INDRE KREFTER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA
AVSETN I NGSBERGA RTER
Avsetningsbergarter er den vanligste bergarten på landjorda, ettersom tre firedeler av kontinentenes overflate består av slike bergarter. De dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart. Det kan skje på forskjellige måter. Et eksempel finner vi der en stor elv renner ut i havet. Elva fører med seg løsmasser – leire, sand og grus – som avsettes ved elveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag på havbunnen. Hvis havet er varmt og næringsrikt der elva munner ut, kan det inneholde mikroorganismer med kalkskall eller koraller. Når disse organismene dør, kan de bli begravd i bunnslammet og danne kalkavsetninger. På den måten kan det over lang tid bygge seg opp vekslende lag med for eksempel sand (fra elva) og kalk (fra organismene i havet). Tyngden av stadig nye avsetninger gjør at jordskorpa langsomt synker ned. Dermed kan området motta stadig nye løsmasser. Etter hvert som massene begraves under nye lag, blir de utsatt for stadig større trykk og høyere temperatur. Temperaturen øker med mellom en halv og én grad per 30 m nedover fra jordoverflata. Varmen og trykket kitter sammen de opprinnelige lagene av løsmasser. Litt etter litt blir de til fast fjell, en avsetningsbergart. Omdanningen fra løsmasser til fast bergart kalles diagenese. Avsetningsbergarter har en typisk lagdelt struktur. Enkelte steder kan vi se hvordan leirmineralene er omdannet til leirskifer, sandlagene til sandstein og kalklagene til kalkstein.
KAPITTEL 2
45
I dette innlandsdeltaet avsettes store mengder løsmasser etter hvert som fjellene tæres ned. Løsmassene kitter seg sammen til avsetningsbergarter (diagenese) når trykket fra overliggende løsmasser øker. Fra Sarek nasjonalpark i NordSverige.