Helsefagarbeideren. Lovgivning og faglig forsvarlighet (kap. 1 og 2)

Hilde Lindemann Andressen, Lars Gunnar LingĂĽs og Gudrun Serville

Lovgivning og faglig forsvarlighet

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 1

20.05.11 14.03

© 2007 N.W. DAMM & SØN AS ISBN 978-82-04-11597-3 2. opplag 2011 Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør: Kristin Abildsnes Bilderedaktør: Sigrid M. Jansen, Form til fjells as Design og layout: Form til fjells as Repro: Capella Media AS Omslagsfoto: Digital Vision / SCANPIX Omslagsdesign: Form til fjells as Grunnskrift: Bembo 12/15 pt Trykk og innbinding: UAB Baltoprint, 2011 www.cappelendamm.no www.helseogsosialfag.cappelendamm.no

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 2

20.05.11 14.03

Innhold Innledning........................................................................7

1 Hovedtrekk i helse- og sosialretten..................13 Litt om jus..................................................................19 Regelverket i helse- og sosialsektoren............................. 23

Hvorfor har vi regelverk for helsevesenet?................ 24

Hva er rettssikkerhet i helsevesenet?....................... 25 Forvaltningsloven......................................................... 26 Oppsummering............................................................ 30 Oppgaver................................................................... 32

2 Pasientrettigheter................................................ 33 Rett til nødvendig helsehjelp.......................................... 37 Rett til vurdering.........................................................40 Rett til fornyet vurdering...............................................41 Rett til fritt sykehusvalg................................................41 Rett til individuell plan...................................................42 Rett til medvirkning......................................................44 Rett til informasjon......................................................45 Om samtykke..............................................................50 Rett til innsyn i journal..................................................54 Rett til klage...............................................................55 Pasientombud.............................................................55 Oppsummering............................................................56 Oppgaver................................................................... 58

3 Helsefagarbeiderens plikter...............................59 Helsepersonelloven...................................................... 61 Krav til yrkesutøvelsen til helsepersonellet....................... 63 Øyeblikkelig hjelp.......................................................... 66 Samhandling og tverrfaglighet....................................... 67 Om pliktmessig avhold.................................................. 69 Om gaver................................................................... 70 Taushetsplikt............................................................... 71 Opplysninger til samarbeidende personell........................ 75 Opplysningsplikt........................................................... 75 Dokumentasjonsplikt.................................................... 78 Oppsummering ........................................................... 78 Oppgaver................................................................... 80

4 Andre spørsmål....................................................81 Sosialtjenesteloven.......................................................82

Innhold

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 3

20.05.11 14.03

Kvalitetsforskriften.......................................................85 Vedrørende tvang og maktbruk......................................87 Om psykisk helsevernloven............................................ 89 Om rusmiddelmisbruk.................................................. 91 Om psykisk utviklingshemmede...................................... 92 Om fysisk funksjonshemmede og kronisk syke.................. 93 Om arbeidstakerrettigheter........................................... 95 Loven om folketrygd..................................................... 96 Oppsummering ........................................................... 97 Oppgaver ..................................................................98

5 Tiltaksplaner og pleie- og omsorgsplaner.......99 Problemløsende metode............................................. 102

Samle inn data................................................... 102

Kartlegge brukerens ressurser og behov ut fra

et helhetlig menneskesyn..................................... 103

Sette mål........................................................... 104

Planlegge og gjennomføre tiltak............................. 105

Vurdere tiltak...................................................... 107 Tiltaks- og pleieplan.................................................... 108

Forslag til oppsett............................................... 109 Problemløsende metode i flere sammenhenger.............. 110 ADL.................................................................. 110 Gerica............................................................... 110

Individuell plan.................................................... 114 IPLOS................................................................ 116 Oppsummering.......................................................... 117 Oppgaver................................................................. 118

6 Observasjon, rapportering og dokumentasjon.............................................119.

Observasjon..............................................................120

Hva skal du observere?........................................122 Samarbeid.........................................................125

Hvordan skal du observere?.................................126

Når skal du observere.........................................127

Subjektive symptomer..........................................128

Objektive symptomer...........................................128 Rapportering............................................................129

Krav til rapporten................................................130 Rapportsystemer................................................132

Muntlig rapportering...........................................132

4

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 4

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.03

Skriftlig rapportering............................................133 Lister................................................................134 Kurver...............................................................134 Dokumentasjon.........................................................134 Sykepleierapport.................................................135 Journalen..........................................................136 Hjemmejournal...................................................137 Oppsummering..........................................................138 Oppgaver.................................................................140

7 Yrkesetikk...........................................................141 Hva er yrkesetikk?.....................................................142

Yrkesetikkens historie..........................................143

Dagens normer..................................................144 Verdier....................................................................148

Målverdier, rettighetsverdier og virkemidler.............149 De internasjonale menneskerettighetene.......................151

Frihet, likhet og brorskap.....................................153

Menneskerettighetene – hva omfatter de?..............154 Yrkesetikken, menneskerettighetene og lover.................155

Frihet, likhet og brorskap i helse- og sosialtjenesten.155

Den moderne forvaltningsetikken...........................157 Yrkesetiske utfordringer.............................................157

Nærhet og avstand.............................................157

Tvang uten brukerens samtykke............................159

Etisk refleksjon i yrkesutøvelsen.............................160 Oppsummering..........................................................162 Oppgaver.................................................................163

Vedlegg: Yrkesetiske retningslinjer...............................164 Ordliste....................................................................166 Stikkordregister.........................................................170

Innhold

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 5

5

20.05.11 14.03

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 6

20.05.11 14.03

Innledning Yrkesutøvelse er ett av de tre programfagene i programområdet for helsearbeiderfag. Det er satt av 140 timer per år til undervisning i Yrkesutøvelse. De andre programfagene er Helsefremmende arbeid (197 timer per år) og Kommunikasjon og samhandling (140 timer per år). De ulike emneområdene du skal lære om, henger sammen på tvers av fagene.

Derfor har vi ikke laget én bok for hvert programfag, men i stedet fordelt stoffet etter sammenheng. For eksempel er stoffet til programfaget Yrkesutøvelse fordelt på flere bøker: først og fremst Lovgivning og faglig forsvarlighet, den boka du leser i nå, og Kommunikasjon og samhandling. I tillegg inneholder Helsefremmende arbeid i hverdagen og Sykdommer, pleie og behandling, bind 2 et par av kompetansemålene under Yrkesutøvelse. Du finner det stoffet du trenger både til Vg2 og Vg3, i hver av bøkene.

Denne boka, Lovgivning og faglig forsvarlighet, inneholder i tillegg noe stoff som hører til under programfaget Kommunikasjon og samhandling. Det er fordi noen emneområder i Kommunikasjon og samhandling henger tett sammen med emneområder i Yrkesutøvelse. For å gi deg en god oversikt over hvilket stoff du finner i hvilke bøker, har vi brukt farger i margen ved kompetansemålene i læreplanen (nedenfor) for å vise hvilken bok de står i. Det stoffet som står i denne boka, er markert med blå farge.

På Vg2 går du fortsatt på skolen, og du skal gjennom en del teoretisk stoff. På Vg3 skal du ut i en arbeidssammenheng og praktisere og utdype det du har lært på Vg2. Hensikten med utdanningen er å gjøre deg kvalifisert til et yrke. Derfor har vi lagt vekt på å lage et praksisrettet læreverk hvor du helt fra starten blir bevisstgjort på hvilke oppgaver du får i jobben din. Så blir kunnskapene fra Vg2 ført videre og utdypet under praksisåret.

Læreplanen er et nødvendig redskap for å få oversikt over hva du skal lære, og hvilke kunnskaper og ferdigheter du skal oppnå gjennom yrkesutdanningen. Den beskriver hva faget går ut på, og hvilke oppgaver du skal kunne utføre og delta

Innledning

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 7

7

20.05.11 14.03

i etter at du har fullført utdanningen. Kompetansemålene er en detaljert beskrivelse av hva du skal kunne, og i begynnelsen av hvert kapittel finner du kompetansemålene for både Vg2 og Vg3 som kapitlet omhandler. Det er merket med farge hvilke mål som hører til under Vg2 og Vg3, grønt for Vg2 og lyseblått for Vg3.

Du får et godt bilde av hva helsefagarbeideryrket går ut på ved å lese om formålet med utdanningen: «Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i den kommunale helse- og sosialtjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helsefremmende arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv.

Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon.

Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeideren skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig i helse- og sosialsektoren.»

8

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 8

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.03

Lovgivning og faglig forsvarlighet

Nedenfor har vi tatt med alle kompetansemålene for Vg2 i Yrkesutøvelse, og vi har tatt med de målene for Vg3 som Lovgivning og faglig forsvarlighet inneholder stoff til.Vi har også tatt med kompetansemålene for programfaget Kommunikasjon og samhandling, både for Vg2 og Vg3, som er omhandlet i denne boka.

Kommunikasjon og samhandling Helsefremmende arbeid i hverdagen

Yrkesutøvelse Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget.

Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler om ulike planer som brukes i helse- og sosialsektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgsog sosialtiltak.

Sykdommer, pleie og behandling

Kompetansemål etter Vg2: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren • gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer • diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med • drøfte hva brukermedvirkning innebærer • gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer • gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolk ningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan • forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter • diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet

Innledning

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 9

9

20.05.11 14.03

Lovgivning og faglig forsvarlighet Kommunikasjon og samhandling Helsefremmende arbeid i hverdagen Sykdommer, pleie og behandling

• gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette • forklare prinsippene for universell utforming • gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Kompetansemål etter Vg3 som Lovgivning og faglig forsvarlighet dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • redegjøre for aktuelle lover og forskrifter på arbeids plassen og bruke disse i det daglige arbeidet • yte omsorgsfull helsehjelp, vise nødvendig praktisk dyktighet og reflektere over egen egnethet for yrket i tråd med gjeldende regelverk • kartlegge brukers funksjonsnivå og bistandsbehov ut fra et helhetlig menneskesyn og vurdere tiltak i samhand ling med bruker som bidrar til opplevelse av mestring og velvære • forklare hva yrkesetikk er og diskutere dette i forhold til helselovgivningen og internasjonale menneskerettig heter Lovgivning og faglig forsvarlighet inneholder også noe av stoffet til programfaget Kommunikasjon og samhandling:

Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennesker med ulike behov for helse- eller sosialhjelp. Empati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt.

I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering. Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding og relevant regelverk om taushetsplikt og personvern inngår.

Kompetansemål etter Vg2 som Lovgivning og faglig forsvarlighet dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 10

20.05.11 14.03

• gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren

Kompetansemål etter Vg3 som Lovgivning og faglig forsvarlighet dekker: Mål med opplæringen er at eleven skal kunne • behandle muntlig og skriftlig dokumentasjon etter gjeldende lover og regler for taushetsplikt og personvern og personvernveilede brukere, pårørende og kollegaer • observere, dokumentere og videreformidle den enkelte brukers helhetlige behov på en objektiv måte • diskutere ulike former for tvang ut fra gjeldende lovverk I boka finner du hovedpunktene i innholdet oppsummert i margen. Av og til blir du bedt om å stoppe opp og tenke over noen problemstillinger, og bakerst i hvert kapittel finner du oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Noen av oppgavene er praktiske og innebærer at du bruker internett og pc.

Du finner enda flere oppgaver på www.helseogsosialfag.cappelendamm.no.

Hvis du synes et ord er vanskelig å forstå, kan du slå opp i listen bak i boka og finne en forklaring på ordet. Du kan også bruke stikkordregisteret og finne fram til hvor i boka du kan slå opp for å lese mer om ulike emner.

1: Helse, livskvalitet og forebygging

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 11

11

20.05.11 14.03

Du jobber i hjemmetjenesten og kommer hjem til en eldre dame for å hjelpe henne med å dusje. Hun har akkurat hatt besøk av sønnen sin. Han ønsker at hun skal flytte på sykehjem. Hun forteller deg om dette.

Hun ønsker fortsatt å bo hjemme, men hun synes det er slitsomt å lage mat og å stelle leiligheten nå som hun ser så dårlig. Dessuten er hun engstelig for å være alene om natten, og hun sover dårlig. Hvilke mulige tilbud finnes det for henne? Er det ditt ansvar å gi denne informasjonen?

Hvorfor er det nødvendig å kjenne til lover og regler når du har valgt et praktisk yrke? På hvilken måte kan det være nyttig å kjenne til helsevesenets oppbygning i det daglige arbeidet som helsefagarbeider? Hvilke rettigheter har pasienten, og hvorfor er det viktig at du kjenner til dem? Disse og mange flere spørsmål vil bli behandlet i de følgende kapitlene om lovregulering av helsetjenesten og kravet til faglig forsvarlighet.

12

Lovgivning_kap_00_bm_CS5.indd 12

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.03

1 Hovedtrekk i helse- og sosialretten Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 13

20.05.11 14.05

1

Hovedtrekk i helse- og sosialretten Målene for arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan (Vg2) • redegjøre for aktuelle lover og forskrifter på arbeids plassen og bruke disse i det daglige arbeidet (Vg3)

For å forstå den rollen du skal fylle i arbeidslivet, er det viktig å vite hvordan det systemet du skal jobbe i, er organisert, og hvilke prinsipper det er bygd på. Som helsefagarbeider er det stor sannsynlighet for at du vil jobbe innenfor offentlig sektor. Privat sektor vil først og fremst være aktuell som arbeidsplass hvis du jobber i privat sykehus eller sykehjem. En del av reglene vi skal behandle heretter, gjelder kun i offentlig sektor, for eksempel noen av reglene i forvaltningsloven.

Helsesektoren er bundet av regler. Regler er en fellesbetegnelse på lover, forskrifter og andre krav som følger av lovgivningen. Lover blir vedtatt av Stortinget, mens forskrifter kan gis av forvaltningen, for eksempel et departement.

Helse- og sosialsektoren er bare en av mange enheter innenfor det offentlige. Felles for denne sektoren og for eksempel skolevesenet er at en innenfor disse tjenesteområdene skal forsøke å løse større oppgaver som samfunnet står overfor. I vårt tilfelle er det omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede som er hovedoppgaven. Noe av arbeidet med disse gruppene blir utført av pårørende, privatpersoner eller frivillige.Vi skal konsentrere oss om den betalte virksomheten som de ansatte i helse- og sosialsektoren er en del av.

Helsesektoren er bundet av regler. Regler er en fellesbetegnelse på lover, forskrifter og andre krav som følger av lovgivningen.

14

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 14

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Helsevesenet har vært i stadig omstilling de siste årene, og mye tyder på at denne utviklingen fortsetter. Antallet eldre øker stadig, og behovet for hjemmebaserte tjenester øker også blant yngre mennesker. Organiseringen av det offentlige helsevesenet skal speile behovene i befolkningen, slik at tjenestene som tilbys, er mest mulig tilpasset de behovene brukerne har. Et eksempel er pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Denne tjenesten skal tilby hjelp og stell i hjemmet til de brukerne som kan og vil bo hjemme på tross av funksjonsnedsettelser av ulike slag.

Fastlegeordningen er en del av primærhelsetjenesten.

Helse- og sosialsektoren er en del av den offentlige forvaltningen.

Hovedoppgaven er omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede.

Hvem har ansvar for at befolkningen får helsetjenester? Av figuren nedenfor går det fram at tilbudet består av en primærhelsetjeneste som er kommunens ansvar, og av en spesialisthelsetjeneste som er statens ansvar.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 15

15

20.05.11 14.05

te n

psik

in st

itu sj

on

esia list

en in gs

esp

tr Op p

s ne

iatr i sen sk ter

R

Distriktsmedisinsk senter/Fødestue

Sykestuer/transitenheter hospice

Pasienten

Syk

en

ehje

leg

t Fas

t json esta Hels

d

bu

til

te

rg

aser meb Hjem ter s tjene

Le

an

m

s Ru

ak

v ge

O

jon

itus

st usin

n

riks

Leg

tje

Dist

st e

n

e ns la bu

hus Syke at) riv lig/p

Am

nt (offe

O

a rg

spesialisthelse t i tje r ne se i n

e st e n ise tje e rt i primærhels

Spesialisthelsetjenesten blir også kalt sekundærhelsetjenesten.

Den omfatter sykehus, institusjoner i det psykiske helsevesenet, andre spesialiserte institusjoner og privatpraktiserende spesialister.

Den største delen av spesialisthelsetjenesten er organisert i regionale helseforetak (RHF). Inn under RHF-ene hører sykehusene og institusjonene. De er organisert i egne helseforetak som er styrt av RHF-ene. RHF-ene igjen er styrt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Organiseringen av spesialisthelsetjenesten er regulert i lov (helseforetaksloven og spesialisthelsetjenesteloven).

Landet er delt inn i fire helseregioner (regionale helseforetak): Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest, Helse SørØst.

STOPP LITT

Hvilket RHF har ansvaret der du bor?

16

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 16

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Spesialisthelsetjenesten er statens ansvar, mens kommunene har ansvar for primærhelsetjenesten.

RHF-ene skal sørge for et spesialisthelsetjenestetilbud i regionen som omfatter • sykehustjenester • medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester • akuttmedisinsk beredskap • ambulansetjeneste

Hvis du jobber på et offentlig sykehus, vil dette være eid og styrt av RHF-et i den regionen der sykehuset befinner seg.

Primærhelsetjenesten i kommunene skal gi folk nødvendig helsehjelp der de bor. Fastlegene er en viktig del av denne tjenesten, sammen med blant annet legevakt, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Rustilbudet i kommunene er også omfattet her. I tillegg kommer kommunale sykehjem og hjemmebasert omsorg. Sykehjemmene i kommunene er eid av kommunene. Noen er private sykehjem. Det vil si at de eies og drives av en stiftelse eller en forening etter avtale med kommunen.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 17

Kommunale sykehjem og hjemmebasert omsorg er en del av primærhelsetjenesten i kommunene.

17

20.05.11 14.05

Uavhengig av hvilket nivå av hjelpeapparatet det er aktuelt å benytte, skal det være pasientens individuelle behov som står i sentrum. I praksis er det fastlegen som vil koordinere og sette i gang hjelpeapparatet utenfor sykehus. I sykehus vil det være den pasientansvarlige legen.

Fastlegen har ansvar for å koordinere tjenestene til pasienten.

Helsesektoren er organisert slik at det kommunale og det regionale nivået sammen har fått i oppgave å organisere et helhetlig tjenestetilbud.

Over disse nivåene befinner Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) seg. HOD har ansvaret for å gjennomføre regjeringens samlede helsepolitikk. I tillegg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ansvar for deler av velferdspolitikken når det gjelder arbeid og sosialspørsmål.

Under HOD og AID ligger Sosial- og helsedirektoratet (SHdir).

SHdir er sentralt fordi det har myndighet til å forvalte lover, forskrifter og rundskriv på helserettsområdet, og det skal arbeide for å gjennomføre regjeringens helse- og sosialpolitikk.

I tillegg skal direktoratet gi råd og veiledning til blant annet kommuner, frivillige organisasjoner og landets helseforetak.

Statens helsetilsyn er den øverste tilsynsmyndigheten og har det overordnede ansvaret for tilsyn med all helse- og sosialtjeneste i landet. Tilsyn betyr i praksis å føre kontroll med at de reglene og instruksene som er gitt av overordnede organer, blir fulgt. Helsetilsynet i fylkene fører tilsyn med helsepersonell og med helsetjenesten. Helsetilsynet i fylkene (tidligere fylkeslegen) er underlagt Statens helsetilsyn.

www.helsetilsynet.no

Fylkesmannen gir informasjon og veiledning om regelverket og om helsetjenesten, blant annet overfor allmennheten og helsepersonell. Fylkesmannen fører også tilsyn med sosialtjenesten. Fylkeskommunen har ansvar for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, som blant annet gir gratis tannbehandling til barn og unge, psykisk utviklingshemmede og eldre i institusjon og i hjemmesykepleien.

For mer informasjon om oppbygningen av helse- og sosialfeltet kan du se på www.helsetilsynet.no.

18

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 18

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Stortinget

Regjeringen

HOD

RFH

AID

SHdir

Helsetilsyn

Kommuner

Litt om jus Hva er jus? For å sikre en god kvalitet og en rettferdig fordeling av de godene og den hjelpen rettsvesenet tilbyr brukerne, må vi ha noen kjøreregler. Disse reglene går fram av lovtekst, forskrifter, rundskriv osv. Disse forskjellige reglene er verktøyet vi må bruke for å finne hva brukerne har krav på i den konkrete situasjonen, og hvordan helsepersonellet plikter å gi hjelp. Jusen er metoden for å finne rette regler på rett sted – for å sikre kvalitet på helsetjenestene og oppnå den rettferdige fordelingen av goder som lovgiveren har ment.

For eksempel kreves det autorisasjon for å jobbe som sykepleier. Regelverket sier noe om hva som kreves for å få autorisasjon. Når sykepleieren oppfyller kravene i lovverket, kan hun søke om autorisasjon. Slik styrer samfunnet hva som skal til for å få jobb som sykepleier, og dette sikrer en kvalitet på den tjenesten brukeren har krav på.

Juridiske vurderinger tar gjerne utgangspunkt i en lovtekst, men noen ganger finner vi regelen i en forskrift. Dette kalles lovhjemmel. Forskrifter brukes når det er nødvendig å gi mer detaljerte regler innenfor et område, som for eksempel forskriften om legemiddelforsyning. Lovtekster og forskrifter kan du finne på www.lovdata.no.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 19

Jus er verktøyet vi må bruke for å finne ut hva brukerne har krav på, og hvordan helsepersonell plikter å hjelpe.

19

20.05.11 14.05

En lovtekst sier gjerne noe om hvilke rettigheter eller plikter noen har. I helsesektoren kan plikter gjelde for kommune, fylkeskommune eller staten ved et RHF. Plikter kan også angå helsepersonell direkte. For eksempel har helsefagarbeidere plikt til å følge reglene for smittevern som gjelder på det sykehuset de jobber på.

Rettsregler kan følge av lover eller av forskrifter.

Se www.lovdata.no.

STOPP LITT

Kjenner du til noen plikter helsefagarbeidere har?

Av helsepersonelloven følger det en regel om at den helsehjelpen pasienten mottar, skal være forsvarlig. Plikten å yte forsvarlig helsehjelp gir pasienten en tilsvarende rett til å kreve å motta slik hjelp. Plikt og rett henger sammen. Helsefagarbeideren har plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, og pasienten eller brukeren har krav på å motta en hjelp som er forsvarlig.

I andre bestemmelser står det at noe kan skje, noen kan få en ytelse eller rettighet. Da har de ikke uten videre rett til å kreve å motta godene. Helsefagarbeideren kan for eksempel settes til å utføre oppgaver ved legemiddelhåndtering etter en konkret individuell vurdering av hennes kvalifikasjoner og skikkethet. Legen kan delegere denne oppgaven til helsefagarbeideren, men legen er ikke nødt til å gjøre det. Med delegasjon mener en at myndighet overføres fra en person til en annen eller fra et forvaltningsnivå til et annet. For eksempel kan et departement delegere myndighet til et direktorat.

I andre bestemmelser er det angitt at noe må eller skal skje.

www.lovdata.no

I noen tilfeller kan svar på et juridisk spørsmål være gitt på en slik måte at det ikke er rom for tvil. Lovteksten gir et klart svar. For eksempel sier helsepersonelloven § 8: «Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden.» Dette er hovedregelen. Likevel må vi ofte lese videre for å få et fullstendig bilde av hva som er tillatt. Det kan komme et unntak etter hovedregelen: «Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd.»

Det finnes kan-regler og må-regler.

Hovedregler sier noe om hvordan reglene vanligvis er innenfor et område.

Det kan finnes unntak.

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 er et eksempel på et begrep som åpner for skjønn. Med skjønn mener en at avgjørelsen baserer seg på flere momenter som ikke er nevnt

20

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 20

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

i loven. Som helsefagarbeider kan du ikke selv fritt bestemme deg for hva du føler er forsvarlig. Det vil være en faglig vurdering som avgjør hva som skal til for at forsvarlighetskravet er oppfylt. I helsesektoren vil det over tid bli fastlagt hva som skal til for at behandlingen er forsvarlig. Dette står det blant annet mer om i forskriften om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.

Pasienten har rett til å motta helsetjenester, og helsepersonellet har plikt til å yte helsetjenester. Hjelpen skal være forsvarlig.

Fordelen med regler som gir rom for skjønn, er at det er større mulighet for å forandre praksis etter hvert som helsesektoren endrer seg. Ny politikk eller nye medisinske metoder kan for eksempel skape behov for nye regler. Hva som er forsvarlig helsehjelp i 2007, er for eksempel mye mer omfattende enn for 30 år siden. Ulempen med skjønnsbegrep kan blant annet være at det er vanskeligere for pasienten å vurdere hvilken behandling han eller hun har krav på.

For å kunne utøve helsefaglig arbeid blir det derfor viktig å kunne mer enn sykdomslære, ernæringsfag, legemiddelfag osv. Det er også viktig å kjenne til den rammen for helsefagarbeidet som rettsreglene setter. Forskriften om adgang til å motta gaver har for eksempel viktige regler som gjelder helsefagarbeideren.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 21

Plikter og rettigheter følger av regelverket. Noen bestemmelser gir klare svar. Andre bestemmelser krever en vurdering.

21

20.05.11 14.05

Formålet med en bestemmelse forteller hvilke hensyn vi skal legge vekt på.

Formålet med loven eller hensynet bak regelen kan hjelpe oss når vi er i tvil. Regelverket er bygd opp for å beskytte pasientene. Helselovene krever at helsepersonellet skal ha tilstrekkelig kompetanse, at den hjelpen de yter, er forsvarlig, og at helsepersonellet skal ha respekt for menneskeverdet og integriteten til pasienten. Hensynet bak lovene har også mye til felles med spørsmålene om faglig forsvarlighet, etikk og profesjonalitet i yrkesutøvelsen.

Til noen lover er det knyttet en eller flere forskrifter. Forskrifter kan bare gis når loven som forskriften skal tilhøre, gir adgang til dette. En lov har høyere rang enn en forskrift.

Regler som er fastsatt i lov eller forskrift, går foran andre regler som finnes på arbeidsplassen, for eksempel etiske retningslinjer.

22

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 22

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Forvaltningen gir ut rundskriv og retningslinjer for å klargjøre hvordan regelverket som er gitt i lov og forskrift, skal forstås.

I tillegg gis det ut veiledere som skal sette fokus på viktige satsningsområder for forvaltningen.Veiledere inneholder også råd og anbefalinger fra forvaltningen om bestemte temaer.

Rundskriv, retningslinjer og veiledere har lavere rang enn lov og forskrift.

Lover

Forskrifter

Retningslinjer Rundskriv Veiledere

Regelverket Innenfor helsesektoren finnes det en rekke lover, forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Noen av disse reglene sier noe om hvilke krav som stilles til helsepersonellet når de utøver yrket sitt. Andre beskriver pasientens rettigheter. For å kunne gjøre en forsvarlig jobb er det nødvendig å kjenne til hovedreglene i de viktigste lovene. I hverdagen vil du ikke alltid tenke over reglene, men det er viktig å kjenne til det forvaltningsområdet du jobber innenfor. I kontakten med pasientene kan det også komme opp spørsmål som krever at du kjenner til hovedtrekkene i regelverket. Helsefagarbeidere skal kunne gi veiledning til brukerne, slik som i pasienthistorien i begynnelsen av dette kapitlet.

Helseretten er i hovedsak en del av den offentlige retten, nærmere bestemt av sosialrettssystemet, eller velferdsretten som det også blir kalt. Innenfor dette området ligger for eksempel også barnevern, trygderettssystemet og økonomisk sosialhjelp.

Du skal kjenne til hovedreglene på arbeidsfeltet ditt. Du skal kunne veilede brukerne om de rettighetene de har.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 23

23

20.05.11 14.05

Nedenfor skal vi ta for oss de viktigste lovene og forskriftene som berører helsefagarbeiderens hverdag.

Viktige helselover er • helsepersonelloven • spesialisthelsetjeneste loven • loven om psykisk helsevern • pasientrettighetsloven

De aktuelle lovene og forskriftene er i første rekke • helsepersonelloven • spesialisthelsetjenesteloven • loven om psykisk helsevern • pasientrettighetsloven • kommunehelsetjenesteloven • sosialtjenesteloven • folketrygdloven • forvaltningsloven • arbeidsmiljøloven • forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten • forskrift om legemiddelforsyning • forskrift om gaver, tilskudd osv.

• forskrift om habilitering og rehabilitering • internkontrollforskriften

Mer om regelverket for helse- og sosialfeltet på http://odin.dep.no/hod/ og på http://odin.dep.no/aid/ og på Helsetilsynets hjemmeside www.helsetilsynet.no

Det er gitt ut et stort antall rundskriv, retningslinjer og veiledere som angår helsefaglige spørsmål. I tillegg kommer mange forskrifter.

Hvorfor har vi regelverk for helsevesenet?

Som du ser av listen ovenfor, er helsesektoren regulert av et omfattende sett regler. For helsepersonell er det viktigst å kjenne til hovedreglene for yrkesutøvelsen innenfor sitt arbeidsfelt. For en helsesøster vil for eksempel lovgivningen om vaksinasjon være viktig, mens en miljøarbeider i en sykehjemsinstitusjon ikke vil være berørt av denne typen regler. Alle yrkesretninger innenfor helsevesenet har noen felles regler som alle er bundet av. Et viktig eksempel her er reglene om taushetsplikt.

Hovedformålet med reglene er å sikre rettferdig fordeling og kvalitet på helsetjenesten, blant annet via måten helsesektoren er organisert på. Et eksempel kan være plikten til å ha en tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Målet med organiseringen av tjenestene er å utnytte kompetanse og ressurser slik at befolkningen får et best mulig helsetilbud. Omorganiseringen av

Noen regler er felles for alt helsepersonell. Hvor du jobber, avgjør hvilke regler som er viktige på arbeidsfeltet ditt.

24

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 24

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

helsevesenet i de senere årene har også gjort det nødvendig å endre lovverket.

Pasienter og brukere har vern mot • usaklig forskjells behandling • usaklige avgjørelser • fysiske og psykiske krenkelser og inngrep uten hjemmel • diskriminering • tvangsbruk

Hva er rettssikkerhet i helsevesenet?

Som vi var inne på ovenfor, er de offentlige tjenestene i landet vårt basert på at vi mottar hjelp etter behov. Både hvem som skal motta hjelp, når, hvor og hvordan, er regulert i regelverket. Sikringen av disse rettighetene er det vi kan kalle rettssikkerhet.

For å beskrive hvordan regelverket sikrer rettighetene, er det lettere å si hva regelverket beskytter oss mot. Regelverket gir pasienter og brukere vern mot urettferdige avgjørelser, usaklige avslag, fysiske og psykiske krenkelser og inngrep, diskriminering og tvangsbruk. Slikt vern er for eksempel gitt i loven om psykisk helsevern. Bakgrunnen for at regelverket gir slikt vern, er grunnleggende prinsipper i norsk rett.

Brudd på disse prinsippene kan føre til at et vedtak blir ugyldig og i noen tilfeller gi pasienter rett til erstatning. Et ugyldig vedtak betyr at vedtaket settes til side. I de alvorligste tilfellene kan overtredelse medføre straffansvar.

Helsepersonell skal opptre saklig. De skal legge vekt på det saken gjelder, og ikke andre ting. Helseforvaltningen kan derfor ikke avslå en søknad om hjemmehjelp uten å si hvorfor. Derimot kan samme søker få avslag på søknaden hvis begrunnelsen for det er at brukeren klarer å stelle huset godt nok selv.

Ved utøvelse av myndighet skal det være en forsvarlig saksbehandling. Brukeren skal få informasjon, kunne komme med sine argumenter og ha mulighet til å klage. Helsevesenet har plikt til å innhente nok informasjon til at det kan tas en forsvarlig avgjørelse.

Det er ikke lov å misbruke den myndigheten en saksbehandler har fått, ved å ta usaklige hensyn. Å ta hensyn til personlige kjennetegn hos en pasient eller bruker, slik som kjønn, rase, religion eller politisk ståsted, er usaklig og er misbruk av myndighet. Likeledes er det misbruk av myndighet å legge vekt på andre kriterier enn det regelverket åpner for. Hvis en

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 25

Rettssikkerhet i helsevesenet er sikring av at helserettsreglene følges.

25

20.05.11 14.05

søknad om sykehjemsplass innvilges fordi søkeren er en gammel venn av familien, og ikke fordi pasienten fyller lovens krav for å få plass før andre som venter, er dette misbruk av myndighet i form av usaklig forskjellsbehandling. Det samme gjelder hvis en eldre mann ikke får sykehjemsplass når han ellers fyller vilkårene for det, fordi han er muslim. Dette er diskriminering, og klart misbruk av myndighet.

Følgen av at det er tatt usaklige hensyn når saksbehandleren har fattet et vedtak, er at vedtaket kan bli kjent ugyldig. Det vil si at vedtaket blir satt til side.

Det mest kjente regelverket vi har i offentlig forvaltning som skal sørge for rettssikkerheten, og som også kommer til anvendelse i helseretten, er forvaltningsloven. Denne loven har blant annet regler for hvordan saksbehandling av en søknad skal være – for å sikre at det ikke skjer misbruk av myndighet.

Forvaltningsloven En dame på 85 år søker kommunen sin om hjemmesykepleie. I søknaden legger hun fram hvilket behov hun har for hjelp til å stelle sår, ta medisiner osv.

Søknaden sier noe om hvor gammel hun er, hvor hun bor, at hun bor alene, at hun er dårlig til beins og bruker rullator, osv. Kommunen behandler søknaden ved å lese denne informasjonen, ta kontakt med pleieog omsorgslederen i pasientens sone for å få tilleggsopplysninger og snakke med datteren til pasienten som ringer om saken. Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 blir benyttet. Til slutt skrives det et vedtak der pasienten får tilsagn om hjemmesykepleie tre ganger i uken, med begrunnelse i det behovet som er dokumentert. Brevet blir sendt til pasienten. Det blir opplyst om klageadgang.

I dette eksemplet blir det tatt en beslutning om at brukeren skal få hjemmesykepleie. Når det blir gjort vedtak innenfor offentlig sektor, gjelder vanligvis forvaltningsloven. I noen tilfeller finnes det egne saksbehandlingsregler i helselovgivningen i tillegg. Prinsippene er likevel de samme.

26

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 26

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Når vi trenger hjelp, kan vi føle oss maktesløse.

Når det blir tatt beslutninger etter forvaltningsloven, kommer en rekke saksbehandlingsregler inn for å sikre at vedtakene blir gjort på et godt nok grunnlag. Dette er regler om for eksempel informasjonsplikt, innhenting av opplysninger, begrunnelse før det blir gjort vedtak, likebehandling, saklighet, skriftlighet og klageadgang. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven finner vi i kapitlene III–VI i loven.

Forvaltningsloven gjelder innenfor offentlig sektor når det blir gjort vedtak.

Vedtak er bestemmende for enkeltpersoners rettigheter eller plikter.

Et forvaltningsvedtak vil for eksempel kunne gå ut på tildeling av hjemmesykepleie eller plass i sykehjem til pasienter.

Når det gjelder helsefagarbeidere, er vedtak om å gi eller tilbakekalle autorisasjon eller å gi advarsel et vedtak i forvaltningslovens forstand. Når du skal søke jobb, kan det være nyttig å huske at ansettelse i offentlig stilling er et forvalt-

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 27

27

20.05.11 14.05

Vedtaket skal inneholde begrunnelse, slik at brukeren forstår beslutningen.

ningsvedtak, hvor det er krav om saklighet, rett til innsyn i begrunnelse for at noen fikk jobben, osv. Men faktiske handlinger, som det å utføre hjemmesykepleie, er ikke et vedtak og er derfor ikke omfattet av reglene her.

I eksemplet ovenfor ser vi at kommunen har innhentet informasjon før det blir gjort vedtak, de har begrunnet vedtaket som er gjort skriftlig, og de har informert om klageadgang. De har også vurdert behovene saklig og har sørget for at brukeren ikke blir forskjellsbehandlet i forhold til andre. Disse prinsippene er det viktig å kjenne til hvis du skal veilede brukere.

28

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 28

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Helsefagarbeidere som arbeider i hjemmebaserte tjenester, i omsorgsboliger e.l., skal kunne veilede brukere, for eksempel om hvordan brukeren skal søke om ulike tjenester.

Før det treffes vedtak, skal det innhentes nok informasjon.

Saksbehandingsreglene skal sikre at beslutninger blir tatt på godt nok grunnlag.

STOPP LITT

Kan du se om noen av prinsippene som skal sikre rettssikkerheten i helsevesenet, er de samme som prinsippene i forvaltningsloven?

Forvaltningsorganet, altså kommunen i vårt eksempel, har en alminnelig veiledningsplikt overfor innbyggerne om det fagfeltet etaten har ansvar for. Pleie- og omsorgslederen i kommunen plikter for eksempel å svare på spørsmål om pasienters rett til hjemmesykepleie. Kommunen skal som hovedregel gjøre vedtak innen en måned etter at den har mottatt en henvendelse. Hvis ikke, skal kommunen sende ut en foreløpig melding som forteller når avgjørelsen vil bli tatt.

Parten i en sak, dvs. pasienten, har rett til å kreve et møte med kommunen. Hun har anledning til å bruke advokat dersom hun ønsker det. Før forvaltningsorganet tar en beslutning, skal saken utredes skikkelig ved at det blir innhentet nok informasjon fra flere hold. Pårørende, fastlegen eller andre etater kan for eksempel kontaktes. Hvis det er behov for det, kan det foretas undersøkelser eller befaringer. Det kan for eksempel være nødvendig å se brukerens bolig før en beslutter om vedkommende skal få hjemmesykepleie eller hjemmehjelp.

Det aktuelle regelverket skal så vurderes i forhold til saksdokumentene. Partene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken på nærmere vilkår.

De viktigste saksbehandlingsreglene er • veiledningsplikten • retten til å uttale seg • forvaltningens ansvar for at alle relevante fakta er skaffet • skriftlighet • hjemmel • begrunnelse • klageadgang

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 29

29

20.05.11 14.05

Hjemmelen for vedtaket er den regelen vedtaket bygger på.

Når vedtaket til slutt blir gjort, skal det være skriftlig, og det bør inneholde en begrunnelse for resultatet. Begrunnelsen bør inneholde en henvisning til hjemmelen for vedtaket, det vil si den regelen vedtaket bygger på, slik pasienthistorien viser. I tillegg bør vedtaket si noe om det faktumet som er lagt til grunn, for eksempel helsen til pasienten. Hvilke hensyn det er lagt vekt på i avgjørelsen, bør gå klart fram, for eksempel at pasienten er for gammel og svak til å kunne stelle sårene sine selv, og at det er dokumentert fra fastlegen at hun trenger hjelp.

Det kan klages innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.

Til slutt skal det opplyses om klageadgang; hvor en klage skal sendes, og hvor lang klagefrist som gjelder.Vanligvis er det tre ukers klagefrist.

Oppsummering Helse- og sosialsektoren er en del av den offentlige forvaltningen. Hovedoppgaven for helsevesenet er omsorg for gamle, syke og funksjonshemmede. Tjenestene som tilbys brukerne, skal tilpasses etter deres behov, for eksempel ved pleie og stell i hjemmet. Helsesektoren består av primær- og sekundærhelsetjeneste. De regionale helseforetakene (RHF) styrer bl.a. sykehusene. Det kommunale helsetilbudet består av kommunale sykehjem og hjemmebasert omsorg. Fastlegeordningen er en del av primærhelsetjenesten og koordinerer helsetilbudet til pasienten.

God kvalitet på helsetilbudet og en rettferdig fordelig av samfunnets goder innenfor dette feltet sikres ved hjelp av regelverket. Jus er verktøyet vi bruker for å finne ut hva brukerne har krav på, og hvordan helsepersonell plikter å gi hjelp. Rettsregler følger av lover, eller av forskrifter som er mer detaljerte. Dette kalles lovhjemmel. Av lovtekster følger det gjerne rettigheter eller plikter. Ofte er det en hovedregel først, og så ett eller flere unntak. Noen bestemmelser gir klare svar, andre krever en vurdering. Formålet med bestemmelsen kan gi veiledning når vi er i tvil. Rundskriv, retningslinjer og veiledere er dokumenter som klargjør hvordan regelverket skal forstås.

30

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 30

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.05

Viktige helselover er helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven. Hvor du jobber, avgjør hvilke regler som er sentrale for ditt arbeidsfelt. Noen regler er felles for alt helsepersonell, som taushetspliktsbestemmelsene.

Rettssikkerhet for pasienter er sikring av rettighetene etter helselovgivningen. Pasienter har vern mot usaklig forskjellsbehandling, usaklige avgjørelser, fysiske og psykiske krenkelser og inngrep uten lovhjemmel, diskriminering og tvangsbruk. Brudd på rettssikkerhetsgarantiene kan gjøre at vedtak settes til side som ugyldige, og gi rett til erstatning.

Forvaltningsloven gjelder når det treffes vedtak i helsesektoren. Saksbehandlingsreglene skal sikre en forsvarlig avgjørelse. De viktigste reglene er: veiledningsplikt, rett til å uttale seg, plikt til å sørge for tilstrekkelig faktagrunnlag, skriftlighet, lovhjemmel, begrunnelse og klageadgang.

1: Hovedtrekk i helse- og sosialretten

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 31

31

20.05.11 14.05

Oppgaver til kapittel 1 1 Hva er helsevesenets hovedoppgaver?

2 Kan du tegne en figur som viser hvordan helsevesenet er bygd opp?

3 Hvordan er det kommunale tjenestetilbudet organisert?

4 Hva er en fastlege?

5 Hva er forskjellen på lov og forskrift?

6 Hvilke forskrifter kjenner du til?

7 Kan du tegne en figur som viser hvordan lovverket er bygd opp?

8 Nevn noen av de viktigste lovene i helsesektoren.

9 Hva er et vedtak?

10 Gi eksempler på vedtak som blir gjort i

1 Forsøk å tenke deg hvordan et sykehus ville ha fungert hvis vi ikke hadde lover for helsevesenet. Hvordan tror du hverdagen hadde blitt da?

2 Hvis du var pasient, hvordan ville du ha reagert hvis du fikk et brev med avslag på en søknad om sykehjemsplass der det bare sto: «Søknaden avslås»?

helsesektoren.

11 Nevn eksempler på ulike former for misbruk av myndighet.

1 Når kan du ha nytte av å kjenne til formålet med en lov?

2 Hva er lovhjemmel? Forklar.

3 Hva mener vi med skjønn?

4 Hvilke saksbehandlingsregler finnes?

Hvorfor har vi saksbehandlingsregler?

5 Hvilke forvaltningsregler kommer inn når du skal søke om autorisasjon som helse fagarbeider?

6 Gi eksempler på veiledning til pasienter.

7 Hvorfor skal vedtak inneholde en

Del klassen inn i grupper og lag rollespill som viser eksempler på ulike former for misbruk av myndighet som vil kunne skje i helsevesenet.

begrunnelse?

8 Sett opp en klage til pleie- og omsorgs etaten i kommunen fordi du ikke får den hjemmesykepleien du har søkt om.

9 Kan du gi noen gode eller dårlige grunner til å avslå en søknad om hjemmehjelp?

10 Hva er rettssikkerhet i helsesektoren?

Gi eksempler.

32

Lovgivning_kap_01_bm–CS5.indd 32

20.05.11 14.05

2 Pasientrettigheter Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 33

20.05.11 14.06

2

Pasientrettigheter Målene for arbeidet ditt med dette kapitlet er at du skal kunne: • gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan (Vg2) • redegjøre for aktuelle lover og forskrifter på arbeids plassen og bruke disse i det daglige arbeidet (Vg3)

Du jobber som helsefagarbeider på et kommunalt sykehjem. Du har fått ansvaret for å ta morgenstellet på et av rommene, der det ligger en eldre, slagrammet mann med begynnende demens. Du finner fram vaskevannsfat og gjør i stand for å vaske ham. Når du skal begynne, nekter han deg å ta av nattskjorten. Han vil ikke vaske seg. Du kjenner at han lukter vondt, og det ligger flere på rommet. Kan du vaske ham når han nekter?

Pasienter, brukere og beboere har rettigheter. Det kom en ny lov om dette i 1999, den vi kaller pasientrettighetsloven. Norge er et av de få landene som har en egen pasientrettighetslov.

Denne loven skulle blant annet bidra til en rettferdig fordeling av helsetjenester. Alle skal ha lik rett til et likeverdig helsetilbud uavhengig av hvor de bor, og av kjønn, alder, språk, økonomi, eventuelle funksjonshemninger og sosial bakgrunn.

Alle mennesker har rett til å bestemme over seg selv og sitt eget liv, selv om de er syke, gamle eller funksjonshemmede.

Dette er grunnleggende verdier som pasientrettighetsloven er bygd på.

34

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 34

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.06

Pasienten skal møtes med respekt.

SHdir har utarbeidet et rundskriv, IS-12/2004, med merknader og kommentarer til pasientrettighetsloven.

Den innledende bestemmelsen i pasientrettighetsloven sier noe viktig om hvilke mål du som helsefagarbeider skal være med på å arbeide for:

Alle skal ha lik rett til et likeverdig helsetilbud.

Dette gjelder uavhengig av • bosted • kjønn • alder • språk • økonomi • eventuelle funksjons hemninger • sosial bakgrunn

«Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.»

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 35

35

20.05.11 14.06

Kravet om at helsetjenesten skal være av god kvalitet, betyr at det stilles krav til både innholdet i tjenesten og når helsehjelpen gis. For eksempel hjelper det lite at en kreftoperasjon blir foretatt av svært dyktige kirurger med det beste utstyret som er å få, dersom pasienten må vente i så mange måneder på operasjonen at det uansett er for sent å helbrede ham.

God kvalitet på helsetjenestene gjelder både hvilket innhold helsehjelpen har, og når helsehjelpen gis.

Pasienten velger selv hvem som skal være nærmeste pårørende.

Rettighetene etter loven gjelder for dem som er pasienter.

Også pårørende, vanligvis pasientens familie, har rettigheter etter loven. Blant annet har pårørende rett til å få informasjon. Det er derfor viktig å vite hvem som skal regnes som pasienter og pårørende. Hvem som er pasient i pasientrettighetslovens forstand, og som derfor har pasientrettigheter, er definert i loven (§ 1-3). Pasienter kan være mennesker som selv kommer til helsevesenet og ber om hjelp, for eksempel ved å bestille time hos fastlegen. I tillegg er også de som for eksempel blir utsatt for en ulykke og kommer på sykehus, omfattet av rettighetene i loven.

Pårørende er vanligvis dem som pasienten selv oppgir som sine nærmeste. Hovedregelen er at pasienten selv velger

36

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 36

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

Informasjon

om

pasienters

hvem som skal være nærmeste pårørende. I noen tilfeller vil pasienten ikke være i stand til å velge hvem som skal være det, for eksempel ved bevisstløshet. I slike tilfeller fastsetter loven at den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, er å anse som hans nærmeste.Ved denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i en nærmere bestemt rekkefølge (ektefelle, samboer, partner, myndige barn, foreldre osv.).

IS-1196

rettigheter

Loven gir også en definisjon av betegnelsen helsepersonell, ved at det er vist til den listen over yrkesgrupper som trenger autorisasjon for å drive som helsepersonell, og som er nevnt i helsepersonelloven § 3. Helsefagarbeidere er ennå ikke kommet med, men hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er nevnt, siden dette er den gamle yrkesbetegnelsen.

Rett til nødvendig helsehjelp Retten til nødvendig helsehjelp er en av de grunnleggende rettighetene for pasienten. Du som helsefagarbeider skal være med på å innfri denne rettigheten. Denne rettigheten er fastsatt i pasientrettighetsloven § 2-1.

Hva er nødvendig helsehjelp?

Hvilken behandling eller hvilken medisinsk hjelp som er nødvendig, er avhengig av typen skade eller sykdom. For eksempel vil en person som har brukket beinet, ha rett til å komme til behandling etter henvisning fra fastlege.Vanligvis vil han bli vist videre til et sykehus for å ta røntgenbilder og få på gips. Litt vanskeligere er det når en person for eksempel har mer uklare symptomer, for eksempel er svært trett og utmattet. Pasientene som nå har fått diagnosen ME, kronisk utmattelsessyndrom, er eksempler på en gruppe det har vært vanskeligere å gi nødvendig helsehjelp, fordi sykdomsbildet er uklart eller ukjent.

Hvem skal gi nødvendig helsehjelp?

Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi nødvendig helsehjelp.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp.

Hva som er nødvendig, må vurderes i hvert tilfelle.

Kommunehelsetjenestens plikt til å gi nødvendig helsehjelp er regulert i kommunehelsetjenesteloven § 2-1, som fastsetter

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 37

37

20.05.11 14.07

at «enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han bor eller midlertidig oppholder seg». Kommunen plikter å opprette en helsetjeneste, og denne tjenesten må holde en viss minstestandard. Det betyr at det for eksempel er en nedre grense for hvor få sykehjemsplasser en kommune kan ha, eller hvor lite helsepersonell som kan ansettes. Denne grensen gjelder uten hensyn til kommunens økonomi.

Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi nødvendig helsehjelp.

Det er egne regler for tilfeller av øyeblikkelig hjelp. Skader eller plutselig sykdom er eksempler på situasjoner som krever øyeblikkelig hjelp. Som nevnt er det de regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven § 2-1). I tillegg har pasienter rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten på visse vilkår.

Når har en pasient rett til nødvendig helsehjelp?

Hva som regnes som helsehjelp, er definert i pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c) (handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål eller pleie- og omsorgsformål). Hvorvidt helsehjelpen er «nødvendig», avgjøres etter en konkret vurdering av tilstanden til pasienten og effekten av behandlingen. Det er legen som behandler pasienten, som vurderer dette.

Vilkårene for å ha rett til nødvendig helsehjelp er nærmere fastsatt i prioriteringsforskriften. Forskriften fastsetter tre vilkår som alle må være oppfylt for at en pasient skal ha rett til nødvendig helsehjelp: 1 Når han har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helse hjelpen utsettes 2 Når han kan ha forventet nytte av helsehjelpen 3 Når de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til effekten av tiltaket

Rett til nødvendig helsehjelp er basert på tre kriterier: 1 Hvor alvorlig er pasi entens tilstand?

2 Pasienten må ha for ventet nytte av behandlingen.

3 Kostnadseffektivitet.

1 Det første vilkåret innebærer at behandlingen må være nødvendig for å hindre at pasienten blir sykere eller vil dø tidligere enn uten behandling.Vilkåret kan også være oppfylt dersom manglende behandling vil innebære at pasienten får så store plager eller smerter at det nedsetter livskvaliteten hans.

38

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 38

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

Helsehjelp er handlinger som har forebyggende, behandlende eller rehabiliterende formål.

2 Det andre vilkåret er en nyttevurdering. Det må være sannsynlig at pasienten kan ha nytte av behandlingen, for eksempel en operasjon. Hvis det er tvilsomt om han vil bli bedre etter operasjonen, kan det være at han ikke har rett til å kreve å bli operert.

3 Det tredje vilkåret gjelder kostnadene. Her skal det foretas en kost-nytte-vurdering. Helsevesenet har knapphet på ressurser, og det må prioriteres også ut fra hvor ressursene gir størst effekt. Hvis pasienten skal få en ny, dyr medisin, må det være sannsynlig at han blir bedre av den. Og hvis det finnes en annen og billigere medisin som han antakelig blir like frisk av, kan han ikke kreve å få den dyreste.

Blant pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal så de alvorligst syke prioriteres foran de mindre syke pasientene.

Pasientene skal deles inn i prioriteringsgrupper. Gruppe I har høyest prioritet, gruppe III lavest.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 39

De alvorligst syke pasientene skal gis prioritet.

39

20.05.11 14.07

Forskriften om ventelisteregistrering fastsetter at pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, skal registreres i en venteliste.

Hvilke tidsfrister gjelder?

I prioriteringsforskriften står det at den som har rett til nødvendig helsehjelp, skal motta hjelp innen den tid medisinsk forsvarlighet krever. Legen må med andre ord se på det individuelle tilfellet og avgjøre hvor mye det haster å gi hjelp.

Rett til vurdering Denne rettigheten er fastsatt i pasientrettighetsloven § 2-2.

Formålet med vurderingen er å sikre at pasientene får tilgang til spesialisthelsetjeneste innen rimelig tid. Samtidig skal pasienten få en rask tilbakemelding om helsetilstanden sin og informasjon om videre oppfølging.

Hvem har denne rettigheten?

Alle pasienter som blir henvist fra fastlegen sin til spesialisthelsetjenesten, har denne rettigheten.

Når skal vurderingen være foretatt?

Den skal være foretatt innen 30 virkedager, dvs. før det er gått 30 arbeidsdager etter at helsevesenet mottok henvisning fra fastlege. Dette blir kalt vurderingsgarantien.

Hvem skal vurdere pasienten?

Det kan være offentlig sykehus, spesialistpoliklinikker eller offentlige eller private institusjoner med avtale med et RHF. Hva skal vurderes?

Det er helsetilstanden til pasienten som skal vurderes. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Det kan være en vurdering av fysisk helse, men også av psykisk helsetilstand. For rusmiddelmisbrukere er det blant annet også en vurdering av hvor omfattende rusproblemene er.

Alle pasienter som blir henvist fra lege, har rett til å få vurdert helsetilstanden innen 30 dager.

Basert på en vurdering av helsen kan pasienten ha rett eller mangle rett til å motta helsehjelp fra det offentlige.

40

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 40

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

Hva er formålet med vurderingen?

Formålet er å sikre pasientene tilgang til spesialisthelsetjenesten innen rimelig tid. Pasienten skal også få en rask tilbakemelding vedrørende videre oppfølging, for eksempel at han skal henvises videre til spesialist. I tillegg skal pasienten bli informert om helsehjelpen som er aktuell for ham, for eksempel at han trenger en operasjon.

Formålet med vurderingen er å sørge for rask oppfølging av pasienten.

Pasienten kan ha rett til en ny vurdering av helsetilstanden sin.

I sammenheng med vurderingen skal pasienten også informeres om sin rett til fritt sykehusvalg (pasientrettighetsloven § 2-4).

Rett til fornyet vurdering En pasient har vært inne til undersøkelse på sitt lokale sykehus. Legen på poliklinikken der ga ham diagnosen gastritt etter å ha undersøkt ham og tatt noen prøver.

Pasienten tror ikke at han har en ufarlig gastritt, men er selv sikker på at han lider av magekreft. Derfor krever han at fastlegen henviser ham til en ny vurdering på et sykehus i nabobyen.

Pasientrettighetsloven § 2-3 gir pasienten rett til fornyet vurdering av helsetilstanden sin fra spesialisthelsetjenesten.

Dette kan for eksempel være aktuelt dersom pasienten ikke er fornøyd med den første vurderingen som ble gitt, eller er uenig i det foreslåtte behandlingsopplegget. Det forutsettes imidlertid at pasienten får henvisning fra en allmennlege.

Rett til fritt sykehusvalg Pasientrettighetsloven § 2-4 gir pasienter rett til fritt sykehusvalg. Det betyr at pasienter selv kan bestemme hvilket sykehus de vil behandles ved.

Fritt sykehusvalg omfatter alle institusjoner som eies av regionale helseforetak, RHF, eller som disse har inngått avtaler med. Pasientene kan fritt velge mellom sykehus i hele landet, uavhengig av fylkesgrenser.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 41

41

20.05.11 14.07

Det frie sykehusvalget gjelder pasienter som skal til vurdering eller til behandling, og både innenfor somatikken og det psykiske helsevernet. Pasienter som er tvangsinnlagt i det psykiske helsevernet, kan imidlertid ha begrenset valgrett.

Ved øyeblikkelig hjelp gjelder ikke retten til fritt sykehusvalg.

For rusmiddelsmisbrukere er det en rett til valg av behandlingssted hvis det er ledig kapasitet på institusjonen.

Pasienten kan fritt velge hvor i landet han vil behandles.

Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Det vil si at han for eksempel ikke kan velge en mer spesialisert behandling enn han er henvist til.

Formålet med retten til fritt sykehusvalg er å redusere ventetiden på behandling.

På www.sykehusvalg.no er det oppdatert informasjon om valgmulighetene. Det er også mulig å ringe gratis på telefon 800 41 004.

Rett til individuell plan En ung bruker flytter som 21-åring inn i en egen leilighet i et kommunalt bofellesskap. I tillegg til psykisk utviklingshemning har han en del fysiske plager og funksjonshemninger som følge av hjerneskade ved fødselen. Han er rullestolbruker og har blant annet epilepsi og hjertesykdom. I forbindelse med flyttingen utarbeider kommunen en individuell plan.

Retten til individuell plan er fastsatt i pasientrettighetsloven § 2-5.

Hva er en individuell plan?

En individuell plan er et dokument som inneholder en plan for behandlingsopplegg for brukeren. For eksempel kan en bruker med fysiske funksjonshemninger som har behov for hjelp fra ulike deler av helsetjenesten, ha rett til individuell plan.

Hvem gjelder retten for?

Brukere som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester. Dette vil typisk være brukere med fysiske

42

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 42

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

funksjonshemninger, kroniske sykdommer, psykisk utviklingshemning eller en kombinasjon av flere sykdommer og funksjonshemninger.

Retten til en individuell plan gjelder for brukere som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester. De ulike etatene og tjenesteyterne som har ansvar, skal få avklart sin rolle overfor brukeren.

Hva skal individuelle planer inneholde?

Den individuelle planen skal angi hva slags behandling brukeren kan forvente å få, og til hvilken tid behandlingen skal gis. Den individuelle planen skal også bidra til å klargjøre ansvarsforholdet mellom de ulike etatene som er involvert i pasientens behandlingsopplegg (for eksempel spesialisthelsetjeneste, fastlege og hjemmesykepleie).

Planen skal inneholder hvilken behandling som er planlagt og når den skal iverksettes.

Det er fastsatt en egen forskrift om individuell plan. Der går dette fram: • Én tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren. For eksempel har kommunen hoved ansvaret, mens sosialtjenesten også er med og yter tjenester.

• Tjenestemottakeren har rett til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud. Det er brukeren som skal være i sentrum for tjenesteytingen.

• Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder skal kartlegges.

• Tiltak skal vurderes og koordineres.

• Samhandlingen mellom tjenesteyteren og tjenestemot takeren og eventuelle pårørende skal styrkes.

• Samhandling mellom etater og på tvers av forvaltnings nivåer skal styrkes.

Brukermedvirkning er sentralt ved individuell plan.

Brukeren har rett til å delta i arbeidet med å utvikle den individuelle planen, og tjenesteapparatet plikter å legge til rette for dette. En individuell plan skal ikke utarbeides dersom pasienten motsetter seg det. Det finnes unntak der brukeren mangler samtykkekompetanse (se avsnitt om samtykke).

De pårørende skal også ha mulighet til å delta i planarbeidet. De kan delta sammen med brukeren dersom han samtykker til det og de pårørende vil delta. Dersom brukeren mangler samtykkekompetanse, kan pårørende også trekkes inn.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 43

43

20.05.11 14.07

Den individuelle planen gir ikke brukeren rett til å motta tjenester. Hvilken helsehjelp brukeren har rett til å få, er regulert av andre regler. For eksempel avgjøres en søknad om hjemmesykepleie fremdeles etter reglene i kommunehelsetjenesteloven. Hvis brukeren ikke fyller vilkårene etter denne loven, vil han ikke få hjemmesykepleie selv om han har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Den individuelle planen har status som bakgrunnsinformasjon i forbindelse med søknaden.

Brukeren skal kunne delta i arbeidet med planen og må samtykke i at det blir utarbeidet en individuell plan.

Brukeren kan klage over at en individuell plan ikke er utarbeidet.

Dersom en individuell plan ikke utarbeides, kan pasienten sette fram en klage i henhold til reglene i kapittel 7 i pasientrettighetsloven. Innholdet i planen kan derimot ikke påklages.

Rett til medvirkning Du jobber på et sykehus. Det er mistanke om at en pasient, en mann i 70-årene, har magesår. Han har ikke ligget på sykehus før. Legen må rekvirere undersøkelse av magen. Han kan velge mellom gastroskopi eller røntgenundersøkelse med kontrastvæske. Den første undersøkelsen gir best informasjon, men er svært ubehagelig. Den siste er smertefri, men gir ikke et så godt bilde av tilstanden. Kan pasienten velge mellom de to undersøkelsestypene?

Pasientrettighetsloven § 3-1 fastsetter at pasienten har rett til å medvirke.

En pasient har rett til å medvirke når helsehjelpen gjennomføres. Med dette mener en først og fremst at pasienten har en viss medbestemmelsesrett når det er mulig å velge mellom flere alternative behandlingsmetoder. For eksempel kan det være to måter å gjennomføre en undersøkelse på – en som er rask, men smertefull, eller en metode som tar lengre tid, men er mindre vond. I slike tilfeller skal pasienten kunne velge. Men pasientens valgrett er begrenset til å gjelde tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.

44

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 44

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

For at en pasient skal kunne velge, er det viktig at helsepersonell gir ham nok informasjon. Informasjonene skal være tilpasset denne pasientens evne til å motta informasjon; den skal være individuelt tilpasset.

Pasienten har medbestemmelsesrett når det er mulig å velge mellom flere alternative behandlingsmetoder.

Pasientens medbestemmelsesrett fratar imidlertid ikke helsepersonellet ansvaret for å sørge for at pasienten får en forsvarlig behandling. Dette ansvaret følger av helsepersonellloven.

Pasienten kan bestemme hvem som skal eller ikke skal være til stede under behandlingen når det er faglig forsvarlig.

Pårørende kan medvirke for pasienten der han mangler samtykkekompetanse.

Pasienten kan også bestemme at andre personer skal være til stede under undersøkelsen eller behandlingen. For eksempel kan en pasient ønske at en pårørende skal være til stede ved en gynekologisk undersøkelse. Når det ikke er faglig forsvarlig, for eksempel under en operasjon, kan pasienten ikke kreve å ha med seg pårørende. Pasienten kan imidlertid nekte personer å være til stede ved undersøkelse og behandling. For eksempel kan pasienten nekte å ha medisinerstudenter til stede.

Rett til informasjon Pasientrettighetsloven § 3-2 fastsetter at en pasient har rett til å få slik informasjon som er nødvendig for å få innsikt i helsetilstanden og innholdet av helsehjelpen. Helsepersonellloven § 10 pålegger helsepersonell en tilsvarende plikt til å gi slik informasjon.

Andre emner som gjelder informasjon, skal vi ta for oss senere. Det dreier seg om følgende: · · · · ·

Taushetsplikt – helsepersonelloven kapittel 5 Opplysningsrett – helsepersonelloven kapittel 5 Opplysningsplikt – helsepersonelloven kapittel 6 Meldeplikt – helsepersonelloven kapittel 7 Dokumentasjonsplikt – helsepersonelloven kapittel 8

Informasjonen skal gis til den som har krav på det etter pasientrettighetsloven, det vil si til pasienten og eventuelt til hans

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 45

45

20.05.11 14.07

Pasienten skal få individuelt tilpasset informasjon om sin helsetilstand.

pårørende. Pasientens pårørende kan få informasjon dersom pasienten samtykker i det, eller dersom forholdene tilsier det.

Dette er fastsatt i pasientrettighetsloven § 3-3. Bestemmelsen gir også adgang til å gi informasjon til pasientens nærmeste pårørende når pasienten av ulike grunner åpenbart ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser, for eksempel hvis pasienten er bevisstløs eller svært beruset.

Hvem skal gi informasjonen?

Informasjonen skal gis av det helsepersonellet som gir helsehjelpen. Det betyr at du som helsefagarbeider har informasjonsplikt.

Den av helsepersonellet som i det konkrete tilfellet gir helsehjelp, skal gi informasjon til pasienten og eventuelt til hans pårørende.

Din informasjonsplikt gjelder den helsehjelpen du yter, for eksempel i form av pleie. Den er begrenset til din faglige kompetanse. Informasjonsplikten gjelder konkrete pasienter og konkret pleie og omsorgsoppgaver som du utfører. Hvis du informerer om noe som ligger utenfor din kompetanse, for eksempel pasientens sykdomstilstand, kan det lett oppstå misforståelser. Pasientene er i en sårbar situasjon, og det er viktig å ikke påføre dem en ekstra belastning i form av mangelfull eller feilaktig informasjon. I verste fall kan det oppstå skade eller feil. Plikten til forsvarlig helsehjelp omfatter dermed

Pasientens pårørende kan få informasjon hvis pasienten samtykker.

46

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 46

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

også en plikt til å informere innenfor egen faglig kompetanse og ikke gå utenfor det.

Helsefagarbeideren skal bare informere om det som er innenfor egen faglig kompetanse.

Likevel sies det også at det helsepersonellet som er i kontakt med pasienten, har en alminnelig plikt til å gi informasjon og til å svare på spørsmål. At en annen er utpekt som informasjonsansvarlig for pasienten, er dermed ikke til hinder for at du refererer mer generell informasjon – for eksempel om institusjonen, rutinene der du jobber, om rettigheter og muligheter i behandlingssystemet. Dette er informasjon som du kjenner til fordi det er en del av den allmenne kompetansen som alt helsepersonell har.

I helseinstitusjon skal det utpekes en pasientansvarlig lege, og i tillegg vil det ofte utpekes en informasjonsansvarlig, gjerne en sykepleier. Innenfor sitt fagfelt er det disse som har informasjonsplikt. Den informasjonsansvarlige skal sørge for at den informasjonen som blir gitt til pasienten, blir koordinert, slik at ikke mange kommer med samme informasjon, eller pasienten får motstridende beskjeder. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for gode informasjonsrutiner. Dette er en del av helseinstitusjonenes internkontrollsystem.

STOPP LITT

Kan du nevne noen eksempler der du har informasjonsplikt? Hvilke forhold skal du ikke opplyse pasienter om?

Hva er formålet med informasjonspliktsbestemmelsene?

Retten til informasjon har sammenheng med det grunnleggende prinsippet om pasientens selvbestemmelsesrett. Han har rett til å vite hvilke sykdommer han lider av, hvordan prognosen er, og hvilken behandling som er aktuell. Denne tankegangen er forholdsvis ny. Tidligere var det leger og helsepersonell som tok avgjørelser «over hodet» på pasientene og «silte» den informasjonen som ble gitt videre til pasientene. Nå skal pasientene kunne kreve vern om egen integritet.

De skal kunne medvirke i behandlingsprosessen, og dermed har de også krav på å bli holdt informert.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 47

Du har lov til å gi generell informasjon om institusjonen og rutinene der, om pasientens rettigheter, om hvordan helsevesenet er oppbygd, og om tilbud til brukerne.

Formålet med informasjonsplikten er å gi pasienten større mulighet til å vurdere sin helsesituasjon.

47

20.05.11 14.07

Hvilken informasjon skal gis?

Pasienten skal ha den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i egen helsetilstand og for å kunne ivareta egne interesser. Pasienten skal ha nok informasjon til å kunne samtykke til behandling, medvirke i behandlingen eller ha mulighet til å vurdere behandlingen i ettertid, for eksempel når det gjelder pasientskadeerstatning.

Pasienten skal få den informasjonen som er nødvendig om egen helsetilstand og om behandlingen.

Pasienten skal også få informasjon om innholdet i helsehjelpen.

Det vil si den behandlingen, pleien, omsorgen eller undersøkelsen som tilbys til ham. Informasjonen bør være så god at pasienten kan samtykke til behandling. Det er nemlig et grunnvilkår for all helsehjelp at pasienten samtykker til behandlingen.

Informasjonsplikten kan avpasses etter situasjonen.Ved akutt sykdom stilles det ikke så strenge krav til innholdet av informasjonen. Da holder det å skissere hvilke tiltak en ser for seg, og eventuelle alvorlige komplikasjoner eller bivirkninger.

48

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 48

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

I normale helsehjelptilfeller skal pasienten få informasjon om de bivirkningene som kan komme, og om eventuelle risikoer ved inngrep. Dersom det er fare for skader etter behandling, skal det informeres om dette. Dette gir pasienten mulighet for å forberede seg mentalt og for å velge mellom ulike alternativer der dette er mulig.

Informasjon skal tilpasses pasientens forutsetninger.

Informasjon skal gis på en hensynsfull måte.

I alvorlige tilfeller kan en unnlate å informere.

Hvordan skal informasjon gis?

Informasjon skal gis på en hensynsfull måte. Det er viktig å vise omsorg for pasienten i måten informasjon blir formidlet på. Empati og innlevelse er viktig i denne sammenhengen.

Informasjonen skal tilpasses pasienten, slik at en eldre pasient for eksempel har mulighet til å forstå den. Du som helsefagarbeider må huske på å ta hensyn til pasientens alder, kulturog språkbakgrunn og funksjonsnivå.

Når skal informasjon ikke gis?

Pasienter har en viss rett til å reservere seg mot å motta informasjon. Dersom dette er forsvarlig i forhold til helsehjelpen, kan en for eksempel unnlate å informere om at en sykdom er dødelig.Ved smittefarlige sykdommer skal imidlertid informasjon gis.

Bestemmelsen om rett til informasjon gir adgang til å holde tilbake informasjon dersom dette vurderes som «påtrengende nødvendig» for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten. Dette kan for eksempel være tilfelle når en pasient vurderes som suicidal eller til fare for andre på grunn av psykisk ustabilitet.

Pasienten skal få informasjon om skader og komplikasjoner som er oppstått i forbindelse med helsehjelpen. Informasjonsplikten inntrer når helsepersonell er gjort kjent med skaden. Pasienten skal da ha opplysning om erstatningsordningen i NPE, Norsk Pasientskadeerstatning. Det finnes en egen lov om pasientskader fra 2003.

Mer informasjon om Norsk Pasientskadeerstatning finner du på www.npe.no/ www.npe.no

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 49

49

20.05.11 14.07

Når skal pårørende få informasjon?

Pasientens nærmeste pårørende har rett til informasjon om pasientens helsetilstand, diagnose og behandlingsutsikter og den helsehjelpen som tilbys. Pasienten må samtykke i at informasjon blir formidlet videre til pårørende, og kan bestemme at bare noen opplysninger skal gis. Her slår taushetsplikten igjennom i forhold til informasjonsplikten.

Motsatt er det når pasienten ikke kan ivareta sine interesser på grunn av psykisk utviklingshemning, demens eller fysiske eller psykiske forstyrrelser. Da skal pårørende ha samme informasjon som den pasienten skulle hatt.

Om samtykke Pasientrettighetsloven kapittel 4 fastsetter regler om samtykke.

Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis når pasienten samtykker til det. Dette betyr at både medisinsk behandling og annen pleie og stell er avhengig av at pasienten er enig i at dette skal foretas. Pasienthistorien i begynnelsen av dette kapitlet er et eksempel på en situasjon der pasienten ikke samtykker.

Når er samtykket gyldig?

Reglene om samtykke har sammenheng med reglene om pasientens rett til informasjon, jf. ovenfor.

For at samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått • nødvendig informasjon om helsetilstanden • nødvendig informasjon om innholdet i helsehjelpen

Informasjon om skader og komplikasjoner som er oppstått i forbindelse med helsehjelpen, skal gis til pasienten.

Disse kravene skal gi sikkerhet for at pasienten skjønner hva han samtykker til, og hvorfor. Dette kaller vi informert samtykke.

Pasienten må samtykke i at informasjon blir formidlet videre til pårørende, og kan bestemme at bare noen opplysninger skal gis videre til dem.

Hvorfor er det så viktig at pasienten skal være enig i behandlingen?

Dette har sammenheng med vernet om pasientens personlige integritet. Ingen skal tvinges til å motta behandling som de ikke ønsker. Pasienter med en annen religion enn

50

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 50

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

Helsehjelp kan bare gis når pasienten samtykker etter å ha mottatt informasjon.

Informert samtykke betyr at pasienten har fått nødvendig informasjon om helsen sin og om innholdet i helsehjelpen.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 51

51

20.05.11 14.07

protestantisk kristendom eller med en annen kulturell bakgrunn kan ha et annet syn på hvilken helsehjelp de ønsker å motta, for eksempel kan blodoverføring være et problem.

Samtykke er ikke nødvendig i en nødrettssituasjon eller når det finnes lovhjemmel.

Døende pasienter kan ha rett til å nekte å motta livsforlengende behandling. Dette finnes det særlige regler om.

Pasienten må være myndig og kunne forstå innholdet av helsehjelpen for å ha samtykkekompetanse.

Samtykket gjelder alle sider av helsehjelpen: • Pleie • Omsorg • Undersøkelse • Innleggelse • Behandling

Finnes det tilfeller der samtykke ikke er nødvendig?

Ja, i noen særtilfeller. Samtykke er ikke nødvendig dersom det foreligger • en nødrettssituasjon, dvs. med alvorlig fare for pasientens liv eller helse • lovhjemmel, for eksempel smittevernloven og loven om psykisk helsevern På hvilken måte skal samtykke framkomme?

Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke er det for eksempel når pasientens handlinger gjør det sannsynlig at han godtar helsehjelpen. Han svelger for eksempel en medisin.

Pasienten kan også trekke tilbake samtykket. For eksempel kan han angre på at han sa ja til å gjennomgå en undersøkelse. Helsepersonell må forklare hva som skjer hvis samtykke trekkes, for eksempel at risikoen for å ikke oppdage sykdom blir større.Ved svært alvorlige helsemessige konsekvenser, for eksempel hvis en operasjon ikke blir gjennomført, kan helsehjelp likevel gis. Da må helsehjelp være påtrengende nødvendig, slik helsepersonelloven krever. Helsepersonelloven § 7 kan gi hjemmel for å handle mot pasientens vilje i slike tilfeller.

Hvem har samtykkekompetanse?

Myndige personer, det vil som regel si dem som er over 18 år, har samtykkekompetanse.

52

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 52

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

Innsynsrett gjelder også elektronisk journal.

Kompetansen til å samtykke kan falle bort på grunn disse faktorene: • Sinnslidelse • Fysiske eller psykiske forstyrrelser • Psykisk utviklingshemning • Senil demens • Umyndiggjøring Samtykkekompetansen faller ikke automatisk bort på grunn av slike forhold. Evnen til å samtykke må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende er om pasienten er i stand til å forstå innholdet i helsehjelpen. Noen former for enklere helsehjelp kan for eksempel en senil dement person forstå, mens mer komplisere inngrep ligger utenfor ved-

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 53

53

20.05.11 14.07

kommendes samtykkekompetanse. Det må være åpenbart at pasienten ikke forstår innholdet i helsehjelpen.Ved alvorlig psykisk sykdom kan for eksempel virkelighetsoppfatningen være så påvirket at samtykkekompetansen bortfaller helt.

Pasienten har rett til å få se journalen sin med bilag og kan også kreve å få kopi av journalen.

I spesielle tilfeller kan pårørende samtykke på vegne av pasienten. For umyndiggjorte kan vergen samtykke i særlige tilfeller.

Rett til innsyn i journal Du jobber på et sykehus og går inn på et rom fordi pasienten har ringt på. Pasienten er en kvinne som du vet er idrettsutøver. Hun har operert kneet. Hun forteller at hun har prøvd å ringe på en sykepleier for å få vite hva legene fant ut om menisken hennes under operasjonen. Hun sier at hun vil lese journalen sin for å få vite mer.

Pasienten har i utgangspunktet rett til å få se journalen sin dersom hun ber om det. Det samme gjelder bilag, slik som røntgenbilder, pleieplaner og andre skriftlige nedtegnelser.

Hun kan også kreve å få ta kopi av journalen. Denne retten gjelder alle former for journal, også elektronisk pasientjournal. Regelen er fastsatt i pasientrettighetsloven § 5-1. I kapittel 3 behandles reglene om hva som skal dokumenteres i journalen.

I noen tilfeller kan det imidlertid være uheldig at pasienten får se journalen. Bestemmelsen gir derfor hjemmel for å nekte pasienten innsyn i noen unntakstilfeller: 1 Når det vurderes som påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade.

2 Når det vurderes som klart utilrådelig av hensyn til dem som står pasienten nær.

Det første alternativet kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der det er fare for at pasienten vil begå selvmord dersom han får kjennskap til at han lider av en alvorlig sykdom. Det andre alternativet kan for eksempel være aktuelt dersom en av pasientens pårørende har gitt opplysninger om pasienten, og det

54

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 54

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

er grunn til å tro at pasienten vil opptre voldelig eller truende dersom han får kjennskap til dette (for eksempel opplysninger om narkotikamisbruk). Som eksemplene viser, skal det mye til for at pasienten kan nektes innsyn i journalen sin.

Hvis du skal jobbe på et sykehus som helsefagarbeider, er det viktig å være klar over at det skal finnes rutiner for hva som skal skje når pasienter ber om innsyn i sin egen journal.

Rett til klage Pasientrettighetsloven kapittel 7 gir pasienten rett til å klage dersom enkelte av rettighetene ikke blir oppfylt. Dette gjelder for eksempel retten til fritt sykehusvalg og retten til vurdering.

I første omgang kan pasienten anmode den som skulle sørget for at rettigheten ble oppfylt, det vil si helsepersonellet, helsepersonellets overordnede eller helseinstitusjonen, om å oppfylle rettigheten. En slik forespørsel må settes fram innen fire uker etter at pasienten fikk eller burde fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme den. Anmodningen kan settes fram muntlig.

Dersom anmodningen ikke følges opp, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket. Slik klage må være skriftlig, og klagen må settes fram innen fire uker etter at pasienten fikk eller burde fått kjennskap til utfallet av den ovennevnte forespørselen.

Pasientombud I hvert fylke er det et eget pasientombud som skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den offentlige spesialisthelsetjenesten. Pasientombudet skal også arbeide for bedre kvalitet i helsetjenesten.

Pasienten kan klage skriftlig til Helsetilsynet i fylket innen 4 uker. hvis en rettighet ikke blir oppfylt.

Enhver person (pasient, pårørende, helsepersonell osv.) kan henvende seg til pasientombudet, både med konkrete saker og med saker av mer generell karakter. Pasientombudet har taushetsplikt, og tjenesten er gratis. Den som henvender seg til pasientombudet, kan være anonym.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 55

55

20.05.11 14.07

Ombudets arbeidsområde omfatter • somatikk • psykiatri • rusbehandling

I hvert fylke finnes det et pasientombud som kan gi råd og veiledning til pasienter.

Pasientombudet kan også ta opp saker på eget initiativ.

Se www.shdir.no/pasientombudet for mer informasjon.

Oppsummering Pasientrettigheter skal sikre alle lik rett til likeverdig helsetilbud, uavhengig av bosted, kjønn, alder, språk, økonomi, sosial bakgrunn og eventuelle funksjonshemminger. Helsehjelpen som tilbys, skal være av god kvalitet. Både tidsaspekt og innhold er avgjørende for kvaliteten. Både pasienter og pårørende har rettigheter etter loven, bl.a. rett til informasjon. Grunnleggende er retten til nødvendig helsehjelp: Behandlende lege vurderer hva som er nødvendig, og hvor raskt helsehjelp er påkrevd. Spesialist- og kommunehelsetjenesten har plikt til å yte slik hjelp. Helsehjelp omfatter bl.a. forebyggende tiltak, behandling, pleie og omsorg.

Pasienter har rett til å få vurdert helsetilstanden sin av spesialisthelsetjenesten innen 30 dager. Fritt sykehusvalg innebærer at pasienter kan velge mellom sykehus i hele landet.

Individuell plan er et planleggingsverktøy for brukere som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester.

Planen utarbeides i samarbeid med brukeren og alle berørte etater. Planen tar utgangspunkt i brukerens behov og angir de tiltakene som er aktuelle og tidsfrister for disse. Planen gir ikke selvstendig rett til å motta tjenester; rettigheter må følge av andre lover. Pasienten har rett til å få nødvendig informasjon for å forstå innholdet i helsehjelpen og få innsikt i sin egen helsetilstand. Informasjonen skal være individuelt tilpasset og gis på en hensynsfull måte. Formålet med informasjonsplikten er å styrke pasientens medbestemmelse. Det helsepersonellet som gir helsehjelp, har informasjonsplikt innenfor egen faglig kompetanse. Generell informasjon om

56

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 56

Lovgivning og faglig forsvarlighet

20.05.11 14.07

pasientrettigheter, institusjonens rutiner osv. kan helsefagarbeideren gi. Den som er informasjonsansvarlig, koordinerer pasientinformasjonen.

Helsehjelp kan bare gis når pasienten samtykker til det.

Innleggelse, undersøkelse, medisinsk behandling, pleie og stell krever at pasienten samtykker. Gyldig samtykke skal baseres på nødvendig informasjon om helsetilstanden og innholdet i helsehjelpen. Dette kalles informert samtykke.

Samtykke er ikke nødvendig i nødrettssituasjoner. Myndige personer som ikke er alvorlig svekket av fysiske eller psykiske årsaker, har samtykkekompetanse etter en konkret vurdering.

Journalinnsyn gjelder dersom pasienten ber om det. Innsynsrett gjelder både papirbasert og elektronisk journal og omfatter også bilag. Pasienten kan kreve å få kopi. Journalinnsyn kan nektes dersom det er nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade.

2: Pasientrettigheter

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 57

57

20.05.11 14.07

Oppgaver til kapittel 2

1 Kan du nevne noen av de viktigste pasientrettighetene?

2 Hva er vurderingsgarantien?

3 Hva er definisjonen på «helsehjelp»?

4 Hva vil det si at vi har fritt sykehusvalg i Norge?

5 Hvem har rett til å få utarbeidet en individuell plan?

6 Hva har helsefagarbeideren informasjons plikt om?

7 Hvilke oppgaver har den informasjons ansvarlige?

8 Når kan pårørende motta informasjon?

9 Gjengi reglene om samtykke.

10 Hvilke klageregler gjelder i pasientrettighetsloven?

1 Gi eksempler på situasjoner der helsefag arbeidere ikke skal gi pasienter informa sjon, og begrunn hvorfor.

2 Når skal pasienter nektes innsyn i journalen sin? Hvordan skal du informere en pasient om at han ikke kan få se journalen sin?

3 Rollespill: • Elevene sitter sammen i par og øver seg på å informere hverandre i rollene som pasient og helsefagarbeider.

• Bytt roller.

• Diskuter hvordan dere opplevde å gi og få informasjon.

11 Hva er NPE?

1 Gjør rede for formålet med pasientrettig hetsloven.

2 Gi eksempler på nødvendig helsehjelp.

3 Gi eksempel på en situasjon der pasienten har rett til fornyet vurdering.

4 Hva er formålet med individuelle planer?

5 Gi eksempler på valgsituasjoner der pasienten kan medvirke i behandlingen.

6 Hva vil det si at noen mangler samtykke kompetanse?

7 Forklar hva som er formålet med reglene om journalinnsyn.

8 Gjør rede for oppgavene til pasientombudet.

Lovgivning_kap_02_bm_CS5.indd 58

20.05.11 14.07