INDRE KREFTER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA
KAPITTEL 2
51
Geologisk oversiktskart over Norge. Bergarter fra kambrium, ordovicium og silur, skjøvet Sandsteinbergarter fra slutten av urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, ikke skjøvet Sandsteinbergart fra devon, ikke skjøvet Oslofeltet
02.14 Kaledonsk folding
Bergarter fra kambrium, ordovicium og silur, skjøvet Sandsteinbergarter fra slutten av urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, skjøvet Grunnfjellsbergarter fra urtida, ikke skjøvet Sandsteinbergart fra devon, ikke skjøvet Oslofeltet
Restene eller røttene etter denne fjellkjeden blir kalt den kaledonske fjellkjeden, etter Caledonia, som er navnet på den nordlige, fjellrike delen 02.14 Kaledonsk folding av Skottland. Som du ser av kartet over, er en stor del av berggrunnen i Norge ennå preget av bergarter som ble skjøvet eller omdannet da de gamle kontinentene braket sammen. Under kollisjonen ble store jordskorpeflak fra kollisjonssonen skjøvet inn over kontinentene. Disse flakene kalles skyvedekker, og vi finner dem flere steder i Norge i dag. Den østlige enden av skyvedekkene kan vi den dag i dag se som tydelige, bratte skrenter, for eksempel Gaisene i Finnmark. Hele Jotunheimen er også del av et skyvedekke. Det gir et inntrykk av de enorme kreftene som er forbundet med bevegelsene i jordskorpa.