Guttas Campus: Utdrag

Page 1


Del 1: Guttas Campus – gutter i møte med et intensivt læringsløp Forord

8

To gutter om Guttas Campus, Aftenposten

10

Kapittel 1:

Introduksjon til Guttas Campus

12

Kapittel 2:

Kunnskapsgrunnlag og læringskultur i Guttas Campus

18

Kapittel 3:

Planlegging, organisering og gjennomføring av læringscampene

34

Kapittel 4:

Arbeid med karakterstyrkene

50

Kapittel 5:

Intensivt læringsløp i lesing, skriving og regning

62

Kapittel 6:

Oppfølging av guttene etter læringscamp

84

Kapittel 7:

GC_9788202798031_materie.indd 4

Guttas Campus – opptakt, organisering og videre utvikling

92

Referanser

104

Fotokreditt

107

08.12.2023 11:38


Del 2: Fagartikler Gro H. Ramsdal og Rolf Wynn:

Guttas Campus sett fra et teoretisk ståsted

110

Ivar Frønes:

Kan to uker forandre retning på livet?

132

Terje Ogden:

GC_9788202798031_materie.indd 5

Gutter og jenter i skolen – kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

142

Forfatteromtaler

162

08.12.2023 11:38


Del I

Guttas Campus – gutter i møte med et intensivt læringsløp

6

GC_9788202798031_materie.indd 6

Guttas Campus

08.12.2023 11:38


Introduksjon

GC_9788202798031_materie.indd 7

7

08.12.2023 11:38


Forord

Guttas Campus har siden 2018 arbeidet med å utvikle et tilbud om et intensivt læringsløp for gutter som opplever skolegangen som utfordrende. Om lag 450 gutter på vei inn i 10. klasse har så langt deltatt på læringscampene og mentoroppfølgingen som Guttas Campus har gjennomført på Østlandet, på Vestlandet og i Nord-Norge. Kan man bygge på erfaringene fra denne type intensivopplæring for å møte de utfordringene vi står overfor med gutter som står i fare for å falle ut av skole og arbeidsliv? Over 100 000 unge mellom 15 og 29 år er i 2024 utenfor både jobb og skole. Én av fem fullfører ikke videregående skole i løpet av fem år, og én av tre fullfører ikke yrkesfag i løpet av seks år. Gutter dominerer denne statistikken. I tillegg til den personlige belastningen for den enkelte og familien, er de samfunnsøkonomiske kostnadene for en som faller utenfor store. Dette er i seg selv en klar motivasjon for å søke å utvikle aktive tilbud som kan bidra til å styrke ungdommers evne til både skolegang og livsmestring. Med inspirasjon fra blant annet det danske DrengeAkademiet og KIPP Carter Schools i USA ble Guttas Campus i 2017 etablert som en ideell virksomhet registrert i Frivillighetsregisteret og eid av Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse. Omar Mekki, Magne Raundalen, Per Tronsmo og Marco Elsafadi var sentrale initiativtakere i etableringsfasen. Sammen med guttenes hjemkommuner bidrar en rekke organisasjoner, firmaer og offentlige etater til å finansiere Guttas Campus. Utfyllende

8

GC_9788202798031_materie.indd 8

08.12.2023 11:38


informasjon om programmet og støttespillerne til Guttas Campus finnes på hjemmesiden guttascampus.no. Guttas Campus har som ambisjon å utvide sin virksomhet til flere kommuner, og å samarbeide med skoler om tiltak som i størst mulig grad kan inspirere ungdommer som er lite motivert for å gå på skolen. Erfaringene så langt viser at et stort flertall av guttene som deltar i programmet, er på god vei til å fullføre løpet i videregående utdanning. Denne boken har som mål å formidle erfaringer fra arbeidet med Guttas Campus. Vi håper den kan være til inspirasjon for både fagpersoner, studenter, foreldre og andre med interesse for oppvekst- og utdanningsfeltet. Redaktørene vil takke fagpersoner i Guttas Campus som har gitt viktige innspill og bidrag: Per Øyvind Hammerstad, Thea Birgitte Johansen, Håkon Leigland, Erik Rosland og Tone Gunn Solvik. En stor takk også til Terje Ogden, Ivar Frønes, Gro Ramstad og Rolf Wynn som har bidratt med relevante fagartikler. Og ikke minst må vi takke Kristian Hulmose Nørgaard i DrengeAkademiet for stort engasjement og deltakelse i utviklingen av Guttas Campus i Norge. Samarbeidet med så dyktige fagfolk gir inspirasjon og energi i det videre arbeidet.

Oslo/Bergen januar 2024 Omar Mekki, Knut Roald og Per Tronsmo

9

GC_9788202798031_materie.indd 9

08.12.2023 11:38


Vi dro på en camp for å få bedre skolemotivasjon. Dette lærte vi! Martin Hodne Eliassen Arild Henjum Stiegler

Arild Henjum Stiegler (15) og Martin Hodne Eliassen (15) går begge på Ytrebygda skole i Bergen og brukte to uker av fritiden på en camp for gutter. Foto: Privat

Campen var et vendepunkt i livet. 11.12.2021 08:00 / Oppdatert 11.12.2021 21:02

I høst brukte vi to uker av fritiden vår på Guttas Campus. Det er en læringscamp for gutter som sliter med å jobbe og motivere seg på skolen. Der har vi spist sammen, jobbet sammen og bodd sammen. Og så var vi nesten uten mobil. En av tingene som betydde aller mest for oss og flere av guttene, var måten lærerne behandlet oss på. Respekten, forståelsen og kjærligheten vi fikk fra lærere, lagledere, veiledere og sjefene selv, var viktig. En vanlig dag Vi ble vekket klokken åtte om morgenen hver dag både i høstferien og helgene. Etter vekking hadde vi morgentrening. Det kunne være alt fra å kaste erteposer til å ha en tung styrketrening. 10

GC_9788202798031_materie.indd 10

08.12.2023 11:38


Deretter var det frokost, skolearbeid og lunsj, før vi hev oss inn i den siste skoletimen. Mot slutten av dagen hadde vi fysisk aktivitet, dusjet og spiste middag. Etter at vi hadde stappet oss full med mat, var det enda mer fag. Så var det mobiltid og deretter fritid og kveldsmat, før det var leggetid. Dette var vår hverdag i tolv dager. På denne måten kom vi inn i bedre rutiner for skole og fritid. Denne livsstilen tror vi endret mange av ungdommene som var på campen på en god måte. Uansett om man var sliten eller savnet noen man var vant til å se hver eneste dag, prøvde de å gjøre dagene litt enklere for alle guttene på campen. De viste tålmodighet for spørsmål og oppgaver vi ikke skjønte. Når vi klarte en oppgave, viste de en glede over at vi hadde lært oss noe vi ikke kunne dagen før. De hjalp oss å kjenne på mestringsfølelsen mange av guttene hadde savnet de siste årene på skolen. «Problemunger» En person vi lærte utrolig mye fra, var Mo. Mo er en 19-åring som kom på camp for å hjelpe til helt gratis. Han dro fra jobben sin i Larvik for å tilbringe tid med oss. At han forlot jobben sin for å hjelpe «problemunger» gratis i to uker, er faktisk ganske rørende. Det er nemlig ikke bare å være flink på skolen som er nødvendig for å bli «vellykket» i samfunnet. Det er minst like viktig å kunne snakke med, hjelpe og samarbeide med andre hvis man ønsker økt livskvalitet. Vi ble faktisk kåret til «dagens mann» i to ulike karakterstyrker. Martin ble kåret til dagens mann i sosial kompetanse. Det betyr at han er god til å inkludere andre og passe på at alle har det bra. Arild ble kåret til dagens mann i selvkontroll. Det betyr at man ikke faller for dumme fristelser og klarer å kontrollere seg selv, selv om man er sur eller irritert. Faglig vendepunkt Så lenge du fokuserer og jobber målrettet, er det lite som skal til for å lære ting som du aldri ville trodd du kunne lære deg før. Vi opplevde et faglig vendepunkt. Alle ungdommer har ulike grunnlag for læring, og det er ikke like lett for alle. Noen sliter mer med matte enn skriving, og andre synes at skriving er vanskeligere enn matte. Men uansett hva man er flinkest til, lærer man alt man vil, så lenge man jobber for det uten å gi seg.

Filmklipp fra Guttas Campus Oslo 2022:

11

GC_9788202798031_materie.indd 11

08.12.2023 11:38


Kapittel 1

Introduksjon til Guttas Campus

Guttas Campus er en organisasjon som tilbyr et intensivt læringsløp til gutter som opplever skolen som utfordrende, og som ønsker å styrke seg faglig, sosialt og personlig det siste året på ungdomsskolen. Tilbudet består av en to ukers intensiv læringscamp i overgangen mellom 9. og 10. skoleår. Etter gjennomført camp følges guttene opp på mentorsentersamlinger hver annen uke gjennom hele 10. klasse, i tillegg individuelt etter behov det første året på videregående skole. På mentorsenteret videreføres arbeidet med fag og karakterstyrker. Det er også et sentralt mål å legge til rette for at guttene kan videreføre det gode vennskapet og samholdet fra læringscampen.

Figur 1.1: Arenaer og milepeler for virksomheten i Guttas Campus – jf. utfyllende beskrivelse i kapittel 3.

Infomøter med skoler og skoleeier

Infomøte for gutter og foreldre

12

GC_9788202798031_materie.indd 12

Guttas Campus har et nært samarbeid med guttene, foreldrene og skolene i planlegging og gjennomføring av hele programmet, fra informasjonsmøter i forkant til oppfølgingsarbeid i etterkant, slik som skissert i figur 1.1.

Motivasjonssamling med guttene

Introcamp: En helg

Læringscamp: To uker

Oppfølging etter camp: Mentorsenter Individuell oppfølging Fellessamlinger Foreldremøter

Guttas Campus

08.12.2023 11:38


Faglig arbeid i lesing, skriving og regning kombineres med trening i syv sentrale karakterstyrker: sosial kompetanse, engasjement, viljestyrke, selvkontroll, takknemlighet, optimisme og nysgjerrighet. I tillegg er fysisk aktivitet i ulike former en sentral del av programmet. Engasjerte lærere, lagledere og veiledere deltar både på introcamp, læringscamp og mentorsentrene. De møter guttene med forutsigbarhet, tydelige grenser og masse omsorg. Guttene skal føle seg utfordret, men også heiet på hele veien mot sine mål. Hovedmålet for Guttas Campus er å støtte guttenes faglige og sosiale utvikling, og å styrke deres forutsetninger for å mestre livet og fullføre videregående skole. Målet for den enkelte gutt er å: –

Øke motivasjonen for læring

Utvikle gode arbeidsvaner

Oppnå faglig, personlig og sosial vekst

Oppleve trivsel og mestring

«Jeg har fått vite om noen egenskaper hos gutten vår som han ikke har vist tidligere. Nå diskuterer han fagene på skolen med oss og om karakterstyrkene» (Uttalelse fra en mor)

Hvorfor Guttas Campus? Gutter er overrepresentert i gruppen av ungdommer som faller ut av skoleløpet og arbeidslivet. Gutter er også overrepresentert blant barn og unge som henvises til barnehagenes og skolenes hjelpetjenester og spesialpedagogiske tiltak. På nasjonale prøver skårer gutter lavere enn jenter, og blant de 20–30 prosentene som ikke fullfører videregående utdanning på normert tid, er det også flest gutter. En tilsvarende skjevfordeling viser både trygde- og kriminalstatistikk, samtidig som antall menn i høyere utdanning også minker. I sum utgjør denne utviklingen en markant samfunnsutfordring. Det samfunnsøkonomiske tapet ved at en ungdom faller utenfor arbeidslivet, er beregnet til rundt 16 millioner kroner gjennom livsløpet (NOU, 2019: 3; Poengsen, 2022; Rasmussen mfl., 2010). Kunnskapssenter for utdanning viser i rapporten Frafall i videregående opplæring. En systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl., 2017) til at elever som av ulike grunner står på et vippepunkt i sin utvikling, ikke alltid gis oppmerksomhet og prioritet. Flere av disse har kartlagte læringsutfordringer, mens andre bare har «mistet gnisten», har blitt hengende etter og trenger en «boost» for å bli motivert for sin videre skolegang. De befinner seg gjerne på et vippepunkt der støttetiltak kan 1. Introduksjon til Guttas Campus

GC_9788202798031_materie.indd 13

13

08.12.2023 11:38


gi klart positiv endring uten omfattende ressurser dersom tiltakene er målrettede og appellerer til ungdommen. Slike elever kan ofte bli oversett fordi risikoutsatte elever med svært alvorlige diagnoser eller samspillsvansker får størst oppmerksomhet. Guttas Campus søker å gi et egnet faglig, personlig og sosialt tilbud til gutter som står ved et slikt vippepunkt i sin utvikling.

Hvordan har det gått med deltakerne som har vært med på Guttas Campus? Det er utarbeidet flere evalueringsrapporter fra 2018 og frem til i dag (Tronsmo og Raundalen, 2019; Roald, 2020a og b, 2021a og b, 2022; Johansen, 2022). Gjennomgående peker disse rapportene på at guttenes, foreldrenes og skolenes erfaringer er relativt samsvarende både på Østlandet, i Nord-Norge og på Vestlandet. Innenfor elevgrunnlaget som rekrutteres til Guttas Campus, er det rimelig å anta at mange potensielt kunne kommet inn under de 25–30 prosent som ikke fullfører videregående skole. Men evalueringsresultatene viser at så godt som alle begynner i Vg1, og med få unntak går de videre til Vg2. Systematisk oppfølging av 2019-kullet viser et slikt bilde (se figur 1.2).

Figur 1.2: Status for kull 2019 tredje året etter ungdomsskolen 44 gutter deltok på Guttas Camp 2019, status pr. desember 2022:

n

gåe

re Vide

39 er elever på videregående skole, hvorav 16 lærlinger

e: 39

kol de s

2 er i jobb 1 går ikke på skole 2 har ikke respondert 14

GC_9788202798031_materie.indd 14

Guttas Campus

08.12.2023 11:38


Når målgruppen er gutter som kan stå i fare for å droppe ut av skoleløpet, fremstår dette som oppløftende. Guttene har i samarbeid med foreldrene og skolen søkt om å få bli med i programmet til Guttas Campus, noe som gir et godt utgangspunkt. Resultatet for 2019-kullet indikerer så langt at den intensive læringscampen, sammen med jevnlig oppfølging i etterkant, bidrar til å styrke guttenes forutsetninger for å fullføre videregående skole. Når flere kull har kommet til 3. året i videregående utdanning, vil resultatene kunne evalueres med større sikkerhet.

Hvilke tilbakemeldinger gir guttene, foreldrene og lærerne etter at guttene har deltatt på læringscamp? Hver enkelt gutt er unik og har naturlig nok ulike historier og utfordringer. Likevel viser evalueringsrapportene fra 2018 og frem til i dag et hovedbilde som indikerer at programmet og arbeidsmåtene til Guttas Campus når frem til guttene enten de bor øst, vest eller nord i landet. Karakteristiske tilbakemeldinger fra guttene i loggbøker, intervju og spørreskjema: «For første gang har jeg lest ferdig en bok på over 300 sider. Jeg ble hekta på boken og leste 200 sider på én kveld. Så har jeg faktisk bedt mamma om å kjøpe bøker.» «I skriving har de vært flinke til å vise oss hvordan vi skal gjøre ting med innledning, hoveddel og avslutning og sånt.»

«Den beste opplevelsen i dag var at jeg ble ferdig med alle trappene i matte og prøvde å bli kjent med folk jeg ikke kjente godt.»

«Jeg hatet matte før. Jeg lærte ting her som gjorde at jeg fikk mestringsfølelse, og det ble morsommere.» «Viljestyrke og optimisme er viktige karakterstyrker for meg. Før ga jeg fort opp i timen. Nå føler jeg at jeg gjør mitt beste. På fotball også, selv om jeg blir irritert, spiller jeg fortsatt.» «Jeg trenger å satse på selvkontroll. Jeg blir vanligvis distrahert og begynner å bråke.»

1. Introduksjon til Guttas Campus

GC_9788202798031_materie.indd 15

15

08.12.2023 11:38


«Nå diskuterer han fagene på skolen med oss og om karakterstyrker.»

Foreldrestemmer: «Han er for første gang åpen om selvbilde i samtale med oss. Han har opplevd at det fins mange med like utfordringer, og at han ikke er alene.» «Han likte gutta og har fått noen nye venner.» «Han deler ikke så mye, men vi opplever at vi i løpet av sommeren har fått en mer moden og tryggere gutt.»

«Vi merker kanskje spesielt en økt motivasjon for å lære og at han har litt høyere tro på at han kan få til ting.»

Lærerstemmer: «Han viser større evne og vilje til å arbeide med det faglige enn før, men har fremdeles en vei å gå. Virker mer bevisst på sine impulsive sider. Det er tydelig at han jobber med dette, og det er svært positivt.» «Gutten har vokst to meter på innsiden. Svært kjekt å se hvor godt dette har vært for selvbildet og erfaringene han har fått gjennom campen. Jeg vil gjerne få mer detaljert oversikt over regnetrappen slik at det hadde vært lettere å hekte oss på og ta det derfra.» «Jeg satte pris på å få tilsendt de ulike fokusområdene dere har jobbet med, og videoen av gutten der han foreller om hva som er viktig for han videre.» «Kjempeviktig med videre oppfølging etter camp!»

16

GC_9788202798031_materie.indd 16

Guttas Campus

08.12.2023 11:38


Bokens oppbygging Boken består av to deler. Del I beskriver idégrunnlag og arbeidsmåter i programmet for læringsløpet i Guttas Campus. I bokens del II følger forskningsbaserte artikler som belyser teoretiske perspektiver som utdyper sentrale sider ved denne typen intensivprogram med unge gutter som målgruppe. Rammene rundt programmet til Guttas Campus introduseres her i kapittel 1. Kapittel 2 omhandler kunnskapsgrunnlag og læringskultur. Kapittel 3 gjør greie for planlegging, organisering og gjennomføring av læringscampene. I kapittel 4 blir arbeidet med sentrale karakterstyrker skissert. Kapittel 5 beskriver hvordan det på læringscampen arbeides med lesing, skriving og regning. Kapittel 6 omhandler oppfølgingen av guttene gjennom mentorsentre og samarbeid med guttenes foreldre og skoler. Kapittel 7 går nærmere inn på etableringen av Guttas Campus, ulike sider ved organiseringen og perspektivene for videre utvikling av arbeidet. Sitatene i boken er hentet fra gruppeintervjuer med guttene og evaluering fra foreldre og lærere. For flere sitater se evalueringsrapportene på guttascampus.no. I del II av boken bidrar sentrale fagpersoner med artikler som drøfter på hvilken måte Guttas Campus kan bidra til å motvirke frafall og utenforskap. Førsteamanuensis Gro Ramsdal og professor Rolf Wynn går i artikkelen «Guttas Campus sett fra et teoretisk ståsted» nærmere inn på positiv psykologi og arbeid med karakterstyrker. De skisserer også andre teorirammeverk som kan være aktuelle som analytiske verktøy. I professor Ivar Frønes sin artikkel er spørsmålet «Kan to uker forandre retning på livet?». Gutter i 14–15-årsalderen er i en sårbar, men også påvirkbar liminalitetsperiode der læring av nye mønstre og kapasitet kan utvikles utenfor gamle roller, vaner og forventninger. Professor Terje Ogden tar i artikkelen «Gutter og jenter i skolen – kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner» opp sentrale spørsmål om kjønnsforskjeller i møte med utdanningssystemet. Gutter synes å være sårbare i overgangsfaser som f.eks. overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole. Ogden tar også opp forskningsresultater knyttet til det danske DrengeAkademiet som Guttas Campus samarbeider med.

1. Introduksjon til Guttas Campus

GC_9788202798031_materie.indd 17

17

08.12.2023 11:38


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.