Idrettsfysioterapeuten - utdrag

Innhold Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin (FIFA).......................... 5 Forord Kenneth Martinsen Hvorfor har vi laget denne boken?............................................................................. 9 Redaktørenes forord DEL 1 IDRETTS­FYSIO­­TERAPEUTENS ROLLE .................................................................... 27 Kapittel 1 Samarbeid og tverrfaglighet ....................................................................................... 29 Thomas T. Ødegaard Idrettsfysioterapeutens rolle på klinikken .................................................................. 29 Samarbeid ........................................................................................................................ 31 Idrettsfysioterapeutens rolle på idrettsbanen ........................................................... 32 Kapittel 2 Fysioterapeuten som pedagog ................................................................................... 37 Siri Marte Hollekim-Strand Helsekompetanse ........................................................................................................... 37 Helsepedagogikk ............................................................................................................ 39 Klinisk kommunikasjon .................................................................................................. 40 Veiledning ........................................................................................................................ 43 Kort om samtalemetoder og tilnærminger ................................................................ 47 Kapittel 3 Hvem kan du egentlig stole på? ................................................................................. 50 Utfordringer med kunnskapsinnhenting og evidensbasert praksis Ingrid Eitzen Hvordan koble evidens og praksis? ............................................................................. 51

15

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 15

24/02/2020 14:14

innhold

Kan man stole på at forskningen er troverdig? ......................................................... 55 Nettsider og sosiale medier som kunnskapskilde .................................................... 59 Kapittel 4 Hvorfor etiske regler i idrettsmedisin? .................................................................... 62 Reidun Førde og Maren Stjernen DEL 2 IDRETTSFYSIO­TERAPEUTENS ­ARENA .................................................................. 65 Kapittel 5 Folkehelse og breddeidrett ......................................................................................... 67 Monika Haga og Ebba Langum Bredland Hva er folkehelse? .......................................................................................................... 67 Faktorer som hemmer og fremmer fysisk aktivitet på befolkningsnivå ................ 71 Arbeidsmetoder, prosesser, strategier og tiltak ........................................................ 73 Idrettens rolle i folkehelsearbeidet .............................................................................. 75 Kapittel 6 Idrettsfysioterapeuten i toppidrett ........................................................................... 83 Harald Markussen Kjennetegn ved norsk toppidrett ................................................................................. 83 Norsk toppidretts verdigrunnlag .................................................................................. 85 Idrettsfysioterapeuten i toppidrett .............................................................................. 86 Kapittel 7 Individuelle ut­øvere ..................................................................................................... 91 Håvard Moksnes Individuelle hensyn ......................................................................................................... 91 Utfordringer ..................................................................................................................... 92 Kapittel 8 Idrettsfysioterapeuten i lagidrett .............................................................................. 98 Harald Markussen Idrettsfysioterapeutens rolle ........................................................................................ 98 Det medisinske teamet .................................................................................................. 100 Kommunikasjon i lagidrett ............................................................................................ 102 Idrettsfysioterapeutens funksjon i laget ..................................................................... 103 Oppgaver i arbeid med lag ............................................................................................ 108 Kriseberedskapsplan ...................................................................................................... 109

16

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 16

24/02/2020 14:14

innhold

DEL 3 KUNNSKAP OM UTØVEREN ..................................................................................... 113 Kapittel 9 Fysisk trening med fokus på styrketrening ............................................................. 115 Gøran Paulsen Styrketrening for å påvirke muskelvevet: hypertrofi og prestasjon ....................... 118 Styrketrening eller bevegelighetstrening? .................................................................. 129 Kontraksjonstype og lengdevekst ................................................................................ 131 Sterkere og mer elastiske sener med styrketrening ................................................. 137 Power-, spenst- og hurtighetstrening ......................................................................... 143 Hva skal prioriteres i treningsarbeidet? ..................................................................... 146 Nevromuskulær trening og coretrening ..................................................................... 148 Oppsummering – puslebitene settes sammen ......................................................... 152 Kapittel 10 Utholdenhet for idretts- og hverdagsprestasjon ................................................... 157 Prinsipper og grunntanker Ulrik Wisløff og Siri Marte Hollekim-Strand Utholdenhetstrening og faktorer som bestemmer utholdenhet ............................ 160 Aerob trening .................................................................................................................. 162 Anaerob trening .............................................................................................................. 174 Intensitetsstyring og makspuls .................................................................................... 175 Krav til utholdenhet for helse? ..................................................................................... 177 Dagens råd for fysisk aktivitet versus kondisjonsnivå ............................................. 178 Fysioterapeuten i aktivitetsmedisin ............................................................................ 179 Eksempler på treningsøkter som påvirker utholdenheten ...................................... 181 Kapittel 11 Kjønnstilpasninger ved utholdenhetstrening ......................................................... 192 Guro Strøm Solli og Øyvind Sandbakk Menstruasjonssyklusen ................................................................................................. 193 Hormonelle prevensjonsmidler .................................................................................... 194 Kunnskap og kommunikasjon ...................................................................................... 195 Konsekvenser for trenerpraksis ................................................................................... 196 Kapittel 12 Graviditet og tilbake etter fødsel ............................................................................... 199 Kirsti Krohn Garnæs og Kari Bø Anbefalinger for fysisk aktivitet i svangerskapet og etter fødsel ........................... 199 Positive effekter av å være fysisk aktiv i svangerskapet og etter fødsel ............... 201 Fysiologiske endringer i svangerskapet ...................................................................... 201

17

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 17

24/02/2020 14:14

innhold

Anatomiske endringer i svangerskapet ...................................................................... 202 Hvordan trening påvirker fosteret ............................................................................... 203 Styrketrening i svangerskapet ...................................................................................... 204 Etter fødsel ....................................................................................................................... 205 Ernæring ........................................................................................................................... 206 Trening i og etter svangerskapet for toppidrettsutøvere ......................................... 206 Kapittel 13 Vekst og utvikling .......................................................................................................... 216 Gjensidig avhengige, men ulike prosesser Arve Vorland Pedersen og Marius Solum Vekst og utvikling ............................................................................................................ 218 Vekst eller utvikling – to eksempler ............................................................................. 220 Oppsummering ............................................................................................................... 223 Kapittel 14 Teknikk- og motorikktrening ...................................................................................... 225 Lars-Arne Andersen Hva er teknikk- og motorikktrening? ........................................................................... 225 Krav og kapasitet ............................................................................................................ 227 Tiltak og formidling ........................................................................................................ 229 Feedback .......................................................................................................................... 230 Kapittel 15 Coaching .......................................................................................................................... 233 Frode Moen Sokratiske spørreteknikker og oppmerksomhetsferdigheter ................................. 234 Hva handler saken om? ................................................................................................. 236 Hva er målet med samtalen? ....................................................................................... 238 Valg av strategi for å nå målet ...................................................................................... 238 Resultat: selvbevissthet og selvstendighet ................................................................ 240 Kapittel 16 Motiverende intervju .................................................................................................... 242 Siri Marte Hollekim-Strand Hva er motiverende intervju? ....................................................................................... 243 Endringssirkelen .............................................................................................................. 245 Verdigrunnlag .................................................................................................................. 248 Ferdigheter ....................................................................................................................... 250 Prinsipper ......................................................................................................................... 253 Prosessen ......................................................................................................................... 255

18

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 18

24/02/2020 14:14

innhold

Kapittel 17 Selvbilder og kroppsbilder .......................................................................................... 257 Den sansende og kommuniserende kroppen Finn Skårderud Kropper, sinn og medieteknologi ................................................................................. 258 Alle mine kropper ........................................................................................................... 258 Menneskets splittede historie ...................................................................................... 260 Fornuftens ivrige filosof ................................................................................................. 261 Å sette mennesket sammen igjen ............................................................................... 261 Menneskets uro .............................................................................................................. 263 Bruksanvisning på livet .................................................................................................. 264 Vår egen praksis .............................................................................................................. 265 DEL 4 NÅR SKADE OPPSTÅR ................................................................................................ 267 Kapittel 18 Prinsipper for undersøkelse og behandling: Bein .................................................. 269 Erik Iversen Modellering og remodellering av skjelettet ............................................................... 270 Stressfrakturer ................................................................................................................. 271 Stressfrakturer i ryggen ................................................................................................. 277 Kapittel 19 Prinsipper for undersøkelse og behandling: Muskel ............................................ 284 Tord Morten Peltoperä Moen Adduktorskade ................................................................................................................ 285 Rectus femoris-skade .................................................................................................... 286 Triceps surae-skade ....................................................................................................... 287 Hamstringsskade ............................................................................................................ 287 Retur til idrett .................................................................................................................. 294 Oppsummering ............................................................................................................... 295 Kapittel 20 Prinsipper for undersøkelse og behandling: Sene ................................................. 298 Karin Rydevik Ulike typer senelidelser ................................................................................................. 299 Det første møtet ............................................................................................................. 299 Akillessenen .................................................................................................................... 301 Kne .................................................................................................................................... 303 Skulder .............................................................................................................................. 304

19

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 19

24/02/2020 14:14

innhold

Tilbake til aktivitet – når er pasienten klar? ............................................................... 304 Hva er den optimale belastningen? ............................................................................. 305 Lærdom å ta med seg .................................................................................................... 306 Kapittel 21 Prinsipper for undersøkelse og behandling: Leddbånd og brusk ....................... 311 Håvard Moksnes Ligamenter ....................................................................................................................... 311 Leddbrusk ......................................................................................................................... 313 Kapittel 22 Undersøkelse, palpasjon og klinisk resonnering ................................................... 319 Harald Markussen, Ingrid Eitzen og Håvard Moksnes Akutt skade kne .............................................................................................................. 320 Hamstringsruptur ........................................................................................................... 323 Ankelovertråkk ................................................................................................................ 325 Langvarig smerte etter skuldertraume ....................................................................... 329 Kapittel 23 Smertefysiologi og behandling .................................................................................. 334 Tor Inge Andersen Smertesans og smerteopplevelse ............................................................................... 335 Nevrobiologisk grunnlag for smerte ............................................................................ 335 Kartlegging av smerte .................................................................................................... 341 Inndeling av smertetilstander ...................................................................................... 342 Immunologi og smerte .................................................................................................. 344 Refererte smerter ............................................................................................................ 344 Kliniske implikasjoner og refleksjoner ........................................................................ 345 Kapittel 24 Psykologiske utfordringer ved skadeopphold ........................................................ 351 Henrik Herrebrøden Stadium 1: Skuffelsesstadiet ......................................................................................... 352 Stadium 2: Klar for nye muligheter og trening .......................................................... 353 Stadium 3: Retur til idrett .............................................................................................. 357

20

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 20

24/02/2020 14:14

innhold

DEL 5 FOREBYGGING, ERNÆRING OG RESTITUSJON .................................................. 361 Kapittel 25 Forebyggende treningsprogrammer ......................................................................... 363 Grethe Myklebust Ankeldistorsjon ............................................................................................................... 364 Hamstringsstrekk ........................................................................................................... 365 Akutte kneskader ............................................................................................................ 367 Lyskeplager ...................................................................................................................... 370 Skulderplager/smerter ................................................................................................... 372 Kapittel 26 Testing og screening av utøvere ................................................................................ 375 Lars Haugvad Testing .............................................................................................................................. 375 Validitet ............................................................................................................................ 376 Reliabilitet ........................................................................................................................ 378 Screening .......................................................................................................................... 379 Oppsummering og anbefaling til klinisk praksis ....................................................... 380 Kapittel 27 Monitorering av ut­øvere .............................................................................................. 382 Torstein Dalen-Lorentsen Hva er belastning? .......................................................................................................... 382 Hvordan monitorerer vi belastning? ........................................................................... 384 Hvordan analyserer vi belastning? .............................................................................. 387 Hvordan styrer vi belastning? ...................................................................................... 388 Kapittel 28 Restitusjon for idrettslig prestasjon ......................................................................... 391 Monica Klungland Torstveit og Siri Marte Hollekim-Strand Restitusjon og treningsadaptasjon .............................................................................. 392 Begrepet restitusjon ....................................................................................................... 394 Restitusjonstrappen ....................................................................................................... 396 Andre restitusjonsmetoder ........................................................................................... 400 Andre faktorer av betydning for idrettslig restitusjon .............................................. 404 Hvordan vurdere om ut­øver er restituert? ................................................................. 407 Oppsummering ............................................................................................................... 409

21

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 21

24/02/2020 14:14

innhold

Kapittel 29 Idrettsernæring .............................................................................................................. 412 Ingvill Måkestad Bovim og Siri Marte Hollekim-Strand Hva er idrettsernæring? ................................................................................................ 413 Idrettsernæringspyramiden .......................................................................................... 414 Grunnkostholdet ............................................................................................................. 415 Idrettsernæring – spise for å prestere ......................................................................... 418 Idrettsspesifikt kosthold ................................................................................................ 419 Kosttilskudd og retningslinjer for bruk av kosttilskudd i norsk idrett ................... 422 Kort om spesielle hensyn ved høyde, varme og reise .............................................. 423 Utviklingstrappen for idrettsernæring ........................................................................ 424 Kommunikasjon om kosthold og kropp ...................................................................... 426 Fysioterapeutens rolle i ernæring ................................................................................ 427 DEL 6 DEN IKKE-FUNGERENDE U ­ TØVEREN ..................................................................... 431 Kapittel 30 Utbrenthet hos ambisiøse ut­øvere ............................................................................ 433 Refleksjoner fra praksis Arne Jørstad Riise Meningsfull balansekunst ............................................................................................. 434 Én gullstandard – men ingen fasit ................................................................................ 435 Idrettens betydning ........................................................................................................ 438 Selvbestemmelsesteorien – en god teoretisk ramme .............................................. 440 Koble på kompetanse – «stå han av» sammen ......................................................... 442 Kapittel 31 Overtrening ..................................................................................................................... 443 John Henry Strupstad Hvorfor oppstår overbelastning? ................................................................................. 445 Funksjonell overbelastning ............................................................................................ 446 Ikke-funksjonell overbelastning: overtrening ............................................................. 446 Blodprøver ........................................................................................................................ 446 God prognose .................................................................................................................. 448 Lite og dårlig forskning .................................................................................................. 448

22

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 22

24/02/2020 14:14

innhold

Kapittel 32 Relativ energimangel i idrett (RED-S) ..................................................................... 450 Fysioterapeutens rolle i identifisering og håndtering Monica Klungland Torstveit og Solfrid Bratland-Sanda Triademodellen og RED-S ............................................................................................. 451 Risikofaktorer og behandling – hva må fysioterapeuten vite? ............................... 453 Retur til idrett .................................................................................................................. 458 Oppsummering ............................................................................................................... 459 Kapittel 33 Spiseforstyrrelser .......................................................................................................... 462 Å beskrive, forstå og handle Finn Skårderud Hva er spiseforstyrrelser? ............................................................................................. 463 Diagnosene ...................................................................................................................... 463 Spiseforstyrrelsens psykologi ....................................................................................... 464 Vanskene med å forstå spiseforstyrrelser .................................................................. 465 Søskenkulturer ................................................................................................................. 466 Fysioterapeutens rolle .................................................................................................... 467 DEL 7 PARAIDRETT .................................................................................................................. 469 Kapittel 34 Paraidrett ......................................................................................................................... 471 Julia Kathrin Baumgart, Berit Brurok og Øyvind Sandbakk Organisering av paraidrett i Norge – fra bredde til toppidrett ................................ 472 Paralympisk idrett ........................................................................................................... 473 Klassifisering ................................................................................................................... 475 Patofysiologi .................................................................................................................... 478 Cerebral parese ............................................................................................................... 479 Amputasjon og dysmeli ................................................................................................. 485 Ryggmargsskade og ryggmargsbrokk (myelomeningocele/spina bifida) ........... 488 Tilpasset trening ............................................................................................................. 494 Generelle retningslinjer for trening med overkroppen ............................................. 495 Utholdenhetstrening ...................................................................................................... 496 Styrke- og bevegelighetstrening .................................................................................. 500 Utstyr og teknologi ......................................................................................................... 501

23

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 23

24/02/2020 14:14

innhold

DEL 8 SPESIELLE OMRÅDER .................................................................................................. 507 Kapittel 35 Alvorlig sykdom ............................................................................................................. 509 Heidi Tjugum Behandling av kreft ......................................................................................................... 511 Kreftrelatert tretthet (fatigue) ..................................................................................... 512 Kreftrelatert nevropati ................................................................................................... 513 Trening i kreftrehabilitering ........................................................................................... 514 Kapittel 36 Hjertestans ..................................................................................................................... 518 Hilde Moseby Berge Kan hjertestans forebygges? ........................................................................................ 518 Kan hjertestans behandles? ......................................................................................... 520 Oppsummering ............................................................................................................... 521 Kapittel 37 Infeksjoner, smitte og reisemedisin .......................................................................... 523 Ingvild Vatten Alsnes Luftveisinfeksjoner ......................................................................................................... 523 Mage-tarm-infeksjoner ................................................................................................. 525 Bløtvevsinfeksjoner ........................................................................................................ 525 Reisemedisin .................................................................................................................... 529 Kapittel 38 Akklimatisering ............................................................................................................. 531 Ida Siobhan Svendsen Høydeakklimatisering og høydetrening ...................................................................... 531 Varmeakklimatisering og temperaturregulering ....................................................... 535 Kapittel 39 Hodeskader i idrett ....................................................................................................... 540 Truls Martin Straume-Næsheim Erkjenn/gjenkjenn hodeskaden .................................................................................... 541 Er du i tvil, gi ut­øve­ren en hvil ....................................................................................... 542 Symptomsjekk og gradvis tilbakeføring til idrett ...................................................... 543 Forebygging ..................................................................................................................... 545

24

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 24

24/02/2020 14:14

innhold

Kapittel 40 Kontraindikasjoner for trening og konkurranse ..................................................... 546 Ingvild Vatten Alsnes DEL 9 RESSURSBANK .............................................................................................................. 553 Hvordan bruke ressursbanken ................................................................................... 555 Overordnede ressurser .................................................................................................. 556 Spesifikke ressurser relevante for bokens del 1–8 .................................................... 557 Bidragsytere ................................................................................................................... 563 Redaktører ........................................................................................................................ 563 Øvrige kapittelforfattere ................................................................................................ 564 Stikkordregister ............................................................................................................. 574

25

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 25

24/02/2020 14:14

Hvorfor har vi laget denne boken?

Redaktørenes forord Da vi gikk i gang med arbeidet med denne boken, var det flere som lurte på hvorfor vi skulle lage nok en bok om idrettsskader. Det var et høyst betimelig spørsmål, da vi er helt enige i at det allerede finnes utmerkede utgivelser og kilder for den som ønsker å få en oversikt over diagnostikk, undersøkelse og behandling av de hyppigst forekommende idrettsskadene. Vårt mål med dette bokprosjektet var derfor å lage en annerledes bok – en bok med idrettsfysioterapeuten i hovedrollen. Bokens undertittel gjenspeiler videre helt bevisst at det å være idrettsfysioterapeut i denne boken ikke defineres kun mot topp­ idrett, men også inkluderer arbeid med aktivitetsmedisin og bredde­idrett på ulike nivåer.

Boken har ikke til hensikt å fungere som et fullstendig oppslagsverk. Vårt ønske er snarere at den skal gi innblikk og innsikt i mange ulike scenarioer, vekke faglig nysgjerrighet og bidra til at hver enkelt kan finne sin identitet som idrettsfysioterapeut. Boken har derfor ikke en tradisjonell inndeling i akutte skader og belastningsskader, skader kategorisert etter ledd eller type idretts­aktivitet.

Du vil heller ikke finne en systematisk gjennomgang av forekomst, hyppighet eller alvorlighetsgrad og prognose for ulike skader eller tilstander. Snarere vil du gjennomgående i alle bokens deler bli presentert for kunnskapsbaserte betraktninger, erfaringer, case og eksempler hentet fra den kliniske hverdagen til idrettsfysioterapeuter og andre fagpersoner som jobber på forskjellige arenaer og med ut­øvere på ulike nivåer. Case og eksempler er hentet inn fra både forfattere, ut­øvere, trenere og tverrfaglige samarbeidspartnere. Noen er fiktive, andre beskriver navngitte personer og kjente situasjoner. Det er naturligvis hentet inn tillatelse i alle tilfeller der de omtalte personene kan identifiseres.

9

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 9

24/02/2020 14:14

hvorfor har vi laget denne boken?

Mer enn 40 personer har bidratt til at denne boken er blitt en realitet – flest fysioterapeuter, men også leger, psykologer, trenere, ut­øvere og andre fagpersoner. I prosessen med å rekruttere bidragsytere la vi vekt på å finne personer som er dyktige klinikere og ressurspersoner innen sitt felt, samtidig som vi ønsket at de skulle representere fagmiljøer fra hele landet. Alle de forespurte forfatterne fikk en bestilling på hva vi ønsket de skulle skrive om, men samtidig fikk de betydelig frihet i hvordan de ønsket å formidle sitt budskap. Bidragene spenner derfor ikke bare over et vidt spekter av temaer, men varierer også i omfang og stil. Hver og en har fått lov til å beholde sin egen stemme i sitt bidrag.

Dette har resultert i en samling av kapitler som gir en innsikt i bidragsyternes kunnskap, erfaring og kliniske tankegang som vi tør påstå du ikke vil finne samlet noe annet sted. Noen temaer omtales i dybden, med mange referanser til vitenskapelige studier og oppdatert forskning. Andre har primært til hensikt å gi en liten smakebit på og innsikt i områder mange kanskje ikke jobber med til daglig, men som det likevel er nyttig å ha noe kjennskap til. Og atter andre gir først og fremst et innblikk i personlige erfaringer som forhåpentligvis kan gi inspirasjon og føre til refleksjon.

Bokens oppbygning Boken er inndelt i ni tematiske deler. Del 1 handler om idrettsfysioterapeutens rolle. Her vil du få et innblikk i hvilke forventninger som ligger i rollen som idrettsfysioterapeut, og hvordan både dine faglige og etiske vurderinger kan bli utfordret. Hvordan skal du for eksempel forholde deg til oppgaver som ligger i grenseland for hva en fysioterapeut er autorisert til å gjøre? Dette kan ikke minst være aktuelt dersom du jobber med ut­øvere på høyt nivå, hvor ansvaret er stort og prestasjonskravene er høye. Et eget kapittel er viet fysioterapeuten som pedagog i idretts- og aktivitetsmedisin, før vi går inn på utfordringer relatert til det å jobbe kunnskapsbasert. Her belyses også viktigheten av å kunne vurdere overføringsverdien fra vitenskapelige studier til klinisk praksis, før du avslutningsvis får en innføring i etiske retningslinjer for idrettsmedisin.

Som en naturlig oppfølging av idrettsfysioterapeutens rolle ser vi i del 2 på idrettsfysioterapeutens arena. Her er det innledningsvis viet stor plass til et kapittel om folkehelseperspektivet, som vi mener er et viktig grunnlag for alle fysioterapeuter. Idrett og fysisk aktivitet for alle er et viktig element her. Deretter finner du bidrag fra idrettsfysioterapeuter som jobber tett på lag og individuelle ut­øvere på ulike nivåer. Du vil få innsikt i hvordan det er å jobbe på ulike 10

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 10

24/02/2020 14:14

hvorfor har vi laget denne boken?

prestasjons- og profesjonsnivåer, fra topp til bredde, hvor rammebetingelser og krav kan være ganske ulike. Samarbeid, tverrfaglighet og kommunikasjon er her viktige stikkord.

Del 3, kunnskap om ut­øve­ren, gir deg en dyptgående reise gjennom basale emner som muskelfysiologi og styrketrening, utholdenhetstrening, vekst og utvikling og teknikktrening; hele tiden med fysioterapeutens kunnskapsbehov som utgangspunkt. Et eget kapittel er viet graviditet og tilbake etter fødsel.

Avslutningsvis har vi så gitt god plass til omtale av mentale aspekter og verktøy som er nyttige for å forstå og hjelpe ut­øvere og pasienter videre – coaching og motiverende intervju, selvbilde, kroppsbilde og empowerment.

I del 4 tar vi for oss hva vi gjør når skade oppstår. I motsetning til eksisterende bøker om idrettsskader vil du her som nevnt innledningsvis ikke finne en systematisk oversikt over alle de typiske idrettsskadene kategorisert etter ledd eller type skade. I stedet har vi kategorisert fire områder som grunnlag for å beskrive prinsipper for undersøkelse og behandling: bein, leddbånd, sene og muskel. I hvert av disse kapitlene kan du følge det kliniske resonnementet og behandlingsprinsippene forfatterne benytter i sin hverdag, basert på erfaring og oppdatert teoretisk kunnskap. Dette følges opp i et case-basert kapittel med spesiell oppmerksomhet på undersøkelse og palpasjon. Delen rundes av med kapitler om smertefysiologi og psykiske reaksjoner hos den skadede ut­øve­ren, som kan gi deg et bedre grunnlag for å forstå ut­øve­ren og sette deg inn i hans eller hennes situasjon.

Del 5 handler om forebygging, ernæring og restitusjon. Her innleder vi med forebyggende arbeid og monitorering av ut­øvere. Hvilke forebyggende treningsprogrammer er vist å ha effekt, og hvilke verktøy kan du benytte for å screene og teste i skadeforebyggende hensikt? Tett relatert til forebyggende arbeid er restitusjon. En fornuftig fordeling mellom hvile, trening, studier, jobb og familie er grunnleggende for at en ut­øver skal fungere. Det samme gjelder kosthold – riktig ernæring er avgjørende både for å kunne prestere og for å tåle den totale belastningen. Som idrettsfysioterapeut er man ofte tett på utøverne.

Selv om andre fagpersoner kanskje har disse områdene som sin spesialitet, er det viktig at du også har innsikt i disse temaene.

I neste del av boken går vi et skritt videre fra siste tema i del 5. For hva skjer dersom man ikke klarer å finne den riktige balansen? Resultatet kan bli overtrening og utbrenthet, og det er nettopp disse to temaene som innleder del 6, om den ikke-fungerende ut­øve­ren. Overtrening og utbrenthet kan henge sammen, men gjør det ikke nødvendigvis. Hva er forskjellen på disse to begrepene, og 11

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 11

24/02/2020 14:14

hvorfor har vi laget denne boken?

hva innebærer det egentlig å være overtrent eller utbrent? Vi går deretter mer i dybden på relativ energimangel i idrett og spiseforstyrrelser. Denne delen av boken vil sette deg bedre i stand til å gjenkjenne faresignaler og til å støtte og hjelpe ut­øve­ren videre dersom en krevende situasjon relatert til en eller flere av disse utfordringene oppstår.

Del 7 er i sin helhet viet til paraidrett. Paraidretten er i stor utvikling. Antall ut­øvere og nivå øker, interessen øker og dermed også behovet for god helsehjelp. Dette er et område som ofte er blitt utelatt eller gitt lite oppmerksomhet i tidligere utgivelser, og det ønsker vi å endre på. I dette omfattende kapitlet gis det en oversikt over spesielle utfordringer du som idrettsfysioterapeut må være klar over når du jobber med parautøvere. Du vil spesifikt få innsikt i de vanligste funksjonsnedsettelsene innen paraidretten og hvilke utfordringer som er knyttet til hver enkelt av disse. Videre vil du få innblikk i klassifisering for paralympiske ut­øvere, innovasjon, utstyr og teknologi.

Del 8 har vi kalt spesielle områder. Denne delen innledes med et kapittel som omhandler idrettsfysioterapeutens rolle ved alvorlig sykdom. Felles­beteg­nelsen for de resterende bidragene i denne delen er deretter at de går inn på temaer som ikke nødvendigvis er like spesifikke for fysioterapi, og som du derfor kanskje ikke har lært så mye om tidligere i utdanningen eller på kurs: Hjertestans, akutt sykdom, infeksjoner og smitte, reisemedisin og akklimatisering, hodeskader og kontraindikasjoner for trening og deltakelse. Vi anser likevel kunnskap på disse områdene som viktig, særlig dersom du reiser med et lag eller har et overordnet medisinsk ansvar uten at det er lege til stede. I denne delen finner du derfor også flere bidrag som er skrevet av andre fagpersoner enn fysioterapeuter.

Boken avsluttes med del 9, en ressursbank. Her har vi samlet relevante nettressurser for videre fordypning i bokens ulike temaer. Du vil finne lenker til blant annet relevante testbatterier og verktøy, forebyggende programmer, aldersrelaterte anbefalinger for trening og konkurranse, antidoping, idrettsernæring samt ulike retningslinjer og sjekklister. Ressursbanken gir deg også tips om podkaster og ulike nettsteder som kan være verdt å se nærmere på. Vi vil oppfordre deg til å bruke denne ressursbanken aktivt, nettopp fordi bokens kapitler ikke vil gi deg en fullstendig oversikt over alle temaer. Etter ressursbanken vil du helt til slutt finne et stikkordsregister, som hjelp til å orientere deg i bokens innhold.

Vi håper denne boken vil bli en viktig ressurs både for deg som ønsker å jobbe med idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin, for deg som allerede er erfaren på feltet og også for deg som ikke er fysioterapeut, men som jobber tett på oss 12

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 12

24/02/2020 14:14

hvorfor har vi laget denne boken?

og sammen med oss. Vi har ikke kunnet dekke alt, men mener vi har fått med veldig mye! Til sist håper vi også at vi har lykkes med å lage det vi ønsket – en bok spesifikt om og for idrettsfysioterapeuten, ulikt noe du har lest fra før.

Redaktørenes takk I arbeidet med denne boken har vi vært likestilte redaktører. Forfatterrekkefølgen er alfabetisk, og ingen av oss skal krediteres som hovedredaktør ved sitering eller omtale.

Vi vil takke FIFA for tilliten vi er blitt vist i løpet av prosjektet. Dere har latt oss holde på med frie tøyler – vi håper dere er fornøyd med resultatet! Takk også til Cappelen Damm Akademisk ved manusredaktør Tone Bergset, til illustratør Jeanette Engqvist for originale tegninger og til Bøk for ombrekking og bearbeiding av enklere figurer.

Sist, men definitivt aller mest, ønsker vi å takke alle bidragsyterne. Denne boken hadde åpenbart aldri blitt til dersom vi ikke hadde fått med oss så mange av dere. Ikke bare er dere blant de fremste på deres respektive felt, dere har også vært mottagelige for og positive til våre til tider store krav, og utrolig rause med å dele av deres kunnskap og erfaring. Å lage denne boken har vært et stort stykke arbeid, men mest av alt har det vært et privilegium.

Tusen takk!

Oslo/Trondheim, februar 2020 Ingrid Eitzen, Siri Marte Hollekim-Strand, Harald Markussen

13

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 13

24/02/2020 14:14

Kapittel 8

Idrettsfysioterapeuten i lagidrett Harald Markussen, spesialist i idrettsfysioterapi og manuellterapi1, 2, 3, 4

3

4

1

2

Norges Håndballforbund Fagavdeling for helse, Olympiatoppen Norges Friidrettsforbund Gnist Trening og Helse

For idrettsfysioterapeuter byr det på spesielle utfordringer å jobbe med lagidrett.

Dette kapitlet skal forsøke å belyse noen problemstillinger du bør ha tenkt gjennom for å løse oppgaven best mulig. Ofte er vi de i helseteamet som er mest til stede og tettest på utøverne. Fysioterapeuten får derfor ofte en utvidet rolle i en lagsetting, og det krever en bevissthet omkring hvilke oppgaver vi bør og kan ha ansvar for.

De andre profesjonene i det tverrfaglige helseteamet, utøverne og trenerne har store forventninger til oss som yrkesgruppe. Fysioterapeuten bør være pådriver for at informasjon flyter hensiktsmessig og sikkert innad i helseteamet, mellom helseteam og trenerteam samt mellom laget og eksternt helsepersonell der flere lag er involvert. Når så mange som over 30 personer er sammen på reise (eller trening), bør du som medisinsk ansvarlig også være forberedt på det verste som kan skje.

Idrettsfysioterapeutens rolle Det å være en del av et lag kan oppleves svært givende. I en velfungerende lagkultur vil individene ideelt sett løfte hverandre til en bedre prestasjon på idrettsarenaen. Utenfor idrettsarenaen kan laget også være et viktig sosialt nett­ verk. Lagets ut­øvere og ledere vil kunne være en buffer for hverandre i motgang, der press og kritikk kan fordeles på flere. For alle parter, også lagets helseteam, kan det ligge en trygghet i at skade eller sykdom ikke nødvendigvis setter hele laget ut av spill. Dette blir en motsetning til individuell idrett, der helsemessige 98

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 98

24/02/2020 14:14

idrettsfysioterapeuten i lagidrett

utfordringer kan føre til at en ut­øver, som eneste representant fra klubb eller land, må trekke seg fra konkurransen.

Det kan imidlertid også være spesielle utfordringer for fysioterapeuter som jobber med lagidrett. Innen lagidretter som eksempelvis fotball, håndball og ishockey kan troppen bestå av over 30 personer, med ut­øvere og ledere. Blant disse vil det være forskjellige mennesketyper med ulike mål og ulik alder og som er på ulike steder i karrieren. Bare det å ha en dagsplan for treningstider, måltider og møter vil fungere ulikt for de forskjellige individene i gruppen. Et suksesskriterium mange fremhever i idrett, med tanke på både prestasjon og helse, er individualisering. Avhengig av flere faktorer vil det være utfordrende for idrettsfysioterapeuter å mestre individualisering i en lagsetting. I tillegg vil arbeid med lagidrett som oftest innebære å utføre oppgaver som ikke nødven­ digvis er en del av fysioterapiutdanningen, man vil ha mindre tilgang til utstyr enn på klinikk samt oppleve å måtte jobbe til alle døgnets tider.

Et velfungerende lag er avhengig av at individene er bevisste på, og aktivt jobber med, lagkulturen. For idrettsfysioterapeuten innebærer dette at han/ hun spesifikt må definere sin rolle ut fra lagets verdieri og behov og sine egne forutsetninger. Det er en viktig erkjennelse at ut­øvere og trenere må stå i sen­

Håndballgutta på pallen under verdensmesterskapet i håndball for menn i 2017. Foto: Norges Håndballforbund/Svein André Svendsen

i

Se mer om verdier i kapittel 6 Idrettsfysioterapeuten i toppidrett.

99

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 99

24/02/2020 14:14

kapittel 8

trum, og at det generelt sett er et veldig positivt tegn hvis idrettsfysioterapeuten og helseteamet ikke dominerer i gruppa. Akkurat dette er det erfaringsmessig mange fysioterapeuter som synes er vanskelig. Det er en nærliggende tanke å føle deg overflødig hvis du som fysioterapeut ikke «behandler» mye, og frykte at lagledelsen i neste omgang vil stille spørsmål til bruken av ressurser på vår funksjon. Lav «behandlingsmengde» er imidlertid et sunnhetstegn, og kan være en gyllen mulighet til å rette ekstra oppmerksomhet mot forebyggende helse og trivsel – som vil gi betydelig større gevinst for laget i det lange løp enn brann­ slukking når skaden først har skjedd.

Det medisinske teamet Sammensetningen av det medisinske teamet i lagidrett vil i stor grad henge sammen med lagets nivå, økonomi samt idrettens og lagets organisering. Vanlige yrkesgrupper som engasjeres i idrettsmedisinske team er idrettslege, idrettsfysio­ terapeut, fysisk trener, ernæringsfysiolog, mental trener og massør. I mange idret­ ter vil de i tillegg også knytte til seg et nettverk av profesjoner som kan bidra inn i helseteamet ved spesielle behov. Eksempler på dette er ortoped, kardiolog, optiker og ortopeditekniker. I norsk idrett finner vi like mange forskjellige sammensetnin­ ger av nevnte yrkesgrupper som det finnes medisinske team. Det anbefales sterkt at dere gjør tydelige avtaler med ressurspersoner innen nevnte yrkesgrupper til helseteamet. Disse kan eventuelt fungere som et utvidet nettverk som kontaktes på kort varsel ved behov. Slik kan man tilpasse helseteamet selv i idretter der eksempelvis økonomi er en begrensende faktor for en bred sammensetning.

Rolleavklaring er essensielt for et velfungerende helseteam. Hvem som har ansvar for hva, bør være tydelig og avklart. Spørsmål som bør ha vært diskutert i fellesskap, er: Hvordan skal vi sikre at alle utøverne blir sett? Er det sånn at de som er mest skadet, tar opp mesteparten av helseteamets tid? Eller vier teamet like mye oppmerksomhet til de utøverne som kan delta for fullt og således skal prestere? Hva er eventuelt konsekvensene av det ene eller det andre valget? Og hva kan du formelt sett ha ansvar for som idrettsfysioterapeut?

Idrettsfysioterapeuten er gjerne den i det medisinske teamet som reiser mest med laget og er til stede på flest treninger. Dette er i utgangspunktet en stor fordel for vår yrkesgruppe, vi kjenner ofte utøverne best av alle i helseteamet.

Derfor blir det også i mange situasjoner naturlig for lagets ut­øvere og ledere å konsultere fysioterapeuten i tilnærmet alle spørsmål som kan omhandle helse. Ønsket om å hjelpe kan imidlertid føre til at fysioterapeuten tar på seg oppgaver 100

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 100

24/02/2020 14:14

idrettsfysioterapeuten i lagidrett

og ansvar som vi verken kan eller bør ta. Eksempler på situasjoner der dette kan bli særs problematisk, er ved utdeling av medikamenter når lege ikke er til stede, og helsetemaet ikke har tydelige rutiner for hvordan dette eventuelt skal foregå.

Et annet eksempel er hvis en ut­øver presenterer symptomer som ikke primært er muskel- eller skjelettrelatert, og idrettsfysioterapeuten tar ansvar for situasjonen uten å henvise videre eller konsultere lagets lege. Et tredje eksempel man ofte kan oppleve, er at en ut­øver ønsker vektregulering (opp eller ned i kroppsvekt) for å optimalisere prestasjonen eller av estetiske hensyn. Det er svært viktig at dette i så fall settes i gang etter en tverrfaglig vurdering, og i samråd med ernæ­ ringsfysiolog, for at det skal foregå på en helsemessig forsvarlig måte.

Det er helsepersonelloven § 4 som er utgangspunktet for vurdering av fysio­ terapeutens virksomhet:1

Ramme 8.1 Lov om helsepersonell § 4 Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell​ skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven​ § 2-5.

Ved samarbeid med annet helsepersonell,​ skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helse­hjelp​3 bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner

1. For å kunne dele ut medikamenter må fysioterapeu-

Som du ser av andre ledd, har helsepersonell selv

helt eller delvis bekostes av det offentlige, som f.eks.

ansvaret for å vurdere sin egen kompetanse, og inn-

behandlingsreiser. Dette følger av pasientskade­loven

rette sin yrkesutøvelse etter dette.

§ 19. Det er derfor viktig at fysioterapeuten sikrer at

ten ha den kompetansen som kreves for å kunne utføre oppgaven på en faglig forsvarlig måte i samsvar med helsepersonell (§ 4). I tillegg må fysioterapeuten hele tiden vurdere om den konkrete utøvelsen ligger innenfor sine faglige kvalifikasjoner. Det er en streng norm som gjelder for vurdering av helsepersonell, og den gjelder for all utøvelse av faget.

2. Norsk fysioterapeut som følger idrettslag eller lignende på reise i utlandet kan praktisere på grunnlag av sin norske autorisasjon. Norsk pasient­skade­erstat­ ning dekker ikke skader som oppstår som følge av behandling i utlandet, med mindre det gjelder spesialisthelsetjenester en pasient har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b fjerde eller femte ledd, eller annet oppdrag fra ­norske myndigheter som

hun har nødvendig forsikringsdekning.

Gjengitt med tillatelse fra Norsk fysioterapeutforbund

101

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 101

24/02/2020 14:14

Kapittel 28

Restitusjon for idrettslig prestasjon Monica Klungland Torstveit, professor ph.d.1, 2 Siri Marte Hollekim-Strand, fysioterapeut, førsteamanuensis, ph.d.3, 4 Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder 2 Fagenhet for idrettsernæring og restitusjon, Olympiatoppen Sør 3 Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 4 Fagavdeling for idrettsernæring, Olympiatoppen 1

En ut­øver er avhengig av best mulig balanse mellom belastning og restitusjon for å sikre optimal prestasjonsutvikling over tid. Det er viktig å være klar over at belastning ikke bare innebærer treningsbelastning, men utøvers totalbelastning må vurderes, inkludert forhold som søvnkvantitet og -kvalitet, helsetilstand, arbeids-/skolepress (f.eks. eksamener), trivsel og familiesituasjon. Et godt prestasjonsteam er derfor ikke bare opptatt av hvordan ut­øvere skal trene for å oppnå best mulig treningsadaptasjon, men er også oppdatert på hvilke fysiske og mentale restitusjonsstrategier som kan benyttes for å kompensere for totalbelastningen en ut­øver står overfor i sin hverdag.

Idrettsfysioterapeuten har som nevnt innledningsvis i denne boken ofte en sentral rolle i et lag, en klubb eller for enkeltutøvere, for eksempel som koordinator for det medisinske støtteapparatet eller rådgiver for fysisk trening eller totalt treningsopplegg og rehabilitering. På alle disse områder er restitusjon helt sentralt for optimal adaptasjon til opplegget. En idrettsfysioterapeut bør derfor ha inngående kunnskap om restitusjon gjennom å vite hva som ligger i begrepet, være oppdatert på metoder for restitusjon samt være kritisk til valg av metoder i tilrettelegging av individers trenings- og konkurranseopplegg.

391

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 391

24/02/2020 14:14

kapittel 28

Hensikten med dette bokkapitlet er derfor å gi leseren et innblikk i kompleksiteten knyttet til restitusjon; fra begrepsavklaring til ulike restitusjonsmetoder og faktorer som kan påvirke restitusjonsprosessen, til hvordan man kan vurdere om ut­øver er tilstrekkelig restituert.

Restitusjon og treningsadaptasjon Det meste av idrettsfysiologisk forskning knytter seg til selve treningen, mens de fleste treningsinduserte adaptasjoner finner sted i løpet av restitusjonsperioden.

Tilsvarende erfarer vi at de fleste ut­øvere, trenere og støtteapparat har fokus på selve trenings- og konkurransegjennomføringen, og har mindre kunnskap om hele syklusen knyttet til treningsadaptasjon.

Trening er, som kjent, repeterte stimuli på kroppens systemer hvor målsettingen er å oppnå adaptasjon.

Treningsadaptasjonen er avhengig av type treningsstimulus og manifesteres som morfologiske, metabolske eller nevromuskulære endringer, som gir økt mulighet for prestasjonsutvikling.1 Men adaptasjonene man oppnår, er også avhengig av om man gir kroppen optimale forutsetninger, som tilstrekkelig næring og tid til å adaptere.

En av de største utfordringene, uavhengig av fysisk form og forutsetning, er å regulere treningsprogrammer slik at de påfører optimale treningsadaptasjoner.

Dersom man ikke lykkes med dosering av treningsstimuli i forhold til restitu-

Figur 28.1 En fornuftig kombinasjon av treningsbelastning og restitusjon som over tid fører til prestasjonsutvikling og god helse (panel A), og en uhensiktsmessig kombinasjon av treningsbelastning og restitusjon som over tid medfører prestasjonsnedgang, forringet helse og økt skaderisiko (panel B)

Helse/adaptasjon/prestasjonsevne

A

B

Superkompensasjon

Økt prestasjon og tåleevne.

Tilrettelagt for god helse

Redusert prestasjonsevne

Redusert evne til å prestere og tåle treningsbelastning Økt risiko for sykdom/skade

Treningsbelastning

Restitusjon

Treningsbelastning

Restitusjon Treningsbelastning

Treningsbelastning

Restitusjon

Tid

Restitusjon

Tid

392

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 392

24/02/2020 14:14

restitusjon for idrettslig prestasjon

Søvn Drik ke t Ma Hv Avkoblin ile g

Jobb Trening Sosialemedier ge Vanskoenlier relasj Sko le Konkurranse Press Reise Media

Restitusjon

Total belastning

UNDERPRESTASJON

Figur 28.2 Utøveres totalbelastning må alltid vurderes individuelt.

Blir totalbelastningen for stor i forhold til restitusjon, vil det medføre prestasjonsnedgang. Motsatt kan man også tenke seg at dersom ut­øve­ren ikke trener nok i forhold til mengde søvn, hvile og mat vil han/hun heller ikke oppnå prestasjonsutvikling

sjon, vil resultatet bli en tilstand av enten «undertrening» eller «overtrening» (figur 28.1). Et effektivt treningsprogram er det som progressivt øker trenings­ belast­ning ved a) for utholdenhetstrening å manipulere varigheten og intensiteten på treningene, hyppighet på treningsøktene samt måten en trener på, men også restitusjonen underveis i og etter øktene, og b) for styrketrening å manipulere antall sett og repetisjoner, ytre belastning, rekkefølgen på og type øvelse, samt hvileperioder mellom sett og mellom treningsøktene.

De treningsinduserte adaptasjonene muliggjør at kroppen bedre håndterer de fysiologiske påkjenningene som den neste treningsøkten representerer, hvilket betyr at treningsadaptasjon i seg selv indirekte kan bidra til at kroppen restituerer seg raskere.

Som nevnt innledningsvis vil mange ut­øvere ha elementer i hverdagen utover treningen som sammenlagt kan bidra til overbelastning, slik som skolearbeid eller jobb, familiære forpliktelser, vedlikehold av sosiale relasjoner, håndtering av media (inkludert et opplevd behov for å være «påkoblet» sosiale medier) og annet mentalt press. Det er derfor helt sentralt å se på total mengde stressorer hos individet for å få et bilde på hvor en behøver å sette i gang tiltak (figur 28.2). En ut­øver bør etterstrebe en balanse mellom total mengde stressorer og restitusjon. Støtte393

0000 101217 GRMAT Idrettsfysioterapeuten 200101.indb 393

24/02/2020 14:14