INNHOLD
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Læreplanmålene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Kapittel 1 – GEOGRAFIFAGET 9 Hvorfor er det slik akkurat her?. . . . . . . . . . . . . . .
9
Geografi som miljøfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Kart som hjelpemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kartanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12
Digitale verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Informasjon er ikke kunnskap . . . . . . . . . . . . . . .
17
Kartprojeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
17
Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Kapittel 2 – INDRE KREFTER OG DE STORE LANDFORMENE PÅ JORDA 23 Jordas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Platedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Jordskjelv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Teorien om kontinentaldrift . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Jordskjelv i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Hvordan oppstår jordskjelv? . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Teorien om havbunnsspredning. . . . . . . . . . . . . . 25
Tsunamier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
Teorien om platedrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Jordskjelv – de fattigste betaler høyest pris . . . . . . . 38
Hva er drivkraften bak platebevegelsene?. . . . . . . . 26
Vulkaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Manteldynamikk – neste teori? . . . . . . . . . . . . . . 27
Magma, lava og ulike vulkantyper. . . . . . . . . . . . . 39
Landformer dannet ved platebevegelser . . . . . 27
Vulkansoner i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
41
Midthavsrygg – der plater glir fra hverandre . . . . . . 28
Vulkaner dreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
41
Havbunnsplate møter annen plate . . . . . . . . . . . . 28
Berggrunnen – fast fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Kontinentplate møter kontinentplate . . . . . . . . . . 29
Bergartenes oppbygning og inndeling. . . . . . . . . . 44
Plater beveger seg langs hverandre. . . . . . . . . . . . 30
Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Island – dannet av en søylestrøm . . . . . . . . . . . . .
31
Kapittel 3 – YTRE KREFTER OG LANDFORMER 55 Forvitring og erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Breerosjon: skuring og plukking . . . . . . . . . . . . . .
76
Mekanisk forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Alpine landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Kjemisk forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
U-daler og fjorder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vestlandet og Nord-Norge –
59
Gamle og unge landformer . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Noen gamle landformtyper. . . . . . . . . . . . . . . . .
61
lange fjorder og korte daler. . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Østlandet – fjordsjøer og lange daler . . . . . . . . . . .
81
Unge landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Løsmasseformer fra isavsmeltingstiden . . . . . . 82
Landformer dannet av elver . . . . . . . . . . . . . . . 66
Morenejord – den mest utbredte jordarten i Norge . . 82
Elvenes arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Israndavsetninger – der isfronten en gang lå . . . . . . 82
Erosjonsformer: V-dal og canyon . . . . . . . . . . . . . 68
Hovedtrinnet (Raet). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Avsetningsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Marin grense og ravineterreng. . . . . . . . . . . . . . . 84
Landformer dannet av isbreer . . . . . . . . . . . . . 73
Skred og ras . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Istider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74
Leire og leirskred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Hvordan breer blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
75
Stein- og fjellskred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
Noen viktige bretyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
75
Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
3