Jon Nordenson og Berit S. Thorbjørnsrud (red.) Globale veikryss Golfmonarkiene i endring
1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-75709-0
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Kart: Borghild Fallberg Kilder: Bilde s. 32, øverst: UAE National Archives/New York University Abu Dhabi, bilde s. 32 nederst, s. 94 og s. 256: GettyImages, bilde s. 44, 54 og 57: Wikimedia Commons, bilde s. 48: Kuwait Petroleum Corporation, bilde s. 68: Reuters/foto: Hamad I. Mohammed, bilde s. 71: AFP/foto: Adam Jan, bilde s. 84: neom-property.com, bilde s. 86: AFP/NTB/foto: Mohammed Mahjoub, bilde s. 108 og s. 110: foto: Mari Norbakk, bilde s. 120, s. 134, s. 138 og s. 141: foto: Laila Makboul, bilde s. 146: Rania Maktabi, bilde s. 150: Copyright 2021 KILAW, Kuwait International Law School Journal, bilde s. 163: Copyright © 2022. The News International, bilde s. 178: Reuters, bilde s. 185, s. 192 og s. 196: Charlotte Lysa, bilde s. 190: AP/foto: Alexei Nikolsky, bilde s. 206: Khaleejtimes.com/The Higher Committee of Human Fraternity, bilde s. 221: AFP/foto: Martin Pfeiffer, bilde s. 224 og s. 226: foto: Berit Thorbjørnsrud, bilde s. 247: foto: Jon Nordenson, bilde s. 268, s. 277 og s. 284: Anadolu Agency/ GettyImages, bilde s. 275: Bloomberg/GettyImages, bilde s. 234: Aramco.com. Boken har fått støtte fra: Norges forskningsråd (NFR). akademisk@cappelendamm.nowww.cda.no
5 Innhold Introduksjon 11 Jon Nordenson og Berit Thorbjørnsrud Hvordan forstå det som skjer? Endring i dobbel forstand 13 Landoversikt .................................................................................................................. 17 Kuwait 19 Bahrain ............................................................................................................................. 21 Qatar 23 De forente arabiske emirater ....................................................................................... 25 Oman 27 Saudi-Arabia ................................................................................................................... 29 Om transkripsjon av arabiske navn, ord og uttrykk 30 Kapittel 1 En historie om endringer – og kontinuitet ............................................................... 33 Jon Nordenson En historie om kontinuitet ............................................................................................ 35 Islams vugge ................................................................................................................... 36 De moderne statene vokser frem 38 De mindre golfmonarkiene ................................................................................... 39 Saudi-Arabia 41 Olje, uavhengighet og utvikling ................................................................................... 43 Britene forlater Golfen ........................................................................................... 44 Oljeressursene: kampen om kontrollen 46 «Oljekrisen» ............................................................................................................ 47 Varige regimer: makt- og ressursfordeling i kongefamiliene og i samfunnet 48 Vekst, statsborgerskap og demografisk endring ...................................................... 50
innhold 6 Jakten på sikkerhet ........................................................................................................ 52 Golfens samarbeidsråd 54 Golfkrigen 1990–1991 ............................................................................................ 55 2000-tallet: krig mot terror og astronomiske oljepriser ................................. 58 En ny verden? Golfen etter 2010 ................................................................................ 60 Litteraturliste .................................................................................................................. 64 Kapittel 2 Arabisk vår – sjeikenes høst? 69 Renteniststatens usikre bærekraft Bjørn Olav Utvik Renteniststaten .............................................................................................................. 69 En modell under press .................................................................................................. 70 Moderniseringens politiske pris 72 Golfmonarkienes problematiske respons på Den arabiske våren ........................ 73 Skjør økonomisk bærekraft 73 Ideologisk sårbarhet .............................................................................................. 79 MbS og umuligheten i å regjere som før ................................................................... 80 Ny politikk innad 81 Ny politikk utad ...................................................................................................... 85 Usikker framtid for Golfmonarkiene 89 Litteraturliste .................................................................................................................. 91 Kapittel 3 Qatars egyptiske middelklassemigranter: en studie av nyanser ...................... 95 Mari Norbakk Konservativ kontekst ..................................................................................................... 96 Qatar og Golfen – stereotypier 97 Demografi i Qatar – en migrantstat? ......................................................................... 100 Kafala – eller sponsorsystemet ................................................................................... 102 Hierarki ............................................................................................................................ 105 Middelklasse «Qatar-style» ........................................................................................ 107 Konsum som klassemarkør 108 Penger, sparing og middelklassens søken etter trygghet ....................................... 111 Konklusjon 115 Litteraturliste .................................................................................................................. 117
innhold 7 Kapittel Religiøse4reformer og kampen om Saudi-Arabias framtid 121 Laila Makboul Tilbake til røttene ........................................................................................................... 121 Reformer og narrativet om 1979 ................................................................................. 123 En hellig allianse ............................................................................................................. 125 Moderne statsdannelse og brorskapet 126 Golfkrigen og Sahwas brede opposisjon ................................................................... 128 Arven etter kong Abdullahs nasjonale dialog 130 Mohammed bin Salmans nye nasjonalisme ............................................................. 132 Endring i den sosiale kontrakten og det konservative status quo ......................... 133 Reformer og deres begrensninger .............................................................................. 137 Framtidsbetraktninger .................................................................................................. 139 Litteraturliste 143 Kapittel Velkommen5 inn, fru Justitia! ...................................................................................... 147 Kvinnelige dommere og statsmakt i golfmonarkiene Rania Maktabi Domstolene som maktarena ....................................................................................... 147 Kvinners inntreden i den juridiske sfæren i golfmonarkiene 149 Fra advokat til aktor og dommer ................................................................................. 151 Hvordan frir golfmonarkiene til kvinner? .................................................................. 153 Bahrain: Golfens pionér ......................................................................................... 153 Emiratene: kvinnelige dommere på fremmarsj ved de lavere domstolene .. 155 Qatar: utvidelse gjennom dynastiet 155 Saudi-Arabia: rask inkludering av kvinner på det juridiske området ............ 157 Oman: på vei … 160 Kuwait: kamp for retten til å bli aktor og dommer ........................................... 161 Kvinners inkludering i rettssystemet i golfmonarkiene .......................................... 164 Hvorfor frir autokrater til kvinnelige borgere? .......................................................... 168 Femonasjonalisme på fremmarsj? ............................................................................. 170 Konklusjon 172 Vedlegg ............................................................................................................................ 174 Litteraturliste 175
innhold 8 Kapittel 6 Sport og politikk i Qatar og Saudi-Arabia: Hva ligger bak de store satsingene? ........................................................................ 179 Charlotte Lysa Hvorfor satser stater på sport? ................................................................................... 179 Qatar: en mikrostat med store ambisjoner ............................................................... 183 Saudiske vyer: sport som byggestein i «det nye Saudi-Arabia» 187 Sport som politisk verktøy i Saudi-Arabia og Qatar ................................................ 193 Sportsvasking – av hva og for hvem? 198 Konklusjon: utenrikspolitikk og økonomi som sentrale motiver for sportssatsing .................................................................................................................. 202 Litteraturliste .................................................................................................................. 204 Kapittel Toleranse:7 fredelig sameksistens på ulike vilkår? ................................................ 207 Berit Thorbjørnsrud Toleranse på fremmarsj? .............................................................................................. 207 Toleranse og makt ......................................................................................................... 210 Toleransetrening for «borger 2.0» 212 Ikke bare trosvasking ..................................................................................................... 218 «En toleranseleksjon for alle» 220 «Interreligiøs harmoni» ................................................................................................ 223 En meningsfull dialog? .................................................................................................. 228 Emiratisk toleranse ........................................................................................................ 229 Litteraturliste .................................................................................................................. 232 Kapittel 8 En eksistensiell trussel: Hvordan håndterer golfmonarkiene klimakrisen som truer? ............................ 235 Jon Nordenson Golfmonarkiene og klimakrisen .................................................................................. 236 Konsekvensene av klimaendringene i golfmonarkiene ........................................... 238 Den doble utfordringen: klimaendringene og renteniststaten 240 Den triple utfordringen: høye forventninger og høyt forbruk ................................ 242 Klimaendringene og diskurs 244 Hva er problemet – og hvem har skylden? ................................................................ 246 Økonomisk diversifisering, statlig handling og internasjonal legitimitet ............ 249 Staten som den sentrale aktøren 252 Et delvis unntak: De forente arabiske emirater ........................................................ 255
innhold 9 Klimatiltak etter koronapandemien: nå eller aldri? ................................................. 258 Konklusjon: en potensielt overveldende utfordring 260 Litteraturliste .................................................................................................................. 262 Kapittel Golfmonarkienes9 økende utenrikspolitiske aktivisme ........................................ 269 Pinar Tank Framveksten av nye utenrikspolitiske aktører .......................................................... 270 MØNA-regionen 271 Golfmonarkiene og de arabiske opprørene ............................................................... 273 Den regionale hegemonens skiftende prioriteringer .............................................. 274 Protester i golfmonarkiene etter den arabiske våren .............................................. 279 Politisering av salafistbevegelsene ............................................................................. 281 Golfmonarkienes nye utenrikspolitiske aktivisme 283 Golfmonarkiene som «middelmakter» ...................................................................... 284 Qatar-krisen: kostnadene ved middelmaktdiplomati 286 Jemen-konflikten som arena for det regionale maktspillet .................................... 288 Konklusjon ....................................................................................................................... 290 Litteraturliste 293 Forfatterpresentasjon 295 Stikkord ........................................................................................................................... 298
Den arabiske halvøy er i endring. De siste årene har golfmonarkiene, de olje- og gasseksporterende monarkiene på Den arabiske halvøy, stadig oftere preget det internasjonale nyhetsbildet. Inntil nylig ble golfmonarkiene nær mest utelukkende omtalt i forbindelse med energiproduksjon eller den årlige muslimske pilgrimsferden, men i dag anerkjennes de av stadig flere som sen trale aktører i både det regionale og det globale spillet om politisk og finansiell makt. Golfmonarkiene har finansielle muskler og investerer nå voldsomt på nye arenaer innen bank og finans, handel, utdanning og forskning, turisme, reisevirksomhet og sport. De er vertskap for mange millioner mennesker fra hele verden, og både ekstremt rike og svært mange fattige søker til Golfen for å forbedre livet sitt. Golfmonarkiene har utviklet seg til å bli det man kan kalle globale veikryss: De krever å bli sett og anerkjent, og de blir det – også på langt flere måter enn de selv ønsker.
JonIntroduksjonNordensonogBeritThorbjørnsrud
Det lille emiratet Qatar ble for alvor «oppdaget» internasjonalt da det ble tildelt rollen som vertskap for fotball-VM for herrer i 2022. Dette utløste imid lertid anklager om korrupsjon og nytt søkelys på utbytting av fattige arbeids migranter. De forente arabiske emirater oppnådde global oppmerksomhet rundt pave Frans’ besøk i 2019, men samtidig ble også deres krigføring i Jemen gjen stand for økt interesse. I Saudi-Arabia har den unge kronprinsen Mohammed
Golfmonarkiene har blitt sentrale aktører i mange hendelser som preger det internasjonale nyhetsbildet, samtidig som landene for øyeblikket går gjennom store endringer. Skal vi forstå hva som foregår, og hvor det leder hen, må vi gå forbi det som synes på overflaten, og se på de mange og ofte motstridende prosessene som finner sted samtidig.
11
introduksjon bin12
Salmans reformplaner fått positiv oppmerksomhet, men også denne inklu derer et sterkere blikk på menneskerettighetssituasjonen i landet.
Denne raske ekspansjonen ble gjort mulig av millioner av arbeidsmigranter som ble hentet inn, og dette har igjen ført til en eksepsjonell demografisk situa sjon. I flere av golfmonarkiene utgjør statsborgerne ikke mer enn 10 prosent av befolkningen, og 90 prosent av innbyggerne er kun midlertidig til stede. Hvordan ser et slikt samfunn ut, og hvordan bygger migrantarbeiderne livet sitt i et land der de aldri vil kunne få permanent opphold?
Golfmonarkiene har allerede gjennomgått større endringer på kortere tid enn stater kanskje noe annet sted. I det 20. århundre ble fattige småbyer i løpet av noen få tiår forvandlet til hypermoderne millionbyer. Stammesamfunn pre get av en viss egalitet ble til autokratiske monarkier. Inntektene fra olje og gass ble anvendt til å bygge opp nye styringssystemer, men også utdanningssystemer og velferdstilbud. Befolkningene ble alfabetisert, og levealderen økte drastisk.
Den arabiske halvøy har lenge vært sentral for verdens energiforsyning, men klimaendringer, det grønne skiftet og regional uro byr på nye utfordringer for de oljeeksporterende landene. Konsekvensene av klimaendringene i regionen er potensielt katastrofale: Ekstreme temperaturer over lange perioder kan i ytterste konsekvens gjøre enkelte land ubeboelige innen utgangen av århundret. Dette krever radikale endringer av både den oljebaserte økonomien og befolkningenes ressurskonsum. Både myndigheter og befolkningen konfronteres med vanske lige valg, men har man vilje og evne til å finne alternativer og justere forbruk og forventninger til en ny virkelighet? Og hva skjer med de politiske regimenes legitimitet om evnen til å tilby befolkningen arbeid og velferd forsvinner? Kan den tradisjonelle samfunnskontrakten erstattes med noe nytt? Myndighetene har da også anerkjent disse utfordringene og har annonsert storstilte planer for utvikling og økonomisk diversifisering. Arbeiderne som har bygget millionbyene, skal skiftes ut med «kreative arbeidere» som skal omdanne oljeøkonomier til kunnskapsøkonomier. Høyt gasjerte kunnskapsarbeidere stil ler imidlertid gjerne andre krav til egne rettigheter, boligforhold og fritidstilbud enn fattige bygningsarbeidere. Hva gjør myndighetene for å gjøre sine respektive land til attraktive destinasjoner for både investeringer og arbeidere? Hvordan og hvorfor bruker de sine finansielle muskler for å bygge sitt image internasjonalt?
Samtidig som landene endrer seg, endrer også regionen seg – og golfmonar kienes rolle i denne. Den såkalte arabiske våren svekket tidligere dominerende regimer og satte innarbeidede alliansemønstre i spill. USAs ønske om å redusere
i golfmonarkiene
Hvordan forstå det som skjer? Endring i dobbel forstand Det er altså en dobbel endringsprosess som finner sted i Golfen. På den ene siden inntar flere av landene nye og mer fremtredende roller internasjonalt, med alt det innebærer av muligheter, men også kritisk oppmerksomhet. På den andre siden finner store sosiale og politiske endringer sted innad i golfmonarki ene, og det tradisjonelle forholdet mellom stat og samfunn – mellom ledere og befolkning – utfordres fra flere hold. Hvordan disse endringene arter seg, kan være vanskelig å få tak på, og man kan ofte møte fremstillinger av en lite utviklet region der oljeinntekter lar konservative ledere styre over en passiv befolkning. I realiteten er ting ganske annerledes. Selv om oljeinntekter er helt sentrale for sittende regimer, er befolkingene langt fra passive mottakere av velferd, men snarere aktive borgere som på ulike arenaer arbeider for å endre egne livsmuligheter. Selv om saudiske myndigheter fremstiller seg som ledere av en toppstyrt liberaliserings prosess, er noen av disse initiativene i realiteten også et forsøk på å ta kontroll over sosiale endringer som har pågått i flere år, og som utfordrer så vel tradisjo nelle normer for kjønnsroller som religiøs og politisk makt. Mens religionsfrihet forblir fraværende i Saudi-Arabia, retter myndighetene i nabolandene på ulike måter søkelyset stadig mer mot religiøs pluralisme og toleranse, om enn med noen klare begrensninger. Stadig større og mer synlige kirker føres opp for å kunne ta imot mange millioner fremmedarbeidere som setter sitt tydelige preg på det samfunnet de lever i. Disse arbeiderne er – til tross for til tider svært van skelige arbeidsforhold – langt fra så usynlige og passive som mange rapporter gjerne vil ha det til. Som disse eksemplene illustrerer, pågår det i golflandene endringer initiert og drevet både ovenfra og nedenfra samtidig, tidvis i konflikt og i begge tilfeller med stor betydning. Utviklingen på Den arabiske halvøy er således både svært viktig og svært kompleks. Derav denne boken, som er den første samlingen på norsk om golf monarkiene. De ulike kapitlene tar for seg viktige og ofte oversette aspekter for å gi en grundig, engasjerende og tilgjengelig innføring i situasjonen på Den
introduksjon 13 sin rolle i området synes å rokke ved etablerte sikkerhetspolitiske sannheter. Flere golfmonarkier har inntatt en langt mer offensiv rolle, tidvis på motstående sider. Hva betyr dette for sikkerheten i regionen i årene som kommer?
introduksjon arabiske14 halvøy i dag. Gjennom aktuelle og tilgjengelige casestudier som dekker de berørte landene, illustrerer forfatterne mangfoldet og forskjellene som eksis terer i og mellom landene, samtidig som de identifiserer sentrale, overordnede trekk som er felles for hele området. På denne måten gir boken leseren et svært godt grunnlag for å forstå noen av de endringene som golflandene gjennomgår, historien som har ledet hit, og ikke minst hva vi kan vente oss i årene fremover.
Riyadh Kuwait by DammamDharan Dubai by Muskat SanaAden Salalah Doha byDhabiAbu Manama MedinaJeddaMekka ADENBUKTA DET ARABISKEOMANBUKTAHAV PERSIABUKTA STREDETHORMUZRØDEHAVET SAUDI-ARABIA QATARDEARABISKEFORENTEEMIRATER KUWAIT IRAN IRAKLIBANONJORDANERITREAISRAEL BAHRAIN OMAN JEMEN
Opplysninger om BNP er hentet fra Verdensbankens databank (2020).
Landoversikt
Befolkningssammensetning
er et sensitivt spørsmål, og det foreligger derfor ulike tall. De som benyttes her, for statsborgere og ikke-statsborgere og deres fordeling på antall yrkesaktive, er hentet fra Gulf Research Center.
Når det gjelder antall statsløse, vises det her til innbyggere som ikke fikk registrert statsborgerskap da dette ble innført, og tallene reflekterer anslag sna rere enn helt verifiserbare tall. Det er videre slik at kvinner i golfmonarkiene ikke kan overføre eget statsborgerskap til barn de har fått med utenlandske fedre. Disse barna kan i praksis ende som statsløse. I tillegg kommer et ukjent antall personer som av politiske årsaker har blitt fratatt sitt statsborgerskap. Disse to sistnevnte gruppene er ikke inkludert i tallene som oppgis her.
Religiøs demografi er tilsvarende sensitivt, og da særlig fordelingen mel lom sunni- og sjiamuslimer og, i tilfellet Oman, fordelingen mellom ibadi-, sunni- og sjiamuslimer. Opplysninger om religiøs demografi er hentet fra det amerikanske utenriksdepartementets årlige rapporter om religionsfrihet.
17
Kuwait by PERSIABUKTA SAUDI-ARABIA KUWAIT IRAN IRAK
19 Kuwait Offisielt navn: Staten Kuwait. Arabisk: Dawlat al-Kuwayt Hovedstat: Kuwait by Selvstendig stat: 1961 Styreform: Konstitusjonelt monarki med valgt nasjonalforsamling (Majlis alUmma). Landets overhode må tilhøre al-Sabah-familien, og må i praksis nedstamme fra en av Mubarak den stores sønner Jabir eller Salim. Landets overhode: Emir Nawaf al-Ahmad al-Jabir al-Sabah Befolkningstall: 4,4 millioner Antall statsborgere: Ca. 31 prosent Antall arbeidsmigranter: Ca. 69 prosent Statsløse: 93 000 Andel av den yrkesaktive befolkningen: Statsborgere: 14 prosent Arbeidsmigranter: 86 prosent Religion: Islam (statsreligion) Statsborgere: Ca. 70 prosent sunnier, ca. 30 prosent sjiaer, ca. 290 kristne, noen få bahaier Arbeidsmigranter: 64 prosent muslimer, 26 prosent kristne, 10 prosent hinduer, buddhister, sikher og drusere BNP per capita (2020): USD 24 811,77
32 Abu Dhabis corniche i 1954 og i dag
33 Kapittel 1
En historie om endringer – og kontinuitet
Prosjektet ble påbegynt bare seks år tidligere, og det var selvfølgelig heller ingen tilfeldighet at romsonden nådde sitt mål i 2021 – året De forente arabiske emira ter feiret sitt femtiårsjubileum. Kritikere vil nok peke på at Emiratene selv først og fremst sto for det økonomiske og kjøpte inn mye av den øvrige kompetansen, men budskapet er i alle tilfeller klart: Emiratene er ikke bare et av verdens rikeste land, det er en (teknologisk) ledende nasjon internasjonalt. Bak alt dette ligger en historie om endring og utvikling i et vanvittig tempo. Bare omtrent seksti år tidligere, i november 1960, grunnla de amerikanske mis jonærene Pat og Marian Kennedy Oasis-sykehuset, det første sykehuset i Abu Dhabi.3 Fire år senere fikk sykehuset, i dag kjent som Kanad sykehus, sitt første 2 Turak, Natasha og Dan Murphy. United Arab Emirates becomes the first Arab country to reach Mars, CNBC, 09.02.21. URL: arab-country-to-reach-mars-with-hope-probe.htmlhttps://www.cnbc.com/2021/02/09/mars-probe-uae-attempts-to-become-first-(lesedato21.02.2021)
Jon Nordenson Klokken 19.42 tirsdag 9. februar 2021 brøt jubelen løs i kontrollrommet på
Mohammed bin Rashid romsenter i Dubai i De forente arabiske emirater. Rom sonden «Hope» hadde ikke bare nådd Mars, men også lykkes i å gå inn i bane rundt den røde planeten – en ekstremt krevende manøver. De forente arabiske emirater ble dermed det første arabiske landet og det femte landet noensinne til å nå Mars. Romsonden skal blant annet lage det første fullstendige kartet over Mars’ atmosfære og således gi et viktig bidrag til internasjonal romfart.2
3 Rizvi, Anam. Abu Dhabi’s oldest hospital given new lease of life, The National, 15.11.15. URL: datowww.thenationalnews.com/uae/abu-dhabi-s-oldest-hospital-given-new-lease-of-life-1.631454https://(lese21.02.2021)
kapittel 1 bygg34 i betong, med tjue rom til pasienter.4 Mens flyplassen i Abu Dhabi i dag er et sentralt knutepunkt med over tjue millioner passasjerer i året,5 utgjorde en landingsstripe i sand og et enkelt bygg landets flyplass i 1965.6 Arbeidet med den første asfalterte veien som var offentlig tilgjengelig – mellom Dubai og Ra’s al-Khaima – ble påbegynt i 1966–1967.7 Da De forente arabiske emirater (FAE, her referert til som Emiratene) ble dannet i 1971, hadde landet få innbyggere og begrenset infrastruktur.
Velstandsutviklingen har vært tilsvarende enorm. Allerede før uavhengig heten hadde kombinasjonen av petroleumsressurser og en liten befolkning
6 Simpson, Colin. Photos from 1960s portray an Abu Dhabi long gone, The National, 10.04.13. gone-1.460230https://www.thenationalnews.com/uae/heritage/photos-from-1960s-portray-an-abu-dhabi-long-URL:(lesedato21.02.2021)
4 Kanad Hospital. Our history, u.d. URL: https://kanadhospital.org/about-us/our-history/ (lesedato 21.02.2021) 5 Abu Dhabi International Airport. About, u.d. URL: https://www.abudhabiairport.ae/en/about/over view (lesedato 21.02.2021)
7 Gregory, Andy (2015). UAE then and now. New York University Abu Dhabi. URL: https://nyuad.nyu. edu/en/news/latest-news/community-life/2015/november/uae-then-now.html (lesedato 21.02.2021)
Olje og gass muliggjorde en voldsom vekst i velstand, infrastruktur og ikke minst befolkningstall. Hundretusenvis av utenlandske arbeidere reiste til golf monarkiene for å jobbe i den nye industrien, for å bygge de nye byene som vokste frem, og for å drifte de fremvoksende velferdsstatene. I perioden fra 1950 til 2000 var Emiratene, Qatar, Kuwait, Saudi-Arabia og Bahrain henholdsvis nummer én, to, fire, ni og ti på listen over landene i verden med den høyeste befolkningsveksten (FN 2004: 43). Veksten stoppet på ingen måte i år 2000. Antallet innbyggere i Emiratene økte i perioden 2000–2019 fra rundt tre mil lioner til godt over ni millioner, i Saudi-Arabia fra drøye tjue millioner til mer enn 34 millioner og i Kuwait fra rundt to millioner til over fire millioner (World Bank u.d.-b). I sum har den demografiske endringen vært enorm: Eksempelvis har Qatar gått fra å ha under 50 000 innbyggere i 1960 til i dag å være hjem for nærmere tre millioner mennesker (World Bank u.d.-b).
En slik utvikling er ikke enestående for Emiratene, men gjelder alle golf monarkiene. Store deler av Den arabiske halvøy er preget av et karrig klima med relativt begrenset ressurstilgang, noe som historisk har gitt grunnlag for en relativt begrenset befolkning. For hundre år siden bodde det bare rundt 80 000 personer i det som i dag utgjør Emiratene (Krane 2019: 17). Fra 1930-årene og fremover ble imidlertid betydelige, om enn varierende petroleumsressurser oppdaget i samtlige golfmonarkier, noe som ga grunnlag for helt andre samfunn.
en historie om endringer – og kontinuitet 35 gjort seg gjeldende i Qatar, og Verdensbanken oppgir BNP per capita i 1970 til 2755 amerikanske dollar. Dette blir imidlertid forsvinnende lite sammen liknet med toppåret 2014, da samme kilde oppgir BNP per capita til 83 858 dollar. Tilsvarende har det i Kuwait økt fra 4443 dollar i 1965 til 44 000 dollar i 2014 og i Saudi-Arabia fra 777 dollar i 1968 til 24 463 dollar i 2014 (World BankVelstands-u.d.-a).
og befolkningsøkningen har også gitt regimene politisk selv tillit og har muliggjort en gradvis mer offensiv utenrikspolitikk og en mer dominerende rolle regionalt, noe som kanskje særlig har kommet til uttrykk de siste ti årene. Mens det i 1960-, 1970- og 1980-årene først og fremst var Egypt samt land som Irak og Syria som dominerte politisk og militært blant de arabiske landene, fylles denne rollen i dag av golfmonarkiene Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar. Gjennom investeringer, internasjonale arrangementer, forhandlinger og økonomisk og militær støtte til lokale allierte i andre land og i noen tilfeller også direkte militær inngripen søker de tre å forme utvik lingen i regionen i tråd med egne interesser – som i flere tilfeller har vist seg å være motstridende. En historie om kontinuitet Samtidig er de siste tiårene også en historie om kontinuitet. Kongefamiliene som styrer i golfmonarkiene, kom alle til makten i det attende eller nittende århundre og har siden styrt uavbrutt som dynastier – gjennom Det osmanske rikets sammenbrudd,8 første og andre verdenskrig, britiske protektorater, kald krig, tre golfkriger og opprørene under den arabiske våren. Ikke minst har de styrt gjennom den voldsomme utviklingen, velstandsøkningen og demografiske forvandlingen beskrevet ovenfor. Som den amerikanske forskeren Jim Krane påpeker, er dette på sett og vis oppsiktsvekkende: «Det er bemerkelsesverdig at samme håndfull familier har lykkes i å kontrollere disse monarkiene i flere hundre år, gjennom perioder med altomfattende endringer» (Krane 2019: 25, egen oversettelse). 8 Det osmanske riket vokste frem i Anatolia i det fjortende århundre og vant i 1453 kontroll over Kon stantinopel (Istanbul). I 1516–1517 tok osmanerne kontroll over det som i dag utgjør Syria, Irak, Jordan, Libanon, Israel, Palestina samt vestkysten av Den arabiske halvøy (nord for Jemen), for så å styre disse områdene i fire hundre år, frem til etter første verdenskrig. I lange perioder kontrollerte osmanerne også betraktelig større områder.
Denne kontinuiteten understreker noen viktige poenger. For det første har kongefamiliene i flere av landene sittet betraktelig lenger ved makten uten enn med olje: al-Sabah-familien hadde styrt i Kuwait i nærmere to hundre år da oljeinntektene for noen tiår siden begynte å endre landets økonomi og regi mets handlingsrom. Kongefamilienes makt har dermed, i alle fall historisk, ikke vært noen enkel funksjon av å kjøpe befolkningens støtte. Videre viser dette at disse dynastiene er tilpasningsdyktige; de har navigert gjennom forholdet til to imperier, omfattende endringer og en rekke kriger i regionen, men har holdt sin posisjon intakt. Tilsvarende har de lykkes med å holde makten både da landene led under ressursknapphet og fattigdom og gjennom de siste tiårenes oljefinansierte velstand.
Således kan vi slå fast at endring i seg selv ikke er noe nytt i regionen, men det er ingen tvil om at tempoet og omfanget av endringene som har funnet sted de siste tiårene – og ikke minst de som finner sted i dag – er av en annen karakter enn tidligere. Hva dagens endringer består av, hvorfor de finner sted, hvordan de finner sted og hvor de leder hen, er temaet for bokens øvrige kapitler. Formålet med dette kapitlet er å gi en (svært) kort innføring i det historiske bakteppet: Veien frem til dagens stater, endringene som alt har funnet sted, grunnlaget for de kongelige dynastienes makt og dermed også litt om kontinuiteten skissert ovenfor. Kapitlet er ikke ment som noen utførlig historie om regionen – til det formålet foreligger en rekke utmerkede titler – men snarere som en fortelling om noen helt sentrale, felles utviklingstrekk som kan hjelpe oss å forstå det som skjer i dag. Islams vugge I det sjuende århundre vokste en ny religion frem på vestkysten av Den ara biske halvøy som siden har hatt enorm betydning for Golfen, Midtøsten og hele verden. Islam ble grunnlagt av Muhammad, ansett som Guds sendebud og den siste profeten. I år 622 etter kristen tidsregning forlot Muhammad Mekka og reiste til Medina, og denne hendelsen regnes som begynnelsen på den islam ske tidsregningen. I år 630 vendte han tilbake og gjorde Mekka til en hellig by. Mekka og Medina har siden da vært de to viktigste byene i islam. Det å ha kontroll over disse byene og å være den som legger til rette for og sikrer den årlige pilegrimsferden har i ettertid vært en viktig kilde til legitimitet for ulike regimer, og også en viktig inntektskilde.
kapittel 1 36
Langt de fleste av verdens muslimer er sunnier, og dette er også tilfellet blant statsborgerne i golfmonarkiene, med to unntak: I Bahrain utgjør sjiamuslimer et flertall i befolkningen, ifølge de fleste anslag over 60 prosent (Davidson 2012: 140; Fibinger 2012: 16). I Oman utgjør ibadittene9 nesten halve befolkningen, de tilhører en islamsk trosretning som vokste frem på 600-tallet, og som stod i opposisjon til både sjia- og sunnifløyene (Cleveland 2000). I de øvrige landene utgjør sunnimuslimer et klart flertall av statsborgerne, men sjiamuslimer utgjør et betydelig mindretall i Kuwait, Emiratene og Saudi-Arabia.
en historie om endringer – og kontinuitet 37
Etter profetens død i år 632 ekspanderte det nye islamske riket voldsomt utenfor Den arabiske halvøy, og innen hundre år strakte det seg fra Spania og Marokko i vest til Pakistan og India i øst. Etter profetens død oppstod det uenig het om hvem som skulle følge ham som leder for det islamske samfunnet – som kalif (fra verbet khalafa, å følge etter). Litt forenklet kan vi si at kilden til skillet mellom sunni- og sjiaislam ligger i denne uenigheten. Det var flere som mente at lederskapet burde følge Muhammads slekt, og at den fjerde kalifen, Ali, som var Muhammads fetter og gift med Muhammads datter Fatima, derfor burde ha tatt over tidligere. Disse utgjorde shiat Ali («Alis parti»), sjiaene, mens flertallet av de øvrige muslimene dannet grunnlaget for sunniislam. Som historikeren Knut Vikør påpeker, var det imidlertid først betraktelig senere at sjiaislam vokste frem som en distinkt retning (Vikør 2004: 62).
Dette er altså tilfellet dersom vi ser på statsborgerne i golfmonarkiene. Ser vi på alle som bor i disse landene, vil også kristne og eksempelvis også hinduer utgjøre betydelige minoriteter. I alle landene, med unntak av Saudi-Arabia, har det da også vokst frem en rekke kirkesamfunn, ofte med aktiv støtte fra herskerfamiliene (Thorbjørnsrud 2020). Selv om det er et relativt nytt feno men i moderne sammenheng, har kristendommen en lang historie på Den arabiske halvøy.
Det er noe uklart, blant annet på grunn av manglende kilder, når kristen dommen kom til Den arabiske halvøy. Like fullt er det, som Berit Thorbjørnsrud slår fast, klart at «(…) kristendommen hadde ankommet Den arabiske halvøy i hvert fall i løpet av det fjerde århundret, kanskje til og med tidligere» (Thor bjørnsrud 2018: 13). Det var særlig Den assyriske kirke (Østens kirke) som ble utbredt, og utbredelsen var betydelig: «Fra det tredje til det åttende århundre ble det bygd kirker og klostre en rekke steder, og flere bispedømmer ble etablert. 9 Vogt, Kari. Ibaditter, Store norske leksikon, 21.01,2018. URL: https://snl.no/ibaditter (lesedato 20.06.2021)
