Hvordan lese kvalitativ forskning? av Anne Birgitte Leseth og Silje Maria Tellmann: Utdrag

Anne Birgitte Leseth og Silje Maria Tellmann

Hvordan lese kvalitativ forskning?

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 3

07.12.17 13.08

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-57697-4 2. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 4

07.12.17 13.08

Innhold Kapittel 1 Hvordan lese kvalitativ forskning? ........................................................................... 11 Forskning viser at ... ........................................................................................................ 11 Forskningsprosessens ulike steg .................................................................................. 13 En refleksiv lesning og et radikalt refleksivt forskningsperspektiv ........................ 14 Kvalitet i kvalitativ forskning ......................................................................................... 16 Bokas oppbygning .......................................................................................................... 19 Kapittel 2 Forskningsspørsmålet .................................................................................................. 21 Som man roper i skogen, får man svar ....................................................................... 21 Hvor kommer forskningsspørsmålet fra? ................................................................... 22 Ulik bruk av «teoribriller» i forskningen ..................................................................... 24 Forskningsspørsmålets formål ..................................................................................... 28 Typiske formål med forskningsspørsmålet ................................................................ 30 Avslutning ........................................................................................................................ 32 Kapittel 3 Forskningsdesign ........................................................................................................... 33 Å designe forskning ........................................................................................................ 33 Hvorfor må studier designes? ...................................................................................... 34 Koblingen mellom teorienes verden og den virkelige verden ................................. 38 Hvem skal vi forske på? ................................................................................................. 42 Metoder for utvelging .................................................................................................... 44 Avslutning ........................................................................................................................ 50 Kapittel 4 Datainnsamling .............................................................................................................. 51 Datamateriale som forskningens ryggrad .................................................................. 51 Hva er data? ..................................................................................................................... 52

7

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 7

07.12.17 13.08

innhold

Datainnsamling, en selvmotsigelse? ........................................................................... 53 Tilgang .............................................................................................................................. 54 Uformell tilgang og portvakter ..................................................................................... 58 Noen eksempler på dataskaping gjennom ulike datainnsamlingsmetoder ......... 60 Datainnsamling og opplevelse av kaos ....................................................................... 64 Hvilken kunnskap gir kvalitative data? ....................................................................... 66 Avslutning ........................................................................................................................ 67 Kapittel 5 Kvalitative intervju ........................................................................................................ 68 «Ja, men så si noe da!» .................................................................................................. 68 Forskningsintervjuet ....................................................................................................... 69 Ulike typer forskningsintervju ...................................................................................... 70 Intervjuguide og kunsten å stille gode spørsmål ...................................................... 71 Registering av intervju ................................................................................................... 74 Hvilken kunnskap gir intervjuet? ................................................................................. 75 Et eksempel på noen vellykkede intervjustrategier .................................................. 77 Intervjusituasjonens asymmetri .................................................................................. 78 Taushet ............................................................................................................................. 81 Sannhet ............................................................................................................................. 84 Avslutning ........................................................................................................................ 87 Kapittel 6 Deltakende observasjon .............................................................................................. 89 Lyden av folk .................................................................................................................... 89 Deltakende observasjon og feltarbeid – en begrepsavklaring ................................ 90 Deltakelse og observasjon ............................................................................................ 91 Formål og datatilfang ..................................................................................................... 93 Deltakerrollen .................................................................................................................. 94 Feltnotater ........................................................................................................................ 101 Avstand gjennom feltnotater ....................................................................................... 104 Avslutning ........................................................................................................................ 105 Kapittel 7 Dokumentstudier .......................................................................................................... 107 Tekstdata som kontekst ................................................................................................. 108 Tekstens kontekst ........................................................................................................... 112 Én tekst – mange tolkninger .......................................................................................... 115 Tekst som kilde til kontekst ........................................................................................... 116

8

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 8

07.12.17 13.08

innhold

Analytisk distanse og perspektiv ................................................................................. 119 Avslutning ........................................................................................................................ 121 Kapittel 8 Kvalitativ analyse .......................................................................................................... 122 Å stille spørsmål til forskerens analyse ...................................................................... 122 Analyse i kvalitativ forskning ........................................................................................ 122 Ulike analysenivåer ......................................................................................................... 124 Å stille spørsmål til eget materiale .............................................................................. 125 Om tykke og tynne beskrivelser ................................................................................... 127 Å gripe med begreper .................................................................................................... 130 «Fredagskos» og «kjennskapens ritus» ...................................................................... 133 Temasentrerte versus personsentrerte tilnærminger i analysen ........................... 134 Sammenligning ............................................................................................................... 135 Objektivitet ...................................................................................................................... 138 Generalisering ................................................................................................................. 139 Avslutning ........................................................................................................................ 141 Kapittel 9 Forskning, etikk og møter mellom mennesker ....................................................... 143 Hva har du lest? .............................................................................................................. 143 Metode = etikk ................................................................................................................ 144 Forskningsetikk som profesjonsetikk .......................................................................... 144 Forskerens ansvar overfor sine forskningsobjekter .................................................. 147 Åpenhet om referanser ................................................................................................. 150 Avslutning ........................................................................................................................ 151 Referanser ....................................................................................................................... 152 Stikkordregister ............................................................................................................. 162

9

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 9

07.12.17 13.08

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 10

07.12.17 13.08

Kapittel 1

Hvordan lese kvalitativ forskning?

Forskning viser at ...

Vi omgir oss hele tiden med kunnskap som har blitt til gjennom forskning. I mediene leser vi siste nytt om hvordan vi bør trene, eller om hvordan vi kan jobbe smartere. I utdanningene er undervisningen forskningsbasert, og i helsetjenestene jobber leger og sykepleiere med spesialisert kunnskap. På arbeidsplassen eller i politikken fattes det daglig beslutninger på grunnlag av forsk­ nings­basert kunnskap. Dette er en av bærebjelkene i det som gjerne kalles for «kunnskapssamfunnet». Der er kunnskapen en drivkraft som organiserer samfunnet og relasjonene mellom mennesker, og som driver samfunnsutviklingen videre. I dette samfunnet har størsteparten av befolkningen høyere utdanning, og mange jobber med produksjon og formidling av informasjon. Vi forventer at forskningen kan gi oss svar på det meste vi lurer på, og at ny kunnskap vil bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

I kunnskapssamfunnet har forskningsbasert kunnskap fått en særegen status, og frasen «forskning viser at …» brukes hyppig. Når man viser til at kunnskap er forskningsbasert, signaliserer man at kunnskapen ikke er vilkårlig eller basert på alminnelig hverdagskunnskap. Den har tvert imot blitt til gjennom undersøkelser som bygger på bestemte metoder. Forskningsmetoder er de fremgangsmåtene som vitenskapen benytter. De er utviklet av forskerfellesskapene gjennom debatter og kritisk refleksjon over hvordan kunnskap blir til, og hvordan det er mulig å skape kunnskap som viser til noe utenfor ens personlige erfaringer. Slik bidrar metodene til å utvikle kunnskap som er gyldig og pålitelig.

Fordi forskning regnes som gyldig og pålitelig kunnskap, bruker noen den som et middel for å gi tyngde til beslutninger eller for å skape enighet der det er usikkerhet. Hvor mange ganger har vi ikke tydd til oppslagsverk for å legge 11

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 11

07.12.17 13.08

kapittel 1

en diskusjon død? Forskningsresultater kan ha samme funksjon: Når man kan peke på hva forskningen viser, er det vanskelig å være uenig med den.

Men forskning brukes også for å så tvil om andres argumenter og for å skape usikkerhet om hvordan ting egentlig henger sammen. Når motparter slår i bordet med forskning som støtter ulike hvert deres syn, bidrar dette til å skape forvirring om forskningens gyldighet og pålitelighet. For hvem skal man egentlig tro på, når to forskere som begge er eksperter på sitt felt, er uenige med hverandre?

Noen ganger kan uoverensstemmelsen skyldes at forskningen blir feiltolket og vridd på for å passe noens agenda. Andre ganger kan den skyldes at forskningen hviler på ulike premisser, eller forklarer ulike sider ved det som diskuteres. Atter andre ganger kan uoverensstemmelsen skyldes at forskerne har tatt i bruk ulike metoder som angir ulike fremgangsmåter for å forklare og forstå verden.

Skal man forstå og kunne gjøre seg opp en mening om den forskningen vi blir presentert for, er det nødvendig å ha kjennskap til de ulike metodene som brukes for å gjøre empiriske undersøkelser. Flere undersøkelser benytter intervju, observasjon og analyse av dokumenter. Disse kaller vi kvalitative undersøkelser. Andre bygger på opptellinger og statistiske analyser. De kalles for kvantitative undersøkelser. Tema for denne boka er kvalitative undersøkelser og kvalitativ forskning. Hvordan det som kalles kvantitativ forskning, kan forstås og vurderes, omhandles i boka Hvordan lese kvantitativ forskning? av Per Arne Tufte (2018).

Mange av oss har blitt kjent med kvantitativ forskning gjennom å ha deltatt i spørreundersøkelser, eller gjennom å ha lest om undersøkelser av for eksempel sammenhengen mellom inntekt og utdanning. Selv om kvalitativ forskning også blir mye brukt innenfor både samfunnsvitenskapelig, humanistisk og naturvitenskapelig forskning, har mange av oss mindre erfaring med kvalitativ forskning, og om hvordan vi egentlig kan vurdere og diskutere forskning som er blitt til gjennom kvalitative metoder.

Kvalitativ forskning kjennetegnes ved at forskeren går i dybden av det han vil studere for å forstå menneskelige praksiser og forståelser samt hvordan vi skaper mening i verden. Dermed kommer forskeren ofte tett på det eller de han studerer. Dette kan være gjennom langvarige feltobservasjoner der forskeren deltar i hverdagen til de som studeres, eller gjennom nærlesning av dokumenter. Kvalitative intervjuer, der intervjuobjektet med egne ord forteller om det forskeren er interessert i å høre om, er også en hyppig brukt kvalitativ metode.

Dette er fremgangsmåter der informasjonen som forskningen hviler på, blir 12

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 12

07.12.17 13.08

hvordan lese kvalitativ forskning?

skapt i møtet mellom forskeren og informantene, eller gjennom forskerens lesning av dokumenter.

I denne boka vil vi diskutere hvilken betydning ulike fremgangsmåter har for den forskningen vi leser i artikler eller bøker. Hvilken forskjell gjør det om en forsker velger å gjøre intervjuer eller feltobservasjoner? Hva betyr forskningsspørsmålet for de undersøkelsene forskeren gjør? Hvordan kan man vurdere om forskerens analyser er relevante og gyldige? I kvalitativ forskning må forskeren gjøre mange små og store valg – helt fra når man prøver å formulere hva man lurer på, til man skal presentere for publikum hva man egentlig har funnet ut.

For å kunne vurdere kvalitativ forskning er det viktig å forstå hvordan disse valgene preger forskningsprosessen, og hva disse betyr for de funnene forskeren gjør. Et viktig formål med denne boka er derfor å gjøre lesere av kvalitativ forskning i stand til å reflektere rundt de valgene forskeren kan ha gjort, og å se sammenhengen mellom forskningsprosess og kunnskapsproduksjon.

Forskningsprosessens ulike steg Skal man forstå og lese kvalitativ forskning, er det lurt å kjenne til forskningsprosessen og de ulike stegene i den. Forskningsprosessen betegner hele den omfattende prosessen en forsker går gjennom: fra valg av tema og forskningsspørsmål, utvalg og design, metodevalg og datainnsamling og til slutt analyse og tekstproduksjon i form av for eksempel en artikkel eller bok. Her skal vi gjennomgå følgende steg:

1. Formulering av forskningsspørsmål En forskningsprosess begynner vanligvis med at det er et eller annet forskeren lurer på og vil finne ut av. Men hvor kommer forskningsspørsmålet fra, og hva slags føringer legger det for den videre prosessen? I kvalitativ forskning har forskerens kunnskapssyn og forforståelse – så vel som interesse – betydning for hvilket forskningsspørsmål vedkommende stiller.

2. Forskningsdesign og utvalg Forskningens design, eller planen for forskningen, rommer hele prosessen slik forskeren tenker seg den. På planleggings- og utformingsstadiet gjør forskeren 13

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 13

07.12.17 13.08

kapittel 1

en rekke strategiske valg som knyttes til utvalg: Hvem skal det forskes på? Hvor?

Og på hvor mange? Hvilken metode forskeren velger å bruke, er en sentral del av forskningsdesignet. Det er som regel tett knyttet til hvilke analytiske og teoretiske perspektiver forskeren bruker.

3. Datainnsamling To viktige kjennetegn ved kvalitativ datainnsamling er den tette koblingen mellom forsker og informant i datainnsamlingsprosessen, og at data skapes snarere enn «samles inn» av forskeren. De tre vanligste metodene for datainnsamling, og som vi tar opp i denne boka, er kvalitative intervju, deltakende observasjon og dokumentstudier. Dokumentstudier skiller seg fra deltakende observasjon og intervju ved at tekstene finnes uavhengig av forskeren. Utfordringen for leseren er å vurdere hvordan forskeren gjør tekster som er laget for andre formål enn forskning (sykehusjournaler, utredninger, stortingsmeldinger, reklame, osv.) om til data og deretter analyserer dem.

4. Analyse Et annet ord for kvalitativ analyse er tolkning. Denne prosessen starter med at forskeren stiller spørsmål vedrørende sitt eget materiale, så som: Hva handler dette om? Hvordan kan jeg forstå det folk sier om dette? Hvilke mønstre og hvilke uregelmessigheter finner jeg? Analyse er både en ryddejobb og et håndverk, der forskeren forsøker å tolke sitt datamateriale og gripe det med begreper og teoretiske perspektiver.

Når de ulike stegene i forskningsprosessen er listet opp, slik vi ser ovenfor, er de forholdsvis abstrakte. De er knagger som leseren kan bruke for å strukturere lesningen, og som det skal henges «innhold» på i de følgende kapitlene. Oversikten utgjør likevel en helhetlig disposisjon som det kan være lurt å gå tilbake til med jevne mellomrom for å se sammenhengen mellom de ulike stegene.

En refleksiv lesning og et radikalt refleksivt forskningsperspektiv Ett fruktbart utgangspunkt når man skal lese forskning, er å forholde seg refleksivt til hvordan forskeren har gått frem i prosessen og stille spørsmål ved hvor14

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 14

07.12.17 13.08

hvordan lese kvalitativ forskning?

dan kunnskapen som produseres gjennom kvalitativ forskning, har blitt til i møtet mellom forsker og informant. Refleksivitet er en kompetanse og en fors­ ker­posisjon som innebærer at forskeren kan reflektere rundt sin egen rolle, og hva den betyr for de funnene han eller hun gjør. Under kravet om refleksivitet i kvalitativ forskning ligger det en erkjennelse av at nøytrale og objektive observasjoner ikke er mulig, og at all forskning vil være preget og dermed begrenset av forskerens posisjon og perspektiver. En refleksiv lesning av forskning betyr at man utvikler forståelse for hvordan forskeren «virker» eller «setter spor» i sin egen forskning.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (2007) tar til orde for et radikalt refleksivt forskningsperspektiv. Dette innebærer blant annet at forskeren for­ søker å bryte med etablerte forståelser og sin egen kunnskap om feltet han studerer. Som en implikasjon av dette mener Bourdieu at det er viktig å synliggjøre det som skjer backstage i forskningsprosessen samt ha større åpen-

Boks 1: Metode og metodologi Ordet metode kommer fra det greske ordet metienai, som betyr sporveien eller «den veien jegeren går, når han er på sporet «(Wyller 1960, s. 146). Skal man gjennomføre en undersøkelse, kan man ikke alltid vite hvilken vei man skal følge.

Metode som fremgangsmåte har i denne betydningen noe uforutsigbart ved seg.

Det omfatter ikke bare teknikker man benytter seg av, men noe man gjør – «man går frem på stien». I kvantitativ forskning er den metodiske fremgangsmåten langt på vei standardisert, mens i kvalitativ forskning hender det ofte at forskeren må skifte spor-vei, for eksempel fra tekstanalyse til intervju. Det finnes veldig mange ulike «måter å kunne på», det vil si metodologier. Metodologi drøfter hva metoden består i, hva den kan og ikke kan finne ut av. Jonathon Moses og Torbjørn Knutsen (2012) beskriver metoder som problemspesifikke teknikker, mens metodologien gir det overordnede blikket på verden, det som styrer hvordan forskeren tar i bruk ulike metoder. De forklarer forbindelsen mellom metode og metodologi som forholdet mellom verktøy og velutstyrte verktøykasser. Ulike metodologier er i besittelse av ulike verktøykasser, og inne i kassene finnes det forskjellige sett med verktøy (metoder). Men selv om en elektrikers og en snekkers verktøykasse er satt sammen med ulike mål for øye, kan man likevel finne mange av de samme verktøyene i de to kassene.

15

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 15

07.12.17 13.08

kapittel 1

het om alle beslutningene som ligger bak det endelige forskningsproduktet (Bourdieu 2007, Bourdieu & Waquant 1992). Forskerperspektivet innebærer altså å etterstrebe refleksivitet om egen rolle. I lesning av forskning inkluderer refleksivitet også leserens evne til å vurdere forskerens refleksivitet. Hvordan reflekterer forskeren over sin egen innflytelse på forskningsprosessen? Bryter forskeren med etablerte forståelser av feltet han studerer, for eksempel sosialt arbeid eller fysioterapi? Eller tar han feltet for gitt? Slike spørsmål er det viktig at leseren stiller seg i vurderingen av den kvalitative forskningens kvalitet.

Dette er sentrale tema i boka (se boks 1).

Kvalitet i kvalitativ forskning En refleksiv lesning av kvalitativ forskning krever at man har noen felles begreper som kan brukes for å snakke om forskningskvalitet. Validitet, reliabilitet og generaliserbarhet er sentrale begreper i vurderingen av kvaliteten på empirisk forskning. Innholdet i dem og hvordan man bruker dem til å vurdere forsk­nings­kvalitet, er imidlertid noe forskjellig i kvalitativ og kvantitativ forskning. Noen forskere vil hevde at dette er begreper som bygger på en logikk der fors­keren oppfattes som uavhengig i forhold til området eller menneskene som undersøkes, og at de derfor ikke er holdbare i kvalitative studier der mennesker forholder seg til hverandre (Thagaard 2003). Andre vil derimot argumentere for at de samme begrepene kan benyttes i kvalitativ forskning, men med et annet innhold (Grønmo 2007). Vi mener at dette er begreper som er nyttige for å vurdere også kvalitativ forskning, og gjør kort rede for i hvilken betydning: • Forskningens reliabilitet (pålitelighet) knytter seg til vurdering av dataenes kvalitet og til selve fremgangsmåten bak datainnsamlingen. Mens reliabilitet i kvantitativ forskning knytter seg til mulighetene for å gjenta en studie og få de samme resultatene, kan man i kvalitativ forskning ikke gjenta en studie med identiske resultater – fordi selve forskningsprosessen er nært knyttet til hvordan forskeren virker på prosessen. Dette betyr at forskerens fremgangsmåte og fortolkninger alltid vil ha betydning for hvilket datamateriale som produseres, og hvilke «funn» som gjøres. Kvalitativ forskning kan derfor ikke repliseres – gjentas – av en annen forsker med identisk resultat. En leser av kvalitativ forskning vil derfor stå overfor en særskilt utfordring med å vurdere hvordan forskeren setter spor etter seg i forskningsproses16

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 16

07.12.17 13.08

hvordan lese kvalitativ forskning?

sen. For å komme denne utfordringen i møte er det avgjørende at forskeren gjør rede for hvordan datamaterialet er utviklet i løpet av forskningsprosessen. Dette krever at han kan gjøre rede for effekten av sin egen rolle gjennom forskningsprosessens ulike stadier, og det på en gjennomsiktig måte.

Innen kvalitativ forskning brukes derfor både refleksivitet og transparens som mål på studiens reliabilitet. Som leser av kvalitativ forskning vil man sjelden gjenfinne disse begrepene direkte i tekster. Men dette er kriterier som fors­keren bidrar til å oppfylle når han beskriver prosessen med å samle inn data, og når han kritisk begrunner de valgene han har gjort underveis, med referanse også til sin egen rolle. Som leser bør man derfor spørre seg i hvilken grad forskeren gjør rede for forskningsprosessen på en transparent og refleksiv måte, slik at man blir i stand til å vurdere om funnene er pålitelige (reliable). Kapitlene om datainnsamlingsprosessen (kapittel 5, 6 og 7) handler i stor grad om hvordan leseren kan vurdere og stille spørsmål ved reliabiliteten til kvalitative data.

• Validitet handler om datamaterialets gyldighet (validity) overfor det de har til hensikt å måle, og tolkningen av resultatene. «Måler» eller undersøker forskeren det han faktisk sier hun skal undersøke? Dette handler altså om hva slags konklusjoner forskeren kan trekke fra datamaterialet som er samlet inn. Om det for leseren er vanskelig å vurdere reliabiliteten til en kvalitativ undersøkelse, kan det likevel være mulig å vurdere validiteten – og derigjennom si noe om undersøkelsens kvalitet. Det finnes flere ulike former for validitet som kan brukes til å vurdere forskning. Vi trekker frem noen av de mest brukte begrepene for å diskutere validitet – og relevansen av disse for kvalitativ forskning.

Begrepsvaliditeten undersøkes ved å spørre om det er samsvar mellom teoriene og begrepene forskeren bruker, og virkeligheten han faktisk «måler». En vurdering av begrepsvaliditeten krever derfor at forskeren har gjort rede for både begrepene og teoriene han bruker, og hvordan han har valgt å gå frem for å undersøke dette empirisk. I hvilken grad er datamaterialet egnet til å undersøke de begrepene eller teoriene forskeren anvender i sin tolkning?

Intern (indre) validitet handler om i hvilken grad datamaterialet svarer til forskerens intensjoner med undersøkelsen. Ved vurdering av intern validitet stilles gjerne spørsmål som disse: I hvilken grad kartlegger funnene det fenomenet som skal utforskes? Gir dataene informasjon som er treffende for det fenomenet som skal undersøkes? Én opplagt måte å stille spørsmål ved under17

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 17

07.12.17 13.08

kapittel 1

søkelsens indre validitet på er å se kritisk på hvor datamaterialet er hentet fra.

Dersom en forsker vil undersøke hvorfor gutter velger å studere sykepleie, men bare intervjuer jenter om studievalg, vil validiteten til denne studien være svak (og dermed også reliabiliteten – påliteligheten). Årsaken er at datamaterialet – svarene fra jenter – vil være gyldige for å si noe om jenters utdanningsvalg, men ikke gutters. En annen metode for å vurdere om den interne validiteten er ivaretatt, er å se på spørsmålene som er stilt intervjuobjektene, eller hva fors­ keren faktisk har observert. Er spørsmålene eller observasjonene lite treffende for det fenomenet forskeren ønsker å undersøke, vil dette påvirke den interne validiteten negativt. En mye brukt måte å styrke den indre validiteten på er gjennom triangulering av data (se boks 13, kapittel 8).

Ekstern validitet handler om hvorvidt undersøkelsen er overførbar til andre sammenhenger og utvalg. I hvilken grad kan funnene generaliseres til andre sammenhenger som ligner den som studien er foretatt innenfor? Tove Thagaard (2003) har tatt til orde for at validitet i kvalitativ forskning skal betegnes som overførbarhet. En vurdering av rekkevidden til funnene, og hvorvidt de lar seg overføre til andre kontekster, krever at forskeren gir grundig informasjon om konteksten til det materialet undersøkelsen hviler på. Ekstern validitet og generaliserbarhet er nære begreper.

• Forskningsresultatenes generaliserbarhet er knyttet til den analytiske prosessen og handler om å få en utvidet forståelse av de fenomenene som studeres. Hvordan kan forskeren generalisere fra få til mange? Hvordan kan funn fra en studie basert på intervju med ti studenter om deres studieerfaringer, generaliseres til å si noe om mange studenter? Eller hvordan gjøre en studie av helsesøstre i Finnmark relevant for sykepleiere i Oslo? I kvalitative studier generaliserer man ved hjelp av teori og gjennom analyse.

Det er fortolkninger og beskrivelser av mønstre i datamaterialet som legger grunnlaget for generaliserbarhet. En tolkning som utvikles i én kontekst, for eksempel kvalifisering av helsesøstre i Finnmark, kan generaliseres til helsesøstre for øvrig gjennom den teoretiske forståelsen som er knyttet til prosjektet. Teoretiske perspektiver på profesjonskvalifisering (Smeby 2008) kan eksempelvis bidra til at studien gjøres relevant for helsesøstre andre steder i Norge.

18

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 18

07.12.17 13.08

hvordan lese kvalitativ forskning?

Generalisering er en utfordring man bør forholde seg aktivt til i kvalitativ forsk­ ning. I studier av organisasjoner, institusjoner, yrkesgrupper og etniske grupper kan det være fristende å trekke generelle slutninger Men representanter f.eks. for en etnisk gruppe eller for et yrke har ikke identiske erfaringer om et fenomen. Her kommer vi tilbake til formålet med kvalitativ forskning – som dreier seg om å få frem variasjon. Generalisering foretas altså ikke statistisk, men analytisk.

Datainnsamlingsprosessen

Datatolkning

Resultat

Reliabilitet, pålitelighet – refleksivitet – transparens

Validitet, gyldighet – intern og ekstern validitet – begrepsvaliditet

Generaliserbarhet, ­overførbarhet

Bokas oppbygning All forskning har til hensikt å si noe om virkeligheten. Utgangspunktet er mangelfull kunnskap om et avgrenset aspekt ved denne virkeligheten, og forskerens ønske om å finne ut og undersøke noe. Det kan være at vi ikke vet nok om studenters erfaringer med undervisning, eller hvordan samhandling mellom trygdemottakere og NAV-veiledere fungerer. For å produsere kunnskap om slike temaer samler man inn data og analyserer disse.

Vi har valgt å bygge boka opp rundt trinnene i forskningsprosessen, fra formulering av forskningsspørsmål til analyse. Samtidig er vi opptatt av å vise hvordan det ene stadiet forutsetter eller henger sammen med det andre. Forsk­ nings­spørs­målet legger for eksempel føringer både for hvilket datamateriale forskeren samler inn, og for hvordan dette tolkes.

Forskningsartikler og andre relaterte publikasjoner rommer en hel prosess.

Bak de funnene man blir presentert for som leser, ligger en rekke utfordringer knyttet til valg av forskningsdesign, utfordringer i datainnsamlingen og problemer med analysearbeidet. En slik oppdeling av forskningsprosessen blir ofte gjort i ettertid, og i praksis vil trinnene gå over i hverandre.

Etter hvert kapittel er det lagt inn noen «kontrollspørsmål» som du kan stille deg etter å ha lest en forskningsartikkel du har på pensum, en bok eller rapport basert på kvalitativ forskning. Spørsmålene tar utgangspunkt i det som har vært tema for kapitlet. Bokas siste kapittel tar opp forskningsetiske dilemma knyttet til kvalitativ forskning spesielt og forskning generelt.

19

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 19

07.12.17 13.08

kapittel 1

Vi gir ikke uttømmende beskrivelser av de ulike stegene i forskningsprosessen eller en innføring i de ulike datainnsamlingsmetodene eller analyseformene, noe som er vanlig når man skal utføre forskningen selv. Vi gjør et utvalg basert på vår faglige og metodiske interesse – med forslag til hvordan leseren kan undersøke hvordan forskeren setter spor i forskningsprosessen. Slik setter vi som forfattere spor i boka, og dette sporet er nettopp noe av det vi vil fremheve som sentralt i kvalitativ forskning, både som en ressurs og som et problem.

Forskeren er en del av feltet som studeres, men forskningen skal ikke handle om ham eller henne. Samtidig er det forskeren som forfatter publikasjoner, og teksten «ligner» på en eller annen måte på forfatteren.

20

100173 GRMAT Hvordan lese kvalitativ forskning 180201.indd 20

07.12.17 13.08