsøving ble utviklet til et skolefag ute i Europa. England og Tyskland var foregangsland når det gjaldt fysisk oppdragelse. Tyskeren Johann Friedrich Guts Muths (1759–1839) regnes som grunnleggeren av den moderne kroppsøvingen i skolen (Synnestvedt, 1994). I Norden var Danmark tidlig ute med å innføre kropps­ øving som skolefag. Franz Nachtegall (1777–1847) fikk mye av æren for dette. Han bygde sine erfaringer på Guts Muths’ ideer (Synnestvedt, 1994).

I Norge kom den første skoleloven (lov om allmueskolen) i 1739.

Den pietistiske tenkningen sto den gang meget sentralt, og all oppmerksomhet skulle helst rettes mot de religiøse skriftene. Fysisk aktivitet var syndig, så det var på ingen måte aktuelt med kroppsøving – verken på skolen eller i fritiden. I første halvdel av 1800-tallet foregikk det imidlertid en til dels kraftig debatt om hvorvidt kroppsøving skulle innføres som skolefag eller ikke. De som var for å innføre faget, brukte spesielt urolighetene ute i Europa og løsrivelsen fra Danmark i 1814 som argumenter (Synnestvedt, 1994). Landet hadde behov for et sterkt forsvar, og skolen skulle forberede ungdommen fysisk og mentalt til forsvarets oppgaver.

13

kapittel 1 kroppsøvingshistorie

Til tross for den opphetede debatten i begynnelsen av 1800-tallet ble ikke kroppsøving et skolefag før i 1848. Dette året forelå Lov om Almueskolevæsenet i Kjøbstæderne av 1848, der kroppsøving for første gang eksplisitt er med som fag i en norsk folkeskolelov. Tilsvarende lov for folkeskolene på landet kom i 1860.

Det at faget var reservert for gutter, og at gymnastikk nevnes sammen med militære øvelser, forteller noe om bakgrunnen for å innføre faget (Husby og Naadland, 1976, s. 13).

Allmenn verneplikt i Norge ble innført i 1854. Fra 1799 til 1854 ble det praktisert verneplikt på landet, organisert som en bondehær. Den allmenne verneplikten ga grunnlag for innføring av kroppsøving i skolen, men i årene mellom 1848 og 1854 var faget kun reservert for gutter i byene. Denne undervisningen hadde et militært formål. Verneplikten gjaldt derimot kun for guttene på landet. Innføringen av kroppsøving med militært tilsnitt burde dermed først skjedd i skolene på landet, siden det var guttene her som i denne perioden var vernepliktige.

Denne logiske bristen med hensyn til hvor kroppsøving ble innført, kan tyde på at det ikke bare var det militære formålet som avgjorde hvem som skulle ha kroppsøving, men at også rammefaktorene spilte inn. På landet var undervisningsåret kort fordi barna måtte hjelpe til i gårdsarbeidet. Det var mangel på kvalifiserte lærere, og skolene hadde lite utstyr til gjennomføring av kroppsøvingsundervisningen. Slik sett lå forholdene ved skolene i byene bedre til rette i perioden 1848–1860.

I tillegg til forsvarets innvirkning på kroppsøvingsundervisningen gjorde også andre strømninger seg gjeldende, både med tanke på innføringen av faget og utformingen av det. Spesielt tenker vi på Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, stiftet i 1861, som var en av forløperne til det som i dag heter Norges Idrettsforbund.

Som det gamle navnet tilsier, hadde også Centralforeningen tilknytning til forsvaret.

Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug var ikke bare en rent militær forening, den var også et sentralt organ for idrettslige interesser (ibid., s. 14).

Idrettens innvirkning

14

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

Per Henrik Lings stillingsgymnastikk

Foreningen skiftet imidlertid navn til Centralforeningen for Udbredelse af idræt i 1893, men beholdt likevel sitt motto: Værg dit land (ibid., s. 14). Selv om det skulle ta lang tid før den helt slapp tilknytningen til forsvaret, var det idretten som etter hvert ble fanesaken. På begynnelsen av 1900-tallet fikk ideene til Centralforeningen for Udbredelse af idræt innvirkning på kroppsøvingsfaget, spesielt med tanke på helse og idrett. Elevene skulle gis kunnskaper og ferdigheter slik at de kunne ta vare på egen helse og utvikle seg innen idrett.

En tredje påvirkningsfaktor når det gjaldt utviklingen av kropps­ øvingsfaget, eller gymnastikkfaget som det den gang het, var sentrale personer i dette faget internasjonalt. Her i Norge hadde svensken Per Henrik Ling (1776–1839) stor betydning – også lenge etter sin død – med sin stillingsgymnastikk, faktisk helt fram til midten av 1900-tallet.

Lings gymnastikksystem er karakterisert ved felles kommando, ensartethet i øvingsutvalg og samtidighet i utførelse for alle elever. Bevegelsene var abrupte og ble kommandert ut fra tabeller (ibid., s. 14).

Elli Björkstén Jentegymnastikk

Tabellene til Ling er satt opp ut fra anatomiske og fysiologiske hensyn.

Det skulle sikre at øvingsutvalget var tilpasset elevenes utviklings- og modenhetsnivå. I og med at de samme bevegelsene skulle utføres samtidig av alle elevene, ble de også en trening i disiplin, konsentrasjon og tilpassing. Dette var egenskaper som var viktige med tanke på at guttene skulle forberedes til forsvaret. Etter hvert fikk også jentene undervisning i gymnastikk. Sentralt i utformingen av jentegymnastikken i Norge sto finske Elli Björksténs system. Hun utgav i 1918 en bok kalt Kvinnogymnastik, som spesielt handlet om rytmiske øvelser.

Björkstén bygde i sterk grad på tanken om at hele mennesket, ikke bare kroppen, skal oppfostres gjennom gymnastiske øvelser. Konkret pekte hun på at rytmiske øvelser, leker og visse konkurranser kunne brukes, men viktigst av alt var at undervisningen hadde et livfullt preg (ibid., s. 15).

I Björksténs system var det heller ikke snakk om å utføre øvelsene individuelt, men i takt og på kommando fra læreren. I mellomkrigstiden var Lings tabellsystem styrende for guttenes gymnastikk, mens Björksténs system preget jentenes.

15

kapittel 1 kroppsøvingshistorie

Selv om kroppsøving ble innført som skolefag i 1848, skulle det ta nærmere nitti år før faget var obligatorisk for alle elever i folkeskolen. Det startet med et valgfritt fag i loven av 1848, men ble gradvis obligatorisk. Skolene ble etter hvert forpliktet til å innføre det i sine skoletilbud. Før faget ble obligatorisk, ble det differensiert mellom by- og landsskoler og mellom jenter og gutter. Først i 1936 ble det obligatorisk for begge kjønn, både i byskolene og i skolene på landet.

Kroppsøving som obligatorisk fag i 1936

Perioden etter 1936: Kroppsøvingsfaget i læreplaner og i praksis Etter at kroppsøving ble et obligatorisk fag i 1936, har skolen og lærerne hatt fem forskjellige læreplaner å forholde seg til: • • • • • •

Normalplan av 1939 Læreplan for forsøk med 9-årig skole (Forsøksplan av 1959) Mønsterplan av 1974 Mønsterplan av 1987 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1997 Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2006

Ulike læreplaner

Vi ser at disse læreplanene har ulike navn. Den største forskjellen finner vi mellom Normalplan av 1939 og Læreplan av 1959 (og 1997) på den ene siden og Mønsterplan av 1974 (og 1987) på den andre. I Normalplan av 1939 hadde man minstekrav, Forsøksplanen inneholdt krav, mens i Læreplan av 1997 brukes uttrykket i opplæringa skal elevane … Mønsterplanene var derimot såkalte retningsgivende rammeplaner, det vil si at man anbefalte skolen og lærerne å holde seg innenfor de gitte rammene.

Likevel hadde man forholdsvis frie tøyler i de valgene som skulle foretas.

Normalplan av 1939 Normalplan av 1939 besto av to planer, Normalplan for byfolkeskolen og Normalplan for landsfolkeskolen. I fagplanen for kroppsøving er den største forskjellen mellom disse antallet undervisningstimer.

I byfolkeskolene er kroppsøving satt opp med 1–3 timer i uka, mens

To planer

16

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk

for landsfolkeskolen utgjorde kroppsøvingen 0–2 timer. Det var store forskjeller i timeantallet mellom jenter og gutter, alt etter hvilke klassetrinn det var snakk om, og om skolen var udelt, fådelt eller mangedelt.

De største variasjonene fant man blant landsfolkeskolene.

I dei udelte og fådelte skulane må jamnast gutar og gjenter få opplæring i lag i kroppsøving. I dei mangedelte skulane bør ein så langt råd er, få skipa det såleis at gutane og gjentene får opplæring kvar for seg, og at gutane får ein mann til lærar og gjentene ei kvinne (Normalplan, s. 193).

Jente- og guttegym

Aktivitetspedagogikken

Vi ser av dette sitatet at landsfolkeskolen var tidlig ute med felles jenteog gutteundervisning i kroppsøving, men vi ser også at motivene for dette ikke var de samme som i dag.

Det er også noe variasjon mellom jenter og gutter og mellom by- og landsfolkeskolen i fagplanen for kroppsøving med tanke på innhold og sentrale emner. Elevene i byskolene skulle i 1.–3. klasse først og fremst drive med leik. I 4.–7. klasse skulle undervisningen inneholde aktiviteter knyttet til leik, idrett, svømming og friluftsliv for guttene, og leik, dans, svømming og friluftsliv for jentene. Aktivitetene skulle organiseres etter tabellverk. Fagplanen for landsfolkeskolen er noe annerledes. I denne skilles det mellom såkalt vanlig kroppsøving (etter tabellverk), leik, idrett og svømming.

Mål, innhold og arbeidsmåter i kroppsøvingsplanen var sterkt påvirket av forskjellige interesser og pedagogiske strømninger. Forsvaret ville ha inn militære øvelser og våpenbruk i undervisningen, Centralforeningen for Udbredelse af Idræt ønsket vektlegging av helse, idrett samt Lings og Björkstens systemer, som på den tiden var blitt tradisjon i kroppsøving. I tillegg kom etter hvert aktivitetspedagogikken sterkt inn som styringsfaktor for arbeidsmåtene i skolen. Dette ser man klart i den generelle delen av Normalplan av 1939. Men i fagplanen for kroppsøving hadde Lings tabelltradisjon slått såpass rot i den praktiske undervisningen at bruk av andre tilnærminger og arbeidsmåter vanskelig lot seg gjennomføre.

I tillegg til at tradisjonen i faget dempet de nye pedagogiske ideene, fikk ikke Normalplan av 1939 særlig rotfeste på grunn av utbruddet av andre verdenskrig.

kapittel 1 kroppsøvingshistorie

17

Ikke minst skapte beslaglegging av skoler, manglende utbygging av uterom og gymnastikksaler på problemer for fysisk fostring generelt, og kropps­ øvingsfaget spesielt. […] Det kan se ut som om krigen skapte problemer for skolen som førte til et langvarig misforhold mellom læreplan og undervisning i norsk skole (Grosvold, 1974, s. 74 og 75).

Etter krigen ble andre impulser tilført faget, spesielt fra den engelske kroppsøvingen, men tabelltradisjonen viste seg fortsatt å ha stor innflytelse i utviklingen av den nye læreplanen: Læreplan av 1959.

Læreplan for forsøk med 9-årig skole (Forsøksplan av 1959) Lov om folkeskolen av 10. april 1959 ble etterfulgt av Læreplan for forsøk med 9-årig skole, som ble ferdigstilt høsten 1959. Den ble imidlertid ikke satt i kraft før året etter og blir dermed noen steder kalt Forsøksplan av 1960.

Med utgangspunkt i sentrale målsettinger, emner og innhold var Forsøksplan av 1959 et tilbakeskritt eller sidespor i forhold til Normalplan av 1939, i hvert fall slik vi ser kroppsøvingsfaget i dagens læreplan (det vil si et fag som brukes som redskap for utvikling av hele mennesket – både fysisk, psykisk, motorisk og sosialt). Normalplanen pekte på glede, motivasjon, holdningsskapende arbeid og en helhetlig tenkning om både fysiske/motoriske og psykiske/sosiale faktorer i kropps­ øvingsfaget. Forsøksplanen fokuserer først og fremst på kunnskapsfaget kroppsøving, et fag som i hovedsak skulle være et redskap for elevene med tanke på å oppøve og oppnå rasjonell kroppsbruk og god helse.

Den klare vektleggingen av kunnskaper rettet mot rasjonell kroppsbruk og helse er lett å spore i fagplanens mål og emnefordeling. Målene er ensidig rettet mot at elevene skal bli kjent med kroppen, og at de skal bli gode brukere av den. Faget er delt opp i emner som eleven skal (under krav) og kan (under rettleiing) gjennomgå. Tre krav stilles til innhold og arbeidsmåter i undervisningen: 1) Elevene skal lære om kroppens bygning, funksjon og vedlikehold gjennom en teoretisk og en praktisk del.

Kunnskapsfaget kroppsøving