Hei! A2 Tekstbok (2022)

Tekstbok Norsk for voksne innvandrere Vibece Moi Selvik

TIL LÆREREN

HEI! A2 er en del av et læreverk som dekker nivåene A1 til B1 for voksne innvandrere. Læreverket skal hjelpe deltakerne med å nå et ferdighetsnivå i norsk som kan gi dem tilgang til formell utdanning og varig tilknytning til arbeidslivet.

HEI! A2 passer godt for deltakere som jobber mot nivå A2 i norsk.

Læreverket bidrar til å gi deltakerne økt forståelse av viktige verdier i det norske samfunnet, og trekker temaer fra samfunnskunnskap inn i norskopplæringen.

HEI! A2 Tekstbok har lettleste tekster. Deltakerne får lære å kommunisere enkelt om blant annet familieliv, egen økonomi, helse og livsstil. De lærer også ord og uttrykk som de kan bruke når de skal sammenligne det norske samfunnet med andre samfunn de kjenner til. Arbeidsliv er hovedtema i tre av de ti leksjonene i HEI! A2.

I tekstboka blir deltakerne introdusert for flere sjangre, for eksempel korte meldinger, e-poster, dialoger, fortellende tekster, enketer og faktatekster. Til hver leksjon hører det med ordlister på flere språk.

Dette gjør innlæringen av nytt vokabular lettere.

Bokas hovedperson er den fiktive karakteren Adil. Han er førstegenerasjons nordmann med foreldre fra Pakistan, og jobber som journalist. Gjennom jobben møter han en rekke personer som forteller om sine erfaringer, interesser, synspunkter og planer.

Mange av personene Adil møter, er autentiske. De tar opp saker som er relevante for målgruppa og bidrar til perspektivmangfold i opplæringen.

HEI! A2 legger til rette for at deltakerne skal få erfaring med å inngå i meningsbrytning. De får øve på å delta i enkle diskusjoner og ta stilling til ulike synspunkter. De får også reflektere over egne verdier og holdninger. For å lykkes med integrering og språklæring er det viktig å ha god kjennskap til normer og regler i samfunnet.

Når deltakerne forstår det norske samfunnet, er det lettere for dem å navigere i det og ta gode valg for sin egen framtid.

2

HEI! A2 Arbeidsbok har varierte oppgaver som bygger på leksjonene i tekstboka. De fleste oppgavene kan løses muntlig først, og det legges til rette for mye kommunikasjon og elevsamarbeid i klasserommet. Deltakerne blir oppmuntret til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre og til å bygge videre på kunnskapen de allerede har. Arbeidsboka har også oppgaver som fremmer refleksjon rundt egen læring. Bak i boka er det en oversikt over bokstaver og lyder og en grammatikkdel med enkle forklaringer.

HEI! A2 Nettressurs gir deltakerne trening i å bruke digitale verktøy til å lære mer norsk. De kan jobbe med lærestoffet på egen hånd, og de får øve på å løse ulike oppgavetyper. De fleste oppgavene er selvrettende, men noen av skriveoppgavene kan sendes til læreren.

Læreren kan rette og kommentere besvarelsene.

I nettressursen finner du blant annet lyd til tekstene i tekstboka, tavlebøker, ordlister på ulike språk, lytteøvinger, prøver, lærerveiledning og mange forskjellige øvingsoppgaver. I nettressursen kan deltakerne ta opp egen tale og høre på seg selv. Læreren kan tildele lekser, kommentere og rette i tekster som elevene skriver.

Nettressursen er en viktig del av læreverket. Den utfyller tekstboka og arbeidsboka og gjør det enkelt for deltakerne å jobbe med relevante norskoppgaver på egen hånd.

Takk til alle som er med i denne boka og har bidratt med sine historier, og takk til alle som har kommet med gode råd og gitt nyttige innspill.

Vibece

3

INNHOLD

1 SKOLE

SIDE 6

• Første skoledag i Norge • Hva husker du fra første skoledag?

• Samtale med en rådgiver • Rektor på hjemmebesøk • Fakta om grunnskole og videregående opplæring • Da jeg gikk på skolen

2 PÅ JOBB

SIDE 22

• Jenta som ikke skulle bli pølsemaker • Flink med hendene • Nettverk er viktig • Lærte mer norsk på jobb • Hvor jobber du?

• Jobben min • Faren min

3 FRITID

SIDE 38

• Hobbyer og fritidsaktiviteter • Ut i naturen • Den Norske Turistforening • Gode råd på fjellturen • Strikkedilla • Hva liker du å gjøre i fritida? • Hvordan får vi nye venner?

• Fritida mi

4 FAMILIELIV

SIDE 50

• Familieliv i Norge • To søstre pluss fem barn i ett hus • Bonusfamilien • Hvilke råd vil du gi til foreldre som oppdrar barn?

• Å vokse opp i en regnbuefamilie • Barns rettigheter • Barnevernet • Taushetsplikt • Besøksfamilien • Familien min

5 Å BO I NORGE

SIDE 72

• Innvandring • Ett hjerte, to kulturer • Vil at barna skal føle seg norske • Forelsket i norsk natur • Hvor bor du?

• Den første tida var vanskelig • Norge trenger innvandrere • Arbeidsinnvandrere i Båtsfjord • Landet mitt og byen min

4

6 ARBEIDSLIV I NORGE

SIDE 96

• Arbeidslivet i Norge • Språktrening på byggeplassen • Språk og sikkerhet • Hva synes du om at innvandrere må lære seg norsk?

• Det er ikke umulig å lære seg norsk • Lover og regler i arbeidslivet • Jobbet for luselønn • Hvorfor jobber vi? • Jobben min • Gode forbilder

7 ØKONOMI

SIDE 112

• Personlig økonomi • Kastet regningene i søpla • Låneordninger • Gjeld og tilbakebetaling • Det er viktig å spare • Bør barn få ukelønn?

• Mistet nesten alt i brann • Brannsikkerhet • Forsikringer • Pengene mine

8 HELSE, LIVSSTIL OG MILJØ SIDE 128 • Livsstilen vår • Endret livsstil og fikk bedre helse • Sunn middagsmat • Ta vare på miljøet • Klimaendringer • Gode tips for en grønnere hverdag • Hva gjør du for å ta vare på miljøet? • Hva skjer med plastavfallet vårt?

• Jeg prøver å leve sunt og miljøvennlig

9 VEIEN TIL JOBB

SIDE 144

• Å lete etter jobb • Vis at du er rett person for jobben • Utdanning • Erfaring • Personlige egenskaper • NAV • Hvilke jobber søker du på?

• Byttet navn for å få jobb • Pugget kakenavn og fikk fast jobb • Foreldrene mine • Søstera mi • Yrket mitt

10 KULTUR, IDENTITET OG YTRINGSFRIHET

SIDE 162

• Frihet • Press • Har du følt deg presset til å gjøre noe du ikke vil?

• Å vokse opp med to kulturer • Ytringsfrihet • Sosiale medier • Nettvettregler • Veien til frihet • Hvor kommer du fra?

5

6

LEKSJON 1

SKOLE

I Norge starter skoleåret i august og slutter i juni. Barna begynner på skolen når de er seks år, og alle må gå ti år på skolen. Mange gleder seg til første skoledag. De har med seg en eller begge foreldrene den første dagen. Noen har lært å lese og skrive før de begynner på skolen, men ikke alle.

7

FEM PÅ GATA Hva husker du fra første skoledag?

NOI, 34 år Jeg hadde på meg en ny skoleuniform.

Den var veldig fin, syntes jeg. Alle elevene sto sammen i skolegården.

Først sang vi nasjonalsangen.

Så hilste vi på lærerne våre.

Det var en spennende og fin dag.

8 LEKSJON 1: SKOLE

MALIK, 26 år Jeg begynte på skolen da jeg kom til Norge for fem år siden.

Den første skoledagen var jeg nervøs. Jeg forsto ingenting.

Heldigvis var det flere i klassen med samme morsmål som meg. De hjalp meg med å forstå hva læreren sa.

TUVA, 25 år Da jeg begynte på skolen, bodde jeg på et lite sted.

Vi var åtte elever i klassen.

Vi skrev navnet vårt på tavla. Vi sang, lekte og tegnet den første dagen.

Jeg gledet meg til å lære engelsk og matematikk.

KAMILLA, 41 år Jeg var sju år og hadde ny skolesekk og nye klær. Vi var 28 elever i klassen: 16 jenter og 12 gutter. Mamma og pappa var med den første dagen. De satt bak i klasserommet og så på mens vi tegnet og sang.

Læreren leste et eventyr før vi gikk hjem.

Det var koselig.

RAYMOND, 48 år Det er lenge siden jeg hadde min første skoledag.

Vi bodde på et nytt sted, og jeg kjente ingen der.

Jeg var redd og ville ikke gå fra mamma.

Det ble heldigvis bedre. Jeg ble kjent med en gutt som het Torbjørn. Vi satt ved siden av hverandre og ble gode venner.

LEKSJON 1: SKOLE 9

Tilbake på skolen Jeg heter Adil og jobber i ei avis. I dag er jeg tilbake på skolen, men ikke som elev.

Jeg skal intervjue Jens Haga. Han jobber som rådgiver på en ungdomsskole.

Jeg vil vite hva en rådgiver gjør, og jeg vil spørre hva han mener om lekser. Det er ikke alle foreldre som liker at barna deres har lekser. Noen mener at skolen bør være leksefri.

10 LEKSJON 1: SKOLE

LEKSJON 1: SKOLE 11

Gir gode råd

12 LEKSJON 1: SKOLE

ADIL

Kan du fortelle litt om arbeidsoppgavene dine?

JENS

Jeg hjelper elevene med å søke videregående skole. Vi snakker om yrker, utdanning og karakterer. Jeg hjelper elevene med å finne en utdanning som passer for dem.

A

Hva annet gjør du?

J

Jeg hjelper ungdommer som er lei av skolen.

A

Hvordan gjør du det?

J

Jeg snakker med dem. Jeg spør hva de vil gjøre i framtida.

Elevene vil ha en god jobb og et godt liv. Vi snakker om hvordan de kan få det bedre på skolen, slik at de kan få gode jobbmuligheter seinere i livet.

A

Er det mange elever som er lei av å gå på skolen?

J

Nei, ikke så veldig mange, synes jeg. Men det er noen.

A

Får de en bedre skolehverdag etter å ha snakket med deg?

J

Ja, de kan få det. Men jeg kan ikke hjelpe elever som ikke hjelper seg selv. Jeg kan gi råd, men det er elevene selv som må gjøre jobben.

A

Er dette en leksefri skole?

J

Nei. Elevene får lekser, og det tror jeg er bra.

A

Hva er positivt med lekser, mener du?

J

Lekser gjør at elevene lærer mer, men det må ikke være for mange lekser. Elevene må ha tid til å drive med fritidsaktiviteter og til å være sammen med venner.

A

Forstår du foreldre og elever som ønsker seg en skole uten lekser?

J

Jeg forstår at det er vanskelig når barna får for mange lekser.

Men da synes jeg at foreldrene skal snakke med læreren.

Læreren kan gi færre lekser eller lekser som ikke er for vanskelige.

A

Har du fem gode råd til elever i skolen?

J

Hvis jeg skal velge fem råd, så er det disse: 1. Få nok søvn hver natt.

2. Spis frokost før du kommer på skolen.

3. Ta med deg matpakke. Hvis du er sulten og trøtt, er det vanskelig å lære.

4. Les ukeplanen og planlegg når du skal gjøre lekser.

5. Snakk med læreren din hvis du lurer på noe.

LEKSJON 1: SKOLE 13

14 LEKSJON 1: SKOLE

Rektor på hjemmebesøk Foreldremøter er viktig, men på Skjønnhaug skole i Oslo var det mange foreldre som ikke kom på møtene. Derfor dro rektor Ellen Sundby hjem til foreldrene.

ADIL

Hvorfor kom ikke foreldrene på møtene?

Mange elever på skolen vår har foreldre fra andre land. De visste ikke hvordan skolen i Norge samarbeider med foreldrene. De trodde ikke det var nødvendig å komme på alle møtene.

ELLEN

A

Hvordan fikk du et bedre samarbeid med disse foreldrene?

E

Jeg skrev brev til dem og inviterte meg selv på besøk.

A

Hvordan gikk det?

E

Jeg tror noen syntes det var litt rart at jeg kom hjem til dem, men det gikk veldig bra. Vi har blitt bedre kjent, og jeg lærte mye av besøkene. Det var fint å møte og snakke med foreldrene til elevene våre. Vi snakket for eksempel om hva skolen kan gjøre for at flere jenter skal bli med på leirskole.

LEKSJON 1: SKOLE 15

Fikk besøk av rektor Fadumo er en av foreldrene som fikk besøk av rektor Ellen Sundby.

ADIL

Hva tenkte du da du leste brevet fra rektor?

Jeg ble veldig nervøs og syntes det var rart at rektor ville komme hjem til meg. Jeg trodde at hun ville sjekke hvordan sønnen min hadde det hjemme.

FADUMO

A

Gjorde hun det?

Nei. Hun kom på besøk fordi hun ville bli kjent med meg. Hun ønsket et bedre samarbeid mellom foreldrene og skolen, og syntes det var viktig å møte foreldrene ansikt til ansikt.

A

Hva snakket dere om?

F

Vi snakket om mye forskjellig. Vi snakket om skolen, om matlaging og om gardiner. Og så drakk vi te og spiste kaker.

A

Hva synes du om samarbeidet mellom hjem og skole i Norge?

Jeg synes det er bra at vi blir kjent med lærerne til barna våre. Det er viktig å vite hvordan barna har det på skolen, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Barna får en bedre skole når lærere og foreldre møter hverandre og samarbeider.

16

A

Tror du flere kommer på foreldremøter i tida framover?

F

Ja, det tror jeg. Jeg syntes det var bra at rektor kom hjem til oss, men neste gang er det vi som må møte rektor og lærerne på skolen.

Vi oppdrar barn sammen og må hjelpe hverandre.

17

18 LEKSJON 1: SKOLE

GRUNNSKOLEN Q Alle barn i Norge begynner på skolen det året de blir seks år.

Q Skoleåret begynner i august.

Q Grunnskolen varer i ti år.

Q Alle må gå på grunnskole i Norge.

Q Mange elever på første til fjerde klassetrinn går også på

SFO (skolefritidsordning)/AKS (aktivitetsskolen).

Q Elever i Norge bruker ikke skoleuniform.

Q Skolene i Norge har mange regler.

Q Foreldre kan ikke bestemme når barna skal ha fri.

Q Ingen elever må gå på samme trinn flere ganger.

Q Foreldre må gå på møter og samarbeide med lærere

og andre foreldre.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Q I Norge er det vanlig å ta videregående opplæring etter

grunnskolen.

Q Alle ungdommer har rett til videregående opplæring,

men det er frivillig.

Q Ungdommer over 15 år søker selv videregående opplæring,

og de bestemmer selv hvilken utdanning de vil ta.

Q Karakterer er viktig når man søker utdanning. Derfor er det

ikke alle som kommer inn på den skolen de helst vil gå på.

Q De som vil studere på høyskole eller universitet, må først gå

på videregående skole i tre år.

Q De som vil ha et praktisk yrke, for eksempel kokk, elektriker

eller bussjåfør, kan gå yrkesfag.

Q Yrkesfag på videregående er to år på skole og to år med

opplæring i en bedrift.

Q Når du får opplæring i bedrift, får du lønn.

Q Når du er ferdig med opplæringen, tar du en fagprøve.

Etter prøven kan du få fagbrev.

LEKSJON 1: SKOLE 19

Da jeg gikk på skolen Jeg likte å gå på skolen, men jeg hatet å stå opp tidlig.

Hver morgen prøvde mora mi å få meg ut av senga, men jeg ville sove så lenge som mulig.

Mora mi var fortvilet. Hun pleide å lage frokost til meg, men jeg hadde nesten aldri tid til å spise. Hun sa alltid: «Hvordan skal du lære noe uten mat i magen? Du klarer ikke å konsentrere deg».

Favorittfagene mine var norsk, engelsk og kroppsøving.

Jeg var ikke så glad i naturfag og matematikk.

Disse fagene var litt vanskelige for meg, og jeg måtte jobbe ekstra mye for å få gode karakterer.

I åttende klasse reiste vi på klassetur til Trondheim.

Der lærte vi om Trondheim i gamle dager. Vi besøkte ei kirke som heter Nidarosdomen, og vi ble kjent med elever fra en åttende klasse i Trondheim. Om natta fikk hele klassen vår sove i gymsalen på skolen deres. Vi var oppe lenge og hadde det gøy. Jeg opplevde mye fint på klasseturen og har mange gode minner.

Jeg er glad for at jeg fikk lov til å reise på klassetur.

Det er ikke alle barn som får lov til det. Det er trist, synes jeg. Når barn i Norge drar på klassetur, er det vanlig å ha med noen foreldre. Vi hadde med oss fire voksne til Trondheim: to foreldre og to lærere.

Det gikk veldig fint.

20 LEKSJON 1: SKOLE

LEKSJON 1: SKOLE 21

144

LEKSJON 9

VEIEN TIL

JOBB Når du leter etter jobb i Norge, må du være aktiv.

Du må søke på mange forskjellige jobber, og du må søke på jobber som passer for deg.

Du må være åpen for å prøve ulike jobber, og du må kanskje flytte for å få jobb.

Det kan ta lang tid å få jobb, men det er ikke umulig.

Det er viktig å være motivert og ikke gi opp.

145

– Vis at du er rett person for jobben Naboen min heter Sonja. Hun er lærer på jobbsøkerkurs.

Sonja vet hva som er viktig når man søker jobb.

ADIL

Hva er det første man lærer på jobbsøkerkurs?

Det første man lærer, er å lage en god CV.

SONJA A

Hvordan skal en god CV være?

S

Den skal være oversiktlig og ikke for lang. To sider er nok. CV-en skal vise hvem du er, og fortelle om arbeidserfaringene dine og kompetansen din.

A

Hvilke tips gir du til personer som leter etter jobb?

S

Se etter jobb overalt. Bruk nettverket ditt og fortell andre hvilke jobber du er interessert i. Søk etter ledige jobber på nettet. Se på oppslagstavla i butikken. Du bør også ta kontakt med NAV der du bor. De kan hjelpe folk som leter etter jobb. Det kan også være lurt å ta kontakt med bedrifter og arbeidsgivere. Gi dem CV-en din og fortell at du er interessert i å jobbe for dem.

A

Hva er viktig å tenke på før man søker på en jobb?

S

Du må tenke på om jobben passer for deg, og om du kan gjøre den.

Hvis du mangler erfaring, kan du fortelle arbeidsgiveren at du ønsker å lære. Men du må aldri søke på jobber som har arbeidsoppgaver du ikke kan gjøre.

A S

146 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

Kan du gi et eksempel?

Ja, det er for eksempel dumt å søke jobb som pleier på et sykehjem hvis du ikke kan vaske og stelle både kvinner og menn.

A

Har du noen råd til en person som skal på jobbintervju?

S

Tenk på at du skal gjøre et godt inntrykk. Vær høflig og ta på deg klær som passer til situasjonen. Still noen spørsmål som viser at du er interessert i stillingen. Det er ikke lurt å være kritisk eller for positiv. Du bør ha øyekontakt med den eller de som intervjuer deg.

Når du håndhilser, er det viktig å gi et godt håndtrykk. Det skal ikke være slapt, men heller ikke for hardt.

A

Er det lurt å øve litt før intervjuet?

S

Ja, og du kan gjerne øve sammen med noen. Øv på å svare på spørsmål som er vanlige å få. Det er bra å være godt forberedt, men du må være deg selv og ikke spille skuespill.

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 147

Utdanning Mange jobber i Norge krever at man har en utdanning. Hvis du ikke har utdanning, kan det være vanskelig å få fast jobb. Voksne uten utdanning kan få tilbud om grunnskole og videregående opplæring. De som har utdanning fra andre land enn Norge, kan søke om å få utdanningen sin godkjent her.

Erfaring Det er lettere å få jobb når man har erfaring fra arbeidslivet. Derfor har mange innvandrere praksis på en arbeidsplass mens de lærer norsk.

Da får de erfaring og blir kjent med arbeidslivet i Norge. De får også et større nettverk og lærer hvordan det er på en norsk arbeidsplass.

Personlige egenskaper På et jobbintervju kan du få spørsmål om dine personlige egenskaper, både de positive og de negative. Da må du fortelle om sterke og svake sider ved deg selv. Du må være ærlig og samtidig gi et godt inntrykk.

Positive egenskaper

Negative egenskaper

Q er lett å samarbeide med

Q er ofte sur

Q er ærlig og pålitelig

Q liker ikke å samarbeide

Q har godt humør

Q er passiv

Q liker å lære nye ting

Q er selvgod

Q jobber godt på egen hånd

Q kommer ofte for seint

Q takler stress

Q blir lett stresset

Q er fleksibel

Q liker ikke nye rutiner

Q er en god lytter

Q vil ikke ha ansvar

Q kan ta ansvar

Q er asosial

Q tør å si ifra

Q bryr seg ikke om andre

148 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

NAV OG ARBEID Q Nav skal hjelpe mennesker ut i arbeid.

Q Nav har kontorer i alle kommuner.

Q Nav gir kurs, informasjon, råd og hjelp

til personer som leter etter arbeid.

Q Nav gir økonomisk hjelp til personer som har mistet jobben.

Q Nav kan gi sykepenger til personer som er for syke til å jobbe.

På nav.no kan du finne informasjon om ledige jobber, og du kan registrere CV-en din.

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 149

FEM

PÅ JOBBJAKT Hvilke jobber søker du på?

ARMAN, 56 år Jeg har søkt på nesten 100 regnskapsjobber.

Jeg har utdanning i regnskap og økonomi, og er kvalifisert for jobbene. Jeg snakker norsk, men det hjelper ikke. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg er fortvilet og har lyst til å gi opp.

HIBA, 29 år Jeg søker på jobber i forskjellige butikker, men jeg vil helst jobbe i en blomsterbutikk. Før jeg kom til Norge, jobbet jeg i en blomsterbutikk i Basra i Irak. Jeg elsket jobben min, spesielt å lage dekorasjoner til bryllup og andre store fester.

150 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

MARIUS, 18 år Jeg går på videregående skole og leter etter en sommerjobb. Jeg vil tjene litt penger i sommerferien.

Jeg er flink med hendene og tror jeg kan passe som vaktmester. Jeg kan reparere gjerder, klippe plener, male og rydde. Jeg har søkt på flere jobber og håper på positivt svar.

KATHRINE, 20 år Jeg er nyutdannet barne- og ungdomsarbeider. Jeg leter etter en jobb som passer til utdanningen min, så jeg søker på jobber i barnehager og på SFO. Jeg har lyst på en jobb i nærheten av der jeg bor, men jeg kan jobbe andre steder også.

ALMIR, 27 år Jeg kommer fra Bosnia og er i Norge for å jobbe. Jeg har jobbet som bartender her, men for en stund siden mistet jeg jobben. Baren jeg jobbet i, gikk konkurs.

Nå søker jeg jobb andre steder. Hvis jeg ikke får ny jobb snart, må jeg dra tilbake til Bosnia.

Jeg kan ikke fortsette å bo i Norge uten jobb.

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 151

Byttet navn – fikk fast jobb Da fysioterapeut Felipe Aleksander Pavez var nyutdannet, søkte han på mange jobber uten hell. Så byttet han til et norsk navn.

Han tror det hjalp ham med å få fast stilling.

Hvor mange jobber søkte du på?

ADIL

Jeg søkte på over 400 jobber som fysioterapeut, men fikk aldri komme på jobbintervju. Til slutt tok jeg jobb som vikar på et sykehjem for å tjene penger. Jeg jobbet som hjelpepleier.

En kollega fortalte meg at det kan være vanskelig å få jobbintervju når du ikke har et norsk navn. Jeg tenkte mye på dette, og til slutt bestemte jeg meg for å bytte navn.

ALEKSANDER

A

Hva ble det nye navnet ditt?

A

Aleksander Ravn. Mellomnavnet mitt ble mitt nye fornavn, og så tok jeg et norsk etternavn.

A

Hjalp det nye navnet deg med å få fast jobb?

A

Jeg er ikke helt sikker, men etter tjue søknader med nytt navn ble jeg endelig kalt inn til jobbintervju. Det er alltid vanskelig å få fast jobb når du er nyutdannet, men jeg tror det er enda vanskeligere når du har et utenlandsk navn.

152 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

A

Hvordan gikk jobbintervjuene?

A

De gikk bra, og til slutt fikk jeg tilbud om fast stilling som fysioterapeut på et sykehjem.

A

Men nå heter du ikke Aleksander Ravn lenger?

A

Nei, nå heter jeg Aleksander Pavez. Jeg tok tilbake familienavnet mitt fra Chile. Det er en del av identiteten min, og jeg føler at det passer bedre for meg.

A

Vil du anbefale andre å bytte navn?

A

Nei, jeg synes heller at norske arbeidsgivere må bli flinkere til å gi personer med et utenlandsk navn en sjanse. Kanskje noen tror at vi snakker dårlig norsk, men mange av oss er jo oppvokst her, slik som meg.

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 153

Til: tial_292@gmail.com Emne: Jobber du fortsatt i bakeriet?

Hei Mitt navn er Adil Anwar. Jeg jobber som journalist i avisa By og land. Jeg leste om deg på nettet.

Jeg så at du fikk fast jobb i et bakeri etter å ha pugget kakenavn.

Er det greit at jeg forteller din historie om hvordan du fikk fast jobb?

Vennlig hilsen Adil Anwar journalist

BY OG LAND TELEFON: 22 33 44 56 E-POST: adil.anwar@byogland.no

154 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

Til: adil@byogland.no Emne: SV: Jobber du fortsatt i bakeriet?

Hei, Adil Du kan gjerne fortelle min historie, men jeg jobber ikke i bakeriet lenger.

Bakeriet fikk dårlig økonomi, og jeg måtte dessverre slutte. Det var trist, men jeg er glad for at jeg jobbet der. Jeg fikk arbeidserfaring, og jeg fikk større nettverk. Da jeg hadde fast jobb og fast inntekt, kunne jeg også kjøpe en leilighet sammen med mannen min. Det er jeg glad for.

Vennlig hilsen Tial

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 155

Pugget kakenavn og fikk fast jobb Tial har ikke utdanning fra hjemlandet og syntes det var vanskelig å lære et nytt språk.

Tial kommer fra Burma, men nå bor hun i Sandnes. Da hun lærte norsk, hadde hun praksis i et bakeri. Hun skulle lære om arbeidslivet i Norge og bli bedre i norsk. I bakeriet måtte hun snakke norsk med kundene. Det var ikke så lett.

Sjefen i bakeriet het Jonna. Jonna så at Tial var arbeidsom.

Jonna ville gi henne jobb, men først måtte Tial lære navnene på alle kakene og brødene i bakeriet. Hun måtte også bli flinkere til å snakke med kundene.

Tial var flink til å bake boller og vaske gulvet, men hun misforsto ofte. Hun forsto ikke hva kundene sa, og de syntes det var vanskelig å forstå når Tial snakket norsk.

Situasjonen var ikke enkel.

Selv om det var vanskelig, ga ikke Tial opp. Hver dag skrev hun ned nye ord hun lærte i bakeriet. Hun pugget ordene og brukte dem når hun snakket med kundene. Etter hvert gikk det bedre. Hun ble flinkere til å snakke norsk.

Jonna så hvor hardt Tial jobbet med å forbedre norsken sin.

Hun hørte at Tial ble flinkere til å snakke med kundene.

Når praksisen var over, fikk Tial fast jobb hos Jonna.

Tial ble kjempeglad. Hun fikk fast inntekt hver måned og kunne forsørge seg selv.

156 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 157

Foreldrene mine Både søstera mi og jeg er oppvokst i Norge, men foreldrene våre er innvandrere. Det var ikke lett å flytte fra Pakistan til Norge, men de har klart seg bra. Begge har jobbet hardt, og vist oss at det er viktig å arbeide.

Barn lærer av foreldrene sine. Foreldrene er forbilder for barna.

158 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

Søstera mi Søstera mi er barnehagelærer. Hun jobber i en stor barnehage med flere avdelinger. Hun har alltid vært glad i barn. Søstera mi er tålmodig og omsorgsfull. I tillegg har hun mange andre egenskaper som passer bra for en barnehagelærer. Hun har godt humør, mye energi og er glad i å være ute.

LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB 159

Yrket mitt Jeg jobber for å tjene penger, men jobben min gir meg mer enn lønn hver måned.

Den gir meg også mening i livet. Jeg har en grunn til å stå opp hver dag, og jeg føler at jeg gjør noe nyttig. Det er sjelden jeg gruer meg til å gå på jobb.

Kollegene mine er lette å samarbeide med.

Det er alltid noen som kan hjelpe meg hvis jeg lurer på noe. Jeg er også fornøyd med arbeidsoppgavene mine. Det er både spennende og lærerikt å intervjue ulike mennesker og samle inn informasjon.

Jeg håper at mange liker reportasjene mine.

Jeg er utadvendt og liker å snakke med andre. Det er viktige egenskaper for en journalist. Du må også være samfunnsengasjert, kreativ og nysgjerrig.

Det er viktig å følge med på nyhetene og holde seg oppdatert om hva som skjer i verden.

Hvis jeg er heldig, får jeg fortsette å jobbe som journalist i mange år. Men selv om jeg trives godt i avisa, har jeg ikke lyst til å jobbe der til jeg blir pensjonist. Det kan bli litt kjedelig, tror jeg.

160 LEKSJON 9: VEIEN TIL JOBB

161