« jammen
hva er det da?» en autoetnogr afisk introduksjon
…
Hvorfor autoetnografi? Vi, og flere med oss, tenker at vel så fruktbart som å snakke om hva noe er, er å fokusere på hva det gjør. Altså, hvorfor autoetnografi? Vi tenker at spørsmålet om hvorfor forskere skal engasjere seg i auto etnografi er sentralt. Som vi var inne på i de to innledende historiene i dette kapittelet, så kan årsakene til at man i utgangspunktet trekkes mot autoetnografi og til at man ønsker å utøve det, være mange og sammensatte. Vi er ikke ute etter å gi leseren noe entydig svar på hvorfor auto etnografi kan være viktig for den enkelte, eller hvorfor det har en plass innen forskning og fagutvikling. Det å reflektere over hvorfor noe er viktig, og hvorfor og når det kan være egnet å gjøre noe fremfor noe annet, har allikevel betydning. I det mylder av ulike kvalitative metoder som finnes, mener vi autoetnografi har en viktig plass. Adams et al. (2015, s. 36) fremhever fire grunnleggende forhold som sentrale i hvorfor de mener man skal gjøre autoetnografi: 1. For å utfordre, bidra til eller utvide eksisterende forskning og teori 2. For å omfavne sårbarhet som en måte å forstå følelser på og for å bedre det sosiale liv 3. For å forstyrre tabuer, bryte stillheten og heve marginale stemmer 4. For å gjøre forskning tilgjengelig for ulike grupper Ulike autoetnografisk orienterte forskere vil vektlegge ulike begrunnelser for «hvorfor autoetnografi». Vi mener allikevel de fleste lar seg plassere innenfor en eller flere av de fire begrunnelse nevnt over. I mange tilfeller vil de ulike begrunnelsene være overlappende. Grant (2014), som selv plasserer seg innenfor en kritisk tradisjon av forskning og kunnskapsutvikling, bruker begrepet «troubling the world», som på norsk kan oversettes med noe slikt som å utfordre eller «trøble» verden. Mye av hans forskning omhandler det å utfordre og forstyrre tabuer og vedtatte «sannheter». Selv om ‘utfordre’
27
